Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf E-post:

Transkript

1 Årsmelding 2012 Topptur under Fjellsportfestivalen Foto: Halvor Dannevig Postadresse: Boks 163, 6851 Sogndal Tlf E-post:

2 VESTLANDSFORSKING Vestlandsforsking er eit frittståande, oppdragsbasert forskingsinstitutt. Instituttet er organisert som stifting og vart etablert 6. mars Instituttet er lokalisert i Sogndal, i Campus Fosshaugane. Instituttet har tilsette og ein årsomsetnad på 23,9 mill kroner i Grunnleggande ide Kunnskap for eit ope og berekraftig samfunn Verdigrunnlag Vestlandsforsking utfører kritisk og uavhengig forsking som møter kunnskapsutfordringar i samfunnet. Verksemda er kjenneteikna ved tverrfagleg forsking, høg kvalitet, openheit, kunnskapsdeling og godt arbeidsmiljø Overordna mål Vestlandsforsking skal gje synlege bidrag i forskingsfronten nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet vårt skal bidra til ei kunnskapsbasert samfunns- og næringsutvikling. Oppdrag Vestlandsforsking er eit oppdragsbasert institutt og utfører forsking og utviklingsarbeid på oppdrag for næringsliv, offentleg sektor, Norges Forskningsråd, EU og Det Europeiske Forskingsorganet (ERA). Oppdraga omfattar regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt. Kvalitetssikring Kvalitetssikring skjer gjennom fagleg rettleiing og kontroll og ved eit eige internt system for kvalitetssikring av prosjektgjennomføringa. Regionalt kunnskapsknutepunkt Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane utgjer eit samla regionalt kunnskapsmiljø med om lag 230 fagstillingar. Tilsette ved Høgskulen deltek òg i Vestlandsforsking sine prosjekt og ein samarbeider tett på felles fagområde. Finansiering Prosjektinntektene finansierer den ordinære drifta i Vestlandsforsking. Tilskot i form av grunnløyvingar frå Norges Forskningsråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune blir nytta til fagleg utvikling, doktorgradsarbeid og kvalitetssikring. Ved etableringa i 1985 gjekk Sogn og Fjordane fylkeskommune, Kommunaldepartementet og 62 bankar, bedrifter, kommunar og organisasjonar i fylket inn med eit grunnfond på 4 mill. kroner. Organisering Vestlandsforsking blir leia av eit styre samansett av sju medlemer. Sogn og Fjordane fylkeskommune vel fleirtalet av desse, Norges Forskningsråd oppnemner eitt medlem. Direktøren er dagleg leiar for instituttet. Forskingsområda er organiserte tematisk og leia av forskingsleiarar og administrative gruppeleiarar. 2

3 Styre Direktør Administrasjon Brukarvennlege ITsystem, semantiske teknologiar Miljø, klima, energi og transport Endring og nyskaping, regional utvikling Reiseliv, IT og berekraft FORSKINGSOMRÅDA Forskarmiljøet ved instituttet har fleirfagleg samansetting med tyngda i samfunns-, tekniske- og økonomiske fag. Arbeidet skjer både innanfor og på tvers av faggrupper. BRUKARVENNLEGE IT-SYSTEM REISELIV Brukargrensesnitt Berekraftig reiseliv Informasjonsstruktur- og arkitektur Fritidsbruk Kravspesifikasjonar It og reiseliv Semantiske Teknologiar ENDRING OG NYSKAPING Endringsleiing E-forvaltning og offentleg organisering Infrastruktur og nettverksutvikling Regional utvikling og næringsutvikling MILJØ, KLIMA, ENERGI OG TRANSPORT Lokal miljø- og klimapolitikk Berekraftig mobilitet Fornybar energi Industriell økologi Vestlandsforsking, Postboks 163, 6851 Sogndal Telefon Fax: E-post: info@vestforsk.no - Internett: 3

4 Oppdrag 64 prosjekt var under arbeid i Oppdraga fordelte seg slik etter storleik (i tusen kroner): Prosjekt Tal prosjekt Del av storleik omsetninga > Mange av forskingsarbeida går over fleire år og blir utført i samarbeid med andre fagmiljø både i regionen, i landet elles og internasjonalt. Omsetnad og finansiering Omsetnaden i 2012 var på om lag 24 mill. kroner. Grunnløyving frå Noregs Forskingsråd utgjorde 15% av inntektene, grunnløyving frå fylkeskommunen 3% av inntektene, medan 82% var oppdragsinntekter. Oppdraga fordeler seg slik etter oppdragsgjevar/finansieringskjelde (i prosent): EU/utland Forskingsråd Kommune/fk.kom Statsforvaltninga Næringsliv og org Oversikten viser omsetnad etter oppdragsgjevarar, men gir ikkje eit bilete av kva brukarar eller tema prosjekta er retta mot. EU-kommisjonen, forskingsråd og statsforvaltninga er oppdragsgjevarar for ei rekkje prosjekt retta mot næringslivet og kommunesektoren. Kommunar og næringsliv Næringslivet medverka i 28 av prosjekta ved instituttet i Verksemdene er frå ulike bransjar og i alle storleikar, frå einmannsbedrifter til dei største verksemdene i landet. I 21 av prosjekta under arbeid i 2012 var kommunar frå alle deler av landet deltakarar på ulike vis. I nokre prosjekt er kommunane oppdragsgjevarar, i andre er dei kjelde for primærdata eller utprøvingskommune. Regionalt samarbeid Det regionale samarbeidet vart ytterlegare utvikla i 2012 ved kunnskapssamarbeid av ulike slag. Næringslivet ved enkeltbedrifter og samanslutningar som NCE Tourism, NHO, LO, organisasjonar, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Noreg, Helse Førde HF, DIFI, KS, enkeltkommunar og Høgskulen i Sogn og Fjordane er viktige samarbeidspartar i regionen. Samarbeidet har mange former, som t.d. bilateralt samarbeid med enkeltbedrifter eller samarbeid med ei gruppe bedrifter i ein bransje, samt at vi har kunnskapssamarbeid på tvers av private bedrifter og offentlege verksemder. Samarbeidet i Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane eller i Forskingsprogram for fornybar energi er døme på det siste, der VF samarbeider med offentlege aktørar, næringslivet sine organisasjonar, enkeltbedrifter, HiSF og nasjonale kunnskapsmiljø om å bygge kunnskap for innovasjon i Sogn og Fjordane. VRI programmet har karakter av partnarskap, der partane i arbeidslivet og enkeltbedrifter saman med verkemiddelapparat og forskingsmiljø samarbeider om forsking og innovasjon i regionen. Regionale Forskingsfond Vestlandet har i 2012 vore sentral for utvikling og finansiering av forskingsprosjekt på regionalt relevante tema, samt for stimulering av regionalt samarbeid mellom forskingsmiljø og mellom forskingsmiljø og private og offentlege verksemder. RFF er viktig aktør for utvikling av VF si regionale rolle. 4

5 Instituttet si rolle som regional utviklingsaktør og partner i innovasjonsarbeid går parallelt med rolla som tilbydar overfor oppdragsgjevarar i regionen. Internasjonalt samarbeid Vestlandsforsking vektlegg internasjonalt arbeid. I 2012 var 7 av prosjekta eit samarbeid med forskarar i andre land i Europa. Forskarar frå instituttet heldt 11 foredrag på internasjonale konferansar/seminar i 6 land i Publisering, formidling og informasjon Forskarane har vore medforfattarar av to bøker og publisert 24 artiklar i bøker/tidsskrift med referee. Fagmiljøet har relativt mykje vitskapleg publisering, som er eit mål både på synlegheit og kvalitet. Det vart gitt ut 21 VF-rapportar og notat ved instituttet i Forskarane heldt til saman 48 foredrag, inkl. framlagde papers og foredrag utgitt i konferanserapportar. Forskarane har bidrege med 5 artiklar i bøker og tidsskrift. Vestlandsforsking har vore arrangør/medarrangør av 6 heildagskonferansar i I tillegg er det arrangert kortare seminar om ulike tema. Publisering Artiklar/bøker med referee VF publikasjonar Foredrag/undervisning/paper Artiklar i bøker/tidsskrift Personale og kompetanseutvikling Det vart utført 23,8 årsverk ved instituttet i Ved utgangen av året hadde instituttet 28 tilsette, 25 forskarar og 3 administrativt tilsette. Ved utgangen av 2012 var det åtte forskarar med hovudstilling ved instituttet med doktorgrad av desse tre med professorkompetanse - og seks som arbeider med doktorgrad. Ei bistilling er knytt til instituttet. Vestlandsforsking legg vekt på å auke andelen forskarar med PhD ved instituttet og legg til rette for at forskarar kan ta PhD ved instituttet. Det var utført 20,8 forskarårsverk ved instituttet i Kvinner utgjer 26% av forskarstaben. Samla i instituttet utgjer kvinner 36% av staben. Vestlandsforsking har i 2012 rekruttert to kvinner og ein mann til fagstillingar. Det er eit mål å legge til rette for at ein kan kombinere forskarkarriere ved instituttet med familieliv på ein god måte. Leiargruppa i Vestlandsforsking besto i 2012 av ei kvinne og tre menn. Styret består av tre kvinner og fire menn. Vestlandsforsking hadde ein auke i sjukefråver frå 6,9% i 2011 til 8,7% i Instituttet arbeider aktivt med å legge til rette for eit godt arbeidsmiljø og førebygge sjukefråver gjennom HMS-arbeid, tre temaseminar og løyving til bedriftsidrettslaget Tastaturlaget. Som IA-bedrift er HMS-planen tilpassa endra reglar for oppfølging av sjukmelde. Det er i 2012 gjennomført ei rekkje internprosjekt, seminar og andre aktivitetar som lekk i instituttet sitt eige utviklingsarbeid. Desse har både fagleg karakter og karakter av system- og instituttutvikling. Miljøfyrtårnbedrift Vestlandsforsking er sertifisert som Miljøfyrtårn-bedrift. I fleire år har ein arbeidd målretta med å redusere miljøulempene ved instituttet på prioriterte område i drifta. På kontorsida er tiltak som tosidig print, miljøvennleg innkjøp, energisparing, avfallssortering mm innført. Klimagassutslepp ved reising er den største miljøutfordringa for instituttet, og blitt møtt m.a. med auka bruk av videomøte. 5

6 Oversikt Flyreiser Tal reiser pr år Utland Innland Tal reiser pr årsverk pr år Utland 3,8 3,5 4,1 4,4 Innland 9,9 9,2 9,9 9,5 Flyreise km pr årsverk Utland Innland Totalt utslepp CO 2 ekvivalentar 31 tonn 35 tonn 55 tonn 46 tonn Kjøpte kvoter pr årsverk 2,4 2,5 3,6 3,1 Tal flyreiser har gått ned i 2012, både innanlandsreiser og utanlandsreiser, medan reiser pr årsverk har auka litt frå Reiste flykm pr årsverk var om lag det same i 2012 som i Medan 2010 var eit år med nokre ekstraordinært lange flyreiser, var 2011 eit normalår. Det blir synleg at lange flyreiser har stor effekt på klimagassutslepp. Totalt utslepp pr årsverk har gått litt ned sidan 2011 og var i 2012 lågare enn noko anna år sidan 2008 og vi ser ei positiv utvikling i klimagassutslepp frå instituttet. Pr årsverk tilsvarte utsleppa 2,4 kvoter i I tillegg til fly, blir eigen bil og leigebil mykje brukt ved jobbreiser. Kurs i drivstoffeffektiv køyring er gjennomført for medarbeidarane årleg for å redusere utslepp frå bilkøyring, stipulert til 20% potensiell reduksjon i drivstofforbruk og klimagassutslepp. Vestlandsforsking skal vere synleg og tilgjengeleg for oppdragsgjevarar og samarbeidspartar. Når vi er lokaliserte i Sogndal, vil det innebere mykje reising, sjølv med aktiv bruk av teknologiske kommunikasjonsløysingar. Vi må leve med eit visst omfang av reising, men vi skal unngå å reise der elektronisk kommunikasjon kan erstatte reising. Bruken av videokonferansar og streaming av større møte er tatt i bruk for å redusere reiseaktiviteten ved Vestlandsforsking og våre samarbeidspartar, men det er framleis muleg å auke bruken. Arbeid i t.d. det Transnova-finansierte prosjekt Kunnskap kryssar grenser, har auka kunnskapen om korleis ein kan auke bruken av teknologiske kommunikasjonsløysingar som reduserer reisebehovet mellom utkant og sentra, og har auka merksemda på bruk av avstandskompenserande teknologiar. I 2012 er det i regi av VF gjennomført om lag 35 videokonferansar til erstatning for fysiske møte, både flyreiser og bilreiser. Vestlandsforsking kompenserer for klimagassutslepp som følgje av flyreisene medarbeidarane gjennomfører ved å kjøpe klimakvoter i gullstandardsertifiserte prosjekt gjennom FN s offisielle kvotesystem. For 2012 kjøpte Vestlandsforsking 57 CO 2 kvoter, som kompenserer for ca 31 tonn CO 2 ekvivalentar (CO 2, CH 4 og N 2 O), korrigert for effekten av at klimagassar har ei sterkare effekt når dei blir slept ut i høgare luftlag i forhold til utslepp på bakken (RFI-indeksen). Strategi Vestlandsforsking rullerte i 2010 strategiane for utviklinga av instituttet i perioden Strategien er delt i tematiske og funksjonelle faglege strategiar, samt interne strategiar: Vestlandsforsking skal utvikle berekraftig reiseliv innan 2015 til eit forskingsområde der vi skal vere med i den internasjonale forskingsfronten og der vi skal bli leiande nasjonalt og vere synlege internasjonalt. Faglege utvikling for øvrig skal skje ved forsterking av og knoppskyting frå hovudområda IT, reiseliv og klima - miljø, basert på tverrfagleg og kritisk tilnærming Vestlandsforsking skal vere i forskingsfronten nasjonalt og ha stor internasjonal aktivitet. Arbeidet i VF skal medverke til eit godt kunnskapsgrunnlag for samfunns- og næringsutvikling regionalt og nasjonalt - Instituttet skal utføre forsking som er relevant for Vestlandet - Instituttet skal vere synleg og relevant nasjonalt Vestlandsforsking skal vere ein uavhengig og attraktiv samarbeidspart med ein tydeleg plass i forskingsstrukturane Vestlandsforsking skal vere eit økonomisk robust forskingsinstitutt Vestlandsforsking skal leve opp til instituttet sine verdiar og grunnleggjande idé. 6

7 Strategiane er vidare konkretiserte og periodiserte og er styrande for årleg budsjettprioriteringar og skal vere gjenkjenneleg i alle deler av verksemda. STYRE OG LEIING Styremedlemer Knut M. Olsen, styreleiar Trude Brosvik, nestleiar Berit Bringedal Anne Grete Bruvoll Per Morten Vigtel Yngve Hallen Øyvind Heimset Larsen Varamedlemer Sigurd Kvikne Olaug Hana Nesheim Anne Kristin Hjelle Jordal Georg Arnestad Karen Marie Hjelmesæter Inge Jan Henjesand Eli Heiberg til Eivind Brendehaug frå Dagleg leiing Direktør Agnes Landstad Kontorleiar Bjørg Haukereid Miljøgruppa Forskingsleiar Carlo Aall Gruppeleiar Frida Ekstrøm til IT-gruppa Forskingsleiar Ivar Petter Grøtte Gruppeleiar Svein Ølnes PERSONALE Rajendra Akerkar, forskar Otto Andersen, forskar Eivind Brendehaug, forskar Ragnar Brevik, forskar frå Halvor Dannevig, forskar Carol Azungi Dralega, forskar Frida Ekstrøm, forskar Agnes Brudvik Engeset, forskar Guttorm Flatabø, forskingsassistent Geoffrey Gilpin, forskar Ole Inge Gjerald, forskar Kyrre Groven, forskar Ivar Petter Grøtte, forskingsleiar Stefan Gössling, forskingskoordinator Bjørg Haukereid, kontorleiar Eli Heiberg, forskar til Karl Georg Høyer, professor, prosjektengasjert Agnes Landstad, direktør Øyvind Heimset Larsen, forskar Morten Simonsen, forskar Anja Sire, forskar frå Kristine Skarbø, forskar frå Ingjerd Skogseid, forskar Anne Lise Uglum Skaar, informasjonssekretær Geir Strand, forskar til Ingrid Sælensminde, forskar Hans Jakob Walnum, forskar Svein Ølnes, forskar Terje Aaberge, forskar Carlo Aall, forskingsleiar 7

8 REKNESKAP 2012 Noter RESULTATREKNESKAP DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Sum driftsinntekter Prosjektkostnader Lønnskostnader Ordinær avskrivning ,2 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat av finansposter RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringar BALANSE EIGENDELER Anleggsmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy m.m Investering i aksjer Sum anleggsmidler Omløpsmidlar 2 Prosjekt under arbeid Sum fordringar Bankinnskudd, kontanter ol Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EIGENKAPITAL Eigenkapital Grunnfond Annan eigenkapital Sum eigenkapital

9 Gjeld 7 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskudd frå kunder Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL

10 STYRET SI VURDERING Utviklinga i Vestlandsforsking Vestlandsforsking er eit nasjonalt og internasjonalt orientert forskingsinstitutt med sterk regional forankring og ein tverrfagleg profil. Det vert arbeidd etter langsiktige faglege strategiar med forskingstema som rettar seg mot sentrale samfunnsutfordringar. God vitskapleg publisering og langsiktig kompetansebygging er avgjerande for kvalitetsutvikling, konkurranseevne og posisjonering nasjonalt og internasjonalt blir halde høgt i instituttet. Verksemda i VF var i perioden prega av vekst i forskingsoppdrag og tal tilsette, medan ein i 2011 og 2012 har hatt litt nedgang i aktiviteten. Desse fluktuasjonane er kjende frå tidlegare og frå andre institutt. Ein forskingsmarknad i endring stimulerer til å aktivt rette merksemda mot samfunnsutfordringar på tematiske område der Vestlandsforsking har forskingskompetanse og konkurransefortrinn. I 2012 er det difor nytta store ressursar til nettverksbygging, prosjektutvikling og akkvisisjon for framtidige oppdrag, i tillegg til vitskapleg publisering og fagleg kompetanseutvikling på dei same områda. Seks doktorgradskandidatar er i arbeid; ei viktig satsing på fagleg utvikling for den enkelte forskar og for instituttet. Forskningsrådet si evaluering av forskingsinstitutta utanfor dei store universitetsbyane, viser at Vestlandsforsking held relativt god fagleg kvalitet målt i vitskapleg publisering med fagfellevurdering og andel forskarar med doktorgrad. På desse kriteria må Vestlandforsking levere godt for å konkurrere om forskingsoppdrag og for å vere attraktive samarbeidspartar. Det er også stadfesta at det ikkje er samanheng mellom storleik på forskingsmiljø og publiseringsaktivitet. Derimot er det ein tydeleg samanheng mellom finansieringsandel frå Forskningsrådet og publiseringsaktivitet. Stor andel mindre forskingsoppdrag gir lite rom for publisering, medan oppdrag finansiert av Forskningsrådet har rom for publisering. Det vert difor viktig å gje høg prioritet til Forskningsrådssøknader for å sikre best mulege vilkår for vitskapleg publisering. Styret meiner det er viktig å investere i fagleg utvikling i instituttet. Nøktern økonomisk drift og viktige basisløyvingar frå Norges Forskningsråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune gjev handlingsrom for faglege satsingar og er avgjerande for ei positiv utvikling i instituttet. Evalueringa viser også at dei regionale institutta har ei tydeleg regional rolle. VF sine forskingsområde er i stor grad relevante for men ikkje avgrensa til - regionale kunnskapsbehov og ca 30% av inntektene kjem frå regionen. Evalueringa oppsummerer at dei regionale institutta er nasjonale institutt med ein regional funksjon. For Vestlandsforsking er dette ein viktig balanse; å ivareta den regionale rollen som kunnskapsutviklar og - formidlar i samspel med bedrifter og offentlege verksemder i regionen, og samtidig delta på den nasjonale og internasjonale forskingsarenaen. Evalueringa utfordrar institutta på kritisk storleik og antyder ei nedre grense ved forskarårsverk, ikkje minst for å ha tilstrekkeleg forskingsadministrativ kompetanse og kapasitet til å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskingsmidlar. Vestlandsforsking arbeider systematisk for å halde ein storleik på 25 forskarårsverk. Viktigast er likevel sterke faglege og institusjonaliserte nettverk nasjonalt og internasjonalt. Innan klima- og miljøforsking har VF ei tydeleg rolle nasjonalt og internasjonalt, forsterka ved at forskingsleiar Carl Aall i 2012 vart professorgodkjend på klimatilpassing. VF har ei sterk regional orientering på forskingsområdet klimatilpassing, er profilert på klimakompetanse nasjonalt og har i tillegg sterke internasjonale nettverk t.d. i Nordic Strategic Adaption Research (NORD-STAR). Innan reiselivsforsking er dialogen mellom reiselivsnæringa, regionale og nasjonale styresmakter og internasjonale og nasjonale forskingsmiljø styrka med formål å praksisorientere forskinga og kunnskapsorientere næringa. Forskingsprogram for fornybar energi (i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og energibedriftene i fylket) vart avslutta i 2012, medan deltaking i CenSES, eit nasjonalt forskingssenter for miljøvennleg energi, er ei langsiktig satsing på forskingsområde med stor relevans for regionen. Rekruttering av internasjonal 10

11 forskarkompetanse har vore viktig for å styrke internasjonalt forskingssamarbeid og vitskapleg publisering innan IT, som supplement til den regionale orienteringa. Styret meiner det i tida som kjem er viktig å auke den internasjonale aktiviteten ytterlegare i form av samarbeid med sterke internasjonale fagmiljø og deltaking i internasjonalt finansierte prosjekt, både EU-finansierte og andre. Vestlandsforsking har i 2012 hatt eit ekstraordinært høgt sjukefråver på 8,7%. Instituttet arbeider for eit godt arbeidsmiljø og for å førebygge sjukefråver gjennom HMS-arbeid, internseminar og løyving til bedriftsidrettslaget. Vestlandsforsking skal vere ein utviklande og arbeidsplass der medarbeidarane skal utvikle seg sjølve og kollegiet til beste for instituttet. Vestlandsforsking har 28% kvinner i fagstillingane, medan kvinner utgjer 36% av medarbeidarane totalt. Vestlandsforsking legg til rette for fleksibilitet i arbeidet med heimekontorløysing, fleksibel arbeidstid og høve til redusert stilling. Saman med aktivt HMS-arbeid er dette ein måte å legge til rette for at forskarkarriere ved instituttet på ein god måte skal kunne kombinerast med ulike livs- og familiesituasjonar. Instituttet arbeider med å redusere miljøkonsekvensar av verksemda. Reiseaktiviteten representerer den største utfordringa. Det er eit mål å redusere reisinga og i større grad nytte videokonferanse og nettoverføring (streaming), likevel ikkje på bekostning av fagleg nettverksbygging, samarbeid og synlegheit. For å redusere utsleppa frå bilkøyring i arbeidet, er det tidlegare gjennomført kurs i drivstoffeffektiv bilkøyring. Vestlandsforsking kompenserer for klimagassutsleppa frå flyreiser ved kjøp av CO 2 kvoter basert på gullstandard (SFT). Vestlandsforsking er sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. Styret er godt nøgd med arbeidet i Vestlandsforsking i Trass stramme økonomiske vilkår i forskingsmarknaden, har Vestlandsforsking også i 2012 oppnådd økonomisk balanse. Felles løft og ekstrainnsats frå mange i tillegg til kostnadsreduksjonar, syner at instituttet ikkje berre er fagleg robust, men også har ein verdifull solidarisk bedriftskultur og tilsette med sterkt engasjement. Det kommande året blir det viktig å auke prosjektinngangen som grunnlag for å rekruttere fleire forskarar, slik at instituttet kan ha ei robust drift med om lag 25 forskarårsverk. Langsiktig og målretta fagleg satsing på tema som er aktuelle i samfunnet, kombinert med god dialog med regionale og nasjonale oppdragsgjevarmiljø, gjer at styret meiner det er realistisk. Det er viktig også i åra som kjem å møte utfordringar i oppdragsforskingsmarknaden offensivt og skape økonomisk handlingsrom for fagleg utvikling i instituttet. Nye Forskningsmelding og Regionalmelding er varsla lagt fram av Regjeringa i løpet av mars Det er venta at meldingane legg føringar for endra rammevilkår for forskingsinstitutt generelt og for regionale kunnskapsmiljø spesielt. Styret meiner Vestlandsforsking er framtidsretta og godt budd på å møte eventuelle nye utfordringar på ein offensiv måte. 11

12 ÅRSRAPPORT FRÅ IT-GRUPPA Aktivitet - Viktig arbeid i 2012: Elektronisk meldingutveksling i helsesektoren Vestlandsforsking har vore sentral koordinator i eit prosjekt for å etablere og betre elektroniske meldingsutveksling mellom pleie- og omsorgtenestene (PLO) i kommunane, lokalt lege/helsesenter og regionalt helseføretak. KS Sogn og Fjordane er prosjekteigar og prosjektet blir også samordna gjennom IT-forum Sogn og Fjordane. Første del av prosjektet etablerte prosjektgrupper i alle dei 26 kommunane i fylket med samarbeid mellom PLO, legar og IKT. Prosjektet starta våren 2012 og i løpet av første kvartal 2013 vil alle kommunane i Sogn og Fjordane ha etablert nødvendig infrastruktur for elektronisk meldingsutveksling og ha kome i gang med kommunikasjonen mellom PLO og lokalt lege/helsesenter. Sogn og Fjordane har då kome eit langt steg vidare i å nytte IKT-infrastruktur og elektronisk meldingsutveksling for å realisere målsettingar i samhandlingsreforma. Neste steg i arbeidet er å utvide kommunikasjonen til også å omfatte PLO spesialisthelsetenesta (Helse Førde). Prosjektet tek opp ei rekkje problemstillingar knytt til teknologiinnføring og organisasjonsutvikling. Eit multikulturelt samfunn Prosjektet: 'Mot eit multikulturelt Sogn og Fjordane: Mulegheiter, utfordringar og vegen vidare' ( ) finansiert av RFF Vest og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sine Fornyingsmidlar, undersøkte korleis offentleg sektor i Sogn og Fjordane integrerer innvandrarar gjennom digitale tenester og i arbeidslivet. Trass i fleire positive tiltak, viser hovudresultata at innhaldet i dagens kommunale/regionale offentlege nettsider er lite tilpassa innvandrarar i fylket. Den digitale kanalen nettsidene representerer, er ikkje utnytta godt nok til formidling og dialog for arbeidsintegrasjon, og sjølv om kommunane kan visa til positive døme på arbeidsintegrering gjennom introduksjonsprogrammet, er ikkje dei arbeidsretta tiltaka tilfredstillande med omsyn til utvikling av tilstrekkeleg språkkompetanse i innvandrargruppene og marknadsføring av denne. Rapporten føreslår mellom anna betre brukartilpassing og involvering av innvandrarar i utviklinga av innhaldet for å gjera nettsidene meir relevante, meir synlege, lettare å finna og lettare å forstå. Med dette i bakhovudet, kan det vera fornuftig å få offentlege nettsider inn i norsk- og samfunnskunnskapsopplæringa. I tillegg bør offentlege nettsider utnyttast betre til å synleggjera den kompetansen innvandrarane har. Dette bør gå hand i hand med å realisera ein rekrutteringspolitikk og praksis i offentleg sektor som er i tråd med det nasjonale rammeverket. Avstandsreduserande kommunikasjonsteknologi: Videomøte og nettoverføring Vestlandsforsking utførte eit prosjekt for Distriktssenteret med kartlegging av bruk av videomøte og nettstrøyming ( streaming ) i offentlege og private verksemder. Kartlegginga viste at teknologien framleis er ein viktig barriere for meir bruk av videomøte, og at distrikta generelt er betre utstyrte til bruk av videomøte enn verksemder i sentrale strøk. SIVA-nettverket vart kartlagt spesielt og det viste seg at bruken av videomøte og nettstrøyming var lite utbreidd. Med bakgrunn i desse resultata vart prosjektet Eit smartare næringsliv utforma og fekk støtte frå Transnova-programmet. Prosjektet skal løfta bruken av videomøte og strøyming i utvalde næringshagar og kunnskapsparkar og bedrifter i deira nærområde. På lang sikt skal prosjektet få effekt for heile SIVA-nettverket og kringliggjande næringsliv. Publisering Forskarane ved IT-forskinga har halde oppe den relativt høge publiseringaktiviteten dei siste åra og i 2012 vart det publisert 6 artiklar i fagfellevurderte journalar, 2 bokkapittel og ei bok. Den siste var boka Intelligent Technologies for Web Applications, skriven av professor Rajendra Akerkar saman med Priti Srinivas Sajja. Ved utgangen av året var det 9 personar knytt til forskingsområdet IT. Personale Rajendra Akerkar, prof., forskar I Carol Azungi Dralega, Ph.D., forskar II Guttorm Flatabø, BA, forskingsassistent Ivar Petter Grøtte, cand.scient informatikk, forskingsleiar Øyvind Heimset Larsen, siv.ing., forskar III 12

13 Anja Sire, forskar III frå Ingjerd Skogseid, Ph.D., forskar II Geir Strand, Ph.D., master i samf.planlegging, forskar II til Svein Ølnes, cand.agric., gruppeleiar, forskar II Terje Aaberge, dr.és sc., forskar II ÅRSRAPPORT FRÅ MILJØ- OG REISELIVSGRUPPA Aktivitet - Viktig arbeid i 2012: Lerum Frakt Vestlandsforsking har gjennomført eit prosjekt saman med Lerum Frakt for å få til meir økonomisk køyring som kan redusere drivstofforbruket og utslepp av klimagassar. Prosjektet er finansiert av Transnova. I lastebilane til Lerum er det installert eit styringssystem som registrerer kor langt lastebilane har køyrt pr dag, kor mykje drivstoff dei har brukt og kor stor snittfarten er. I tillegg vert det registrert kor stor del av køyretida som vert brukt til utrulling, til tomgangskøyring, bruk av meir enn 90% av maksimalt kraftuttak samt nokre andre indikatorar som t.d. bruk av cruisekontroll. Resultata syner at forbruket er 0,14 liter høgare i vintermånadene om vi samanliknar lastebilar på same rute med same fart, last, hestekrefter osb. Ein lastebil med 700 hestekrefter vil bruke 0,5 liter meir pr mil enn ein bil med 500 hestekrefter når alt anna likt. Eit vogntog bruker 033 liter meir pr mil enn ein semitrailer gjeve same føresetnader. Turar til Trondheim har høgast forbruk, om lag 0,17 liter meir pr mil enn turar til Austlandet. Startar lastebilen på Austlandet er forbruket 0,5 liter mindre pr mil til Trondheim enn om bilen startar frå Kaupanger. Det skuldast at det er fleire fjellovergangar til Trondheim både om sommaren og vinteren. Vestlandsjordbruket og den doble klimapåverknaden I eit forprosjekt utført med støtte frå Regionalt Forskingsfond Vestlandet, har Vestlandsforsking i samarbeid med Norsk senter for bygdeforskning intervjua aktørar i jordbruket på Vestlandet og i Midt-Noreg om jordbruk og klimaomstilling. Målet for studien var å få innsikt i korleis desse aktørane vurderer moglege konsekvensar av klimaendringane for næringa, og å få deira innspel til utforming av forsking på temaet. Gjennom intervjua kom det fram at nye klimatiske trendar allereie påverkar jordbruket. Spesielt har auka nedbør i sommarhalvåret dei siste åra ført til problem med innhausting og andre arbeidsoperasjonar. I kombinasjon med strukturendringa i retning færre og større bruk, som har resultert i større, tyngre maskiner og lita investering i drenering, fører nedbørsauken også til meir jordskadar som igjen gir avlingstap. Det er venta at auka nedbør, høgare temperaturar og meir ekstremvêr i åra som kjem vil gi ei rekkje problem t.d. når det gjeld jordstruktur, sjukdom og skadedyr, overvintringsskadar på planter og skadar på infrastruktur. På den andre sida kan meir varme og lengre vekstsesong gi rom for nye vekstar og auka produksjon. Gevinsten her er likevel usikker mellom anna fordi planteveksten òg er styrt av lysforhold som ikkje vil endre seg som følgje av forventa klimaendringar. NVE prosjekt Ei overraskande utvikling i energibruk i norske hushald dei siste 20 åra var utgangspunkt for denne studien som er gjennomført på oppdrag frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). I 1990 venta dei aller fleste at energibruken i hushalda ville fortsette å auka, slik den hadde gjort sidan Våre analyser viser imidlertid at den samla temperaturkorrigerte energibruken i norske heilårsbustader berre auka med 3% frå 1990 til 2009, medan energibruken hadde auka med 55% i den forrige 20-årsperioden ( ). Den viktigaste forklaringa til dette trendskiftet, som truleg kan forklare noko over halvparten av forskjellen mellom ein tilsvarande prosentvis auke frå 1990 til 2009 som dei siste 20 åra og faktisk auke i energibruken, er ein mindre vekst i bu-areal per person etter 1990 enn før Den viktigaste grunnen til dette er truleg det aukande talet ikkje-vestlege innvandrarar i Norge. Dei hadde i 2001 ca. 1/3 mindre bu-areal per person enn dei med norsk bakgrunn. Ei anna viktig forklaring på utviklinga av bu-arealet per person er at bustadprisane og realrenta begge har auka sterkt. Vi budde på ca. 2/3 større areal kvar i 2009 enn i 1973, men betalte 7 gonger meir for det målt i faste kroner. Den nest viktigaste forklaringa til stabiliseringa i energibruken i bustader, som truleg kan forklare noko i underkant av 40% av forskjellen mellom forventa og faktisk auke i energibruken, er auka energieffektivitet i form av lågare energibruk per m2. Den tredje viktigaste faktoren er eit mildare klima i perioden ; ein faktor som har bidrege i størrelsesorden 10%. 13

14 Publisering Forskarane ved miljø- og reiselivsgruppa har vore medforfattar på ei bok, publisert 11 vitskaplege artiklar og to bokartiklar i løpet av 2012, i tillegg til fleire publikasjonar og foredrag innan kunnskapsformidling. Personale Viktige hendingar i høve personalet i 2012 er vist punktvis under. Carlo Aall vert professor innan berekraftig utvikling Forskingsleiar C. Aall er den fyrste norske forskaren som blir professor på temaet berekraftig utvikling. Tilsettinga er ved Aarhus Universitet Herning, Danmark. To nye tilsette i miljøgruppa Kristine Skarbø som forskar innan klimaendringar og landbruk og Ragnar Brevik som forskar innan klimaendringar og miljøforvaltning. Fleire tilsette i doktorgradsløp I løpet av 2012 starta ein tilsett i miljø- og reiselivgruppa med doktorgradsløp, og ein byrja opptaksprosessen for doktorgrad. Frå før er fem av dei tilsette på miljø- og reiselivsgruppa i doktorgradsløp og desse vil bli avslutta i perioden I 2012 har 18 personar vore knytt til forskingsområdet miljø og reiseliv. Otto Andersen, PhD, forskar II Eivind Brendehaug, PhD-stipendiat Ragnar Brevik, forskar III frå Halvor Dannevig, forskar III Frida Ekström, forskar III permisjon frå Agnes Brudvik Engeset, PhD-stipendiat Geoffrey Gilpin, PhD-stipendiat Ole Inge Gjerald, PhD-stipendiat permisjon frå Kyrre Groven, PhD-stipendiat Stefan Gössling, professor/forskingskoordinator (50%) Eli Heiberg, forskar III til Morten Simonsen, forskar III Kristine Skarbø, forskar II frå Ingrid Sælensminde, forskar III Hans Jakob Strand Walnum, PhD-stipendiat Carlo Aall, PhD, forskar II, professor og forskingsleiar Idun Husabø, permisjon Professor Karl Georg Høyer, 20% prosjektengasjert (fram til han gjekk bort ) 14

15 PUBLISERING Vitskaplege artiklar/bøker m/referee Bøker Akerkar, Rajendra og Sajja, Priti Srinicas (2012): Intelligent Technologies for Web Applications. CRC Press 2012 Scott, D., Hall, C.M. and Gössling, S. (2012): Tourism and Climate Change. Impacts, Mitigation and Adaptation. London 2012, Routledge Artiklar i bøker Aall, Carlo (2012): Early experiences of local climate change adaptation in Norwegian society. I: J. Meadowcroft, O. Langhelle og Audun Ruud (eds.) Democracy, governance and sustainable development: Moving beyond the impasse. Edward Elgar Publishing 2012 s Aall, Carlo og Vik, Marte Lange (2012): Reiseliv og miljø ein oversikt. I: Forbord, Magnar; Kvam, Gunn- Turid; Rønningen, Martin (redaktørar) Turisme i distriktene. Tapir Akademiske Forlag Akerkar, Rajendra og Aaberge, Terje (2012): Ontology: Fundamentals and Languages. I: Sugumaran, Vijanan; Gulla, Jon Atle (eds): Applied semantic web technologies. CRC Press 2012 Akerkar, Rajendra; Aaberge, Terje (2012): Ontology-Based Opinion Mining. I: Advancing Information Management through Semantic Web Concepts and Ontologies. IGI Global 2012 s Akerkar, Rajendra; Badica, Costin; Burdescu, Dumitru Dan. (2012): Desiderata for research in web intelligence, mining and semantics. I: Proceedings of the 2nd International Conference on Web Intelligence, Mining and Semantics. Association for Computing Machinery (ACM) 2012 Akerkar, Rajendra; Maret, Pierre; Vercouter, Laurent (2012): Web Intelligence & Communities. I: Proceedings of the 4th International Workshop on Web Intelligence & Communities. Association for Computing Machinery (ACM) 2012 Sajja, Priti Srinivas; Akerkar, Rajendra (2012): Mining Sentiment Using Conservation Ontology. I: Ordònez de Pablos, Patricia; Nigro, Hector Oscar; Tennyson, Robert; Cisaro, Elizabeth Gonzalez (eds) Advancing Information Management through Semantic Web Concepts and Ontologies. IGI Global 2012 Ølnes, Svein; Jansen, Arild J. (2012): The Muddy Waters of e-services - The Use and Misuse of the Concept and How to Get Out of the Maze. I: NOKOBIT 2012 :Universitetet i Nordland november 2012 : Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Akademika forlag 2012 I tidsskrift Bostrom, Ann; O'Connor, Robert; Böhm, Gisela; Hanss, Daniel; Bodi, Otto; Ekstrøm, Frida; Halder, Pradipta; Jeschke, Sven; Mack, Birgit; Qu, Mei; Rosentrater, Lynn D.; Sandve, Anethe; Sælensminde, Ingrid (2012): Causal thinking and support for climate change policies: International survey findings. I: Global Environmental Change 2012 ;Volum 22.(1) s Aall, Carlo (2012): The early experiences of local climate change adaptation in Norway compared with that of local environmental policy, Local Agenda 21 and local climate change mitigation. I: Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability 2012 ;Volum 17.(6-7) s

16 Akerkar, Rajendra; Aaberge, Terje (2012): Ontology and Ontology construction: Background and Practices. I: International Journal of Computer Science and Applications 2012 ;Volum 9.(2) s Gjerald, Ole Inge (2012): Frå forretningsidé til realisering for norske vindkraftprosjekt : er konsesjonsprosessen ei hindring for norsk vindkraftutbygging? I: Nordiske organisasjonsstudier 2012 Volum 14.(1) s Gössling, Stefan; Hall, CM; Ekstrøm, Frida; Engeset, Agnes Brudvik; Aall, Carlo (2012): Transition management: a tool for implementing sustainable tourism scenarios?. I: Journal of Sustainable Tourism 2012 ;Volum 20.(6) s Gössling, Stefan; Scott, Daniel, (2012): Scenario planning for sustainable tourism: an introduction. I: Journal of Sustainable Tourism 2012 ;Volum 20.(6) s Groven, Kyrre; Aall, Carlo; van den Berg, Maya; Carlsson-Kanyama, Annika; Coenen, Frans. Integrating climate change adaptation into civil protection: comparative lessons from Norway, Sweden and the Netherlands. I: Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability 2012 ;Volum 17.(6-7) s Jakobsen, Stig Erik; Byrkjeland, Martin; Båtevik, Finn Ove; Pettersen, Inger Beate; Skogseid, Ingjerd; Yttredal, Else Ragni (2012): Continuity and change in path dependent regional policy development: The regional implementation of the Norwegian VRI programme. I: Norsk Geografisk Tidsskrift 2012; Volum 66.(3) s Larsen, Øyvind Heimset; Skogseid, Ingjerd. (2012): Electronic Interaction in Health Services and Organizational Change Lessons From the Norwegian County of Sogn & Fjordane. I: IADIS International Journal on WWW/Internet 2012 ;Volum 10.(1) s Manzetti, S; Andersen, Otto (2012): Toxicological aspects of nanomaterials used in energy harvesting consumer electronics. Renewable & sustainable energy reviews 2012 ;Volum 16.(4) s Manzetti, S; Behzadi, Hadi; Andersen, Otto; van der Spool, David (2012): Fullerenes toxicity and electronic properties. Environmental Chemistry Letters 2012 Rosentrater, Lynn D.; Sælensminde, Ingrid; Ekstrøm, Frida; Böhm, Gisela; Bostrom, Ann; Hanss, Daniel; O'Connor, Robert (2012): Efficacy Trade-Offs in Individuals Support for Climate Change Policies. Environment and Behavior 2012 Scott, Daniel; Gössling, Stefan; Hall, Michael (2012): International tourism and climate change. Wiley Interdisciplinary Reviews: Climate Change 2012 ;Volum 3.(3) s Vik, Marte Lange; Idsø, Johannes (2012): Rørosmat : the development and success of a local food brand in Norway. I: Sustainable culinary systems : local foods, innovation, tourism and hospitality. Routledge 2012 s HISF VF Aall, Carlo; Kanyama, A Carlsson; Hovelsrud, Grete K. (2012) : Local climate change adaptation: missing link, Black Jack or blind alley?. Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability 2012 ;Volum 17.(6-7) s NF VF Engeset, Agnes Brudvik (2012): Bilen - Ein tredje heim? Ein studie av hytter og mobilitet i Geilo-traktene.. I: Turisme i distriktene. Tapir Akademisk Forlag s Vf-rapportar Rapport 1/2012 Kunnskap kryssar grenser. Av Fride Ekstrøm, Hans Jakob Walnum og Svein Ølnes 16

17 Rapport 2/2012 Nyskaping marknadsført mot reiselivet. Evaluering av programmet Frukt og bær rundt neste sving. Eivind Brendehaug, Guttorm Flatabø og Morten Simonsen Rapport 3/2012 Semantisk samhandling i kulturformidlinga. Bruk av semantisk teknologi for å binde saman ressursar på tvers av organisasjonar. Av Svein Ølnes og Rajendra Akerkar Rapport 4/2012 Semantisk Sognefjord.no. Av Terje Aaberge, Lars Berg Hustveit og Svein Ølnes. Rapport 5/2012 Strategier for utvikling av Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane. Sluttrapport. Versjon 2. Av Johannes Idsø, Erik W. Jakobsen og Ingjerd Skogseid Rapport 6/2012 Personalarbeid i småbedrifter i Sogn og Fjordane. Øyvind H. Larsen og Morten Simonsen Rapport 7/2012 Korleis vurdere effekten av ein regional klimapolitikk?. Sluttrapport frå eit prosjekt om utvikling av eit indikatorbasert system for vurdering av måloppnåing i Fylkesdelplan klima og miljø for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Av Carlo Aall, Eli Heiberg, Morten Simonsen, Hans Jakob Walnum og Frida Ekström Rapport 8/2012 Barrierer og hindringer for helhetlige sektoroverskridende samarbeid nye tiltak på klimaområdet. Sammendragsrapport. Ingrid Sælensminde, Ole-Inge Gjerald, Carlo Aall, Rune Opheim, Anne- Grete Bruvoll Rapport 9/2012 Barrierer og hindringer dokumentasjonsrapport. Ingrid Sælensminde, Ole Inge Gjerald og Carlo Aall Rapport 10/2012 Fuel consumption in heavy duty vehicles. Av Morten Simonsen Rapport 11/2012 Energibruk til produksjon og vedlikehald av buss. Av Morten Simonsen Rapport 12/2012 En analyse av drivstofforbruket i tyngre lastebiler. Av Morten Simonsen Rapport 13/2012 Eit multikulturelt Sogn og Fjordane. Av Grete Netteland og Carol Azunga Dralega Rapport 14/2012 Evaluering av skuleprosjekt i Nordfjord. Av Øyvind Heimset Larsen Rapport 15/2012 Berekraftige naturopplevingar i verdsklasse. Korleis kombinere måla om berekraftig reiseliv og auka verdiskaping i Sogn og Fjordane? Rapport frå eit forprosjekt for Regionalt forskingsfond Vestlandet og Sogn og Fjordane fylkeskommune Carlo Aall, Eivind Brendehaug, Joh Hille Rapport 16/2012 Konsekvenser av en ambisiøs statlig klimapolitikk for kommunene på Vestlandet. Halvor Dannevig, Carlo Aall Rapport 17/2012 Vestlandsjordbruket og den doble klimapåverknaden. Perspektiv frå næringa på direkte og indirekte effektar av klimaendringane. Av Kristine Skarbø og Heidi Vinge Vf-notat Notat 1/2012 Korleis vurdere effekten av ein regional klimapolitikk? Vedleggsnotat frå eit prosjekt om utvikling av eit indikatorbasert system for vurdering av måloppnåing i Fylkesdelplan klima og miljø for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Av Carlo Aall, Eli Heiberg, Morten Simonsen, Hans Jakob Walnum og Frida Ekström Notat 2/2012 Summary of Evaluation workshop with the THING Project. Av Ingjerd Skogseid Notat 3/2012 Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning. En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS. Av Eli Heiberg Notat 4/2012 Arbeidskompetanseutvikling blant høgt utdannede innvandrere i Sogn og Fjordane 17

18 Fase 1: Kartlegging og behovsvurdering. Av Carol A. Dralega Andre artiklar Tidsskrift Akerkar, R: Intelligent systems: Perspectives and Research Challenges. CSI Communications, pp 10-14, Desember 2012 Aall, Carlo: Hvorfor bruker norske husholdninger mindre energi? Plan, 03-04/2012: Paper/konferanseartiklar/innlegg på vitskaplege konferansar Akerkar, R; Badica, K; Burdescu, D. D. (eds.): Proceedings of the International Conference on Web Intelligence, Mining and Semantics (WIMS'12) (Ed.) ICPS ACM Digital Library published by the Association for Computing Machinery, 2012 Akerkar, R; Maret, P; Vercouter, L. (eds.): Proceedings of the International Workshop on Web Intelligence & Communities (WI&C12) (Ed.) ICPS ACM Digital Library published by the Association for Computing Machinery, 2012 Andersen, O, Manzetti S, Spool D van der (2012) Bio-blending of diesel might impact exhaust toxicity. Abstract på 7th International Conference on the Environmental Effects of Nanoparticles and Nanomaterials Brendehaug, Eivind: Local Envolvement - Foredrag presentert på konferansen Nordic World Heritage Working Conference Suomenlinna. Dannevig, H., Aall, C, Groven, K. og Sælensminde, I. : Spatial planning and emergency provision for a changing climate. Poster presented at the 2nd Nordic International Conference on Climate Change Adaptation, Helsinki, Finland August 2012 Halvor Dannevig og Grete Hovelsrud: Vulnerability narratives and responses to climate change in Northern Norway. Presentasjon på konferansen IPY 2012 Conference "From knoledge to action", Montreal, april 2012 Halvor Dannevig og Grete Hovelsrud:From vulnerability to adaptive capacity and transformative adaptation: Case studies from Northern Norway. Presentasjon på konferansen IPY 2012 Conference "From knowledge to action", Montreal, april 2012 Hovelsrud, G., Hanssen-Bauer, I., Dannevig, H., Oort, B.: Downscaling climate projections for adaptation: Advantages and challenges of interdisciplinary collaboration. Paper presented at the 2nd Nordic Internationl Conference on Climate Change Adaptation, Helsinki, Finland, August 2012 Hovelsrud, G., Dannevig, H., Rauken, T.: Implementation of adaptation at the local level. Paper presented at the 2nd Nordic International Conference on Climate Change Adaptation. Helsinki, Finland, August 2012 Demiroglu, C., Dannevig, H., Aall, C.: Climate Change Effects on Alpine Ski Areas in Sogn og Fjordane. Proceedings from the 2nd Interdisiplinary Tourism Research Conference and 6th World Conference for Graduate Research in Tourism, Hospitality and Leisure. Istanbul, Turkey April 2012 Dralega, Carol Azungi: From refugee to Norwegian citizen: Is rural integration a bumpy road or a super highway. 16th Nordic Migration Research Conference - 9th Etmu Days, University of Turku, Turku, Finland Engeset, Agnes Brudvik: Towards Second Generation Rural tourism? Presentert av Agnes Brudvik Engeset på den nordiske fagkonferansen for turisme, "21st Nordic Symposium of Tourism and Hospitality Research", 18

19 som fann stad november 2012, Umeå, Sverige. Presentasjonen var eit samarbeid mellom Engeset og Bernard Lane. Aall, Carlo: Why has the level of household energy consumption stopped increasing in Norway- and how to make it decrease? MILEN International Conference 2012, Advancing the research and policy agendas on sustainable energy and the environment November, Helga Engs Hus, University of Oslo. Aall, Carlo: Strategies for handeling uncertainty. Presentasjon på forskerseminaret Usikkerhet og klimatilpassing - hvordan forstå, analysere og beslutte på grunnlag av ufullstendig kunnskap? i Bergen 24. oktober Arrangert av Vestlandsforsking, Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo Aall, Carlo: Moving from a one-dimension to a multi-dimension perspective on uncertainty: Paralyzing or stimulating local climate change adaptation? Presentation at the Second Nordic International Conference on Climate Change Adaptation, Helsinki, August 2012 Adaptation Research meets Adaptation Decision- Making Aall, Carlo: How to Decrease Stationary Household Energy Use - The Norwegian Case. Presentation at the PhD course STYRIAN ACADEMY for Sustainable Energies,, INTERNATIONAL SUMMER School, Aall, Carlo: Why has the level of household energy consumption stopped increasing in Norway - and how to make it decrease? Presentation at the second Nordic Conference on Consumer Research Making sense of Consumption, May 30- June 1, 2012, Gothenburg, Sweden. Aall, Carlo: Domestic household energy-use in Norway: a case of decoupling? Presentation at a PhD course on consequential LCA modelling & I/O LCA and indirect land use modelling in LCA inventories, Aalborg University, Foredrag/undervisning Halvor Dannevig: Er bøndene i Nord-Norge sårbare for klimaendringar? Presentasjon på avslutningsseminaret for prosjektet "Vulnerability and adaptation in the agricultural sector in Northern Norway". Bodø, Case i AREALKLIM-klimprosjektet oppstartsmøte. Presentasjon under oppstartsamling i AREALKLIMprosjektet. Universitetet i Bergen, Resultater fra AREALKLIM-prosjektet. Presentasjon under årssamling i prosjektet Arealplanlegging for Fremtidens klima, Leikanger, Resultater fra AREALKLIM-prosjektet. Presentasjon under fylkesplankonferanse Klima og planlegging, Molde, Guttorm Flatabø: Kurs i bruk av Wikipedia, Førde og Leikanger, 6. og 7. november Presentasjon for prosjektgruppe for nasjonalt skilt- og graderingsprosjekt, 21. juni på Voss Eli Heiberg og Carlo Aall: Presentasjon av sluttrapport frå prosjektet Eit indikatorbasert system for retningsanalyse av regionale klimagassutslepp i Sogn og Fjordane Eli Heiberg: Erfaringar med klimasårbarhetsanalyse fase 1. Foredrag på samling i analyseprosjektet Iverksetting av klimatilpassing. Foredrag på samling i analyseprosjektet, Kyrre Groven: 19

20 Historiske naturskadecase kartlagt i AREALKLIM. Foredrag på AREALKLIM årssamling, Hermansverk, november 2012 Agnes Landstad: Eit Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane, presentasjon av rapporten. Næringsseminar arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 12.januar, Skei Reiselivsforsking i Vestlandsforsking. Møte med Forum for Reiseliv. Arrangør: Vestlandsforsking 6.februar, Gardermoen Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane konsekvensar for Vestlandsforsking. Campus-seminar - arrangert av Vestlandsforsking og Høgskulen i S&Fj. 21.februar, Sogndal FoU som trigger for innovasjon. Næringsforum. Arrangør: Sogn og Fjordane fylkeskommune 15.februar, Fosshaugane Campus, Sogndal Forskingsprogram for reiseliv i Sogn og Fjordane? Næringsforum. Arrangør: Sogn og Fjordane fylkeskommune. 8.mars, Gloppen Hotell, Sandane Forskingsprogram for reiseliv i Sogn og Fjordane. Work-shop arrangert av IN og S&Fj fylkeskommune. 26.juni, Balestrand Reiselivsforskingsprogram i Sogn og Fjordane; innovasjon og verdiskaping. Fellesmøte styret IN S&Fj og Hovudutval for Plan og Næring, S&Fj fylkeskommune. Arrangør: Innovasjon Norge og S & Fj fylkeskommune. Fosshaugane Campus, Sogndal, Innovasjon i offentleg sektor kva rolle ønskjer VF å ta? Leiarseminar Innovasjon i offentleg sektor Arrangør: Vestlandsforsking og HiSF. 26.oktober, Fosshaugane Campus, Sogndal Regionale kunnskapsmiljø si rolle i regional utvikling. Møte med statssekretær og adm. Arrangør: Kommunalog regional departementet. 30.oktober, KRD, Oslo Vestlandsforsking. Møte med statsråd Kristin Halvorsen. 5.nov, Vestlandsforsking, Sogndal Øyvind Heimset Larsen: Presentasjon av VRI programmet i fylket på samlinga hjå INC Fjord Base, Florø, Presentasjon av Vestlandsforsking for Tiltaksforum. Sogndal, Carlo Aall: Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig? Innlegg på Campusseminar Reiseliv og lokal samfunnsutvikling arrangert av Distriktssenteret og Bratt morro, Sogndal, Økologisk demokrati som løsning på tidsklemma innebygget i bærekraftutfordringen? Innlegg på seminaret Tidsregimer i konflikt. To dager om tid, temporalitet og rytme, Oslo Regi: UiO, Kultrans og Teknologirådet Klimapolitikk i endring. Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under Finansnæringens dag Radisson Blue Plaza Hotel, 27. mars Arrangert av Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Presentasjon på Kommuneplankonferansen 2012 Kommuneplanlegging som ekstremsport, Voss kulturhus, 6. februar 2012 Innleiing til oppstartsmøte i prosjektet Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima - (AREALKLIM) Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei,