En samtale med Nils Ringnes om jakt og høst og skaperverk og sånn... side 4. Ble konfirmert og skal bli konfirmert side 13 og 21

Transkript

1 Nr årgang En samtale med Nils Ringnes om jakt og høst og skaperverk og sånn... side 4 Ble konfirmert og skal bli konfirmert side 13 og 21 Internasjonal kafé side 15 tangenihedmark.com side 11

2 Det er høst leder Det er høst. Kornåkrene står gule. I hagene bugner det av frukt og bær, og det er overflod av elg i skogen. Bøndene tresker kornet sjøl om det er et magert år. Snart er det elgjakt, og fortsatt er den en del av matauka her hos oss; - ikke kun en fritidssyssel. Barnehagen på Tangen feirer høsttakkefesten i kirken og går tilbake og lager grønnsakssuppe. Skolen høster inn og lager syltetøy og andre produkter som de selger på høstmarkedet sitt. Noen spør om hvorfor vi skal holde på med dette? Vi kan jo kjøpe syltetøy, brød og biff på butikken. Og hvorfor skal vi bruke penger på subsidier til landbruket når andre land kan produsere maten mye billigere? Vi er da et moderne samfunn som tjener godt på oljen og kan importere den maten vi trenger. Det handler om verdier, om å ta på alvor det forvalteransvaret vi har fått. Alt som lever og rører seg skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. (1. Mos. 9,3). Nøysomhet og sjølberging har vært nødvendig her i landet. Det er ikke mange år siden, og det kan bli slik igjen. Derfor er det avgjørende at vi lærer dette videre til nye generasjoner; - kunnskapen om hvor maten kommer fra og hvordan vi utnytter ressursene på en bærekraftig måte. Og at vi bidrar til at det fortsatt er ungdom som vil ta over og drive gårdsbruk. Så kan vi synge sammen til arbeidet - Så lenge jorda er tel skal sæd og høst, varme og kulde skifte og vende. Så lenge jorda er tel skal dag og natt, sammar og vinter ældri ta ende. Nå er det tid for å takke for avling og grøde. Vi fekk det vi ba om det daglige brødet (Mikkelmesse av Tor Karseth etter 1. Mos. 8, 22) Tove Krattebøl 2

3 tenk på det Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. (Joh. 12, 24) Atter en gang er det innhøstingstider. Vi sanker og samler. Vi plukker bær. Vi tresker korn. Vi går på jakt og slakter dyr. Både den ville og den kultiverte naturen gir av sin overflod, og vi sanker sammen og tar imot. Salmedikteren Paul Gerhardt har satt ord på dette på en uforglemmelig måte i salmen: I denne fagre sumartid. Selv om salmen er skrevet i 1653 beskriver den en fortsatt aktuell og vidunderlig virkelighet: Sjå, åkren veks seg stor og tung til fryd for gamal og for ung, som om Guds godleik kveder. Han pryder vent den vide jord, han gåver gjev på kvar manns bord og alt som hjarta gleder. Ihvert fall for egen del opplever jeg disse ordene som en fortsatt god virkelighetsbeskrivelse, for eksempel når jeg i disse tider går en kveldstur i Stange vestbygd. Synet av skurtreskere som maler seg gjennom gule kornåkre, av blomstrende potetåkre og potetkasser i store stabler, av et kirsebærtre i egen hage med bugnende grener, av epler, pærer og plommer, og mye, mye mer, virker overveldende. Eller, for å bruke Paul Gerhardts ord: Det er som om Guds godleik kveder. Man skal virkelig ikke være utstyrt med et overdrevent religiøst sinnelag for å sette dette naturens under i forbindelse med en gavmild skaper! Likevel har høsten også et skjær av vemod over seg. Ganske brått går det opp for en at den lyse sommer virkelig er ganske kort. Snart gulner løvet. Snart visner blomstene. Og på jordene her i Stange vestbygd samler gjessene seg og holder øvelser i å fly i V-formasjon, alt mens de kakler og snatrer. Det er vel de gamles siste instruksjoner til dem som nylig krøp ut av egget om hvordan de skal klare seg på flyturen gjennom Europa, uten kompass og GPS. Meg gir det et stikk av vemod å se disse formasjonsøvelsene. For brått vil både gjessene og småfuglene være borte, og vi blir liksom så alene igjen. Jesus talte til oss med mange ord og bilder både om sorgen og om håpet som knytter seg til avskjed og oppbrudd. For eksempel snakker han om farshuset med de mange rom, dit han går i forveien og venter på oss. Han minner oss også om hvetekornets lov. Liksom både vi og all naturen om høsten går døden i møte, skal vi i hans følge nettopp gjennom døden finne veien til livet. Hvetekornets transformasjon er et vakkert bilde på dette løftet. Så kan vi med takknemlighet ta imot høstens frukter og likevel håpe på en ny vår og en ny sommer, ja til og med på et liv i den kommende verden, som den nicenske trosbekjennelse så poetisk og vakkert uttrykker det. Frede Mandt Fjågesund Hvetekornets lov 3

4 En samtale med Nils Ringnes om jakt og høst og skaperverk og sånn... Jakt handler om forvaltning, sier Nils, og det er nødvendig, men for meg personlig handler det mest om det sosiale miljøet. Gjøre noe sammen med kamerater, komme tett innpå og kjenne på vennskapet. Det er ikke alltid så viktig for meg å skyte elg, særlig ikke kalv, sier han som har skutt den aller minste elgen, bare 24 kilo, men så ville den uansett ikke ha klart seg når vinteren kom... Det å flippe litt ut av det vanlige livet, dele ei lita koie der det er to og to som deler en brisk, klare seg på det en hadde med seg i kjølebagen.. - det er fin medisin fra det materialistiske samfunnet. Komme ut og leve enkelt i ti dager, få være ute hele dagen. Nils Ringnes er lensmann i Stange og er med på et jaktlag i Trautskogen i Nord Odal. Han gjør seg noen tanker om skaperverk og samfunn. En gang var jeg i Brasil, sier han, og traff en prest fra slummen, som ikke kunne skjønne at det var behov for politi i Norge, der alle hadde sterke rettigheter? Det er nok likevel kriminalitet, svarte Nils, men her ser folk mer åpne og blide ut, det er flere smil her enn i Norge, hvordan kan det ha seg, når det er så mye nød? Her er vi nødt til å leve i håpet, svarte presten. Det fikk meg til å tenke på om ikke håpet likevel er den største av de tre, håp, tro og kjærlighet. Leve i håpet, det er å ikke gi opp håpet om en dag å få en tryggere hverdag, en lysere fremtid. Trygghet er nok det fineste vi har her i Norge... Skaperverket, det er å se verdiene en har rundt seg, det er familien, og det er vennegjengen, og så er vi tilbake til jakta igjen, - leve med dem helt enkelt, midt i naturen. Den miksen er fascinerende, det er enkelt og rått, og det lukter ikke alltid godt... Men jeg har noen fine bilder i hodet - kl. syv om morgenen ved en foss, solen går opp, fossekalven jobber med sitt, landskapet som forandrer seg som solen stiger, og en har tid til å tenke, det er da en håper at det ikke kommer en elg... Så er vi tilbake ved Helset, gården der Nils og familien bor og driver. Det er høst og det er korn på åkrene som skal inn. Det er meningsfylt, det er matauk, men noen stor økonomi er det ikke, men det gir en god følelse å drive jorda, følge med på alle fire årstider. Vår og sommer, høst og vinter skifter i det minste strå, skriver Einar Skjæraasen i sitt dikt Hymne, og dette kunne jeg ha sagt, sier Nils, - om jeg hadde kommet på det!! 4

5 Dag Arnesen Saltvedt Min salme Dag Arnesen Saltvedt Av en eller annen grunn er det negro spirituals som står mitt hjerte nærmest innenfor den vokale sakralmusikken. Dernest gospelsangene. (Det er faktisk to forskjellige genre). Men når jeg nå er blitt utfordret til å presentere min salme, er jeg likevel ikke i tvil om hvilken jeg vil velge. I romjula for noen år siden, så jeg et TV-program med Joralf Gjerstad fra Snåsa; denne kraftfulle - og samtidig ydmyke mannen med det sterke og varme blikket. Det formelig lyste MEDMENNESKE av ham! Helt på tampen av programmet ønsket han å resitere en salme som hadde stått sentralt for ham i hans liv, og som det var maktpåliggende for ham å gjøre andre oppmerksom på. Den har utløst mange tanker hos meg. Den er blitt min salme, kanskje blir den også din? Gud sin egen sønn oss gav nu ved juletide. Derfor går et lovsangshav over verden vide. Derfor fra det høye kor lyder det her nede: Give er din sak på jord! Gi og gi med glede! Gi din Gud ditt hjerte hen. Gi din ringe neste. Gi din uvenn og din venn. Gi dem av ditt beste! Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste. Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste. I vår tid ser det ut til at ego-kulturen er i ferd med å ta overhånd. Man ser det til og med på parkeringsplassene: «Bare jeg får plass, er det ikke så nøye med de andre». Mentaliteten viser seg når mange parkerer med «asosialt god» avstand til nabobilen eller i forhold til oppmerkingen. En bagatell kanskje? Ja vel, men omtanken mangler. Altfor mange av oss er blitt sørgelig opptatt av oss selv og vårt; av å «grabbe» til seg mest mulig av alle goder, uten særlig tanke på hvordan menneskene rundt oss egentlig har det. I tillegg er vi blitt «flinke» til å kjøpe oss god samvittighet der vi kan, enten det gjelder innsamlingsaksjoner eller klimakvoter. Verre enda blir det, hvis vi nå er i ferd med å oppdra en ny generasjon nytere i stedet for ytere. Vi er alle litt flinkere ved juletider, men ofrer vi egentlig noe? Gir vi ikke bare litt av vår overflod? Hva med enkens skjerv i forhold? Vi har ofte langt sterkere fokus på hva andre kan og bør gjøre for oss- enn hva vi kan gjøre for dem. I sin tid gjorde J.F. Kennedys ord sterkt inntrykk på meg, da han i en tale sa:» Spør ikke hva Amerika kan gjøre for deg. Spør hva du kan gjøre for Amerika!» Kanskje vi burde bli flinkere til å stille lignende spørsmål? Én ting er hva vi kan gjøre for andre, en annen ting er hva vi kan være for andre. Som medmennesker burde det være vår hovedoppgave: Å bidra til at menneskene rundt oss får oppleve verdighet og anerkjennelse; bidra til å løfte dem frem, så de får se sitt eget menneskeverd. Ego-mentaliteten er mest opptatt av å fremheve sitt eget lys, men som et klokt ordtak sier: «Det er ikke nødvendig å slukke andres lys, for at ditt eget skal brenne» - og ingen kommer høyere opp ved å tråkke andre ned. Det er så mange rundt oss som trenger et smil, en vennlig kommentar, litt oppmerksomhet- ikke minst litt av din tid. Arnulf Øverland sier i diktet «Til en misantrop»: «En times omhu for en ensom venn, har aldri noen gitt forgjeves hen. Et lite ord til den som er din make, får du i glansen av et smil tilbake.» Og det beste av alt: De viktigste «tingene» man kan gi, er faktisk gratis. Vi er alle såmenn i hverandres hjerter og sinn. Bonden vurderer nøye hva slags såkorn han/hun skal bruke i jorda si. Burde ikke vi - med minst like stor omhu velge ut frøene vi vil så i medmenneskene rundt oss? Av og til kan det kreve mot å vise vennlighet, være medmenneske. Er vi kanskje litt redde for å «dumme oss ut», bli misforstått? Usikre på hvordan vårt initiativ blir mottatt? Da tenker jeg på et ordtak jeg lærte som ungdom: «Du skal alltid følge din innskytelse, når det gjelder å glede et annet menneske!» Dag Arnesen Saltvedt P.S. Jeg sender «stafettpinnen» videre til Knut Erik Østgård, Stange Noen ganger sitter jeg på post og det regner, sier Nils, og er tilbake ved jakta igjen, og da tenker jeg på at jeg faktisk er glad for at jeg bor i et land som det regner i! Det er først når det har regnet at det kan skje noe nytt i naturen... Slike tanker om hvordan alt er blitt til, eller på gode folk som har gått foran og om døden og om troen også, har man ro til ute i naturen, men det gjør en jo ellers i livet også, ikke bare på elgpost, - og om kvelden, når en har levd seg sammen i koia noen dager, så kommer de dype tankene frem, og til syvende og sist er det barnetrua en lener seg på.. Tekst: Nina Th. Bredsdorff Foto: Privat 5

6 Musikknytt Ved Martin Lennox Søndag 29. september kl 1900 Stange kirke Aftensang (Mikkelsmesse) Stange kirkekor Jon Fredrik Hjemli, obo Martin Lennox, orgel Frede Mandt Fjågesund, liturg Kollekt ved utgangen til menighetens eget arbeid. Mikkelsmesse er dagen til å ære minnet om erkeengelen Mikael. Over hele den katolske verden har denne dagen vært knyttet til innhøstingsfestene. Også i vårt land var dette tidligere en viktig fest- og merkedag, og frem til 1771 var dagen helligdag. Det var vanlig å spise Mikkelsmessegrøt laget av melk, salt og byggmel. På grøten skulle det dessuten være fett og mysost, ved siden av ble det servert kokt kjøtt og det var vanlig å drikke kjøttkraft til. Til denne dagen skulle hele avlingen være i hus, buskapen hentet fra setrene og sauene samlet og ført ned fra fjellet. Mange steder kunne den første snøen komme på denne tiden. Etter hvert mistet denne dagen sin betydning her til lands, og i 1771 ble Mikkelsmesse opphevet som helligdag hos oss, likevel ble den feiret lenge etterpå som halv helligdag i mange bygder. Mikael er en av de tre erkeenglene. De to andre er Gabriel og Rafael. I våre dager blir alle erkeenglene feiret sammen i den katolske kirken. Opprinnelig hadde imidlertid Mikael 29. september for seg selv. Mikael var lederengelen blant de av englene som var trofaste mot Gud. Han ledet engelen i den seierrike kampen mot Satan og de falne englene hans. Johannes åpenbaring (12, 7-9) forteller hvordan Mikael og hans engler kastet djevelen i form av en ildrød drage med syv hoder og ti horn ut av himmelen. Mikael er beskytter av alle kristne og av soldater i særdeleshet og han fører menneskenes sjeler til paradis. Mikkelsmesse er dagen til å ære minnet om erkeengelen Mikael. Mikael er den som veier menneskers sjeler på dommedag, og han er dermed viktig å holde seg godt inne med. Over hele den katolske verden har Mikkelsmesse vært knyttet til innhøstingsfestene. Også i vårt land var dette tidligere en viktig fest- og merkedag. Festen for Mikael overtok etter gamle førkristne fester. På de gamle primstavene var Mikkelsmesse derfor merket med en vekt, trompet eller basun. Gamle tradisjoner i forbindelse med Mikkelsmesse Mikkelsmesse var en viktig høytidsdag i Norge, og frem til 1771 var dagen helligdag. Det var vanlig å spise grøt laget av melk, salt og byggmel. På grøten skulle det dessuten være fett og mysost. Ved siden av ble det servert kokt kjøtt og det var vanlig å drikke kjøttkraft til. Dette høres kanskje ikke ut som et festmåltid i våre dager, men jeg skal love dere at det var det den gangen. Grøten ble kalt for Mikkelsmessegrøt. Hvis du har tenkt til å feire Mikkelsmesse anbefaler vi deg å finne på noe annet. Kjøttsuppe med ferskt kjøtt og årets nyhøstede norske grønnsaker er topp som høsttakkemat i våre dager. Til Mikkelsmesse skulle hele avlingen være i hus, buskapen hentet fra setrene og sauene samlet og ført ned fra fjellet. Mange steder kunne den første snøen komme på denne tiden. Etter hvert mistet høstfesten sin betydning her til lands, og i 1771 ble dagen opphevet som helligdag hos oss. Likevel ble BILDET: JonFredrikHjemli. BILDET: Stange kirkekor. 6

7 den feiret lenge etterpå som halv helligdag i mange bygder. Om erkeengelen Mikael den aller viktigste engelen Mikael er en av de tre erkeenglene. De to andre er Gabriel og Rafael. I våre dager blir alle erkeenglene feiret sammen i den katolske kirken. Opprinnelig hadde imidlertid Mikael 29. september for seg selv. Mikael var lederengelen blant de av englene som var trofaste mot Gud. Han ledet engelen i den seierrike kampen mot Satan og de falne englene hans. Johannes åpenbaring (12, 7-9) forteller hvordan Mikael og hans engler kastet djevelen i form av en ildrød drage med syv hoder og ti horn ut av himmelen. Mikael er beskytter av alle kristne og av soldater i særdeleshet. Det er også Mikael som fører menneskenes sjeler til paradis. Mer på: 5Pio.dpuf Søndag 6. oktober kl 1900 Stange kirke Barokkonsert Guro Evensen Hjemli, sopran Jon Fredrik Hjemli, barokkobo Gesine Petersmann, barokkcello Erik Skanke Høsøien, lutt/teorbe Martin Lennox, orgel Billetter kr 200,- (kr 50,- barn/student) selges fra kl 1830 Barokkmusikk som passer til Stange kirke Søndag 6.oktober klokken 1900 blir det konsert i Stange kirke. Guro Evensen Hjemli, sopran, og ektemannen Jon Fredrik Hjemli, barokkobo, har tidligere gjestet kirken med sitt "Nivalis Barokkensemble" i ulike sammensetninger. Denne gangen har de i samarbeid med organist Martin Lennox funnet et program som er skreddersydd for kirkerommet! Det vil si at repertoaret denne gang tar utgangspunkt i viktige årstall i kirkens historie. Musikken blir bundet sammen med noen ord om den aktuelle tiden - i musikkhistorien og i Stange kirkes historie. På den måten tilbys publikum noen knagger å henge musikken på, og samtidig et klingende inntrykk av årstall vi ser manifestert i kirkens interiør. Først og fremst blir det svært vakker musikk som absolutt ikke har mistet sin uttrykkskraft. Komponister som J.S.Bach, G.F.Händel og A.Vivaldi er representert side om side med noen av de mer ukjente komponistene fra perioden som i dag regnes som barokken, altså ca. år 1600 til år Det blir både orgelmusikk fra galleriet og mindre besetninger med vokal og instrumentalmusikk nede i kirkerommet. Ekteparet Hjemli har flyttet hjem etter 10 år i Sveits, og er i dag bosatt på Ådalsbruk. Jon Fredrik dirigerer skolekorps og arbeider som frilanser på barokk- og moderne obo, det være seg i Ringsakeroperaen, Norsk Barokkorkester eller Barokkanerne. Guro er ansatt som sanglærer ved musikklinja på Tynset, og dirigerer dessuten barnekor i Elverum og i kirkekor i Ottestad. Hun har også mange konsertopptredener, som solist eller som medlem av profesjonelle kor. Begge har foruten en vanlig musikkutdannelse i Trondheim tatt videreutdanning i historisk informert framføringspraksis, henholdsvis i Trossingen og Basel. Med oss på denne konserten har vi foruten kirkens egen organist Martin Lennox fått med oss Erik Skanke Høsøien på teorbe (en slags lutt med lange bass-strenger - må oppleves!) og Gesine Petersmann på barokkcello. Erik kommer fra Trondheim. Etter studier i hjembyen reiste han til Tyskland for å studere lutt og teorbe i Trossingen med Prof. Rolf Lislevand. Erik er aktiv som frilansmusiker både i og utenfor Norge, og har spilt med bla. Norsk Barokkorkester, Barokkanerne, Armonico Tributo, Capella Cracoviensis og Trondheim Barokk. Erik har også spilt ved festivaler som Olavsfestdagene, Oslo kammermusikkfestival, Oslo kirkemusikkfestival og Nordlysfestivalen, og ved Den norske Opera. Cellisten Gesine Petersmann kommer fra Tübingen i Tyskland. Hun har blant annet studert i Trossingen, Den Haag, Frankfurt og München, med lærere som Prof.Rainer Zipperling og Prof.Kristin von der Goltz. Hun spiller med forskjellige ensembler i hjemlandet, som for eksempel La Stagione Frankfurt, Harmonie Universelle Köln og Mannheimer Hofkapelle. Hun benytter et instrument som er bygget av Nicolas Bertrand, Paris, i Konserten arrangeres av menighetens musikkutvalg.i samarbeid med Nivalis Barokkorkester og med støtte fra Hedmark Fylkeskommune og Stange kommune. Hjertelig velkommen til en innholdsrik konsert! Billetter ved inngangen, kr. 200,-/50,- BILDET: Erik Skanke Høsøien og Guro Evensen Hjemli. BILDET: Gesine Petersmann. 7

8 Fredag 18. oktober kl 1900 og kl 2100 Stange kirke Spillet om Jorinda Barn fra hele Stange medvirker Billetter: Voksne kr 200,- Skoleungdom kr 100,- (fra 1.trinn til og med videregående) Under skolealder gratis. Spillets tema er møtet mellom den gamle folketrua og den mystiske nye kristen trua da Stange kirke skulle bygges. Forfatter og regissør Oddvar Karvainen Øieren i trosopplæringsprogrammet Tidsbroen i Hamar domprosti hadde på forhånd besøkt alle barneskolene i Stange for å fortelle om spillet. Audition var også åpen for barn og unge fra resten av domprostiet (Hamar, Vang og Løten). Det er Øieren sammen med koreograf og skuespiller Anne Flugstad og komponist og musikalsk leder Øyvind Åge Berg som organiserer og setter opp stykket. Foreldre og medlemmer i menighetsrådet hjelper til. Øvelsene foregikk i Stange kirke på onsdager i mai og frem til første oppsetning i Hamardomen fredag 7. juni. Det blir to forestillinger i Stange kirke fredag 18. oktober, både kl 1900 og kl Søndag 3. november kl 1100 Tangen kirke Gudstjeneste for allehelgensdag Tangen damekor fremfrører Missa Brevis av Leif Solberg. Søndag 3. november kl 1800 Stange kirke Aftensang for allehelgensdag BILDET: Spillet om Jorinda Tangen damekor fremfrører Missa Brevis av Leif Solberg. Stange kirkekor deltar. Kollekt ved utgangen. Leif Solberg ble født 18. november 1914 på Lena og vokste opp som eldstemann i en søskenflokk på ni. Faren Hans Solberg var utdannet militærmusiker og virket som organist i Hoff kirke side om side med fulltids beskjeftigelse som postbud. Barna måtte tidlig hjelpe sin far med organistgjerningen og fikk jobben med å trå belgen. Leif virket tidlig som vikar for sin far og fikk sin grunnopplæring av ham. I ungdomsårene reiste han jevnlig til Oslo for å ta privattimer med Arild Sandvold. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo med Arild Sandvold og tok organisteksamen i debuterte han offentlig som konsertorganist i Fagerborg kirke. Senere har han hatt mange studieopphold i utlandet. Solbergs offentlige debut som konsertorganist fant sted i 1938, og samme år ble han tilsatt som organist i Lillehammer kirke i konkurranse med 30 medsøkere. På Lillehammer virket han som organist i byens hovedkirke i årene fra 1938 til Blant Solbergs komposisjoner finner man en symfoni, to strykekvartetter, en fiolinsonate, seks større orgelverk og en rekke mindre komposisjoner for orgel. Han har skrevet mange komposisjoner for kor a cappella, bl.a. hans Missa brevis for SSAA som fremføres av Tangen damekor på allehelgensdag, søndag 3. november først i Tangen kirke (kl 1100) og senere på dagen i Stange kirke (kl 1800). BILDET: Tangen damekor. BILDET: Leif Solberg. 8

9 Stange menighets misjonsprosjekt: Et sted for ungdom Johannes Nyhamn er misjonær i Kamerun. Han har blitt utfordret til å gjøre noe for ungdommen, og de har startet Et sted for ungdom (Espace Jeunes). I innhold og form likner det mye på det vi vil kalle ungdomsgudstjenester. Tidligere har han jobbet mye med prosjektarbeid i skole og menighet, og har erfart at det er viktig med god organisering og struktur på arbeidet. For Johannes har det vært viktig at ungdommen er med i dette, og de har valgt et slagord: For ungdom og av ungdom. For at ungdommen skal få eierskap til arbeidet, må de få være med å bestemme. Det er mange som er flinke til mange oppgaver, men innen organisering og ledelse har de litt å lære. De har blitt delt i ulike grupper, med ansvar for hver sin del av gudstjenesten. Her er alt fra bønn, musikk og lovsang, til debatt, teknikk, førstehjelp, drama/sketsj/dans og mat. De jobber sammen med en voksen som skal veilede og støtte. Det var spennende før den første samlingen. Ungdommene hadde hengt opp plakater i hele byen, mange menigheter utover hadde fått informasjon, og det var radio-intervju for å reklamere for Espace BILDET: Stor entusiasme blant ungdommene. Jeunes. Tidsforståelsen er ikke den samme som i Norge, da det nærmet seg en time etter start-tidspunktet fikk de begynt. De hadde jobbet godt, og det var utrolig å se så mange fornøyde ungdommer. Det var nærmere 200 til stede, og etter flott lovsang, sketsj, andakt og debatt om de unges plass i kirken, ble det hele avsluttet med bevertning. Johannes Nyhamn har stor tro på dette arbeidet, at det vil bety mye for de unge, kirken og samfunnet. I innbydelsen ble det skrevet: Vårt ønske for dette arbeidet er å skape et sted hvor ungdom kan møte venner og gode forbilder, lovprise Jesus, høre Guds ord, delta i debatter og diskusjoner om emner som angår dem selv. Kirken i Kamerun har mange ungdommer som er aktive i kirken, og som ønsker at flere skal få bli med i fellesskapet, få høre Guds ord og delta i lovsangen. Det er dette vi i Stange menighet er med og støtter, de trenger vår forbønn og de trenger midler til å drive dette viktige arbeidet. Tekst: Kari Bjørgen Foto: Johannes Nyhamn Stange Normisjon Tirsdag Formiddags-treff Haraset Rolv Olsen: Fra misjonsoppdrag i Kina. Sang, andakt, lunsj og kollekt. Søndag Kveldsmøte Tirsdag ,00 Formiddags-treff Haraset Birgitte Bjørnstad Sæbø: Legender og stemninger. Sang, andakt, lunsj og kollekt. Søndag Kveldsmøte Korhelg på Mesnali Leirsted Det er igjen klart for Sangglade dager på Mesnali Leirsted november. Korhelga er for barn som går i klasse. I år får vi besøk av Ragnhild Hiis Ånestad som skal lære oss masse spennende sanger. Dette er virkelig stedet å være for de som er glade i å synge! Det blir masse sang, gøy og sosialt samvær. Helgen blir avsluttet med en sangfyllt gudstjeneste i Brøttum Kirke, der foreldre, besteforeldre, venner og kjente kan komme og høre på. De som går i kl kommer fredag kveld og får øve og bli kjent med hverandre. Så ønskes kl velkommen lørdag formiddag. De som går i kl må ha en voksen de kjenner med på leiren, og da har mulighet til å dra hjem å sove dersom de ønsker det. Priser: kr. 500,- for de i klasse og kr. 800,- for de i klasse. Påmeldingsfrist er 25. oktober Påmelding skjer på nett: eller til Inger Marie Ringsbu på e-post: imr@nms.no eller telefon:

10 Stange kirke er en åpen kirke Også i sommer har en gruppe frivillige i Stange menighet holdt kirken åpen gjennom noen fine og hektiske sommeruker. Heidi Kristiansen har vært koordinator. Med seg på laget har hun hatt Britt Huse, Marit Nordsveen og Anne Olsen. Sammen har de holdt kirken åpen på dagtid i fire uker. Gjesteboken avslører at det har vært besøkende innom fra fjern og nær. Språkene veksler mellom norsk, dansk, svensk, tysk, engelsk, nederlandsk og russisk. Mange skriver bare navn og dato for besøket, men en del skriver også en hyggelig hilsen. To ganger i sommer har pilegrimer satt sitt tydelige preg på søndagens gudstjeneste. Fra lørdag til søndag 23. juni overnattet en gruppe såkalte langvandrere på Fokhol. Disse deltok med preken og korsang på gudstjenesten på søndag. Da de senere på sommeren ankom Nidarosdomen fortalte de fortsatt, ifølge hilsener vi har fått, om den uforglemmelige gudstjenesten de fikk være med på i Stange kirke. Også lørdag 27. og søndag 28. juli var det pilegrimsgudstjenester i henholdsvis Tangen og Stange kirker. Da ble det holdt en såkalt stjernevandring inn mot Hamardomen i anledning Olsok, og en gruppe på 8 personer deltok på en fin vandring fra Tangen, via Stange, til Hamar i vakkert sommervær. Tone Stræte, leder for pilegrimsenteret på Hamar, uttrykker glede over at Tangen og Stange er aktive deltagere i arbeidet med den stadig økende strømmen av pilegrimer her i vårt område. Vel blåst og takk til dere som har holdt kirken åpen i sommer! Nedenfor bringer vi noen smakebiter, i originalspråk og uten navns nevnelse, på hilsener vi har mottatt i sommer: Hyggelig å komme tilbake til praktfulle Stange kirke. I denne kirken ble jeg døpt 2. juledag 1927, og jeg har mange rike barndomsminner fra Stange. Takk for en varmende gudstjeneste! til sanger, prest, klokker, organist (fantastisk musikk, som maler tekstene!) og andre. Eine schöne Kirche, die auch offen ist, auf meinem Weg nach Trondheim. Eine offene Kirche am Pilgerweg! Wir hatten die Hoffnung fast schon aufgegeben, um so mehr freuen wir uns, dass wir die Stange-Kirche besichtigen und hier verweilen dürfen! En flott kirke! Viser den fram for besøkende fra Tromsø! Vi har besøkt oldefars grav, og tatt en liten tur inn i den fine kirka. Takk for besøket! Vi kom på besøk for å titte litt i kirka som vi har tenkt å gifte oss i. Fikk en flott gjennomgang og fortelling om kirkens historie og utsmykning. Tak fordi vi måtte se jeres flotte kirke, tak for en god fortælling og oplevelse! Tekst: Frede M. Fjågesund Foto: Valborg Hellum 10

11 Gruppa tangenihedmark.com jobber for et bedre og større Tangen Gruppa tangenihedmark.com, består av medlemmer fra mange forskjellige grupperinger på Tangen, deriblant Vel og Idrett og kirke og musikk og næring med mer.. og jobber bl.a. for: - Fortsatt togstopp på Tangen - Er vedtatt!! - Markedsføre området og rimelige boligtomter - Næringsutvikling Med bakgrunn i konsulentrapport om reisende i året på Tangen stasjon er det et godt økonomisk grunnlag og servicetilbud til det reisende publikum for å opprettholde togstopp. Kommunens politikere satte som betingelse i behandlingen og godkjenningen av planene, at nytt dobbeltspor over Tangen-halvøya, skulle resultere at togstopp opprettholdes. Nå er dette vedtatt. Det nye stasjonsområdet krever fler og bedre parkeringsplasser. Kommunedelplan Politikerne jobber i dag med kommunedelplanen og spesielt satsing på Tangen. Kommunen arrangerte på ettervinteren plansmie i samarbeid med Norconsult og befolkningen på Tangen. Et meget vellykket prosjekt som frambrakte mange gode forslag og ideer. Markedsføring av Tangen som boområde og etablering i framtida. Høsten 2013 legges det ut 25 flotte tomter for salg. Alle tomtene er på kvm. De er solrike og alle har kjempeutsikt over Mjøsa og Tangenvika «Innlandets Riviera». Til hovedstaden Gruppa tangenihedmark.com reiste i mai til Oslo og delte ut brosjyremateriell og pratet med masse folk på Karl Johan og andre steder i byen. I høst skal vi stille på stand på boligmesser og dele ut brosjyremateriell og fortelle besøkende om hvilken perle i Hedmark som kan bli deres nye bosted i framtida. Innlandsporten næringspark er under utbygging. I Tangen «gamle» sentrum finnes det skole barnehage kirke- frisør dagligvarebutikk optiker og legesenter. Utvikle området rundt den nye stasjonen I den nye stasjonen kan det også være mulig og skape et behov for å utvikle næring og forretningsdrift. Tangen har flott natur, rekreasjonsmuligheter både sommer og vinter, gode tilbud innen kultur, korpsbevegelse, mannskor, damekor, idrettslag og mange andre aktiviteter og tilbud for befolkningen. Vi ønsker at Tangen skal vokse og fortsatt være et godt og trygt sted å bo for alle. For gruppa tangenihedmark.com Arild Olsen BILDET: Starten av plansmia på Tangen Brenneri i begynnelsen av april i år. 11

12 Taket er på plass I skrivende stund gjenstår det ennå å legge noen få plater med skifer på kirketaket i Stange. I tilleg gjenstår en del arbeid på sakristiet. Her må deler av bjelkelaget erstattes på grunn av skader. Men etter all sannsynlighet er også denne delen av arbeidet fullført når menighetsbladet utkommer. Det er en prosess som har pågått over flere år som nå blir avsluttet. Involverte parter i prosjektet har vært Stange kirkelige fellesråd, Stange kommune og Riksantikvaren. Som rimelig kan være når det gjelder et så spesielt bygg, har det vært diskusjoner underveis. Én slik diskusjon har dreid seg om hvorvidt det skulle legges et undertak av papp under skiferen eller ikke. Dette er i henhold til vanlig byggemåte i dag, men var det ikke på 1200-tallet da kirken ble bygget. I diskusjon med Riksantikvaren gikk teknisk avdeling i Stange kommune inn for denne løsningen, som nå er blitt gjennomført, Den nye skiferen, som er blitt lagt på kirkens hovedtak, kommer fra Kina. Kineserne leverer skifer av høy kvalitet til halv pris av det norske leverandører makter. Derfor var det dessverre vanskelig å velge en helnorsk løsning. Men såvel våpenhus som kor og sakristi blir belagt med gammel skifer som har ligget på kirkens tak siden forrige restaurering i Dette er skifer som dengang kom fra Valdres. For Riksantikvaren var tanken om gjenbruk viktig. Og Stangesokninger flest er vel gjerne vel så konservative som Riksantikvaren. - Det er fint at noe fra gammeltida blir tatt med videre inn i en ny tid! Taktekkere fra Vilnius i Litauen har utført arbeidet. Disse er ansatt i et firma som har spesialisert seg på restaurering av kirkebygg, og vi har all grunn til å tro at de har gjort en grundig og samvittighetsfull jobb. Derfor syntes vi det var rett og rimelig at de mottok en særskilt takk fra menigheten. Søndag 25. august, BILDET: Fra venstre Frede Mandt Fjågesund, Bjørn Lundstøeng, Giedrius Demcreckas, Vytautas Jankanskas, Zydrunas Girskis, Leif-Thore Holsether, Aleksas Bieliauskas og Nils-Kristian Møller. på Vingårdssøndagen, hørte vi således Bibel-tekster lest på litauisk i Stange kirke, sannsynligvis for første gang i kirkens nærmere 800-årige historie. I tillegg til arbeiderne fra Litauen deltok i denne gudstjenesten dessuten eiendomssjef Bjørn Lundstøeng og overingeniør Leif-Thore Holsether fra Stange kommune. Menigheten syntes det var på sin plass å uttrykke en hjertelig takk også til Stange kommune for det betydningsfulle arbeidet! Ved kirkekaffen fikk vi således en interessant orientering om prosjektet både fra kommunens og fra taktekkernes side. Takk for taket som nå er på plass! Tekst: Frede M. Fjågesund Foto: Nils-Kristian Møller og Giedrius Demcreckas 12

13 Glimt fra Mesnalia Også denne sommeren var det konfirmantleir på Mesnalia. Det var nærmere 150 konfirmanter, hjelpeledere, ungdomsledere, voksenledere og prester fra Stange som deltok. Som vanlig sprengte vi også i år nesten leirstedets kapasitet: Vi måtte ha fire ekstra campingvogner for å skaffe overnattingsplasser til alle; og vi måtte spise på skift, da matsalen ellers ville blitt for liten. Men med nevnte forholdsregler på plass fungerte alt utrolig godt. Været var også i hvert fall delvis på vår side. De to dagene med de mest intense uteaktivitetene naturløype i skogen og de avsluttende fotball- og vollyballturneringene var varme og solfylte. At det så regnet litt innimellom de andre dagene, skapte ingen store problemer. En konfirmantleir er en blanding av alvor og skjemt. Til skjemten hører at det er stor vekt på uteaktiviteter, turneringer, underholdning og sosialt samvær. Til alvoret hører at vi i praksis starter opp høstens konfirmantundervisning mens vi er på leir. Vi snakker om Gud som skaper av himmel og jord, vi tar opp spørsmål om tro og tvil, vi forteller om oss selv, og vi åpner oss for den levende Gud og vår frelser, Jesus Kristus, i gudstjenester og morgen- og kveldssamlinger. Fra Stange og Tangen var følgende voksen- ungdoms- og hjelpeledere med i år: Jan Erik Honningdal, Charlotte Brovold, Emma Fornebo Enger, Silje Kristin Skansbo, Ragnhild Kjensmo Fuglerud, Håkon Tyriberget, Ingrid Fikke, Martine Michelson Karlsen, Bjørn Marcelius Eliassen Stensberg og Andreas Austlid. Uten dem hadde det ikke vært mulig å gjennomføre et så stort prosjekt som denne leiren er. Så: Tusen takk for innsatsen! Og vel møtt til de nye konfirmantene! Tekst: Frede M. Fjågesund Foto: Linda Carine Svendsberget BILDET: En munter flokk fra Stange og Tangen på Mesnalia i sommer. 13

14 For 50 år siden Takkefest Høsttakkefesten er den eldste religiøse fest som vi kjenner. Det vitner jo om at menneskene tidlig kjente til den sammenheng som består mellom Gud og den høstens grøde som ble samlet inn. Gud stod for deres bevissthet som de gode gavers giver. De var avhengige av Ham også når det gjaldt frukten av deres daglige arbeide og måtte regne med Hans godhet til livets opphold. Ellers møter høsten oss med et dobbelt ansikt: Først løftene helt fra vårens tid som innfries mot høst og så forfallet som minner oss om at vi lever i dødens verden. Vi høster markens grøde og så går naturen inn i dødens søvn. Det blir derfor både takksigelse og vemod som preger høstens tid. Det er en lærd mann som har sagt at ånd, energi og intelligens skal tilføres menneskene gjennom plantelivet. Denne uttalelse får stå for hans egen regning, men en ting er sikkert: Vi mennesker er knyttet fastere til den natur vi lever i enn vi kanskje er oppmerksomme på. Vi er avhengige av den når det gjelder selve livets vekst og opphold og det tales i vår tid åpent om at den dag kanskje ikke er så fjern da jorden ikke makter å brødfø en raskt økende befolkning. Så utdannes det spesialister og den tekniske utvikling tas til hjelp. Alt dette er vel og bra om en bare er oppmerksom på faren ved det, at menneskene ganske enkelt kan ta skade på sin sjel. At denne fare er der, ligger jo i dette at vi er mennesker med legeme, sjel og ånd og at vi derfor umulig bare kan leve av brød alene. Mister vi synet for den store sammenheng som vi er satt inn i, da går det galt selv om vi er blitt aldri så store spesialister i de jordiske ting. Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel. Det ensporede menneske forsømmer det egentlige menneske. Å gjøre denne oppdagelse er rystende selv om en er blitt en aldri så stor spesialist. Guds ord sier det og livets erfaring stadfester at Gud er mektig til å gi alt vi trenger til legeme, sjel og ånd. Les f. eks. om overflødighetshornet i 2. Kor. 9,8. Der møter vi et løfte som omspenner hele vårt liv og stiller oss inn i den rette sammenheng når det gjelder våre egentlige behov. Der legges vårt liv inn under Guds velgjerninger, åpner dermed for Guds velsignelse over oss og gir den rette utgangsposisjon for vår høsttakkefest. Vi trenger så meget. Først og fremst trenger vi å ha en åpen himmel over vårt liv, så vi er klar over hvilken veg vi går, hvilken mening som skulle folde seg ut gjennom vårt liv her på jorden og det mål vi går fram imot. Derfor trenger vi først og fremst Guds nåde i rikelig mål, med glede i det trygge livssamfund med Gud, med fred av Hans fred, med kraft av Hans kraft, alt gitt oss i Jesus Kristus, vår Frelser. Den gode begynnelse i livsinnstilling og gjerning er derfor alltid å søke Gud, så Han kan få gi oss sin nåde i rikelig mål. Da blir det sammenheng i vårt liv og da fødes takketonen i hjerter som har fått erfare Guds altomfattende omsorg mot oss i Kristus. S. Kr. Knøtteleir Om du er liten eller stor, så bli det liv og morro på Mesnali Leirsted, 2610 Mesnli, oktober. Knøtteleir er en leir for barn i alderen 0-9 år i følge med en eller flere voksne. Det blir samling med babysang for de aller minste og en annen samling for de største. Det blir god tid til lek for barna og prat for de voksne. Håper været er fint så vi kan padle kano og kanskje det kommer en ponni eller to. Søndag går vi til Mesnali Kirke på høsttakkegudstjeneste. Priser: 0-2 år: gratis 3-4 år: kr. 250,- 5-9 år: kr.300,- voksne: kr.450,-. Påmeldingsfrist er 1. oktober Påmelding skjer på nett: eller til Inger Marie Ringsbu på e-post: imr@nms.no eller telefon:

15 Internasjonal kafé Internasjonal kafé på Vollbo, er en felles sosial møteplass for etniske nordmenn og ikke etniske nordmenn. Den internasjonale kafeen driftes via et samarbeid mellom Stange Kirke, Stange Frikirke og Stange Misjonssenter. Annenhver lørdag, , fra september til mai er kafeen åpen. Kafeen ble startet opp for ca. fire år siden sier en av initiativtakerne og driverne av kafeen, Ingrid Sandrød. Intervjueren møtte opp på Kafeen nå i september for å ta en prat, og ble tatt i mot og ønsket velkommen av Ingrid. Ingrid forteller meg at kafeen skal være en uformell møteplass og et sted å bli kjent med andre mennesker. Hun kunne videre fortelle at innvandrere, tross norsk kurs og fokus på å snakke norsk, savnet norske venner for å videreutvikle sine språkferdigheter. Av denne grunn er det anbefalt å snakke norsk i kafeen. Samtalene rundt bordene omfatter alle salg temaer fra hvordan de opplever Norge, kulturforskjeller, fortellinger fra landet de flyktet fra mm. Under samtalen med Ingrid, reiste hun seg mer enn en gang og tok i mot nye gjester med et vennlig smil og en håndhilsen, før hun satte seg ned og fortsatte samtalen med meg. Høflighet, smil og omtanke for nye mennesker er ord som beskriver Ingrid sitt glødende engasjement. På spørsmål om hva som driver henne, svarer hun umiddelbart Jesus og Jesus budskap. Deretter at hun liker å bli kjent med nye mennesker og kanskje spesielt innvandrere siden de er så lette å få kontakt med. Internasjonal kafe er ikke en kafe i ordets normale forståelse. Kaffe, te og kaker er gratis for alle! Og med ca. 30 gjester hver gang kafeen er åpen, må innsatsen fra driverne av kafeen sies å være stor. Ingrid forteller at hun og Gunvor Haugsrud stort sett baker kakene, men at andre også har med seg. Idet jeg er i ferd med å forlate lokalet så får jeg øye på et bord med klær, og Ingrid er raskt ute med å forklare at de gjerne tar i mot pent brukte, nyvaskede klær som de kan gi videre. Tekst og foto: Helge Alm 15

16 Kirkens SOS i Hedmark og Oppland Kirkens SOS er en del av menighetenes diakonale tjeneste som prøver å utøve Kristi nestekjærlighet i praksis. Mennesker som henvender seg til oss er forskjellige som deg og meg, med sine særegenheter. Noen er ensomme, usikre, redde for morgendagen pga sykdom eller dårlig økonomi. Noen har problemer med relasjonen til venner og familie. Men felles for alle som henvender seg til Kirkens SOS er at de trenger noen å snakke med, noen som har tid til å lytte til deres vanskeligheter. Kirkens SOS ble startet i 1974 og er Norges største krisetjeneste. I løpet av 2012 besvarte vi ca henvendelser på telefon, mail (krise-epost) og ved chatting. Telefonen er landsdekkende, tlf Mail og chat nås via Krisetjenesten er døgnåpen hele året og bemannes gjennom en vaktturnus av om lag frivillige medarbeidere fordelt på 13 sentre over hele landet. I Hedmark og Oppland har vi vaktrom på Lillehammer (ved Nordre Ål Kirke), Gjøvik (i Engehaugen kirke) og Hamar (i Storhamar kirke). I vårt område har vi ca 80 frivillige medarbeidere, men trenger stadig flere. Vi klarer ikke å besvare alle henvendelser vi får på telefon og epost. Å jobbe uten lønn betyr ikke at du går tomhendt hjem. Du er med på å redde mange liv, du får et nytt perspektiv på livet og utvikler deg som menneske. Etter et 40-timers kurs, med fokus på samtalemetodikk og krisehåndtering kan du bli medarbeider, dvs at du tar to 5- timers vakter i måneden. Nye kurs hver vår og høst. Fortløpende inntak. For mer info: hedmark-oppland@kirkens-sos.no eller tlf / Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror, Gud, la din vilje skje på jord! Hjelp oss å følge ditt bud! Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet, noen må kjempe for andres rett, Gud, la ditt rikes tegn bli sett! Hjelp oss å følge ditt bud! Herre, du våker i verdens natt, Herre, du bor i mørket, Herre, du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag er vi hos deg, du vår Gud! I 1975, tilfeldigvis året etter Kirkens SOS ble etablert, skrev Svein Ellingsen denne salmen som sammenfatter mye av det Kirkens SOS arbeider med og står for. Kristin Berget, rådgiver Kirkens SOS Hedmark og Oppland Vi presenterer de frivillige Frivillig i Tangen Reidar Østli Hva gjør du? Jeg er leder i menighetsrådet, og for tiden sitter jeg også som ansvarlig i styret i Tangen menighets barnehage. Hvorfor gjør du dette? Da jeg ble spurt om å stille til valg ble jeg forespeilt en annen rolle, men noen måtte ta på seg ledervervet. Jeg synes det er ålreit å gjøre en innsats i nærmiljøet. Menighetsrådet er en betydelig part i dette på Tangen. Bispevisitasen Som tidligere meldt vil biskop Solveig Fiske holde visitas i alle de fem Stange-menighetene den siste uken i november, fra tirsdag 26. november til søndag 1. desember. I skrivende stund er en komité nedsatt for å utarbeide et program for visitasen. Denne består av samtlige menighetsrådsledere eller en annen representant som møter i lederens sted, kirkeverge Ivar Manum og sogneprest Frede M. Fjågesund. Gruppen har fortløpende møter, og er opptatt av å sette sammen et program som vil gi et godt samlet bilde av det som skjer i kirkelig regi i Stange-bygdene. Vi håper mange vil delta og la seg engasjere når biskopen kommer på besøk, og at visitasen således blir til både glede og inspirasjon. 16

17 Institutt for Sjelesorg, Modum bad med kurs Grunnutdanning i Sjelesorg En av to kurs om sjelesorgens teologiske grunnlag, praktisk innføring i hvordan sjelesorgen utføres. Målet er å ruste mennesker til omsorgstjeneste i menigheter og andre sammenhenger. Hva er sjelesorg? Hva er god bruk av Bibel og bønn i en samtale? Egen tros- og livshistorie. Påmelding innen Sjelesorg i møte med konflikt og forsoning Første av to samlinger. Hva er konflikt? Årsaker til konflikt. Hvordan utvikler en konflikt seg? Spørsmål om skam, skyld, tilgivelse, forsoning og åndeliggjøring av konflikter er sentrale temaer. Påmelding innen Kurs i kristen meditasjon Generelt kurs, men også med fordypning og praktisk i kristen dypmeditasjon. Påmeldingsfrist Uker til hvile og fordypning Vi minner om våre populære rekreasjonsuker. For deg som ønsker å komme litt avsides og snakke med en av våre erfarne sjelesørgere. Ukene: 38-40, og Kort ventetid, ingen diagnose, ingen henvisning fra lege. Bestill rom og kurs på eller send e-post til sjelesorg@modum-bad.no Hjemmeside: Facebook: Institutt for Sjelesorg Du må så for å høste Livets kilde ligger utenfor oss selv Høsten er her og forhåpentligvis er avlingen i hus for de hardt arbeidene bøndene i den vakre bygda vår. Det vekker assosiasjoner til en kjent lignelse om det lille sennepsfrøet som vokser seg sterkt til en stor plante. Lignelsen tolkes ofte som et bilde på troens kraft og på Guds rike. I den sammenheng: Har vi plantet for neste avling og hvordan pleier vi frøet som ligger i den kalde bakken? Veldig mange, både barn og voksne, bærer i seg en religiøs lengsel. En liten spire som, dersom den blir gitt mulighet, kan plutselig vokse seg sterkere, bære frukt og utgjøre et viktig grunnlag i hverdagen, ja faktisk i livet som helhet. Men som en frø, må den ha næring, varme og vann. Hvis ikke, så blir det vanskeligere for frøet å vokse. Slik er det med troen også. Mange har et nært forhold til sin «barnetro». En tro de ofte tenker ikke er viktig. En «enkel» tro på at det finnes en Gud og at Jesus er her. En tro som gir identitet. Trygghet. Ro. Uten store teologiske fakter og filosofiske grublinger. En «hverdagsreligiøsitet» som står sterkt her på Hedemarken. Selv om den ikke snakkes høyt om. Den bare «er der», særlig når man står ovenfor krevende perioder i livet. Min oppfordring er: Ikke gi slipp på den. Ikke la samfunnets ofte avvisende holdning og latterliggjøring av tro, all tro, avskrekke deg. Gi dette frøet vann, varme og næring. Dette er noe som kan pleies på egen hånd, men aller best i et fellesskap. I den sammenheng: Kirka er her, for alle, og dørene er åpne. Og i vårt moderne samfunn finnes den på nettet også, og på utallige apper til din iphone. Næringen finnes der ute, lett tilgjengelig. Jeg har selv opplevd at en «barnetro» jeg bar med meg fra barndommen av, plutselig i voksen alder, ble til noe mer. En «vandring» der jeg til slutt åpnet en ny dør i mitt trosliv. Et sennepsfrø som begynte å vokse, og som i dag er en plante med gode røtter. Den muligheten ligger der for alle, også for deg. Ha en fin høst, og ikke glem lyset som skinner evig også når årstiden fyller dagene med mørke. Trond Enemo Stange menighetsråd 17

18 2335 STANGE TLF TIMERS SERVICE TLF Tlf.: Storgt. 10, 2335 Stange Vi leverer blomster til alle anledninger Internasjonal kafé Velkommen til Internasjonal kafé i høst! Internasjonal kafé er et økumenisk samarbeidsprosjekt mellom Den norske kirke og Frikirken, og er et møtested mellom innvandrere og nordmenn. Kaféen holdes på lørdager på Stange menighetssenter Vollbo, kl Datoene i høst er: 5. oktober, 19. oktober, 2. november, 16. november, 30. november. 18

19 Slekters gang Stange Døpte Oscar Engebakken Julian Christopher Bjørgo Casper Ramsli Waaler Martin Holmlund-Hensvold Elias Vasaasen Skarpnord Vetle Lilleeggen Christoffer Øvergaard Vigde Anne Marthe Østli og Lars-Petter Gunhildsberg Hansen Kjersti Pernille Skar Stårvik og Pål Henrik Jonassen Trude Svendsen og Raymond Gaasø Døde Marit Haave f Liv Østerhagen f Svenn Johansen f Aage Hauge f Hallvard Eiliv Austlid f Rita Fornebo f Inga Vasaasen f Lilli Holmen f Erling Nedgård f Knut Rosnæss f Ruth Lystad Pedersen f Knut Ilseng f Ruth Ødegaard f Knut Vasaasen f Gerd Bakkevik f Tangen Døpte Julie Myrholden Slæprud Karina Arneberg Alnæs Johan Lundsbakken Even Bøe Østlund Adreas Bøe Østlund Linnea Kløvstad-Pedersen Kristian Myhre Sørli Leah Nårstad Tyriberget Gunvor Amalie Moløkken Johnsen Vigde Laila Jenssen og Asle Jøran Frisvold Anne Maren Lien og Knut Moe Line Busterud Oustad og Øyvind Røe Menighetsbladet trenger annonsører Vil du profilere din bedrift til ca lesere pr. år for kun 1/15 side, pr. år kr , 2/15 side, pr. år kr , 3/15 side, pr. år kr , 4/15 side, pr. år kr , 6/15 side, pr. år kr , 15/15 side, pr. år kr , ta kontakt med redaksjonskomiteen v/helge Alm pr mail Nærmiljøsentralen sør i Stange Kontoret på menighetshuset er åpen onsdager kl Tel.: på hverdager Trenger du hjelp i hverdagen eller vil du være hjelper, ta kontakt med oss! Leie av Stange menighetssenter Vollbo Vi leier ut lokaler til minne - samvær, konfirmasjoner, konfirmasjonsselskaper, bursdager for store og små og andre arrangementer. Stor sal, mindre stuer og kjellerlokale. Nyoppusset kjøkken. Betjening kan leies. Se priser på Kontakt: Kari Bjørgen Tlf / E-post: kasabjo@gmail.com 19

20 Tlf.: Tlf.: Tlf.: Hvordan har du det egentlig? Kirkens SOS Et menneske å snakke med når livet er som verst Du kan også skrive via Vi er her. Alltid! HEDMARK KJØKKENET l Heltre furu-/bjørke-/eikekjøkken l Skyvedørsgarderobe etter mål l Lakkert, syrebeiset eller ubehandlet l Hvitevarer fra AEG, Elektrolux, Husqvarna og Zanussi Ring for uforpliktende pristilbud Tlf./faks E-post: post@fagerhaugtre.no Internett Adr.: 2337 TANGEN NÆRMILJØSENTRALEN sør i Stange, 2337 Tangen Kontortid hver onsdag Eldretreff annenhver onsdag Tlf alle dager Tlf Storgata 11, 2335 Stange Telefon: