OVERLEGE EGIL BJARN/\R TRØNDELAG PSYi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERLEGE EGIL BJARN/\R TRØNDELAG PSYi

Transkript

1 OVERLEGE EGIL BJARN/\R TRØNDELAG PSYi<Ll\TRISKE SYKEHUS AVDELING CR0SET RAPPORT om forholdene ved Reitgjerdet syl~ehus

2

3 RAPPORT om forholdene ved Reitgjerdet sykehus fra den granskingskommisjon som ble nedsatt ved kongelig resolusjon 29 februar 1980 Avgitt 31. august 1980

4

5 Den kommisjon som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. februar 1980 til å granske forholdene ved Reitgjerdet sykehus, legger med dette fram sin innstilling. Innstillingen er enstemmig, når unntas bedømmelsen av et spørsmål som gjelder utskrivning av pasienter fra Reitgjerdet. Her har Johan Hjort en dissens. Dessuten har han når det gjelder kommisjonens tilrådinger en særbemerkning om domstolskontrollen. Oslo, 31. august 1980 Knut Blom Anders Bratholm Johan Hjort Elsbeth Bergsland

6

7 Rapport om fornoldene ved Reitgjerdet sykehus INNHOLD Side Kapittel 1 - Kommisjonens mandat og virksomhet.. ".;...'..., Oppnevning og mandat... 9 n. Advokatrepresentasjon Ul. Sakkyndige...,.,... : IV, Overstkt over dokumentmaterialet..., Helsedirektoratets arkiv,..., Tidligere etterforskningsdokumenter fra riksadvokaten/politiet Nyere etterførskningsdokumenter Ombudsmannen Egenerklæringer Vitneforklaringer V. Avhør/muntlige forklaringer.' VI. Dokumentinnsyn VII. Sluttinnlegg rra advokatene VIII. Samarbeid med andre myndigheter Settehelsedirektør Fredr.ik Mellbye 11 2., Riksrevisj onen Robak-utvalget,...' IX. Materialets omfa..ng kontra nødvendigheten av hurtig gransking..., X. Redegjørelse, for disposisjonen Kapittel 2: - Historikk.,..., Kriminalasylet... : n. Reitgjerdet... : Ill. Overføring av Kriminalasylet til Reitgjerdet IV. Kort om Reitgjerdet fram til Brasch Larsens tid V. Kort om Brasch Larsens tid fram til 1. januar VI. Overstkt over utviklmgen fra 1. januar 1975 til Brasch Larsens permisjon 1. juni VII. Organisasjonsstrukturen på Reitgjerdet Styret... : Det administrative råd Ansettelsesrådene Forhandlingsutvalget Samarbeidsutvalget... : Arbeidsmiljøutvalget VIII. Kort om de forskj'ellige avdelingene på Reitgjerdet IX. Kritikken Før Stenberg-rømningen Fra Stenberg-rømningen til Reidar Larssen og tiden fremover X. Reitgjerdet i dag ~apittel 3 - Regelverket i vår periode Side 25 I. Tvangsinnleggelse.: Lov om psykisk helsevern Lov om psykisk helsevern Straffeprosessloven Innleggelse på Reitgjerdet sykehus Klage over vedtak om innlegg~lse.. Il. Utskrivning...,.... L Lov om psykisk helsevern Lov om psykisk helsevern Særlig om utskrivning fra Reitgjerdet... < Frivillig opphold,..., UI. Saksbehandlingsreglene ved 'innleggelser og uts:krivninger IV. Avgjørelser under oppholdet Avgjørelser om undersøkelse og behandling av pasienter... : Bruk av tvangsmidler ' a) Hjemmel for bruk av tvangsmidler...,., b)' Registrering av og kontroll rrled hruken av tvangsmidler '..., Kontroll med brev og pakker " Flytting av pasienter..,.. ' Bestemmelser om pasientmidler ;.. 33 V. ForskrifteJ? om ansvarsforhold..., 34 VI. Kontrollkommisjonen VII. Rettslig overprøving 'av tvangsinngrep etter helselovgivningen...,... : VIII. Stortingets ombudsmann for forvaltningen Kapittel 4. - Innleggelser. utskrivninger og tilbakeføring av pa;sienter r. Oversikt....., Il. Har det vært pasienter på Reitgjerdet som ikke fyller vilkårene i lov om psykisk helsevern 5 og 6? Innledende bemer~inger om lovreglerie Overlegens plikt til å foreta vurdering av pasienten...' Forskrifter om regelmessige kontrolhindersøkelser Er det blitt' innlagt pasienter på Reitgjerdet uten at vilkårene i lov om psykisk helsevern har' foreligget'? Oppsummering.:,..., 40

8 Ra.pport om forholdene ved Reitgjerdet sykehus Side Ill. Tilleggskravene for Reitgjerdet-pasientene om særlig vanskelighet eller farlighet.....,..., Innledning om tilleggsvilkårene Har tilleggsvilkårene foreligget ved innleggelsen? Overlegens kontroll av tilleggsvilkårene ved innleggelsene Kontrollkommisjonens kontroll med innleggelsene Sykehusets holdning i de tilfeller hvor Reitgjerdet-vilkårene ikke lenger har foreligget Kontrollkommisjonens kontroll av om Reitgjerdet-vilkårene ikke lenger har foreligget Oppsummering IV. Kan tnbakeførings~ og utskrivningspraksisen kritiseres? Oversikt Tilbakeføringspraksis.... a. Innledning.... b. På det generelle plan ".... c. På det individuelle plan Utskrivningspraksis.... a. Reitgjerdet-vilkårene er bortfalt b. Når retensjonsvilkårene etter lov om psykisk helsevern er "bortfalt c. Kontrollkommisjonen. Flertall! mindretall Har sykehuset sendt overføringssøknader som ikke har vært reelt ment?... "... ".. ~ Er pasienter blitt glemt? Helsedirektoratets og andre sykehus' medansvar for uberettigede tilbakeholdelser a) Helsedirektoratet b) De øvrige sykehus V. Sammendrag og konklusjon... " Kapittel 5 - BreVSemnllrCn l. Innledning Oversikt... " Regelverket ~.. ; n. Klager over uberettiget sensur Ill. Forklaringer til granskingskommisjonen om brevkontrollen i. "~'o ; Forklaring fra assisterende overlege.john Berge... ';... '.. ' Forklaring fra overlege Brasch Lar~ sen Forklaring fra kontrollkommisjonens formann., lagdommer Helge Barsett Forklaring fra kontrollkommisjonens legekyndige medlem, stadslege Kjell Thorvik Side 5. Andre forklaringer IV. Granskingskommisjonens vurdering og kritikk Kapittel 6 - Tvangsmidler l. Innledning Historikk Forskriftene om tvangsmidler etter lov om psykisk helsevern Plan for fremstillingen n. Omfanget av bruken av tvangsmidler Ill. IV. V. VI. på Reitgjerdet Nærmere om bruk av belte/rem som tvangsmiddel Remming av nyanbrakte pasienter Varigheten av remmingen overfor nyanbrakte pasienter Remming senere under oppholdet.. 70 a. Remming pga. voldsom eller truende atferd b. Hemming om natten av pasienter på avd. ri c. Hemming pga. «rømmelyst» d. Remming som straff.. ; e. Hemming som ledd i behandling av pasienter f. Remming på frivillig grunnlag.. 73 Isolat som tvangsmiddel Bruk av farmakologiske tvangsmidler 74 Kompetansen til å bestemme at tvangsmiddel skal anvendes, at bruken skal opphøre O.l VII. Registrering av bruken av tvangsmiddel Oversikt Perioden Perioden Forhandlinger m.v. om registreringen VIII. Vurdering av praksis med hensyn til bruken av tvangsmidler Remmingen av nyanbrakte pasienter Hemming senere under oppholdet på Reitgjerdet Brudd på" " de formelle reglene om bruk av tvangsmidler"... ) Ka.pitiel '1 - Behandlingen av pasienter på. Reitgjerdet r. Innledning Begrepet«behandling;} Utviklingen i norsk institusjonspsykiatri Situasjonen på Reitgjerdet da Finn Brasch Larsen overtok som overlege og direktør Oversikt... 82

9 Side Il. Legebehandlingen på -Reitgjerdet Legedekningen i perioden Organiseringen av legearbeidet. Veiledning Legenes rolle ved mottakelsen av pasientene Morgenmøtet Reitgjerdet Legevisitten o Behandlingsmåter.. o a. Farmakoterapi b. Individualterapi c. Gruppeterapi o o o o 85 d. Milj øterapi... o o o 85 e. Behandling av legemlige sykdommer... o 00.0 o o 86 7 o Sammenfatning og klonklusjoner om legebehandlingen o Ill. Sykepleien på Reitgjerdet. o o o o Personalsituasjonen... o o " Opplæringen av pleiepersonalet.. 87 a. Den interne undervisning b. Den eksterne undervisning Organiseringen av sykepleien Journalføring og sykepleierapporter Sykepleiens innhold... o o o Sammenfatning og konklusjon om sykepleien o o o 91 IV. Arbeidsterapien V. Undervisningen av pasientene VI. Velferdstiltak for pasientene VII. Besø'k m. v o 93 VIII. Permisjoner, frigang o IX. Maktovergrep mot pasienter Oversikt... o Beskyldninger om overgrep mot pasienter a. Innledning b. Fysiske overgrep } Pasientopplysninger om overgrep..., } Opplysninger fra personalet om overgrep mot pasienter.. 96 c. Psykiske overgrep Vurdering... o 98 I{apittel 8 - Forvaltningen av pasientenes økonomiske midler I. Oversikt Il. Regnskap og revisjon HI. Bruken av pasientmidler Minnehøytideligheter Kjøp av skinnstoler ti] pasienter Utgifter til kaffespleis Andre disposisjoner over pasientmidler IV. Trivselsregnskapet V. Andre forhold.. o 105 VI. Vurdering Side Kapittel 9 ~ Kontrollkommisjonen 107 l. Oversikt,... o 107 Il. Om kontrollkommisjonens sammensetning om arbeidsmåte Sammensetning Arbeidsmåte Ill. Innleggelser, utskrivninger og tilbakeføringer o Innleggelser Utskrivninger, Tilbakeføringer IV. Brevsensur..., V. Tvangsmidler VI. Klager fra pasienter... o 113 VII. Alminnelige trivselsforhold VIII. Oppsummering Kapittel 10 ~ Helsedirektoratet I. Oversikt Il. Helsedirektoratets organisasjon og oppgaver for så vidt angår Reitgjerdet Organisasjon Oppgaver Helsedirektoratets kjennskap til Reitgjerdet ved begynnelsen av granskingsperioden UL Ressurstildelinger i granskingsperioden Innledning Bygningsmessige forhold De årlige bevilgninger IV. Helsedirektoratets kontroll av og hjelp til Reitgjerdet... " Innleggelser, utskrivninger og tilbakeføringer/overføringer a} Overføringer/tilbakeføringer., o 122 b) Innleggelser c) Tilbakeholdelse av pasienter uten hjemmel i kov om psykisk helsevern - utskrivninger d) Samlet vurdering Brevsensur Tvangsmiddelbruken Behandlingen av pasientene Pasientmidlene Legesituasjonen Kontrollkommisjonen Særskilt om Øgar/Kind-rapporten Den påfølgende tid V. Oppsummering Kapittel 11 - Kritikk :ro Prinsipielle synspunkter Sammenlikning med andre psykiatriske sykehus Utviklingen Vurderingsgrunnlaget H. Enkeltpersoner Overlege Finn Brasch Larsen Assisterende overlege John Berge.. 136

10 8 Side 3, Sjefsykepleier Er-Ung Røstadsånd 136 4, Overlege Reidar LarsseFl...'.. " Pleierne,..-,...' Kritikerne... "... " Kontrollkommisdonen'...'... ~, Helsedirektoratets' emibets- og t~eneste-mene':..., a. Helsedirektør Torbjørn Mork b. Andre embets- og tjenestemenn 140 UL Samfunnets ansvar :.."..., ",;:.",',. 141 Kapittel 12 - Tilrådinger "",.",...,.,,." 144 l, Oversikt,...,..,.,.,,....,. :.,., , IL Generelt om kravene til særoms&rgen 144 HL Konkrete, tilrådinger'...,.. "., L Innleggelser, utskrivninger.og overføringer, se kapittel 4 ovenfor , BrevsensuF, se kapittel 5 ove:å.for, Tvangsmidler, se kapittel. 6 ovenfol", 146 Side 4. Pasientbehandlingen, se kapittel 7 ovenfor... " Økonomiske forhold. se kapittel 8 ovenfor Kontrollkommisjonen, se kapittel 9 ovenfor,... : Helsedir.ektoratet, se kapittel 10 ovenfor...,...,...,,... ' Domstolene Pasientombud...,.. " 148 IV, Avsluttende bemerkniflger,..., 148 Kapittel 13 - Sa.mmendrag :..., 150 Bilag: De sakkyndiges erklæring,er 1. Overlege Kjell Lund... ' Overlege Pål Hartvig Sykepleielærer Marit Lund og sjefsykepleier Jan M. Sørlie

11 'Rapport 'om 'forholdene'ved Reitgjerdet sykehus 9 KAPIT'lÆL 1 Kommisjonens mandat og virksomhet l. OPPNEVNING OG MANDAT _' Ved,kgl. re~oblsjon 29. februar 1980 ble det oppnevnt en, gj,"anskingskoxmnisjon til å gjen,nomgå' og,vurdere forholdelle ved, Reitgjerdet sykehus. Kommisjonen fikk følgende sammensetning: Høyesterettsdomm,er Knut Blom, formann, professor Anders Bratholm, høyesterettsadvokat Johan Hjort. Som sekretær for. kommisjonen' antok kommi~ sjonen- konstilent Elisabeth Bergsland, Justis,departementet. Bakgrunnen for oppnevnelsen aven granskingskommisjon for Reitgjerdet sykehus var den kritikk som var blitt reist mot sykehuset i den senere tid. BLa. var det våren 1979 fremkommet konkrete klager over bruken av mekaniske tvangsmidler og om fysiske overgrep på pasienter fra personalets side. Kritikken ble ytterligere forsterket under straffesaken mot lege Sv~in Solberg februar 1980, da enkelte vitner fremsatte påstander om straffbare forhold ved sykehuset. Som svar på et spørsmål i Stortinget 13. februar 1980 uttalte sosialministeren at han på grunn av påstandene om straffbare og klanderverdige forhold, ville tilrå Kongen i statsg råd å oppnevne en granskingskommisjon. Riksadvokaten hadde sagt seg enig i dette, og da lagt særlig vekt på at en eventuell strafferettslig gransking bare kunne omfatte en min~ dre del av de forhold som det kunne være av interesse å få klarlagt. Kommisjonen fikk følgende mandat: «1. Kommisjonen skal gjennomgå vurdere forholdene ved Reitgjerdet sy hus de siste 5 år. Dersom kommisdonen finner det nødvendig for å klarlegge enkeltsaker, kan den gå lenger tilbake i tiden. Kommi~ sjonen må vurdere om feil, forsømmelser eller annet klanderverdig forhold er utvist av enkeltpersoner eller innen etaten. Kommisjonen forutsettes i sin ra~port ikke å ta standpunkt til om det foreligger straffbart forhold, grunnlag for å kreve erstatning eller grunnlag for andre sank~ sjoner. 2. Kommisjonen skal særlig gjennomgå og vurdere forhold som har eller har hatt betydning for pasienters rettssikkerhet, herunder påstander om brudd på regler om: a) Innleggelser, tilbakeholdelse, overføringer og utskrivninger. b) Bruk av tvangsmidler. c) Bruk av fysisk makt. d) Kontroll av brev og pakker til og fra pasiente:r~ e) Forvaltning.. av pasienters økonomiske midler. 3. Ko:m.mi~jonen skal gjennomgå og vurdere driften av sykehuset og regelverk, rutiner og ansvarsf6rhold for driften. Kommisjoo nen skal herunder vurdere hva som er gjort, respektive unnlatt gjort, på de for Skjellige ansvarsnivåer. Dette gjelder også kontrollkommisjonens og Sosialdeparte~ mentetihelsedirektoratets virksomhet. 4. Statsrådens og Regjeringens politiske og konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget tilligger det ikke kommisjonen å vurdere. 5. Kommisjonen skal ikke prøve avgjørelser truffet av domstolene, riksadvokaten eller Stortingets ombudsmann for forvaltningen. S. Kommisjonen bør i sine konklusjoner også komme med tilrådinger om hva som bør gjøres for å styrke pasientenes rettssikkerhet. 7. Kommisjonen antar selv sakkyndige i den utstrekning det er nødvendig fo[' å utføre sitt oppdrag. 8. Kommisjonen kan oppnevne en advokat til å representere pasientene ved sykehuset og i den utstrekning den finner det nødvendig og hensiktsmessig også for den eller de som berøres av granskingen. Ved spørsmålet om oppnevnelse skal kommisjonen ta hensyn til at likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme jurdiske bistand. 9. Partenes og deres advokaters eller full mektigers adgang til møter hvor det opptas forklaringer kan begrenses i den utstrekning dette er nødvendig for en hensiktsmessig ordning av forhandlingene. Kommisjonen må i så fall sørge for at partene så snart som mulig kan gjøre seg kjent med forklaringene og for øvrig gis adgang til å ivareta sine interesser i saken. 10. Kommisjonen kan pålegge ansatte ved Reitgjerdet og andre som kommisjonen ønsker forklaring av, plikt til å forklare Se for kommisjonen etter de regler som r for vitneplikt for domstolene, og for taushetsplikt i nødvendig utstrekning KommiSjonens møter forutsettes i alminnelighet holdt for lukkede dører. 12. Om taushetsplikt for kommisjonens med= lemmer, sakkyndige og medhjelpere gjel.. der reglene i forvaltningsloven.

12 10 Rapport" o.m forholdene ved Re:i.tgje-Ji'ctett'$yklehtlS 13. Kommisjonen skal ellers følge de regler for granskingskommisjoner som er fast~ satt av Justis- og politidepartementet ved rundskriv av 4. mars Kommisjonen antar selv sekretær og nøde vandig skrivehjelp. 15. Kommisjonen bør innlede det samarbeid den finner hensiktsmessig med Riksadvo=: katen, Riksrevisjonen og det utvalg som er nedsatt for å vurdere framtidig bruk! nedleggelse av Reitgjerdet sykehus (Robak-utvalget). 16. Kommisjonen sin rapport til Regjeringen.» n. AJiJVOJKATREPRESENTASJON Granskingskommisjonen begynte sitt arbeid 3. mars 1980 og tok først skritt til å få oppnevnt advokater fo rde som hadde behov for det og ønsket det, jfr. mandatets punkt 8" Disse har vært: Advokat Magne Spilde som har representert ved Reitgjerdet sykehus, høyesterettsadv:okatto~ Erling Staff som har tidligere overlege ved Reitgjerdet, Finn Brasch advokat Peter Andreas Clauss:en som har representert assisterende John høyesterettsadvokat Olav Hestenes som har representert sjefsykepleier Røstadsand og den del av pleier-personalet ved som ikke er organisert i Norsk ada vokat Karl Nandrup Dahl som har represen.. tert pleierpersonale i Norsk Kommuneforbund og høyesterettsadvokat Ole J Q kob Bae som har den s'åkalte Reitgjerdet-opposisjonen. Hels.edirektøren og ansatte i Helsedirektoratet har ikke ønsket oppnevnt advo ø kat. Regjeringsadvokaten har imidlertid fungert som et bindeledd m-ellom kommisjonen og Helsedirektoratet uten,å ha formelle bistands~ oppgaver overfor Helsedirektoratet. Heller ikke kontrollkommisjonen har ønsket oppnevnt advokat. JIU. SAKKYNDIGE I overensstemmelse med mandatets punkt 1 antok kommisjonen fire innen psykiatrisk pleie og behandling~ Før oppnevnelsen ble foretatt, fikk advo.katene til å uttale seg og eventuelt reise innvendinger mot en liste over mulige som ble tilsendt dem. Følgende personer ble oppnevnt: Overlege Pål Hartvig, Skien overlege Kjell Lund, Dikemark c:!l;'tllr""l-lllc! sykepleielærer Jan M. Sørlie, Sanderud sykehus. Disse fire sakkyndige har hatt et nært samarbeid med. EtteT' avtale mell<;>m. de og granq skingskommisjonen ble det ikke utformet noe særskilt mandat for dem. De har 4. august 1980 avgitt tre forskjellige til kommisjonen, jfr. vedlegg til rapporten. De sykepleiersakkyndige har avgitt en felles erklæring, mens de. to psykiatriske har skrevet en erklæ~ ring hver. IV. OVERSIKT OVER DOKUMENT.. MATERIALET Under sitt granskingsarbeid" har kommi~ sjonen hatt tilgang til og støttet seg til et stort dokumentmateriale. Dette omfatter føl w ge.nde dokumenter: 1. Helsed1rektoratets arkiv Etter at granskingskommisjonen ble oppnevnt, ble det sørget for at alle saker som vedrørte Reitgjerdet og som 'skrev seg fra perioden 1. januar mars 1980., ble tatt ut av Helsedirektoratets ordinære arkiver og oppbevart. i Oslo ved settehelse~ direktør Fredrik Mellbye. De nevnte dokumenter har vært tilgjengelige for kommisjo.. nen til enhver tid. 2. Tidligere et1~erfm~slk:ni1mg~~dæ'ktllmlen.1~er fra riksadvoluitenjpoutiet Riksadvokaten hadde i 1979 to saker angående Reitgjerdet til og etterforskning. Kommisjonen fikk o-verse-ndt kopi av det materialet som forelå. 3. Nyere etterfolfskmngsdokmnenter 12. februar 1980 innga høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae anmeldelse mot Brasch Larsen, ass. overlege sjefsykepleier Røstadsand og helsedirektør Mork for forbryf telser i offentlig tjeneste. med grunnlag i anmeldelsen ble og den ble ledet fra Trondheim Politiet har foretatt en rekke avhør, o"g de vedtatte forklaringer er sendt i kopi til koidlni~)jone]n, Riksadvokaten har imidlertid i samråd med granskingskommisjonen utsatt påtalemyndighetens av-gjørelse i påvente av kommisjonens innstilling. 4. Ombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen har i årenes løp behandlet en rekke fra pasienter ved Reitgjerdet sykehus og andre psykiatriske institusjoner. Kommisjonen har fått tilsendt kopi av saker som har vært av særskilt interesse for granskingsarbeidet.

13 Ra:pport omforholdehe ved Reltgjerdet sykehus 'Egenerklæringer Kommisjonen har fått eller innhentet erklæringer fra 41 persoiilet som har hatt eller ~remdeles har tilknytning til Reitgjerdet. De fleste som har avgitt slik erklæring, har også forklart seg foi" kommisjonen, SQ Vitneforklaringer Jfr. nærmere under punkt V. v. AVHØR/MUNTLIGE FORKLARINGER ~.A~h: de innkalt.e. vitner, har forklart seg.ldvilhg for kommls'jonen. Det har derfor ikke vært nødvendig å kreve rettslige avhør euer benytte hjemmelen i mandatets punkt 10 til å pålegge forklaringsplikt. Forklaringene er som hovedregel gitt i samlet kommisj.onsmøte. For enkelte avhørs vedk~mmende har likevel dette vært vanskelig' å g~ennomføre ut fra praktiske hens~n. Noen ntner har derfor avgitt forklaring for to av kommisjonens medlemmer pluss sekretæren og. ev~ntuelle sakkyndige. Under besøk på ReItgJerdet sykehus avga ni nasienter forklaring for kommisjonen. Kom~isjonen delte seg her i to og opptok forklaringer med sakkyndige til stede. Foruten kommisjonsmedlemmer og sekre~ tæren, har det hele tiden vært en euer flere sakkyndige til stede under avhørene. Likeledes har de involverte parters advokater hatt an~ ~ednin~ til å være til stede, først og fremst l forbmdelse med sine respektive parters forklaringer. Som regel har advokatene benyttet seg av adgoogen til å være til stede under avhør av parten. De muntlige avhørene har dels foiregått i Trondheim og dels i Oslo. Tilsammen er det opptatt 51 forklaringer av 48 vitner. Til avhørene er medgått 19 dager. Under avhørene ble det stilt en rekke spørsmål. dels fra kommisjonsmedlemmene, dels fra de sakkyndige, dels fra det enkelte vitnes egen advokat og dels fra de øvrige advokater. Referat av vitnets muntlig-e forklaring for kommisjonen ble diktert til lydbånd samme dag som forklaringen ble avgitt. Så snart lydbåndet var skrevet ut, ble forklaringen sendt til gjenomlesning og vedtakelse. I den utstrekning et vitne har påpekt avsnitt i det protokollerte som etter vitnets syn ikke gir uttrykk for dets mening, har granskingskom~ misjonen tatt anmodningen om rettelse eller tilføyelse til følge. Alle vitner unntatt ett hvis forklaring ikke var av særlig betydning for saken, har undertegnet sin protokollerte forklaring. Vl, DOKUMENTINNSYN For å kunne ivareta sine interesser best mulig og for.å sikre en kontradiktorisk saksbehandling, har de berørte partene i granskingsarbeidet hatt adgang til dokumentinnsyn. Alle advokater har fått oversendt de vedtatte vitneforklaringene samt egenerklæringene. For å. forhindre at følsomme personlige opplysmnger kunne komme ut til uvedkommende anmo.det imidlertid kommisjonsformannen o~ at kopier av det oversendte materiale ikke bie tatt. Partene har også hatt tilgang til kommisjonens øvrige materiale. Advokatene har fått tilsendt dokumentlister som har' vist hvilket materiale kommisjonen har hatt tilgjengelig. Etter begjæring er det sendt kopier av disse dokumenter. VID:. SLUTTINNLEGG FRA ADVOKATENE Som nevnt under punkt VI harde oppnevnte advokatene fått tilsendt en mengde dokumen= ter i forbindelse med kommisjonens arbeid. Etter at alle vitneforklaringer var oversendt, ble det gitt en frist på to uker for advokatene og deres parter til å fremkomme med skriftlige bemerkninger til det foreliggende materialet. De sakkyndiges erklæringer forelå for partene i begynnelsen av august, altså på et senere tidspunkt enn det øvrige materialet. Det ble gitt en frist på to uker til å komme med skriftlige bemerkninger til erklæringene. I denne sammenheng fikk advokatene også adgang til å komme med øvrige kommentarer. vm. 8AMAlUnlTIID MED ANDRE MYNll)'IGHETER 1. 8ettehelsedirektør Fredrik Mellbye Som tidligere nevnt under IV 1 har granskingskommisjonen hatt kontakt med settehelsedirektør Fredrik Mellbye i forbindelse med Helsedirektoratets Reitgjerde-arkiv. For øvrig har det vært en løpende kontakt mellom kommisjonen og settehelsedirektøren, som i den tiden granskingen har foregått, har hatt det overordnede ansvar for alle saker som faller inn under det psykiske helsevern. Han har v~rt behjelpelig med å skaffe fram materiale og opplysninger som har vært nødvendig for at kommisjonen skulle kunne få utført sitt arbeid best mulig. 2. Riksrevisjonen Etter anmodning fra granskingskommisjonen har Riksrevisjonen forestått undersøkelser ved Reitgjerdet sykehus vedrørende forvalt-

14 12 Rapport om folt"holdene ved Reitgjerdet sykehus ningen, bruken og regnskapsføringen av pasientenes midler. På bakgrunn av disse undersøkelsene ble det utarbeidet en rapport til granskingskommisjoinen datert 30. mai 1980" 3. Robak=lIltvalget Det såkalte Rohak-utvalg ble oppnemt i oktober 1979 og hadde som mandat bl.a. å komme med en utredning om Reitgjerdets fremtid. Innstillingen fra utvalget ble avgitt allerede 27. mars 1980, dvs. en knapp måned etter at granskingskommisjonen var oppnevnt. Robak-utvalgets innstilling har vært tilgjenge0 lig for kommisjonen, og det vil enkelte steder i rapporten bli henvist til den. IX. MATERJlA.LETS OM:JWANG KONTRA NØDVENDIGB'.ETEN A V :m:jrtig GRANSKING Under avsnitt IV i dette kapittel er det redegjort for hvilket dokumentmateriale som har stått til granskingskommisjonens disposisjon. Alt i alt har det foreligget mellom fire og fem tusen sider skriftlig materiale. Granskingkommisjonen har på denne bakgrunn måttet foreta en viss avveining mellom behovet for grundig detaljarbeid med nøyaktige studier av alle de dokumenter som har foreligget, o'g nødvendigheten av hurtig gransking. Det er særlig hensynet til de impliserte i saken - dvs. tidligere og nåværende leger, pleiere og pasienter på Reitgjerdet sykehus, kontrollkommisjonen og Helsedirektoratet - som tilsier at kommisjonen avgir sin innstilling så raskt som mulig. Da granskingskommisjonen ble nedsatt 29. februar ble det i foredraget til den kgl resolusjonen forutsatt at kommisjonen skulle arbeide så raskt som overhodet mulig. Kommisjonen som har arbeidet nærmest kontinuerlig i seks måneder med sitt oppdrag, har ialt hatt omkring 70' møter~ Man mener at denne tiden har vært tilstrekkelig til å: kunne vurdere de fleste og viktigste sider ved driften av Reitgjerdet sykehus i granskingsperioden, dvs. de siste fem år. x. REDEGJØRELSE FOR DISPOSISJONEN Granskingskommisjonen vii i kapittel 2 gjøre rede for den historiske bakgrunn for opprettelsen av Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus. Likeledes behandles overføringen av Kriminalasy let til Reitgjerdet, og den videre utvikling av forholdene på Reitgjerdet fram til i dag. Man tar for seg både den bygningsmessige og personellmessige side ved sykehuset opp gjennom årene, samtidig som man redegjør for pasientbelegg m.v. I kapittel 3 gis det en oversikt over det regelverk som har vært gjeldende for' behandlingen av psykiatriske pasienter i granskingsperioden. Kapittel 4 omhandler den praksis som har eksistert med hensyn til innleggelser, tilbakeholdelser (retensjo'n), utskrivninger og til m bakeføringer av pasienter ved Reitgjerdet. Kapittel 5 tar for seg spørsmål om brev~ sensurens' omfang og berettigelse. I kapittel 6 redegjøres det for bruken av tvangsmidler overfor pasientene. Spørsmål knyttet til registreringen av tvangsmiddelbruken tas også opp. Kapittel 7 omhandler behandlingen av pasientene på Reitgjerdet. Begrepet «behandling» er her brukt i en videre betydning enn hva som er vanlig - dvs. omfattende 'også direkte krenkende handlinger overfor pasien ø ten, f.eks. fysiske eller psykiske overgrep. I kapittel 8 W man for seg forvaltningen av pasientenes økonomiske midler.. Kapittel 9 omhandler kontrollkommisjonens oppgaver og plikter i forhold til pasientene, mens kapittel lo' redegjør for Helsedirektora: tets forhold til Reitgjerdet sykehus. I kapittel 11 redegjør granskingskommisjo: nen for den kritikk som den mener kan reises mot enkeltpersoner for feil, forsømmelser eller annet klanderverdig forhold ved driften av Reitgjerdet i granskingsperioden. Kapittel 12 inneholder enkelte tilrådinger fra granskingskommisjonen om hva som kan gjøres foll" å styrke pasientenes rettssikkerllet. I kapittel 13 gis det et sammendrag av inng stillingens innhold. Granskingskommisjonen gjør oppmerksom. på at en del faktiske opplysninger og det regelstoff som er av betydning, går igjen i de forskjellige kapitler. Det har ført til en del gjentagelser. Det er gjort med hensikt, fordi granskingskommilsjonen antar at det VII være en fordel at kapitlene til en viss grad kan leses som selvstendige og fullstendige fremstulinger av de emner som kapitlene behandler. Pasientnavn som ikke er kjent for offentligheten fra før, og en del vitners navn, er gjengitt ved initialer eller helt anonymisert.

15 Rappo;rt om focholdene ved Reitgjerdet sykehus 13 KAPITT;EY H1lstorilklk Jf. KlRllMlINAILASYJLET I slutten av forrige århundre tok myndighetene op spørsmålet om det var mulig å innrede l-okaler i en av landets straffeanstalter til behandling av soningsfanger som ble sinnssyke. Bakgrunnen for at spørsmålet ble tatt opp, var sinnssykeasylenes problemer med å behandle disse pasienter. «Trondhjems strafanstalt avd. B» ble be- sluttet brukt til ovennevnte formål Men det var enighet om at avdelingen ikke skulle bli organisert som en straffanstalt, men som et selvstendig sinnssykeasyl som kunne ta imot sinnssyke straffarbeidsfanger og andre sinnssyke som hadde begått forbryterske handling<:!r og som det ville være utilrådelig å ha i vanlige asyler. Avd. B ble ikke anbefalt omdannet til et pernanent asyl for «kriminalpasienter». Isteden vedtok Stortinget at den foreslåtte ordning skulle være mi die r tid i g, inntil man fikk opprettet et kriminalasyl i forbindelse med en pleieanstalt. Man var av den oppfatning at lokalene i Trondhjems strafanstalt avd. B var dystre og hadde et fengselsaktig utseende. Avdelingens innestengte beliggenhet midt i byen med innskrenket lufteplass og liten adgang til beskjeftigelse av pasientene i det fri, gjorde det utilrådelig å gjøre ordningen permanent. Kriminillasylet ble tatt i bruk 1. februar 1895; Ved Ot.prp. nr. 4 (1898) ble det fremmet forslag til en lov om Kriminalasylet. Loven ble vedtatt.av Stortinget 30. april Det var flere grunner til at det ble gitt en særskilt lov om Kriminalasylet : Asylet skulle ta imot både sinnssyke soningsfanger og slike som har begått den straffbare handling i en utilregnelig tilstand. For den sistnevnte gruppen av sinnssyke, hadde. man hjemmel for tvangsinnleggelse i sinnssykeloven av Etter sinnssykeloven var det overlegen ved den enkelte institusjon som hadde innskrivnings- og utskrivningsmyndighet. Man mente imidlertid at avgjørelser om inn- og utskrivning av Kriminalasylet burde treffes ay Justisdepartementet. Det ble betraktet som en bedre rettssikkerhetsgaranti at vedtakene ble truffet på høyere plan, samtidig som departementet ville ha bedre oversikt over hvorledes det begrensede an~ tall plasser burde benyttes. - Sinnssykeloven 4 hadde bestemmelser om adgang til bruk av tvangsmidler i kortere tid når pasientens tilstand gjorde det ull.'u1gåelig nødvendig. I Kriminalasylet mente man at det kunne være behov for at disse forholdsregler ble B...nvendt i lengre tid da pasientene var såpass farlige. I Kriminalasylloven 2 sørget man for uttrykkelig lovhjemmel for lengre tids tvangsmiddelbruk. Loven om Krimialasylet fikk følgende be- stemmelser: «1. Asylet er bestemt til at optage: 1. man<tjige strafarbeidsfanger, som er erklæ- 2. andre sindssyge, som har forøvet forbryderske handlinger, og som er saa moral~k udartede eller saa Samfundsfarlige, at de Ikke ansees egnede til behandling i et almindehgt sindssygeasyl. Bestemmelsen om indlæggelse i eller udskrivning af dette asyl træffes af vedkommende regjeringsdepartement. 2. Lov om sindssyges behandling og forpleining af 17. aug skal ikke være til hinder for, at innespærring i ensomt rum eller meka~ niske tvangsmidler anvendes, SM Iænge vedkommende syges tilstand gjør dette u1l71dgaae Hg nødvendigt. 3. De fornødne nærmere bstemmelser vedkommende asylet gives af kongen eller den, han dertil bemyndiger.» Krlminalasylet fikk plass til 35 pasienter. Det var bare beregnet på mannlige pasienter. lii. REliTGJElllJlJ(ET I 1854 bevilget Stortinget penger til opprettelse aven pleieanstalt i Trondheim for spedaiske fra Trøndelag og Nord-Norge. Anstalten ble bygd på Reitgjerdet og sto ferdig

16 14 Rapport om.. f~holdene ved Reitgjerdet sykehus i 1861, med plass til 250 pasienter. I 1880 fikk asylet en egen avdeling for pasienter som i tillegg til å være spedalske var sinlissyke. Antallet av spedalske gikk med tiden sterkt tilbake. Nedgangen gjorde det aktuelt å ta opp spørsmålet om nedleggelse aven av de spedalske stiftelsene man hadde i landet. I 1914 besluttet Stortinget at Reitgjerdet skulle nedlegges som anstalt for spedalske. I løpet av de foregående år hadde man vurdert spørsmålet om Reitgjerdet isteden kunne ominnredes til en anstalt for kriminelle sinnssyke og for personer som av domstolene.eller av påtalemyndigheten var forlangt innlagt til psykiatrisk observasjon. Det tok mange år før man kom fram til hvilken funksjon Reitgjerdet asyl skulle ha etter nedleggelse som sykehus for spedalske. To departementsoppnevnte komiteer vurderte saken. A v aktuelle spørsmål i disse årene kan nevnes Burde Reitgjerdet omdannes til forpleiningsanstalt for særlig vanskelige eller farlige sinnssyke? - Var det tilrådelig å nedlegge Kriminalasylet dersom Reitgjerdet skulle få ovennevnte funksjon? Hvilke bygningsmessige forandringer ville være nødvendige på Reitgjerdet? I 1919 vedtok Stortinget at Reitgjerdet skulle omorganiseres til synnssykeasyl, nærmere bestemt til et asyl for «særlig vanskelige og farlige sinnssyke». Bakgrunnenfo:r Stortingets vedtak var bl.a. en innstilling av 1917 fra den departementale komite til behandling av forskjellige spørsmål vedkommende sinnssykelovgivningen. Fra denne innstillingen. refereres følgende uttalelse (St.prp. nr. 206 for 1919 s. 6) : «Men der er en anden gruppe av de her omhandlede sindsyke som enten paa grund av et i og for sig raat og brutalt anlæg eller paa grund av impulsivitet er en fare for sine omgivelser:. Disse bør ikke behandles sammen med almindelige sindsyke paa et asyl. Likeledes er det i høi grad paakrævet at faa fjernet fra de. almindelige asyler individer der tilhører det kriminelle proletariat og som fqrgifter livet i en kuranstalt : rømmelystne kqmplotidakere, som lager dirker og forfører de andre patienter eller opfører sig saa usømmelig, at det maa betegnes som inhumant at tvinge skikkelige patienter til at være sammen med dem. Deres opførsel gir da Qgsaa grund til idelige klager fra patienter og personale. Saavel de almindelige patienter som deres paarørende føler sig krænket ved dette samvær, som i ikke ringe grad bidrar til den ret almindelige opinion mot sindsykeasylerne. De to sistnævnte grupper gaar over i hinanden, nogen bestemtgrænse mellom dem kan ikke trækkes. For disse sindsyke trænges der en fængselsmæssig anordning, som man ellers ikke anvender overfor sindsyke paa asylerne. Almindelige sindsykehospitaler er ikke utstyret med fængselsmæssig sikkerhet.. Per er et særlig forhold ved vore asyler som ogsaa kommer i betragtning: Det er lagt i asylets egen haand at træffe avgjørelse med hensyn til optagelse og utskrivning. Men deite passer ikke med de krav som maa stilles, hvor det gjælder de her omhandlede sindsyke. Her maa det være de offentlige myndigheter som har den nævnte avgjørelse i sin haand. Endelig skal nævnes,: at de almindelige asyler ikke fuldt kan overkomme det krav paa betryggende forvaring, som av hensyn til sam fundets orden og sikkerhet maa stilles overfor denne klasse av s (~<:fængselsmæssig sikkerhet» ). Bestr ne mot asylernes hospitalisering gaar desuten i stik motsat retning av nævnte krav Alt dette. gjør at der maa kræves særanstalter for de her Qmhandlede sindsyke. Dette kraver forsaavidt i nogen grad imøtekommet ved oprettelsen av Kriminalasylet i Trondhjem med dets særegne indretning og særloven av 30te april Men Kriminalasylet.kan i sin nuværende skikkelse kun opta ca 35, et tal som langtfra tilfredsstiller kravene paa plass for saaaanne sindsyke.. Et antal av ca 100 saadanne mænd har derfor maauet optages paa dealmindelige asyler, hvor de er til stadig fare og ulempe for de øvrige patienter og for personalet, og hvor de lægger uoverkommelige hindringer iveien for en hospitalisering. Nærværende komite vil indtrængende fremholde, at der snarest mulig maa gjøres, noget for at skaffe mere plass for farlige og særlig vanskelige og besværlige sindsyke i en særegen anstalt og for at befri.de almindelige asyler for saadaime. Det er nødvendig baade av hensyn til asylernes opgave som kur- og pleieanstalter og de øvrige patienter som er indlagt der og av hensyn til samfundets sikkerhet og den offentlige orden. Komiteen vilde anse det heldig, at der blev oprettet en interneringsanstalt for sindsyke, hvori Krim1nalasylet kunde indgaa som avdeling for de farlige, der må forvares i avdelinger utstyrt med den størst mulige fængse1smæssige sikkerhet. Man vil derfor anbefale at Reitgjerdet omdannes til en mildere avdeling av saadan anstalt, f o l' s a a v i d ten o m b y gni n g kan bli f u l d t t il~ fredstillende og ske med rimeli ga omkostninger. Til bedømmelse herav foreligger ikke tilstrækkelige oplysninger.» I drøftelser mellom statens asyldirektører og representanter fra Sosialdepartementet i 1921, ble det oppnådd enighet om at Reitgjerdet «skulda opta fra 'det hele land patienter som hadde vist seg vanskelige å forpleie på et almindelig asyl på grund av tilbøielighet til voldsomhet, komplottstiftelse, rømmelyst o.l. eg patienter med kriminelle tilbøieligheter uten at disse er av den natur at patientene

17 Rapport om forholdene ved Reitgjerdet sykehus 15 anses' kvalifisert, til.innleggelse i Kriminal~ asyleb.. "Departement, regjering og Stortirig var enig i de synspunkter som var kommet fram i drøftelsene i juli 1922 ble det gitt eh egen lov om. Reitgjerdet asyl, og 1 fikk følgende O!l'dlyd:,~Asylet el' bestemt til å oppta særlig vanskelige og f yke, som ikke ansees egnet til. i alminnelige sinnssylte~ asyler; Likeså kan opptas sinnssyke, hvis innleggelse eller f.ortsatt opphold i kriminalasylet ikke ansees et, skjønt de ~yller de lova bestemte bet ngelser for opptagelse der.», Asylet skulle bar.e ta imot mannlige sinnss.ike.. Bakgrunnen for at man fikk en egen lov om Reitgjerdet asyl, var at man ønsket å legge avgjørelser. om inn- og utskrivning til en sentral myndighet.. Dette stemte ikke med sinnssykel:qven 17. august 1948 som tilla «asyldirektøren» slik myndighet. Man mente at det kunne bli konkurranse om plassene ved Reitgjerdet. De sentrale myndighetene ville da ha best oversikt over forholdene og kunne sørge for nærmere undersøkelser når dette ble ~nsett påkrevd. Det ble Sosialdepartementet som fikk den' nevnte myndighet, og i regula~ tivet for Reitgjerdet ble myndigheten delegert til overlegen for sinnssykevesenet. Etter Reitgjerdet-loven avgjorde den sentrale myndighet med endelig virkning ethvert spørsmål om innleggelse i eller ntskrivning av sykehuset. Sykehusets direktør, kontollkommisjonen og landets politimyndigheter fikk således ingen avgjørende innflytels.e. Reitgjerdet-loven hadde bare tre paragrafer. 3 ga Kongen myndighet til å fastsette f () r s kri ft e r for asylet. Dette ble gjort ved kgl l' e s o l u B j on 1 6. feb r u ar , det såkalte Reitgjerdet-regulativ. Forskriftene hadde bestemmelser om bestyrelsen av asylet, opptak og utskrivning, adspredelser og arbeidsvirksomhet for pasientene, kontroll med bi-ev og pakker, husorden, bruk av tvangsmidler og spesielle instrukser fot direktør! overlege, forvalter, overpleier ro.fl. Med de endringer som særloven om Reit~ gjerdet medførte, gjaldt iremdelesden al~ minnelige sinnssykelovgivning (bl.a. loven av 1848) for. sykehuset. Kriminalasylet ble ikke besluttet nedlagt i og med opprettelsen av Reitgjerdet som spesi~ alsykehus for særlig vanskelige eller farlige pasienter. I 1923 ble det derimot truffet avgjørelse om at embetet som direktør ved Reitgjerdet skulle kombineres med bestyrerstil~ Ungen ved Kriminalasylet. Kombinasjonen av direktørstillingene ved de to asyler var et uttrykk for det nøye samarbeidet som skulle istandbringes mellom asylene. m. OVllIllftFØRJlNG AV ililumllnalasylet TIDL REITGJERDET Det ble et ganske utst1.'akt samarbeid mellom Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus i de kommende år. Det alt overveiende antall av pasienter ved Reitgjerdet hadde kroniske eller langvarige sinnssykdomsformer som trengte mange års behandling i sinnssykehus. Endel pasienter ble lagt direkte inn fra fengselsvesenets anstalter, og endel ble i årenes løp flyttet fra Kriminale.sylet til Reitgjerdet når deres sinnstilstand hadde en slik over føring forsvarlig. På den annen side ble også en rekke pasienter som hadde vist seg for vanskelige pga. volds()mhet, trusler og rømmelyst, overført til Kriminalasylet, hvolr man ~adde flere enerom og ellers forhold som inp.ebar større sikkerhet overfor rømningstilfelle. Reitgjerdet måtte likevel motta endel pasienter som ellers skulle vært anbrakt i Kriminalasylet. Man begrunnet innleggelse på Reitgjerdet med at Kriminalasylet var mindre egnet til aktiv behandling, at det manglet vaktsaler og at det ikke hadde tilstrekkelig sikkerhet når det gjaldt pasienter med selvmordstilbøyeligheter. Reitgjerdet ble opprinnelig autorisert for 105 pasienter. Denne grensen ble imidlertid raskt overskredet, og sykehuset hadde i svært mange år et betydelig overbelegg. Pr. 31. desember 1939 var overbelegget således oppe i 65 pst. problemer ved andre psykiatriske sykehus, kom Reitgjerdet også til å et.ikke ubetydelig antall pasienter fra disse; pasienter som ikke tilhørte den kategori av særlig vanskelige eller farlige sinnssyke som asylet oprinnelig var bestemt for. I årene fra 1930 og inntil utbruddet av den annen verdenskrig ble det ført en omfattende skriftveksling mellom myndighetene, dels om å foreta en utvidelse av Kriminalasylet for å skaffe flere plasser for behandlingen av kriminelle pasienter, dels om å skaffe det nødvendige antall plasser på en annen måte slik at Kriminalasylet kunne nedlegges; det var på alle hold enighet om at asylet var gammeldags og uhensiktsmessig. Alle disse drøftelsene var imidlertid resultatløse, og krigen av~ brøt det videre arbeid med saken. Den såkalte midlertidige ordningen fra 1898 med et særskilt kriminalasyl fortsatte. I 1953 oppnevnte Sosialdepartementet en komite til å fremlegge forslag til «løsning av de spørsmål av økonomisk, administrativ og

18 16 Rapport om forholdene ved Reitgjerdet sykehus annen art som reiser seg i forbindelse med nedleggelse av Kriminalasylet Gg overføring av dette asyls oppgaver til Reitgjerdet sykehus, samt å utarbeide en plan med romprogram for en nødvendig utvidelse av Reitgjerdetsykehus». Komiteen avga i:nnstilling 18. juni I innstillingen redegjorde komiteen for nødvendigheten av å nedlegge Kriminalasylet. Bygningsmessig sett var asylet i svært dårlig forfatning. Likeledes var det alvorlige behandlingsmessige mangler ved det. Komiteen fant det lite tvilsomt at Kriminalasylet var uegnet som behandlings.. og forpleiningssted for sinnssyke. Det ble ikke fremmet forslag om bygging av et nytt selvstendig kriminalasyl. Man fant det ikke formålstjenlig å opprettholde en særanstalt for et belegg som svarte til det Kriminalasylet var beregnet for (dvs. 35 pasienter). Det ble hevdet at for mange sinnssyke vil kriminelle handlinger være «et mer eller mindre underordnet symptom på en van:' lig sinnssykdom, og i slike tilfelle vilde det være galt å behandle den sinnssyke andæledes enn andre pasienter». Man antok at et asyl for vanskelige og farlige sinnssyke ville kunne behandle alle de kategorier av pasienter det her var tale om. Dette må vel Ggså i stor utstrekning kunne sies å ha vært praksis for Reitgjerdets vedkommende i de foregående år. Til illustrasjon kan nevnes at pr. 30. juni 1953 var 58 pst. av pasientene i Kriminalasylet kri~ minelle. På Reitgjerdet sykehus utgjorde dette klientelet 37 pst. Av dette fremgår at begge steder behandlet de samme kateggrier av men., neskei', selv Gm det for såvidt var en overvekt av kriminelle ved Kriminalasylet. Komiteen antok at det bare var plassvansker som stilte seg hindrende i veien fgr at alle pasientene ved Kriminalasylet kunne overføres til og behajlldles i Reitgjerdet. Man foreslo' derfor en plassutvidelse på av disse plassene skulle gå til pasienter i Kriminalasylet, mens de øvrige plassene skulle benyttes til å fjerne overbelegget og skjære ned vente.. listene. I tillegg til en utvidelse av pasient~. plasser, foreslo' komiteen en gjennomgripende modernisering av det eksisterende sykehusbygg. Likeledes måtte personalsituasjonen bedres. Personalet ved Kriminalasylet ble fot., utsatt overført til Reitgjerdet. I tillegg til dette ble det antatt nødvendig å ansette fire nye sykepleiere. Kriminalasylet ble besluttet nedlagt, og Stortinget bevilget penger til utbedringer av Reitgjerdet sykehus. Fra 1961 ble Kriminalasylets funksjoner overført til Reitgjerdet. Som følge av at Kriminalasylet ble nedlagt, skulle. som tidliger~nevnt Reitgjerdet ta imgt både de pasienter som før falt inn under loven om Kriminalasylet og de pasienter som falt inn under IO'ven G~. Reitgjerdet. Pasienter i fengselsvesenets a.nstalter eller i politiets vare: tekt ble gitt fgr.f;rinnsrett fremfoc pasienter fra de alminnelige sinnssykehus. Justisdepartementet hadde hatt inn~ og uto skrivningsmyndighet etter loven om Kriminalasylet, mens Sosialdepartementet (vedhe1sedi~ rektøren) var tillagt slik myndighet etter ~Qven om Reitgjerdet. I forbindelse med nedleggelsen av Krimi.naIasylet, tok man GPP til vurdering spørsmålet om inn:'gg utskrivningsmyndighet. Man antok at det ikke lenger var behgv for at en sentral myndighet skulle tillegges disse beføyelser. I praksis hadde den sentrale myndighet (helsedirektøren) aldri truffet noen avgjørelse i strid med uttalelsen fra overlegen på Reitgjerdet. Fra 1962 ble derfor avgjørelsesmyndigheten }agt til sykehusets overlege, i likhet med ordningen ved andre sykehus. ; IV. KORT OM REITGJERDET FRAM:.TllL OVERLEGE BRAseR JL.A.RSENS TID Overføringen av pasienter og ansatte fra KriminalasY'let. til Rcitgjerdetbegynte i juli 1961 og bl:e avlsl'll'ttet januar Timammen ble 28 pasienter Gg 15 tjenestemenn flyttet. En del av tjenestemennene hadde utdannelse fra feng\selsviesenet. Reitgjerdet' var før sa.ntrnenslutnlingen. med Kriminalasy:Ietbe<regnet på. å ta imot inntil 135 pasienter. Forutsetningen fornedleggel~ sen av Kriminalasylet var at Reitgjerd t Ne utbygd. Det såkaltjenybygget sto ferdig i 1960 og :hadde plass til 109pasrenter. Det t<}talt nmmerte sengetall ble etter sammen~ slåingen 26'11. Sykehuset var opprinneldg delt i 8 avd-elingar. I dag er det bate 7 avdelinger, og slik hajr det vært i hel-e,granskiilgsperioden. De by;gnin~messige forholdene var dårlige, og 'pasien!l:ene 'bodde Ilticangt;.. Nybygget fra 1960 ble bygd etter den såkaltesid!s:jømod'ei~' ~en, SGm idag anses uhensiktsmessig. Det gjennomgående' prinsipp ved denne,modellen var stm'e, :oversiktlige saler, adskilt med gla:ss'~ V'egg.er mel,lom salene og ut mot korridoren. Det har vært få enerom. Etter Sidsjømodellen bodde opptil 55. paaien!j;er i en avdeling" d-et hele preget av 'Ov:erbefolkn.ip.g og trangboddhet. FGrholdene. var slik langt ut i Brasch LarseJ;lSperrode som ov-erlege. I tid1igereåtr. hadde sykehuset et betydelig overbelegg. I løpet av 1970-årene har imidle rtid både det n{)!i'id.erte antau senger Gg det

19 Rapport om forholdene ved l-r.e:ltli!ilel"'det sykehujil 17 belagte a!livallsenger sunket, jfr. nærmere under Vog VI. Pasientene hadde minimale muligheter for De var for det me'ste likt kledd - dvs. de hadde på seg en slags dongeriklær. Måltidene ble spist med skje av blikktallerkner. Man benyttet små luftegårder hvot det var minimale aktivitet'smulighif'..:er. Den arsom var igang, hadde dårlige "i:>j.j,l<:;""'~e.'" lokailer. og peroouellsituasjonen var til dels prekær. Helt fra 1964 og fram til i dag har det budsjetterte antalllegestillinger vært fh:e. Storlt 'sett har imidlertid bare "',",'l"''''i''>c;uv vært be'satt ~ en kombinert og direktør samt en assisterende Sykehuset ha!' i mange år hatt problemer med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Den førslj;'e 'Sykepleierutdannete ansatte begynte ved irrstitnsjonen i v. KORT OM OVERLEGE ]BRASCI[ LARSENS TID lfbam TIDL 1. JiU>.TUAR 1975 Finn Brasch Larsen tiltrådte som overlege og direktør ved 21. august Sykehuset var på den tiden meget ressurssvakt,og hadde en dårlig bygningsmessig standard. Dau normerte antall senger hadde i 1974 sunket til mens det belagte sengetall var noe lavere. I lå det gjennomsnittlig ca p.ers'onal~ og bemaj:1..ningssituasjonen b[e noe bedre i av disse åjrene. Fra 1972 fikk man i tillegg Ul de fire faste budsjetterte legestillingene på sykehuset. Man hadde gjennomsni-tiug to siv:ij.arbeidere, men dette varierte. Legedekningen va-r derfor fra tilfredsstillende. Som eksempel kan nevnes at i forbincleil!s'e med ferieavvikling, måtte en av de fast ansatte legene ha salillll,enllengelj:de vakt i 30 døgn. WH.tu,,;eu tittelmessig forandret til senere til sjefsykepleier. Man fikk to nye stillinger som oversykeple.iere. I hadde man åtte offentlig hjelpepleiere og fem offen'mig sykepieiere av c-a. 100 ansatte, og 31. desember 1973 val" det ved sykehuset tolv offentlig godkjente sykeplel'ete, derav tre med i psykiatrisk pleie. 1\1an hadde form for inl\:.'ern opplæring av i disse årene, til tross for at svært mange av pleierne ikke hadde noen faglig utdannelsesbakgrunn for sitt arbe.id. Først i 1969 ble d!en første kvinnelige ansatt. I 1971 var antallet kvmner økt til fire offentlig godkjente sykepleiere. Det var en del motstand fra det øvrige personeie når det gjaldt å ansette kvinnelige pleiere. I Brasch Larsens årsoppgave for 1972 sies det. «I det forløpne år har man merket en mer pomtiv innstilling fra det øvrige 1,J<7,..",vua'c<;> side vis a vis de kvinnelige sykesom er ~msat1j.» En ilignende uttalelse kommer med i årsoppgaven for Men i det store og hele må man si at har som et utpreget mannss'amfunn, med bare mannlige pasienter og hvor størstedelen av pleiepersonalet var menn. En sosionom-stilling ble opprettet og besa!t't i Vedkornmende 'sluttet imidlertid etter kort tid pga. sykdom. Når det gjelder pleiernes sikkerhet, har det i alle år blitt sendt inn. en rekke skademeldinger til på skader på pleiere forårsaket av pa-sienter. Det har for øvrig også forekomm~ mange voldshandlinger mellom innbyrdes. Fra sluibten av 1960-årene og fremover har imidlertid antall voldshandhnger avtatt. Det ble flere ganger ffrrsøkt gjennomført et undervisningsopplegg for pasientene, men dette lyktes ikke. Behandlingen av var ikke tilfreds'stillende i denne """'HYLl""".!. Tvangsmiddel Bra-sch Larsen oppmerksom på i de oppgavene som forskriftsmessig skal sendes til Helsedirekto -ratet. Som årsak til dette ble det i årsoppgavene bl.a. anført at sykehuset var under sterkt press når det innleggelser, samtidig "Som en ny ikke kunne tas i bruk pga. peltsona;!:ml;mg Sykehus'et har i alle år hatt 'store problemer med å få 'overført fra Reitgjerdet til de regionale i det fylket pasienten høene I et brev 30. april 1973 til en prosjektgruppe som Brasch La'men oppretl\:.'et ved Reitgjerdet sykehus, skriver han at etter hans 81' det mel1frm 100 og 110 pasienter på 230 som ikke fyller om særlig vanskelighet Sfrm sp(*i:1'tis;y'kl~htls landet skulle Reitgjerdet avlaste andre sykehus med 'særlig eller farlige pasienfi'er. Når disse betingelsene ikke var oppfylt, skuj!le utskrivning. eller skje. Reitgjerdet har ikke bygd ut noen eue!'vernsfunksjoner, og av problemene med tilbakeføring ble at måtte fungere som et vanlig sykehus, uten at det formelt har steku~ som dette, og uten at det hadde reelle for å fylle slike funksjoner på en tilfredsstillende måte.

20 18 Rapport om forholdene ved Reitgjerdet sykehus VIf. OVERSIKT OVER UTVIKLINGEN FRA 1. JANUAR 1975 TIL OVERLEGE BRA-SCH LA.:RSENS PERJmSJON 1. JUNI 1979 lj'or å beskriv,e situa:sjonen på Reitgjerdet i begynnels'en av.granskingsperioden, kan det vi.'ses til en 'orientering om sykehuset fra over Bra:sch Larsen 5. februar 1975, som ble i ailledning av at Stortingets sosialkomite skulle avlegge sykehuset besøk. Det presiseres her at sykehuset i en årrekke har hatt mangel på fagutdannat: personale - ~t forhold som man gradvis klarer å rette på. «Der et dog langt igjen før bemanningen i aå måte er tilfredsstillende». For de ikke fagutdanne de har man imidlertid fått gjennomført et undervisningsopplegg første uke av tjenesten. Av de fire legestillingene, har stol'lt sett bare to vært besatt. Når det gjaldt pasientene og deres behandlingopplystte Brasch Larsen' at det i februar 1975 befant seg 230 på Reitgjerdet, samt 4 pasienter i privat forpleining under sykehuset: «Belegget består. for en vesenltllig del av kronisk sinnslidende pasienter. Dette medfører igjen at sirkulasjonen blir relativt liten. Ca. 20 pst. av belegget har eller har hatt sik~ ring, i svært mange tilfeue på grunn av alvorlige voldshandlinger. En del av de øvrtge pasienter og deres pårørende reagerer på at pasienter med krimineli bakgrunn oppholder seg ~ammen med pasienter f)om ikke har denne belastning.» Brasch Larsen opplyser videre alt det forekommer voldshandlinger såvel mellom pasientene in'lbyrdes som mot personalet. Men antaill voldshandlinger er blitt redusert betydelig de siste år. Tvangsmidler må brukes i en viss utstrekning, men man er opptatt av å redusere bruken. Forutsetningen for en slik 'reduksjon er iididle:t'ft:id visse bygningsmessige endringer samt økt personellbemanning om na:tten. Behovet for et aktivitets- {)g velferdsbygg for å bedre mulighetene for beskjeftigelse av pasientene, understrekes særlig sterkt. Reitgjerdet var altså i midif!en av 70-årene preget av store problemer. Etterhvert bedret imidlertid forholdene seg. Bygningsmessig fikk man en standardhevning, da det ble investert betydelige beløp tiq oppussdng, om~ bygging og nybygg. I a:lt ble det bevilgelb 30 mill. y,.roner til tshke formål, hvorav et vesentlig beløp gikk til det nye aktivitets- og vel~ ferdsbygget. Planene 'om velferdsbygg forelå a!l1erede i Arbeidet med dette ble likevel ikke påbegynt før i januar 1976, og i desem~ ber 1977 sto rl!et Bygget m..l1.eholder bl. a. svømmebasseng, arbeidslt'erapirom kombinert gynma'stil!ik~ og festsal. Som gere ne:vnt, har man i tilknytning til sykeavdelingene hatt mindre lufteområder for pasientene. Di.'Sse luftoområdene ha:r vært omav høye nettinggjerder. I løpe!b av åirene er imidlertid flere av dem revet, og rivningsarbeider foregår fremdeles. I dag finnes bare en luftegård. Den ligger i tilknytning til 'avd. TI og er ganske stor. I ti!llegg finnes et [Stør!'e inngjerdet friluftsområde på 4-5 dekar. Bemanningssituasjonen bedret seg gradvis, 'selv om sykehuse!!:' hele tiden har vært hemmet av mangel på faglig kvalifisert personale. Sykehuset har i mange år hatt vakante sykepleierstillinger. Disse stillingene ble besatt med personell uten formeu var det ansatt fem offentlig godkjente sykepleiere med spesialskole i psykiatrisk pleie, 14.offentlig godkje11!t'e!sykepieiere uten slik spesialskole, 29 hjelpepleiere/pleiere med hjelpepleieskole/pleierskgle i psykiatrisk pleie og 43 pleiere uten skole i psykiatrisk pleie. Av 110 stillinger i alt på pleiesektoren, var 19 ikke besatt. Senere utover i 1970-årene har antallet av off'enl:hg godkjente sykepleiere økt, slik at det pr. idag (august 1980) er ansatt i alt 142 pleiere, hvorav 16 med offentlig godkjent :sykepleierutdanning. Likeledes må nevnes at anta!l1 stillinger pr. pasient helt til den siste tiden har vært svært lav. I midten av årene hvor 'det var i underkant av 200 pasienter, var delt kun 100 pleierstilll"1ger, dvs. en pleiefaktor på 0,5. Legesituasjonen har stort sett vært prekær. I stor utstrekning har og a:ssiste!vend'e overlege vært alene. Av og Hl har de fått hjelp fra andre sykehus. Slik hjelp har bl. a. vært gitt i form av vakter. Det faldum at man fra 1972 fikk slvharbeidende leger bedret situasjonen, selv om disse stort sett var uerfarne og ikke hadde spesiali:stutdannelse i psykiatri. Den beste legedekning hadde man i siste halvår av 1977 og første halvår av 1978, da det tilsammen var seks knyttet til sykehuset på dagtid. I en kortere periode va:r det syv Når -doet gjelder det øv-rige pemonalet, kan det nevnes at sosi{)nomstillingen som ble rettet og besatt i 1971, ble ledig etter kort og var ubesatt helt fram til Fra 1975 V'ar det opprettet sthling for psykolog, men pga. rekrutter,ingsvanskerr ble stillingen føret besau i I 1978 kom den første utdannete ergoterapeut. I 1976 fikk sykehuset.nnn,...c,t,,,,,,t egen undervisningslederstilling. Vedkomm.6nde fikk som ansvarsområde å administrere og tilrettelegge faglig opplæring av alt nc>l~n,tia' på Reitgjerdet. Stillingen VM" bare besatt ca. % års tid, dvs. fram til slu1:it.<en av Først

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Formålet Sikkerhetspsykiatrien To institusjoner

Formålet Sikkerhetspsykiatrien To institusjoner Hvordan har bygg, ute- og innemiljø påvirket behandlingstilnærming i sikkerhetspsykiatrien Den moderne industri- og sosialstaten Norsk Hydro (1905) Sikkerhetskonferansen 2016 Øyvind Thomassen Institutt

Detaljer

REGLEMENT. for FOLKEVALGTES INNSYNSRETT

REGLEMENT. for FOLKEVALGTES INNSYNSRETT REGLEMENT for FOLKEVALGTES INNSYNSRETT Fastsatt med hjemmel i kommuneloven 40 nr. 5 Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret HST 05.09.11 sak 76/11. Innhold: 1. FOLKEVALGTES

Detaljer

Reglement for folke- valgtes innsynsrett

Reglement for folke- valgtes innsynsrett Reglement for folke- valgtes innsynsrett Vedtatt kommunestyret 24. juni 1999 med endringer kommunestyret 14. september 2010 1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER

Detaljer

Ot.prp. nr. 72 ( )

Ot.prp. nr. 72 ( ) Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOSutvalgets

Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOSutvalgets Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOSutvalgets taushetsplikt overfor evalueringsutvalget og evalueringsutvalgets tilgang

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING I kommunelovens 40 nr. 5 heter det: Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn

Detaljer

T E I E P L I K T. .., den.. underskrift

T E I E P L I K T. .., den.. underskrift T E I E P L I K T Eg stadfestar med dette å ha motteke kopi av forvaltningslova 13, og at eg kjenner til innhaldet i reglane om teieplikt. Eg er klar over at eg i mi teneste i Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER

KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER 1 GJELDENDE Disse straffebestemmelser gjelder for alle organisasjonsledd og medlemmer tilsluttet Norges Dartsforbund. Personer som er utestengt fra NDF behandles i utestengingsperioden

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte 11.02.2016, sak 90/16 1. Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Kommunestyret har,

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Reglement om folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter

Reglement om folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter Reglement om folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter 1. Kommunestyret og dets organers innsynsrett Innsynsreglementet er begrunnet i det overordningsforhold bystyret og dets organer har over administrasjonen,

Detaljer

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige - Utarbeidelse av begjæring om tiltak - Rollen som partsrepresentant i fylkesnemnda Stig Ravnestad Bergen kommune - kommuneadvokaten Del 1: Utarbeidelse av begjæring

Detaljer

Åpne høringer - regelverk

Åpne høringer - regelverk Åpne høringer - regelverk Studietur for kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo 18. mars 2013 v/ advokat Jostein Selle KS Advokatene Hva er en høring? Ingen definisjon i kommuneloven Definisjonen i Stortingets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10

Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). LOV-i 967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Page 1 of 5 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Kapittel VI. Om klage og omgjoring. 28. (vedtak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Retningslinjene gjelder for behandling av tvister som er underlagt nemndsbehandling etter ASA 4313 punkt 8 og 12.3, jf. punkt 23.

Retningslinjene gjelder for behandling av tvister som er underlagt nemndsbehandling etter ASA 4313 punkt 8 og 12.3, jf. punkt 23. VEDLEGG 4 Retningslinjer for nemndsbehandling av vilkår for overdragelse og innløsning av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet med kommunal driftsavtale 1. Virkeområde Retningslinjene er

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Ot.prp. nr. 100 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m.

Ot.prp. nr. 100 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. Ot.prp. nr. 100 (2004 2005) Om lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet av 3. juni 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995 Oslo kommune Instruks Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 24.03.1995 Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995 Eier/ Byrådsavdeling for finans og utvikling Ikrafttredelse: 24.03.1995 ansvarlig: Versjon: 1 Bemyndiget:

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE: JUST1SDEPARTEMENTET Justisdepartementet PB 8005 Dep 0030 Oslo SAKSW: AVD1cONT/BrHr DUK,NR 12 NUV 7009 CZ, ARKZZbuE: Oslo, 10.11.2009 Vår ref.: EK Deres ref.: 200903639 E0 KG/an Høring Offentlige undersøkelseskommisjoner

Detaljer

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon) Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.

DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M. DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-4/2013 13/3500-09.09.2013 ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Vedrørende kvalitetsutvalg - sykehusloven 18b

Vedrørende kvalitetsutvalg - sykehusloven 18b Vedrørende kvalitetsutvalg - sykehusloven 18b Rundskriv IK-16/94 fra Statens helsetilsyn Til: Landets - somatiske sykehus v/direktøren - psykiatriske sykehus v/direktøren - fylkeshelsesjefer 94/01287 15.6.1994

Detaljer

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl...

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl... Page 1 of 7 Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningslovens regler om forskrifter 23. juni 2010 (Sak 2010/868) I flere klager på nedleggelser av skoler var det et fellestrekk at

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Kriminalomsorgen. Taushetserklæring

Kriminalomsorgen. Taushetserklæring Taushetserklæring forvalter en stor mengde personopplysninger av sensitiv karakter. Det er derfor avgjørende for kriminalomsorgens tillit i samfunnet at disse opplysningene ikke kommer på avveier, eller

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. KONTROLLUTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 60, nr 9. Kontrollutvalget forestår

Detaljer

St.prp. nr. 32 ( )

St.prp. nr. 32 ( ) St.prp. nr. 32 (1999-2000) Om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med Sleipner-ulykken Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 10. desember 1999, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Utgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE

Utgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 09.08.2016 www.nasjonalkoordineringsenhet.no RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,

Detaljer

REGLER FOR SAKSBEHANDLING

REGLER FOR SAKSBEHANDLING REGLER FOR SAKSBEHANDLING Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Rundskriv 2006/016. Det sentrale ansettelsesråd Postboks 8051 Dep 0031 Oslo.

Rundskriv 2006/016. Det sentrale ansettelsesråd Postboks 8051 Dep 0031 Oslo. Rundskriv 2006/016 Til Politimestrene, sjefene for politiets særorganer, namsfogdene som ligger direkte under Politidirektoratet, riksadvokaten, statsadvokatene, generaladvokaten og grensekommissæren Dato

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

LOVER FOR GEOMATIKKBEDRIFTENE (Vedtatt i generalforsamling 7. mars 2001, sist endret 6. april 2011)

LOVER FOR GEOMATIKKBEDRIFTENE (Vedtatt i generalforsamling 7. mars 2001, sist endret 6. april 2011) LOVER FOR GEOMATIKKBEDRIFTENE (Vedtatt i generalforsamling 7. mars 2001, sist endret 6. april 2011) Foreningens navn er Geomatikkbedriftene Som medlemmer av foreningen kan opptas alle norske firmaer som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Ot.prp. nr. 36 ( )

Ot.prp. nr. 36 ( ) Ot.prp. nr. 36 (2000-2001) Om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 12. januar 2001, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

66/16 Formannskapet Kommunestyret

66/16 Formannskapet Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Majken Røsnes Skjelbred Saksmappe: 2016/203-26825/2016 Arkiv: 033 Valg av forliksråd for perioden 01.01.2017-31.12.2020 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 66/16 Formannskapet 07.09.2016

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN 03.05.16 Vedrørende: STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om styrets ansvar, oppgaver og rolle til orientering. Vedlegg:

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig.

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig. PERSONALREGLEMENT FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE Stadfestet av Fornyings-, og administrasjonsdepartementet 19. desember 2006 og iverksatt 1. mars 2007. Sist endret 20. september 2011, med virkning fra

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REVIDERT JUNI 2012. 1 1 KOMMUNESTYRETS VIRKEOMRÅDE. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunestyret vedtar kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsbudsjett.

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

Rundskriv IS-5/2014. Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet

Rundskriv IS-5/2014. Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet Rundskriv IS-5/2014 Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet Publikasjonens tittel: Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Rapport 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Mandat ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Bakgrunn og utgangspunkt Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse: Oslo kommune Reglement Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 17.12.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat Ikrafttredelse: 17.12.2003 ansvarlig: Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr: A-0052 REGLEMENT

Detaljer

Vedtekter for tildeling av billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn i Drammen kommune.

Vedtekter for tildeling av billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn i Drammen kommune. Vedtekter for tildeling av billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn i Drammen kommune. 1 Formål Formålet med billighetserstatningsordningen er å markere at Drammen kommune vil påta seg et moralsk

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP

REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP REVIDERT JUNI 2012. 1 1 FORMANNSKAPETS VIRKEOMRÅDE. Formannskapets virkeområde er i tråd med kommunelovens 8 og formannskapet avgjør de saker kommunestyret har gitt formannskapet

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer