Ca 3760 daa m 76/3,8 (Oslo kommune) og 75/1 (Forsvaret)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ca 3760 daa 0-229 m 76/3,8 (Oslo kommune) og 75/1 (Forsvaret)"

Transkript

1 LOKALITET 31: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Søndre Håøya Frogn Akershus 1814 II NM CM 039 CM 040 Ca 3760 daa m 76/3,8 (Oslo kommune) og 75/1 (Forsvaret) OMRADEBESKRIVELSE Håøya ligger i Oslofjorden og utgjør en markert høyderygg sentralt i innløpet til indre fjordbasseng vest for Drøbak. Øya er gjennomskåret av en rekke bekkedaler og forsenkninger. Berggrunnen består av granitt og granodioritt. Den harde og næringsfattige berggrunnen gir bare et svært tynt løsmassedekke på koller og høydedrag. I dalsystemene finnes utvasket morenegrus, marin leire og organisk jord. Skogen består for det meste av røsslyngrik furuskog i veksling med lavfuruskog i toppområdene, hvor også svaberg uten nevneverdig trevegetasjon inngår. En rekke skogtyper er ellers representert i området som; furudominerte barblandingsskoger med innslag av sommereik, lågurtfuruskog, lågurtgranskoger i mager og rik utforming, og blåbærgranskog. Små forekomster av gransumpskog i fuktige drag har ofte innslag av svartorsumpskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING De mosaikkpregete forholdene gir skog i ulike suksesjonstrinn. Det er med kort avstand, funnet enkelttrær med svært stor spredning i alder og størrelse. Skogen er flere steder i ferd med å sjikte seg mot en klimakstilstand der treslagene inntar sine naturlige økologiske nisjer. I toppområdet er det funnet enkelte sterkt eroderte stubber, som viser forsiktig plukkhogst for lenge siden. På Oslo kommunes eiendom er det en del nyere hogstinngrep og særlig i nord er det foretatt hogst og planting av gran i de næringsrike søkkene. På nordøstsida av øyas markerte rygg ligger et parti granskog med store mengder grove læger både av gran og lauvtrær, bla. eik. Her er alle nedbrytningsstadier av gran representert, og det er også mye grove stående trær og høystubber. I dette partiet er det trolig høy kontinuitet i død gran og løvtrevirke. For øvrig forekommer flekkvis kontinuitet i området. Det går en hovedsti gjennom området fra sør til nord. Lengst i nord er en et inngjerdet vannreservoar. I sør ligger et gammelt festningsanlegg som ikke er i bruk i dag. Til dette anlegget hører en vei som slynger seg opp fjellsiden, et bolighus og andre innretninger. Tilknyttet festningsanlegget er et lite areal preget av å være brukt som øvelsesområde for granatkasting. To enkle brygger og en ubebodd plass, Tronstad, ligger ved sjøkanten på østkysten. Langs vestsiden av øya er det flere små bukter hvor Oslo kommune har lagt til rette for ilandstigning med båt og det er etablert tre toaletter her. Kommunen driver forsiktig skjøtsel etter skjøtselsplan i forbindelse med disse lokalitetene. VERNEINTERESSER: Søndre Håøya representerer et svært verdifullt område med stor diversitet og store kontraster i vegetasjonsutforming hvor både barskog og edellauvskog inngår. Spesielt sørvestskråningen presenterer interessante forekomster av sterkt mosaikkpreget skogsvegetasjon. I slakere partier med gode næringsforhold vil det her raskt kunne oppstå utvikling mot urskogforhold på grunn av næringsrike betingelser i jordsmonn og gunstig klima. Deler av arealet har allerede en urskognær karakter. Det er stort innslag av edle lauvtrær. I sørvestskråningene opptrer ofte sommereik sammen med lind, noe som er et typisk trekk på nordgrensen for sommereikas utbredelse i Sørøst-Norge. En lågurteikeskog med vivendel er muligens den nordligste utløperen av sørlandets varmekrevende eikeskoger. Blandingsskoger av ask og eik med feltsjikt preget av ramslauk og skogsnelle utgjør en typisk vestnorsk skogtype som her opptrer på sin nordgrense på østlandet. En liten blåmosefuruskog på den søndre del av platået viser affinitet til blåmosefuruskogene ytterst i Oslofjorden. Floraen er rik og variert og det er registrert mer enn 550 arter karplanter. I tillegg er det funnet over 250 arter moser og ca 130 arter lav. Øya inneholder en rekke sjeldne eller plantegeografisk interessante arter. Den sårbare arten ertevikke er gjenfunnet på flere lokaliteter og funn av lappkjuke er det sørligst kjente i Norge. Plantegeografisk er møtet mellom det vestlige oseaniske kystelementet og det sørøstlige kontinentale elementet interessant. Få steder på 107

2 Østlandet er dette møtet så markant. Av arter som befinner seg på sin nordgrense på Østlandet nevnes bergflette, vintereik, duskbjønnbær og vingemose. Mange svært sjeldne insektarter knyttet til områder med høy grad av uberørthet registrert på Håøya. Særlig skal nevnes forekomsten av de to billeartene Ischnomera sanguinicollis og Osphya bipunctata og trebukken Mesosa curculionoid.es som utvikles i død ved. Alle er oppført i forslag til ny rødliste for insekter. NINA registrerte området i 1989 i forbindelse med forrige verneplan for barskog og vurderte deler av øya som nasjonalt verneverdig ***, jf. Korsmo& Svalastog Inventering av verneverdig barskog i Oslo og Akershus. Senere er Håøya undersøkt i forbindelse med Verneplan for Oslofjorden og funnet svært verneverdig ****, se Stabbetorp et al Naturfaglige registreringer i Oslo og Akershus. «Verneplan for Oslofjorden». I NINA-rapporten: Hanssen og Hansen Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet, er søndre del av Håøya gitt meget høy verneverdi ****. På bakgrunn av dette vurderes øya å være nasjonalt verneverdig ***. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at deler av området har urskognær karakter, at området har stor variasjoner og kontraster langs fra nøysomme til svært rike vegetasjonstyper, variert og rik flora med flere sjeldne eller plantegeografisk interessante arter og sjelden og interessant insektfauna. ANDRE INTERESSER Festningsverkene representerer kulturhistoriske verdier fra århundreskiftet og skal innlemmes i forsvarsmuseet som etableres på Oscarsborg. Dette krever en enkel skjøtsel og tilrettelegging, som kan samordnes med naturverninteressene. Beliggenheten i Oslofjorden gjør Håøya godt egnet til vitenskapelige formål. Øyas form og eksposisjoner gjør den velegnet til sammenlignbare studier på henholdsvis sørvest og nordøstskråningene Det er i dag en viss bruk av arealet til friluftsliv, i hovedsak knyttet til buktene på vestsiden av øya. Av hensyn til insektslivet bør det ikke legges til rette for økt friluftsliv på øya. MERKNADER Forsvarets del av øya ble administrativt fredet i SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Se tabell i Vedlegg I) 108

3 Høringsforslag: SØNDRE HÅØYA NATURRESERVAT Frogn kommune, Akershus fylke grenseforslag Kartgrunnlag: Målestokk: ØK-kart, blad CM 39 og CM 40 rutenett = 500 m t Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1999 N

4 LOKALITET 32: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Nybråten Ås Akershus 1914 HI og 1914 IV NM CO 41 ** Ca 930 daa m 107/2 109/1 109/2 109/3 109/13 110/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger vest for E18, ved Vinterbru og omfatter Fløytas dalføre med flere små sidedaler, og et kupert skoglandskap mot nord og vest. Berggrunnen består av gneiser og området ligger i hovedsak under marin grense. På høydeplatåene vokser lavfuruskog, hvor det også inngår røsslyng og bærlyng. Bærlyng-barblandingsskog og blåbærgranskog overtar på lavere partier, mens rik lågurtgranskog med hassel finnes på marine avsetninger. Langs bekkene kommer det inn fragmenter av svartorsumpskog, storbregneskog, gråor-askeskog og gråor-heggeskog. I dalene langs sidebekkene finnes også fragmenter av rik gransumpskog. Sørøst og sørvendte små skrenter har små konsentrasjoner av alm-lindeskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Mye av skogen er i sen optimalfase og delvis aldersfase, med mindre innslag av bledningsfase. Læger og gadd finnes i moderat grad. I lågurtgranskogen er det spredte innslag av sommereik, ask, alm, selje, svartor, osp og begge bjørkeartene, samt et forholdsvis stort innslag av hassel. På gjengroingsmark, f.eks. ved plassen Nybråten invaderer osp og lavlandsbjørk. I sør inkluderes et lite areal dyrka mark som ikke er i bruk i dag og som er i ferd med å gro igjen med lauvtrær. Korsmo, & Svalastog, Inventering av verneverdig barskog i Oslo og Akershus. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har rik kystnær lavlandsbarskog med stor variasjon i vegetasjonssamfunn og flora. ANDRE INTERESSER For noen grunneiere vil et vern føre til sterk reduksjon i andel hogstmoden skog. Det foreligger planer for opprustning av en landbruksvei gjennom området. Store og økende friluftsinteresser antas å kunne føre til konflikt med verneinteressene. MERKNADER Området ligger i nærheten av Pollevannet naturreservat og Pollen naturreservat, henholdsvis våtmarks- og edellauvskogområde. Avgrensningen må vurderes nærmere i sørvest og nordvest under høringsprosessen. SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) I utkanten av området i nordvest og sørvest er det foretatt hogster i løpet av 90-tallet. På deler av dette arealet er det, i følge grunneierne, plantet norske og utenlandske treslag for juletreproduksjon. Det går en landbraksvei, av delvis dårlig standard, gjennom området fra øst mot nord og sørover. Randsonen langs traseen er hogd ut på slutten av 90-tallet. VERNEINTERESSER: Lokaliteten Nybråten er en interessant lavlandsskog med rik granskog og stor variasjon i vegetasjonssamfunn og flora. Området har et vesentlig innslag av lauvtrær og mindre områder med edellauvskog. Lokaliteten er en klassisk kystnær barskog ved Oslofjorden. NINA har undersøkt området i 1987 og vurdert det som regionalt verneverdig **, jf. 110

5 Høringsforslag: NYBRÅTEN NATURRESERVAT Ås kommune, Akershus fylke Kartgrunnlag: Målestokk: grenseforslag ØK-kart,bladC041 rutenett = 500 m Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1999

6 LOKALITET 34: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Hagahogget (Utvidelse av eksisterende naturreservat) Asker Akershus NM , NM og NM CL 43 og 44 **(* ) 500 daa ca m 16/8 17/1 17/13,14 18/1 19/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Området omfatter tre delarealer som ligger øst for Semsvannet i Asker, og i tilknytning til Hagahogget edellauvskogreservat. I sørøst inngår deler av Semsvannet landskapsvernområde. Arealet nord for Semsvik skråner ned fra rasmarkene sørøst for Hagahogget. Berggrunnen består av rombeporfyr, med mulige innslag av basalt og kambrosilurbergarter. Skogen er i hovedsak en rik lågurttype. En type høgstaudegranskog forekommer. Langs kildesig vokser varmekjær kildelauvskog med hovedsakelig ask og gråor, og med tette bestand av skavgras i feltsjiktet. Et lite areal med fattig furuskog inngår. Almedalen utgjør en øst- og sørvendt dyp dal med flere kløfter, og ligger nord for Hagahogget edellauvskogreservat. Berggrunnen er rombeporfyr, og det finnes relativt store ur- og rasmarkpartier. Vegetasjonen består hovedsakelig av lågurt- og blåbærgranskog, mens dalsøkket domineres av storbregnegranskog med innslag av høgstaudegranskog. Sumpskog med svartor opptrer. Området vest for Hagahogget er en sørvendt li som gjennomskjæres av dype dalsøkk. Berggrunnen er rombeporfyr med innslag av basalt nederst i lia. Relativt store partier med ur og rasmark preger området. Vegetasjonen domineres av rik lågurgranskog med belter av storbregnegranskog. Alm-lindeskog forekommer, og det er små innslag av blåbærgranskog. Lia er preget av et frodig og artsrikt feltsjikt med bla. blåveis, skogsalat, myske, liljekonvall og junkerbregne. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Nord for Semsvik er skogbildet delt. Skogen i sør er i en tidlig suksesjonsfase med edellauvskog, etter at grana ble hogd for ca 30 år siden. I resten av arealet er skogen grovvokst og gammel, med stående og liggende store, døde trær. I hele området er det rikt innslag av lauvtrær som ask, lønn, alm, selje, hassel, hengebjørk og osp. Terrenget i nordøst er påfallende jevnt, noe som kan tyde på at det tidligere var dyrket mark. I Almedalen er granskogen stort sett i aldersfase. Oppløsningsfase er representert med lokale sammenbrudd på grunnlendte partier. Det er mye død ved, særlig i sprekkedalene, og her forekommer partier som er svært lite påvirket. Granskogen er stedvis meget kompakt og virkesrik og grana er mange steder svært grovvokst. Tresjiktet har i hele området et jevnt innslag av edellauvtrær og hassel, mens den bratte vestskråningen av Almedalen domineres av edellauvtrær. Gamle kjemper av eik og ask forekommer. Den østlige delen er en del hogstpåvirket idet en snauhogst strekker seg inn mot Almedalen. For øvrig finner man spredte spor av gamle plukkhogster.. Vest for Hagahogget er granskogen meget grovvokst og relativt åpen. Skogen er hovedsakelig i aldersfase og oppløsningsfase. Langs et dalsøkk øst i lia er den gamle granskogen i oppløsningsfase med læger i alle nedbrytningsstadier. For øvrig ses spor etter gamle plukkhogster. Det er innslag av edle lauvtrær og hassel. Store eksemplarer av hengebjørk og osp forekommer. Litt barlind inngår også. Det går relativt intakte gamle hesteveier ned lia. VERNEINTERESSER: De tre delarealene utgjør et tillegg til edellauvskogreservatet som øker variasjonsbredden og bidrar til å beskrive sammenhengen mellom vegetasjon, geologi og terreng. Området nord for Semsvik har rik lågurt- og høgstaudegranskog og interessante kildesamfunn. Det finnes et bredt spekter med vegetasjonstyper fra fattig furuskog til edellauvskog i området. Som et tillegg til det eksisterende edellauvskogreservatet har området positiv betydning for mangfold i vegetasjonssamfunn og flora i reservatet. I Almedalen er skogen svært rik og det kan være urskogkjerner i enkelte av sprekkedalene. Stedvis mye død ved og funn av indikatorarter av vedlevende sopp og lavarter tyder på kontinuitet i død ved. Det er funnet noen sårbare arter av vedlevende sopp, der gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella) og rosenkjuke (Fomitopsis rosea) nevnes spesielt. Gul snyltekjuke er bare kjent fra under ti funn i verden. 112

7 Skogen vest for Hagahogget består av lågurt-, storbregne- og høgstaudegranskog med artsrik og krevende flora. Skogen er uvanlig grovvokst og det har ikke vært hogster der i nyere tid. NINA har undersøkt områdene i 1998 og vurdert Almedalen som nasjonalt verneverdig ***, mens de to andre lokalitetene er gitt regional verneverdi ** sett i sammenheng med det eksisterende reservatet, jf. Bendiksen og Svalastog Barskogundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. FORMÅL (I sammenheng med eksisterende Hagahogget naturreservat) Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en alm-lindeskog, med tilhørende markvegetasjon, svært rike partier av barskog med urskogkjerner, et bredt spekter av vegetasjonstyper og arter og rike overgangssoner mellom edellauvskog og barskog. ANDRE INTERESSER Bortsett fra området nord for Semsvik, som eies av Asker kommune, er terrenget lite tilgjengelig for moderne skogbruk. Konflikten med skogbruket er derfor ikke stor i dette forslaget. Beliggenheten nær tettbebyggelse medfører en viss friluftsaktivitet, og det er opplyst at områdene brukes som ekskursjonsmål for skoler. MERKNADER Lokalitetene ligger i tilknytning til, og delvis innenfor Semsvannet landskapsvernområde. Avstanden i luftlinje til Skaugumsåsen og Nordre Skaugumsåsen naturreservater er på under en kilometer (se oversiktskart). SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) 113

8 Høringsforslag: UTVIDELSE AV HAGAHOGGET NATURRESERVAT Asker kommune, Akershus fylke Kartgrunnlag: Målestokk: grenseforslag ØK-kart, blad CL 43 og 44 rutenett = 500 m Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1999

9 Oversikt over beliggenheten til de foreslåtte utvidelsene av Hagahogget naturreservat og Nordre Skaugumsåsen naturreservat (skraverte felter), eksisterende naturreservater, og Semsvannet landskapsvernområde. Grosetkollen Nordre Skaugumsåsen naturreservat Skaugumsåsen naturreservat Nfr Asker prestegård

10 LOKALITET 35: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Nordre Skaugumsåsen (Utvidelse av eksisterende naturreservat) Asker Akershus NM og NM CK 43 og 44 ** 230 daa m 20/1 36/4 (DN) OMRÅDEBESKRIVELSE Forslaget består av to delområder som ligger nordøst for Semsvann i Asker kommune, grenser mot Skaugumsåsen og Nordre Skaugumsåsen naturreservater og inngår delvis i Semsvannet landskapsvernområde. Berggrunnen består av rombeporfyr. Områdene er kupert men vestområdet har kraftigere former med flere mindre stup. Det vestre arealet bekles i hovedsak av lågurtskog med innslag av blåbærgranskog på opplendte partier, og høgstaude- og storbregnegranskog langs søkk i terrenget. Svartorsumpskog opptrer som fragmenter. I det østlige området veksler vegetasjonen mellom lågurt- og blåbærgranskog med innslag av storbregne- og høgstaudegranskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING I den vestlige delen ble det hogd en del tidlig på 60-tallet og til et visst høydenivå er skogen relativt ung. Tresjiktet domineres her av edle lauvtrær. Det er ikke foretatt lauvrydding eller tynning. Over ca 260 moh. er granskogen i alders- og oppløsningsfase. Det er også her stort innslag av edle lauvtrær. Her finnes uvanlig store seljer og minst en almekall. I det østlige området er skogen stort sett i aldersfase. Det ses ingen spor etter nyere hogstinngrep, og spor etter eldre hogst er langt på vei utvisket. Edellauvtrær inngår vanlig i tresjiktet. På tørre knauser forekommer lind. FORMAL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er variert og floristisk rikt. ANDRE INTERESSER Områdene er mye brukt til friluftsformål. MERKNADER Fredningsforskriften er søkt harmonisert med eksisterende Nordre Skaugumsåsen naturreservat, men det er gjort justeringer i det nye forskriftoppsettet, som avviker noe fra den gjeldende forskriften. Lokalitetene ligger i tilknytning til, og delvis innenfor Semsvannet landskapsvernområde.avstanden i luftlinje til Hagahogget er på under en kilometer (se oversiktskart). Gnr. 36 bnr.4 eies av staten ved Direktoratet for naturforvaltning. SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) VERNEINTERESSER: Områdene ligger i tilknytning til tidligere fredete barskog- og edellauvskogreservater og har tilsvarende kvaliteter som i deler av barskogreservatet. Tilleggsarealene utgjør verdifulle tilskudd i de eksisterende reservatene. Skogene er floristisk rike og med artsrike innhold av busker og trær. Deler av arealet utgjør overgangssoner mot edellauvskog. NINA undersøkte områdene i 1998 og vurderte dem som regionalt verneverdige **, sett i sammenheng med eksisterende reservater. Se Bendiksen og Svalastog Barskogundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. 116

11 Høringsforslag UTVIDELSE AV NORDRE SKAUGUMSÅSEN NATURRESERVAT Asker kommune, Akershus fylke Kartgrunnlag Målestokk grenseforslag ØK-kart,bladCK43og44 rutenett = 500 m Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1999

12 LOKALITET 36: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Østmarka (Utvidelse av eksisterende naturreservat) Rælingen Akershus 1914IV PM CQ 43 og 44, CR 43 og 44 *** Ca daa m 85/1,5 85/11 84/2 85/2 84/5 84/3 85/3 86/5,6 87/5 83/51 83/10,12, 82/9 (DN) OMRÅDEBESKRIVELSE Arealet ligger ca 5 km vest for Øyeren langs østgrensen av det eksisterende Østmarka naturreservat. Terrenget er preget av nordsørgående dalsystemer med innslag av små vann og myrer, i et svært kupert landskap. Berggrunnen i området består av kvartsdioritt, tonalitt og gneiser av forskjellig art og beskaffenhet. Vegetasjonen er tilsvarende Østmarka naturreservat. På toppene dominerer lavfuruskog med innslag av bærlyng-barblandingsskog. I liene veksler vegetasjonstypene i hovedsak mellom blåbærgranskog og lågurtgranskog. Trange drag har ofte gransumpskog, mens vide dalbunner har mer oseanisk influerte myrer med blåtopp. Området nær Nordbysjøen har et noe fattigere preg enn resten av arealet. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING På statens eiendom i sør inngår partier i sen optimal- eller aldersfase, men med spor etter hogst. Østre del av området er litt påvirket av plantefelt og noen flater med naturlig forynging og forskjellig alder. Også i andre deler av området finnes arealer i yngre optimalfase. Bortsett fra et område i midtpartiet, hvor det er utført en del hogst i de seneste år, er det stort sett gammel skog i resten av området. I nord-sørgående drag finnes produktive områder med grove dimensjoner og store trehøyder. En mindre rest av en gammel setervoll finnes helt i sør. Det går en skogsvei i grensen til lokaliteten i nordøst. VERNEINTERESSER: Området er et tilleggsareal til Østmarka naturreservat, som er et svært verdifullt typeområde for sin region. Naturreservatet utgjør i dag en variert skog hvor skogsamfunnene finner sin naturlige plass ut fra naturgitte forutsetninger. Sammen med to mindre utvidelsesforslag som allerede har vært til høring, vil den foreslåtte utvidelsen utgjøre et svært verdifullt tilskudd til det eksisterende reservatet. Med utvidelser vil reservatet sentralt i Østmarka få en størrelse på ca daa. Samtidig får reservatet en god arrondering som minimaliserer kantvirkningene. Utvidelsen av Østmarka naturreservat vurderes av miljøvernavdelingen til å ha svært stor verdi ***. FORMÅL (I sammenheng med resten av Østmarka naturreservat:) Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et stort og relativt uberørt og variert barskogområde. ANDRE INTERESSER I utgangspunktet er det store skogbruksinteresser i området. MERKNADER Det pågår en makeskifteprosess i regi av det fylkesvise makeskifteutvalget for Akershus. Fredningsforskriften må harmoniseres med resten av reservatet. Det er foretatt justering av forskriften for hele reservatet basert på erfaringer som er gjort under forvaltningen av området. Det er tidligere foreslått to andre utvidelser av reservatet. Disse har vært på lokal høring. Se oversiktskart. SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) 118

13 Høringsforslag: UTVIDELSE AV ØSTMARKA NATURRESERVAT Rælingen kommune, Akershus fylke Kartgrunnlag: Målestokk: grenseforslag ØK-kart,bladCQ43og44 CR 43 og 44 rutenett = 500 m Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1999

14 Oversikt over de foreslåtte utvidelsene av Østmarka naturreservat. Fredningsforslag som har vært til lokal høring, og hvor fredningsvedtak ennå ikke er fattet.

15 LOKALITET 37: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Kongsrudtjern Skedsmo og Fet Akershus PM CR 047, CR 046 *** Ca daa herav ca 70 daa vann m Skedsmo: 2/1 2/2 2/3 3/1,2,3 3/4 4/2,23 4/9,14 4/16 Fet: 5/2,4 8/1 Området ligger ca 4 km nord for Øyeren, på åsene mellom Leira og Glåma. Dalføret med Kongsrudtjern og tilliggende myrer utgjør kjernen i området. Terrenget sør, vest og nord for tjernet og myra preges av bratte berghammere. Lenger vest omfattes et kupert skogområde og deler av Breimåsan. I øst danner terrenget en skråning, i hovedsak mot dyrka mark. Grunnfjellbergarter danner berggrunnen. Kongsrudtjerns dalføre, og trolig også liene sør for Rudskulen, består av glimmerskifer og glimmergneis. Høydepartiene vestover domineres av fattigere gneiser, som sannsynligvis inneholder lokale amfibolittforekomster. Marin grense ligger på ca m. Blåbærgranskog er den alminneligste skogtypen. Under marin grense er det flere steder velutviklet lågurtgranskog, og forekomster av småbregneskog, storbregneskog og gråor-heggeskog. Fragmenter av edellauvskog forekommer. På tørr og grunnlendt mark dominerer lav- eller lyngdominert furuskog. Sumpskoger vokser særlig i en brem rundt Kongsrudmyra, i det vide daldraget mot sør og i området vest for Svarttjern. Myrene ved Breimåsatjern og Svarttjern er i hovedsak næringsfattige nedbørsmyrer, mens store deler av Kongsrudmyra har vegetasjon med større krav til næringstilgang. Kongsrudtjernet er et stort grunt myrtjern med endel næringstilsig og har en velutviklet vegetasjon med starr, vannliljer og tjørnaks. De to myrtjerna Breimåsatjern og Svarttjern er typisk dystrofe. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Skogen er påvirket av eldre plukkhogster og det er spor etter gamle hesteveier. Det har imidlertid vært liten hogstaktivitet gjennom mange tiår, og skogen fremstår i store deler som gammelskog i sen optimalfase. I de rike delene er skogen mange steder svært grovvokst. Det er lite død ved i området. Små flatehogster er utført i nyere tid, bla. på ryggene øst for Svarttjernsområdet. En liten flate nord for Lindriktjern ble hogd i februar En mindre flate i sør er også observert. Sørvest for Kongsrudtjern er det et åpent område etter plassen Finnebråten. Dette er senere benyttet til beite. Det fører en gammel kjerrevei inn dit fra Torgunrud. Eldre grøfter er observert flere steder i området. Breimåsan er sterkt påvirket av torvuttak. VERNEINTERESSER: Området representerer et særdeles variert og for store deler høyproduktivt område, og fremviser både et stort mangfold av rike skogtyper og et verdifullt våtmarksområde. Området huser uvanlig mange vegetasjonstyper innenfor et begrenset areal, noe som medfører et høyt antall plantearterarter. Ca. 300 arter karplanter er registrert, hvorav noen er plantegeografisk interessante. Innenfor området er det registrert nøkkelbiotoper i rik gransumpskog og i tilknytning til bergvegger. Flere mose og lavarter som er uvanlige i innlandet er registrert. Kongsrudtjernområdet er en kjent zoologisk lokalitet, og er en av svært få lokaliteter i Norge hvor fem norske amfibiearter er representert. Av disse er stor salamander oppført som direkte truet i den norske rødlisten, liten salamander er oppført som hensynskrevende og spissnutet frosk som sjelden. Også i Breimåsatjern er det registrert en stor bestand stor salamander. Insektlivet er også svært rikt. Minst 15 arter øyestikkere er registrert. En av Norges mest tallrike forekomster av den sårbare arten Leucorrhinia pectoralis finnes her. NINA undersøkte området i 1998, og ut fra rent botaniske vurderinger ble et kjerneområde som omfatter hoveddalen, med Kongsrudtjern og Kongsrudmyra, samt rikområder i sørvest gitt nasjonal verneverdi, jf. Bendiksen og Svalastog Barskogundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. Bendiksen vurderer det fattigere partiet i vest som lokalt verneverdig ut fra botaniske kriterier. Storparten av disse arealene er imidlertid lite påvirket av skogsdrift gjennom lengre tid, samtidig som deler av arealet ligger under marin gren- 121

16 se. Av disse og av arronderingsmessige grunner er det viktig at også disse arealene blir inkludert av fredningen. Når det gjelder faunaen vises spesielt til Dag Dolmens registreringer, hvor amfibie- og insektfaunaen framheves som nasjonalt verneverdig, se Dolmen et. al Dammer på Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier, og Dolmen Befaringsrapport fra Kongsrudtjernområdet , med vurdering av ulike alternativer for avgrensning av verneområdet i nord. Notat. På bakgrunna overstående vurderes området å ha nasjonal verneverdi ***. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har et stort mangfold av vegetasjonstyper og plantearter og en svært verdifull amfibie- og insektsfauna med truete og sårbare arter. ANDRE INTERESSER Verneforslaget berører flere mindre skogeiendommer som får vesentlige deler av skogarealet beslaglagt. Dette fører til at det er stor konflikt med skogbruksinteressene. Noen grunneiere har uttrykt interesse for å starte torvtekt på Breimåsan. Dette vil ikke kunne tillates i den delen av myrområdet som inngår i reservatet. En lokal jeger og fiskeforening ønsker å drive fiskestell i området, noe som er i konflikt med hensyn til amfibiefaunaen. Det er gitt tillatelse til å gjerde inn og beite et gammelt engareal i tilknytning til plassen Finnbråten. MERKNADER Området ble midlertidig fredet i februar SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) 122

17 Høringsforslag: KONGSRUDTJERN NATURRESERVAT Skedsmo og Fet kommuner, Akershus fylke Kartgrunnlag: Målestokk: Fylkesmannen i Oslo og Akershus grenseforslag ØK-kart,bladCR46og47 rutenett = 500 m t 1999 N

18 LOKALITET 38: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDBSfATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: HaraldsfjeU Hurum Buskerud 1814 II Drøbak NL (NL ) CL *#* daa m.o.h. 29/15, 30/1, 30/3, 29/15/3, 29/15/4, 29/15/6, 29/15/7, 29/15/10, 29/15/11, 29/15/14, 29/15/15, 29/15/17, 29/15/18, 29/15/20, 29/15/22, 29/15/23, 29/15/25, 29/15/26, 29/15/36, 29/15/37, 29/15/38, 29/15/39, 30/3/4, 30/3/7 OMRÅDEBESKRIVELSE Haraldsfjell ligger helt syd på Hurumlandet, 5 km vest for Tofte. Området utgjør den nordlige delen av den nord-sørgående høyderyggen Haraldsfjell, der Haraldstangen grenser til Oslofjorden i syd. Berggrunnen består for det meste av kalkrike kambrosilur-bergarter. Lengst nord i området, og stedvis lenger syd, kommer man over i Drammensgranitt. Skillet mellom bergartene avspeiler seg meget klart i vegetasjonen, fra den rike og kalkkrevende vegetasjonen på kambrosilur til ytterst nøysom vegetasjon straks man kommer inn på Drammensgranitt. På kalkgrunn opptrer forskjellige utforminger av kalkfuruskog, med tildels svært frodig og artsrikt feltsjikt. Ellers er bærlyngfuruskog vanlig. Lågurtgranskog, gråor-askeskog, snelle-askeskog og alm-lindeskog forekommer også. Den ytre del av strandsonen er uten trevegetasjon, men med en åpen kratt-, strand- og kalkbergvegetasjon. Det finnes nesten bare grunn forvittringsjord i området. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området er furudominert, med stort innslag av eldre gran og bjørk. Andre løvtrær, som osp, gråor, svartor, lind, ask, eik og ulike arter av rogn/asal, finnes spredt eller er vanlige lokalt. Ellers finnes det et svært artsrikt busksjikt. Området består altoverveiende av eldre hogstmoden barskog i sen optimalfase, som synes å være preget av tidligere gjennomhogster/plukkhogster og tildels av beite. Gamle hesteveier vitner om tidligere tiders hogster. Det finnes gjennogående svært lite død ved i området. Enkelte unge bestander av gran- og blandingsskog forekommer. De siste 10 år er det gjennomført flere mindre flatehogster og gjennomhogster inne på Haraldstangen. Det finnes 16 bebygde hyttetomter på Fiskertangen og selve Haraldstangen. Rundt de fleste av hyttene er det mindre hageanlegg mm.. Enkle veier går inn til hyttene. I tilknytning til hyttene finnes det en del brygger på Fiskertangen og ved Salpestø. I tillegg finnes det et stort antall hytter i verneområdets nærområde. VERNEINTERESSER Områdets verneverdi utgjøres først og fremst av de store arealer urterik kalkfuruskog, og den unike kalkbergvegetasjonen nær stranda. De varierte topografiske og geologiske forholdene, samt kystklimaet, medfører at området har spesielt stor variariasjon i ulike vegetasjonstyper. De kalkrike vegetasjonstypene har en svært rik blomsterflora, med mange sjeldne og hensynskrevende arter, som bl.a. flueblomst (rike forekomster), dragehode (rike forekomster), grenmarasal, oslosildre (rike forekomster) og liguster. Flere sjeldne og uvanlige kystarter forekommer nær sin innergrense i Oslofjorden. Enkelte kravstore mosearter er også registrert. Den sjeldne lavarten Collema multipartitum er funnet på kalkberg i området. De strandnære miljøene ser også ut til å ha en svært interessant insektfauna. På Fiskertangen ligger en skjellsandbanke. Nordøst for Skjøttelvik, ved foten av Haraldsfjellet, finnes velutviklet, eldre edelløvskog: gråor-askeskog, snelle-askeskog og almlindeskog. Disse skogene ble vurdert som lokalt verneverdige i forbindelse med verneplan for edelløvskog. Eldre edelløvskog finnes dessuten helt nordøst i området (alm-lindeskog) og langs bekkene som ender ut Delsvika og Salpestø (oreskog). I de vestlige delene av Haraldsfjell finnes artsrik skrentflora. Barlind opptrer i store forekomster, også utenfor eksisterende barlindreservat. Området er også geologisk interessant. Det finnes gamle gravrøyser både på Fiskertangen og selve Haraldstangen. Det store antallet hytter i deler av området bidrar til å redusere verneverdiene. Jørn Erik Bjørndalen og Tor Erik Brandrud registrerte området i 1983 og 1984 og ga den regional verneverdi (Bjørndalen og Brandrud 1989), i likhet med NINA i 1987 (Svalastog og Korsmo 1995). Ut fra nyere undersøkelser av Anders Often, Odd Stabbetorp og Tore Berg i vurderes området til å ha nasjonale verneverdier (****) (Strand og Bredesen 1999). FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv, 124

19 samt tilhørende strandvegetasjon. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er kystnært, har store forekomster med barlind og har kalkrik vegetasjon med svært rik og sjelden flora. ANDRE INTERESSER Haraldstangen er et viktig friluftsområde og benyttes ganske ofte i ekskursjonssammenheng. Kyststien går gjennom området. 16 hytter blir berørt av verneforslaget (se skogstruktur/påvirkning). I tillegg er det mange hytteeiere i nærområdet som benytter verneområdet til rekreasjon. To av de tre grunneierne i området er sterkt berørt av verneforslaget, med 70 % av det produktive skogarealet i hogstklasse V. Disse har turistnæring (hytter, camping) og jordbruk som viktigste næringskilder. 29/15 har fremmet et reguleringsforslag om ytterligere hyttebygging i det foreslåtte naturreservatets nærområde. MERKNADER Området ble vurdert vernet i første fase av barskogplanen, på grunnlag av ulike naturfaglige undersøkelser. Undersøkelsene har gitt grunnlag for at de nordligste delene av Hartaldsfjellet også har vært vurdert i vernesammenheng. Denne delen av området er nå frafalt av hensyn til verneplanens arealrammer, på tross av at den nye avgrensningen medfører at området ikke lenger egner seg som typeområde. På grunn av at kalkbergene langs kysten har svært slitasjeutsatt vegetasjon, bør behovet for tilrettelegging og evt. ferdselsrestriksjoner vurderes fortløpende. Ytterligere hyttebygging i nærområde i verneområdets randsoner må vurderes opp mot faren for slitasje. Det nye verneforslaget inkluderer eksisterende Skjøttelvik/Haraldsfjell barlindreservat, som vil opphøre som isolert reservat ved evt. vern av Haraldsfjell. SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) 125

20 HØRINGSFORSLAG HARALDSFJELL NATURRESERVAT Hurum kommune, Buskerud fylke Q forslag til avgrensning... eksisterende reservat Økonomisk kartverk: CL og 4 M, 1: O meter Fylkesmannen i Buskerud, januar 1999 NORD

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I)

SKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I) LOKALITET 41: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Strykenåsen Nedre Eiker Buskerud 1814 m Drammen NM 60 23 (NM 59 23-62

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund ***

Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund *** LOKALITET31 : KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge 7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2 og-4 **

Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2 og-4 ** LOKALITET11: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2

Detaljer

Skograuberga utv. Ø ***

Skograuberga utv. Ø *** Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539

Detaljer

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: 28.10.08 H.o.h.: 382-498moh Vegetasjonsone:

Detaljer

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen Korpeknotten ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Korpeknotten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOTAT. Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble

NOTAT. Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble NOTAT Oppdragsgiver: Bamble kommune Dato: 14.11.2014 Oppdrag: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Referanse: Vurdering av naturmiljø kommuneplan Bamble Rune Solvang Bjørg Wethal Solvang, R. 2014. Vurdering

Detaljer

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder. Åmtona *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Åmli Inventør: ANO, TEB Kartblad: 1512 I, Gjøvdal Dato feltreg.: 15.10.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Feltarbeidet Området ble inventert 25.5.2011 i pent vær. Området anses som tilfredsstillende dekket.

Feltarbeidet Området ble inventert 25.5.2011 i pent vær. Området anses som tilfredsstillende dekket. Områdets navn Høgåsen - Godbekken Referansedata Fylke: Oslo Kommune: Oslo Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 25.05.2011 Kartblad: 1914-4 Oslo UTM: Ø 0261990 N 6657403 Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal:

Detaljer

Siste Sjanse Notat 2003-6

Siste Sjanse Notat 2003-6 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra SB SKOG utført en kartlegging av biologisk mangfold i skog. Ved utvalg av biologisk viktige områder har det blitt anvendt Siste Sjanse metodikk. Dette notatet dokumenterer

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla. Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lone NR utvidelse 2014 ** Referanse: Brandrud T. E. 2015. Naturverdier for lokalitet Lone NR utvidelse 2014, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008 Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008 Notat 29. oktober 2008 Bakgrunn På oppdrag for Friluftsetaten i Oslo kommune har BioFokus v/ Terje Blindheim foretatt naturfaglige undersøkelser på Ekeberg.

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Områdets navn Blåfjell

Områdets navn Blåfjell Områdets navn Blåfjell Referansedata Fylke: Akershus og Buskerud Kommune: Asker og Røyken Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 6 og 9.9.2011 Kartblad: 1814-1 UTM-sentralpunkt: Ø 0243525 N 6638612 Vegetasjonssone:

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Områdets navn Langtjernbrenna

Områdets navn Langtjernbrenna Områdets navn Langtjernbrenna Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Ragnhild Heimstad og Marthe Røgeberg Dato feltreg: 11.07.2011 Kartblad: 1815-2 UTM sentralpunkt: Ø 0250732 N 6667463

Detaljer

Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014. Sigve Reiso. BioFokus-notat 2014-46

Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014. Sigve Reiso. BioFokus-notat 2014-46 Supplerende kartlegginger av naturtyper i Porsgrunn og Skien 2014 Sigve Reiso BioFokus-notat 2014-46 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Skien og Porsgrunn kommuner foretatt supplerende

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Ånebubekken Verdi: 0

Ånebubekken Verdi: 0 Ånebubekken Verdi: 0 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag NOTAT Verdivurdering av naturmiljø Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Prosjektnr. 8110311 Utarbeidet av: Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Dato: 23.11.2012 Bakgrunn Strømsheia er et prioritert

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi:

Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: 6.10 Hindsæterkampen Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP 985 323 NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan 8.9.2005 ca 700 da ca 850-1060

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Hordaland Forstrøno *** Referanse: Ihlen P. G. 2015. Naturverdier for lokalitet Forstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Skalten sør Verdi: 2

Skalten sør Verdi: 2 Skalten sør Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Fræna Inventør: KAB Kartblad: 1220 I Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 62-248moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Siste Sjanse notat 2004-13

Siste Sjanse notat 2004-13 Ekstrakt Siste Sjanse har foretatt en gjennomgang og kvalitetssikring av eksisterende naturtypeinformasjon i Frogn kommune. Oppdraget omfatter innarbeiding av informasjon fra andre prosjekter som Siste

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

VURDERING AV BEBYGGBARHET FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER. i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården

VURDERING AV BEBYGGBARHET FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER. i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården u 0 C ON VURDERING AV BEBYGGBARHET 0 FOR TRE BYNÆRE OMRÅDER i Buvikaplatået i leideren til Flisvika i Frydendal til kirkegården ENKEL LANDSKAPSANALYSE Grindaker AS Landskapsarkitekter Oslo, mars 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Bjørnskogen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Bjørnskogen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Bjørnskogen** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2007 Kommune: Storfjord Inventør: JKL Kartblad: 1633 IV Dato feltreg.: 02.08.07 H.o.h.: 84-484moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal:

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

Leirfalla utvidelse**

Leirfalla utvidelse** NINA Rapport 152 Leirfalla utvidelse** Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Eidsvoll Inventør: TEB Kartblad: Dato feltreg.: 25.10.05, UTM: Ø:620870, N:6701690

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

«Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien **.

«Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien **. LOKALITET 21: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Røysa Larvik Vestfold 1713 n Porsgrunn 32VNL512630 CF 028 og CF 029,

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Rislåknuten naturreservat

Rislåknuten naturreservat Fylkesmannen i Aust-Agder Forslag til vern av: Rislåknuten naturreservat Birkenes kommune AUST-AGDER Høringsforslag juni 2014 Foto: Arne Heggland 1 HØRING AV VERNEFORSLAG FOR RISLÅKNUTEN NATURRESERVAT

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer