MINIPROSJEKTRAPPORT PROSJEKT I STYRESYSTEMER GRUPPE 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MINIPROSJEKTRAPPORT PROSJEKT I STYRESYSTEMER GRUPPE 1"

Transkript

1 MINIPROSJEKTRAPPORT PROSJEKT I STYRESYSTEMER GRUPPE 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2015

2

3 Sammendrag (Skrevet av ØE, AA og EB) Miniprosjektet er et delprosjekt, hvor målet er å etablere kommunikasjon på PLS-riggen og å teste denne. Vi har satt opp Profibus kommunikasjon slik at master PLSen kan kommunisere med to slave PLSer. Master PLSen kommuniserer videre med en OPC-server, InTouch HMI-grensesnitt og operatørpanel via Ethernet. Det var gitt i prosjektoppgaven hvilke funksjoner som skulle brukes og testes. Lesing og skriving av både digitale og analoge inn- og utganger, samt direkte fra operatørpanelet til HMI-grensesnittet. Flere av funksjonene og programmene som ble brukt har vi måttet bruke god tid på å finne ut hvordan de fungerte. Presentasjon av miniprosjektet ble godkjent av veileder, Pål Gisvold, Onsdag Denne rapporten skal gi en person, uten detaljkunnskap innen faget, innsyn nok i prosjektet til å forstå innholdet.

4 Forord (Skrevet av ØE) Miniprosjektet har vært en god start på selve hovedprosjektet i emnet Styresystemer og Reguleringsteknikk. Alle fem på gruppa har jobbet jevnt og godt, og det har vært en bra tone innad i gruppa. Vi har løst utfordringer ved å benytte oss av hverandres forskjellige kompetanse. Vi har valgt å la de som har minst erfaring innen de forskjellige delene av miniprosjektet, få jobbe med akkurat disse. Læringskurven har derfor vært bratt, og vi føler det har gitt best utbytte til hver av prosjektdeltakerne. Vi vil takke vår veileder, Pål Gisvold, for konstruktive tilbakemeldinger underveis.

5 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Forkortelser og definisjoner Forkortelser Definisjoner Utstyr Software Teknisk del Problemstilling Prosessbeskrivelse Flytskjema Bilder av systemet Delprosjektmål Kommunikasjon Skisse kommunikasjon Oppsett Ethernet og WAN/WiFi Oppsett Ethernet mot Master Q00 PLS Oppsett Profibus-DP ix TA100 Operatørpanel Oppsett av Beijer OPC server PLS- og HMI-programmering PLS-program HMI-program Test av kommunikasjon og brukergrensesnitt Prosjektgjennomføring Prosjektdeltakere Prosjektgruppe Veileder Prosjektprogresjon Tidsfrister... 39

6 4.0 Vedlegg PLS-programkode Master-PLS Mitsubishi Q Slave 1 FX1N Slave 2 FX1N HMI-bilder InTouch ix Touchpanel... 12

7 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn (Skrevet av ØE) Det har blitt en tradisjon at studenter i 4. semester ved Elektro- og datateknikk, med valgt spesialisering automatisering, kjører et prosjekt i faget Styresystemer og reguleringsteknikk. I dette prosjektet skal vi prøve ut teorien vi har lært tidligere i semesteret i praksis. Prosjektet omhandler alle de tre hoveddelene i faget, reguleringsteknikk, sanntids-datateknikk og PLS-/HMI-programmering. Prosjektet teller 40% av karakteren i faget Styresystemer og reguleringsteknikk. Klassen er delt inn i seks prosjektgrupper, som igjen består av fem eller seks studenter. Miniprosjektet er et delprosjekt av selve hovedprosjektet. Her skal gruppene opprette og teste kommunikasjon på PLS-riggen. 1.2 Forkortelser og definisjoner (Skrevet av MB) Forkortelser HiST OPC PC PLS HMI PID AD DA ma V Kp Ti Td HTML WAN Høgskolen i Sør-Trøndelag Object Linking and Embedding for Process Control. Personal computer Programmerbar logisk styring Human-Machine-Interface Proporsjonal-, Integral- og Derivat-regulator Analog til digital Digital til analog Milliampere Volt Forsterkning Integrasjonstid Derivasjonstid HyperText Markup Language Wide Area Network Skolens nettverk i vårt tilfelle Side 1 av 39

8 1.2.2 Definisjoner HMI Brukergrensesnitt for skriving og lesing til prosessen. BUS Kommunikasjonssystem for overføring av data. Profibus-DP Feltbuss kommunikasjonsstandard brukt innen automatikk It slearning Nettportal som brukes av HiST hvor studenter og lærere kan dele informasjon. InTouch Verktøy for programmering av HMI. MatLab Matematisk verktøy for PC. IEC International standards and conformity. HTML Programmeringsspråk som kan brukes for å kode hjemmesider. PID-regulator P-regulator: Sørger for å endre pådraget proporsjonalt med avviket. PI-regulator: I-delen (integratordelen) har i oppgave å gjøre det stasjonære avviket lik null. PD-Regulator: D-delen (derivatdelen) har i oppgave å redusere det dynamiske avviket. Den gir ingen bidrag til stasjonært avvik. Stasjonært avvik Dynamisk avvik Innsvingningsforløp Referanse Foroverkobling Forskjellen mellom referanse og måling ved stabilt system. Det største avviket fra referansen i et innsvingningsforløp. Karakteristikk på prosessverdiens forløp før systemet er stabilt. Vi opererer hovedsakelig med tre typer innsvingningsforløp: Minimum forstyrrelse, minimum areal eller minimum amplitude. Satt verdi av operatør på regulator som vi ønsker prosessverdien skal følge. Reguleringsstrategi for å motvirke forstyrrelser i prosessregulering. Side 2 av 39

9 1.3 Utstyr (Skrevet av ØE og MB) Utstyr: Mitsubishi FX1N PLS Mitsubishi Q00CPU Mitsubishi Q61P-A2 Powersupply modul Mitsubishi QJ71PB92D Ethernet modul Mitsubishi QJ71E Profibus modul DLink AirPlus G+ Router Mitsubishi FX0N-3A AD/DA modul Mitsubishi FX0N-32NT-DP Profibus modul Beijer ix Panel TA100 Beijer OPC server PC med InTouch software Antall: 2 stk. 1 stk. 1 stk. 1 stk. 1 stk. 1 stk. 2 stk. 2 stk. 1 stk. 1 stk. 1 stk. 1.4 Software (Skrevet av ØE) Software navn: Benyttet til: Hjemmeside: Wonderware InTouch HMI interface GX Works 2 PLS programmering ix Developer ix touchpanel programmering GX Configurator-DP Oppsett Profibus-DP GX IEC Developer Oppsett Ethernet PLS Side 3 av 39

10 2.0 Teknisk del 2.1 Problemstilling (Skrevet av ØE) I miniprosjektet skal vi konfigurere kommunikasjon mellom de forskjellige enhetene og teste denne slik at alt fungerer før vi begynner på entank delen av prosjektet. Det skal brukes Ethernet til å kommunisere mellom PC med HMI-grensesnitt, Master PLS, ix TA100 Touchpanel og skolens nettverk. I tillegg skal det benyttes WiFi til å kommunisere trådløst mot andre PC er. Til all denne kommunikasjonen skal det benyttes en router. Oppsett av alle enhetene, med unntak av routeren skal gjøres som en del av miniprosjektet. Routeren er satt opp til å fungere mot skolens nettverk fra før. Master PLS en skal kommunisere med to slave PLS er via Profibus-DP. Dette er en standard feltbuss kommunikasjonsstandard. Profibus-modulene i alle tre PLS ene skal settes opp i prosjektet. For å hente og skrive data til og fra master PLS en fra operatør panelet eller PC en må det benyttes en OPC server som mellom-tjener. Her skal det benyttes programvare fra Beijer. Denne må settes opp på en dedikert PC med tilhørende lisens. (og gruppe 2) skal benytte PC S03921 som står på LAB en. For å teste at kommunikasjonen mellom alle enhetene fungerer skal det lages et program som tester alle enhetene og funksjonene. Minimum som skal testes vises av figuren under. (Bildet er hentet fra oppgaveteksten) Side 4 av 39

11 2.2 Prosessbeskrivelse Flytskjema (Laget av AA) Side 5 av 39

12 2.2.2 Bilder av systemet (Tatt av EB) PLS-rigg Side 6 av 39

13 Tankrigg Tankrigg bakside Side 7 av 39

14 2.3 Delprosjektmål (Skrevet av ØE) Sette opp Ethernet kommunikasjon slik at Q-PLS (master) kommuniserer med PC/Server og ix panel Sette opp Profibus-DP kommunikasjon mellom Q-PLS (master) og de to FX-PLSene (slave 1 og slave 2) Programmere PLSene slik at de kan hente ut og sende data fra bufferminnet til Profibusmodulen. Programmere PLSene slik at data som sendes fra master PLS slår av og på utganger i hver slave PLS. Programmere PLSene slik at data som sendes til DA utgang blir les av AD inngangen. Sette opp OPC server slik at verdiene fra Q-PLS kan leses av InTouch. Programmere InTouch slik at verdiene fra Q-PLSen kan leses og skrives i det grafiske bildet. Programmere ix TA-100 touchpanelet slik at verdiene fra Q-PLSen kan leses og skrives i det grafiske bildet. Teste alle funksjoner i henhold til prosjektoppgaven. Skrive og levere rapport på miniprosjektet inne gitt frist. Side 8 av 39

15 2.4 Kommunikasjon Skisse kommunikasjon Side 9 av 39

16 2.4.2 Oppsett Ethernet og WAN/WiFi (Skrevet av ØE) Routeren i riggen er satt opp på forhånd slik at den skal fungere mot skolens nett. Ved å koble inngangen på routeren merket WAN til et nettverkspunkt på skolens nett skal PCen få Internett og samtidig ha kontakt med PLSen og touchpanelet. Oppsettet fungerte med engang vi koblet det i skolens nett. Trådløs kommunikasjon (WiFi) med routeren måtte settes opp på nytt, da passordet for å logge seg på var ukjent. Vi fikk koblet oss på routeren via IP-adressen, og default brukernavn og passord Oppsett Ethernet mot Master Q00 PLS (Skrevet av TM og ØE) Målet med denne bolken av miniprosjektet er å opprette en ethernetforbindelse mellom Q-PLS og PC via ethernet-modulen. Når forbindelse er opprettet vil vi ha mulighet til å ta i bruk InTouch på PC, og at vi i tillegg kan sende nye, eller oppdaterte program til PLS uten å være avhengig av seriellkabel. Oversikt over IP-adressene i riggen Komponent IP-adresse Router Master PLS PC S TA100 ix Panel Side 10 av 39

17 Oppsett av forbindelse med seriellkabel Før vi får opprettet en ethernet-forbindelse med ethernetmodulen må vi konfigurere den ved å bruke seriellkabel. Når vi trykker på Connection Destination i sidemenyen nede til venstre, og dobbelklikk på Connection under Current Connection. Da kommer denne ruten opp: Når vi dobbeltklikker på Serial USB-ikonet, og deretter PLC module-ikonet, kommer disse vinduene opp, vi fylte de ut i henhold til beskrivelsen. Når dette er gjort skal forbindelsen med seriekabelen være oppe. Vi ønsker å gi Q-PLSen IP-adressen: , og nå som vi har mulighet til å konfigurere ethernetmodulen settes den ved å følge stegene på neste side. Side 11 av 39

18 Oppsett av Ethernetmodul Ved å trykke på Project-knappen nederst til venstre i hovedvinduet til GX-works, og deretter utivder Parameter, så Network Parameter og dobbelklikk på Ethernet/CC IE/ME, kommer vi inn på vinduet vist under. Operation Setting kommer vi innpå ved å dobbeltklikke på Operation setting-knappen med den røde skriften vist i bildet over. Her setter vi den IP-adressen vi ønsker, som i vårt tilfelle var Side 12 av 39

19 Dobbeltklikker vi nå på PLC Parameters i menyen til venstre, og velger I/O assignment-fanen skal en tom utgave av bildet under komme opp. Etter å ha trykket på Read PLC data vil den lese fra PLSen og fylle ut feltene selv, så lenge forbindelsen med seriekabelen er i drift. Side 13 av 39

20 Kommunikasjon direkte med Master-PLS via ethernet-modulen Tilbake i Transfer Setup-vinduet via Connection Destination og Current Connection. Dobbeltklikker vi på Ethernet board-ikonet. Vi vil bruke UDP-protokollen, ikke TCP som står der fra før Forskjellen på UDP og TCP i korte trekk er at UDP er raskere enn TCP, men du har ikke den samme garantien for at pakkene kommer fram. Side 14 av 39

21 Etter protokollen er ordnet dobbeltklikker vi på Ethernet module-knappen og fyller ut det som vist på bildet under. I tillegg må du velge Other station (Single network) ikonet fra Other station rekka. Til slutt velger vi Ethernet fra Network route. Nå skal det bare være å trykke Connection test-knappen for å se om vi har forbindelse, og om forbindelsen er oppe og går vil denne bekreftelsen komme opp ganske raskt: Side 15 av 39

22 Feilsøking Om du ikke får oppdatert IP-adressen på PLS, er det første du bør gjøre å gå over ethernetkabelen som går fra modulen og til datamaskinen. Er kablene i orden og fremdeles ikke får respons fra PLS når du pinger den, må du kjøre hard reset. Hard reset gjøres ved å holde bryteren i den grønne sirkelen til venstre i 5 sekunder, for å så sette PLS tilbake i Run etterpå. Dette problemet var noe vi brukte noen timer på å finne ut. Vi fikk ikke oppdatert IP-adressen som lå på PLS fra før. Vi fikk feilmelding under Connection testen, og vi fikk ikke respons da vi pinget den. Etter noen timer med stanging kjørte vi hard reset og fikk det til. Som første gruppe på vår rig, sparte vi derfor den andre gruppen for en god del hodebry. Side 16 av 39

23 2.4.4 Oppsett Profibus-DP (Skrevet av AA) Profibus DP, Process Field Bus Decentralized Peripherals, er en industriell bus som brukes som kommunikasjon mellom Master enheter og slaver. Som navnet antyder, brukes dette til å spre nodene ut i anlegget slik at man kun trenger å trekke en Bus kabel mellom nodene. En Master vil normalt være en PLS, og en slave vil normalt være en annen PLS, frekvensomformer, motorstarter, instrument, eller et operatørpanel. Man kan da tilkoble instrumenter og utstyr lokalt. Dette vil ofte være økonomisk. Man kommuniserer normalt ikke mellom to mastere med Profibus DP. Man kan tilkoble 32 enheter på Bus`en. Profibus kabelen kjennetegnes ved at den er farget Lilla Master Q00 PLS (Skrevet av AA) For å sette opp utstyret slik at komponentene vet hvem de skal kommunisere med, og hvordan, bruker man programvaren GX Configurator DP. Her setter man node adressen til masteren, og forteller hvilke komponenter som er tilkoblet Profibus DP nettverket. Profibus DP kommunikasjonsenheten er montert som en spesialmodul på Mitsubishi Q PLS`en. Slike spesialmoduler kommuniserer ved hjelp av bufferminner. Vi konfigurerer masteren slik at den vet hvilke bufferminneadresser den skal bruke for å nå de forskjellige slavene. Etter at man har konfigurert utstyret i Configuratoren, genererer man et hjelpeprogram som man skal laste inn i master PLS`en. Dette førte til litt problemer for oss, da den versjonen av GX Works vi skulle bruke ikke støttet filformatet. Vi måtte da gå via GX Developer. På samme måte må man bruke bufferminner i slavene. Dette må gjøres for hver sending og mottak, da det ikke er noe automatisk generering av dette i slavene. Side 17 av 39

24 Med dette oppsettet har vi muligheten til å skrive 16 ord fra masteren til hver slave, og 16 ord fra hver slave til masteren. Et analogt signal vi oppta ett ord, mens for digitale har vi kapasitet til 16 bit pr ord. I 2015 er dette veldig lite, men for dette prosjektet er det mer enn nok. Master PLS`en vil i vårt miniprosjekt kun fungere som ett grensesnitt mellom ProfiBus DP og Ethernet. Det vil ikke ligge noe annen logikk i master enn ren kommunikasjon Slave 1 og Slave 2 FX1n-40MR (Skrevet av EB og AA) All programkode for slave 1 og slave 2 er lik, derfor forklarer vi kun koden for slave 1. Forskjellen er bare at slavene henter data fra hver sine bufferminner på Profibus. Slave 2 får adresse 20 på bussen. Slave 1 henter data fra bufferminner på Profibus som er sendt fra master. For at slaven skal kunne kommunisere med Profibus må den få en adresse. Det gjøres ved å skrive adressen for slaven til et bestemt bufferminne, BFM#27, på Profibus ved hjelp av TO-blokka. Side 18 av 39

25 2.4.5 ix TA100 Operatørpanel Bruk av Operatørpanel (Skrevet av AA) I en prosess som skal styres, så ønsker man ofte å ha muligheten til å endre på settpunkt eller andre driftsparameter. Dette kan gjøre på flere måter. Man kan enten bruke knapper og potensiometer som er direkte tilkoblet styringsorganet, eller man kan bruke ett grafisk grensesnitt på en PC eller et operatørpanel. Et system som kjøres på en PC har store muligheter for å presentere informasjon, logging og endring av mange innstillinger. Man må som regel litt opp i størrelse på systemene før man bruker ett PC basert system. Dette kommer mye av at Runtime lisenser er ganske kostbare, samt at timer faktureres høyt ved arbeid/produksjon på slike skjermbilder. I alle tilfeller der det brukes PC baserte operatørsystemer bør det være med ett operatørpanel. Dette er mye på grunn av at PC-er har en tendens til å stoppe, eller få andre driftsproblemer. Et industrielt operatørpanel har høy oppetid, og bryter sjelden sammen. Man må sikre seg at kontrollen over anlegget til enhver tid er ivaretatt. De er også raske til å starte opp etter at de har vært strømløse. De er som regel i industriell utførelse, normalt fra IP44 til IP66. Det gjør at et operatørpanel kan plasseres der det er mest hensiktsmessig i forhold til maskiner og operatører. Dette bør koordineres med operatørene, da det er de som best vet hvor de ønsker å betjene utstyret. Når man designer bilder på ett operatørpanel er det noen momenter man bør passe på. Bildene bør inneholde den informasjonen som trengs, men ikke for mye. Har man for mye informasjon på bildene, så kan det føre til at man går glipp av det som er viktig. Helst bør det være ett hovedbilde som gir deg ett overblikk over situasjonen. Dette bør være det bildet som vises når man ikke er inne i «undermenyen» for å se på, eller gjøre endringer i spesifikke deler av prosessen. Bildene bør lages slik at man raskt får skaffet seg ett overblikk over den viktigste informasjonen. Hold detaljnivået nede. Mer spesifikk informasjon bør plasseres i undermenyer, eller i et eventuelt PC basert system som lettere kan presentere store mengder informasjon. Bruk av fargeeffekter bør tenkes nøye gjennom. Her kan man gjerne bruke gråtoner, grønn for drift, og rød bør alltid være forbeholdt feil og alarmer. Side 19 av 39

26 Testbilde for Miniprosjektet Side 20 av 39

27 Tagger (Skrevet av AA) Prosjekt i styresystemer 2015 ix Developer er programvaren som brukes til å skape et prosjekt i operatørpanelet TA-100. Når man oppretter ett prosjekt må man først bestemme hvilket panel som skal brukes. Deretter bestemmes IP adressen. Man bør ha tenkt gjennom hva som skal representeres på de forskjellige bildene før man starter designet. Hvilke objekter som skal brukes bør også bestemmes. Dette for at man skal kunne lage en komplett TAG-liste før man starter. En Tag er navnet på den variabelen som panelet bruker for å skille de forskjellige objektene fra hverandre. Her er det greit å bruke logiske navn, som gjerne er lik tag-navnet fra flytskjemaet. Hver Tag må ha sin Controller. Dette er kan være en PLS eller andre skjermsystemer. Selve operatørpanelet kan ha flere Controllere, men en Tag kan kun ha en Controller. Hva som er en tag`s Controller defineres ved å gi den en IP-adresse. I dette prosjektet trenger vi ikke å gå via en OPCserver når vi bruker OP-panel. Dette er normal, da panelet kommuniserer direkte med sin master, i vårt tilfelle Q-pls. Tag`er kan være enten en inngang, en utgang, eller begge deler. En Tag kan grovt deles opp i to typer variabler; Den ene er Boolsk, digital. Dette er typisk knapper for start/stopp, øke/minke og lamper som indikerer drift, feil, alarm, etc. Her jobber man normalt med «Bit». Den andre er analoge Tag`er. Disse er typisk indikatorer og målere når de er innganger, og settpunkt når de er utganger. Her kan man bruke flere datatyper avhengig av hvilken oppløsning man ønsker, og om man har behov for negative verdier. Eksempel på Tag-liste. Side 21 av 39

28 Innganger til ix panel For ett digitalt objekt har man mange muligheter i ix Developer. Man kan bestemme hva som skal skje med objektet på skjermen dersom en tag skifter status. Eksempler på dette kan være skifte av farge, størrelse, synlighet og plassering. For analoge objekter vil vi tilsvarende kunne gi andre egenskaper. Dette kan være ny tallverdi, pil endrer retning i en skala og nivå kan animeres opp eller ned. Utganger fra ix panel Fra ix panelet har vi også mange muligheter. Vi kan endre statusen til digitale bit for å starte eller stoppe utstyr. Analogt kan vi skrive nye verdier for settpunkt, hastighet og generelle parameter Oppsett av Beijer OPC server (Skrevet av MB) OPC gjør kommunikasjonen mellom produkter fra forskjellige produsenter mulig. En OPC server ble derfor satt opp for å muliggjøre kommunikasjon mellom Mitsubishi master-pls og brukergrensesnittet som ble laget i Wonderware Intouch. Det er viktig at PLS-programmet er overført til PLS en, og at GX Works er lukket før man setter opp OPC serveren første gang. Det første vi gjør etter vi har åpnet OPC serveren er å konfigurere den for vår master-pls som er en Mitsubishi Q-E71. Vi velger merke og serie og skriver inn PLS en sin IP-adresse. Nå vet OPC serveren hvilken adresse den skal kommunisere med på ethernettet. I master-pls en brukes bit- og ordadresser for å overføre informasjon til og fra både slaver og brukergrensesnittene. I OPC serveren definerer vi alle de brukte adressene som tagger. Vi spesifiserer også hva slags type adresse den skal prate med enten det er en bitadresse, for eksempel en minnecelle, eller en ordadresse, for eksempel et dataregister. Nå vet serveren hvilke adresser den skal kommunisere med i selve PLS en. Taggene får samme verdi i OPC som i PLS en, og disse endres ettersom verdiene endres i PLS. Side 22 av 39

29 Det er mulig å lage grupper og undergrupper som taggene kan legges i for å holde bedre oversikt. Vi valgte å lage en gruppe for hver slave, og legge taggene som sender og mottar data fra slavene i sine respektive grupper. Dette blir spesielt viktig å gjøre videre i prosjektet når vi vil få mange flere tagger. Når vi er ferdig med å opprette alle taggene vi trenger startes OPC serveren. Den har nå forbindelse til PLS en og vi kan monitorere verdiene til alle adressene som vi har definert i serveren. Vi kan også monitorere statusen på forbindelsen mellom server og PLS. Så lenge serveren er oppe og går kan vi ikke endre de taggene vi allerede har opprettet, men vi kan opprette nye tagger og grupper. OPC serveren er nå oppe og går, og klar til bruk. Vinduet må ikke lukkes så lenge vi skal ha kommunikasjon mellom utstyret. I tillegg til en OPC server trenger vi en OPC klient som er forbindelse fra utstyret inn til serveren. Klienten som oversetter data inn fra/ut til PLS en er innebygd i OPC serveren. OPC klienten som forbinder OPC server og Intouch heter Wonderware OPC Link og følger med Intouch. OPC Serveren er oppe og går, og satt i monitorering Når man åpner OPC Link må man opprette en konfigurasjonsfil hvor de satte innstillingene lagres. Dette fordi Intouch skal kunne åpne OPC Link automatisk når man åpner prosjektet. Etter man har opprettet filen definerer man hva OPC serveren heter som Intouch skal ha forbindelse med. I vårt tilfelle «Beijer.Electronics.OPC.Server». I tillegg definerer vi hva PLS en heter. Dette gjøres fordi man i InTouch gjerne styrer mange forskjellige PLS er. Nå har vi kommunikasjon mellom Intouch og server, og videre til master-pls. Side 23 av 39

30 2.5 PLS- og HMI-programmering PLS-program (Skrevet av EB) Både master- og slave-plsene er programmert i GX Works 2 i funksjonsblokkdiagram (FBD). Vår oppgave i miniprosjektet var å kunne sette en utgang høy/lav på slave 1 og slave 2, lese av status på utgangene og skrive og lese verdier fra AD/DA-omformer på slavene via intouch på pc, eller via operatørpanel. For å holde oversikt over hvilke minneceller og dataregistere som er tildelt hva, har vi laget en liste i «Global Lable». Da kan vi referere til de respektive navnene slik at programmet blir mer forståelig, og vi har oversikt over hva som er brukt. For å forstå programmet må man ha noe kjennskap til de spesielle blokkene som blir brukt. MOV-blokka MOV-blokka brukes til å kopiere data fra en plass til en annen. Den kan for eksempel kopiere data fra et dataregister over til et sett med minneceller. Da skrives dataregisteres på s-inngangen til blokka. På utgangen d kan man for eksempel skrive «K4M100». Da legges de 16-bits dataene fra dataregisteres over i 16 minneceller fra og med M100-M115. K4 betyr 4 kvartiler. Side 24 av 39

31 TO- og FROM-blokkene TO-blokka brukes for å skrive data til et bufferminne på Profibus. «s» angir hvilke data som skal sendes, n1 forteller hvilket slotnummer enheten som skal motta dataene har, n2 forteller hvilket bufferminne (BFM#) datene skal sendes på og n3 forteller hvor mange 16-bits ord som skal sendes. FROM-blokka brukes til å lese data fra et bufferminne på Profibus. n1 angir slotnummeret for enheten dataene skal leses fra, n2 angir BFM# og n3 forteller hvor mange 16-bits ord som skal leses. Utgangen d angir hvor dataene skal leses til, for eksempel et dataregister eller et sett minneceller. I master er det programmert et skript for å sende dataregisterne D100-D115 og D200-D215 til henholdsvis slave 1 og slave 2, og lese dataregisterne D og D220-D235 fra slave 1 og slave 2 over Profibus. Det trengs derfor ingen programbit i hovedprogrammet for master for å kunne skrive og lese data til og fra profibus. InTouch og operatørpanelet trenger bare å sende dataene, for eksempel digitale data til AD/DA-omformeren nede i slaven, til de respektive adressene, så vil disse sendes videre ned til slavene. Vi har valgt å benytte oss av funksjonsblokker for å gjøre programmet oversiktlig og for enkelt feilsøking. Vi gjør også programmeringsarbeidet lettere for oss selv da vi kan bruke funksjonsblokkene flere ganger, uten å måtte lage helt ny programkode. Noen plasser hadde det dog vært enklere for oss å ikke hatt egne funksjonsblokker der hvor det kun er enkle operasjoner som foretas. Grunnen til at vi har funksjonsblokker for enkle operasjoner, er fordi vi i utgangspunktet hadde en mer avansert kode, men som senere viste seg å være overflødig. Side 25 av 39

32 Programkode for master Denne delen av programmet sender beskjed til slave 1 om å sette eller resette utgang Y0, og status for utgang Y0 leses tilbake fra slave 1 og opp i master. Master_WRITE er en funksjonsblokk som sender enten 0 eller 1 til dataregister D100. Master_READblokka leser enten 0 eller 1 fra D120 som gir oss status på utgangen Y0. Detaljert programkode for funksjonsblokkene ligger som vedlegg. Programkoden for å sette utgang Y0 på slave 2 er den samme, med en forskjell, at D200 brukes til å sette/resette utgangen og D220 brukes til å lese av status. Side 26 av 39

33 Kommunikasjonsstatus for Profibus For å holde kontroll på om kommunikasjonen mellom master og Profibus er ok, henter vi ut et bestemt bit på bufferminne 21, herav BFM#21. Bit nummer 12 i BFM#21 gir oss 1 hvis kommunikasjonen er oppe, 0 når den er nede. Dette gjøres med FROM-blokka. Statussjekk kommunikasjon Profibus. Skrive og lese til og fra Profibus Under er programdelen for å lese fra og skrive til de forksjellige bufferminnene på Profibus. Funksjonsblokka BUFFER_READ_1 inneholder FROM-blokker som leser fra bufferminne og legger dataene, sendt fra master, i dataregisterene D21 og D0. WRITE_BUFFER_1-blokka inneholder TOblokker som skriver data fra D23 og D10 til bufferminner på Profibus som sendes opp til master. Side 27 av 39

34 AD/DA-omformer Denne programdelen skriver digitale verdier sendt fra intouch (PC) eller operatørpanelet ut til AD/DA-omformeren som er koblet til slave PLS 1, og leser analoge verdier som gjøres digitale og legges i dataregistere inne i PLSen. Del 1: DA-omforming. Den første TO-blokka legger digitale data som skal sendes ut analogt fra omformeren til bufferminne 16 på AD/DA-omformeren. Den andre blokka starter omformingen av signalet fra digitalt til analogt signal til BFM#17. BFM#17 styrer hvilken operasjon som skal foretas av omformeren. Den siste blokka forteller hvilken analog utgang signalet skal sendes ut på. Del 2/3: AD-omforming. Den første blokka forteller hvilken analog kanal som skal leses. Her leses det av et strømsignal på 4-20 ma som skal omgjøres til en digital verdi i PLS-en (8 bit). Blokk nr. 2 starter AD-omformingen, og blokk nr. 3 sender det digitale signalet til et dataregister som skal sende sopp i master og leses av på pc eller operatørpanel. Kommentar Underveis i programmeringen har vi støtt på en del utfordringer knyttet til sending og motakelse av data over Profibus. Misforståelser rundt programmeringen av master og hvordan kommunikasjonen over bufferminnene fungerte førte til en del feilsøking underveis som tok mye tid. Side 28 av 39

35 HMI-program (Skrevet av MB) Det første vi gjorde i Intouch var å opprette tagger for de adressene som brukes i PLS en. Taggene kan man si er et duplikat av adressene i PLS en, og vi kan aktivere disse for å styre adressene i PLS en. Vi vil at taggene som brukes skal referere til de taggene vi har opprettet i OPC serveren og må derfor bruke en modul i Intouch som heter OPC TagCreator. Etter at vi har koblet OPC serveren opp mot Intouch med OPC Link finner vi nå de samme taggene som vi opprettet i serveren igjen i TagCreator. Først velger vi den Topic en vi ønsker fra OPC Link. Her finner vi igjen navnet på PLS en. Så lager vi et accessname for de taggene vi skal opprette. Vi laget bare ett accessname kalt master, men om man har flere PLS er og massevis av tagger er det viktig å organisere taggene med flere accessnames. Så oppretter vi en og en tag som deretter dukker opp i en liste i et eget vindu nederst på skjermen. OPC TAGCREATOR I INTOUCH Over ser vi vinduet hvor vi importerer taggene til Intouch. Vi kan se at TagCreator har importert gruppene vi laget i OPC serveren og taggene som ligger i hver gruppe. Når vi markerer en tag kan åpnes muligheten for å trykke Create Tag. Hvis vi trykker på denne vises den nye taggen i en liste som vist i bildet under. TAG CREATION PROGRESS Side 29 av 39

36 En liste over alle tagger finner vi under Tag Directory. Her kan man også redigere navnet på taggene, hva slags type tag det skal være og andre detaljer. TAGNAME DICTIONARY Det er to slags typer tagger: I/O og memory. Memorytagger brukes kun innad i Intouch. I/O tagger brukes for å sende data inn og ut av Intouch. De taggene vi oppretter fra OPC Link blir til I/O tagger. De kan skrives til i Intouch, men også skrives til av utsyret som Intouch er koblet opp mot, i vårt tilfelle master-pls en. Nå har vi altså taggene som gjør at vi kan styre hva som gjøres i master-pls en. I Intouch kan man være ganske kreativ med bruk av tagger ettersom nesten alt kan styre, eller styres av, en tag. PLS programmet ble bygd steg for steg og testet hver gang vi hadde programmert ferdig en aksjon. Dette for å enkelt kunne gå ett steg tilbake i programmeringen hvor vi visste at alt fungerte dersom noe skulle gå skeis under selve testingen. For å gjennomføre en komplett test for hver aksjon fra Intouch til slave-pls, ble Intouch programmeringen utført på samme måte. Dette ble gjort ved å bygge brukergrensesnittet opp bit for bit og teste hver nye ting vi la inn i brukergrensesnittet sammen med OPC server, master-pls, Profibus og slave-pls. Side 30 av 39

37 Med tanke på dette startet vi programmeringen av Intouch meget enkelt ved å sette opp to knapper og en lampe. Knappene skulle kunne styre en digital utgang (Y0) i slave 1, mens lampen skulle vise statusen på utgangen. En knapp ble satt til å styre taggen Y0_SET som setter utgangen Y0 i slaven. Knappen ble kalt Sett Høy. Den andre knappen ble satt til å styre taggen Y0_RST som resetter utgangen Y0. Denne ble kalt Sett Lav. Lampen ble satt til å vise verdien på en tag som ble kalt Y0_INN. Y0_INN viser verdien 1 når utgangen går høy, så lampen ble programmert til å lyse grønt når taggen Y0_INN går høy. Taggene vi bruker på de digitale utgangene er diskrete tagger. Det vil si at de kun kan ha enten verdien 1 eller 0. PROGRAM FOR Å STYRE DIGITAL UTGANG INNSTILLINGER FOR KNAPP I INTOUCH I vinduet for innstillinger av knappen kan man velge hvilken tag som skal styres av knappen, og hva slags type knapp det skal være. Man kan for eksempel velge at taggen kun skal være høy så lenge knappen trykkes ned, eller at ett trykk på knappen skal sette taggen høy. Taggen forblir da høy helt til den blir resatt enten av en annen knapp eller av en funksjon i PLS programmet. Taggene våre for utgangen Y0 blir satt og resatt i master-pls en, så i vårt tilfelle var det kun nødvendig å bruke en knapp som påvirker taggen direkte. Side 31 av 39

38 INNSTILLINGER FOR SYMBOL I INTOUCH For å få lampen vår til å lyse åpner vi vinduet for Fill Color. Her bestemmer vi hvilken tag som skal aktivere/deaktivere lampen. Vi kan også velge hvilken farge lampen skal ha når taggen er høy og når den er lav. LAGE ET SYMBOL Ett tips for å gjøre ting litt enklere når man lager grafikk i Intouch er å bruke funksjonen Make Symbol så mye som mulig. Denne funksjonen kan man bruke for å lage et symbol av flere objekter. Det gjør ting veldig lett når man skal endre plassering på ting i brukergrensesnittet sitt, eller klippe og lime. Side 32 av 39

39 Neste steg ble å utvide programmet med en måte å styre den analoge utgangen i slave 1, samt lese av verdien fra den analoge inngangen. For å gjennomføre dette trengte vi en rute til å skrive inn verdien som vi vil sette den analoge utgangen til. I tillegg ville vi ha en grafisk visning av verdien fra den analoge inngangen slik at man enkelt kan se omtrentlig hvor mye vi har satt inngangen til i forhold til maksimum verdi. Et vindu med satt verdi i tall ble også laget. PROGRAM FOR Å STYRE ANALOG UTGANG Taggene som vi skriver til og leser fra her er såkalte integer-tagger. De kan ha en verdi mellom og Det er nødvendig å bruke slike tagger i dette tilfellet ettersom verdien vi skal sende ut til PLS en ikke er enten av eller på, men er en verdi fra 0 til 255. Da vi skulle lage grafikk for å vise nivået på den analoge inngangen valgte vi å bruke en forhåndslaget grafikk i Wizard. Wizardbiblioteket har mange ferdiglagede grafikker som sparer brukeren en del tid om man bare trenger noe enkelt å sette inn i brukergrensesnittet sitt. Det finns for eksempel målere, knapper, display, og rammer for å nevne noen. Målemeteret som vi valgte kan stilles og endres på som man vil. Man kan sette maksimum og minimum input verdi og hvor mange delmålinger man trenger i grafikken. Våre innstillinger kan sees i figur INNSTILLINGER FOR GRAFIKK Feltet for digital visning av verdien på den analoge inngangen og feltet for å skrive til den analoge utgangen ble også funnet i wizard-biblioteket. Her ble også maksimum og minimum input verdi satt til henholdsvis 255 og 0. Side 33 av 39

40 Da både digitale og analoge utganger i Slave 1 var programmert og testet var oppgaven med å programmere Slave 2 ganske enkel. Siden de to slave PLS ene er like og vi skal sette de samme utgangene, kopierte vi hele oppsettet for Slave1. Det eneste vi trengte å endre var selvfølgelig taggene. Vi kjørte også de samme testene på hele slave 2 programmet for å forsikre oss om at alt fortsatt fungerte før vi gikk videre. SLAVE 2 I tillegg til brukergrensesnittet som ble laget i Intouch ble det satt opp ett panel med berøringsskjerm. Det var et krav i oppgaven at de to grensesnittene skulle ha kommunikasjon mellom hverandre. Vi laget derfor ett enkelt vindu hvor man kan lese og skrive fra/til panelet på riggen. Vi valgte å sette maksimum og minimums grense til 1000 og 0. Denne delen av oppgaven ble kun laget for å vise at vi har kommunikasjon mellom de to HMI ene. KOMMUNIKASJON MED PANEL PROFIBUS STATUS De to rutene ble hentet fra wizard-biblioteket, og er de samme som ble brukt ved skriving til den analoge utgangen. Vi valgte i tillegg å legge inn en profibus-status alarm. Taggen STATUS_Profibus har verdien 0 så lenge profibusnettverket er oppe og går. Så for en del av kommunikasjonen slutter å fungere får den verdien 1. Vi valgte en lampe i wizard-biblioteket som vi stilte inn slik at den lyste grønt ved status ok, og rødt ved alarm. ALARMINNSTILLINGER FOR PROFIBUS Side 34 av 39

41 2.6 Test av kommunikasjon og brukergrensesnitt (Skrevet av ØE) Funksjon: Dato: OK/Not OK Kommentar: Ethernet kommunikasjon til OK Master PLS Seriell kommunikasjon til Slave Ok PLS Seriell kommunikasjon til Slave Ok PLS Ethernet kommunikasjon til OPC Ok Server Ethernet kommunikasjon fra ix Ok panel til master PLS WAN oppsett i router mot skolens Ok Oppsett gjort av skolens IT-avd. nettverk WiFi kommunikasjon Ok SSID: PLS-Rigg1 WPA-PSK: heiheihei Profibus-DP kommunikasjon fra Ok master til slave1 Profibus-DP kommunikasjon fra Ok master til slave2 Skrive fra InTouch til DA utgang Ok på slave 1 Skrive fra ix panel til DA utgang på Ok slave 1 Skrive fra InTouch til DA utgang Ok på slave 2 Skrive fra ix panel til DA utgang på Ok slave 2 Lese fra AD inngang på slave 1 på Ok master PLS Lese fra AD inngang på slave 2 på Ok master PLS Sette og resette utgang Y0 på Ok slave 1 fra InTouch og ix panelet Sette og resette utgang Y0 på Ok slave 2 fra InTouch og ix panelet Lese status på utgangen i slave Ok PLSene fra master PLS Hente og vise status på utgangene Ok i slave PLSene fra master PLS i InTouch Hente og vise status på utgangene Ok i slave PLSene fra master PLS i ix panelet Hente og vise verdiene på AD inngangene fra master PLS, via OPC server, i InTouch Ok Side 35 av 39

42 Hente og vise verdien på AD Ok inngangene fra master PLS i ix panelet Skrive verdi i ix panelet og lese Ok verdien i InTouch Skrive verdi i InTouch og lese Ok verdien i ix panelet Trendvindu i ix panelet for AD Ok inngangene i slavene Lese status på Profibus Ok kommunikasjonen fra master PLS Test av alle funksjoner samtidig Ok Klar for demonstrasjon for veileder kl. 11:00 Demonstrasjon godkjent Ok Side 36 av 39

43 3.0 Prosjektgjennomføring 3.1 Prosjektdeltakere Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av følgende medlemmer Eyvind E. Bjørsland Allmenn Anders Aabakken Elektriker Magnus K. Bergsbakk Fagbrev sveiser Øyvind Eklo Automatiker Torbjørn Morken Prosesstekniker Side 37 av 39

44 3.1.2 Veileder Pål Gisvold er veileder for prosjektgruppen Han jobber som Høgskolelektor ved avdeling for teknologi ved HiST, ved program for elektro- og datateknikk. Mail: Side 38 av 39

45 3.2 Prosjektprogresjon (Skrevet av ØE) Miniprosjektet har blitt utført innen de tidsrammene vi har gitt i prosjektoppgaven, og innen de tidsrammene vi selv har satt i forprosjektet. Vi har ikke fått jobbet med opptak av sprangresponser på tank-riggen, og ikke målt støy fra måleelementene som vi hadde planlagt å starte med parallelt. 3.3 Tidsfrister Tirsdag 24/3: Siste frist for enkel demo og godkjenning av miniprosjektet. Rapport for miniprosjektet leveres inn. Her skal også en foreløpig utgave av prosjektets hjemmeside presenteres. Side 39 av 39

46 4.0 Vedlegg 4.1 PLS-programkode (Skrevet av EB) Master-PLS Mitsubishi Q00 Hovedprogram. Skriver og leser til og fra slave 1 og 2 Vedlegg 1 av 14

47 Funksjonsblokk: «Master_READ_slave1». Leser status Y0, slave 1. Funksjonsblokk: «MASTER_READ_slave2». Leser status Y0, slave 2. Funksjonsblokk: «Master_WRITE». Setter og resetter Y0, slave 1. Vedlegg 2 av 14

48 Funksjonsblokk: «Master_WRITE_slave2». Setter og resetter Y0, slave 2. Vedlegg 3 av 14

49 4.1.2 Slave 1 FX1N Hovedprogram Slave 1. Vedlegg 4 av 14

50 Funksjonsblokk: «BUFFER_read_fra_master». Leser fra bufferminner på Profibus. Funksjonsblokk: WRITE_buffer_til_master». Skriver til bufferminner på Profibus. Vedlegg 5 av 14

51 Funksjonsblokk: «AD_DA_omforming». DA-omforming ut, AD-omforming inn på PLS 1. Funksjonsblokk: «Utganger». Setter/resetter Y0 og sender digital verdi ut på AD/Da-omformer. Vedlegg 6 av 14

52 4.1.3 Slave 2 FX1N Hovedprogram Slave 2. Vedlegg 7 av 14

53 Funksjonsblokk: «BUFFER_read_fra_master». Leser fra bufferminner på Profibus. Vedlegg 8 av 14

54 Funksjonsblokk: WRITE_buffer_til_master». Skriver til bufferminner på Profibus. Funksjonsblokk: «AD_DA_omforming». DA-omforming ut, AD-omforming inn på PLS 2. Vedlegg 9 av 14

55 Funksjonsblokk: «Utganger». Setter/resetter Y0 og sender digital verdi ut på AD/DA-omformer. Vedlegg 10 av 14

56 4.2 HMI-bilder InTouch Vedlegg 11 av 14

57 4.2.2 ix Touchpanel Vedlegg 12 av 14

58 Vedlegg 13 av 14

59 Vedlegg 14 av 14

SIMULERINGSNOTAT. Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 01. Laget av Torbjørn Morken Øyvind Eklo

SIMULERINGSNOTAT. Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 01. Laget av Torbjørn Morken Øyvind Eklo SIMULERINGSNOTAT Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 01 Laget av Torbjørn Morken Øyvind Eklo Høgskolen i Sør-Trøndelag 2015 Sammendrag Simulering av nivåregulering av tank ved

Detaljer

Rapport Entank. Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 01. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Rapport Entank. Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 01. Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport Entank Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 01 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2015 Sammendrag (Skrevet av TM) Entank-prosjektet er en del av et større prosjekt som går i vårsemesteret

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Studieprogram for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Studieprogram for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Vedlegg 1 av 38 Vedlegg 2 av 38 Prosjekt: Miniprosjekt Aktivitet: Opprette kommunikasjon, nettverk Aktivitet nr: 01 Startdato: 04.03.2015 Sluttdato: 24.03.2015 Ingen Etterfølgende aktiviteter: Lage testprogram

Detaljer

TOTANK RAPPORT. Gruppe 1 og 2

TOTANK RAPPORT. Gruppe 1 og 2 TOTANK RAPPORT Gruppe 1 og 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2015 Sammendrag Totank-prosjektet og bonusoppgaven er deler av ett større prosjekt i faget «Reguleringsteknikk og styresystemer» for 2EA. Totank-prosjektet

Detaljer

Miniprosjekt. Gruppe 3 2EA 20.03.2015

Miniprosjekt. Gruppe 3 2EA 20.03.2015 2015 Miniprosjekt Gruppe 3 2EA 20.03.2015 1 Innhold 2 Forord [HBR]... 1 3 Sammendrag [HBR]... 2 4 Prosjektoppgave [HBR]... 3 4.1 Kommunikasjonsoversikt [GMS]... 3 5 Forklaringer [NY]... 4 6 Informasjon

Detaljer

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Industriell IT ITD30005 Lab 1 (Gruppeoppgave) Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Remmen 03.sept 2015 Revidert:

Detaljer

Nytt prosjekt og programlogikk

Nytt prosjekt og programlogikk Hima myexample steg for steg 1 Generelt Denne steg for steg oppskriften for myexample prosjektet er et supplement til Create Projekt.pdf filen. I Create Project.pdf står det ytterligere informasjon av

Detaljer

Steg 1: Installasjon. Steg 2: Installasjon av programvare. ved nettverkstilkoblingen på baksiden av kameraet. Kameraet vil rotere og tilte automatisk.

Steg 1: Installasjon. Steg 2: Installasjon av programvare. ved nettverkstilkoblingen på baksiden av kameraet. Kameraet vil rotere og tilte automatisk. Innhold Steg 1: Installasjon... 3 Steg 2: Installasjon av programvare... 3 Steg 3. Oppsett av wifi, email varsling og alarm... 5 Steg 4: Installasjon og oppsett av mobil app... 8 Steg 5: Installasjon og

Detaljer

Prosjekt styresystemer & Reguleringsteknikk Gruppe 6 Miniprosjekt MINIPROSJEKT

Prosjekt styresystemer & Reguleringsteknikk Gruppe 6 Miniprosjekt MINIPROSJEKT MINIPROSJEKT 1 1 Forord I denne rapporten presenter vi miniprosjektet, som er en god prøvekjøring av kommunikasjon mellom enhetene, før vi tar fatt på hovedprosjektet. Dette prosjektet har som hensikt

Detaljer

Miniprosjektrapport. Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015

Miniprosjektrapport. Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag Miniprosjektrapport Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015 Gruppe 6 Emil Hatletveit Kristian Strøm Terje Magnus Sørensen Stian Berg Dyrnes Snorre Vongraven Andreas

Detaljer

Reguleringsutstyr. Kapittel 3. 3.1 Prosessregulatorer

Reguleringsutstyr. Kapittel 3. 3.1 Prosessregulatorer Kapittel 3 Reguleringsutstyr Dette underkapitlet gir en oversikt over forskjellig reguleringsutstyr i form av kommersielle regulatorer og (prosess)styringssystemer og liknende, det vil si det utstyret

Detaljer

BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL

BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL TUSEN TAKK for at du har kjøpt ClickFree Backup-enheten. Disse instruksjonene har blitt satt sammen for å hjelpe deg med å bruke produktet, men generelt håper vi at det er

Detaljer

Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2015

Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2015 Avdeling for teknologi Program for data- og elektroteknikk 7004 Trondheim Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2015 TCP/IP Ethernet (skolens) Trådløst nettverk PC HMI PC2 PC3 Twisted pair SKAP

Detaljer

Forprosjektrapport. Gruppe 3 2EA 04.03.2015

Forprosjektrapport. Gruppe 3 2EA 04.03.2015 2015 Forprosjektrapport Gruppe 3 2EA 04.03.2015 Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Innledning... 2 2.1 Forord... 2 2.2 Oppgaven... 3 2 Prosjektorganisering... 4 2.1 Oppdragsgiver... 4 2.2 Veileder fra HiST...

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

Entankprosjektrapport

Entankprosjektrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag Entankprosjektrapport Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015 Gruppe 6 Emil Hatletveit Kristian Strøm Terje Magnus Sørensen Stian Berg Dyrnes Snorre Vongraven Andreas

Detaljer

Spørsmål: Hvordan setter jeg opp routeren uten cd? Svar: Routeren kan settes opp manuelt med denne steg for steg guiden nedenfor

Spørsmål: Hvordan setter jeg opp routeren uten cd? Svar: Routeren kan settes opp manuelt med denne steg for steg guiden nedenfor Spørsmål: Hvordan setter jeg opp routeren uten cd? Svar: Routeren kan settes opp manuelt med denne steg for steg guiden nedenfor Produkter denne guiden kan benyttes til: DIR-615/635/655/825/855 Det kan

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

Forprosjektrapport. Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015

Forprosjektrapport. Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag Forprosjektrapport Prosjektoppgave i Styresystemer 2AEL13H våren 2015 Gruppe 6 Emil Hatletveit Kristian Strøm Terje Magnus Sørensen Stian Berg Dyrnes Snorre Vongraven Andreas

Detaljer

Testrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas

Testrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas Prosjekt nr. 2011 22 Testrapport Hovedprosjektets tittel Implementering av plugin og utvikling av wizard for Det Norske Veritas Prosjektdeltakere Magnus Strand Nekstad s156159 Jørgen Rønbeck s135779 Dato

Detaljer

Før du starter, del 2

Før du starter, del 2 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Global støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

Kommunikasjon mellom XC PLS'er over CAN

Kommunikasjon mellom XC PLS'er over CAN Kommunikasjon mellom XC PLS'er over CAN sdato Dokument Side 1 av 12 Oversikt I eksemplet brukes det 2 stk. XC2 og 1 stk. XC1. XC1/2 (1) XC1/2(2) XC1/2(3) I dette eksempelet lager vi en teller som genereres

Detaljer

Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter

Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter Skal du sette opp din PC mot en Linksys trådløsruter, kan du følge dette dokumentet for hjelp. Figur 1 Linksys trådløsruter Dette dokumentet forutsetter: Norsk versjon

Detaljer

AirLink 1000AC avansert oppsett

AirLink 1000AC avansert oppsett AirLink 1000AC avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din Jensen AirLink 1000AC ruter....funksjoner....hvordan åpner jeg porter i brannmuren? 5...Tilkobling

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup 1 Systemkrav ADSL eller minimum ISDN via router. Ved automatisk backup: Min. Windows XP / 2000 / 2003 (pga. Service) Ved manuellt system: Min. Windows 98 SE NotaPlan Backup bør installeres på den/de maskiner

Detaljer

AirLink 29150 v6 / AL59300 v6 avansert oppsett

AirLink 29150 v6 / AL59300 v6 avansert oppsett AirLink 29150 v6 / AL59300 v6 avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din AirLink 29150 v6 eller AirLink 59300 v6 ruter. Innhold Side Oppsett av Virtual

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 2 3 4 5 6 7 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT

Detaljer

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Side 1 av 26 Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Oppdatert 26. mai 2008 Siste versjon finnes på vår support side http:///support/ Side 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1. Sjekkliste før feilrapportering Side

Detaljer

DIR-635 TRÅDLØS ROUTER. Brukerveiledning for D-Link DIR-635

DIR-635 TRÅDLØS ROUTER. Brukerveiledning for D-Link DIR-635 DIR-635 TRÅDLØS ROUTER Brukerveiledning for D-Link DIR-635 Trådløst nettverk fra Get Nå kan hele familien være påkoblet samtidig, hvor som helst i boligen. Get har lansert en trådløs router (WLAN) som

Detaljer

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING 2009 Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING Brukerveiledning for tilleggsmodul til Microsoft PowerPoint og Open Office for oppdatering av eget innhold for kunder av Doctors Media

Detaljer

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18 AirLink 2200 FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 18 Hva er AL2200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater

Detaljer

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter.

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Denne manualen gjelder for følgende rutermodeller: AirLink 9150 v1, v, v og v4 AirLink

Detaljer

Internett og pc Brukerveiledning

Internett og pc Brukerveiledning Internett og pc Brukerveiledning 1 Klar for internett fra Altibox? 2 Oppsett av trådløs router og brannmur i hjemmesentralen 3 Oppkobling av pc til internett med Windows Vista 4 Koble opp mot e-post/oppsett

Detaljer

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av ADSL Modem Router, vennligst gå til online

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Juli 2014 Graving og kabling 4 Plassering av hjemmesentral Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Alt du trenger å vite om bruken av Altibox Fiberbredbånd 1 Altibox Fiberbredbånd 1 Kobling til

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden.

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. La meg med en gang si at jeg er rimelig grønn i Linux verden så dere får bære over med meg

Detaljer

Brukerveiledning Linksys E2500

Brukerveiledning Linksys E2500 Brukerveiledning Linksys E2500 Trådløst nettverk fra Get Nå kan hele familien være påkoblet samtidig, hvor som helst i boligen. Den trådløse routeren fra Get er ferdig sikret og konfigurert, og klar for

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Norsk versjon LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 300Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den.

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den. SMS-modul Dokument Konsept Kategori Modell Programmeringsmanual HDL-BUS Pro Grensesnitt SB-DLP-SMS/IP Innledning SMS-modulen finnes i to utgaver, en som kun sender og mottar SMS og en som i tillegg kan

Detaljer

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier.

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier. Sammendrag Denne rapporten er et forprosjekt til hovedprosjekt nr.ee0705 gitt av Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Valdemar Finanger. Prosjektets oppgave er å konstruere og videreutvikle en mikrokontrollerstyrt

Detaljer

Forprosjektrapport. HMI Lab løsning for industriell IT Gruppe 21. Tor Arne Trogersen, Ajwan Mamshi, Karzan Salihi

Forprosjektrapport. HMI Lab løsning for industriell IT Gruppe 21. Tor Arne Trogersen, Ajwan Mamshi, Karzan Salihi Forprosjektrapport HMI Lab løsning for industriell IT Gruppe 21 Tor Arne Trogersen, Ajwan Mamshi, Karzan Salihi 17. januar 2014 1 Prosjektgruppen Tor Arne Torgersen Utdanner seg som dataingeniør, fordi

Detaljer

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB Legg merke til! På den vedlagte CD-ROM-platen finner du installasjonsveiviseren. Denne enkle installasjonsprosedyren viser deg hvordan du installerer adapter, steg

Detaljer

Installasjonsmanual. Versjon 1.2. Copyright 2002 Devinco AS

Installasjonsmanual. Versjon 1.2. Copyright 2002 Devinco AS Installasjonsmanual Versjon 1.2 Copyright 2002 Devinco AS Installasjonsmanual SpeedyCraft 1. utgave 8. juli 2002 Devinco AS NB! Dette er en midlertidig versjon av denne manualen. Enkelte ting kan være

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC

Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC Veileder for opplasting av AKTIV sporlogg til PC Det finnes i dag flere forskjellige GPS merker på markedet. Til fritidsbruk, og spesielt i redningstjenesten er det Garmin som benyttes mest. Det finnes

Detaljer

Nettverksnavn og nettverkspassord (SSID og WPA)

Nettverksnavn og nettverkspassord (SSID og WPA) Routeren du har fått fra oss skal være ferdig konfigurert. Du kan gjøre endringer ved å følge denne brukerveiledningen. Alle endringer gjøres på eget ansvar. Vi anbefaler at du kobler en PC direkte i routeren

Detaljer

ENTANK 2EA GRUPPE 3 28.04.2015

ENTANK 2EA GRUPPE 3 28.04.2015 ENTANK 2015 2EA GRUPPE 3 28.04.2015 Forord [EAH] Entankrapporten er en del av et stort prosjektarbeid som vi fikk tildelt våren 2015 i faget Styresystemer og reguleringsteknikk. Prosjektgruppen består

Detaljer

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Mildrid Ljosland/Lene Hoff 09.09.2008 Lærestoffet er utviklet for faget SO350D J2ME for programmering

Detaljer

BiPAC 7202 / 7202G. (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter. Hurtigstartguide

BiPAC 7202 / 7202G. (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter. Hurtigstartguide BiPAC 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide BiPAC (802.11g) ADSL2+-sikkerhetsruter For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av (802.11g) ADSL Router, vennligst

Detaljer

myguard 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide

myguard 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide myguard 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide myguard (802.11g) ADSL2+-sikkerhetsruter For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av (802.11g) ADSL Router,

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

Kom i gang - oppsett av Fricam Loreda Viltkamera

Kom i gang - oppsett av Fricam Loreda Viltkamera Kom i gang - oppsett av Fricam Loreda Viltkamera Her følger en steg for steg forklaring på oppsettet til Fricam Loreda viltkamera. Vi håper det gjør det enklere å bruke kameraet. Skulle du likevel stå

Detaljer

Brukerveiledning Astra XT- programvare oppsett og kommunikasjons innstillinger.

Brukerveiledning Astra XT- programvare oppsett og kommunikasjons innstillinger. Brukerveiledning Astra XT- programvare oppsett og kommunikasjons innstillinger. Innholdsfortegnelse: Side 2 Side 3 Side 5 Side 7 Side 9 Side 14 Side 17 : Programforklaring : Installasjon : Registrering

Detaljer

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard Når du har gjort dine valg, trykk INTRODUKSJON DL Wizard er laget for å kunne spesifisere og konfigurere Dynalite lysstyringssystemer Det gir En enkel

Detaljer

BIPAC 6600. Bredbåndsruter med brannmur. Hurtigstartguide

BIPAC 6600. Bredbåndsruter med brannmur. Hurtigstartguide BIPAC 6600 Bredbåndsruter med brannmur Hurtigstartguide Billion BIPAC 6600 Bredbåndsruter med brannmur For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av Broadband Firewall Router, vennligst

Detaljer

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no NHH tilbyr ansatte og studenter ekstern tilgang til NHH-interne ressurser slik som M-området, felles filområder, bibliotektjenester m.m. Tjenesten

Detaljer

BIPAC 7100SG/7100G. 802.11g ADSL Router. Hurtigstartguide

BIPAC 7100SG/7100G. 802.11g ADSL Router. Hurtigstartguide BIPAC 7100SG/7100G 802.11g ADSL Router Hurtigstartguide Billion BIPAC 7100SG / 7100G 802.11g ADSL Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av 802.11g ADSL Router, vennligst

Detaljer

PUNKT TIL PUNKT-KOBLING KOBLING. Versjon 10/10. Hvordan kobler jeg controlleren til en pc 1

PUNKT TIL PUNKT-KOBLING KOBLING. Versjon 10/10. Hvordan kobler jeg controlleren til en pc 1 PUNKT TIL PUNKT-KOBLING KOBLING Versjon 10/10 Hvordan kobler jeg controlleren til en pc 1 INDEKS 1 INTRODUKSJON...3 1.1 NETTVERK MED EN RUTER...3 1.2 PUNKT TIL PUNKT-KOBLING MELLOM SH-KONTROLLEREN OG EN

Detaljer

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 2 av 24 Oppsett av VirtualBox for bruk til Etiming. Mange ønsker et portabelt oppsett med etiming som kan brukes på flere

Detaljer

BIPAC-7402/7402W (Trådløs) ADSL VPN Firewall Router med 3DES Akselerator Hurtigstartguide

BIPAC-7402/7402W (Trådløs) ADSL VPN Firewall Router med 3DES Akselerator Hurtigstartguide BIPAC-7402/7402W (Trådløs) ADSL VPN Firewall Router med 3DES Akselerator Hurtigstartguide Billion BIPAC-7402/7402W (Trådløs) ADSL VPN Firewall Router med 3DES Akselerator (Merk:) For mer detaljerte instruksjoner

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

Din verktøykasse for anbud og prosjekt

Din verktøykasse for anbud og prosjekt Veiledning Serverinstallasjon 14.03.2013 Din verktøykasse for anbud og prosjekt 2013 CITEC AS v/sverre Andresen Side 1 av 27 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 DATABASEINSTALLASJON (SQL SERVER 2008)

Detaljer

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. 1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,

Detaljer

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 AirLink 200ac FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 17 Hva er AL200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater og Client?

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 7)

Kjenn din PC (Windows 7) Kjenn din PC (Windows 7) Datamskinen jeg bruker er en HP pavilion dv3-2080eo. Espen Rosenberg Hansen 1. Prosessor: Intel P7450. Dette er en prosessor med to kjerner og har en klokkehastighet på 2,13 GHz

Detaljer

Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA va ren 2015

Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA va ren 2015 Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA va ren 2015 Gruppe 4: Magnus A. Iversen Kristian Reitan Sindre Hodneland Jon Are Kolstad Filip Robøle Myhre FORPROSJEKT for prosjektoppgave i faget Styresystemer

Detaljer

BIPAC 5100S ADSL Modem/Router

BIPAC 5100S ADSL Modem/Router BIPAC 5100S ADSL Modem/Router Hurtigstartguide Billion BIPAC-5100S ADSL Modem/Router (Merk:) For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av ADSL Brannmur Router, vennligst gå til online-bruksanvisningen.

Detaljer

Forprosjektrapport Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2015

Forprosjektrapport Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2015 rapport Prosjektoppgave i faget Styresystemer 2EA våren 2015 Gruppe 5 Prosjektoppgave, forprosjekt Prosjekt Styresystemer & Reguleringsteknikk Gruppe 5 (AR) Oppgavens tittel: Prosjektoppgave i faget Styresystemer

Detaljer

BiPAC 7402VL/VGL/VGP. VoIP/(802.11g) ADSL2+ ruter. Hurtigstartguide

BiPAC 7402VL/VGL/VGP. VoIP/(802.11g) ADSL2+ ruter. Hurtigstartguide BiPAC 7402VL/VGL/VGP VoIP/(802.11g) ADSL2+ ruter Hurtigstartguide Billion VoIP/(802.11g) ADSL2+ Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av VoIP/(802.11g) ADSL2+ ruter, vennligst

Detaljer

S i d e 1. Brukerveiledning Brevfabrikken

S i d e 1. Brukerveiledning Brevfabrikken S i d e 1 Brukerveiledning Brevfabrikken S i d e 2 Innholdsfortegnelse 1 Brevfabrikken innledning 4 2 Komme i gang /Registrer 5 2.01 Registrer 5 2.02 Last ned program 5 3 Min side: 6 3.01 Kontodetaljer

Detaljer

TwidoSuite kommunikasjon

TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kursunderlag: Kommunikasjon via Modbus seriell, Ethernet, Remote link, ASCII, CanOpen og AS-i. Macroer for kommunikasjon Modbus 2 Modbus port Bruk programmeringsporten

Detaljer

Produktpanorama Automasjon

Produktpanorama Automasjon Produktpanorama Automasjon 2 3 4 5 6 7 Modicon TSX Nano Modicon TSX Micro Modicon TSX Premium Modicon TSX Quantum Modicon TSX Momentum Operatørterminaler og industri-pc Telefast 2, et tilkoblingssystem

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING

RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING Prosjekt 18 Jørgen Mobekk Sørensen Morten Evje Tor Andreas Baakind Anders Gabrielsen Side 1 1 FORORD Dette dokumentet er brukerveiledningen, og skal være en veiledning

Detaljer

Idriftsette EGX300 EGX300. Ethernet (krysset kabel eller via Switch) Modbus. 24VDC Power. Slave 1 Slave 2 Slave 3

Idriftsette EGX300 EGX300. Ethernet (krysset kabel eller via Switch) Modbus. 24VDC Power. Slave 1 Slave 2 Slave 3 Idriftsette EGX300 Ethernet (krysset kabel eller via Switch) EGX300 Modbus 24VDC Power Slave 1 Slave 2 Slave 3 Idriftsette EGX300 Meny Opprette lokalt nettverk Endre IP addresse på PC (Windows XP) Tilkoblinger

Detaljer

Nokia C110/C111-kort for trådløst LAN Installeringsveiledning

Nokia C110/C111-kort for trådløst LAN Installeringsveiledning Nokia C110/C111-kort for trådløst LAN Installeringsveiledning ERKLÆRING OM SAMSVAR Vi, NOKIA MOBILE PHONES Ltd erklærer under vårt eneansvar at produktene DTN-10 og DTN-11 er i samsvar med bestemmelsene

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

Gå til Nedlastninger på menylinjen for Visma Skolelisens og velg Visma Lønn versjon 9.5.

Gå til Nedlastninger på menylinjen for Visma Skolelisens og velg Visma Lønn versjon 9.5. 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Lønn støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

Eagle 1500 FAQ. Innholdsfortegnelse

Eagle 1500 FAQ. Innholdsfortegnelse Eagle 1500 FAQ Innholdsfortegnelse Hva er Eagle 1500?...2 Hvordan setter jeg opp Eagle 1500?... Hvordan koble opp Eagle 1500 med WPS?...5 Hvordan endrer jeg navnet på det trådløse nettverket?..6 Hvor bør

Detaljer

Alpha 2. GSM- SMS alarm. alpha-2 SYSTEM OK INGEN ALARMER. Høgliveien 30, 1850 Mysen Tlf: 69890660 E-post: post@aspn.no

Alpha 2. GSM- SMS alarm. alpha-2 SYSTEM OK INGEN ALARMER. Høgliveien 30, 1850 Mysen Tlf: 69890660 E-post: post@aspn.no Alpha 2 GSM- SMS alarm alpha-2 GSM /SMS SYSTEM OK INGEN ALARMER 1 Innhold INTRODUKSJON... 4 HOVEDMENY... 5 Statusfelt... 5 Visning av alarm... 5 Lesing av temperatur... 5 Reset alarm... 5 Betjening...

Detaljer

Bruker veiledning. På startmenyen under Program finner du XSoft. Du starter XSoft ved å klikke på ikonet.

Bruker veiledning. På startmenyen under Program finner du XSoft. Du starter XSoft ved å klikke på ikonet. 1. Start Moeller XSoft På startmenyen under Program finner du XSoft. Du starter XSoft ved å klikke på ikonet. Etter at startprosedyren er ferdig vil du få opp XSoft navigatoren som gir deg tilgang til

Detaljer

COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN. Installeringsveiledning for programvare

COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN. Installeringsveiledning for programvare COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN Installeringsveiledning for programvare HP Color LaserJet Enterprise CM4540 MFP Series Installeringsveiledning for programvare Copyright og lisens 2010 Copyright

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Oppgave nr. 4.- Styring av instrumenter. Skrevet av Jan Ingar Sethre. 1 Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål for prosjektet... 3 1.3 Rammer og forutsetninger...

Detaljer

Norsk versjon. Innledning. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP. LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps

Norsk versjon. Innledning. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP. LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps Innledning Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 54 Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN Installasjonsmanual Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN F03 18.02.2011 Mindre rettelser TKi F02 05.01.2011 Oppdateringer for versjon 5.02 TKi F01 09.08.2010 Første utgave for Updater

Detaljer

Frikart til Garmin. Manual for Frikart til Garmin GPS

Frikart til Garmin. Manual for Frikart til Garmin GPS Frikart til Garmin En liten manual som kan hjelpe. Garmin GPS har samme struktur så derfor er det mulig å benytte denne uansett modell. Dog med unntak av Monterra. Denne er spesiell og vil ikke bli tatt

Detaljer

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer