BEFATNING MED DOPING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEFATNING MED DOPING"

Transkript

1 BEFATNING MED DOPING En fremstilling av straffelovgivningen og NIFs regelverk Kandidatnummer: 316 Veileder: Marianne Vollan Leveringsfrist: Til sammen ord

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Temaet for oppgaven Avgrensninger og definisjoner Metode Videre fremstilling 6 2 STRAFFELOVGIVNINGEN Straffbar befatning etter 162b Straffeloven 162b Dopingmidler Befatningsmåter Rettsstridsreservasjon Grov dopingforbrytelse Skyldkrav Medvirkning Forsøk Sanksjoner Konkurrens Hensyn bak bestemmelsen Bruk, erverv og besittelse Rettstilstanden i dag Reformarbeid Straffbar befatning etter narkotikalovgivningen Straffeloven Narkotika Befatningsmåter 29 I

3 2.3.4 Skyldkrav m.v Sanksjoner Forbud mot bruk og besittelse i legemiddelloven 30 3 NIFS REGELVERK Organisasjonen NIF Saksbehandling og det internasjonale aspekt Befatning med doping som ikke er tillatt etter NIFs regelverk Grunnlag for å sanksjonere Dopingmidler og dopingmetoder Befatning m.v Sanksjoner Bevisbyrde Skyldkrav Forsøk og Medvirkning 42 4 AVSLUTNING 43 5 LITTERATURLISTE 49 II

4 1 Innledning 1.1 Temaet for oppgaven Temaet for oppgaven er befatning med doping. Jeg vil ta for meg de ulike former for befatning, herunder hvordan eventuelle sanksjoner vil gjøre seg gjeldende. Oppgaven vil omhandle befatning med doping i forhold til straffelovgivningen og idrettens regelverk. Doping har i løpet av de siste årene utviklet seg til å bli et svært alvorlig problem både innenfor den organiserte idretten samt i miljøer utenfor, for eksempel i helsestudioer. 1 Bruk av dopingmidler fører med seg en risiko for helseskader for de som bruker det, blant annet fare for hjerte- og karsykdommer, sterilitet, håravfall, økt risiko for blodpropp, ujevn hjerterytme og hodepine. Dopingbruk kan også medføre psykiske plager, slik som humørsvigninger, aggressivitet, angst, personlighetsforstyrrelser og depresjoner. 2 Årsaker til at noen velger å bruke doping er mange, og dette vil kunne avhenge av om man befinner seg i eller utenfor organisert idrett. Et ønske om å prestere bedre vil kunne føre til dopingbruk både i og utenfor organisert idrett. Spesielt innenfor organisert idrett vil bruk av doping kunne være den eneste måten en utøver vil ha mulighet til å greie et kvalifiseringskrav til et mesterskap på. Dopingbruk vil på dette området også medføre ulike konkurransevilkår, ved at de som bruker doping får en urettferdig fordel som følge av dopingbrukens effekt. Utenfor organisert idrett vil eksempelvis et ønske om å få større muskler raskere enn å bare drive normal trening føre til at kroppsbyggere og vanlige folk på helsestudio velger å bruke doping. 3 1 NOU 1990:30 Straffreaksjoner i tilknytning til doping punkt lesedato lesedato

5 I løpet av de siste årene har Tollvesenets beslag av dopingmidler økt jevnt, og det er spesielt beslaget av anabole steroider som har blitt større. 4 At doping for tiden er et aktuelt tema, var en reportasje i programmet PULS på NRK1 5 et eksempel på. Her ble det uttalt at doping, og da spesielt bruk av anabole steroider, er på vei til å bli et samfunnsproblem. 6 Reportasjen ga uttrykk for at doping ikke lenger bare er et problem for den organiserte idretten, men at det stadig blir vanligere å bruke dopingmidler blant ungdom. 7 Reportasjen tok også opp reglene om doping i straffelovgivningen, nemlig at det etter straffeloven er lovlig å bruke dopingmidler, mens det er forbudt å innføre og selge slike stoffer. Etter idrettens regelverk er alle disse befatningsmåtene forbudt Avgrensninger og definisjoner Når det gjelder doping har vi å gjøre med to forskjellige sett med regler. Straffelovgivningen gjør seg gjeldende både innenfor og utenfor organisert idrett, mens idrettens eget reglement kun gjelder innenfor organisert idrett. Oppgaven vil derfor omhandle en fremstilling av befatningsmåter, regler og sanksjoner etter begge disse regelsett. For å få sammenheng i drøftelsene samt et helhetsbilde av dopingsituasjonen i Norge, er det nødvendig å ta for seg begge regelsettene. Hovedvekten vil dog ligge på det strafferettslige. Med begrepet befatning med doping legger jeg til grunn ulike former for tilknytning med doping. Med doping menes medikamenter som tas for å oppnå en prestasjonsfremmende effekt. 9 Mer konkret vil doping innebære bruk av visse forbudte midler og metoder som vil kunne forbedre en utøvers sportslige yteevne lesedato Reportasje om doping i programmet PULS mandag 24. oktober klokken på NRK1 6 lesedato lesedato lesedato lesedato Kjenner, Gunnar-Martin (red.) Idrett og juss. Oslo, 2004 side

6 Med sanksjoner legger jeg til grunn betydningen reaksjon mot overtredelse av en regel 11, både overfor lovovertredelser og overfor brudd på idrettens eget reglement. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (heretter NIF) bruker juridiske begreper, og kaller regelverket sitt for lov. 12 Vi har ikke her å gjøre med en formell lov som er vedtatt av Stortinget, jfr. Grunnloven 75 første ledd litra a. Med begrepet lov i NIFs forstand, menes i stedet regler som er fattet av idrettslag, idrettskrets, særforbund eller NIF selv. Reglene kan kun fattes av kompetente organer innenfor NIFs organisasjon som har kompetanse til å vedta dem. 13 For å unngå å gi inntrykk av at vi befinner oss innenfor strafferettens område, vil jeg derfor videre i oppgaven anvende begrepet NIFs regelverk istedet for å betegne det som NIFs lov. I NIFs regelverk ser vi at NIF selv bruker begrepet straff. 14 Jeg velger også her å gå bort fra å bruke strafferettslig terminologi, og vil i stedet omtale dette som sanksjoner. Dette for å unngå misforståelser og gjøre det klart at vi befinner oss utenfor området for strafferetten. Vi ser at det blant annet i juridisk litteratur 15 og av NIF selv 16 vises til NIFs lov og begrepet straff når det er snakk om NIFs regelverk og sanksjonsbestemmelser. Jeg velger likevel å la være å bruke disse begrepene på grunn av oppgavens karakter, da den tar for seg både straffelovgivningen og idrettens regelverk. Oppgavens tyngde vil ligge på det strafferettslige, og jeg mener det derfor er viktig å klart skille mellom denne delen og den delen av oppgaven som omhandler idrettens regelverk. 11 Gisle m.fl. Jusleksikon. Oslo, 1999 side Lov for Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, se lesedato Kjenner (red.) 2004 side Eksempelvis i kapittel 11 i regelverket. 15 For eksempel i Kjenner (red.) 2004 og i Straffeloven Kommentarutgave. Bratholm, Anders og Matningsdal, Magnus (red.), Oslo, For eksempel på NIFs internettsider, lesedato

7 Når det gjelder idrettens egne regler, vil jeg i det følgende konsentrere meg om NIFs regelverk. Jeg har valgt å ta for meg bestemmelsene om doping i regelverkets kapittel 12. Dette betyr at regelverkets kapittel 11 om sanksjoner ikke vil bli særlig omtalt. Kapittel 11 omfattet tidligere alle sanksjonsbestemmelsene i NIFs regelverk, men alle reglene om doping er nå skilt ut og står i kapittel 12. Kapittel 12 i regelverket viser for øvrig til kapittel 11. Når det gjelder doping av dyr vil dette også falle utenfor oppgavens tema. Internasjonalt finner vi regler om doping i World Anti-Doping Code (WADC). Jeg vil ikke gå veldig dypt inn på de enkelte bestemmelsene i WADC, fordi NIFs regelverk er ment å være i samsvar med dette regelverket. 17 Jeg vil heller ikke konsentrere meg mye om World Anti-Doping Agency (WADA), Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) eller Court of Arbitration in Sport (CAS), da dette vil gjøre oppgaven altfor omfattende. I oppgavens kapittel 3 vil det kort bli gjort rede for WADA, WADC og CAS, men jeg vil ikke gå inn på problemstillinger som kan oppstå i forholdet mellom NIF og dopingens internasjonale side. Når det gjelder idrettens eget sanksjonssystem så bygger den på de samme vilkårene som strafferetten gjør. For at en handling skal kunne sanksjoneres både etter straffeloven og etter NIFs regelverk gjør fire vilkår seg gjeldende. Det må finnes en regel som passer på handlingen, det må ikke foreligge noen grunn til ikke å sanksjonere (eksempelvis nødverge, nødrett eller samtykke), det må foreligge skyld hos gjerningspersonen og handlingen må tilslutt være foretatt av en tilregnelig person. 18 Oppgaven vil omhandle dopingregler og medfølgende sanksjoner, men jeg vil ikke ta for meg spørsmål rundt straffrihetsgrunner eller tilregnelighet. Spørsmålet om skyldkrav vil bli drøftet i forbindelse med de enkelte regelsett. Jeg vil for øvrig ikke ta for meg problemstillinger som kan oppstå når det gjelder doping og rettssikkerhet. 17 Se 12-1 i NIFs regelverk. 18 Kjenner (red.) 2004, side

8 1.3 Metode Denne oppgaven har en strafferettslig del og en ikke-strafferettslig del. Grunnet oppgavens karakter er det derfor nødvendig å si litt om metodebruk. Den strafferettslige delen av oppgaven vil følge alminnelig juridisk metode. Det mest naturlige stedet å begynne et juridisk resonnement på er som kjent i en lovtekst. 19 Den aktuelle lovbestemmelse er straffeloven b. 21 En veiledning i hvordan ordlyden i en lovtekst skal tolkes vil kunne være å finne i lovens forarbeider. Med forarbeider forstås forslag, utredninger, debatter og voteringer fra de som har vært med på å forberede og vedta loven det er snakk om. Forarbeidene til formelle lover er vanligvis nokså utførlige, og inneholder som regel opplysninger som kan være relevante for tolkningen av lovbestemmelsen. Vi kan for eksempel finne uttalelser om hvordan rettstilstanden var før lovbestemmelsen ble vedtatt, informasjon om de livsforhold loven omhandler, samt uttalelser om hva som er lovens formål. 22 Forarbeidene til straffeloven 162b er NOU 1990:30 Straffreaksjoner i tilknytning til doping, Ot.prp.nr.46 ( ) Om lov om endring i straffeloven (straffetiltak mot doping) og Innst.O.nr.64 ( ). Forarbeidene vil bli tatt i bruk i tolkningen av 162b. En annen rettskildefaktor som kan ha betydning for tolkningen av en lovtekst, er praksis fra domstolene. 23 Det er ikke mye rettspraksis fra Høyesterett å ta av når det kommer til befatning med doping, men vi finner en del praksis fra tingretten og lagmannsretten. Jeg har valgt å ta med seks dommer fra Høyesterett 24 som vil bli brukt som illustrasjoner under tolkningen av 162b. 19 Eckhoff, Torstein. Rettskildelære. 5.utg. Oslo, 2001 side Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven, strl.) av 22. mai 1902 nr Ordlyden i 162b står i kapittel Eckhoff 2001, side Eckhoff 2001, side Rt.1992 s. 17, Rt.1996 s. 1226, Rt.1996 s. 218, Rt.2002 s. 1184, Rt.2003 s. 904 og Rt.2003 s

9 Aktuell juridisk teori på området er både generell strafferettslig litteratur samt bøker som omhandler idrett og juss spesielt. 25 Reelle hensyn vil også bli tatt med i oppgaven. Når det gjelder idrettens regler om doping, beveger vi oss utenfor den tradisjonelle jussen. NIF har egne interne regler som gjelder for organisasjonen og dens medlemmer. Dette rammeverket består av NIFs eget regelverk, internasjonale bestemmelser, vedtak gjort på idrettstinget, offentlige lover og reguleringer og til slutt struktur for tilskuddsmønster/- veier. Her finner vi både regler som er vedtatt av NIF selv samt lover og regler som gjelder i samfunnet generelt. 26 Som nevnt ovenfor vil fremstillingen av idrettens regler hovedsaklig konsentrere seg rundt NIFs regelverk. 1.4 Videre fremstilling I kapittel to vil jeg se på straffelovgivningen, og hvordan befatning med doping er behandlet i straffeloven 162b. Jeg vil foreta en tolkning av 162b. Jeg vil også ta for meg hvilke befatningsmåter som ikke omfattes av denne bestemmelsen, herunder se på reformarbeidet som pågår på området. Til slutt i kapittelet vil jeg se på straffeloven 162, og hvordan dopingmidler som er narkotika er behandlet i strafferetten. I kapittel tre vil jeg ta for meg NIFs dopingbestemmelser, og se på hvordan idretten behandler befatning med doping. I kapittel fire vil jeg foreta en kort oppsummering av hva som er gjennomgått i oppgaven, samt gi en de lege ferenda drøftelse av hvordan situasjonen muligens burde være når det gjelder å sanksjonere bruk, erverv og besittelse med doping utenfor organisert idrett. 25 Se litteraturlisten i kapittel Kjenner (red.) 2004, side 29. 6

10 2 Straffelovgivningen 2.1 Straffbar befatning etter 162b Straffeloven 162b Hovedregelen for befatning med doping etter straffeloven finner vi i 162b. Hva som omfattes av denne bestemmelsen vil bli fremstilt her i kapittel 2.1. De fleste dopingmidler er også legemidler, jfr. legemiddelloven 27 2 første ledd. Hva som skjer i eventuelle konkurrenssituasjoner er behandlet i kapittel Visse dopingmidler vil klassifiseres som narkotika etter straffeloven 162. Jeg vil si mer om dette under kapittel 2.3. Noen former for befatning med dopingmidler er ikke straffbare, jeg vil ta for meg disse under kapittel b lyder slik: "Den som ulovlig tilvirker, innfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmiddel, straffes for dopingforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Grov dopingforbrytelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Uaktsom dopingforbrytelse straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Medvirkning til dopingforbrytelse, eller til bruk av dopingmiddel som nevnt i første ledd, straffes som bestemt ellers i denne paragrafen." 27 Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) av 4. desember 1992 nr

11 2.1.2 Dopingmidler Etter 162b første ledd, er ulike former for befatning med "stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmiddel" straffbare. Hvilke former for befatning med dopingmidler som er forbudt kommer jeg nærmere inn på i kapittel Hvilke stoffer som omfattes av 162b første ledd vil avhenge av hva som til enhver tid står på dopinglisten, jfr. forskrift av 30. april 1993 om hva som skal anses som dopingmidler Justisdepartementet uttalte i Ot.prp.nr at de stoffene som skal stå på dopinglisten må være egnet til å øke menneskers prestasjonsevne på en kunstig måte, dog bør ikke alle stoffer som er av en slik karakter bli ført opp på listen. Etter departementets syn bør dopinglisten i første rekke bestå av stoffer av alvorlig karakter. Slike stoffer vil kjennetegnes ved at de er særlig helseskadelige, ødeleggende for konkurranseforholdene i idretten og/eller at de innebærer en stor spredningsfare. 30 "Stoff" er et felles begrep for alle dopingmidler, i tillegg til at det også omfatter droger og preparater, sml. legemiddelloven b første ledd omfatter som nevnt kun stoffer som klassifiseres som dopingmidler etter dopinglisten. Stoffer som ikke står på listen omfattes ikke, selv om de brukes for å oppnå samme formål som dopingmidlene på listen. 32 Dopingmidler kan defineres som medikamenter som brukes for å øke prestasjonsevnen. 33 Eksempler på ulike dopingmidler er muskeloppbyggende midler (eksempelvis anabole steroider og testosteron), preparater som stimulerer sentralnervesystemet (eksempelvis amfetamin), smertestillende midler (eksempelvis morfin og kodein) og peptidhormoner og 28 Forskrift av 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler. 29 Ot.prp.nr.46 ( ) Om lov om endring i straffeloven (straffetiltak mot doping), side Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side Bratholm, Anders og Matningsdal, Magnus (red.) Straffeloven med kommentarer. Oslo, 1995, side Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side

12 analoger. 34 På dopinglisten deles dopingmidlene inn i tre grupper, henholdsvis anabole steroider/testosteron (eksempelvis nandrolon), stimulerende midler (eksempelvis efedrin) og peptidhormoner (eksempelvis veksthormon/hgh). 35 Straffelovens dopingliste er forskjellig fra idrettens egen dopingliste. Stoffer som defineres som dopingmidler i straffelovens forstand er ikke nødvendigvis dopingmidler etter idrettens regler. 36 Dette betyr for eksempel at en som kan sanksjoneres for brudd på idrettens dopingregler ikke nødvendigvis har gjort noe straffbart etter straffeloven. Se mer om idrettens dopingliste under kapittel Man må skille mellom ulike typer dopingmidler og de såkalte dopingmetoder. Dopingmetoder omfattes ikke av ordlyden i 162b første ledd. Med dopingmetoder menes for eksempel bloddoping (tilførsel av en ekstra mengde røde blodlegemer) og kjemisk og farmakologisk manipulasjon (for eksempel å bruke metoder som vil gi dopingprøver negativt resultat der det egentlig skulle vært positivt.). 37 Selv om bloddoping vil kunne medføre stor risiko for helseskade, forekommer dette sannsynligvis sjelden utenfor organisert idrett. Et forbud mot bloddoping i straffelovgivningen har av den grunn ikke blitt sett på som nødvendig. Når det gjelder manipulasjon vil dette medføre svært liten risiko for helseskade i forhold til hva bruk av dopingmidler fører med seg. Kjemisk og farmakologisk manipulasjon er derfor heller ikke gjort straffbart i strl. 162b. 38 Når det gjelder stoffer som er å anses som dopingmidler, har det ingen betydning hva stoffet er ment å brukes til i de enkelte tilfellene. Så lenge det er tale om ulovlig befatning 34 Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Se dopinglisten som er en del av Forskrift av 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler. 36 Kjenner (red.) 2004, side Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side NOU 1990:30, punkt

13 med et dopingmiddel som står på listen, så vil dette uansett være straffbart etter 162b første ledd Befatningsmåter Etter 162b første ledd er det straffbart å " tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende og overdra" dopingmidler. Disse uttrykkene skal tolkes på samme måte som etter straffeloven 162 om narkotika. 40 Bakgrunnen for at disse formene for befatning med dopingmidler er straffbare, er for å kunne ramme omsetningsapparatet for doping på en effektiv måte. 41 I forarbeidene 42 uttalte Justisdepartementet at den mest effektive måten å bekjempe dopingproblemet på, er å forsøke ramme tilførselskanalene og dette omsetningsapparatet. Det vil da ofte være snakk om personer uten tilknytning til idretten, slik at idrettens eget regelverk ikke vil få anvendelse. Justisdepartementet viste også til at omsetningsapparatet for doping i hovedsak er sammenfallende med omsetningsapparatet for narkotika. Dette vil kunne medføre en risiko for at narkotika vil bli spredt ut i idrettsmiljøene. Av den grunn er det behov for å sanksjonere tilvirkning, innførsel, utførsel, oppbevaring, sending og overdragelse av dopingmidler utenfor idrettens område. 43 Med å tilvirke menes i 162b første ledd enhver fremstilling eller produksjon av dopingmidler, slik at både dyrking og kjemisk fremstilling vil omfattes. Et vilkår for at tilvirkningen skal kunne sies å være fullbyrdet er at stoffet som fremstilles står på dopinglisten. 39 Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side

14 Innførsel og utførsel av dopingmidler vil si eksport og import, og det innebærer en forutsetning om at stoffet må krysse Norges grense. 44 Med oppbevaring menes besittelse av en viss varighet eller besittelse av større mengder dopingmidler. 45 Besittelse av dopingmidler er ikke i seg selv straffbart etter 162b første ledd. Dette betyr at det må foretas et skille mellom begrepene oppbevaring og besittelse. Språkmessig vil jo begrepet besittelse kunne sies å falle inn under begrepet oppbevaring. Helt midlertidig besittelse, samt besittelse av et mindre kvantum dopingmidler, vil som regel ha sammenheng med eget bruk. Slike tilfeller vil ikke kunne karakteriseres som oppbevaring. En uttalelse i forarbeidene bekrefter dette. I Ot.prp.nr.46 på side 21 sa Justisdepartementet at den rent midlertidige besittelse forbundet med eget bruk faller utenfor området for 162b. Det kan tenkes situasjoner med kortvarig besittelse av dopingmidler som ikke har forbindelse med eget bruk. I og med at oppbevaring forutsetter besittelse over lengre tid, er det sannsynlig at det i et slikt tilfelle vil være snakk om straffri besittelse. Spørsmålet om hvorvidt man har å gjøre med oppbevaring eller besittelse må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle 46 En kjennelse fra Høyesterett illustrerer at skillet mellom besittelse og oppbevaring kan være vanskelig å trekke, jfr. Rt side Høyesterett tok i denne saken utgangspunkt i at midlertidig besittelse i forbindelse med egen bruk ikke er straffbart etter 162b første ledd. Førstvoterende viste til at 162b første ledd må forstås på en slik måte at man kan godta besittelse av et begrenset kvantum av dopingmidler som straffritt, og at dette gjøres uavhengig av de opplysninger siktede gir om sitt eget forbruk. Videre slo førstvoterende fast at straffri besittelse av dopingmidler forbundet med eget bruk bør begrenses til det kvantum som vil forbrukes under en gjennomsnittelig brukerdose i løpet av en kur. I denne konkrete saken kom førstvoterende til at mengden dopingmidler som ble beslaglagt var langt større enn et slikt kvantum. Til slutt i kjennelsen viste førstvoterende til 44 Fra forrige fotnote og hit: Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side 309 og Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side

15 at hvilken type dopingmiddel det er snakk om kan virke inn på denne kvantumsgrensen. I dette tilfellet var det beslaglagt anabole steroider, stoffer som har en sterk virkningsgrad, jfr. kjennelsen side I tillegg til de ovenfor nevnte formene for befatning med dopingmidler, er det også straffbart å sende og overdra slike stoffer, jfr. 162b første ledd. Med å sende og å overdra menes her enhver avhendelse av dopingmidler. Det mest praktiske eksempelet på avhendelse i forhold til 162b vil være salg av dopingmidler. Uttrykket å "overdra" innebærer dog at det ikke stilles noe krav om at det må ytes vederlag Rettsstridsreservasjon I 162b første ledd oppstilles en rettstridsreservasjon, ved at det kun er "ulovlig" befatning med dopingmidler som er straffbart. Formålet med å ha med en slik rettstridsreservasjon i 162b første ledd, er å innskrenke rekkevidden av bestemmelsen. På denne måten vil kun rettsstridige handlinger, i betydningen ulovlige og i strid med gjeldende rett, omfattes av straffebudet. 48 Justisdepartementet har i den forbindelse vist til at det for eksempel ikke vil være straffbart å handle i samsvar med bestemmelsene om legemidler i legemiddelloven. 49 Det kan sies at det sannsynligvis ville ha blitt innfortolket en slik rettsstridsreservasjon her selv om lovgiver hadde valgt å utelate rettsstridstillegget ulovlig i 162b. Andenæs viser i den forbindelse til at det kan virke ganske tilfeldig hvorvidt en uttrykkelig rettsstridsreservasjon er tatt med eller ikke. I vårt tilfelle har dog Justisdepartementet direkte uttalt seg om rettsstridstillegget i forarbeidene til 162b, noe som gjør at valget virker nokså gjennomtenkt Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Eskeland, Ståle. Strafferett. 1.utg. Oslo, 2000, side Ot.prp.nr.46, side Andenæs, Johs. Alminnelig Strafferett. 3. utg. 2.opplag. Oslo, 1991,side

16 Utgangspunktet i norsk strafferett er altså at det finnes en ulovfestet rettstridsreservasjon. I forhold til 162b, der rettsstridsreservasjonen i lovteksten refererer seg til noe ulovlig, er man nødt til også å ta i betrakting en annen side av den ulovfestede rettsstridsreservasjonen når man tolker bestemmelsen. Det betyr at en handling som er ulovlig etter 162b ikke nødvendigvis samtidig er straffbar. Et tilfelle er handlinger som blir ansett for ikke å være straffverdige. Et annet tilfelle er der handlinger anses for å være straffverdige, men mer tungtveiende hensyn tilsier at handlingene likevel ikke er straffbare. Eksempel på dette er tilfeller der politiet tar i bruk ulovlige etterforskningsmetoder (som ikke er forbudt i lov), og tiltalte av den grunn vil bli frifunnet eller bevis bli avskåret. Her vil hensynet til den alminnelige rettsbevissthet veie tyngre enn handlingens straffverdighet Grov dopingforbrytelse Annet ledd i 162b inneholder en straffskjerpelse som inntrer dersom man står overfor grove dopingforbrytelser. Bestemmelsens momenter er de samme som de som er nevnt i 162 annet ledd om grov narkotikaforbrytelse. 52 Hvorvidt en dopingforbrytelse kan sies å være grov kommer an på en helhetsvurdering, der man særlig skal legge vekt på stoffets art, kvantumet og overtredelsens karakter. I forhold til 162 annet ledd, nevnes det i Kommentarutgaven til straffeloven 53, at det spesielt er stoffets art og kvantum som vil være avgjørende, slik at det disse to forholdene i mellom vil være en slags vekselvirkning. Dette vil nok trolig også være tilfellet i forhold til 162b annet ledd. Kravene til stoffets kvantum vil bli lavere jo hardere stoff det er snakk om. 54 Når det gjelder 162b annet ledd, har Justisdepartementet følgende å si i Ot.prp. nr. 46 om vurderingen av hvorvidt en dopingforbrytelse er grov 55 : 51 Eskeland 2000, side Se kapittel 2.3 om straffeloven 162 og narkotika. 53 Bratholm/Matningsdal (red.)1995, side Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side 327 og Ot.prp.nr.46, side

17 "Befatning med anabole steroider, syntetiske androgener og andre særlig helsefarlige dopingmidler vil etter departementets syn lett tilsi at overtredelsen er grov. Unntak kan likevel tenkes, for eksempel hvis det er tale om et meget lite kvantum. Forhold ved selve overtredelsen som kan tilsi at dopingforbrytelsen anses som grov er at overtredelsen er skjedd som ledd i en vel organisert virksomhet med betydelige fortjenestemuligheter eller stor spredningsfare, eller at det gjelder overdragelse til mindreårige idrettsutøvere. Forhold ved gjerningspersonen kan også etter omstendighetene være av betydning. For eksempel vil en dopingforbrytelse lett få en alvorlig karakter hvis den er begått av en person som selv er en aktiv del av et idrettsmiljø, for eksempel en leder eller en trener." I en dom inntatt i Rt side 218 stod Høyesterett overfor en sak som omhandlet en grov dopingforbrytelse. 56 Det var i dette tilfellet ikke bestridt at forholdet skulle bedømmes som en grov dopingforbrytelse. Høyesterett uttalte i dommen at de sentrale straffutmålingsmomentene i en sak etter straffeloven 162b vil være hva slags dopingmiddel det er snakk om, mengden stoff samt hvilken form for befatning domfelte hadde med stoffet og de konkrete omstendighetene i saken. I denne dommen var det snakk om innførsel av en stor mengde (60-65 brukerkurer) anabole steroider. Innførselen hadde et profesjonelt preg, i tillegg til at domfelte gjennomførte lovbruddet med tanke på å tjene økonomisk på det. Høyesterett uttalte at det her var snakk om et alvorlig forhold, fordi man hadde å gjøre med et type dopingmiddel som var svært uønsket, og at det forelå en betydelig fare for spredning. Det ble derfor gitt en fengselsstraff på 1 år Skyldkrav Skyldkravet etter 162b første ledd er forsett, jfr. straffeloven 40. Etter 162b tredje ledd straffes også uaktsomme overtredelser. Bestemmelsen i tredje ledd omfatter brudd på både første ledd og annet ledd i 162b. I forhold til dopingforbrytelser refererer uaktsomheten seg enten til selve handlingen eller til stoffets art. I teorien 57 nevnes det som 56 Dette var for øvrig den første saken i Høyesterett om straffutmåling etter 162b. 57 Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side

18 eksempel på en uaktsom dopingforbrytelse at en idrettsutøver tror middelet han putter i seg er et naturpreparat, men at det faktisk er snakk om anabole steroider. Han kan straffes for brudd på 162b tredje ledd dersom han burde forstått at dette stoffet i virkeligheten var anabole steroider. 58 Justisdepartementet uttalte i Ot.prp.nr.46 på side 21 at bestemmelsen i tredje ledd sannsynligvis vil være ganske aktuell i tilfeller der det kan være vanskelig å bevise at gjerningspersonen var klar over hva slags type stoff han eller hun hadde befatning med, altså faktisk villfarelse. Dersom man handler med en feilaktig oppfatning av en handlings lovlighet, i motsetning til de faktiske omstendighetene som i eksempelet ovenfor, har man i stedet å gjøre med en rettsvillfarelse. 59 Et eksempel er dersom en gjerningsperson er klar over hva slags stoff han har befatning med, men ikke er klar over at stoffet står på dopinglisten og av den grunn er ulovlig. I slike tilfeller vil saken vanligvis falle inn under bestemmelsen i 162b første ledd som omhandler forsettlige dopingforbrytelser Medvirkning Etter 162b fjerde ledd er medvirkning til dopingforbrytelser straffbart. Bestemmelsen omhandler både uaktsom og forsettlig medvirkning, jfr. 162b tredje ledd. Det er straffbart å medvirke til dopingforbrytelser etter første og annet ledd i 162b, altså medvirkning til ulovlig å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler, samt medvirkning til grove dopingforbrytelser. Det er også straffbart etter 162b fjerde ledd å medvirke til bruk av dopingmidler. Dette betyr at det er straffbart etter denne bestemmelsen å medvirke til noe som ikke i seg selv er straffbart etter 162b første ledd. 61 Et hensyn som 58 Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Eskeland 2000, side Ot.prp.nr.46, side Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side

19 i dette tilfellet taler for en slik medvirkningsregel, er ønsket om å forhindre trenere m.v. fra å oppfordre idrettsutøvere til å bruke doping. Disse vil som regel ha stor innflytelse på utøverne, og da spesielt de yngste. Et forbud mot medvirkning til bruk understreker også at trenere m.v. har et visst ansvar overfor utøverne til å beskytte dem mot den risiko for helseskader som bruk av doping fører med seg. 62 I Kommentarutgaven til straffeloven 63 stilles spørsmålet om hvorvidt en som selv bruker dopingmidler kan straffes for medvirkning til brudd på 162b første ledd. Et eksempel er der en som bruker dopingmidler får en venn til å ta med seg anabole steroider fra utlandet til Norge. Vennen kan straffes for innførsel og overdragelse av dopingmidler, mens brukerens kjøp av de anabole steroidene ikke vil kunne straffes som medvirkning til overdragelse. Spørsmålet om bruk av dopingmidler i seg selv burde være straffbart kommer jeg nærmere inn på i kapittel 2.2 og i kapittel Forsøk Forsøk på dopingforbrytelse er straffbart, jfr. strl. 49. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt der man står overfor forespørsel om kjøp eller tilbud om salg. 64 Jeg vil ikke gå inn på ytterligere problemstillinger som kan oppstå i forhold til dette Sanksjoner Etter 162b første ledd er straffen for overtredelse av regelen bøter eller fengsel inntil to år. Dette er samme strafferamme som etter 162 første ledd som omhandler narkotika. 65 Etter 162b annet ledd vil straffen være fengsel i seks år dersom forbrytelsen kan sies å være grov. Etter 162 annet ledd straffes grove narkotikaforbrytelser med fengsel inntil ti 62 Innst.O.nr.64 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i straffeloven. (straffetiltak mot doping) side Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Andenæs, Johs. og Bratholm, Anders. Spesiell strafferett: utvalgte emner. 3.utg. Oslo, 1996, side Se kapittel 2.3 om narkotika. 16

20 år. Her har vi å gjøre med forskjellige strafferammer, men selv om dette er tilfelle vil likevel de samme momentene kunne ha vekt ved straffutmålingen. 66 Et moment som er tillagt vekt i praksis av Høyesterett i forhold til narkotika, er hvor omfattende befatning gjerningspersonen har hatt med stoffet. Dersom gjerningspersonen har hatt en svært sentral rolle, så vil dette kunne bli sett på som en skjerpende omstendighet. Rt side 1082 illustrerer dette. Her var domfelte mottaker av stoffet, han stod for videresalget, samt at det var han som skulle innkassere og ta vare på inntektene fra salget. Hans befatning og omfattende rolle ble ilagt vekt ved straffutmålingen. Det er også eksempler på at Høyesterett som skjerpende omstendighet har lagt vekt på at en handling har blitt begått med et såkalt profittmotiv", altså for å oppnå en økonomisk fortjeneste. 67 I motsatt retning vil det kunne regnes som en formildende omstendighet at for eksempel innførsel av dopingmidler er gjort med sikte på eget bruk, jfr. Rt side 904 (som omhandler narkotika). Et eksempel på en dopingsak som har vært oppe for Høyesterett, er Rt side 17. Her var det snakk om en overtredelse som fant sted før 162b ble vedtatt, så Høyesterett tok derfor for seg legemiddelloven og tolloven 68. Saken omhandlet en tidligere ustraffet mann som hadde kjøpt ca ampuller og tabletter anabole steroider. Dette kjøpet var beregnet på videresalg med sikte på fortjeneste, selv om gjerningspersonen selv også brukte dopingmidler. Høyesterett dømte han til 45 dagers ubetinget fengsel samt en ubetinget bot på 5000 kroner. Retten uttalte følgende om straffutmålingen: "Saken gjelder befatning med dopingmidler av betydelig omfang og med profesjonell karakter. 66 Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Lov om toll (tolloven) av 10. juni 1966 nr

21 Etter min mening er det nødvendig å reagere med ubetinget fengselsstraff i et slikt tilfelle på bakgrunn av de interesser disse straffebestemmelsene skal ivareta. Doping er uønsket av flere grunner. Dopingmisbrukets omfang har sannsynligvis blitt voksende, og er ansett som et problem særlig i forhold til ungdom. Jeg peker på at spredningsfaren i dette tilfellet har vært meget stor. De stoffer det her er tale om kan etter de opplysninger som foreligger, gi brukerne både psykiske og fysiske bivirkninger, og det er antatt at bruk medfører fare for helseskade. Jeg kan ikke se at de forhold domfelte har påberopt seg har en slik styrke og karakter at de kan gi grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget." 69 Når det gjelder uaktsomme forbrytelse, straffes disse med bøter eller fengsel inntil to år, jfr. 162b tredje ledd Konkurrens I noen tilfeller kan en handling fanges opp av ordlyden i flere forskjellige bestemmelser på samme tid. Spørsmålet blir da hvorvidt straffebestemmelsene skal anvendes i konkurrens med hverandre. Vi skiller mellom realkonkurrens, der flere handlinger som ligger etter hverandre i tid kommer opp i samme sak, og idealkonkurrens, der flere straffebestemmelser kan anvendes på samme handling. 70 I forhold til 162b er idealkonkurrens aktuelt i forhold til flere lovbestemmelser. Spørsmålet er i den forbindelse om en handling som fanges opp av to forskjellige straffebestemmelser kan føre til domfellelse etter begge disse to. Et tungtveiende hensyn her vil være at gjerningspersonen ikke skal dømmes for et straffbart forhold mer enn en gang. Hvis flere bestemmelser skal kunne anvendes på samme handling, må dette begrunnes med at de rammer ulike sider av handlingen. 71 De fleste dopingmidler vil være legemidler etter definisjonen i legemiddelloven 2 første ledd. Blant annet vil ulovlig tilvirkning, salg, innførsel og utførsel av slike dopingmidler 69 Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side Eskeland 2000, side Eskeland 2000, side

22 kunne straffes med bøter eller fengsel, jfr. legemiddelloven 31 første ledd jfr. 12, 13, 14 og 16. I slike tilfeller vil 162b ha forrang, slik at bestemmelsene i legemiddelloven ikke kommer til anvendelse i konkurrens. Grunnen til dette vil være at bestemmelsene tar sikte på å ramme de samme sider av et straffbart forhold. Både legemiddellovens bestemmelser og straffeloven 162b kan sies å ha som formål å føre kontroll med befatning med dopingmidler (legemidler), samt at begge regelsett legger vekt på hensynet til folks helse. 72 Etter tolloven 61 første ledd og 63 er blant annet innførsel, utførsel, oppbevaring, avhendelse og disponering av varer utenom tollvesenets kontroll forbudt. Ulovlig innførsel og utførsel vil for eksempel være å ikke oppgi varer man har ombord i bilen eller båten, jfr. 61 annet ledd. Slike tilfeller vil også kunne rammes av befatningsalternativer i strl. 162b første ledd. I slike situasjoner vil tolloven kunne anvendes i konkurrens med 162b, fordi bestemmelsene rammer ulike sider av de straffbare forhold. I motsetning til straffeloven 162b, vil tollovens bestemmelser ivareta fiskale hensyn. 73 Som nevnt i kapittel vil visse dopingmidler fanges opp av bestemmelsen om narkotika i straffeloven 162. Har man å gjøre med befatning med slike dopingmidler skal dette bedømmes etter strl. 162 og legemiddelloven 31 annet ledd jfr. 24. Her vil 162 ha forrang, slik at 162b ikke vil komme til anvendelse i idealkonkurrens. Som i tilfellet med legemiddelloven, vil også 162 og 162b omhandle de samme områdene av det straffbare forholdet. Se for øvrig mer om dopingmidler som er narkotika i kapittel 2.3. Spørsmålet om idealkonkurrens kan også oppstå i forhold til straffelovens bestemmelser om legemskrenkelser, jfr. strl. 228 og 229. Dette vil eksempelvis være aktuelt der et dopingmiddel tilføres en dopingbrukers kropp av en annen person, slik at det foreligger medvirkning til bruk av doping, jfr. 162b fjerde ledd. Her vil det nok samtidig foreligge samtykke hos brukeren, slik at den som medvirker kan fritas for straff etter straffeloven 72 NOU 1990:30, punkt NOU 1990:30, punkt

23 235. Jeg vil ikke gå nærmere inn på ytterligere problemstillinger som kan oppstå i forhold til dette. Det kan tenkes situasjoner hvor straffeloven 162b og helsepersonellovens 74 straffebestemmelse i 67 kan anvendes på samme handling. Dette kan være aktuelt dersom for eksempel en lege medvirker til bruk av doping. Legen vil da både ha brutt plikten han har etter helsepersonelloven 4 om forsvarlig utførelse av sin virksomhet, i tillegg til at 162b fjerde ledd er overtrådt. Slike tilfeller var tidligere omfattet av legeloven, og situasjonen var da at legelovens straffebestemmelse kunne anvendes i idealkonkurrens med strl. 162b. 75 Legeloven er nå opphevet, og helsepersonelloven gjelder i stedet. I og med at helsepersonelloven 67 er utformet på samme måte som den tidligere straffebestemmelsen i legeloven, er det sannsynlig at helsepersonelloven 67 også kan anvendes i konkurrens med strl. 162b. Her vil helsepersonelloven og 162b kunne sies å ramme forskjellige sider av et straffbart forhold Hensyn bak bestemmelsen Noen av hensynene som begrunner strl. 162b har allerede kommet til uttrykk i kapittel 2.1. En kort oppsummering av de viktigste hensynene vil likevel kunne være på sin plass. I forarbeidene til 162b ble det lagt stor vekt på at doping fører med seg en risiko for helseskade for de som bruker det. Å forebygge dette vil til en viss grad vil være en samfunnsoppgave som 162b skal være med på å fylle. Det ble i forarbeidene også lagt mye vekt på at omsetning av dopingmidler ofte vil ha sammenheng med annen kriminalitet. Det vil også være en oppgave for samfunnet å forebygge slik kriminalitet. 74 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) av nr Se Bratholm/Matningsdal (red.) 1995, side

24 2.2 Bruk, erverv og besittelse Rettstilstanden i dag Bruk, erverv og besittelse av dopingmidler er ikke straffbart etter strl. 162b. I forarbeidene til 162b var Justisdepartementet, Straffelovrådet og høringsinstansene av den mening at bruk, erverv og besittelse av dopingmidler ikke burde kriminaliseres. 76 Det var flere momenter som talte for dette. Det ble, for det første, lagt vekt på at en eventuell regel om bruk, erverv og besittelse ville rette seg mot den enkelte idrettsutøver. Av den grunn burde man la ansvaret for å gjennomføre kontroller og å iverksette sanksjoner ligge hos idretten selv på dette området. Justisdepartementet viste til at idrettens eget sanksjonssystem ville virke like preventivt som en eventuell straffebestemmelse ville gjort. Det ble også slått fast at bruk av dopingmidler i hovedsak er et problem innenfor idretten, og ikke for samfunnet som helhet. 77 Andre momenter som det ble lagt vekt på, var at en eventuell kriminalisering ville medføre praktiske problemer for politi og påtalemyndighet. I tillegg ville en kriminalisering føre med seg et behov for ressurser, som ville gå på bekostning av andre oppgaver som politi og påtalemyndighet har. En kriminalisering ville også kunne føre til rettssikkerhetsproblemer når det skal tas prøver og analyser. 78 Et siste moment det ble lagt vekt på i disfavør av å kriminalisere bruk, erverv og besittelse, var forskjellen i bevisbyrdereglene i idrettens system og innenfor strafferetten. Justisdepartementet mente at det ville virke negativt dersom en idrettsutøver kunne dømmes etter idrettens eget regelverk, men frifinnes av de alminnelige domstolene. Spørsmålet er om disse momentene i dag taler like mye i mot en kriminalisering av bruk, erverv og besittelse av dopingmidler. 76 Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side Ot.prp.nr.46, side

25 2.2.2 Reformarbeid Som nevnt under forrige punkt er befatningsmåtene bruk, erverv og besittelse per i dag ikke ulovlige når det gjelder dopingmidler. Det er dog mye som tyder på at det fra visse hold en stund har vært ønskelig med en reform på området. I høringsnotatet "Om kriminalisering av bruk, erverv og besittelse av dopingmidler" av 10. oktober kom Justisdepartementet med et forslag om å kriminalisere ulovlig bruk, erverv og besittelse av anabole steroider og testosteron og preparater som inneholder slike stoffer. Nærmere bestemt gjaldt forslaget kriminalisering av såkalte androgen-anabole steroider (heretter AAS). Med AAS forstås det mannlige kjønnshormonet testosteron samt anabole steroider som har de samme virkninger som testosteron. Bivirkninger som kan fremkomme ved bruk av AAS er infertilitet, negative endringer i brukerens stoffomsetning, leverskader, økt kjønnsdrift og ulike psykiske forstyrrelser. 80 Justisdepartementets forslag innebar et nytt kapittel i legemiddelloven, som lød slik: "Kap. VIII b. Doping. 25b Det er forbudt uten lovlig atkomst å erverve, besitte eller bruke stoff som etter forskrift med hjemmel i straffeloven 162b første ledd er regnet som anabole steroider eller testosteron. Forbudet gjelder også for preparater som inneholder slike stoffer. 24 annet ledd gjelder tilsvarende" I tillegg ble det foreslått endringer i legemiddelloven 31 annet ledd, slik at overtredelser av 25b straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler. Spørsmålet er hva Justisdepartementet syntes var annerledes nå i forhold til hva situasjonen var da 162b ble vedtatt. Altså hvordan departementet i høringsnotatet vurderte kriminaliseringsbehovet for disse formene for befatning. 79 Se 80 Se høringsnotatet punkt

26 I høringsnotatet tok departementet utgangspunkt i at handlinger bør være straffverdige for at de skal kunne gjøres straffbare. 81 Med en handlings straffverdighet siktes det til den grad av bebreidelse som kan rettes mot en gjerningsperson når man vurderer den utførte handlingen og omstendighetene rundt den. 82 I vårt tilfelle ble spørsmålet derfor hvorvidt bruk, erverv og besittelse av dopingmidler kan sies å være klanderverdig og samfunnskadelig nok til at det bør kriminaliseres. For at en handling skal kunne gjøres straffbar stilte Justisdepartementet opp et krav om at dette måtte være den eneste måten man ville oppnå formålet med en kriminalisering på. Spørsmålet her ble dermed om en eventuell kriminalisering av bruk, erverv og besittelse faktisk ville forhindre denne type befatning med dopingmidler. I tillegg må en eventuell kriminalisering ikke medføre negative konsekvenser som vil veie opp de positive virkningene den fører med seg. Justisdepartementet gikk i høringsnotatet inn på en helhetsvurdering, der en rekke forskjelllige momenter ble tatt i betraktning. Når det gjaldt spørsmålet om å kriminalisere bruk av dopingmidler, så departementet først på hvilke negative virkninger bruk av dopingmidler fører med seg. I forhold til misbruk av narkotika, er dopingmisbruket klart mindre omfattende. Alkohol og tobakk fører også med seg langt større omkostninger enn det bruk av doping gjør. Justisdepartementet uttalte at det bør stilles krav til at negative virkninger må dokumenteres før de eventuelt kan fungere som grunnlag for en ny bestemmelse om straffbar dopingbruk. 83 Når det gjelder bruk av dopingmidler, uttalte Kontaktutvalget for anti-dopingarbeid i sin handlingsplan 84 at det virker som om det er en sammenheng mellom doping med anabole steroider og risikoen for økt aggresjon og voldelig atferd, jfr. handlingsplanen side 26. På bakgrunn av dette uttalte Justisdepartementet i høringsnotatet at dersom en slik sammenheng eksisterer, så vil dette 81 Se høringsnotatet punkt Eskeland 2000, side Se høringsnotatet punkt Se Handlingsplan for anti-dopingarbeid i Norge. Kontaktutvalget for anti-dopingarbeid, oktober Lesedato

27 helt klart tale for en kriminalisering av bruk av dopingmidler. Men departementet viste samtidig til at det på dette feltet hviler stor usikkerhet, og at det er mangel på forskning og vitenskapelig materiale som sier noe om hvorvidt det faktisk er sammenheng mellom dopingbruk og vold. Det ble videre uttalt at hensynet til offeret i voldssaker kan tilsi at kravene til dokumentasjon for at det foreligger sammenheng mellom dopingbruk og vold settes lavere enn normalt. Jeg vil gå nærmere inn på spørsmålet om aggresjon og voldelig atferd senere i dette kapittelet. Et annet moment i vurderingen av om bruk av dopingmidler burde kriminaliseres, var hvorvidt dette ville lønne seg. Departementet gikk her inn på forholdet til idrettens eget sanksjonssystem. Når det gjelder dopingbruk innenfor organisert idrett, så vil idrettens egne sanksjonsbestemmelser virke både effektivt og preventivt overfor utøverne. Har man å gjøre med dopingbruk utenfor organisert idrett, vil idrettens interne regler klart nok ikke ha samme effekt. Justisdepartementet viste til at nettopp dette fraværet av sanksjonsmuligheter vil kunne tale i favør av en kriminalisering av dopingbruk. På den annen side vil det jo ikke være mulig å kun kriminalisere bruk av doping utenfor det organiserte idrettsmiljøet. En kriminalisering må være generell, og gjelde for all dopingbruk. Spørsmålet departementet da stod ovenfor var hvordan man i tilfelle skal behandle de samme sakene innenfor idrettens eget system og innenfor straffeapparatet. Det vil her kunne oppstå et problem når det kommer til bevisbyrden. Innenfor idretten vil den enkelte utøver selv ha bevisbyrden, mens den i straffesaker ligger hos påtalemyndigheten. På grunn av en slik forskjell vil den situasjon kunne oppstå, at man blir frikjent for straff, men på grunnlag av samme påståtte dopingbruk, bli utestengt fra organisert idrett. Å bli ilagt sanksjoner gjennom idrettens system samtidig som man blir ilagt straff, vil forøvrig ikke falle inn under forbudet mot dobbeltstraff i EMK 85 artikkel 6 og 7. Et tredje moment i vurderingen av hvorvidt bruk av dopingmidler burde kriminaliseres, var muligheten for å oppdage og effektivt forfølge det. Justisdepartementet viste til at det i en 85 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), av 4. november

28 vurdering av hvorvidt en handling skal gjøres straffbar, må tas hensyn til om en straffebestemmelse kan bli tilstrekkelig forfulgt med de ressurser man har til rådighet. 86 En eventuell kriminalisering av bruk av dopingmidler vil innebære en utvidelse av området for straffbare handlinger. En økning i antall straffesaker vil medføre økt arbeidsbyrde for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. 87 I tillegg til dette vil analyser av dopingprøver være av stor betydning, og disse vil være svært ressurs- og kostnadskrevende. Et fjerde og siste moment i denne delen av departementets vurdering, var uønskede virkninger av å kriminalisere bruk av dopingmidler. Eksempler på slike virkninger kan være at dopingmisbrukere vil være redde for å bli straffet og bli stemplet som kriminelle og derfor vil unngå å oppsøke hjelp for sine problemer. En annen innvending er at dopingmisbrukere kan komme til å gå i skjul for å unngå straff. 88 Når det gjelder kriminalisering av erverv og besittelse av dopingmidler, uttalte Justisdepartementet at disse befatningsmåtene må sees i sammenheng med bruk av dopingmidler. Etter departementets syn var det en selvfølge at også erverv og besittelse gjøres straffbart dersom bruk kriminaliseres. Justisdepartementet viste i høringsnotatet til en uttalelse fra Justiskomiteen i S. nr. 220 ( ) der det ble sagt at: "en kriminalisering av bruk isolert sett blir meningsløs dersom man ikke samtidig kriminaliserer besittelse og erverv. 89 Etter å ha vurdert disse momentene, kom Justisdepartementet frem til at bruk av doping uten tvil bør bekjempes. De viste til at situasjonen på området har forandret seg fra slik den var før straffeloven 162b. Problemet med bruk av doping utenfor organisert idrett er i løpet av de siste årene blitt mye større enn det var på den tiden, slik at argumentet om at idrettens eget sanksjonssystem best kan bekjempe dopingbruk, ikke lenger står så sterkt. 90 Departementet uttalte videre at en eventuell kriminalisering ikke bør omfatte alle stoffer 86 Se høringsnotatet punkt Se høringsnotatet punkt Se høringsnotatet punkt Se høringsnotatet punkt Se høringsnotatet punkt

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten) Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Si nei til doping TRENRENT

Si nei til doping TRENRENT Si nei til doping TRENRENT VELKOMMEN TIL ET RENT SENTER! ANTIDOPINGREGLER VED ET RENT SENTER Du har valgt å bli medlem på et treningssenter som tar et tydelig standpunkt mot doping gjennom Antidoping Norges

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,

Detaljer

STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER

STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER Universitetet i Oslo - Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 610 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 16.332 ord 25.11.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

OSLO STATSADVOKATEMBETER POSTBOKS8021DEP,0030OSLO TELEFON22 98 1300 TELEFAX22 98 1331

OSLO STATSADVOKATEMBETER POSTBOKS8021DEP,0030OSLO TELEFON22 98 1300 TELEFAX22 98 1331 OSLO STATSADVOKATEMBETER POSTBOKS8021DEP,0030OSLO TELEFON22 98 1300 TELEFAX22 98 1331 Helse- og omsorgsdepartementet Sak nr.: Dato: 3. oktober 2012 Deres ref.: Vår ref.: 15/PEV Arkiv nr.: 2012/01739 J.nr.:

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Bør bruk av dopingmidler kriminaliseres?

Bør bruk av dopingmidler kriminaliseres? Bør bruk av dopingmidler kriminaliseres? Vil en kriminalisering av bruk av dopingmidler svekke idrettens anti-dopingarbeid? Kandidatnr: 168 Veileder: Gjermund Mathisen Leveringsfrist: 25.04.03 Til sammen

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/618), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/618), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1675-A, (sak nr. 2017/618), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Forbud mot doping og bruk av rusmidler

Forbud mot doping og bruk av rusmidler Forbud mot doping og bruk av rusmidler 9-1 Formål Bestemmelsene om forbud mot doping og bruk av rusmidler har som formål å ivareta utøvernes sikkerhet og helse, og travsportens anseelse. Bestemmelsene

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/760), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/760), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01645-A, (sak nr. 2011/760), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Mandt) mot A (advokat

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02400-A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, A (advokat Ove Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Sentrale endringer i WADC pr. 01.01.2015

Sentrale endringer i WADC pr. 01.01.2015 Sentrale endringer i WADC pr. 01.01.2015 Lov- og organisasjonsseminaret 25.10.2014 Niels R. Kiær Prosessen Tre «høringsrunder» der berørte parter har gitt innspill Ikke en lovgivningsprosess som ved

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/122), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/122), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00555-A, (sak nr. 2009/122), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Ole B. Sæverud) mot A

Detaljer

Antidoping Norge. 5. mars 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse. Antidoping Norge. einar.koren@antidoping.no

Antidoping Norge. 5. mars 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse. Antidoping Norge. einar.koren@antidoping.no Antidoping Norge 5. mars 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse Antidoping Norge einar.koren@antidoping.no Stiftelsen Antidoping Norge Opprettet i 2003 av Kulturdep. og NIF Hovedkontor i Oslo Avd. for toppidrett

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Til høringsinstansene iflg. vedlagt liste Deres ref. Vår ref. Dato 01/06276 ES KES/an 10.10.2001 HØRING - FORBUD MOT ERVERV, BRUK OG BESITTELSE AV DOPINGMIDLER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Appellutvalget. Rettpraksis fra 2014

Appellutvalget. Rettpraksis fra 2014 Appellutvalget Rettpraksis fra 2014 Sak 1/13 Prosessuelle spørsmål «Valg av saksbehandlingsspor» Organisasjonsledd kan tildele alminnelige disiplinær forføyninger, jf. 11-1 Irettesettelse Utelukkelse inntil

Detaljer

Doping som samfunnsproblem

Doping som samfunnsproblem Doping som samfunnsproblem 13. mars 2015 Therese S. Torgersen prosjektmedarbeider post@antidoping.no [ personlighet ] Antidoping Norge vil være en uavhengig, Antidoping Norge kunnskapsrik og vil være

Detaljer

Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser

Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser I hvilken utstrekning anvendes samfunnsstraff som straffereaksjon i saker om grov narkotikaforbrytelse, jf. strl. 162 annet ledd. Kandidatnr: 166531

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01388-A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Er doping et tema i G lf?

Er doping et tema i G lf? Er doping et tema i G lf? Golfforbundet 09765 Sarpsborg 20.november 2010 Anne Cappelen Fagsjef Det er alltid utøvers ansvar, men støttepersonell har også et ansvar.. Roller og ansvar for støttepersonell

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02211-A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/659), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/659), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1676-A, (sak nr. 2017/659), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/367), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/367), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01358-A, (sak nr. 2012/367), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 ( ) Om lov om endringer i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven)

Ot.prp. nr. 38 ( ) Om lov om endringer i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) Ot.prp. nr. 38 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1799), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1799), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. januar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00289-A, (sak nr. 2008/1799), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Styrking av regelverket knyttet til miljøkriminalitet oppsummering av høringssvar

Styrking av regelverket knyttet til miljøkriminalitet oppsummering av høringssvar Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer