HOVEDSAKEN. Foto: Dagbladet og Scanpix. Foto: Benjamin A. Ward

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOVEDSAKEN. Foto: Dagbladet og Scanpix. Foto: Benjamin A. Ward"

Transkript

1 HOVEDSAKEN Foto: Dagbladet og Scanpix Foto: Benjamin A. Ward

2 qqq

3 q «22/7 er den mørkeste dagen i vår etterkrigshistorie. La det bli begynnelsen på en ny kamp» Aslak Sira Myhre (38), leder for Litteraturhuset Er det krigen som har kommet til Norge? Det var det første jeg tenkte da nyheten om terroren traff meg på ferie med familien så langt fra nyhetens sentrum man kan komme i Norge. Er det nå vi får kjenne kostnadene ved å føre krig i ti år på to fremmede kontinenter? Det er grenser for hvor lenge man kan føre krig uten å bli ramma av krigen sjøl. Kvalmen og redselentraff meg i mellomgulvet og har ikke sluppet ennå. Den var todelt. Grusomheten og redslene var den ene årsaken. Frykten for hva som skulle skje med Norge, den andre. Hvis dette var et terrorangrep fra muslimske ekstremister, fryktet jeg fortsettelsen. Hva ville skje med et allerede fremmedfiendtlig klima? Hva ville skje med vår toleranse? Jeg var redd vi ikke ville tåle det. Jeg var ikke alene om å peke mot islamister da nyheten sprakk. Dessverre har vi de ti siste årene blitt oppdratt til å tro at blind vold og terror er et kjennetegn ved de andre. Vel inne i vår tredje krig på ti år, har fiendebildene våre blitt stadig mer entydige. På tross av at den lille politiske volden vi har hatt i Norge nesten utelukkende stammer fra det ekstreme høyre, var det et annet sted Norge først så. Mot øst, og mørke menn med Koranen i lomma. Det var et angrep på vår levemåte, et angrep på Norge. Men atter en gang fant vi oss sjøl i mørkets hjerte. Det var ikke en muslim, men en muslimhater som sto bak. En mann som har dyrket fram sitt hat på nettsider og avisdebatter hvor islamofobi, fremmedhat og oppfordringer til handling og segregering har vært gjengs kost. Han skapte ikke fremmedfrykt. Han var et produkt av det. Hva gjør vi nå? Da alle trodde det var muslimske terrorister som sto bak, sa verdens statsledere, fra Obama til Cameron, at de sto skulder ved skulder med Norge i vår felles kamp. Hvilken kamp blir det nå? Vil de føre krigen mot egne fremmedhatere med samme intensitet som den såkalte krigen mot terror? 22/7 er den mørkeste dagen i vår etterkrigshistorie. La det bli begynnelsen på en ny kamp. En kamp for å ta tilbake medmenneskeligheten, anstendigheten og framtidstroen som har blitt avfeid som «politisk korrekthet». La oss starte med å kaste hetsen ut av nettforumer og avisdebatter, la oss sette en grense, ikke for ytringsfriheten, men for anstendigheten. Den grensa er for lengst brutt i alle land i Skandinavia. Vi må trekke den opp på ny. Et menneske er et menneske, ikke sin hudfarge, religion, legning eller kjønn. Så enkelt må det være. Skrevet av Aslak Sira Myhre. «Vi trenger en samtale om aggresjonene på gutteromm Jeg var hjemme og skrev da det smalt. «Det er for lummert, nå renses lufta.», tenkte jeg. Så kom den første meldingen. Eksperter mente en stund det var al-qaida. Misforstå rett, men utover kvelden øynet jeg håp. «En av oss» er tittelen på en biografi om Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh. Jeg håpet på noe slikt, etnisk blåøyd og politisk brun, en forvirret fyr med PC og interaktive krigsdataspill på gutterommet. Altså «en av oss» i utdatert forstand. Det hadde kanskje vært enda mer ødeleggende og på et annet vis om islamister sto bak. Noen uskyldige muslimer rakk likevel å bli banket opp fredag kveld. Nå preger sorgen oss. Den er lumsk. Sorgen kan være en del av vår helse. Normaliteten riktignok en helt annen enn den før fredag tvinger seg på og krever at vi fortsetter. Eller den kan ta knekken på det samme. Vi kapsler oss inn. For de nærmeste ofrene kan det kjennes som en grov provokasjon om vi snakker om at vi som kollektiv kultur kan vokse på dette. Eller kanskje det kan kjennes som en trøst? Det er mulig det er prematurt, men jeg mener det er grunner til å tro at det blir slik. Jeg tror vi kan vokse. For i stedet for «oss» mot «dem», ble det mange «med» oss. Vi ser, uten å bli selvgode, romantiserende eller blinde for våre egne hull og sprekker, at Norge virker. Jens Stoltenberg virker i særdeleshet, ved å romme mye: Ro, fast ledelse, tydelighet, egne og andres tårer og kollektivt sorgarbeid på direkte-tv. Etatene og de frivillige virker. Og folket virker. Vi oppsøker ritualene og fellesrommene. Utøya 2012 blir en markering av at angsten ikke vinner. Og så vet vi hvem som gjorde det. Vi slipper det meste av den mistillit, paranoia og hang til konspirasjoner som rammet USA etter Kennedy og Sverige etter Palme. Kanskje jeg overdriver min optimisme. Men vettuge folk mener at Oklahomas kultur av samhold vokste etter bomba i Vi kan aldri beskytte oss helt mot dem som er besatt av å ødelegge. Ufattelig, sier vi, men vi trenger å fatte mer av denne tragedien. Vi trenger det for å forstå hvordan det kunne gå så avsindig galt; men også for å forstå hva som rører seg i sinnene for tiden. Vi ble rammet innenfra, fra vår egen kultur. Vårt politiske system er beskutt fra en person med historie fra Smestad skole, Handelsgym, Fremskrittspartiet og helsestudio. Den ondskapens psykologi som jeg skumleser ut av et halvannet tusen siders manifest for en norsk kristenkonservativ massemorder, er kjent. Det er velkjent messianisme: den ene som skal redde verden, dommedagsretorikk, konspirasjoner, krenkelser som oppleves som så sterke at de må hevnes, aksjonisme i stedet for dialog, krenkende fedre, litenhet som kompenseres med fantasier om egen grandiositet, mangel på skyld og empati med framtidige ofre. Vi har noen viktige samtaler foran oss om hvordan slike, 22 MAGASINET 30. juli 2011

4 «Kanskje noen av dem som bruker av sin tid på å skape mistenksomhet og grave skyttergraver mellom mennesker, nå vil gå litt stillere i dørene» Thomas Hylland Eriksen (49), sosialantropolog Jeg var tilfeldigvis hjemme i Oslo sist fredag, for å følge min sønn til danskebåten på vei til en fotballturnering. Mens jeg var ute og jobbet i hagen, og sønnen min sto og trikset med fotballen, hørte vi et høyt smell. Vi antok begge at det var lynet som hadde slått ned i nærheten, og snakket ikke noe om det. Så ble jeg ringt opp, litt over en halv time seinere, av en venn og kollega som bad meg skru på datamaskinen. Fra da av tok hendelsene en stadig mer dramatisk vending etter hvert som ettermiddagen og kvelden gikk. Det var først lørdag morgen at katastrofens omfang ble kjent. Det sier litt om hvilken skala av ondskap og meningsløshet vi befinner oss på, når ei bombe som sprengte halve Regjeringskvartalet, og førte til stor menneskelig lidelse inklusive flere døde, plutselig ble en fotnote til en langt større tragedie. Nå tenker jeg at vi alle er sårbare og ubeskyttet når vi er stilt overfor den absolutte ondskap. Terroristen hadde ingen ytre tegn på ekstreme holdninger. Han var godt likt av tidligere kolleger. Ingen alarmklokker ringte hos dem han diskuterte med på nettet (hans synspunkter, inkludert hatefulle angrep på «den politisk korrekte eliten», er ganske dagligdagse i deler av nettjungelen). Han så ut som en kjekk ung mann fra vestkanten, og utseendet tilsa at han kunne ha vært en hyggelig nabo eller en grei arbeidskamerat. Han var kort sagt hundre prosent Made in Norway. Dette gjør det vanskeligere å forholde seg til katastrofen enn om den hadde vært utført av en skjeggete fanatiker fra et fjernt land. Derfor tenker jeg mer på det som skjedde på Utøya som en fryktelig naturkatastrofe enn som en politisk terrorhandling. Mot denne ene» Finn Skårderud (54), professor, psykiater og forfatter nærmest universelle mentale disposisjoner får form og innhold av vår egen dagsaktuelle kultur. En av de nødvendige samtalene er om sønnene, om guttene på gutterommene. Jenter lykkes best i utdannelsessystemene, og det finnes flust av både folkelige og vitenskapelige beskrivelser av at det feminine virker langt bedre når det gjelder sosiale kompetanser. Det er mye forvirret maskulinitet. Denne uklare mannligheten kan bli pervertert til en monstrøs maskulinitet, slik vi kan lese om i manifestet. Når det virkelige livet blir trangt, åpner cyberrommet for å ekspandere så vel sinnet som kunnskapen. En ting er at man driver krig i interaktive spill. En annen er at ensomme ulver kan møte andre ensomme ulver, og de ensomme ulvenes gruppepsykologi på nettet er at de kan jage sammen i digitale flokker. De kan bli grandiose uten realitetssjekk. Digitalt kan de pumpe opp sitt eget og andres selv. Og med teknologiens spredning kan man bli akutt verdensberømt. Mange ønsker berømmelse, men evner ikke å skape noe verdifullt. En enklere vei er å ødelegge det andre har skapt. «Mutilation is the message.» Vi trenger å samtale om aggresjonene på gutterommene. De er ofte skjult for andre. Vi kan uroe oss for en del av disse guttene. Men så sier de at alt er greit, og så lukker de døra. Skrevet av Finn Skårderud. formen for ondskap kan man aldri beskytte seg. Vi kan allerede snakke om et Norge før og et Norge etter 22. juli Mange har snakket om tap av uskyld. Det er noe i det. Dette er et vannskille. Grusomme hendelser finner sted hver dag, men de er som regel langt borte, og vår primære rolle er som hjelpere, ikke som ofre. Norge har i hele vår levetid vært en oase av trygghet og velstand. Denne tiden er ikke over, men vi vil kikke oss litt mer over skuldra fra nå av. Når jeg selv blir angrepet av anonyme innsendere eller nettdebattanter som landssviker, naiv multikulturalist og muslimelskende fiende av nasjonen, vil jeg heretter bli litt mer bekymret enn før. Kanskje ikke så mye, men nok til at det merkes. Men kanskje denne tragedien også vil bidra til å minne oss på at menneskeliv er ukrenkelige, uavhengig av hudfarge og religion, og at vi må stå sammen mot ondskapen. Og kanskje noen av dem som bruker av sin tid på å skape mistenksomhet og grave skyttergraver mellom mennesker, nå vil gå litt stillere i dørene en stund, etter denne påminnelsen om hvilke knapper man kan risikere å trykke på, selv om hensikten kanskje bare er å krølle sammen noen papirtigre. Men vi har fått et reddere samfunn nå enn vi hadde før 22. juli. Norge er blitt en friskmeldt kreftpasient. Hele resten av livet vil han være oppmerksom på det minste snev av et symptom på at noe er galt med kroppen, med en konstant, murrende engstelse for at det er sykdommen som har blusset opp igjen. Skrevet av Thomas Hylland Eriksen. «Vi skal skatte grunnlaget for den personlige friheten ytringsfriheten enda høyere» Hege Storhaug (49), informasjonsleder i Human Rights Service Da Dagbladet spurte om jeg kunne skrive noen ord om det mest ufattelige som har skjedd på vår jord siden 2. verdenskrig, prøvde jeg spontant å formulere tanker direkte til gjerningsmannen. En del av meg ville så gjerne snakke med ham. Kanskje i håp om å vekke følelser og medfølelse i hans indre. Jeg måtte gi opp. Jeg nådde ikke fram. Hans univers er av en annen verden. Han representerer Ufriheten og Døden. Jeg lever og ånder for Friheten. Da skipperen på en ferje på en utpost lengst nord i Norge fortalte om terrorangrepet i Oslo, dernest om den pågående nedslaktingen av vår framtid vår ungdom vekket drapsmonsteret til live noe av det vakreste vi har: det brede folkelige fellesskapet. Nærheten, sammenhørigheten, omsorgen og omtanken. Der og da sto vi alle varsomt og fjellstøtt sammen, nær som fjern. Alle lette vi etter ord. Ingen fant dem. Han massakrerte ordene. Tilstanden var en veritabel ut-avkroppen-opplevelse. Han skulle visstnok redde Europa. Sannheten er den motsatte. Han ønsker å starte en nådeløs krig. Sannheten er at han ikke bryr seg om noen andre enn seg selv. Totalt empatiløs. Sannheten er at han vil ha oss alle til å falle ned på det nedrigste nivået: i mørket der hatet trives. Ja, han klarte å endre Norge. Kanskje vil vårt fantastiske åpne samfunn lukke seg noe. Kanskje blir vi mer fryktsomme i det daglige. Kanskje vil vi vegre oss fra å ytre våre inderligste meninger. Kanskje blir vi et mer splittet folk. Det var noen av mine første tanker. De neste tankene var motsatte. 22/ skal tvert om samle oss enda sterkere som nasjon. Vi skal bry oss enda mer om hverandre. Vi skal stå enda tydeligere opp for verdigrunnlaget som har skapt det uendelig gode samfunnet vårt. Vi skal skatte grunnlaget for den personlige friheten ytringsfriheten enda høyere. Denne føringen har heldigvis en klok og samlende statsminister lagt til grunn fra første stund. Stoltenberg gir meg således et befriende håp i denne ubegripelige tiden. Det er også ved mer åpenhet, mer demokrati, vi hedrer ofrene og deres sørgende. Og det er bare slik vi kan beseire hat og ondskap. Det er bare slik vi kan skape noen som helst mening nå. Skrevet av Hege Storhaug. q 30. juli 2011 MAGASINET 23

5 q «Behring Breivik har gjort ytringsfriheten ubotelig skade» Hans Rustad (60), redaktør i Document.no* 22/7. Vi er innlemmet i en datorekke med en helt spesiell klang: 9/9, 7/7. Selv i terrorens annaler skiller 22/7 seg ut på grunn av Utøya. Det siste sjokket kom da vi fikk høre at gjerningsmannen var innfødt nordmann. Da raste noe inne i oss. Monsteret kom fra vår egen midte. Vi trenger å gjenfortelle denne historien mange ganger. Det er slik vi bearbeider den. Som med nazismen blir man stående foran spørsmål man aldri vil få uttømmende svar på. Så uhyrlige er gjerningene. De trosser logikk og våre forestillinger om det menneskelige. Anders Behring Breivik har skrevet sitt navn inn i historien med blod. Andres blod. Uskyldige menneskers blod. En spesiell tung skygge falt over vår nettside da vi fikk vite hvem gjerningsmannen var. Han hadde en periode vært aktiv med leserkommentarer. Det lot seg ikke skjule. Vi valgte å legge ut alle kommentarene slik at folk kunne bedømme om det fantes indikasjoner på hva han planla. I mine øyne var det ikke det. Men han hadde sluppet gjennom med bemerkninger som vil bli stående, blant annet ett om landsmo(r)der Gro Harlem Brundtland. Nå vet vi at han planla å drepe henne. Det blir vi ikke ferdig med så fort. Behring Breivik har gjort ytringsfriheten ubotelig skade. Han har skapt frykt blant mennesker som har utgjort en legitim kritisk opposisjon. Den motstand mot forandring av Europas kultur som han hevder å bekjempe har han gjort svært vanskelig. Hva slags revolusjon er et blodbad? Det er fristende å si vi må bli strengere med hva som slipper ut. «Hvis han ikke hadde sluppet til på nettsteder som document, synes noen å mene, hvis han ikke hadde funnet meningsfeller, hvis det ikke var blitt skapt et miljø» Hvis det var så enkelt. Ørene vil bli varere for form, tone og klang. Spørsmålet om anonymitet melder seg. Men i tilfellet Anders Behring Breivik visste vi hvem han var. Men ikke hva han ville. Det finnes høyreside, og i ytterkantene begås det overtramp. Men Behring Breivik handler om noe annet. Han brukte dagens konflikter som springbrett for sine apokalyptiske drømmer. Min muslimske venn fra Mostar sa: En slik bombe gikk av hos oss i begynnelsen av krigen. Det er bare 20 år siden det brøt ut en krig i Europa der typer som Behring Breivik utfoldet seg. Det er en smertelig sannhet. Nå deler vi den. Skrevet av Hans Rustad. *document.no er et islamkritisk og israelvennlig nettsted for politisk analyse. «For meg er det viktig å bære dette fram for Gud i bønn» Ole Christian Kvarme (62), biskop i Oslo Jeg hadde avsluttet et intervju med Dagbladet i Córdoba i Spania da jeg fikk vite hva som hadde skjedd. Jeg reagerte med sjokk og vantro. Så utspilte dramaet seg videre, ved at vi to timer seinere fikk beskjed om hva som var skjedd på Utøya. Deretter kom nyheten om at tallet var steget fra ti omkomne til over åtti. Jeg valgte å avbryte ferien og komme hjem, og er fortsatt i sjokk over det som er skjedd. For meg er det viktig å bære dette fram for Gud i bønn, både for dem som ble rammet av tragedien, for de pårørende, og også for regjeringen og landets ledelse. Som kirke er det viktig å gå inn og ta på alvor den lidelsen og tragedien det er med alle de som er drept og de pårørende. Men utover de pårørende, er det en viktig sorgprosess også vi som folk må gjennom. Det er viktig å vise omsorg for hverandre og finne trøst. Det er dimensjoner over dette som er vanskelig å fatte. Både det faktum at en slik terrorhandling har funnet sted og omfanget av den, vil sette lange spor. Jeg tenker at det er viktig for oss som et åpent samfunn å stå sammen og bygge videre på de verdiene samfunnet vårt er tuftet på. For oss som kirke vil dette også innebære et betydelig engasjement for å vise omsorg for den store gruppen berørte. Allerede nå med åpne kirker og beredskap for de berørte, men også med et bønnelys som kan være med på å gi trøst. For å bidra med litt lys i det mørket som denne handlingen og tragedien jo er. Skrevet av Ole Christian Kvarme. 24 MAGASINET 30. juli 2011

6 «Bare kjærligheten til mennesket kan lyse opp i dette mørket ofrene befinner seg i» Vibeke Løkkeberg (66), filmskaper Det er som om jeg vegrer for å skrive denne artikkelen som Magasinet har invitert meg til. Mens jeg lager middag til familien gjør jeg meg spredte tanker om hvorfor jeg utsetter å sette meg ned å skrive. Også min eldste datter Tonje får motstand mot artikkelen når jeg forteller hva jeg skal bruke kvelden til. Hva er hun redd for? Det samme som jeg selv er redd for? Det å skrive om det grusomme, truer med å gjøre det uvirkelige virkelig også for meg og barna mine. Tvinger oss til å vekkes fra en søvn og bevege oss sammen inn i et rom vi ikke ønsker å nærme oss. Et rom fylt med tårer, skrik og blod fra uskyldige barn som har blitt overfalt og drept av ondskapen. Å ta skrittet bort fra nyhetsbildene og over terskelen til den personlige opplevelsen, betyr at det som har skjedd våre barn i Norge kommer nærmere oss som familie, ja helt nært, så nært som de palestinske barna en gang føltes da filmen jeg laget om deres skjebne ble realisert. Så nær, men langt borte. Er drapene for nære denne gangen? Kunne det vært oss? Kvier jeg meg til å få vite om jeg kjenner foreldrene til barna, uvissheten om hvordan byen vil føles i framtida, møte med blikk fra ukjente på gata som kanskje skjuler planer om å forbryte seg mot meg og mine på grunn av holdninger jeg så åpenlyst står for? Jeg har vært på vakt lenge. Ikke for muslimenes terror, men for nettopp tankene om en ny verdensorden og hat mot muslimer. Disse tankene som har drevet et enkelt menneske til denne grufulle handlingen, har siden Facebooksiden til dokumentarfilmen «Gazas Tårer» ble opprettet, invadert veggen der med de grusomste trusler og hets mot alle sidens venner, filmen og meg personlig: Quisling og nynazist har vært skjellsord. Så ille ble det at jeg ikke fikk stort annet å gjøre enn å slette de aggressive utfallende og stenge folk ute fra siden. Å bli utestengt løste de falske profilene som hadde presentert seg som venner av «Gazas Tårer», med å sette opp facebooksiden «Gazas Dårer». Timer før katastrofen skjedde fredag den 22, var headingen på veggen deres et «Jeg var selv AUF-er» Per Edgar Kokkvold (65), generalsekretær i Norsk Presseforbund Da katastrofen rammet Norge fredag ettermiddag var jeg i England. På mobilen lå det plutselig urovekkende meldinger: «Oslo er en krigssone». Min første tanke var at nå har det skjedd det vi håpet ikke ville skje, men som vi visste kunne hende. Norge er en del av verden, en verden hvor terroren snart er en del av normaliteten. Jeg tenkte som de fleste andre leg og lærd: Dette er al-qaidas verk. Norske nettaviser og britiske tv-kanaler viste bilder fra ja, en krigssone. Etter hvert kom det nye meldinger, om skyting på Utøya, AUF-ernes sommerleir jeg var selv AUF-er en gang og i tvil om at dette kunne være islamistisk terror. Utover kvelden, natten og morgenen ble tvilen til sikkerhet: «Massacred by a blond gunman» lød overskriften i The Daily Telegraph. I første omgang følte jeg sorg og sinne. I neste omgang en slags tristhet over at dette viser seg å være «norsk terror», utført av en som kaller seg nasjonalist, men som gjør skam på et allerede mer enn skamfert begrep. Men også en enorm lettelse. Lettelse, fordi jeg ikke tror Norge hadde klart å takle en så ekstrem forbrytelse og grusom massehenrettelse utført av islamister uten at reaksjonene ville rammet tusener av uskyldige muslimer. bilde av utenriksminister Støre hvor han sammen med Utøya-ungdom gikk under parolen «Boikott Israel» med kommentaren under bildet: «Det er som å se en quisling besøke en sommerleir for Hitlerjugend». Sidens venner kalte ungdommene på Utøya for «quislinger». Mange venner av siden sa seg helt enige i denne uttalelsen. Bildet av Støre er nå fjernet. Tidligere har administratoren på siden hyllet massemorderen Radco Mladic og terroristen Meir Kahane. For meg har dette vært en nettside hvor jeg og mine Facebook-venner har møtt noe ondt. For AUFs ungdom har det vært virkelighet. De har stått ansikt til ansikt med et menneske som drives av disse holdningene til å drepe dem: barn og potensielle ledere av en politikk som ønsket å skape et flerkulturelt samfunn, ungdom som ville påvirke utviklingen og som hadde tatt stilling til hva de ville kjempe for i landet vårt. Breivik var kanskje alene om terrorangrepet og massakren, men etter det vi er blitt kjent med gjennom pressen i disse dagene, er han et symptom på bevegelser som begynner å komme til overflaten og gi seg til kjenne på nettet. Å være mor, far og søsken til et barn som har opplevd sin siste time i møte med en kald morder, er en tragisk skjebne. En mor skal ikke bare greie dagen og sitt arbeid, de skal også greie nettene, drømmene, bildene, marerittene, samtidig som de kanskje skal virke for det barnet som er tilbake, og som har mistet et søsken. Familien er låst inne i dette rommet okkupert av redsel, skrik og tårer, og de kan ikke komme ut. For dem finnes det ingen dører. De har ikke, som jeg, gjort en liten visitt inn i mørket, for så å kunne gå ut igjen i lyset og velge å komme videre sammen med mine. Jeg tenker at bare kjærligheten til mennesket kan lyse opp i dette mørket ofrene befinner seg i. Vi føler oss alle som mødre til barna fra Utøya. Skrevet av Vibeke Løkkeberg. Hva er så det viktigste framover? For mediene å verne om det åpne samfunn, overvåke og fremme det demokratiske ordskiftet, være en nådeløs kritiker av alle som lefler med totalitære, menneskefiendtlige og voldsforherligende dogmer enten de er religiøse eller politiske. Vi må huske at det politiske spektrum ikke er en rett linje med det ekstreme høyre på den ene siden og det ekstreme venstre på den andre, men en sirkel hvor det ytterste høyre møter det ekstreme venstre. Og så er jeg redd for at vi etter denne fryktelige fredagen i juli sakte, men sikkert skal miste den viktigste kvalitet vårt samfunn har, nemlig nærheten mellom folket og de folkevalgte. Det største privilegium et folk kan ha: Å være styrt av sine tjenere. Skrevet av Per Edgar Kokkvold. «22. juli vil være med å forme to etterkrigsgenerasjoner» Jan Egeland (53), NUPI-leder Jeg var på hytta utenfor Telemarkskysten da det skjedde. Jeg så på Tour de France, og ble varslet ved nyhetstekstene som ruller nederst på skjermen. Jeg samlet da kona og døtrene mine, og søkte videre informasjon over Internett. Jeg har siden gjort en rekke intervjuer med internasjonal presse, og det har vært vanskelig å formidle fordi dette har blitt en ren fornektelsessituasjon for meg. Det har vært vanskelig for meg å forstå at dette skjedde i Norge. Dette viser at ethvert samfunn, ikke minst det åpne og liberale, er svært sårbart. Jeg har sett terrorhandlinger på nært hold i mange land over flere tiår. Mange massakrer og overgrep, fra Colombia, Bosnia og Darfur, til Pakistan, Afghanistan og 11. september. Likevel ble jeg, som andre nordmenn med internasjonalt arbeid bak seg, enda mer berørt når det var vårt eget samfunn som ble rammet. Mine venners barn og mine barns venner, er blitt direkte rammet. Gode venners kontorer smadret. Det er ingen tvil om at det norske samfunn mistet den uskyld som det har hatt, gjennom to generasjoner siden 2. verdenskrig. 22. juli vil være med å forme to etterkrigsgenerasjoner både vi som ble født i de fredelige femti- og sekstiårene, og våre barn som har vokst opp de siste to tiåra. Det er når vi er truet, når samfunnet er i krise, at vi blir satt på prøve, og viser hva vi står for. Det er da vi viser hvilket sivilisasjonsnivå vi ligger på. Dessverre ble det gjort mange feil i den såkalte krigen mot terror i åra etter Den vestlige verden begynte å bekjempe terroren med å trampe på de menneskerettigheter som vi burde holde fram som et bedre alternativ enn terror. Fanger ble utsatt for tortur. Noen satt mange år uten lov og dom, og etterretningstjenester fikk lov å operere i strid med nasjonale og internasjonale lover. Det var en strategisk feil av enorme dimensjoner å frivillig gå ned fra normenes og idealenes høydedrag, og derved miste mye av den internasjonale sympati som kampen mot terror er så avhengig av. I Norge tror jeg, og håper, at vi vil vise at rettsstaten og demokratiet ikke bare er et sterkere alternativ, men også et bedre alternativ, enn det terrorister av ulike slag står for. Skrevet av Jan Egeland. q 30. juli 2011 MAGASINET 25

7 q Jeg arbeidet hjemme i Oslo der vinduer og balkongdører sto åpne. Ved15:20-tida hørte vi smellet fulgt av en rasliknende lyd. Hva var det? Er det sprengning i nærheten? En time etter ringte en datter fra utlandet: «Pappa, er alt vel med dere?» Etter å ha fått dette bekreftet sa hun bare «skru på tv og hold dere hjemme!» Som kanskje de fleste tenkte også vi: Nå er det skjedd. Terroren har kommet til vårt land og til vårt eget Oslo. Idet de grusomme nyhetene fra Utøya kom, begynte andre tanker å spinne. Kan dette være en hjemmekjent? En terrorist herfra? Magasinet spør meg om å skrive om tankene etter tragedien. Jeg velger å finne fram sangteksten «Troll!» som jeg ga ut i 1988: Du tror at de gamle trollene bor i en eller annen kurant foss? Eller trygt forvart i berget det blå? Nei, trollene finnes iblant oss! De bor ikke lenger i berget det blå. De har lært seg å myse mot solen. De har lært seg å snakke menneskespråk. Og sitte pent på stolen. Og sitte pent på stolen. Men av og til titter halen fram og neglen likner en klo! For troll vil alltid være troll når de lukter menneskeblod... Henrik Wergeland fant et troll i vår Grunnlov. Det er sant! Mot dette sloss han til sin død og vant! PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! Så enkelt som allting ville ha vært om trollene holdt seg i berget. Eller sprakk i solens morgenlys om de ikke lot seg besverge. Visst har modige mennesker blant oss kjempet imot trollene. Men troll kan kaste deg blår i dine øyne så du ikke skjelner rollene! Ikke skjelner rollene! Du kan lære av historien at til slutt må troll gi tapt. Men i din egen samtid må du lære å se dem kjapt! Den lille ulven Adolf med sin lue av lammets garn. Han var ganske sikkert vakker som barn... PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! «Lille fugl, som tier i ditt bur! Lillefugl, du som tier i ditt bur! Se døren den står åpen! Kom så flyr vi oss en tur, lille fugl!» PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! For trollene hater mennesket. Og alt som mennesket søker i sitt dyrebare fellesskap av sang og spill og bøker. I historien som i eventyr lar trollet seg overliste. Men i vår egen samtid har vi ingen tid å miste! Vi har ingen tid å miste! De liker ikke mennesker. De hater vår kultur. Og vår åndelige arv. Slik er trollenes natur. Når menneskeveven veves av regnbuefarget tråd. Da vil trollet ha sin egen tråd: den grå... PASS DEG FOR TROLLENE BLANT OSS! JAG DEM INN I BERGET! JAG DEM INN I BERGET DET BLÅ! «Lille fugl, som tier i ditt bur! Lille fugl, du som tier i ditt bur! Se døren den står åpen! Kom så flyr vi oss en tur, lille fugl!» Lillebjørn Nilsen, fra albumet «Sanger» «Kanskje evner vi nå å fatte mer av lidelsene til andre uskyldige sivile, som i Afghanistan og i Libya» Erling Borgen (62), journalist og filmskaper Vakre Alversund i Lindås kommune nær Bergen er et fredfullt sted. Fjellene og havet skaper en uendelig ro. Her ferierte jeg forrige fredag. Litt etter klokka halv fem ble roen avbrutt av terrorbildene fra regjeringskvartalet i Oslo: Blod, glass, gråt, røykskyer, ambulanser og kaos. Det var uvirkelige bilder som minnet om krigen i Gaza. Eller om andre kriger jeg har opplevd som journalist. Min 17 år gamle datter er leder for Sentralt Ungdomsråd i Oslo. Ungdomsrådet holder til bare et steinkast fra Regjeringskvartalet. Hun ble ganske raskt orientert om at kontorene var rasert, men at ingen hadde mistet livet. Litt seinere fikk hun en telefon om at «noen» skjøt og drepte på Utøya. På Dagsrevyen satt kommentatorer og fortalte det norske folk om at dette måtte være et al- Qaida-angrep. Den islamistiske terroren var kommet til Norge. Liten tvil om det! I dag kjenner vi den forferdelige sannheten. Vi gråter. Krigen er kommet nærmere Norge. Kanskje evner vi nå å fatte mer av lidelsene til andre uskyldige sivile, som i Afghanistan og i Libya. Det er lite som overrasker meg når det gjelder hva mennesker kan gjøre mot hverandre Jeg har sett terroren utspille seg i mange former på mange kontinenter. For eksempel i juntageneralenes Argentina, der mennesker forvant på 80-tallet, eller i Pinochets Chile der motstanderne ble kidnappet og slengt i massegraver i ørkenen. Jeg har snakket med menneskerettighetsorganisasjoner på mange kontinenter. Jeg har spurt lederne om å trekke fram de groveste overgrepene. De svarer alle unisont: «De forsvunnede». Det at noen bare blir borte. De etterlatte står alene tilbake med uvissheten og det forferdelige savnet. Som på Utøya. Etter 9/11 sa Bush: «We'll hunt them down». Han innførte unntakslover, startet to kriger og sendte hundrevis av uskyldige mennesker til Guantánamo. Statsminister Jens Stoltenbergs sa: «Svaret på vold er enda mer demokrati og mer åpenhet». Det har gjort inntrykk på en hel verden. For ikke mange uker siden gikk AUF til søksmål mot Frp's stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, fordi han uttrykte at det ikke var «noen tvil om at innvandrergutter blir hissigere enn norske det ligger i kulturen». Samme mann har også uttalt at «vi som elsker Norge og Europa skal yte ekstremismen en så durabelig motstand at den tvinges inn i avkrokene til evig tid». Det er uhyggelig å tenke på hva som kunne ha skjedd med det demokratiske og politiske Norge om terroren var gjennomført av muslimske fundamentalister. Jeg tror at det blir vanskeligere å få støtte for slike holdninger etter terrorangrepet i Norge, og mener derfor bestemt at det norske demokratiet vil komme styrket ut av forferdelighetene. Å slå tilbake slike ideer er dessuten det minste vi kan gjøre for å hedre minnet til AUF-idealistene på Utøya. Skrevet av Erling Borgen. 26 MAGASINET 30. juli 2011

8 «Jeg føler meg maktesløs. Jeg har lyst til å skrike, vise noe» Abid Raja (35), Venstre-politiker og advokat Jeg sto i trappa til andre etasje i huset vårt i Ekeberg Hageby og pakket ut noen barnebøker. Det hadde regna noe vanvittig hele dagen. Plutselig rista hele huset. Jeg trodde det var varmtvannstanken som eksploderte. Er det tordenvær? sa Nadja, kona mi. Etter ti minutter fikk jeg den første SMS-en. «Er alt ok med deg?». Da skjønte jeg fort at ei bombe hadde gått av. Det første som slo meg var frykten. Alle tenkte at det var muslimer som sto bak. Inkludert meg. Det måtte være det. Jeg på nærbutikken for å handle og der var det veldig vanskelig å se folk inn i øynene, det var som om alle var enige i at det var noen fra min egen «leir». Jeg kom hjem, og journalistene begynte å ringe meg. De ville alle ha nummer til forskjellige imamer. Så skjedde det med Utøya, og vi la to og to sammen. Det har kanskje vært et så stort fokus på islamske terrorangrep at vi har oversett trusselen fra de høyreradikale. Trusselen på beste vestkant i Oslo, fra en bondegård. En vanlig person, uten noe på rullebladet, som er imot det flerkulturelle samfunn. Det gjorde det egentlig enda mer tragisk, det setter ting i perspektiv. Ekstremister og fundamentalister har alle hudfarger. Hadde det vært en muslim hadde alle vi muslimer blitt kollektivt fanget. Nå var vi lettet, tross den tragiske situasjonen. For dette er ikke hverdagskost i Norge. Det å detonere ei bombe, kjøre til Utøya, ta en båt ut og nådeløst skyte ned barn. Det kan ikke gjenta seg. Hvor mange andre gærninger er det der ute? Det er ikke mulig å kontrollere alle folks tanker og handlinger. Det eneste staten kan gjøre er å bygge de trygge, gode statsborgerne. Vi må være i dialog med muslimene slik at de bli integrert. Vi må få de høyreekstreme til å forstå fordelene med et flerkulturelt samfunn. Vi må drive samfunnsopplæring. Om framtida tenker jeg at vi må stå sammen som en nasjon. Vi bor i et trygt land, og er et trygt folkeslag. Vi har en lav kriminalitetsstatistikk sammenliknet med andre europeiske land. Vi har en godt utdannet og oppgående befolkning. Alt ligger til rette for at vi skal klare å komme oss over dette. Gjør vi ikke det, vinner han. Vi må ikke la frykten ta knekken på oss. Dette har tatt uskylden fra oss. Jeg føler meg maktesløs. Jeg har lyst til å skrike, vise noe. Vi er alle i sorg, også muslimer. Imamene kommer til å be. Dette er et angrep på oss alle. Skrevet av Hilda Nyfløt. «Den 22. juli 2011 var et angrep på ideen om et kulturelt mangfoldig samfunn» Åse Kleveland (62), styreleder i Human-etisk Forbund «Tiden leger ikke alle sår. Tiden leger heller ikke alle ord. 22/7 2011vil være et arr i språket» Lars Saabye Christensen (57), forfatter Jeg kom fra trening, satte meg i stua og slo på tv for å se «Krøniken», i stedet så jeg bilder av en ødelagt, utbombet høyblokk, et klassisk bilde jeg har sett mange gange før, derfor var tankene ennå forsinket, jeg tenkte, ganske likegyldig, at nå har det skjedd igjen, en eller annen bombe, et eller annet sted, jeg har altså rukket å bli en ganske likegyldig, med andre ord kynisk person, men hvorfor kommer ikke «Krøniken», det tenker jeg på, klokka er jo over fem, så begynte jeg å dra kjensel på ødeleggelsene, samtidig som jeg hørte lyden av ambulansehelikoptre og lyden kom ikke fra tv-en, den var rett over taket, og det gikk opp for meg at dette hadde ikke skjedd et eller annet sted, et eller annet sted var her, her, i Oslo sentrum. Det første jeg gjør? Jeg blir sittende. Mine første tanker? Det må være islamistiske terrorister som står bak. Å peke ut en skyldig skaper en viss orden. Men når nyhetene om skytingen på Utøya kommer, kommer også tvilen, som snart avløses av faktum. Gjerningsmannen er norsk. Han vokste opp i nabolaget. Han kjøpte seks tonn kunstgjødsel, ikke for å dyrke jorda, men sitt eget hat. Når hatets drivhus ikke har plass til mer, gjenstår bare handlingen. Mens dødstallene stiger, melder tankene pass. De er ikke klare til å motta dette. Tankene vet ikke hva de skal gjøre og overlater kaoset til følelsene. Alt tappes for mening. Tingene mister sine farger. Jeg får et idiotisk innfall: både tv-en og radioen står på. På tv-en er Stoltenbergs stemme ørlite forsinket i forhold til radiosendingen. Hva om han sier at det han har sagt på radioen er en misforståelse? Vi har hatt mareritt. Nå er vi våkne. Alt er som før. Ingenting er som før. Jeg går inn på rommet mitt og begynner å rydde. Tiden leger ikke alle sår. Tiden leger heller ikke alle ord. 22/ vil være et arr i språket, et blodig blad på kalenderen, et før og etter. Det er en dato det er umulig å komme utenom. Og den kommer først og fremst til å være ungdommens referanse. Og jeg misliker dypt å si det, for jeg kan ikke fordra talemåter som at man blir sterk i motgang, men jeg sier dette likevel: la oss ikke bare si meningsløst. Å bare si meningsløst er meningsløst. La oss også kunne si at vi disse dagene har vært vitne til en ungdom som med sin verdighet, fatning og mot har satt en menneskelig standard alle kan strekke seg etter. Skrevet av Lars Saabye Christensen. Jeg snakket medmin søster i telefonen. Plutselig sa hun: «Wow for et tordenvær, det låter som en gigaeksplosjon». Uværet var varslet. Så tok jeg bilen, og kjørte mot Lillestrøm med fredagsmiddag til mamma Eva, 91. Radioen var av, for jeg skulle fundere på opplegget for velkomsttalen til Verdenskongressen om fred og humanisme. Tre sykebiler med fulle sirener passerte i motsatt retning, og rev meg ut av fredstankene, så enda en, fulgt av to brannbiler. Slo på radioen. Så var det altså ikke uvær, men starten på et jordskjelv av vold, terror, død og smerte. Omfanget var ennå ukjent. Måtte de fleste være reddet av ferie og fredag! Måtte de bare ta gjerningsmennene slik at vi slapp et nasjonalt trauma som kunne forgifte samfunnet og mistenkeliggjøre uskyldige. Etter en søvnløs lørdagsnatt fikk vi vite det ufattelige omfanget av katastrofen. Det var ikke al-qaida eller Kadhafi som sto bak, det var en ung norsk mann som ville herske over liv og død i Kristi navn. En brutal påminnelse om at religiøs ekstremisme er like farlig uansett trosretning. Attentatene har på den grusomste måte vist hvordan grensen mellom godt og ondt, mellom vold og respekt for liv, ikke følger etniske, religiøse eller geografiske grenser. Kimen til det gode og det onde finnes i hver og en av oss. Samtidig har opplevelsen gjort noe med oss. I fortvilelse og medfølelse viser vi vår sårbarhet. Vi gråter sammen med fremmede, og er rausere med klemmene. Medmenneskelighet og omtanke har blitt livsviktig. Solidaritet er et ord som brukes på tvers av den politiske skalaen. Med stolthet har vi opplevd at åpenhet og toleranse skal gjelde også etter 22. juli. For ofrenes skyld, og for vår felles framtid, må vi holde fast på dette. Vi får ikke glemme. Snart skal vi feire Grunnloven og den allmenne stemmeretten, folkestyrets grunnstener. Det skaper store muligheter til å ta med de siste dagers opplevelser og erkjennelser inn i framtiden. Den 22. juli 2011 var et angrep på ideen om et kulturelt mangfoldig samfunn. Vårt svar må være å fastholde at ethvert menneske, uavhengig av tro eller etnisk opprinnelse, har lik verdi og verdighet. Skrevet av Åse Kleveland. q 30. juli 2011 MAGASINET 27

9 «Det er ren flaks at jeg ikke sitter her som høygravid enke» Av Marte Michelet (36), debatt- og kronikkansvarlig i Dagbladet Jeg føler først og fremst en enorm takknemlighet over at samboeren min kom fra marerittet med livet i behold. Han var på Utøya som innleder, og vår siste samtale kunne ha vært den der han hvisket i telefonen at «noen skyter og vi gjemmer oss i skogen, uansett hva som skjer: vit at jeg elsker deg». Det er ren flaks at jeg ikke sitter her som høygravid enke. Medfølelsen med de pårørende som ikke var like heldige er overveldende. Jeg håper og trorat det nasjonale samholdet vi opplever nå kan brukes til å skyve muslimhatets spillerom tilbake. Tankegodset som inspirerte gjerningsmannen har fått stadig større utbredelse i Norge de siste åra, og paranoide vrangforestillinger om at innvandrere og muslimer prøver å ta over landet vårt har blitt kynisk utnyttet av høyrepopulistiske krefter. Ingen kan lenger benekte islamofobiens morderiske potensial. Alvoret har gått opp for langt flere, og jeg tror at det vil skjerpe grensedragningen i forhold til hva vi opplever at det er ok å si i integreringsdebatten og hva vi avviser som farlig hets. Det vil bli mye vanskeligere å lire av seg hatefulle påstander uten å bli møtt med kraftig motstand, enten det skjer i nettdebatter, rundt kjøkkenbordet, i Stortingssalen eller i Dagsnytt Atten. Nå har vi blitt minnet på hva som er det beste med Norge, hva som er sentrale og umistelige verdier, og vi slutter rekkene mot galskapen slik vi gjorde da Benjamin Hermansen ble drept. Bare slik blir sorgen litt lettere å bære. Skrevet av Marte Michelet. «Vi lar oss ikke skremme» Bare minutter før angrepene på Regjeringskvartalet, var jeg innom VG i Akersgata. Det var stille i området. Jeg tok med avisa, satte meg inn i bilen og kjørte. Litt seinere, da bomba smalt, satt jeg fortsatt i bilen. Jeg hørte de fryktelige nyhetene på radio. Jeg ble lei meg, skuffet. Jeg tenkte at politiet var blitt lurt og var sikker på at det dreide seg om et omfattende terrornettverk. Men så kom nyheten om at dette trolig er planlagt av én person. Det forteller også at dette hadde vært meget vanskelig for politiet å forhindre. Når få, eller én, gjør en slik jobb, er det mye vanskeligere å bli tatt under planleggingen. Jeg har selv detonert bomber under andre verdenskrig, og jeg har en stor interesse for dette. Jeg har fulgt nyhetsbildet tett. Men når bomber rammer, kan gamle minner Gunnar Sønsteby (93), frontkjemper og krigsveteran rispes opp. Selv har jeg greid å mentalt skyve hendelsene bort. Samtidig føler jeg en sterk forakt overfor den eller de skyldige. Hendelsene er en påminnelse for oss om viktigheten av å ha et operativt og godt politi, noe jeg mener vi har. I kjølvannet av angrepene har jeg hatt mange refleksjoner. Tiden er inne for å gå sammen og knytte vennskapsbånd. Jeg husker under andre verdenskrig at grusomheter fører til spesielt det. Jeg tror noe av denne vennskapseffekten vil gjelde i tiden som kommer. Tonen i media har vært forsonende, en indikasjon på våre tanker og følelser. Frykt er en annen mulig konsekvens. Vi har opp gjennom åra sett at grusomme mennesker har greid å gjennomføre terrorhandlinger i andre land. «Jeg håper det nå er mulig å vende det negative til noe positivt» Thorvald Stoltenberg (80), tidligere statsråd Nå er det kommet til oss. Jeg tror likevel vi ikke har noe å frykte. Den eller de som står bak denne tragedien er så unikt grusomme at jeg tror ikke det finnes flere i Norge i dag. Vi er også prisgitt et dyktig politi og en god etterretning. Jeg har som motstandsmann blitt kjent med politiet. De er meget profesjonelle. Det er viktig at alle midler settes inn når vi står overfor en ren, skjær morder. Vi har opplevd verre ting før, en verdenskrig. Den har vi lagt bak oss. Hendelsene 22. juli var ment å påvirke den norske samfunnsstrukturen og demokratiet. Vi har et demokrati, så sterkt at jeg stoler blindt på det. Terrorhandlingene forsterker bare vårt demokrati. Vi lar oss ikke skremme. Skrevet av Eirik Hind Sveen. Jeg satt på arbeidsrommet mitt. Jeg har bodd i jordskjelvområder, som Japan og Balkan. Jeg fikk straks denne uhyggelige følelsen av jordskjelv, åpnet vinduene fra rommet mitt og så ut i gatene. Folk vandret rundt som normalt. Så ringte Jens, og sa han hadde det bra. Fortsatt visste jeg ingenting om hva som hadde skjedd. Det tok noen minutter før nyhetene kom gjennom tv og radio, og de minuttene var vanskelige. Da jeg hørte en armada av sirener, skjønte jeg at det var alvor. Men jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestilt meg at det skulle sprenges ei bombe i Regjeringskvartalet. Da jeg seinere hørte om skytingen på Utøya, tenkte jeg at det var meg det var noe galt med. Jeg tror det jeg håper, og jeg håper det jeg tror. Fellesskapet som i Norge er blitt en respons til hendelsene, og den solidariteten folk viser, håper jeg videreføres. Mandagens mønstring var en verdig og fin markering av følelser for og minner av dem som omkom. Og dette må vi ta med oss inn i framtida. I 1945 sto det i dokumentene på Stortinget at krigen hadde ført til vennskap mellom mennesker man tidligere ikke trodde på, og samarbeid man ikke trodde var mulig. Når faren kommer, tar mennesker hverandre i hendene for å redde det som reddes kan. Det er en ånd og en holdning hos oss mennesker. Den skal vi ta med oss i familieliv, lokalsamfunn, nasjonalt og globalt. Det føles sterkt nå, men jeg håper at vi vil ta ånden med oss i hverdagen. Solidaritet handler ikke bare om å være snill, men at «du og jeg» lever i samme land og i samme verden. Hvis vi står og går sammen, når vi våre mål raskere, og bedre, enn hvis vi går hver for oss. Jeg har jobbet tett med konflikter og katastrofer i den store verden, men når det rammer så hardt her hjemme føles det så mye sterkere. Selv kjente jeg mange av de omkomne. Jeg håper det nå er mulig å vende det negative til noe positivt. Har vi fellesskap og solidaritet, kommer også demokrati og åpenhet. Skrevet av Eirik Hind Sveen. «La mørke krefter komme til orde i samfunnsdebatten» Brynjar Meling (44), forsvarsadvokat Jeg satt i møte hos en advokat da jeg fikk en SMS om attentatet. Straks begynte internasjonale medier å ringe. De hadde allerede «bestemt» at dette var et jihadistisk terrorangrep. Så kom meldingen om skytingen på Utøya. En fin kveld med venner ble surrealistisk da nyhetene tikket inn. Da beskjeden «så mange som 20-30, kan være drept!» kom, trodde jeg det ikke. Sannheten var verre. Jeg er lettet over at det ikke var islamister eller fremmedkulturelle som sto bak. Det ville vært vanskelig for lille Norge. Vi ville blitt satt langt tilbake i integreringsprosessen som vi har kommet langt i. Jeg så for meg et skrekkscenario på norske skoler og arbeidsplasser i de kommende uker og måneder. Jeg synes mediene har hatt en nøktern og objektiv dekning. Statsministeren og de ministrene som har håndtert saken, har utvist medmenneskelighet og klokskap. Jeg er stolt av å ha en kollega som Geir Lippestad, som har påtatt seg oppdraget, stolt av den verdighet han har utvist. Det er viktig at vi ser at ondskapen kan ikle seg mange drakter. At en med Breiviks bakgrunn sto bak, gjør det lettere å ta et oppgjør med den. Vi slipper et oppgjør mellom «oss» og «dem», mellom grupper med fokus på religion og etnisk bakgrunn. Det er aldri en mening i slike onde hendelser, men kanskje kan man bruke det til noe positivt? Kanskje kan det virke samlende om våre grunnleggende verdier upåvirket av etnisk bakgrunn eller religion? Slike hendelser må styrke ytringsfriheten. Ta lokket av trykkokeren! La mørke krefter komme til orde i samfunnsdebatten, slik at mennesker som Breivik blir synlige og vi kan ta til motmæle! Ikke refusér eller sensurer dem! La hatet deres ventileres! Uansett, ingen går videre upåvirket av dette. Vi har fått vår «11. september». Skrevet av Brynjar Meling. 28 MAGASINET 30. juli 2011

10 «Hvordan kan han moralsk fordømmes?» Tor Erling Staff (78), høyesterettsadvokat «Min kone og jeg bare gråter når vi snakker sammen på telefon. Noen dreper barna våre» Ingenting blir noen gang som før. Vi er på turné. Onsdag og torsdag i forrige uke spilte vi på Baroniet i Rosendal. Fredag hadde vi fri og reiste til Bergen. Jeg tok hurtigbåt fra Rosendal til Bergen. Det er en vakker strekning. I Bergen skulle vi møtes for å spise sushi. Jeg sjekket inn på hotellet, slo på tv-en for å se hvordan det gikk i Tour de France. Det var da det begynte. Eksplosjon i Oslo. Det var ikke så mye informasjon foreløpig, annet enn at den var kraftig. Jeg fortrengte. Jeg tenkte og håpet det var en ulykke. Bandet meldte at de var ankommet restauranten, jeg slo av tv-en og gikk til dem. Der satt alle med telefonene sine og sjekket nyheter, Twitter og Facebook. Det var ingen ulykke, det var ei bombe. Det ble ikke sagt mye, men vi var enige om at det ville være bra om det ikke var en islamistisk organisasjon som sto bak. Vi spiste og leste. Det tikket inn meldinger fra slekt og venner som lurte på om vi var ok. Min sønn har kontor like ved Regjeringskvartalet, han var på ferie, men kollegene var der kanskje, jeg ringte og fikk bekreftet at de var også på ferie. Nå begynte alvoret å sige inn. Skyting på Utøya. Skyting. Noen skjøt på ungdommene våre. Åge Aleksandersen sendte meg en sms og lurte på om han skulle avlyse kveldens konsert og spurte hva jeg hadde tenkt å gjøre. Min første tanke var at det er nå vi må spille, ennå var den mest aktuelle teorien at det var en islamistisk gruppe som var gjerningsmenn, og jeg tenkte at opp mot slike krefter skal vi synge og rocke til vi blir blå i trynet, ingen skal få true vår kultur. Jeg meddelte Åge mine tanker og tvitret i samme slengen: det er ikke nå konserter skal avlyses, det er nå vi skal vise hva sangene våre er gode for, spill kolleger, spill. Omfanget av terroren øker. Meldinger begynner å komme fra utlandet. Kondolansemeldinger og sjokkerte utenlandske venner: terror i Norge, er det mulig! En nordmann blir tatt. Han har skutt sju ungdommer. Sju ungdommer! Noen venner har barn på Utøya. Vegard er der, en familievenn. Han har foreløpig ikke gitt livstegn. Noen andre melder at deres barn er i sikkerhet. Noen dreper barna våre. Vi forlater restauranten og går på hotellet. Jeg følger Bjørn Eidsvåg (57), musiker med på nyhetssendingene og skjønner alvoret. Åge avlyste konserten, han kunne ikke synge mens ungdommene på Utøya ble massakrert. Full respekt for det. Vegard har gitt lyd fra seg, han er uskadd. Min kone og jeg bare gråter når vi snakker sammen på telefon. Noen dreper barna våre. Stoltenberg viser sterke lederkvaliteter, han snakker klokt, varmt og tydelig. Jeg legger meg. Jeg får ikke sove. Jeg skal spille på en festival dagen etter; Malakoff i Nordfjordeid. Blir den avlyst? Bør jeg avlyse? Jeg våkner til at antall drepte på Utøya har passert 80. Nå er det katastrofalt, nå er det rein ondskap, nå er det helvete. Jeg ringer Malakoff; blir det avlysning? De har besluttet å avholde festivalen, men tone den ned og markere sorgen med jevne mellomrom. Jeg drar. Stemningen på festivalområdet er dyster. Jeg drøfter med festivalledelsen, hvordan vi skal gripe dette an. De har lagt en god plan. Folk begynner å strømme til, unge som gamle. Jeg er fryktelig usikker på hva jeg skal spille. Jeg bestemmer meg for å begynne med Evig Hvile. Nå er festivalområdet fullt av folk, rundt 6000 mennesker. Lederen for festivalen åpner med å fortelle hva de har besluttet, presten sier noen gode ord om å stå sammen mot ondskapen, han oppfordrer til ett minutts stillhet, det er dørgende stilt på hele området, og så er det oss. Jeg er nærmest kvalm. Jeg vet ikke om jeg er helt til stede, jeg har funnet fram tekstarket til «Evig Hvile», det glemmer jeg bak scenen og går for å hente det. Bandet begynner. Det er tett med folk. Jeg hører meg selv synge: «Ingenting blir noen gang som før/før kommer aldri mer igjen/mørket rår når endog håpet dør/sorgen er en dyster følgesvenn»... Jeg kjenner at dette er ok, jeg ser på folket at de setter pris på dette, jeg kjenner at «Skyfri Himmel» er riktig når den kommer og ungdommene helt foran scenen begynner tidlig å rope på «Eg Ser». Jeg greier ikke si noe mellom sangene; hva skal man si? Alt kan fort bli helt feil. Vi bare spiller og synger og publikum synger med oss. Vi slutter av med «Eg Ser», og vi gråter. Skrevet av Bjørn Eidsvåg. Min første reaksjon var som hele Norges. Enannen reaksjon ville fortalt at jeg ikke var menneske. Jeg ble tidlig også skamfull, begivenhetene hadde overrasket meg. Gjennom mitt liv og mitt yrke har jeg innsett at det aldri er grunn til å bli overrasket eller forbauset. Med forbauselsen følger fordømmelsen, aldri forståelsen. Ethvert menneske er en verden. Intet menneskelig er det fremmed, heller intet umenneskelig. Mennesket kan gjøre alt. Ikke alle, det er ikke på de jeg tenker. Jeg visste det; en kort tid var det ute av mitt sinn. Vi er blitt minnet om: Norge er en del av verden. Ikke en juvel eller en tilstand utenfor. Vi tror alvorlige hendelser må skyldes ytre fiender. Det gjør ting på en måte mer unnskyldelig. Den unnskyldningen har vi ikke lenger. Hvordan unnskylder vi oss selv? All internasjonal oppmerksomhet rundt Norge er i utgangspunktet tuftet på oppfatningen av et eksternt terrorangrep mot vårt land, slik vi elsker det fremstilt, og slik det også pleier å bli fremstilt. Det er ikke nødvendig her å gjenta de ord om Norge vi så gjerne hører. I forhold til det nevnte utgangspunkt foreligger en nær beklemmende situasjon: Ingen ytre terrorfiender. Jeg sier ikke at vi har mottatt honnør uten grunn; kanskje bare at vi bør ikke se kun ut av landet når det gjelder fare for angrep. Det gjelder også PST. Ser vi innad i landet, er vi i kjente omgivelser. Da kan vi også se litt i oss selv. Hvilket ansvar har vi, du og jeg, når riktig gale ting skjer? Kan vår atferd og opptreden, hva vi sier og gjør overfor andre, om andre, vår beskjedne evne til inkludering og medopplevelse, den lave iaktagelsesevne, være med som ørsmå element i en årsaksrekke. Jeg tenker på vårt eget ansvar for en annens handling. Jeg tenker og på den respekt vi skylder ethvert menneske i dets egenskap av menneske, uansett handlinger. Menneskets handlinger kan være uransakelige. I vår sak er de av vedkommende selv tydeliggjort; selv har han gitt ord til det hele: grusomt, men nødvendig. Hvor enkelt er det moralsk å fordømme den som handler under et slikt imperativ? Dess viktigere prinsipp et menneske opplever som bestemmende, dess mindre blir dets subjektive skyld. At han får den strengeste strafferettslige reaksjon for de midler han benytter, og de mål han treffer, ja vel. Men hvordan kan han moralsk fordømmes? Ved minnehøytiden i domkirken søndag, henviste man til ordene «Salige er de som tørster etter rettferdighet». Tørste er et farlig ord. Tørsten bør ikke være så akutt at den inkluderer også en moralsk fordømmelse. Skrevet av Tor Erling Staff. q 30. juli 2011 MAGASINET 29

11 «Det kan hende at vi på sett og vis må tørre å nullstille d q «Jeg tror vi kommer til å se en ekstrem mobilisering og vekst i AUF» Aslak Nore (33), forfatter og forlagsredaktør Terroraksjonen var ikke et sjokk, men mange. Jeg var på Blindern, av alle steder, da jeg fikk meldingen, og mitt instinkt gjorde at jeg sporenstreks syklet ned til byen, der jeg møtte en venn av meg med 11 års erfaring fra Israel. Han hadde aldri opplevd en så kraftig bombe, det hadde ikke jeg heller. Da jeg gikk gjennom byen tenkte jeg at regjeringskvartalet liknet Bagdad, eller Beirut. Røyken, lukten, menneskene. Det andre sjokket var da jeg et par timer seinere satt på nettet og Twitter-meldingene fra Utøya begynte å strømme inn. Selv trodde jeg først de sa Ulvøya. Det sier litt om klarsynet i sånne situasjoner. Det tredje sjokket var pressekonferansen klokka halv fire da tallet på drepte ble justert opp til minst 80. Det var å stirre ned i den rene ondskapens svarte avgrunn. En krise fører nesten alltidtil endring, og jeg tror faktisk at dette kan være med å gjøre Norge til et bedre og mer humant multikulturelt samfunn. Såpass skylder vi ofrene. En ting er den rørende umiddelbare solidariteten den merkverdige stillheten i gatene, vennligheten, blomstene, alt dette. En annen ting er at det norske samfunnet står overfor en stor utfordring: Å finne fram til et sivilisert flerkulturelt samliv i landet, ikke minst med vår muslimske minoritet. Jeg tror massakren kan bli et vendepunkt etter et mørkt tiår. Én ting er at jeg og mange med meg grovt har undervurdert den trusselen de ekstremistiske nettbaserte kontrajihadistene utgjør. Min naivitet i dette spørsmål er i alle fall over nå. En annen ting er at mange bør gå i seg selv i hvordan innvandrere og muslimer er blitt framstilt, der nettdebatter har fungert som ekkokamre for dystoper som tenker likt. Sist men ikke minst tenker jeg mye på AUFungdommene og hva de har gjennomgått. Her er fjortenåringer som har sett mer død på halvannen time enn spesialsoldater i Afghanistan har over flere år. Men jeg tror vi kommer til å se en ekstrem mobilisering og vekst i AUF. Og jeg tror generasjonen som overlevde Utøya kommer til å bli den sterkeste generasjonen norsk politikk har sett. Husk at politikere som hadde sittet sammen i Sachsenhausen under krigen ble unikt sammensveiset. Det kommer også Utøya-generasjonen til å bli. Skrevet av Aslak Nore. Jeg tenker og føler det samme som alle andre. Sinne og sorg. Jeg merker at jeg har vanskelig for å sette ord på det som dukker opp i meg ved dette nokså banale spørsmålet «hva føler du nå». Det er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å kunne håndtere ordene. Jeg blir dessuten provosert når journalister stiller dette og liknende spørsmål til unge mennesker som kommer direkte fra fronten, og til hjelpearbeidere og frivillige som ikke har sovet på flere døgn, og med de frykteligste bilder på netthinnene. Likevel vet jeg inderlig godt at også journalisten strever med å finne ordene, og blir klossete, slik vi alle gjør og blir, vi strever med dette fordi prosjektet er umulig. Det som har skjedd er utenfor språket. For første gang har jeg ikke svart på mailer eller telefoner. Jeg har ikke orket. Jeg har ikke villet snakke om dette med andre enn «mine egne». Som når en bror er død, og man ennå ikke har fått kontakt med sin øvrige familie. Denne reaksjonen overrasker meg. Jeg pleier ikke være avvisende, men denne gangen orket jeg ikke å være grei gutt. Og jeg orker ikke å forklare hvorfor. Det er min bror som er død. Og min lille søster. La meg være. Mine første tanker? Jeg skjønte ikke alvoret. Det gjorde ingen av oss. Jeg sitter blant venner i Vestfold og ser på Tour de France. På selve kongeetappen opp Alpe D'Huez. Det er da det smeller i Oslo. Vi sjekker det med en gang. Tv? Ingen ting. Bare denne meldingen fra Tour-kommentatorene. Men jeg sitter sammen med unge mennesker, og på Facebook går nyhetene med lynets hastighet. Det skal jeg komme til å huske. At jeg som en dinosaur ble sittende og zappe mellom tv-kanalene, mens virkeligheten utspilte seg på de unges smarttelefoner. Jeg kan huske at jeg merket meg det, og at jeg synes det var interessant. Helt til helvete senket seg ned på vår del av jorda. Helt til vi så smått begynte å forstå hva dette handlet om. Seinere tok jeg flyet til Bremen, fra Torp, der ventehallen og baren ble patruljert av politi bevæpnet med maskinpistoler, mens tv viste bilder som vi nesten ikke kunne tro på. Og mens jeg sitter slik og venter: En sms fra en Som barne- og familieterapeut har jeg vært opptatt av skolemassakre, hvor tidligere elever har gått inn på sin gamle skole og skutt omkring seg. Profilene viser det samme: Ungdommene lever isolert fra omverdenen, har ikke spesielt god kontakt med foreldrene sine, bruker mye tid foran dataspill. De er på mange måter stille, ensomme eksistenser som også ofte er blitt mobbet eller marginaliserte i skolen. Handlingene deres kan forklares, selv hvor grusomme de er. Eksplosjonen i regjeringskvartalet og massakren på Utøya er ikke mulig å forstå ut ifra noe vanlig forklaringsmodell. Gjerningsmannen passer ikke inn med profilen. Fundamentalist er det nærmeste vi kan kalle ham, en som er fullstendig overbevist om at han har rett, og som mener han har handlet ut ifra det beste for Norge. Hvis venn og kollega. Det har skjedd noe på Utøya også Så hvordan vil dette prege Norge? For det første: Dette kommer vi aldri til å bli ferdige med. Vi kommer aldri over det. Generasjoner av nordmenn vil måtte leve og dø med det som skjedde den 22. juli Men det er ikke dermed sagt at det forferdelige som skjedde oss i dette historiske vendepunktet, utelukkende vil bli stående som noe som trekker oss ned. Vår kollektive smerte over dem som falt (for det var det de gjorde, de falt for de verdiene de aller fleste av oss vil holde opp som ukrenkelige og uerstattelige), bærer også på positivt ladede muligheter for den framtida som allerede venter oss i dag. For slik er vi faktisk på mystisk vis skrudd sammen. Vi kan virke dovne og likegyldige i all vår materielle velstand. Men vi er forunderlig lette å vekke når det gjelder. Jeg mener: Er det noen som har lyst til å snakke dust om grillpølse-campinggjester etter det som skjedde på denne blodige fredagen midt i fellesferien? Denne dagen, i Oslo og ved Tyrifjorden, trådte hverdagsheltene fram med en selvfølgelig styrke som vi kanskje ikke har sett maken til siden vi ble overkjørt av det tyske naziåket. Det som har skjedd i sommer gir oss alle en unik mulighet til å knytte bånd mellom «nye-» og «gammelnordmenn», men det krever at vi våger å vise oss fram som nytenkende og offensive. Det kan hende at vi på sett og vis må tørre å nullstille deler av den debatten som vi så langt har ført. Her og nå har vi en historisk mulighet. Hvis det er noe vi skylder de døde på Utøya, så er det nettopp dette: Å gripe denne sjansen som det vonde paradoksalt ga oss rett i fanget. Å vise oss som forsvarere av et åpent, multikulturelt samfunn. Drapsmannens mareritt. For statsminister Stoltenberg har rett: Dette var ondskapen. Ingen politisk motstander. Vi må ikke glemme å støtte våre politikere. De som må være proffe og balanserte i skyggen av en syk og fremmed hjerne. Der skal de ikke måtte være alene. Vi skylder dem å være der sammen med dem. Skrevet av Ingvar Ambjørnsen. «Vi må ta de rette skrittene» Hadia Taji (28), Ap-politiker og journalist. Vi er kringsatt av venner. Vi må gå inn i vår tid. Terrorangrepet har forandret Norge. Men det er vi, folk og folkevalgte, som bestemmer hva disse forandringene skal bestå av. Ikke gjerningspersonen eller hans handlinger. Vi lever i en tid som vil definere framtidige generasjoner. Hvert skritt vi tar etter den 22. juli 2011 vil forme det nye Norge. Vi må ta de rette skrittene. «Er dere i det hele tatt klar over hva dere har?» spurte en internasjonal journalist meg. «For jeg har aldri opp- «Nå har det skjedd hos oss. Uskylden er tatt fra barna» det finnes en logikk her, er logikken at den ikke finnes. Selv var jeg i Kroatia på ferie da jeg først fikk høre om eksplosjonen. En nær venn sendte en sms om at jeg måtte sjekke nettet. Min kone som er kroatisk og elsker Oslo over alt på jord, sa «Man kan ikke gjøre det. Ikke mot mitt Oslo». Jeg tenkte det samme. Jeg elsker byen, og har vært på mange møter i regjeringskvartalet. Deretter fikk vi vite at stesønnen til min venn, som først informerte om hendelsen, var blitt alvorlig skadet av bomba. Nå har det skjedd hos oss. Uskylden er tatt fra barna. Når barna er tilbake på skole og barnehage til høsten bør man starte med en debrifing. Hvor var ungene da det skjedde? 30 MAGASINET 30. juli 2011

12 eler av den debatten som vi så langt har ført» Ingvar Ambjørnsen, (55), forfatter «Man må bare ikke tro at slik galskap ikke kan oppstå igjen» Kåre Willoch (82), tidligere statsminister levd noe liknende. Her kan jeg gå til Stortinget, melde meg i resepsjonen og intervjue folkevalgte. Slik er det i nesten ingen andre land. Denne åpenheten, den definerer virkelig Norge. Ikke mist den. Da mister dere identiteten deres». Andre tilreisende journalister har, med lett sarkastisk undertone, spurt om ikke det er litt naivt å tro at ikke vi også må gjerde oss inn, eller skjermes av sikkerhetsvakter. Men de har misforstått. Det er ikke han som sto bak angrepene som definerer Norge. Det er det vi som dannet blomsterhavet i Oslo få dager etterpå og alle som var med oss i tankene som gjør. Hundretusener over hele landet tok til gatene. Norge er fritt og demokratisk. Det inviterer til deltakelse og gir muligheter for sosial mobilitet. Avstanden Jesper Juul (63), barne- og familieterapeut og skribent Det er viktig at lærerne også sier sannheten om seg selv. Temaet må tas opp med mellomrom helt fram til neste sommer. Dette er en felles erfaring vi er blitt konfrontert med døden. Heldigvis viser det seg at nær-dødenopplevelser kan gi nytt syn på eget liv. Parallelt med å være fylt med sorg må foreldre glede seg over at barna deres lever. Hvordan ettertenksomheten etter en sånn hendelse vil prege oss om et år eller to, kan ingen forutsi. Men vi har alle mye å tenke på nå. Her hos oss i vårt Istrianske paradis prater vi og er tause sammen og våre tanker er hos dere i Norge. Også kroatiske venner ringer, ber oss hilse og forteller at de og deres barn ber for ofrene. Skrevet av Marit Sunnanå Aalrust. mellom folk og folkevalgte er liten. Dette er vakre kjennetegn ved landet vårt. Diskusjonene framover må handle om hvordan vi kan sikre disse kjennetegnene, også under nye omstendigheter. Jeg har vennerblant ungdommene som overlevde Utøya, og blant dem som gikk bort. Tilfeldigheter gjorde at jeg unngikk bomba og skytingen. Jeg var begge steder den fredagen, men dro tidlig nok fra Utøya og ankom Oslo sentrum seint nok til å ikke bli rammet. Tankene mine er hos dem som gikk bort, og alle de som må leve med de ekstreme påkjenningene de ble påført. Vi skylder dem alle å påta oss oppgaven med å ivareta de fine sidene ved landet vårt, og å videreutvikle dem. Skrevet av Hadia Tajik. Jeg var på hytta da terroren inntraff, og oppdaterte meg gjennom TV og radio. Det tok noe tid før tragediens fulle omfang kom fram gjennom media. At det skulle være så kolossalt omfattende, var vanskelig å forstå. Det har vært et skremmende omfang av fullstendig galskap, kombinert med intelligens på enkelte områder, og handlekraft. Nå er tiden inne for analyse av både psykologiske forhold og av samfunnets sårbarhet. Alle former for ekstremisme er farlige. At terror kunne ramme Norge, var ikke nytt. Men dette ubeskrivelige, fryktelige forløpet, og at tragedien kunne bli resultat av én nordmanns utrolige galskap, hadde vel ingen trodd skulle skje. Og det er klart at det etter hvert må føre til dyptgående gjennomtenkning av en lang rekke meget ulike spørsmål, for å gjenskape følelsen av trygghet og frihet i vårt samfunn. Først må det understrekes at omsorg og støtte til dem som er rammet hardest med tap av kjære og andre grusomme hendelser må føres videre i lang tid framover. Dyp sorg og fryktelige minner kan forbli svært alvorlige belastninger meget lenge, og må like lenge forsøkes motvirket i omsorg og omtanke. Dernest må samfunnet satse maksimalt for å vinne innsikt om hvorfor og hvorledes dette kunne skje. Vi må få innsikt i hele prosessen, helt fra den vanvittige ideen vokste fram og gjennom alle faser i tragedien. Dette arbeid må bli svært bredt. Det må handle om alt fra årsakene til slik galskap som skapte tragedien, og hvorledes man i framtida kan avdekke planer om skadeverk, og hindre at angrepene lar seg gjennomføre. Man må bare ikke tro at slik galskap ikke kan oppstå igjen. Det er gjort en imponerende innsats under dramaet. Etter de grusomme erfaringer som er opplevd, vil man gjennomgå all beredskap for å se om evnen til å avsløre planer om terror og hindre gjennomføring av dem, kan bli bedre. For alle som deltar i politisk debatt, kan det også være grunn til å overveie nøye hvorledes man kan unngå bruk av ord og vendinger som kan misforstås. Som mangel på respekt for fremmede religioner, kulturer og folkeslag. Nettopp mangel på respekt for det fremmede, kan skape tanker som medvirker til ulykker. Til slutt vil jeg gjerne få si at jeg er imponert over den verdighet og klarhet som er vist, fra alle som har måttet tre fram på samfunnets vegne i denne krevende tid. h Skrevet av Eirik Hind Sveen 30. juli 2011 MAGASINET 31

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Innsendt uke 33 Fra Vilde P 8 år Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Jeg sender mine kondolanser til alle som er rammet av den store massakren

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer