LEVANDESKULE. Det store spelet. Redaktør: Kristina Parow Prosjektrapport: Levande skule ( ) Del 2:»Garden som pedagogisk ressurs»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEVANDESKULE. Det store spelet. Redaktør: Kristina Parow Prosjektrapport: Levande skule (1996-2000) Del 2:»Garden som pedagogisk ressurs»"

Transkript

1 LEVANDESKULE Det store spelet Redaktør: Kristina Parow Prosjektrapport: Levande skule ( ) Del 2:»Garden som pedagogisk ressurs»

2

3 Innhald Innleiing 1 Presentasjon av eksempla 3 1. GRAUO 4 Eldre folk som lokale ressurspersonar Årsløpet på garden Ei investering i godt klassemiljø Frå frø til lin 2. HEGLI GÅRD 9 Gjestebud, meningsbærer for gårdsarbeidet Atmosfære for ro og ettertanke Motivasjon i selve arbeidsoppgaven 3. LANGEGÅRDEN 14 Det er vår gård! Befrielse fra fritiden 4. LATTERVIKA 17 Geiter og barn, - en flott kombinasjon Vandringsstav og sanger, - om arbeid og etterarbeid Internatsituasjonen 5. NYGÅRDEN 22 Restaurering av stabburet, - formidling av håndtverkstradisjoner Foreldremøte på Nygården 6. SLETNER 25 Motvekt til Tusenfryd Skogsarbeid med 4. klasse på Sletner 7. SOGN JORD- OG HAGEBRUKSSKULE 28 Organisering av samarbeidet Eplehagen 8. SVEIO 31 Integrering av spesialelevar Mangfald av dyr; ei pedagogisk skattekiste Sjøbruk Hagebruk Rammevilkår FRISKT GREP PÅ LÆREPLAN OG ÅRSPLAN 38 Gården som skolens valg Sameining av læreplanen og gardsarbeidet Halvårsplan for Kløve skule Integrering av praktisk jordbruk i teoretiske fag Lin, - ein skatt i tverrfagleg undervisning 2. ØKONOMI 43 Status og utsyn Bidrag få skulesjefen i Nannestad Bidrag får helse- og sosialsjefen i Sveio Oppsummering 49 KORT OM LEVANDE SKULE 50 KORT OM»GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS» 52 - med adresseliste SLUTTORD 53 - konklusjon og vegen vidare

4

5 Innleiing Levande skule er inne i det avsluttande året for første fase av arbeidet med utearealet som læringsmiljø. I del ein av rapporten, legg prosjektleiar Aksel Hugo fram motiva for dette arbeidet til Levande skule 1. Der vert òg røynslene frå eksempelutviklinga knytt til opprusting og bruk av skulegården presentert. I denne delen av rapporten, tek vi for oss røynslene knytt til den andre eksempelsamlinga vår:»garden som pedagogisk ressurs» 2. Under innspurten til rapporten fekk eg telefon frå ein av eksempelgardane. Det var Sidsel Sandberg som ville fortelja korleis det hadde vore å ha vel 30 bønder frå Bondelaget + jordbruksdirektøren i Akershus på besøk. Dei hadde invitert seg til garden hennes i Nannestad for å høyra om den pedagogiske verksemda ho hadde bygd opp der.»jeg sa de måtte huske på at de selv hadde bedt om å få komme» fortalte Sidsel» - ja, for jeg er jo ikke ferdig; jeg føler at jeg bare så vidt har begynt!» 1 Sjå side 50 for presentasjon av Levande skule 2 Sjå side 52 for presentasjon av»garden som pedagogisk ressurs» 1

6 Når ein les om kva ho har fått til med ungdomane på garden, er det lett å smila litt til ei slik utsegn. Samstundes kjenner eg meg godt igjen når vi no skal leggja fram kva som er oppnådd i prosjektperioden: arbeidet har berre så vidt begynt. Parallelt med alt bøndene og lærarane i eksempelsamlinga har fått til, er det dukka opp mange uløyste oppgåver som utfordingar for framtida. Dei kjem eg nærare inn på til sist i rapporten. Vi vil nytta mest plass på å få fram essensen av det som faktisk er oppnådd. Og då er det gardane sjølv som har fått ordet. Vi har bede dei gje oss ein smak av det som er særmerkt på garden deira, ut ifrå ein del tema som vi frå prosjektet si side gjerne ville få fram: På det pedagogiske området tek Grauo for seg verdien av å la elevane følgja heile årsløpet, medan Langegården legg vekt på ungane sitt behov for meiningsfylte arbeidsoppgåver utandørs. Sogn jord- og hagebruksskule syner oss koplingane til L -97. Alle gardane freistar å levandegjera mennesket si rolle i det storslegne kretsløpet, men Hegli gård som har ungdomsskuleelevar får også fletta inn det globale perspektivet. I Lattervika har dei lagt stor vekt på etterarbeid; å pleia bandet til garden også når elevane ikkje er der. Sletner held fram behovet for ei motvekt til opplevingssuget hjå ungane, medan Straumøy gard syner oss verdien av å ha mange dyreslag på garden. I det sosiale feltet tek Nygarden for seg foreldresamarbeid og integrering av spesialelevar. Det siste er òg noko av det mest særmerkte med Straumøy gard. Sogn jord- og hagebruksskule (Sjh) og Sletner fortel om samarbeidsprosessen mellom gard og skule, medan Grauo held fram verdien av å få eldre menneske med i arbeidet. Både her og på Langegården kjem det fram kor viktig»gardsdagane» har vore for det sosiale klimaet i småklassane. Langegården rettar òg søkjelyset mot bonden som rollemodell. Når det gjeld det organisatoriske, kjem vi ikkje unna grepet Straumøy gard har gjort, med integrerte elevar som»berarar» av opplegget for dei normalfungerande ungane. Sjh legg vekt på det koordinerande bindeleddet mellom garden og skulen og tydinga av å få oppgåvene for alle klassetrinn inn på ein felles plan. Nygarden organiserer delar av arbeidet som elevbedrift, medan Hegli har fått til eit sinnrikt system for å husa 12 (!) ungdomsskuleklassar 3 x 4 veker i året. Der er det naturleg nok - stramme rammer rundt arbeidet og måltida. I Lattervika har dei berre overnattingsbesøk - med dertil utvikla teft for organisatoriske grep på opphaldet. Økonomien er handsama for seg sjølv i eit eige kapittel om rammevilkår. Der er det òg med eksemplar på ein leiken omgang med års- og timeplanane. For meg som har fylgt eksempelgardane og skulane dei samarbeider med på nære hald over lengre tid, er det utruleg gledeleg å sjå kor mykje desse bøndene og lærarane har fått til. No vonar eg berre at røynslene deira kan inspirera andre til å gå sin veg for å nå det same målet: ein levande skule og eit kulturberande jordbruk. Ås, april 2000 Kristina Parow, koordinator for»garden som pedagogisk ressurs» 2

7 Presentasjon av eksempla 3

8 Eldre folk som lokale ressurspersonar Valborg Kløve Graue Eldre folk utgjer ein verdifull, men altfor lite nytta ressurs i skulen og i lokalsamfunnet. Kvar skule bør kartleggja kva spesialkunnskapar besteforeldre og andre eldre som høyrer til i skulen sitt nærmiljø sit inne med, og nytta dei aktivt i undervisningssamanheng. Dette har ein tredobbel funksjon, - minst: Borna har ofte liten kontakt med eldre. Besteforeldre kan vera travle eller bu langt vekke. Difor treng borna å knytta omgrepet»gamal» til andre som dei kan møta i meiningsfulle samanhengar. Berre samveret med eldre i seg sjølv gjer born godt. Gamle menneske har ofte ei ro rundt seg, forteljarglede, eit fang, eit lyttande øyre. Eldre har gjerne tid å avsjå. Dagane kan vere lange og utfordringane få for mange pensjonistar. Kvardagen vert rikare når dei kjenner seg nødvendige; når dei vert tradisjonsberarar for etterslekta. Mange eldre har ei unik forteljarevne. Dei nyttar ord og uttrykk som er i ferd med å forsvinna frå born og unge sitt sjargongspråk. Og så kan dei mykje.»å kunna» er noko meir enn å vita. Det sit i hendene og i kroppen, og kan berre formidlast gjennom aktiv deltaking. Slik handlingsboren kunnskap er mangelvare for borna i dag. Læraren får dermed eit verdifullt tilskott til eiga undervisning, og ikkje minst»vidareutdanning» av beste slag. Det skriv eg ut ifrå eiga erfaring. Mange eldre er som levande oppslagsverk; dei sit inne med erfaringar som inga lærebok kan by på. Men, det er ikkje berre kunnskapsformidling som oppstår gjennom slike møte, - gjensidig forståing og respekt får òg høve til å veksa fram. STEMNINGSBILETE: Det er seinhaustes. Elevane har fylgt sauen sitt livsløp frå lamma vart fødde i vår, til me parterte, salta og røykte slaktet no i haust. Delar av sauen skal spesialbehandlast, og til det trengst fagfolk. Me har kontakta ei bestemor og ein eldre granne. Spinning På ein stol midt på golvet i gamlestova tronar Borgny (75) med rokken sin. Rundt henne på gol- 1. Øvre Grauo Voss Kontaktperson Beliggenhet Hovedproduksjon Samarbeidsskoler Besøksform Særtrekk Valborg Kløve Graue Ygre, 3 km. øst for Voss Melk, sau, urter Kløve skule Palmafossen skule Dagsbesøk eldre i bygda som ressurspersoner hagebruk fra frø til lin lønn fra skolekontoret, 20% stilling. vet sit klassingar med open munn og blanke auge og»tek inn» rørsler og røyst med heile seg. På vedomnen putrar ei gryte med vatn. Det skal vera varmt og fuktig i rommet for å kunna spinna fin og elastisk tråd, var førehandsformaningane over telefonen. Borgny er komen, med rokken under armen, for å syna oss gamle kunstar. Medan ulla glid fjørlett mellom fingrane hennar og vert til garn, fortel ho om andre flinke spinnersker, som kunne spinna garn så tunt som sytråd:»det ferdigspunne ulltyet kunne treast gjennom gifteringen!». Rokken, som står som eit taust klenodium i mange stover, får liv. Forvandlar seg til ei genial oppfinning; utforma med innsikt og kunstnarisk glede. 4

9 Kvar minste del har sin funksjon og sitt namn. Her er»jomfruene» peikar Borgny. Dette kallar me»sneldo». På rokken heng ei lita oljeflaske. Denne olja vart kokt av saueføter, fortel Borgny, og me brukte hønsefjør til å pensla snella med når den byrja å knirka. Borna får prøva å spinna etter tur. Borgny lyt trø, for å halda rette farten. Det som ser så lett ut, var ikkje så lett likevel. Snella»syg» ulla til seg og det vert tråd i alle fasongar. Borna skjønar at her krevs det øving og tolmod. Suset av rokkehjulet, taktfast trøing og knitring i omnen; - me er bergtekne, kjenner at me fell til ro, glid inn i historia. Slik har borna site ved bestemors føter i generasjonar. Tråden på snella vert vår felles skatt. Smalahovesving Elden fresar på peisbålet i eldhuskjellaren. Glørne får ekstra næring frå ein gamal støvsugar i revers. I dag skal 4. og 5. klasse svi smalahovud. Ved peisen står ferdig tilspissa staur til å tre dei på. Hovuda ligg blodige og stirer tomt ut i lufta, ventar på å verta foredla til mat. Leif (80), grannen vår, er arbeidsleiar. Smalahovesviing har han vore med på sidan han var smågut. Leif handsamar kvart hovud med ein sjølvfylgje som gjer dette til handverk, slett ikkje noko makabert. Han fortel frå gamle dagar då alt på sauen vart nytta, medan han skjer av øyrene og trer hovudet på staur. Borna er med og svir av ulla over flammane, og pussar vekk svidd hår og sot med ein gamal kniv. Svir og pussar om att og om att til hovuda har fått fin farge og mjukt skinn. Leif og borna vert varme og småsvidde på framsida sjølve, mens kald trekk frå døra kryp langsetter ryggen. Den rå haustlufta blandar seg med eimen av svidd hår, røyk og blod. Borna let seg ikkje merka med ukjende luktar. Foto: Vera Gjersøe Under Leif si kyndige rettleiing er dei del av ein arbeidsprosess. No skal hovuda kløyvast og reingjerast innvendig. Leif skrapar og pirkar med kniven og fortel kva dei ser inne i hovudskallen. Til slutt skal dei saltast og røykjast og so vert det smalahovefest på skulen med eigenproduserte poter og heimebaka flatbrød. Leif er imponert:»jammen er det tak i borna no tildags også!» Årsløpet på garden Valborg Kløve Graue Som bonde må ein leva i takt med årstidene på ein inderlegare måte enn folk flest har høve til. Kvar årstid har sine arbeidsområde. Fristane for å få ting unnagjorte er ofte knappe, det er levande liv vi arbeider med. Liv som ikkje ventar på at det passar for meg! Onnene er ofte travle, likevel kviler det ei eiga ro over gjeremåla: alt har si tid, ein lever i ein rytme, naturen sin eigen pusterytme vert spegla i kvardagen vår. Vert ein for sein med alt ein hadde tenkt å få unna i våronna, må det gjerne venta til neste vår, det hjelper lite å gjera vårarbeid om hausten. Er ein slurvete med saueparing eller inseminering av kyr om hausten, vert det ikkje auke i buskapen komande år. Livet rundt oss er krevjande, det forlangar planlegging og system, og ikkje minst kjennskap til livsprosessane. Når me tek imot skuleborn på garden, er det fordi me meiner at me har noko å gje dei. Kva er det borna kan få med seg gjennom å fylgja livet på garden gjennom året? 5

10 Tidsoppleving I den urbane kvardagen er tida lineær, ein lever også lett i det ugjorte, framtida, det ukjende. På ein gard kan ein framleis oppleva tida som syklisk; ting gjentek seg år etter år, dag etter dag. Det gjev ei eiga ro, ein tryggleik i det som er forventa. Rytme Aktivitet kvile og søvn, speglar seg i årstidene. Det pregar dermed arbeidet på garden. Det ekstremt travle sommarhalvåret vert avløyst av ein rolegare vinter, med meir tid til innesyslar; til ettertanke, planlegging og foredling. Etter ein intens arbeidsinnsats gjer det ekstra godt å slenga seg nedpå. Nista smakar aldri så godt som etter ei stri økt i urtehagen eller i skogen. Arbeid og kvile høyrer saman, kvar for seg vert dei meiningslause i lengda. Innsats og utbyte Tilhøvet mellom innsats og avkastning kjem så irriterande tydeleg fram i arbeidet på garden. Gjer ein dårleg førearbeid når ein skal så åkeren om våren, vert resultatet deretter. Slurv er ein ikkje tent med. Dette har stor overføringsverdi til skulearbeid! Å sjå resultatet av eigen arbeidsinnsats gjev stor glede. Respekt og omtanke Når inntekta avheng dyr og natur, legg ein stor vekt på pleie og velferd. For å kunne hausta gode og reine varer frå naturen, må ein skjøtta den med innsikt. Ein økologisk tankegang, der ein ser seg sjølv som ein del av det store samspelet, bør difor vera klar og tydeleg i alt som vert gjort på garden. Borna skal forstå at liv og død er like naturleg, me sår og haustar, gjev liv og tek liv. Og me gjer det med takksemd. Ei investering i godt klassemiljø Marta Liland, Palmafossen skule Då vi vart med i Levande skule-prosjektet hausten -98, var det 1. klassingane som fekk verta "pionerar" på Grauo. Valet av klassetrinn var vel helst tilfeldig der og då, men ved seinare vurdering synest det å vera eit godt val. For ein ny og uetablert klasse kunne den sosiale effekten kanskje bli størst. Starten er avgjerande Ein god skulestart er med på å utvikla gode sosiale mønster i klassen. Dette vart eg påmint om av kurshaldar Erling Roland frå Statens senter for atferdsforsking. Temaet hans var»god start; forebygging av atferdsproblem». Han hevda at "systematisk arbeid i 1. klasse kanskje er den mest hensiktsmessige ressursbruken for å forebygge konsentrasjonsproblemer, generell uro og atferdsproblemer blant elevene." Det er alltid ein spennande og krevjande jobb å ta til med ein ny klasse. For meg har»garden som pedagogisk ressurs» vore til stor hjelp; eit kjempetilbod som gjekk rett inn i L -97 sine målsetjingar. Ikkje berre i høve til kunnskapar og ferdigheiter, men også den viktige delen som går på elevane si kjenslemessige og sosiale utvikling. Alt dette i eit utvida læringsmiljø. Foreldra Eit godt foreldresamarbeid er ein føresetnad for å få eit positivt klassemiljø. Alt frå det fyrste foreldremøtet vart Levande skule ein samlande faktor. Foreldra fekk høyra om prosjektet og dei fekk sjå bilete. Dei var lukkelege over at borna deira skulle få dette tilbodet; dvs. 12 dagar på Grauo gjennom skuleåret. Mange ynskte å stilla opp med t.d. skyss og elles anna oppfylgjing. Då dei seinare fekk høyra at klassen kanskje fekk tilbodet berre dette eine året, søkte dei i fellesskap kommunen om at prosjektet også måtte halda fram neste år. Levande skule vart ein svært viktig del av 1. klassetida, og det kunne henda at foreldra fekk forandra time hjå t.d. tannlækjaren for at ungen skulle få vera med til Grauo. Det positive forholdet til garden viste seg òg i den flotte sommarfesten på slutten av skuleåret. Elevar, foreldre og gardsfolket samarbeidde om låvefesten, og det vart ei minnerik oppleving for alle partar. Eit synleg minne var også klassebilete som vart teke i bakstekjellaren. Elevsamarbeid Ungane gledde seg til dagane på Grauo. Dei fryda seg saman med dyra og fekk utfordrande arbeidsoppgåver. Dei måtte innordna seg i grupper og samarbeida, dei skulle utføra ein 6

11 jobb der og då som dei fekk sjå resultatet av. Fysisk utfalding i arbeid og leik gjekk hand i hand, og alle fekk erfara at det var ikkje noko som var "gute-" eller "jentearbeid" på garden. I den samanhengen var og dei vaksne viktige rollemodellar. Attende på skulen var det samling med tekstskaping, oppgåver i kunst og handverk, heimkunnskap, engelsk m.m. Teikningar, blomar og andre produkt frå Grauo smykka klasserommet og minna oss om det vi hadde felles. Dei heime fekk gåver, og på julefesten vart det dramatisert tema frå garden. Eit synleg minne vart og den etter kvart så fyldige klassealbumen med bilete frå ulike aktivitetar. Nok vaksne, - med interesse "Klassestyrar skal saman med foreldra arbeida systematisk for å byggja opp tillit og autoritet slik at det tidleg kan utviklast gode normer, sosiale mønster og positiv åtferd". (L -97) Mange elevar treng ein "interessert vaksen" som står bak når det gjeld oppfylgjing av reglar, innordning i grupper osv. Dette er direkte førebyggjande. I tillegg kjem den sosiale effekten av å sjå den vaksne, dvs. læraren, i andre omgjevnader og andre roller enn den tradisjonelle. Positive fellesopplevingar L -97 vektlegg at skulen skal arbeida meir med elevane si sosiale utvikling. Då er det viktig å begynna frå starten av med å få god felles kompetanse og referanseramme i klassen. "Elevane treng positive kollektive forestillingar, då kan dei sjå notida i lys av ei god felles fortid, t.d. i reglar, normer og symbol" (Roland). Grauo har vorte eit slikt positivt symbol for klassen. Eit symbol på det vi har hatt saman av opplevingar, det vi har laga og lært. Gjennom å investera i fellesskap og glede i eit utvida læringsmiljø, har klassen fått ein "sosial kapital" som borgar for eit godt samhald også i framtida. Dette kan høyrast greitt ut, men skulekvardagen er ikkje alltid så enkel. Terje Ogden har gjort ei undersøking - Elevatferd og læringsmiljø (-98) der det går fram at seks av ti lærarar har ein eller fleire elevar med åtferdsproblem i klassen. I Levande skule-prosjektet greidde vi "å få det til". To pedagogar og ein assistent frå skulen var med på garden. I tillegg kom Valborg som både er pedagog og gardbrukar. Dette vart "uvanleg" mange vaksne, men det er slik det bør vera. Ikkje minst for å hjelpa elevane til å koma inn i eit meiningsfullt arbeid som i seg sjølv er med på å redusera problemåtferd. 7

12 Frå frø til lin Sondre, 6. klasse Eg vil fortelja om linprosjektet til 5., 6. og 7. klasse ved Kløve skule. Me har helde på med dette sidan våren Me fekk kjennskap til lindyrking då me var på ei utstilling på Mølster. Det var to damer som dreiv med lin som viste og fortalde oss korleis me skulle arbeida med den. Seinare kjøpte me linfrø som me fekk så i Valborg sin urtehage på Grauo. Fyrst vende me jorda og luka ut alt ugras. Deretter sådde me; eit stykkje med oljelin og eit stykkje med spinnelin. Sidan linen var veldig viktig før i tida var det heilagt arbeid å så, difor måtte me ta av oss luene då me gjorde dette. Så gjødsla me med ei blanding av hønsemøkk og kalk. Det lukta forferdeleg! Etter ei god stund hadde linplantene vokse seg store og fine. Det var tid for å hausta inn: me tok tak rundt ein bunt med lin og drog den opp med rota. Så bar me det inn på låven. Der lagde me buntar og knytte tråd rundt. No måtte linen liggja å røyta i eit badekar. Eg hugsar ikkje akkurat kor lenge linen låg der, men det var like før han rotna så han måtte henga ute i fleire dagar. Då linen var i orden att, hang me han inn på sløyden. Det som sto att no var klargjering for sal på Kytesbutikken. Me skulle selja frø, frøkapslar, kransar og bukettar. Me plukka frøkapslane av linen og putta i glas. For å få tak i frøa knuste me Se side 42 for oversikt over lin som tverrfagleg prosjektarbeid kapslane, reinska ut frøa og la dei og i glas. Dei som laga kransar knytte litt lin på ein krans av halm, og bukettane var lin knytte saman med bast. Torkjel, Anja, Anders og eg reiste ned for å laga til på butikken. Me sette opp posar, glas, kransar, bukettar og reiskapane som synte bearbeidinga av linen. Sjølve salet gjekk ganske bra, me fekk inn ein god del pengar. Då me kom på skulen att etter helga, skulle me bearbeida linen meir. Me byrja med bråking. Når du bråkar, knuser du stilken på linen med ein krokodillegap-liknande gjenstand. Etterpå slo me av mest mogleg stilkrestar med ein slags tresigd. Deretter drog me linen gjennom ei spikermatte for å få av resten av stilken. No var det spinneklar lin. Linen låg lengje inne på sløyden før me fekk besøk av nokon som kunne spinna den. Den ferdigspunne linen byrja eg å veva med, og eg er no komen ganske langt. Av dette prosjektet lærde eg korleis ein arbeidar med lin, og at det ligg utruleg mykje arbeid bak eit linprodukt! 8

13 Gjestebud - meningsbærer for gårdsarbeidet Sidsel Sandberg Elevene er på gården en uke i mai i åttende klasse, en uke i september i niende klasse og en uke i januar i tiende klasse. På denne måten deltar de i våronna og innhøstingen samme år. Den siste vinteren på ungdomsskolen inviterer de til gjestebud for besteforeldrene, i tillegg til det vanlige gårdsarbeidet. Gjestebudet utgjør den praktiske høydepunktet på de tre ukene. Byggeskikk, - ute Når elvene kommer til gården i 8. klasse, er noe av det første de gjør å tegne bygningene. De måler grunnflaten, forklarer funksjonen og beskriver byggemåten; tømmer eller reisverk, dumlingens oppgave osv. Vi vurderer arbeidsinnsatsen som ble lagt ned i f.eks. byggingen av låven: Først grunnpilarene av granitt som håndborres ut av steinbruddet, så tømmeret som felles i allmenningen før alt kjøres med hest til gården. Steinene graves 180 cm ned i bakken for å hindre telehiv, tømmerstokkene laftes opp som grunnlag for reisverket osv. Når vi sitter under låven og iakttar alle steinene som er gravd ned etter at elevene nettopp har spadd opp en m 3 jord, og har sett hesten slite med våre små vedlass - blir det stille en stund. - og inne Under forberedelsene til gjestebudet, pusser elevene jernovnene, de pusser messing og tørker støv av møblene. Vi kommer inn på hvordan jernovner ble støpt, messing som legering og statusgjenstander. Vi ser på møblenes alder, stilart og Foto: Ole Rangnes»standsmessighet». Vi kalker peisen og merker oss bruken av kjøpt murstein ytterst mens det er gråstein i hovedkonstruksjonen. Vi ser at takbordene er håndhøvlet og at panelbordene har profiler og ulik bredde; de må altså være tilpasset på stedet. Fra tre til grue Elevene planter trær og feller trær, kjører dem opp med hest, sager, kløver og stabler. Fra stablene henter de tørr ved til det daglige peisbålet, til bakerovnen og til bålet inne på det stor kjøkkenet 2. Hegli Gård, Nannestad Kontaktperson Beliggenhet Hovedproduksjon Samarbeidsskole Besøksform Særtrekk Sidsel Sandberg Nannestad i Akershus Melk Nannestad undomsskole Ukebesøk i kl. ungdomsskoleelever en uke vår, høst og vinter stram organisering byggeskikk, lokalhistorie god støtte fra skolekontoret under gjestebudet. De lærer å tenne og vedlikeholde et bål og opplever hvordan ilden skaper glede og trivsel. (Men vi nevner også Eldbjørgdagen da man skvettet øl på bålet og sa:»så høgt min eld, men ikkje høgare!") Dyrene i kretsløpet De som har dyrestell, blir bedt om å ta seg tid til å studere dyrene. Hvordan er de mot hverandre? Blir noen utstøtt? Hvordan er forholdet mellom kalv og ku? Mellom hest og gås? Har vi noe å lære av dyrene? Vi fôrer dyr, inseminerer kuer, tar i mot kalver, melker og drikker melk. Beiter gjerdes inn, og vi ser på fôrvekstene og fôrsituasjonen for vinteren. Sauen klippes, og oppe på loftet blir ulla kardet, spunnet og vevet under kyndig veiledning. Vi slakter. Kjøttet saltes, røkes og fryses - og taes opp om vinteren til gjestebudet. 9

14 Fra eget bord til verdenshandel Elevene er med på jordarbeiding, gjødsling, såing, planting og innhøstning. De innhøstede råvarene blir spist, syltet, saftet eller frosset - og servert i gjestebudet. I 10. klasse kommer de selv frem til hva slags mat de skal lage ut fra lokale mattradisjoner og mest mulig ut fra de råstoffene vi har tilgang til. Da oppstår det mange artige diskusjoner: Hva med bladsalat midt på vinteren? Hva med kiwikake? Eller rekesalat til forrett? Under planleggingen av gjestebudet spør en elev: "Hvor mange sausepose... Åh, nei det går jo ikke. Vi må nok..." Hun lo litt smått og kikket bort på meg. Foto: Ole Rangnes Jeg innfører bevisst kolonivarer for å sette matproduksjonene inn i en større sammenheng. Første morgenen 10. klasse er på gården serveres de kakao. Hvor kommer den fra? Hvem dyrker den, og hvem tjener penger på den? Finnes det noe som heter rettferdig handel? Slik fortsetter vi med sukkeret, kaffen til gjestene, rosinene i bollene osv. Også jordbruksarealet i verden blir gjenstand for diskusjon: Hva med matjord og flyplasser, damanlegg, boligbygging mm. Hva er matvaresikkerhet? Skikken før Før gårdsuken i 10. klasse ser vi»babettes gjestebud» og gjestebudscenene fra Emils Katthult. Vi har også vært innom Wergelands forhold til prestegården på Eidsvoll og Prøysens Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Nå går praten livlig om forskjellen på»sjølfolket», tjenestefolket og husmennene, på festmat og hverdagsmat, på søkn og helg: Sjølfolket satt gjerne inne med gjestene sine, mens de som hadde stått for alle forberedelsene måtte ta til takke med enkleste slag i strusset (bryggerhuset) etter å ha servert den fine maten og satt hestene tilbake i stallen. Rollen til elevene ligner mest på den tjenestefolket hadde. Vi snakker om hvem som utgjorde gårdens»bealag» og om samarbeidet mellom gårdene rundt store høytider og dugnader om at gårdsgutten ofte utførte arbeidet, mens bonden selv gikk til dugnadsfesten Oppgaver for enhver smak Elevene velger selv oppgaver knyttet til gjestebudforberedelsene. Noen vil lage hovedretten, noen vil være vertskap, noen vil være ansvarlig for vedfyringen, andre for underholdningen osv. Så langt det lar seg gjøre, blir ønskene tatt til følge. Det ryddes, vaskes og skures, pusses og strykes - og Foto: Ole Rangnes lages gjestebudskost. Borddekkingen er en sak for seg selv. Til slutt er kvelden der og spenningen er til å ta og føle på. Gjestene blir hentet til gårds med hest og slede. På tunet blir de høytidelig mottatt, og middagen serves etter nøye instruks med en introduksjon til hver rett. Elevene lykkes i å gjøre gjestene overrasket, glade - og mette. Til gjengjeld kan de fryde seg over mye ros! Eleven som skulle introdusere tomatsuppen for gjestene, begynte selvsikkert: "Suppen er laget fra grunnen av med kraft fra oksen som ble slaktet her i høst" Så fortsatte hun fort og unnvikende: "Og diverse..." Hun prøvde å dekke over at vi hadde kjøpt tomatpuré på boks, og at vi ennå ikke kan separere og få fløte til suppen. Underholdning En gruppe har hatt i oppdrag å forberede et foredrag som fremføres under kaffeserveringen. Det 10

15 blir en kort presentasjon av gården; alder, størrelse, litt historikk, dagens driftsform mm. De forklarer hvordan dagene er organisert og litt om hva de har utført, med særlig vekt på sammenhenger. (Fra hver dag på gården har de dagboknotater som kommer til nytte nå.) Et kulturelt innslag avslutter gjestebudet. Det leses eventyr og spilles musikk. Elevene må huske på at de skal lage underholdning for en annen aldersgruppe enn dem selv. Denne gruppen har samarbeidet med musikklærer på skolen. Det gir forventninger å høre dem øve mens hjulvispene surrer i naborommet. Lønn for strevet; til elevene - Etter at gjestene er ønsket grundig farvel, går elevene til ferdig dekkede bord i strusset (bryggerhuset). En gruppe har valg ut og laget maten til nattmåltidet. Her serverer de seg selv et avskjedsmåltid som belønning for vel gjort arbeid. Etter å ha vært svært spente på hvordan gjestene ville reagere på maten og opplegget i sin helhet, er lettelsen og gleden stor over at alt har gått bra:»det så da virkelig ut som de koste seg og spiste med god appetitt». Det har vanket blomster og konfekt. En dag dukket det opp en bestefar med honning som takk for sist. - og til»slavedriveren» På skolen drøfter vi nå organisering og prosjektperioder. Det går litt varmere for seg enn ellers. Innimellom lurer jeg på hva slags ide jeg har fått som gjør at elevene må ut i søle og slit. Kanskje det er bare tull? Jeg tenkte alvorlig over dette på vei ut av møterommet. Der møtte jeg tre jenter som var med i det siste gjestebudet :"Skal vi ikke mer til deg på gården?" "Nei," svarte jeg "dere er ferdige med deres tre uker." "Men det var så koselig der, kan vi ikke komme en gang til?" Jeg foreslo at de kunne komme en dag på slutten av skoleåret, lage seg nistemat i strusset, fylle en kurv med mat og ha avslutningsfest på beitet. Det falt i god jord. Jeg måtte smi mens jernet var varmt og spurte om de hadde lært noe om hvor maten kom fra. De ble alvorlige og nikket bekreftende. Jeg trodde dem. Den ene skulle få besøk fra Italia Foto: Ole Rangnes Foto: Ole Rangnes 11

16 til sommeren. Hun skulle vise dem Norge og ville gjerne ta dem med på gården. Hun kjente jo ingen andre andre gårder! Dette var altså en positiv tilbakemelding til meg. De negative kommer meg ikke for øre, men de er der nok. Atmosfære for ro og ettertanke - organisatoriske grep på ungdomstrinnet Sidsel Sandberg Hvilket læringsmiljø stimulerer ungdommer til å oppleve sammenhengene mellom mennesket og naturgrunnlaget? Min innfallsvinkel er å gi dem arbeidserfaringer og opplevelser knyttet til livsgrunnlaget som åpenbarer en indre logisk sammenheng. Det forutsetter rammer som innbyr til ro og ettertanke. Morgensamling Elevene kommer gående eller syklende til gårds. Da setter de pris på å sitte ned litt under orienteringen om dagens program. Det er fyr i gruen og bordene er dekket med varm te. Ved hver kuvert ligger en oversikt som viser hva gruppene skal gjøre denne dagen. Dessuten får de vite hva som blir servert til middag. Dette er litt spennende og elevene fordyper seg et øyeblikk. Da griper jeg sjansen til å gi en kort forklaring på den tematiske borddekningen som oftest er knyttet til ett av dagens gjøremål. Det er dekket slik at alle kan smake eller ta på det som er lagt frem på bordene; aller helst en "ting" til hver elev, f.eks.: ulike typer såkorn med eksempler på ferdige vekster (og med linfrø i rundstykkene til middag). eksempler på hva skogen gir av materialer og muligheter, - te av bl.a. nye granskudd. ullstabler, kardede tuller, ulltråd i ulike fager sammen med planten som er opphav til farger, strikkeplagg og vevnader. Jo bedre elevene blir kjent med gården og arbeidsrutinene, jo mindre tid trenger vi på å instruere hver økt. Det er også viktig at instruksjonen i dagens program er detaljert nok. Det må stadig understrekes at de skal ha programmet med seg - og bruke det. Gruppeinndeling Elevaktivitetene på gården er organisert i små grupper som er spredt lengst mulig fra hverandre. Før arbeidet begynner, tar de bånd på seg som viser gruppens identitet. (Vi er i ferd med å lage Foto: Ole Rangnes egnede utrustninger som viser hvilket arbeid de skal utføre - f.eks. en buserull til dem som har dyrestell, snekkerforkle til dem som skal snekre, forkle til dem som har kjøkkentjeneste osv.) Første bud er at en gruppe oppholder seg der den skal være. Det er nettopp for at elevene skal falle til ro i sin virksomhet, både fysisk og psykisk. De skal arbeide jevnt gjennom hele økten, omtrent to timer. Men det er lov å ta en liten tenkepause og å skifte på det tyngste arbeidet seg i mellom. Middagsmåltidet På omgang har alltid en gruppe ansvar for middagslagingen. De har også ansvar for å dekke på og pynte bordet med blomster eller annet som passer til årstiden. Saft i glassene setter ekstra farge på oppdekningen. De samme elevene serverer ved bordene så det skal bli minst mulig "styr" under måltidet. Det legges vekt på hyggelig tone. Mat som ikke faller i smak, sier man høflig "Nei, takk" til - etter å ha smakt litt. I størst mulig grad blir det servert en eller annen type brød til alle måltider. Elevene blir bedt om ikke å ta med annen mat. Viktigheten av matfellesskapet på en gård blir understreket. Middagen er et høydepunkt. Den skal være klar klokken elleve. Siden det kan bli noen forsinkelser, skal gruppene arbeide til de hører matklokken. Men da kommer de også løpende fra alle kanter, blide og sultne - ofte også våte og frosne. Arbeidsevnen og appetitten har økt med antall dager på gården. I tiende klasse er de nesten glupske! Jeg tror at nettopp de 12

17 pent dekkede bordene, peisbålet og matlukten sammen med utelivet og anstrengelsene bidrar vesentlig til dette. De spiser sammen og utveksler ofte erfaringer fra arbeidet de nettopp er ferdige med. Oppsummering og evaluering ved dagens slutt Gruppen som vasker opp etter middagen, dekker også bordet igjen med varm eller kald saft og gjerne med noe smått å bite i, for eksempel vafler stekt i gruen, en smak av rognebærgeleen, et sukkertøy laget av urter e.l. Også nå kommer elevene inn med glede og forventning. Det å komme inn og sette seg ned skal hele tiden være en slags mål og en belønning. Det gir hvile, fellesskap og mette - og oftest ros. Etter middag og etter siste økt er det en liten runde med evaluering. Kriteriene er slått opp på døren. Uventet var det at elevene er så opptatt av dette. Mange som ellers ikke får så mye ros, kan skåre høyt her. Men de aller fleste ser ut til å ønske å få bekreftet at de har gjort en skikkelig innsats. Tilbake til spørsmålet om tid og ro til ettertanke Oppnår virkelig elevene noen innsikt i menneskets avhengighet av naturgrunnlaget i løpet av tre uker på gård? Spørsmålet er vanskelig å besvare, men små bemerkninger og utbrudd kan tyde på at elevene er i ferd med å nå målet: En litt motvillig gutt satt en høstkald og fuktig morgen i åkeren og så på en eldre bonde som skar korn og hjalp elevene med å binde kornband. Plutselig, mens han gnaget på et havrekorn, utbrøt han: "Dette smaker jo akkurat som brød!" Hva vi hadde sagt tidligere, var gått hus forbi, men smaken nådde inn til ham. En gutt utbrøt, mens han ivrig sveivet på kjøttkvernen: "Jeg ante ikke at kjøttdeigen så sånn ut før den ble kjøttdeig!" Når vi går rundt, oppdager vi ofte at elevene arbeider stille og dypt alvorlig. Hvis vi da velger å stoppe opp for å slå av en prat eller gi nærmere veiledning, er det lett å nå dem. De er lydhøre og imøtekommende - og tenksomme. Mitt inntykk er at de unge får økt innsikt; av å følge såkornet frem til brød, kalven frem til oksestek, gras- og kraftfôrproduksjonen, beiting og fôring frem til melking, gulrotfrøet frem til gulrotkake, treet frem til bålet i gruen osv. Jeg tror også at det elevene har opplevd og utført i løpet av de tre ukene på gård, vil dukke opp i deres bevissthet igjen og igjen. På den måten vil erfaringene bidra til nye erkjennelser etter hvert som de får nye innfallsvinkler til det å sette mennesket inn i den store sammenhengen. Motivasjon i selve oppgaven Lars Øystad, klasseforstander Nannestad ungdomsskole Gjennom de tre ukene ukene elevene er på Hegli gård lærer de å ta ansvar. Alle forventer f. eks. at matgruppen gjør jobben sin. Ingen setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av å fôre dyrene. Gjestebudet kan bare realiseres hvis alle yter sitt. Det er da de får virkelig nytte av det arbeidet de har utført og det de har lært i løpet av sine tre uker på gården. De får også anvendelse for praktisk ferdigheter de har med seg hjemmefra. Nå får de i tillegg gjestenes bifall for det de har prestert. Som klasseforstander vil jeg understreke betydningen av samlingene rundt bordet som skaper den nødvendige ro og trivsel. De letter også igangsettingen av aktivitetene både for elever og lærere. Dette at hver dag og hver gruppe har sitt detaljerte program skaper orden i det som for en utenforstående kan se kaotisk ut. Det gjør det også enkelt for lærere som kommer med sine klasser å sette seg inn i systemet. Aktivitetene er varierte og reelle. Det er også en progresjon fra første uken om våren, med meget stram struktur - til ganske stor frihet i valg av aktivitet og mye ekstra ansvar knyttet til den siste uken med gjestebudet. Forholdet mellom lærer og elev i tradisjonell forstand blir borte og erstattes av et nærere arbeidsog matfellesskap. Man får bedre anledning til å småprate med hver enkelt i gruppene og observere dem i andre situasjoner. Man "møter" sine elever på en annen måte. 13

18 »Det er vår gård!» - sterke bånd til gården i nærmiljøet Solveig Slåttli, klasseforstander for 3. klasse, Steinerskolen i Bergen»Jeg vil bli bonde når jeg blir stor, frøken!»»det vil jeg også, frøken, - men kan jenter også bli bonde?» Mange var det som skulle bli bonde i 2. klasse det året. Steinerskolen i Bergen hadde gjennom prosjektet Levande skule satset på å gi 2. klassingen en gårdsdag pr. uke gjennom hele året. Hver mandag morgen ruslet vi opp den bratte bakken mot gårdshusene på Langegården. 28 syvåringer pludret i vei om det de hadde opplevd i helgen. Men etter som vi nærmet oss gårdstunet forandret gjerne temaene seg: Mon tro om kaninungene hadde vokst mye, og hva med de små, lodne kyllingene? Var hesten blitt bra av lungebetennelsen, og hvordan var det med føllet når moren måtte stå i en annen stall? På tunet sto bonden, Erik, og tok i mot oss, og nå fikk vi høre nærmere hva som hadde skjedd siden sist. Vi samlet oss på låven. Men hvordan var det det så ut der? Det var en god stund siden sist vi hadde vært der, og nå var det nesten fritt for høy. Vi klemte oss sammen på de få høyballene som var igjen og lyttet til Erik. Etter fôringen skulle vi få være med på å åpne siloen. Ja, for nå var det slutt på tørrhøyet, det så vi jo selv. Godt var det at det oppunder taket hang store knipper med tørket løv som vi også kunne spe på med om det skulle knipe. Det hadde vi samlet og hengt til tørk sist sommer. Saueklipping Slik bød hver mandag på nye erfaringer og ny innsikt i de sammenhengene i naturen og årsrytmen som en gård står inne i. Opplevelsene, forventningene og arbeidsoppgavene var nært knyttet til årstidene. Om våren skulle beitene ryddes for stein og kvist, slik at de små lammene fikk gode forhold når de skulle ut av fjøset for første gang. En ellevill fryd og opphisselse var det både blant barn og lam da saueflokken ble hjulpet ut fjøsdøra og geleidet ut på beitet. 3. Langegården Bergen Kontaktperson Beliggenhet Hovedproduksjon Samarbeidsskoler Besøksform Særtrekk Erik Krohn Hansen Fantoft, rett sør for Bergen sentrum Skolebesøk og sau Steinerskolen Minde skole Dagsbesøk bynær gangavstand kontinuitet; én fast dag i uken liten agronomisk produksjon ikke økologisk Om høsten var spenningen likeså stor når saueflokken kom tilbake fra fjellet og skulle samles og klippes. Om vinteren arbeidet vi med ved i skogen, og tok oss av det daglige stellet av dyrene. Etter morgensamlingene med bonden ble små grupper av barn fordelt på sauefjøs, stall, hønsehus, grisehus og kaniner. Overalt skulle det mates, måkes ut, stelles og koses. Barnas fortrolighet og nærhet til livet på gården vokste fra uke til uke. Dyrene ble kjente og kjære venner, som trengte vår hjelp og omsorg for å ha det bra. Gårdshusene med alle sine lukter og innretninger som mange av barna til å begynne med bare stakk hodet inn gjennom med en kraftig klype for nesen, ble etter hvert arena for et nært og 14

19 Bonden sjøl naturlig samspill mellom barn og dyr, og barna imellom. Og sist, men ikke minst må nevnes den fortrolighet og kjærlighet barna fikk til bonden. Han var høvdingen på gården som innviet oss i dens hemmeligheter og mysterier. Erik visste svaret på alt man undret seg over, og han tok seg tid til å vise og forklare. Men best av alt var det å se på hvordan han arbeidet. Med sikre trygge håndgrep var saken straks i boks enten det gjaldt å reparere et gjerde, sage et tre eller klippe en sau. Så var det å prøve på samme vis. Noen av arbeidsoppgavene som gjentok seg fra uke til uke, ble etterhvert en grei sak også for barna: hestepærene ble ristet ut av sagflisen med det store greipet og kjørt bort i kompostbingen og det ble møkket ut fra grisefjøset. Å øve slike ferdigheter ble etter hvert en like naturlig del av skolehverdagen som å lære å regne og skrive. Men ikke i noe fag på skolen hadde arbeidet vi gjorde en slik umiddelbar betydning og viktighet, og ikke noe annet sted fikk vi lære så mye om fellesskap og samarbeid. Gjennom å arbeide i grupper ble elevene svært godt kjent og lærte mye av hverandre. Det stille møtet som oppsto mellom barna i arbeidsøkter, der de trengte hverandres hjelp for å løse en praktisk oppgave, var med på å skape en grunnleggende fellesskapsfølelse. Gårdsdagene var også en gylden anledning for meg til å iaktta samspillet mellom barna og den enkeltes evner til å mestre utfordringene: Hvordan sto det til med de motoriske ferdighetene, evnen til utholdenhet, ansvarsfølelse og samarbeid? Og hvordan kunne jeg best mulig legge til rette slik at hver enkelt fikk øvet de ferdigheter og evner som han/hun hadde mest behov for? I denne tilretteleggelsen var samarbeid og kommunikasjon mellom Erik og meg viktig. De gangene vi hadde planlagt arbeidet godt på forhånd og organisert grupper som hver hadde sin egen lille arbeidsleder, var den enkeltes utbytte og arbeidsinnsats atskillig større enn de dagene vi voksne var nødt til å improvisere. Med god planlegging ble også arbeidet fortere unnagjort og det ble mer tid til å hoppe i høyet, leke ved bekken eller ta en ridetur på hesten. Det har vært et stort privilegium å kunne samarbeide med en gård som ligger i gangavstand til skolen og som dermed er en naturlig del av skolens nærmiljø. Følelsen av tilhørighet blir også styrket ved at Erik hver uke leverer egg til skolekjøkkenet, og at vi i adventstiden kan gå i skogen som hører til gården og samle inn det vi trenger til adventskranser og juledekorasjoner. Mange av barna bor også i nærområdet, slik at hele familien får et forhold til gården. Som 3. klassinger har vi måttet vike plassen for årets 2. klassinger på gården, men vi får lov å stikke innom iblant. Mandagene bruker vi fremdeles utendørs til turer i skog og mark hvor jeg opplever en sjelden interesse hos barna for alt som vokser og lever. Ville denne vært like stor uten den sterke intimiteten de fikk til dyr og planter gjennom livet på gården i 2. klasse? Vi gleder oss til vi skal få komme tilbake i 4. klasse. Da skal vi sette poteter og så havre. Befrielse fra fritiden Kaj Skagen Da vi på et foreldremøte ble presentert for ideen om at så mye som 20% av undervisningen til andreklassingene skulle foregå på Langegården, var oppslutningen stor blant foreldrene. På dette tidspunkt forelå det ennå ingen økonomiske midler til dekning av de ekstra utgiftene. For å sikre prosjektet, garanterte foreldrene privat for disse utgiftene. Først betaler jeg altså tusen kroner i måneden for at min datter skal få gå på Steinerskolen, og deretter er jeg villig til å punge ut enda en gang, for at hun skal slippe å være på skolen en dag i uken. Og jeg hadde gladelig betalt en tredje gang, om hun fikk fri fra skolebygningen to dager i uken. Hvorfor? Fordi hun er altfor meget inne, og fordi ingen Steinerpedagogikk kan kompensere for tapet av det aktive liv i en landlig sammenheng. 15

20 Dagens barn, samtidig herskere og fanger, fotfølges fra morgen til kveld. De kjøres til skolen, stenges deretter inne i fritidsordningen, før de kjøres hjem til pizza eller spagetti. Så kjøres de til en organisert fritidsaktivitet, kjøres hjem igjen og tilbringer tre timer foran fjernsyns- eller dataskjermen før de legges til en natt med eller uten mareritt. Skulle det gå en times tid uten at de foresatte har full oversikt over hvor de er og hva de gjør, mobiliseres familie, naboer og venner til hektisk leteaksjon, mens mor og far gjennomlider fryktelige hallusinasjoner om kidnapping, mishandling og trafikkulykker. Barnets livsverden er blitt så radikalt innsnevret og utarmet, så fattig på fysisk utfoldelse, naturlig omgivelse og ikke-tekniske sanseinntrykk, at skolen kan gjøre vondt verre for barna, simpelthen ved å holde dem enda mere innendørs enn i barnehagene. Vektleggingen av teoretisk læring stammer fra en tid da hele livet forøvrig bestod av praktisk arbeid, for det meste utendørs. Det greske schola betyr fritid, nemlig fri fra arbeidet. I dag er barna for det meste innendørs, for det meste uten kontakt med naturlige omgivelser og for det meste passive i forhold til praktisk arbeid. I en viss forstand har de «fri» hele tiden, og hvis dette skal oppveies, må «arbeidet» komme inn i skolen. av de livets grunnting som gjør et barn sterkt, frimodig og lykkelig. Barn som savner det frie utelivet og den praktiske aktiviteten i hverdagen, blir antageligvis urolige og uregjerlige, litt matleie og engstelige, skoletrette alt før skolen er skikkelig begynt. Ingen pedagogikk, heller ikke Steinerpedagogikken, kan utrette noe for barn som mangler selve grunnlaget for læring og interesse. «Gården som pedagogisk ressurs», rammer i hjertet av et grunnleggende problem. Dette prosjektet må være en gylden anledning til å møte de utfordringer som skolen står overfor i dag. Hvordan kan man integrere pedagogikken i gårdsarbeid og friluftsliv? Hvordan kan man unngå at skolebarna bare blir små gjester på gårdsbruk som ikke på alvor innlemmer dem? Kan man tenke seg enheter av skole og gårdsbruk i én stiftelse? Kan man tenke seg lange undervisningsperioder på gårdsbruk med innkvarteringsmuligheter for barn, lærere og foreldre? Kan en slik pedagogisk reform bidra til kursendringer innenfor landbrukspolitikken og bosettingsmønsteret? Her er det nok å gripe fatt i for lærere med skapende trang. Hvis de gjør det, kan de regne med begeistret oppslutning både fra barna og foreldrene. Omarbeidd utdrag frå artikkelen "Barna, skolen og naturen", Steinerskolen 4/98 Det som er begynt å mangle i barnas hverdagsliv, nemlig fysisk aktivitet, friluftsliv, naturlige sanseopplevelser og praktisk arbeid, er 16

21 Geiter og barn, - en flott kombinasjon Angelika Bugjerdet Har du sett noko til geitene mine Ganga bort i liene dine? Føre for ho Mjella Fram over fjella, Så kom Gulablå, med lyklar små Etter kom Sylveline. Det var alle geitene mine Norsk hjuringlokk Alle som kjenner geiter fra sin egen barndom, vet at geita er det ideelle husdyr når det gjelder kontakt med barn. De er nysgjerrige og vennlige, livlige og morsomme. Det er en glede å se barn som løper og leker med killinger. Alle flokker de seg om barna og vil ha sin klapp og sin kos. Og barna opplever at de er umåtelig velkomne og populære.»se den liker meg best!» er et vanlig uttrykk fra barn som for første gang står inne i en killingbinge. Ute er det vinter og mørketid. 1. klasse banker av seg snøen og kommer inn i et varmt fjøs, - de fleste for første gang. Geitene roper og killingene mekrer. Snart har alle elevene oppdaget bingen med de minste killingene. De små er de mest interessante i første omgang. Først er det en stille og undrende stemning. Men etter en kort stund vrimler det av killinger og barn overalt. Det koses og klappes og omsorgsfølelsen kommer tydelig til syne. I hver en krok sitter det en elev med sin»bestevenn». Det er varme koser mellom myke killing- og barnekinn. Andre elever er mer opptatt av de større killingenes hopp og sprett og avanserte kunststykker. Det blir mye latter og beundring. De som vil, får gå oppi bingene deres, - men kun 3 om gangen. Noen nøler, men de fleste tør. Noen vil ikke ut igjen i det hele tatt. Da er det nyttig med en lærer som tar jobben som køordner. Killingene kommer til deg; hopper og klatrer opp. Smaker på håret!»den er så glad i meg at den nesten spiser meg opp!» Oppførselen til en geiteflokk og en skoleklasse kan i mange tilfeller minne sterkt om hverandre. Det morer barna når de blir oppmerksomme på slike situasjoner. Geita er ufarlig i omgang med skolebarn. På den måten kan barna få selvstendige oppgaver i fjøset uten at det går utover sikkerheten, eller produksjonen. Etterhvert som elevene behersker arbeidsoppgavene i fjøset, føler de seg stolte og uunnværlige. Det kan være både fôring, renhold, børsting og melking. Med 2. og 3. klassinger har vi erfart at elevgrupper på 3-4 er passende til slike oppgaver. Nå er oppholdet i killingbingene blitt til trekkplaster og belønning.»vi har vært så flinke! Nå er det vår tur til å kose med killingene!» Stoltheten og gleden er stor når barna klarer å få sine første melkedråper ut av juret. Noen blir rene eksperter og klarer å fylle koppen. Elevene er blitt flinkere til å melke for hvert gårdsopphold. Neste skritt pedagogisk blir en mer utvidet forståelse av at dette er matproduksjon. Da vil barna kunne få være med på videreforedling og komme hjem med en smørklump, et yoghurtbeger, eller en ostebit. 4. Sletten Gård Lattervika Kontaktperson Beliggenhet Hovedproduksjon Samarbeidsskole Besøksform Særtrekk Angelika Bugjerdet Lyngen i Troms Geit Steinerskolen i Tromsø Overnattingsbesøk internatsituasjon vektlegging av etterarbeid Nå kan jeg melke 17

22 Vi har også lyst til å ha elevene med på å foredle kasjmirulla som vi børster av geita, bruke horna til pynte- eller nytteprodukter og å berede og garve skinn. Mulighetene er mange. Gjeting i utmark Fjøsdøra åpnes og geitene skal ut. Dyrene strømmer ut som en elv i morgensola. 3. klasse henger seg på som best de kan. Bjellene ramler og ungene fryder seg. Men greier bare såvidt å holde følge. Et stykke opp i lia starter beitingen. Elevene slår seg andpustne ned i lyngen mens de lytter til lyden av beitende dyr. For oss voksne er utslippet et spennende øyeblikk. Det er to flokker som skal holdes under kontroll. Geitas totale mangel på respekt for menneskeskapte regler, som f.eks. at tulipaner ikke skal spises, krever god innsikt i geitepsykologi. Samtidig må elevene få klinkende klare instrukser slik at konflikt med naboenes prydbusker ikke oppstår. Geita kan være en ugagnskråke, men ved å utnytte instinktene kan en beherske flokken. Barnas fysiske inngripen og hjelp kan lett føre til at resultatet blir det motsatte av det en ønsket. Men det går alltid bra. Og vel ute gresser de fredelig omkring. Barna opplever klart og tydelig for at det er forskjell på dyr og menneske. Gjeting var tidligere barnas ansvar. For dagens barn er dette en ny opplevelse. Men når de får muligheten, oppdager de den samme kvaliteten. Den er en viktig del av vår kulturarv: ansvaret for dyra i utmarka, - en oppgave som må gjøres uavhengig av vær og vind. Vi fordyper stemningen med folkeviser, sanger, sagn, fortellinger og eventyr. I tillegg er det massevis av naturkunnskap og friluftsliv som kan trekkes inn til sin tid. Bjørkeløv og seljekvist var tidligere en viktig del av vinterfôret. Dette er direkte helsebringende for dyra. Elevene har kjervet (spikket) kvist og skaffet til veie imponerende mengder. Fort og effektivt og etter strenge regler: spikk fra deg ikke spikk mot noen hvis du skal gå, putt kniven i slira hvis du skal prate, putt kniven i slira Når de så fôrer dyrene med løvknippene, viser dyrene med all tydelighet at dette er det beste de vet. Og ungene fryder seg over sin gode gjerning. STEMNINGSBILDER: Geiteflokken har lagt seg til ro. Noen tygger drøv, noen blunder. En 5. klasse ikledd tykke ullgensere sitter rundt omkring. Det er kveld. Vi synger sanger om geita. Til slutt stilner det med Blåmann, Blåmann bukken min. Den sangen glemmer barna aldri, så den får nok neste generasjon også høre. En 2. klasse glemte hele posen med votter. Da de en måned senere fikk posen levert i klasserommet ble det stormende jubel. Og de ropte i munnen på hverandre:»lukt på mine votter, det lukter mi geit!» Barna var øyeblikkelig tilbake til sine beste minner fra fjøset. - Lettere fortvilelse fra en del foreldre som strengt ble nektet å vaske vottene. Et positivt forhold til fjøs og fjøslukt er etablert. Vandringsstav og sanger - om arbeid og etterarbeid Bodil Marie Winther, lærer på Steinerskolen i Tromsø Min lille tredje klasse har, siden de begynte i 1., vært på fem overnattingsbesøk i Lattervika. Slik har barna fått venne seg til dyra og gården, og springer nå glade til morgenstell i fjøsen. Der kryper de inn mellom geitene og hjelper til både med melking og fôring. De har blant annet satt poteter i kjølig vårvind, med snødekte Lyngsalper som bakgrunn, og tatt dem opp igjen i strålende høstsol. Jordstykket nede ved havet er best, der er det 18

14 Måltidet. Kristina Parow

14 Måltidet. Kristina Parow 14 Måltidet Kristina Parow Nylig portretterte Aftenposten en såkalt moderne familie. Både barna og foreldrene hadde opptil flere organiserte aktiviteter etter skole- og arbeidstid nesten hver dag. Moren

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) Denne planen gjeld frå og med januar 2015 til og med desember 2015. I tillegg lagar personalet ein grovplan med meir

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Halvårsplan Folunga høsten 2014

Halvårsplan Folunga høsten 2014 Halvårsplan Folunga høsten 2014 Innhold Vi er Folunga... 3 August... 4 September... 5 Oktober... 6 November... 7 Desember... 8 2 Vi er Folunga Folunga er storavdeling med 10 barn i alder fra 2 til 5 år.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen.

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. Ein vaksen møter barn og foreldre. Personalet opprettar kontakt med barnet. Utveksling av

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

Periodeplan for juni på loftet 2013

Periodeplan for juni på loftet 2013 Periodeplan for juni på loftet 2013 Hva har vi gjort i april og mai I april var det fremdeles mye rester etter vinteren. Vi var på jakt etter skudd som skulle bli til blader i hele april og i begynnelsen

Detaljer

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015 BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015 Vi kan tilby: * Frå 13 oktober: Ope kvar tysdag, onsdag og torsdag, frå Kl 10 14. * Fri leik * Formingsaktivitetar * Lunsj med kaffi, te, mjølk og frukt. * Spleiselunsj

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER Med progresjon meiner ein framgang, framsteg, utvikling. Vår oppgåve er å gje barna oppgåver dei meistrar samtidig som vi gjer dei utfordringar slik at dei

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer