biovitenskap og akvakultur

Transkript

1 NO EN Biologi Vår framtid og livskvalitet avhenger av at vi forvalter naturen og naturressursene riktig, og derfor er biologisk kunnskap viktig for samfunnet. Når du studerer biologi lærer du om levende organismer; fra de enkleste molekyl som utgjør cellenes byggesteiner, til de store økosystemene som driver samspillet i naturen. Biologistudiet kan blant annet gi deg forklaringen på hvordan variasjoner i globalt klima vil forandre naturen i årene som kommer, hvorfor dinosaurene aldri egentlig døde ut og hvorfor noen individer er mer seksuelt attraktive enn andre. Du får kunnskap om fysiologi, arvestoff, vitenskapelig metode, mangfoldet i naturen, kjemiske sammenhenger, samt økologiske og evolusjonære prosesser. BACHELOR I BIOLOGI Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Engelsk Fakultet Studiested Søknadsfrist Fakultet for biovitenskap og akvakultur YRKESMULIGHETER Med økt fokus på miljø, økologi og bærekraftig utvikling gir bachelorgraden i biologi deg mange yrkesmuligheter både i privat og offentlig sektor. Ved å kombinere studiet med pedagogikk, kan du også bli lærer i ungdomsskolen/vide...regående skole. Velger du å bygge på med en mastergrad, vil du få mulighet til mer spesialiserte stillinger i arbeidslivet. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. OPPTAKSKRAV Realfagskompetanse (REALFA), dvs. generell studiekompetanse med Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og i tillegg ett av følgende fag: Matematikk (R1 og R2) Fysikk (1 og 2) Kjemi (1 og 2) Biologi (1 og 2) Informasjonsteknologi... (1 og 2) Geofag (1 og 2) Teknologi og forskningslære (1 og 2) Side 1 av 54

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Exam Philosophicum - Novo EX124E Grunnleggende kjemi og miljøkjemi KJ104F 10 SP 10 SP Obligatoriske emner 120 Studiepoeng Valgemner 60 Studiepoeng Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Biodiversitet BI125F 10 SP Vår 2018 Matematikk/Statistikk for biologer MA116F 10 SP Biokjemi og cellebiologi BI132F 10 SP Genetikk og evolusjon BI122F 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Økologi BI123F 10 SP Vitenskapelige metoder BI224F 10 SP Genomikk og bioinformatikk BI229F 10 SP Vår 2019 Zoofysiologi BI105F 10 SP Marinbiologi BI206F 10 SP Evolusjonær atferdsøkologi BI216F 10 SP Side 2 av 54

3 3. STUDIEÅR Høst 2019 VELG EMNE Fiskefysiologi - Valgemner Oseanografi - Valgemner Bioteknologi - Valgemner Molekylær cellebiologi - Valgemner Organisk kjemi - Valgemner Internasjonal akvakulturøkologi - Valgemner Molekylær økologi - Valgemner Økologi 2 - Valgemner Spesialemne i biologi - Valgemner Praksis i Norge i biologi - Valgemner Praksis i utlandet i biologi - Valgemner Bacheloroppgave i biologi - Valgemner Bacheloroppgave i biologi - Valgemner Side 3 av 54

4 Studieplan YRKESMULIGHETER Med økt fokus på miljø, økologi og bærekraftig utvikling gir bachelorgraden i biologi deg mange yrkesmuligheter både i privat og offentlig sektor. Ved å kombinere studiet med pedagogikk, kan du også bli lærer i ungdomsskolen/videregående skole. Velger du å bygge på med en mastergrad, vil du få mulighet til mer spesialiserte stillinger i arbeidslivet. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. OPPTAKSKRAV Realfagskompetanse (REALFA), dvs. generell studiekompetanse med Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og i tillegg ett av følgende fag: Matematikk (R1 og R2) Fysikk (1 og 2) Kjemi (1 og 2) Biologi (1 og 2) Informasjonsteknologi (1 og 2) Geofag (1 og 2) Teknologi og forskningslære (1 og 2) REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformer er skoleeksamener og i noen tilfeller hjemmeeksamen, muntlig eksamen og mappeevaluering. Sensurordningen består av intern og i noen emner ekstern sensur. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur, påregnes det kostnader på inntil NOK i forbindelse med feltarbeid. Side 4 av 54

5 AVSLUTTENDE EKSAMEN Studiet avsluttes når alle programelementer er fullført. Bacheloroppgave er valgfritt. BESKRIVELSE AV STUDIET GENERELT Studiet er lagt opp som tilsvarende studier ved universitetene og gir grunnleggende kunnskap i kjemi og innen biologiske fag som evolusjon, cellebiologi, genetikk, økologi og biodiversitet. I mange emner kreves deltakelse og godkjent laboratorie- eller feltkurs/ekskursjoner. De fleste emnene undervises på engelsk. Dersom du mangler REALFA- kompetanse, kan du starte på Grunnstudium, og gå direkte over på bachelor i biologi på andreåret uten tap av tid. Begrensninger i valgfag vil forekomme ved sistnevte mulighet. SPESIALISERING Du kan velge å spesialisere deg i retning Marin økologi, Bioteknologi eller Arktisk Biologi. Sistnevnte foregår ved Universitet på Svalbard (UNIS). Egne opptaksregler gjelder. I siste semester kan du velge å skrive bacheloroppgave, og/eller ha praksis i Norge eller i utlandet som del av graden, eller dra på et semester utveksling i utlandet. LÆRINGSUTBYTTE En kandidat med fullført bachelorgrad i biologi skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om sentral teori, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor biologifaget kjenne til grunnleggende forskning innenfor biologifaget kunne oppdatere sin biologiske fagkunnskap forstå fagets etiske utfordringer Ferdigheter Kandidaten skal: kunne anvende faglig kunnskap i analyser av biologiske problemstillinger kunne finne, vurdere og henvise til faglig informasjon fra et bredt spekter av kilder for å belyse biologiske problemstillinger kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse Kandidaten skal: vise forståelse for sentrale områder knyttet til fagets forskning kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater både skriftlig og muntlig Kunne utveksle faglige kunnskaper og synspunkter med andre biologer og gjennom dette bidra til faglig utvikling UTENLANDSOPPHOLD Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida? Som en del av studiet kan du reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Du kan også søke om 15 ukers praksisopphold i utenlandsk bedrift. Tredje studieår (enten ett eller to semestre) egner seg best for utenlandsopphold. Merk at det kun er adgang til å oppholde seg to semestre i utlandet i strekk. Her finner du en oversikt over partneruniversiteter der du som biologistudent kan reise til: ASIA India: Department of Aquaculture, Karnataka Veterinary, Animal and Fisheries Sciences University, College of Fisheries, Mangalore Japan: Tokyo University of Marine Science and Technology Side 5 av 54

6 Kina: Beijing Normal University Zheijang Ocean University, Zhoushan Sør-Korea: Pukyong National University Russland: Murmansk State Technical University (MSTU) Petrozavodsk State University Northern (Arctic) Federal University, Arkangelsk (NARFU) Saint-Petersburg State University AUSTRALIA Charles Darwin University James Cook University CANADA Memorial University of Newfoundland St. Francis Xavier University University of Northern British Columbia Vancouver Island University EUROPA Frankrike: Université Francois-Rabelais, Tours Université de Bourgogne, IUT Dijon Université Paris Descartes Helas: University of Crete Nederland: University of Groningen University of Wageningen Polen: University of Agriculture in Krakow University of Warmia and Mazury in Olsztyn Spania: University of Alicante Storbritannia: University of Newcastle University of Stirling Tyskland: Hochschule Bremen, University of Applied Sciences Leuphana University University of Bremen Ungarn: Szent Istvan University USA Augsburg College Augustana University Humboldt State University University of Minnesota Morris International Student Exchange Program (ISEP): Universitetet er medlem i ISEP og våre studenter kan studere ved medlemsuniversiteter i USA. Det er rundt 140 ulike universiteter i USA å velge mellom. For mer informasjon se ISEP ( eller ta kontakt med internasjonalt kontor ved Nord universitet Side 6 av 54

7 Emnebeskrivelser (25) Exam Philosophicum - Novo EX124E The aim of Examen Philosophicum NOVO is to give the students an introduction to some of the key ideas, concepts and theories of Western philosophy. Philosophical traditions linked to non-european cultures are drawn on and illuminated to provide a basis for a better understanding of global similarities and differences. Understanding the relationship between philosophy, art and science has a central place in the course. With roots in philosophical knowledge and its methods the students develop competence in dealing with current national and global issues relating to politics, the environment, community, media and religion. By working with the curriculum in Examen Philosophicum NOVO the students will develop theoretical knowledge, practical skills and the critical reflection necessary to understand inter-disciplinary and cross-cultural issues. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAM PHILOSOPHICUM - NOVO EX124E Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Handelshøgskolen Engelsk OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: ove.d.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Knowledge: Students will have in-depth knowledge of key concepts, theories and models as described and defined in the curriculum, lectures and teaching materials (books, articles and films ) Understanding: Philosophically examined knowledge about the relationships between practical knowledge, scientific knowledge, democracy, freedom, and economic and environmental responsibility. Action: The students will be able to conduct an evaluation of the key issues in modern society based on experience, theory and empirical information. Be able to identify, analyze, assess and create well-founded and effective solutions to important social issues. Be able to reflect critically on their own position as user and producer of scientific knowledge. Side 7 av 54

8 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. ANBEFALT LITTERATUR Tekstbok: David Papineau (ed.) Philosophy, ISBN Side 8 av 54

9 Grunnleggende kjemi og miljøkjemi KJ104F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi, grunnleggende miljøkjemi. Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. GRUNNLEGGENDE KJEMI OG MILJØKJEMI KJ104F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor i biologi. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk TORSTEIN KRISTENSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: torstein.kristensen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om regler for navnsetting av forbindelser innen organisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsakelig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser de viktigste temaene innen miljøkjemi Ferdigheter Studenten kan beregne ph i sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser utføre enkelt laboratoriearbeid forutse hva slags produkter som er vanlig etter reaksjoner med ulike typer organiske forbindelser Generell kompetanse Studenten forstår at kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser de fleste biologiske prosesser er kjemiske reaksjoner Side 9 av 54

10 FORKUNNSKAPSKRAV Bestått laboratoriesikkerhetskurs (KJ105F) kreves for adgang til laboratorieundervisning. Dette kurset gjennomføres i starten av hvert høstsemester og har obligatorisk deltakelse. Tidspunkt for kurset i laboratoriesikkerhet annonseres på Fronter. I tillegg kreves Kjemi 1 (eller tilsvarende) fra videregående skole. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger kombinert med oppgaveløsning. Laboratorieøvelser (5 x 3 timer laboratorieøvelser) med etterfølgende innlevering av rapporter innen oppgitt frist for godkjenning. Det kreves oppmøte på minst 4 av 5 laboratorieøvelser, med innlevering av rapport i etterkant før oppgitt frist som blir vurdert og godkjent. Det kreves bestått minst 4 av 8 teoriøvinger (innleveringsoppgaver innen oppgitt frist), fordelt utover hele semesteret. For laboratorierapporter som er innlevert før oppgitt frist og som ikke har blitt godkjent gis det anledning til ny innlevering sammen med rapporten for neste laboratorieøvelse (eller oppgitt frist for ny innlevering av siste laboratorierapport). ANBEFALT LITTERATUR Chemistry, 3d edition, John Wiley & Sons Australia, Milton (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Principles of environmental chemistry, 3rd edition, Jones & Bartlett Learning, Burlington (James Girard) Periodensystem der Elemente, 5. Auflage, Wiley-VCH Verlag, Weinheim (E. Fluck, K. G. Heumann und G. Schulz) Til bruk på skriftlig eksamen. Molekylbyggesett anbefales. Alternative lærebøker: Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, eller Kjemi 1 og 2. Harald Brandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, Side 10 av 54

11 Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 54

12 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. ANBEFALT LITTERATUR Deles ut på laboratoriet. Side 12 av 54

13 Biodiversitet BI125F Emnet gir en introduksjon til studiet av biodiversitet: Mål på biodiversitet, variasjoner i biodiversitet i tid og rom, hvordan biodiversitet påvirker økosystem, effekter av menneskelig aktivitet, forvaltning av biodiversitet. Grunnleggende om fylogeni og systematisk organisering av bakterier, archaea, protister, planter, sopp, evertebrater og vertebrater. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIODIVERSITET BI125F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk HENNING REISS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: henning.reiss@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Inneha grunnleggende kunnskap om utviklingen av og statusen til biodiversiteten Kunne identifisere ulike teorier og metoder innen studiet systematikk og fylogeni Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Ferdigheter Kunne anvende faglige kunnskaper i studier av biodiversitet Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger og treffe faglig begrunnede valg Generell kompetanse ha innsikt i relevante faglige problemstillinger ha grunnleggende taksonomisk innsikt med vekt på regionalt vanlig forekommende organismer kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 13 av 54

14 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen gis som forelesinger, ca 4 t i uka i 10 uker, samt ekskursjoner og feltkurs. ANBEFALT LITTERATUR Campbell, Reece, Urry, Cain, Wasserman, Minorsky, Jackson (2011) Biology, s (kap ). Pearson, San Francisco (9 utg.) Gaston, Spicer (2004) Biodiversity: An Introduction. Blackwell Science Ltd. 208 pps. (2 utg.) Side 14 av 54

15 Matematikk/Statistikk for biologer MA116F Emnet består av en matematikkdel og en statistikkdel. I matematikkdelen gis en elementær innføring i følgende tema: Funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og trigonometriske funksjoner. Derivasjon. Statistikkdelen fokuserer spesielt på anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger: Analyse av data. Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger. Estimering og hypotesetesting. Regresjonsanalyse. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MATEMATIKK/STATISTIKK FOR BIOLOGER MA116F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for: Bachelor i biologi Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: petter.pettersen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren Ferdigheter kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel kunne bruke elementær sannsynlighetsregning kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting Generell kompetanse kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk Side 15 av 54

16 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesing og oppgaveløsning Øvelsesgrupper Individuelle innleveringsoppgaver ANBEFALT LITTERATUR Biocalculus 1e, Calculus for Life Sciences James Stewart, McMaster University Troy Day, Queens' University ISBN-13: ISBN-10: Published by: Cengage Learning og Marc M. Triola & Mario F. Triola: Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Pearson Higher Education ISBN-10: ISBN-13: Side 16 av 54

17 Biokjemi og cellebiologi BI132F Biokjemi: Biologiske makromolekylers struktur, respirasjon, fermentering og hovedtrekk i fotosyntese. Cellebiologi: Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller), dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller, om cellen som den minste levende enhet, mitose, meiose og cellesyklus, signalveier. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOKJEMI OG CELLEBIOLOGI BI132F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk TESHOME TILAHUN BIZUAYEHU Emneansvarlig Forsker Tlf: E-post: teshome.tilahunbizuayehu@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha kunnskap om grunnleggende biokjemi, med hovedvekt på respirasjon og biologiske makromolekyler ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og biokjemiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer. Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke sentral cellebiologiske og biokjemiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 17 av 54

18 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser ANBEFALT LITTERATUR Campbell, NA & Reece, JB Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN: / Kap.1 (s.48-57, s59-60, s59-60 ), kap. 2-10, kap. 11 (s ; , generelle trekk), kap 12-13, kap. 16, kap. 17 (s ), kap. 25 (s ), kap (som referanse litteratur til lab), kap 46 (s ). Støttelitteratur: Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN Throndsen, J. & Eikrem, W.: Marine mikroalger i farger Side 18 av 54

19 Økologi BI123F Emnet gir en innføring i generelle økologiske prinsipper, i norsk og nordnorsk kystøkologi, samt i økologiske problemstillinger ved global oppvarming. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ØKOLOGI BI123F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap og forståelse av: Viktige økologiske prosesser Interaksjoner mellom organismer og deres miljø Viktige økologiske og miljømessige utfordringer for samfunnet Ferdigheter grunnleggende metoder for økologisk forskning (feltarbeid og dadaanalyse) gi en kort muntlig presentasjon om økologiske tema Generell kompetanse utvikle forståelse foromfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor økologifaget Kunne kommunisere sentrale kunnskaper som teorier, tema og utfordringer innenfor økologifaget; bade skriftlig og muntlig Kunne redegjøre for forståelse av menneskelig påvirkning på naturlige populasjoner og økosystem, inkludert habitatendringer, forurensning, utnyttelse og konservering UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesinger, labøvelser (obligatorisk) og feltkurs (obligatorisk). Side 19 av 54

20 ANBEFALT LITTERATUR Campbell, N.A. & Reece, J.B. (2008) Biology, Pearson, San Francisco (9 utg.), cap Side 20 av 54

21 Vitenskapelige metoder BI224F Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse av vitenskapelig metodikk i biologifaget fra hypoteseformulering, datainnsamling og statistisk dataanalyse til presentasjon av vitenskapelige resultater. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. VITENSKAPELIGE METODER BI224F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk HENNING REISS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: henning.reiss@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten vil: Ha grunnleggende kunnskap om sentrale teorier og metoder for vitenskapelige undersøkelser Ha kunnskap om grunnleggende dataanalyse Ha forståelse for etiske utfordringer involvert i vitenskapelig analyse Ferdigheter Kandidaten vil: Være i stand til å finne, vurdere og referere til vitenskapelig informasjon fra et specter av kilder og gjøre begrunnede vurderinger Være i stand til å reflektere over egen akademisk utførelse samt å justere denne under veiledning Generell kompetanse Kandidaten vil: Demonstrere forståelse for sentrale aspekter ved vitenskapelig forskning Være i stand til å kommunisere biologisk kunnskap som teorier, forskningsspørsmål og resultater muntlig og skriftlig FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. Side 21 av 54

22 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Sentralt i undervisningsopplegget er flere studentprosjekter hvor et spekter av vitenskapelige metoder utføres av studentene basert på egne data. Grunnleggende dataanalyse gjennomgås på datalab ved bruk av analyseverktøyet R. Forelesninger, seminarer, veiledet studentprosjekt, lab. ANBEFALT LITTERATUR Bernard C, Gilbert F, McGregor P (2011) Asking Questions in Biology (4th ed.) 250p. Benjamin Cummings. I tillegg: Litteratur tilpasset studentprosjektene. Avklares etter kursstart. Side 22 av 54

23 Genomikk og bioinformatikk BI229F Bioinformatikk innebærer å anvende informatikk, datateknologi, statistikk og matematikk for å finner ut av biologiske problemstillinger. Viktige forskningsområder innen bioinformatikk er relatert til å modellere evolusjon, sammenligne gensekvenser, forutsi proteinstrukturer og interaksjoner, samt å forutsi hvordan gener kommer til uttrykk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GENOMIKK OG BIOINFORMATIKK BI229F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor i biologi. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk LARS MARTIN JAKT Emneansvarlig Forsker Tlf: E-post: lars.m.jakt@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått eksamen i dette emnet vil studenten være i stand til: Kunnskap: Å forstå prinsippene og forutsetningene som basale matematiske økologimodeller bygger på. Å analysere grunnleggende økologiske prosesser ved hjelp av matematiske modeller. Ferdigheter: Å konstruere enkle matematiske modeller for å analysere økologiske problemer. Å benytte computersimuleringer som verktøy for å analysere økologiske problemstillinger. Generell kompetanse: Å beskrive og analysere populasjonsdynamikk basert på datasett. Å demonstrere evner til å delta i vitenskapelig diskusjon om mekanismer bak variabiliteten i populasjoners størrelse og utbredelse. FORKUNNSKAPSKRAV BI132F Biokjemi og cellebiologi KJ100 Grunnleggende kjemi MA116F Matematikk for biologer (eller tilsvarende) Side 23 av 54

24 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, seminar, innleveringsoppgaver. ANBEFALT LITTERATUR Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN Side 24 av 54

25 Zoofysiologi BI105F Emnet inneholder følgende tema: Respirasjon og sirkulasjon, metabolisme og temperaturregulering, osmoregulering og ekskresjon, bevegelse, integrasjon og kontroll hos invertebrater og vertebrater tilpasset sitt miljø. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ZOOFYSIOLOGI BI105F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk CHRIS ANDRÉ JOHNSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: chris.a.johnsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: utvikle grunnleggende kunnskap om de ulike dyregruppers oppbygning og funksjon kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer Ferdigheter kunne forklare hvordan ulike dyregrupper er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse. kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer Generell kompetanse få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 25 av 54

26 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppearbeid: totalt 58 timer. Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser á 3 timer ANBEFALT LITTERATUR Richard W. Hill, Michigan State University; Gordon A. Wyse, University Massachusett, Amherst; Margaret Anderson, Smith College. Animal Physiology (2012, 3rd Edition, Number of Pages 799, Illustrations 671) Side 26 av 54

27 Marinbiologi BI206F Kurset er en innføring marine biologiske prosesser, systemer og trusler med vekt på nordlige farvann. Studentene introduseres til vanlige arter i regionen og grunnleggende felt- og laboratoriearbeid. Semesteravgift og pensumlitteratur, samt egenandel på maks. NOK 3 000,- til feltarbeid/ ekskursjoner. MARINBIOLOGI BI206F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk KETIL EIANE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: ketil.eiane@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha bred kunnskap om grunnleggende teorier for prosesser knyttet til biologisk produksjon og energiflyt i havet Kunne identifisere ulike økosystemer og redegjøre for de viktige biologiske prosesser i disse Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Ferdigheter Kunne anvende faglige kunnskaper i feltstudier Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger på faglig grunnlag Generell kompetanse Ha innsikt i relevante faglige problemstillinger Ha grunnleggende økologisk innsikt i nordlige økosystem Kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 27 av 54

28 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminar (totalt ca 60 h) Lab- og feltarbeid ca 10 d feltkurs i april og mai ANBEFALT LITTERATUR Kaiser et al. (2011) Marine Ecology: Processes, systems, and impacts (2nd ed). Oxford University Press, Oxford. Side 28 av 54

29 Evolusjonær atferdsøkologi BI216F Emnet dekker temaer som atferden sin historie, genetikk og evolusjon, beite og antipredator atferd, sosial atferd og organisasjon, seksuell atferd og seksuell seleksjon, kommunikasjon, parbindingssystem og foreldreomsorg, samarbeid mellom individ og individuelle forskjeller, valg av levested og vitenskapsteori. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EVOLUSJONÆR ATFERDSØKOLOGI BI216F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering: Bachelor i biologi. Valgemne: Master i havbruk og Master i marin økologi. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over temaer og problemstillinger i faget evolusjonær atferdsøkologi på et vidaregåande nivå Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og dei viktigast teoretiske retningane innan faget. Ferdigheiter Studenen skal: Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi Kunne gje en evolusjonær forklaring til atferd til dyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med biologer Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor atferdsøkologi. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 29 av 54

30 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar og gruppeøvingar. ANBEFALT LITTERATUR Davies, N.B., Krebs, J.R. & West, S.A An Introduction to Behavioural Ecology (4th ed). Wiley-Blackwell, Sussex, U.K. ISBN (Entire book is syllabus). Alcock, J Animal Behavior 10 th. edition. Sinauer Ass. Inc., Sunderland, Massachusetts. ISBN Chap.14 "The Evolution of Human Behavior". Dawkins, R The Selfish Gene. Oxford University Press, Oxford. Side 30 av 54

31 Fiskefysiologi BI205F Emnet omfatter fiskens bevegelse, fordøyelse og energiomsetning, sirkulasjon og respirasjon, osmoregulering og ekskresjon, integrasjon og kontroll, smoltifisering og kjønnsmodning, immunsystem, stress. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. FISKEFYSIOLOGI BI205F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering i bioteknologi og marin økologi: Bsc i biologi. Valgemne: Msc i havbruk. Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARTIN HAUGMO IVERSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: martin.h.iversen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper utvikle grundig kunnskap om fiskens fysiologi kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer Ferdigheter kunne forklare hvordan ulike grupper fisk er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer Generell kompetanse få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 31 av 54

32 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer: 50 timer Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser à 4 timer. Emnet vurderes på grunnlag av: Skriftlig skoleeksamen (4 timer) teller 60% av endelig karakter. Bokstavkarakter. Mappe som teller 40% av endelig karakter. Bokstavkarakter. Elementer som inngår i mappa er 3 laboratorierapporter fra studentens egen laboratorieøvelse, samt to "multiple choice"-tester. Begge deleksamener må være bestått for at studenten skal få bestått i emnet. ANBEFALT LITTERATUR Bone. Q., & Moore, R. H., Biology of fishes. Taylor & Francis; 3 edition, 450 pp. ISBN 13: Side 32 av 54

33 Oseanografi BI222F Emnet gir innblikk i temaer som innsjøer og hav som miljø for levende organismer, samt fysiske prosesser i innsjøer og hav: Havbassengenes morfologi. Ferskvann og sjøvanns fysiske og kjemiske egenskaper. Havforskningens utviklingshistorie og grunnleggende prinsipper for forklaring av atmosfæriske forhold, klima, vinddrevne og termohaline havstrømmer, bølger, tidevann og spredning av forurensning. Deskriptiv oseanografi med hovedvekt på Nord-Atlanteren, Polområdene og norske kyst- og fjordområder.oseanografiske forholds betydning for livet i havet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OSEANOGRAFI BI222F Studiepoeng 10,0 Hvilket år i 3. studieår VIGDIS TVERBERG Nivå Lavere grad studieprogrammet Emneansvarlig Type emne Valgemne: Bachelor Studiested Campus Bodø Førsteamanuensis i biologi Ansvarlig fakultet Fakultet for Tlf: Undervisningsseme Høst 2019 biovitenskap og ster akvakultur E-post: vigdis.tverberg@nord.no Undervisningsspråk Engelsk Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Når du har fullført dette emnet, skal du ha kunnskap og forståelse for: innsjøer og hav som miljø for levende organismer fysiske prosesser i innsjøer og hav Ferdigheter Etter å ha fullført dette emnet skal du kunne: definere og bruke sentrale begreper i grunnleggende fysisk oseanografi gjøre rede for moderne metoder for data innsamling anvende grunnleggende fysisk kunnskap til å forklare sentrale problemstillinger omkring ferskvann og sjøvann som miljø for levende organismer Generell kompetanse Når du har fullført dette emnet skal du kunne: innta en kritisk holdning til lettvinte sannheter om havene som fysisk miljø analysere fagstoff fra et bredt spekter av kilder innenfor dette fagfeltet studere videre innen realfag for å få den ønskede typen av jobb i fremtiden overføre og bruke relevante ferdigheter i en fremtidig arbeidssituasjon Side 33 av 54

34 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansiktundervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminar (56 timer fordelt på 4 timer i uken i 14 uker). Feltarbeid: 1 dag. ANBEFALT LITTERATUR Talley, Pickard, Emery and Swift: Descriptive Physical Oceanography, 6th Edition. An Introduction. Academic press, ISBN Side 34 av 54

35 Bioteknologi BI228F Bioteknologi er anvendelsen av biologiske prosesser til nytte for mennesker, i industriell eller andre sammenhenger. For eksempel er bioteknologi viktig i produksjon av mat og i antibiotikaproduksjon ved hjelp av genetisk manipulerte mikroorganismer. Emnet gir en introduksjon til bioteknologifeltet, dets historie og moderne anvendelse. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOTEKNOLOGI BI228F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering i bioteknologi: Bachelor i biologi. Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IGOR SZCZEPAN BABIAK Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: igor.s.babiak@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått eksamen i dette kurset skal studenten: Kunnskap Ha bred grunnleggende kunnskap om tema, teorier, prosesser og verktøy i bioteknologifaget Ha grunnleggende forståelse av utviklingen av metodikk i bioteknologi Ferdigheter Være i stand til å forklare grunnleggende særtrekk ved bioteknologifaget Være i stand til å forklare de mest grunnleggende teoriene i bioteknologifaget Generell kompetanse Være i stand til å utveksle faglige synspunkt og erfaringer med andre biologer og bidra til utviklingen av gode faglige standarder Ha utviklet forståelse for modern vitenskapelig bioteknologiforskning FORKUNNSKAPSKRAV BI132F Biokjemi og cellebiologi. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. Side 35 av 54

36 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, øvinger, seminar, innleveringsoppgaver. ANBEFALT LITTERATUR Thieman WJ, Palladino MA (2012) Introduction to Biotechnology (3rd ed.) Benjamin Cummings. Pensumlitteraturen kan oppdateres ved semesterstart. Side 36 av 54

37 Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2019 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Generell kompetanse Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Emnet er primært forbeholdt studenter som har emnet i studieplanen. Side 37 av 54

38 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t ANBEFALT LITTERATUR Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN (paperback) or (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p & & Chapter 4 DNA: figure 4-5 p Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p (+ figure 15-55), , 876 (bottom figure Chapter 17 pages , Chapter 18 pages , 1029 (mid)-1032 Chapter , , 1119 (bottom)-1120, Chapter 24 Proteomics and PCR. Side 38 av 54

39 Side 39 av 54

40 Organisk kjemi KJ200F Emnet inneholder følgende tema: Navnsetting av organiske forbindelser. Organiske molekylers egenskaper: struktur, bindinger og polaritet. Organiskkjemiske reaksjoner og reaksjonsmekanismer: nukleofil substitusjon, eliminasjon, addisjon til dobbelt- og trippelbindinger, nukleofil substitusjon til karbonyl, nukleofil substitusjon alfa til karbonyl, elektrofil aromatisk substitusjon. Organiske polymerer. Semester avgift og pensumlitteratur. ORGANISK KJEMI KJ200F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi t.o.m. kull Valgemne: Bachelor i biologi f.o.m. kull Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten har kunnskap om: Egenskapene til de ulike stoffklassene innen organisk kjemi, inkl. reaktivitet Alle de vanlige reaksjonstypene innen organisk kjemi Ferdigheter: Studenten kan: utføre enkle organiske synteser i laboratoriet skrive enkle rapporter etter laboratorieforsøk tegne detaljert reaksjonsmekanisme for alle viktige reaksjoner innen organisk kjemi Generell kompetanse: Studenten: Forstår sammenhengen mellom organisk kjemi og biologiske prosesser Vet hvordan organiske molekyler reagerer og hvilke betingelser som kreves Side 40 av 54

41 FORKUNNSKAPSKRAV Bestått emne i grunnleggende kjemi (KJ100F, KJ104F eller tilsvarende). Bestått laboratoriesikkerhetskurs (KJ105F eller tilsvarende) kreves for adgang til laboratorieundervisning. (Gjelder studenter som starter studiet i 2015 eller senere). UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Tre fjerdedeler av emnet foregår som klasseromsundervisning, bestående av forelesninger med integrerte oppgaveløsninger. Labkurset tilsvarer en fjerdedel av emnet. Det kreves oppmøte på studiested Bodø de fire dagene det er labundervisning. Det kreves oppmøte på minst 3 av 4 laboratorieøvelser, med innlevering av rapport i etterkant før oppgitt frist som blir vurdert og godkjent. Det kreves bestått minst 4 av 8 teoriøvinger (innleveringsoppgaver innen oppgitt frist), fordelt utover hele semesteret. Mappen består av gjennomførte laboratorieøvelser, godkjente laboratorierapporter og godkjente teoriøvinger. ANBEFALT LITTERATUR Chemistry, 2nd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton Kapitlene 16-21, 23 og 26. (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Hjelpemiddel: Molekylbyggesett (tillatt på eksamen) Anbefalt støttelitteratur: D. W. A. Sharp (red.): The Penguin dictionary of chemistry, Penguin, London, Michael Smith: Organic chemistry, an acid-base approach, 2. utgave. CRC Press, Boca Raton, 2016, hele eller deler av kap Side 41 av 54