Skader og risikofaktorer blant norske kvinnelige fotballspillere. Idrettsskader diagnostikk og behandling Sammendrag til Høstkongressen

Transkript

1 Organ for Norsk Idrettsmedisinsk forening/dnlf og Faggruppen for Idrettsfysioterapi NUMMER ÅRGANG Tema: Net voloreh enimp Skader og risikofaktorer blant norske kvinnelige fotballspillere Bokanmeldelse: Idrettsskader diagnostikk og behandling Sammendrag til Høstkongressen Løpsanalyse: Rapport fra The International Running Symposium i Calgary Uspesifikke knesmerter Reisebrev fra ACMS

2 ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 29 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. André Fagerborg Klinikk 24 AS, Strandgata 5/ Tromsø 2Tema: Net voloreh enimp Utgiver Leder i NIMF: Eva Birkelund Leder i FFI: Trine Moholdt Redaksjon Redaktør: André Fagerborg Redaksjonskomite: Hilde Moseby Berge, Vibeke Koren, Christine Holm Moseid, Beate Ytreberg. Nr Årgang 29 Annonse André Fagerborg idrettsmedisin@gmail.com Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Adresseendring Meldes for FFI til: informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: register@legeforeningen.no og: sekretariat@nimf.legeforeningen.no Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf , kjellove@follotrykk.no Foto forside: Lars-Espen Langhaug Neste nummer: Desember 2014 Skader og risikofaktorer 6-10 blant norske kvinnelige fotballspillere Nye doktorgrader Bokanmeldelse: Idrettsskader diagnostikk og behandling Sammendrag til Høstkongressen Løpsanalyse: Rapport fra The International Symposium i Calgary Klinikk 24 s casehjørne: Uspesifikke knesmerter Informasjon om spesialitetene Reisebrev fra ACMS

3 3 Redaktørens kommentar Kjære NIM-leser! Oktober er her og det betyr i sedvanlig tro også NIM nummer 3. Dette er første nummer med undertegnede som ansvarlig redaktør. Ingrid Eitzen har styrt skuta de siste årene og gjort en kjempejobb. Jeg skal gjøre mitt beste for å følge opp. Jeg ønsker samtidig å takke Ingrid for hennes bidrag som redaktør og for god hjelp med å sette meg inn i arbeidsoppgavene og utfordringene som hører med. Hun vil heldigvis fortsette å bidra med egen spalte der hun skriver om nytt fra forskningens verden. NIM ønsker også å takke Bjørn Fossan for hans bidrag som medlem i redaksjonskomiteen. Bjørn har valgt å trekke seg tilbake, men vil fortsette å bidra for NIM ved behov. Som nye medlemmer har vi fått Beate Ytreberg, Vibeke Koren og Christine Holm Moseid. Beate er fysioterapeut og jobber til daglig som universitetslektor ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. Christine er for tiden stipendiat på Senter for idrettskadeforskning hvor hun jobber med prosjektet Den unge eliteutøverens helse. Her skal de se på helseplager hos unge eliteutøvere. Vibeke er fysioterapeut og osteopat og jobber til daglig ved Stavanger Idrettsklinikk. Sammen med Hilde Moseby Berge vil de utgjøre en faglig sterk og dyktig redaksjonskomite. Hilde har forøvrig nylig fullført sin doktorgradsavhandling på hjertescreening av fotballspillere. Vi gratulerer! I denne utgaven har vi en interessant fagartikkel av Agnethe Nilstad som oppsummerer doktorgradsarbeidet hennes på skader og risikofaktorer blant norske kvinnelige elitefotballspillere. Vi får også reisebrev fra American College of Sports Medicine idrettsmedisinske kongress i Orlando og The International Running Symposium som ble holdt i den gamle OL-byen Calgary. Klinikk24 bidrar med en kasuistikk om knesmerter og du kan lese alle godkjente sammendrag til idrettsmedisinsk høstkongress som finner sted november. Lurer du på hva som skal til for å bli idrettslege, spesialist i idrettsfysioterapi eller idrettsfysioterapeut FFI? I denne utgaven presenterer vi artikler som beskriver hvilke krav som stilles og hva de ulike godkjenningene innebærer. Høstkongressen, denne gang i Nordens Paris Tromsø, nærmer seg med stormskritt. Det blir et spennende program med navn som Per Hölmich, Shaun O`Leary, Leif Swärd og Shirley Sahrman på gjestelisten. Samtlige store navn innen for sine felt i lege- og fysioverdenen. NIM vil også i år ha stand og vi håper flest mulig av dere stikker innom for en hyggelig prat. Forsidebildet i denne utgaven er i anledning høstkongressen og viser kongresshotellet med nordlys og kjente landemerker i Tromsø i bakgrunnen. God leselyst, så håper jeg å treffe flest mulig av dere på høstkongressen! André Fagerborg

4 4 Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet Eva Birkelund, leder NIMF Kjære NIM-leser, En lang og fin sommer er over, og vi er på full fart inn i den mørke årstiden. Heldigvis er det mye å glede seg over, ikke minst en fulltegnet Høstkongress i Tromsø november. Fagprogrammet ser spennende ut. Tromsø byr på skader/ plager knyttet til hode og nakke, og vi håper på en livlig debatt omkring boksing. I tillegg er det stor fokus på lyskesmerter, samt ekstremsport og friluftsliv. Det er satt opp mange workshops. Vi har friskt i minnet fjorårets kongress der påmeldingen ble fulltegnet i det den åpnet, og håper omlegging av påmeldingsrutinene sikrer at flere får delta. Det sosiale er viktig, og mange års erfaring tilsier at det blir bra! Den siste tiden har det vært mye fokus på barneidrett i pressen. Det har vært friske debattinnlegg om hvordan barn bør organiseres og trenes. Noen mener målet er å få fram best mulig utøvere, andre syns dette er mindre viktig. Synspunktene er mange, og problemstillingen vanskelig. Det finnes heller ingen fasit. Det som er helt sikkert er at fysisk aktivitet og idrett er viktig for alle barn, og at det må finnes tilbud til alle. Ikke minst er det viktig at barna får oppleve gleden ved å være fysisk aktive, uavhengig av talent og ambisjoner. I skrivende stund er det klart at OL i 2022 ikke blir arrangert i Norge. Det er nærliggende å tro at publiseringen av IOCs liste over krav til vertsnasjonen ble utslagsgivende da Oslo Høyre skulle fatte sin beslutning. Idrettsnasjonen Norge går glipp av en stor begivenhet, og det er trist for alle som er glad i idrett. Norges Idrettsforbund har vedtatt å gjenopprette idrettsmedisinsk etisk råd i ny drakt. Dette syns vi er svært gledelig, og nødvendig. Sammensetningen av rådet og mandat er ikke endelig, men vil bli avgjort i løpet av høsten. Jeg håper vi sees i Tromsø til faglig oppdatering og godt sosialt samvær! Eva Kjære NIM-leser, Trine Moholdt, leder FFI Høsten er for mange en travel tid, også for oss i FFI. Når jeg skriver dette, har vi akkurat avsluttet høstseminaret vårt. Det ble holdt i Trondheim denne gang, med kne- og hamstringsskader som tema. Håvard Moksnes og Carl Askling, begge velrennomerte internasjonale kapasiteter innen feltet, var kursholdere. Vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne på kurset! Vi kommer til å fortsette med distriktspolitikk og håper at vi kan få til å arrangere ett årlig kurs i en annen by enn Oslo framover. Ettersom det snart er siste sjanse for å søke om spesialistgodkjenning i idrettsfysioterapi etter den gamle ordningen (det vil si uten mastergrad), har vi hatt mye henvendelser fra dere som er nesten i mål med spesialiteten. Vi prøver så godt vi kan (!) å hjelpe alle med å få oppfylt de nødvendige kurs- og praksis timene før timeglasset renner ut. Kravene til spesialist, etter ny og gammel ordning, i tillegg til vår egen godkjenning som Idrettsfysioterapeut FFI, gjør at det er litt vanskelig å holde tunga rett i munnen noen ganger. I dette nummeret av NIM finner du en artikkel om hvilke krav som stilles og hva de ulike godkjenningene innebærer. Ellers er det gledelig å melde at det er nå er vedtatt i Norges Idrettsforbund at det vil bli gjenopprettet et idrettsmedisinsk etisk råd i NIF. Endelig mandat og sammensetning av rådet er ikke klart ennå. Inggard Lereim har vært en viktig pådriver for å få dette på beinet takk, Inggard, for at du aldri ga opp! Idrettsmedisinsk høstkongress i Tromsø står nå for tur. Høstkongressen er en viktig arena for norsk idrettsmedisin, faglig og sosialt. Jeg er delvis enig i utsagnet: Først kommer det sosiale, så kommer det sportslige. God på begge deler må vel være hvor vi legger lista? Dette tror jeg Nordlendingene har klart. Æ glær mæ! Trine

5 5 [Stripe her] ASPIT AS Steinsrudvegen 1, 3840 SELJORD Tlf.: Epost:

6 6Tema: Net voloreh enimp Av Agnethe Nilstad Fysioterapeut PhD. Senter for idrettsskadeforskning, Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole. e-post: : agnethe.nilstad@nih.no Foto byline: Andreas Birger Johansen, NIH Skader og risikofaktorer blant norske kvinnelige elitefotballspillere Sammendrag av avhandlingen Bakgrunn Forekomsten av skader blant kvinnelige fotballspillere er høy, men kunnskapen om risikofaktorer for skade er begrenset. Formål Prosjektets formål var I) å kartlegge skadeforekomsten i norsk kvinnelige elitefotball ved å ta i bruk en ny registreringsmetode via SMS, II) å undersøke risikofaktorer for skader i underekstremitetene, III) å undersøke hvorvidt fysioterapeuter kan identifisere utøvere med høy valgusbelastning i et tobens fallhopp, samt å undersøke inter-tester reliabilitet for tre fysioterapeuter, og IV) å undersøke den kombinerte effekten av anatomiske og muskulære karakteristika på valgusvinkler i et tobens fallhopp. andel av skadene sammenlignet med registrering fra lagenes medisinske støtteapparat (I). BMI viste seg å være en faktor som påvirket risikoen for skader i underekstremitetene, og spillere med en tidligere korsbåndskade hadde 9 ganger høyere sannsynlighet for å pådra seg en ny kneskade sammenlignet med spillere uten tidligere skade (II). Et annet viktig funn var at fysioterapeuter kan identifisere utøvere med høye valgusvinkler ved visuell vurdering av knekontroll i et tobens fallhopp (III). Videre så det ut til at spillernes høyde, knevalgus i stående utgangsstilling og hofteabduktorstyrke påvirker grad av valgus i et tobens fallhopp (IV). Fotballspiller Melissa Wiik, Stabæk. Foto: Agnethe Nilstad Metode Alle kvinnelige elitefotballspillere i den norske Toppserien ble invitert til omfattende screening av biomekaniske, anatomiske og nevromuskulære karakteristika ved Norges idrettshøgskole før sesongstart i I 2009-sesongen ble spillerne i tillegg invitert til å delta på individuell skaderegistrering via SMS Hovedresultater Resultatene viste at SMS var en effektiv og nøyaktig metode for skaderegistrering, og at denne metoden fanget opp en betydelig høyere

7 Introduksjon Forekomsten av skader blant kvinnelige fotballspillere er høy, og 60-80% av alle skader rammer underekstremitetene (1-7). Videre er fremre korsbåndskader et stort problem hos kvinnelige fotballspillere (8-9), og representerer en skade med alvorlige konsekvenser både på kort og lang sikt (10-12). Få studier har imidlertid undersøkt risikofaktorer for underekstremitetsskader hos kvinnelige fotballspillere (13-15), og det er behov for enkle og pålitelige screeningverktøy som kan identifisere utøvere med høy skaderisiko. Ved å øke vår kunnskap om risikofaktorer for skade kan vi optimalisere eksisterende skadeforebyggende treningsprogrammer. Formål Doktorgradsprosjektet besto av fire separate studier med følgende formål; 1) Validere en ny metode for individuell skaderegistrering via SMS ved å sammenligne denne med tradisjonell registrering fra lagenes medisinske støtteapparat (Artikkel I) 2) Undersøke risikofaktorer for skader i underekstremitetene hos kvinnelige elitefotballspillere (Artikkel II) 3) Undersøke hvorvidt fysioterapeuter kan identifisere utøvere med høy valgusbelastning i kneleddet i et tobens fallhopp, samt å un dersøke inter-tester reliabilitet for tre fysioterapeuter (Artikkel III) 4) Undersøke den kombinerte effekten av anatomiske og muskulære karakteristika på valgusvinkler i et tobens fallhopp (Artikkel IV) Materiale og metode Deltakere Doktorgradsprosjektet var en del av en større studie ved Senter for idrettsskadeforskning med hensikt å undersøke risikofaktorer for korsbåndskader blant kvinnelige elitefotball- og håndballspillere. Alle kvinnelige fotballspillere i den norske Toppserien ble derfor invitert til omfattende screening av biomekaniske, anatomiske og nevromuskulære karakteristika ved Norges idrettshøgskole før sesongstart i De påfølgende sesongene ble alle nye spillere som ikke hadde blitt testet tidligere invitert til deltakelse. Hver enkelt spiller brukte omlag 7 timer på å fullføre alle testene, og samtlige screeningtester ble gjennomført fortløpende i løpet av én testdag. Siden studiestart har totalt 405 spillere blitt inkludert i kohorten ( ). Screeningtester Screeningtestene inkludert i dette doktorgradsprosjektet besto av følgende tester: Tredimensjonal (3D) markørbasert bevegelsesanalyse av et tobens fallhopp for å beregne valgusbelastning i kneleddet; vurdering av knekontroll i et tobens fallhopp, hvor en fysioterapeut ved visuell bedømming scoret deres knekontroll i frontalplanet som god/redusert/ dårlig; maksimal isokinetisk styrke i quadriceps- og hamstringsmuskulaturen, maksimal isometrisk styrke i hofteabduktorene; fremre knelaksitet; generell leddlaksitet; fotpronasjon; dynamisk balanse; antropometriske målinger, samt et spørreskjema for å kartlegge knefunksjon og skadehistorikk (Figur 1). Disse screeningtestene dannet grunnlaget for undersøkelse av risikofaktorer for underekstremitetsskader (Artikkel II), samt vurdering av tobens fallhopp som en screeningtest for å undersøke valgusbelastning hos spillerne (Artikkel III-IV). Skaderegistrering I 2009-sesongen ble spillerne i tillegg invitert til å delta på en prospektiv, individuell skaderegistrering via SMS. Disse dataene ble brukt til å validere en ny registreringsmetode (Artikkel I) og undersøke risikofaktorer for underekstremitetsskader (Artikkel II). Basert på en eksisterende konsensus for registrering av skader (16), brukte vi fraværsdefinisjonen, og registrerte derfor alle 7Tema: Net voloreh enimp Figur 1: Screeningtestene. Foto: Agnethe Nilstad.

8 8Tema: Net voloreh enimp Forts. fra foregående side: Skader og risikofaktorer... i henhold til tradisjonell metode for skaderegistrering og parallelt med den individuelle registreringen. skader som førte til fravær fra deltakelse i fotballtrening eller kamp utover ble det medisinske støtteapparatet i Artikkel I: validere den nye registreringsmetoden Resultater 1 dag fra skadetidspunktet. Skadens Statistiske hver metoder av 12 klubbene invitert til å Totalt 232 fraværsskader ble registrert henvises blant 159 det spillere til originalartiklene. gjennom alvorlighetsgrad ble definert ut ifra For detaljert gjennomføre informasjon månedlig om registrering statistiske av analyser antall dager fravær fra fotballtrening lagets eksponering i trening og kamp, en fotballsesong, og av disse ble eller kamp; minimal (1-3 dager), mild samt eventuelle skader hos sine spillere, i henhold til tradisjonell metode individuell registrering, 10% (n=23) 62% (n=144) rapportert gjennom (4-7 dager), moderat (8-28 dager) eller Etikk alvorlig (>28 dager). for skaderegistrering og parallelt med av det medisinske støtteapparatet, Skaderegistreringen innebar at spil-prosjektelerne ukentlig gjennom sesongen fikk Datatilsynet, og samtlige spillere signerte skriftlig begge informert metoder. SMS samtykke viste seg før å deltakelse være i studi den individuelle var godkjent registreringen. av Regional komité for og medisinsk 28% (n=65) og ble helsefaglig fanget opp forskningsetikk av og tilsendt 3 SMS hver søndag kveld Statistiske metoder en effektiv og nøyaktig metode for for å innhente informasjon om: 1) For detaljert informasjon om statistiske analyser henvises det til original- disinske støtteapparat underestimerte skaderegistrering, mens lagenes me- antall minutter spilletid i kamp den Resultater siste uken; 2) antall timer trening artiklene. både den totale skadeforekomsten og Artikkel Artikkel I: Totalt II: For 232 spillere fraværsskader med komplette ble registrert resultater blant fra både 159 spillere screeningen gjennom før sesongstart en fotballseso og d den siste uken; 3) hvorvidt de hadde forekomsten av de alvorlige skadene påfølgende skaderegistreringen i 2009-sesongen (n=173), ble det rapportert totalt 171 skad fått en skade som førte til fravær fra og av disse Etikk ble 62% (n=144) rapportert gjennom (Figur individuell 2). registrering, 10% (n=23) av de deltakelse i fotballtrening- og/eller hos Prosjektet 107 av spillerne. var godkjent Her av fant Regional vi at høyere BMI (body mass index) var den eneste faktoren medisinske støtteapparatet, og 28% (n=65) ble fanget opp av begge metoder. SMS viste seg kamp. Samtlige spillere som rapporterte en fraværsskade ble kontaktet være en forskningsetikk effektiv og nøyaktig og Datatilsynet, metode og for skaderegistrering, For spillere med mens komplette lagenes resultater medisinske komité for medisinsk og helsefaglig Artikkel II: som var signifikant assosiert med nye skader i underekstremitetene (22.6 ± 1.7 versus 21.8 per telefon for å innhente detaljert 1.7, samtlige OR 1.51, spillere CI , signerte skriftlig p=0.001). Høyere fra både BMI screeningen var også assosiert før sesongstart med nye lårskader, støtteapparat underestimerte både den totale skadeforekomsten og forekomsten av de informasjon om skaden ved hjelp av lavere informert knevalgus samtykke i et tobens før deltakelse fallhopp i var assosiert og den påfølgende med nye ankelskader, skaderegistreringen i 2009-sesongen (n=173), ble en tidligere knesk et standardisert skadeskjema. For å alvorlige studien. skadene (Figur 2). økte sannsynligheten for nye skader i legg/fot, mens ingen av faktorene i den multivariate regresjonsmodellen kunne forutsi risikoen for nye kneskader. Vi fant imidlertid en sammenheng mellom tidligere korsbåndskader og nye kneskader i de univariate analysene 100 hvor spillere med en tidligere korsbåndskade på høyre side hadde 9 ganger høyere All injuries (n=232) sannsynlighet 80 for å få en ny kneskade på samme side. Individual (n=209) Medical staff (n=88) 60 Figur 2: Artikkel III: Funnene viste at fysioterapeuter ved hjelp av en enkel screeningtest kan Skadenes alvorlighetsgrad identifisere utøvere med høye valgusvinkler i et tobens fallhopp. Spillere som ble scoret m 40 (# dager fravær) basert på dårlig knekontroll hadde høyere knevalgusvinkler beregnet med 3D-analyse enn spillere individuell registrering og scoret 20 med god knekontroll (10.3 ± 3.4 versus 1.9 ± 4.3, p 0.001) (Figur 3). Spillerne bl wregistrering fra støtteapparatet. 0 scoret samtidig av tre uavhengige fysioterapeuter som hadde fått identisk opplæring og instruksjon, og vi fant høy enighet mellom fysioterapeutene; 70-95% enighet, med kappa 1-3 days 4-7 days 8-28 days >28 days koeffisienter fra 0.52 til Injury severity (# number of days) # injuries Figur 2. Skadenes alvorlighetsgrad (# dager fravær) basert på individuell registrering og registrering fra 20 støtteapparatet. Figur 3: Knevalgusvinkler hos spillere scoret med god (n=20), redusert (n=20) og dårlig knekontroll (n=9). Maximal knee valgus angles ( ) Good Reduced Poor Real-time assessment of knee control

9 en. ng, en er t å ± ade, ed e det rapportert totalt 171 skader hos 107 av spillerne. Her fant vi at høyere BMI (body mass index) var den eneste faktoren som var signifikant assosiert med nye skader i underekstremitetene (22.6 ± 1.7 versus 21.8 ± 1.7, OR 1.51, CI , p=0.001). Høyere BMI var også assosiert med nye lårskader, lavere knevalgus i et tobens fallhopp var assosiert med nye ankelskader, en tidligere kneskade økte sannsynligheten for nye skader i legg/fot, mens ingen av faktorene i den multivariate regresjonsmodellen kunne forutsi risikoen for nye kneskader. Vi fant imidlertid en sammenheng mellom tidligere korsbåndskader og nye kneskader i de univariate analysene, hvor spillere med en tidligere korsbåndskade på høyre side hadde 9 ganger høyere sannsynlighet for å få en ny kneskade på samme side. Artikkel III: Funnene viste at fysioterapeuter ved hjelp av en enkel screeningtest kan identifisere utøvere med høye valgusvinkler i et tobens fallhopp. Spillere som ble scoret med dårlig knekontroll hadde høyere knevalgusvinkler beregnet med 3Danalyse enn spillere scoret med god knekontroll (10.3 ± 3.4 versus 1.9 ± 4.3, p 0.001) (Figur 3). Spillerne ble scoret samtidig av tre uavhengige fysioterapeuter som hadde fått identisk opplæring og instruksjon, og vi fant høy enighet mellom fysioterapeutene; 70-95% enighet, med kappa koeffisienter fra 0.52 til den gang. Artikkel IV: Totalt 279 spillere hadde komplette data fra anatomiske og muskulære screeningtester fra Vi fant at høyere målt kroppshøyde og statisk knevalgus i stående utgangsstilling, samt lavere hofteabduktorstyrke var assosiert med høyere valgusvinkler i landingen av et tobens fallhopp. Det viste seg imidlertid at regresjonsmodellen med anatomiske og muskulære faktorer kombinert kun forklarte 13% av variansen i knevalgus. Diskusjon Artikkel I viste at SMS var en effektiv metode for skaderegistrering i kvinnefotball, mens det medisinske støtteapparatet i klubbene underestimerte den totale skadeforekomsten og gikk glipp av 2/3 av alle skader som ble rapportert gjennom en sesong. En potensiell forklaring kan være at fysioterapeutene ikke var tilstede på lagets treninger mer enn 1-2 økter per uke som følge av økonomiske begrensninger i klubbene. En annen årsak kan være at støtteapparatet kjente til at spillerne registrerte skader og eksponering individuelt gjennom sesongen, og av den grunn har unnlatt å registrere noen av skadene. Tilsvarende funn har også blitt rapportert i elite herrefotball (17) og blant World-Cup utøvere i alpint (18). Til tross for at våre funn støttes av nyere studier hvor SMS har vist seg å være en effektiv metode for skade-registrering (19-20), er vi klar over utfordringen med registrering av belastningsskader ved å bruke fraværsdefinisjonen. Belastningsskadene er vanskelige å registrere på grunn av deres karakteristika og symptomer som ikke nødvendigvis fører til fravær fra idretten, men derimot smerter og redusert funksjon hos utøveren (21-22). Dette bør derfor tas i betraktning ved fremtidige skaderegistreringer blant idrettsutøvere. I artikkel II fant vi at spillere med høyere BMI hadde en høyere sannsynlighet for å pådra seg en ny underekstremitetsskade. Det er imidlertid verdt å understreke at forskjellen mellom skadde og ikke-skadde spillere var små (BMI på henholdsvis 22.6 versus 21.8), og til tross for statistisk signifikans er den kliniske relevansen trolig begrenset. Vi har ingen informasjon om kroppssammensetning, og det kan derfor tenkes at høyere BMI potensielt skyldes en høyere andel muskelmasse. Vi så også en tendens til at spillere som scoret bedre på funksjonelle tester også hadde høyere sannsynlighet for å pådra seg en skade. Det kan derfor spekuleres i hvorvidt spillere med bedre fysikk og ferdigheter har en høyere risiko fordi de er mer involvert i spillet og derfor også mer utsatt for potensielle risikosituasjoner som kan føre til skade. Denne antakelsen støttes av en studie blant unge kvinnelige fotballspillere, hvor spillere med bedre ferdigheter også hadde høyere skaderisiko (23). Funnene i artikkel II viste videre at tidligere kneskader økte sannsynligheten for nye skader, hvilket understreker betydningen av skadeforebyggende trening. Vi har imidlertid kun undersøkt indre risikofaktorer, og det er derfor behov for studier som undersøker hvorvidt ytre faktorer som underlag, klimatiske forhold og utstyr, samt psykososiale faktorer sammen med indre faktorer påvirker skaderisikoen hos kvinnelige fotballspillere. Artikkel III og artikkel IV undersøkte tobens fallhopp som en potensiell test for å identifisere spillere med høye valgusvinkler, basert på en tidligere studie som har vist at høy valgusbelastning økte risikoen for korsbåndskader hos kvinnelige utøvere (24). Vi fant at fysioterapeuter ved hjelp av visuell bedømming av knekontroll kan identifisere utøvere med høye valgusvinkler, og at en enkel screeningtest derfor kan erstatte kompliserte og ressurskrevende 3D-analyser. Dette innebærer at screening av utøvere kan gjennomføres i et større omfang enn hva som har vært mulig tidligere. Det er imidlertid behov for studier som bekrefter eller avkrefter hypotesen om at høy valgusbelastning predikerer korsbåndskader hos kvinnelige utøvere. Dette er en av hovedproblemstillingene i den store kohortstudien ved Senter for idrettsskadeforskning, som dette doktorgradsprosjektet er en del av, og resultatene vil bli klare i løpet av nærmeste fremtid. Konklusjoner Basert på funnene i doktorgradsprosjektet kan vi konkludere med følgende; 1) Prospektiv individuell skaderegistrering via SMS gav et mer komplett bilde av skadesituasjonen blant norske kvinnelige elitefotballspillere enn tradisjonell registrering fra det medisinske støtteapparatet (Artikkel I) 2) Høyere BMI var den eneste faktoren som var signifikant assosiert med nye skader i underekstremitetene. Spillere med en tidligere korsbåndskade hadde en 9 ganger høyere sannsynlighet for å pådra seg en ny kneskade på samme side (Artikkel II). 3) Fysioterapeuter kan identifisere utøvere med høye valgusvinkler i et tobens fallhopp ved hjelp av en enkel screeningtest, og testen hadde høy inter-tester reliabilitet (Artikkel III) 4) Spillere med høyere målt kroppshøyde og statisk knevalgus i stående utgangsposisjon, samt lavere muskelstyrke i hofteabduktorene hadde høyere valgusvinkler i et tobens fallhopp, men faktorene forklarte kun 13% av variansen (Artikkel IV) Kliniske implikasjoner Basert på funnene i dette doktorgradsprosjektet anbefaler vi fremtidige studier å gjennomføre skaderegistrering individuelt og på ukentlig basis. Videre understreker våre funn betydningen av skadeforebyggende trening hos kvinnelige fotballspillere. Dette bør tilrettelegges for og iverksettes tidlig, ettersom grunnlaget for en lang og skadefri idrettskarriere legges i ung alder. Videre har fysioterapeuter en viktig rolle i å avdekke potensielle svakheter hos utøverne ved hjelp av screening, slik at forebyggende trening kan individualiseres og tilpasses den enkelte, og gjøre spillerne best mulig rustet til å unngå skader. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. 9Tema: Net voloreh enimp

10 10 Tema: Net voloreh enimp Forts. fra foregående side: Skader og risikofaktorer... Artikler i avhandlingen I. Text messaging as a new method for injury registration in sports A methodological study in elite female football. Scand J Med Sci Sports 2014: 24(1): II. Risk factors for lower extremity injuries in elite female soccer players. Am J Sports Med 2014: 42(4): III. Physiotherapists can identify female football players with high knee valgus angles during vertical drop jumps using real-time observational screening. J Orthop Sports Phys Ther 2014: 44(5): IV. Anatomical and neuromuscular determinants for peak knee valgus angles in vertical drop jumps. Under revisjon i J Orthop Sports Phys Ther Referanser 1. Engström B, Johansson C, & Tornkvist H (1991). Soccer injuries among elite female players. Am J Sports Med, 19: Söderman K, Adolphson J, Lorentzon R, & Alfredson H (2001). Injuries in adolescent female players in European football: a prospective study over one outdoor soccer season. Scand J Med Sci Sports, 11: Faude O, Junge A, Kindermann W, & Dvorak J (2005). Injuries in female soccer players: a prospective study in the German national league. Am J Sports Med, 33: Giza E, Mithofer K, Farrell L, Zarins B, & Gill T (2005). Injuries in women s professional soccer. Br J Sports Med, 39: Jacobson I & Tegner Y (2007). Injuries among Swedish female elite football players: a prospective population study. Scand J Med Sci Sports, 17: Hägglund M, Waldén M, & Ekstrand J (2009). Injuries among male and female elite football players. Scand J Med Sci Sports, 19: Gaulrapp H, Becker A, Walther M, & Hess H (2010). Injuries in women s soccer: a 1-year all players prospective field study of the women s Bundesliga (German premier league). Clin J Sport Med, 20: Waldén M, Hägglund M, Magnusson H, & Ekstrand J (2010). Anterior cruciate ligament injury in elite football: a prospective three-cohort study. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc Jun 9 [Epub.] 9. Waldén M, Hägglund M, Werner J, & Ekstrand J (2011). The epidemiology of anterior cruciate ligament injury in football (soccer): a review of the literature from a gender-related perspective. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 19: Von Porat A, Roos EM, & Roos H (2004). High prevalence of osteoarthritis 14 years after an anterior cruciate ligament tear in male soccer players: a study of radiographic and patient relevant outcomes. Ann Rheum Dis, 63: Øiestad BE, Engebretsen L, Storheim K, & Risberg MA (2009). Knee osteoarthritis after anterior cruciate ligament injury: a systematic review. Am J Sports Med, 37: Ajuied A, Wong F, Smith C, Norris M, Earnshaw P, Back D, & Davies A (2013). Anterior Cruciate Ligament Injury and Radiologic Progression of Knee Osteoarthritis: A Systematic Review and Meta-analysis. Am J Sports Med, Nov 8 [Epub]. 13. Östenberg A & Roos H (2000). Injury risk factors in female European football. A prospective study of 123 players during one season. Scand J Med Sci Sports, 10: Söderman K, Alfredson H, Pietila T, & Werner S (2001). Risk factors for leg injuries in female soccer players: a prospective investigation during one out-door season. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 9: Faude O, Junge A, Kindermann W, & Dvorak J (2006). Risk factors for injuries in elite female soccer players. Br J Sports Med, 40: Fuller CW, Ekstrand J, Junge A, Andersen TE, Bahr R, Dvorak J, Hagglund M, McCrory P, & Meeuwisse WH (2006): Consensus statement on injury definitions and data collection procedures in studies of football (soccer) injuries. Scand J Med Sci Sports, 16, Bjørneboe J, Flørenes TW, Bahr R, & Andersen TE (2011). Injury surveillance in male professional football; is medical staff reporting complete and accurate? Scand J Med Sci Sports, 21: Flørenes TW, Nordsletten L, Heir S, & Bahr R (2011). Recording injuries among World Cup skiers and snowboarders: a methodological study. Scand J Med Sci Sports, 21: Møller M, Attermann J, Myklebust G, & Wedderkopp N (2012). Injury risk in Danish youth and senior elite handball using a new SMS text messages approach. Br J Sports Med, 46: Ekegren CL, Gabbe BJ, & Finch CF (2014). Injury reporting via SMS text messaging in community sport. Inj Prev, Jan 10 [Epub]. 21. Bahr R (2009). No injuries, but plenty of pain? On the methodology for recording overuse symptoms in sports. Br J Sports Med, 43: Clarsen B, Myklebust G, & Bahr R (2013). Development and validation of a new method for the registration of overuse injuries in sports injury epidemiology: the Oslo Sports Trauma Research Centre (OSTRC) overuse injury questionnaire. Br J Sports Med, 47: Soligard T, Grindem H, Bahr R, & Andersen TE (2010). Are skilled players at greater risk of injury in female youth football? Br J Sports Med, 44: Hewett TE, Myer GD, Ford KR, Heidt RS, Jr., Colosimo AJ, McLean SG, van den Bogert AJ, Paterno MV, & Succop P (2005). Biomechanical measures of neuromuscular control and valgus loading of the knee predict anterior cruciate ligament injury risk in female athletes: a prospective study. Am J Sports Med, 33:

11 11 Tema: Net voloreh enimp

12 Nye doktorgrader SPENSTIGE, TALENTFULLE GUTTER HAR HØYEST RISIKO FOR JUMPER S KNEE Håvard Visnes forsvarte 12. september sin doktorgradsavhandling «Risk factors for jumper s knee», ved universitetet i Bergen. 12 Håvard Visnes Lege og fysioterapeut Håvard Visnes har i sin doktorgrad sett på hvorfor noen idrettsutøvere utvikler hopperkne (jumper s knee), mens andre forblir friske. Forskningen er utført ved Senter for idrettsskadeforskning i Oslo. Hovedveileder har vært Roald Bahr. Metoden har vært å følge elever ved et toppidrettsgymnas i volleyball ved Sand i Suldal kommune i Rogaland i perioden Hovedfunnene i doktorgraden er at gutter har tre til fire ganger høyere risiko for å utvikle hopperkne sammenliknet med jenter, uten at årsaken til dette er helt forstått. I tillegg har en utøver med naturlig god spenst også høyere risiko for skade. Disse funnene kommer frem etter å ha spensttestet elever med en kraftplattform ved inklusjon og gjennom hele skoleperioden. Et annet hovedfunn er at det er en klar sammenheng mellom totalbelastningen og risikoen for å utvikle hopperkne. Kampeksponering er den største risikofaktoren fordi da de største talentene spiller et høyt antall kamper i regi av skolens lag samtidig som de spiller på flere klubb-, krets og landslag. Deres treningsmengde blir også større, da de på grunn av landslagssamlinger og klubbaktivitet sjelden eller aldri har treningfri. Personer som utvikler hopperkne har samtidig også spesialisert seg tidlig på volleyball, slik at dataene indikerer at tidlig sportsspesialisering kan bidra til økt risiko for belastningsskader som hopperkne. Ultralyd screening? Ultralyd ble brukt til å undersøke både quadriceps- og patellarsenen. Resultatene viste at endringer i senen (hypoekkoiske områder og neovaskularisering) ved inklusjon var en klar risikofaktor for senere å utvikle hopperkne. Hovedutfordringen er å bruke denne kunnskapen i en screeningsituasjon. Det er nemlig mange elever som har disse endringene i senen men som senere ikke utvikler plager. Hopperkne er et stort problem blant idrettsutøvere i idretter som krever spenst og eksplosive ferdigheter. Smerten, som oftest rammer patellarsenen er vanskelig å behandle, og gjør derfor at utøvere trener med smerter og i mange tilfeller må legge opp. Les mer om Håvards doktorgradarbeid her: klokavskade.no/no/nyhetsarkiv/nyhetsarkiv-2014/ Ny-doktorgrad-Spenstigetalentfulle-gutter-har-hoyestrisiko-for-jumpers-knee-/

13 HJERTESCREENING AV FOTBALLSPILLERE GIR FALSK TRYGGHET Tirsdag 23. september forsvarte lege Hilde Moseby Berge sin doktorgradsavhandling på The Norwegian athlete s heart. Cardiac screening of 595 professional soccer players. Hilde Moseby Berge Ny innsikt om hjertescreening kan gjøre undersøkelsene bedre og billigere, men fortsatt er ikke metodene gode nok. Idrettslege og forsker Hilde Moseby Berge har vist at ultralydundersøkelse (ekko) av hjertet hos friske fotballspillere er unødvendig. Førsteamanuensis Kjetil Steine, Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo, har vært hovedveileder for Hilde. Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for hjertesykdom hos fotballspillere. I 2008 ble 595 norske fotballspillere hjertescreenet med blodtrykk, EKG og ekko-undersøkelse av hjertet. Undersøkelsene var pålagt av Norges fotballforbund, og ble utført som et forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om hjertescreening. Blodtrykks- og EKG-målinger viktig i screeningen I sin doktoravhandling Det norske idrettshjertet. Hjertescreening av 595 profesjonelle fotballspillere har Berge og medarbeidere ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole vist at blodtrykksmåling og EKG er de viktigste undersøkelsene for å oppdage økt risiko for hjertesykdom hos spillere. Bruk av obligatorisk ekko-undersøkelse ga liten tilleggsinformasjon. Bare to menn ble plassert på benken over lengre tid, begge fordi de hadde veldig høyt blodtrykk. Så mange som en fjerdedel av spillerne hadde forhøyet blodtrykk, og forskerne så at det høye blodtrykket var assosiert med store hjerter og stivere blodårer. Dette gir grunn til å tro at høyt blodtrykk kan være skadelig også hos unge idrettsutøvere. Ved å måle blodtrykket i et helt døgn fant forskerne også at halvparten av fotballspillerne hadde høyt blodtrykk om natten, noe som kan tyde på at spillerne opplever mye stress. Ulike metoder å tolke EKG på skaper usikkerhet Hilde Moseby Berge fant også at det var vanskelig å studere EKG-forandringer hos idrettsutøvere på en vitenskapelig måte, fordi metodene i andre studier er dårlig beskrevet og varierer mye. Hun fant at antall unormale funn på EKG ble halvert når hun gjorde målingene selv på skjermen, sammenlignet med automatiske målinger fra EKG-apparatet. Med de nye Seattle-kriteriene for å tolke EKG ble også antall unormale funn halvert. Med sine EKG-arbeider har hun satt søkelyset på hvor viktig det er at alle tar EKG på samme måte og bruker samme kriterier for hva som er unormalt. Les mer om Hildes doktorgradarbeid her: klokavskade.no/no/nyhetsarkiv/nyhetsarkiv-2014/ Ny-doktorgrad-Hjertescreening-av-fotballspillere-gir-falsktrygghet/ Presentasjon av nye doktorgrader er basert på materiale som tidligere er publisert på NIH sine nettsider, og klokavskade.no. Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse. 13

14 SKADERISIKO BLANT TIPPELIGASPILLERE Fredag 19. september forsvarte lege John Bjørneboe sin doktorgrad på Injury surveillance and prevention in male professional football 14 Gjennom den daglige skaderegistreringen i Tippeligaen avdekket John Bjørneboe med sine kolleger en økning i risiko for akutte kampskader i perioden 2002 til Det var ingen endring i risiko for treningsskader eller belastningsskader. Dette førte til at Norges Fotballforbund i samarbeid med UEFA og Senter for idrettsskadeforskning implementerte en strengere regeltolkning i Tippeligaen i et forsøk på å redusere skadefrekvensen. Resultatene viser ingen endring i skadeforekomst, men gledelig fant man færre situasjoner hvor det var kontakt mellom arm/albue og hode. John Bjørneboe John Bjørneboe startet på sitt dokorgradsarbeid ved Senter for idrettsskadeforskning som en ung medisinerstudent, mens han gikk forskerlinjen. Tidligere forskning viser at hver spiller i en toppklubb har i snitt 2 skader per sesong, og at skaderisiko i fotball er 1000 ganger høyere enn innen byggog anleggsbransjen. I 2004 kom kunstgress for alvor inn i Tippeligaspillernes hverdag, men gjennom den pågående skaderegistreringen i Tippeligaen kunne Bjørneboe og medarbeidere vise at det ikke var noen økt risiko for akutte skader på kunstgress sammenlignet med naturgress. Gjennom videoanalyse fant Bjørneboe og medarbeidere en høyere forekomst av situasjoner med høy risiko for skade i Tippeligaen i 2010 sammenlignet med Dr Thor Einar Andersen og Professor Roald Bahr har vært veiledere for John. Les mer om doktorgradsarbeidet her: Nyhetsarkiv-2014/Lege-John- Bjorneboe-disputerer-paskaderisikoen-blant-Tippeligaspillere/ Presentasjon av nye doktorgrader er basert på materiale som tidligere er publisert på NIH sine nettsider, og klokavskade.no. Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse

15 HELSEMESSIGE PLAGER HOS PROFESJONELLE SKISMØRARAR Baard I. Freberg ved Institutt for helse og samfunn forsvara si doktorgradsavhandling Exposure characterization and pulmonary health effects in professional ski waxers 25. september. Baard I. Freberg I fleire år har profesjonelle skismørarar i aukende grad bekymra seg over helsemessige plager som til dømes hoste, generelle irritasjonar i luftvegana, astmaliknande tilstandar, frysningar og kvalme etter å ha jobba med skismøring og skismøringsprodukt. Desse forholda har lege og forskar Baard I. Freberg ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt i Oslo granska. Hovedveiledar har vore professor Pål Molander, Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Høge verdiar av røyk, støv og små (ultrafine) partiklar vart avdekka i smørebodane under arbeid med forskjellige smøreprodukt, og avhandlinga dokumenter høge verdiar av miljøgifter av typen perfluorerte karboksylsyrer i blodet hos smørarane. Studien viser også at konsentrasjonane i blodet av lungespesifikke betennelsesproteiner (pneumoproteiner) og eit generelt betennelsesprotein (CRP), endrar seg etter arbeid i smørebodane. Desse funna kan tyde på at arbeid i smøreboder kan gje ein generell betennelse i kroppen. Lungefunksjonen målt med både spirometri og diffusjonskapasitet (DLCO) viser ein reduksjon etter eksponering for skismøringsoperasjonar. Forskningsgruppa utvikla også eit spesiallaga avtrekkssystem som reduserte både konsentrasjonane av støv og små partiklar med ca % under arbeid i smøreboder. Doktorgradsarbeidet til Baard I. Freberg har ført til endringar i arbeidsmiljørutinar hos internasjonale profesjonelle skismørarar. Les meir om arbeidet her: helsam/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2014/ freberg-baard.html Presentasjon av nye doktorgrader er basert på materiale som tidligere er publisert på UIO sine nettsider, og klokavskade.no. Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse. 15

16 Tema: Net voloreh enimp Bokanmeldelse: Idrettsskader diagnostikk og behandling Redaktør: Roald Bahr MD PHD Fagbokforlaget Av Ove Talsnes overlege i ortopedi SIHF Elverum -universitetslektor UiO inst. for Helse og Samfunn -lege i Norges Friidrettsforbund Idrettsskadeboka var i 2002 resultatet av et ambisiøst prosjekt initiert av Norsk Idrettsmedisinsk Forening i samarbeid med redaktørene Roald Bahr og Sverre Mæhlum. Boka ble en suksess i Norge og etter hvert lansert internasjonalt på flere språk. Idrettsskadeboka foreligger nå i en oppdatert versjon med Roald Bahr som redaktør, denne gangen med en sterk og utvidet internasjonal portefølje av bidragsytere. Sammen med IOC som bidragsyter og de velkjente olympiske ringene på omslaget signaliseres et olympisk ambisjonsnivå for en bok som har vært en god praktisk hjelper på de fleste legekontor, legevakter og fysikalske institutter gjennom de siste 12 år. Selve bokformatet, layout og oppbygging er gjenkjennbart på en slik måte at man umiddelbart føler eierskap til den nye utgaven. Tommy Bolics karakteristiske illustrasjoner stadfester opplevelsen av at redaktøren og forlaget respektfullt beholder malen til foreningens opprinnelige Idrettsskadebok. Kapittelinndelingen fraviker heller ikke originalen. Den logiske problemorienterte tilnærmingen fra symptom via undersøkelse til diagnostikk, behandling og rehabilitering følger en velkjent mal og bidrar til at boken enkelt kan erstatte den gamle som et praktisk nyttig verktøy i den medisinske hverdagen. Kapittel 1-3 omfatter grunnleggende idrettsmedisin med en beskrivelse av skadetyper, årsaker, behandling og forebygging. I all vesentlighet skiller disse kapitlene seg ikke fra originalen. Dette er heller ikke å forvente siden grunnlaget for den kliniske idrettsmedisinen i hovedtrekk er uendret det siste tiåret. Gledelig er det dog at omtalen og beskrivelsen av muskelskader er mer omfattende og at forebyggingsdelen er omarbeidet med et bredere utvalg av øvelser. De enkelte fagkapitlene er i varierende grad endret eller omarbeidet, samsvarende med en økende grad av dokumentasjon både innefor diagnostikk, behandling, rehabilitering og forebygging. Kapittel 4 omfatter hodeskader og her bidrar boken med nye, praktiske hjelpemidler for vurdering og håndtering av hodeskader i idretten. Informasjonen presenteres oversiktlig, lett tilgjengelig og fremstår som det verktøyet en internasjonal lærebok på dette nivået forventes å være. Kapitlene om thorax og abdominalskader har gjennomgått en omfattende og nødvendig omarbeiding og fremstår nå med et tilstrekkelig omfang, og gir en relativt kortfattet, men god oversikt over aktuelle differensialdiagnoser ved abdominale og thorakale traumer. Med en økende interesse for risikosport blant unge, aktive mennesker er denne oppgraderingen av boken både riktig og vesentlig. Utvidelsen av kapitlet om albue og arm er også kjærkommen lesing. Kapitelet gir nå en mer helhetlig gjennomgang av et ledd som fortsatt lever i skulderskyggen. Kapitlet om bekken, lyske og hofter har også blitt omarbeidet. Dette var også en forventning som innfris. Femoroacetabulært impingement (FAI) er etablert som diagnose og boken gir oss en god innføring i både diagnostikk, klinisk undersøkelse og behandlingsalternativer. Samtidig gir kapitlet en god oversikt over de fleste differensialdiagnosene i et område hvor mange vegrer for tilnærming. Boken gir nå en samlet beskrivelse av dette problemkomplekset som burde

17 inspirere flere til å systematisere både tankegang omkring og undersøkelse av kroniske lyskesmerter. Flere av kapitelene er bare i moderat grad endret, og teksten er ofte nærmest ordrett lik originalutgaven selv om forfatterne er nye. Dette inngir trygghet i forhold til at mye var gjort riktig i den første utgaven. Endringene er i mange tilfeller en supplering av diagnostiske eller terapeutiske modaliteter som har tilkommet i tiåret mellom utgivelsene. Den første utgaven av Idrettsskadeboka var på mange måter en nyvinning i internasjonal idrettsmedisin og ble en internasjonal suksess. Boka tok utgangspunkt i en solid norsk idrettsmedisinsk tradisjon med tverrfaglig tilnærming og fokus på aktiv/funksjonell rehabilitering og forebygging. Redaktør Roald Bahr har i samarbeid med IOC og forlaget Wiley-Blackwell videreført ideen i en oppdatert versjon som innfrir forventningene til fulle. Boka går inn som en del av IOC serie The encyclopaedia of Sports Medicine og det idrettsmedisinske miljøet kan være stolt av at 15 av 71 forfattere er norsk. Oppgraderingen av boka var viktig, og på sentrale områder har den gjennomgått en fruktbar modning. Det er gledelig å registrere at bokas oppbygning, form, innhold og grunnidé er beholdt. Bokas register er betydelig utvidet, noe som gjør den enda mer praktisk anvendelig i hverdagen. Boka henvender seg til både utøvere, trenere, terapeuter og leger, den omhandler problemstillinger relatert til fysisk aktivitet uavhengig av alder og nivå. Det er vanskelig å balansere budskapet i forhold til både bredde og dybde med et slikt utgangspunkt, men språket og den gjennomførte strukturen i boka sammen med instruktive illustrasjoner gjør budskapet tilgjengelig selv uten omfattende bakgrunnskunnskap. Denne utgaven er skrevet på engelsk og er oversatt til norsk. Dette preger på ingen måte boka som er lettfattelig og kommuniserer uten unødig mye fagterminologi. Tommy Bolics illustrasjoner er fargeklatter som gir boka et svært hyggelig særpreg, litt synd er det dog at forsideillustrasjonen ikke yter han rettferdighet som en glimrende medisinsk illustratør. Ved et kritisk blikk er det alltid mulig å finne feil og mangler, men dette blir subjektivt og vil i stor grad preget av den enkeltes opportune preferanser og nisjekunnskap. Boka preges av grundighet og systematikk og jeg avstår fra å kommentere feil eller mangler som uansett kun ville blitt anekdotisk. Shockwave behandling Chattanooga Mobile RPW: Med en vekt på 9 kg, innbygget kompressor og et integrert bærehåndtak til chassiset, er den blitt mange terapeuters favoritt i hverdagen. Det er lansert en rekke forbedringer, hvor ergonomi står i sentrum for deg som i terapeut. Forbedret arbeidsmiljø; lydisoleret kompressor Økt frekvensgang 21Hz (tidligere 15Hz) Spar dine hender! V-Actor kompatibel ingen vedlike holdsomkostninger (Vibrerende massasjehåndsett MERK valgfritt) En enklere betjening: ny finjustering av trykk. UNIK RAMP UP FUNKTION * V-Actor kompatibel. BEMÆRK valgfri Chattanooga Intelect RPW Intelect RPW gir deg en av markedets beste Shockwave behandlinger med 5 bars trykk og 21hz frekvens, opgraderbar software og et vel av andre muligheter. I tillegg har Intelect RPW et brukervennlig display med touchskjerm og anatomiske bilder som gjør det enkelt å velge behandlingsform. Tema: Net voloreh enimp 17 Skal du ha EN lærebok på kontoret som beskriver bredden av idrettsmedisin samlet mellom to permer er boken definitivt å satse på. Roald Bahr har gjennom sitt solide globale idrettsmedisinske nettverk prestert en internasjonal lærebok i elitedivisjonen. IOC har kvalitetsstemplet boken ved å bekle forsiden med de olympiske ringene og organisasjonen visste nok hva de gjorde når de valgte Roald Bahr som redaktør og NIMFs Idrettsskadebok som mal for sitt nye idrettsmedisinske oppslagsverk. Vi tillater oss som medlemmer av NIMF å være stolte av å bidra til en internasjonal lærebok i vårt eget fagfelt, få fagområder i norsk medisin kan vise til noe lignende. Gratulerer med oppgraderingen! DJO er et global firma, som siden 1978 har tilbudt løsninger for muskel-og skjelettplager, vaskulær problemer og smertebehandling. I dag har vi godt kjente, og i mange tilfeller verdensledende merkevarer innen en rekke områder, slik som ortoser, elektrostimulatorer og behandlingsbenker. Distribuert i Norge av: Altius Gruppen AS info@altiusgruppen.no tlf: by

18 Abstracts til Høstkongressen Takeda Nycomed kandidater HVA AVDEKKES VED HELSEUNDERSØKELSE (SCREENING) AV IDRETTSUTØVERE? Bakken A 1, Khan K 1, Bere T 1, Targett S 1, Tol H 1, Whiteley R 1, Wilson MG 1, Witvrouw E 1, Bahr R 1,2 1 Aspetar Orthopaedic & Sports Medicine Hospital, Doha Qatar 2 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn: Skader og sykdom er vanlig blant idrettsutøvere, spesielt på elitenivå. Standardisert helseundersøkelse (screening) er en kjent metode for å avdekke og behandle helseplager som kan hindre deltakelse i trening og/eller konkurranse. Screening blir også benyttet for å identifisere risikofaktorer for fremtidig skade og sykdom, slik at disse kan forebygges. Det er imidlertid lite dokumentasjon på effekten av screening, noe den Internasjonale Olympiske Komité har etterlyst for å kunne vurdere om dette er en nyttig metode for å ivareta utøvernes helse. Formål: Å beskrive prevalensen av helseplager blant elitespillere i fotball i Qatar, avdekket gjennom screening, og hvilke konsekvenser dette får for deltakelse i trening/kamp. Metode: Som et ledd i Aspetar Sports Injury and Illness Prevention Program (ASPREV), ble alle registrerte fotballspillere i Qatar Star League (n=364) invitert til en omfattende screening i forkant av fotballsesongen 2013/14. Screeningen inkluderte: anamnese, hjerteundersøkelse (EKG, ekkokardiografi og blodtrykk), lungefunksjonstester, blodprøver, synsundersøkelse, generell medisinsk undersøkelse, samt en spesifikk muskel- og skjelettundersøkelse. Resultat: Blant de totalt 317 fotballspillerne som ble inkludert, ble det avdekket helseplager som krevde behandling/oppfølging hos 307 (97%). D-vitaminmangel var den hyppigste medisinske tilstanden (n=276, 91%), etterfulgt av hepatitt-b infeksjon eller ikke-immunitet (n=80, 25,2%). Synsundersøkelse avdekket redusert synsstyrke hos 25 (7,9%) og hjertescreeningen avdekket 29 utøvere (9,2%) med ett eller flere unormale funn (EKG: n=11, 3,5%); ekkokardiografi:(n=12, 3,8%); hypertensjon: (n=7, 2,2%). Muskel- og skjelettplager (skader eller betydelig redusert styrke eller bevegelighet) ble rapportert hos 110 spillere (34,7%), først og fremst relatert til lår (n=37, 31,6%), lyske (n=22, 18,8%), ankel (n=18, 15,4%) og kne (n=13, 11,1%). Basert på screeningen ble 286 spillere (90,2%) klarert, mens 41 spillere (12,9%) midlertid ikke ble klarert. Ingen spillere ble permanent ekskludert fra fotball. Konklusjon: Screeningundersøkelsen avdekket en høy prevalens av tilstander som krevde behandling/oppfølging. Alle spillerne ble likevel klarert etter oppfølging. TRENING MED HØY INTENSITET ETTER OPERASJON FOR LUNGEKREFT EN RANDOMISERT KONTROL- LERT STUDIE 1,2 Edvardsen E, 1,3 Skjønsberg OH, 2 Holme I, 3 Nordsletten L, 1 Borchsenius F, 2 Anderssen SA 1 Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Oslo, Seksjon for Lungemedisin 2 Norges idrettshøgskole, Oslo, Idrettsmedisinsk seksjon 3 Universitetet i Oslo, Medisinske fakultet Innledning: Bakgrunn: Lungekreft er den kreftform som tar flest liv i den vestlige verden. Kirurgi er den eneste helbredende behandlingen hvor man fjerner hele eller deler av den angrepne lungen. Mange lungekreftpasienter er imidlertid i dårlig fysisk form grunnet ko-morbiditet blant annet pga langvarig sigarettrøyking. Behandlingen reduserer formen ytterligere og svekker pasientens evne til å fungere i dagliglivet. Kunnskap om effekten av trening på fysisk form etter kirurgi er imidlertid mangelfull, og resultater fra de få undersøkelsene som er utført er ikke konsistente. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke effekten av en høyintensiv treningsintervensjon på nyopererte lungekreftpasienter. Metode: Vi gjennomførte en singel-blind, randomisert kontrollert studie på 61 pasienter ( =33) bestående av intervall- og styrketrening (60 min, tre ganger i uken, 20 uker), med start 5-7 uker etter operasjon. Kontrollgruppen mottok standard postoperativ pleie. Det primære utfallsmålet var endringen i maksimalt oksygenopptak (VO 2max ) målt direkte med gassutveksling ved motbakkegange på tredemølle til utmattelse. Andre utfallsmål var endring i lungefunksjon, muskelstyrke ved en repetisjon maksimum (1RM), total muskelmasse målt ved DXA, funksjonell funksjon og livskvalitet (SF-36). Resultater: «Intention-to-treat» analyse viste at treningsgruppen hadde større økning i VO 2max (gruppeforskjell på 3,4 ml kg-1 min-1, p=0,002), diffusjonskapasitet for CO i lungene (DL CO ) (5,2 % av forventet, p=0,007), 1RM i beinpress (29,5

19 kg, p<0,001), trappeløp (4,3 trinn, p=0,002), og total muskelmasse (1,36 kg, p=0.012). Tilsvarende var den fysiske og mentale livskvalitetsscoren på henholdsvis 51,8±5,5 og 55,5±5,3 i treningsgruppen og 43,3±11,3 (p=0,006) og 46,6±14,0 (p=0,015) i kontrollgruppen. Konklusjon: Sammenlignet med standard postoperativ pleie var høyintensiv utholdenhets- og styrketrening godt tolerert og resulterte i en klinisk signifikant økning i VO 2max, DLco, muskelstyrke, total muskelmasse, funksjonell funksjon og livskvalitet. Siden generell medisinsk etterbehandling ikke medfører lungevekst, bør systematisk trening inkluderes i pasientens behandlingsregime etter kirurgi. STORE FORSKJELLER I KNEFUNKSJON 2 ÅR ETTER KORSBÅNDS- REKONSTRUKSJON: PROGRESSIV REHABILITERING VERSUS STANDARD BEHANDLING I NORGE Grindem H 1, Granan LP 2, Risberg MA 1, Engebretsen L 3, Snyder-Mackler L 4, Eitzen I 5 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 1Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Oslo, og 5Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetsykehus, Oslo 2 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetsykehus, Oslo; Senter for idrettskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo; Avdeling for smertebehandling og forskning, Oslo Universitetsykehus, Oslo 3 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetsykehus, Oslo; Senter for idrettskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo 4 Department of Physical Therapy, College of Health Sciences, University of Delaware, Newark, Delaware, USA Innledning: Nyere studier understreker betydningen av preoperativ knefunksjon for å oppnå et godt postoperativt resultat etter fremre korsbåndsrekonstruksjon. Likevel vet vi lite om langtidsresultatene hos pasienter som gjennomfører progressiv preoperativ og postoperativ rehabilitering. Formålet med studien var å sammenligne preoperativ og 2 års postoperativ selvrapportert knefunksjon hos pasienter som gjennomførte progressiv pre- og postoperativ rehabilitering sammenlignet med standard behandling i Norge. Metode: Vi inkluderte alle pasienter (16-40 år) med primær korsbåndsrekonstruksjon som var inkludert enten i den norske armen av Delaware-Oslo ACL Cohort Study gjennom Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (heretter kalt NAR kohort), eller i det norske korsbåndsregistret. Pasientene i NAR kohorten gjennomførte progressiv pre- og postoperativ rehabilitering på Nimi, mens pasientene i korsbåndsregistret representerer standard behandling i Norge. Alle data ble samlet inn prospektivt. Preoperative og 2 år postoperative Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) fra 84 pasienter i NAR kohorten ble sammenlignet med skår fra 2690 pasienter i korsbåndsregistret. Analysene (ANCOVA) ble justert for kjønn, alder, tid fra skade til kirurgi, og brusk/ meniskskade ved korsbåndsrekonstruksjon. Pre- og postoperativ KOOS ble også sammenlignet med et normativt materiale som representerer normalbefolkningen. Resultater: NAR kohorten hadde signifikant bedre preoperative skår med klinisk relevante forskjeller (>10 poeng) i KOOS smerte, ADL, sport og livskvalitet. Etter 2 år hadde NAR kohorten fortsatt signifikant bedre KOOS, med kliniske relevante forskjeller i KOOS symptomer, sport og livskvalitet. Gruppeforskjellene var størst i KOOS sport med 17,7 poeng. To år postoperativt hadde % av pasientene i NAR kohorten KOOS innenfor normative verdier sammenlignet med % av pasientene i korsbåndsregistret. Konklusjon: Pasienter som gjennomførte progressiv pre- og postoperativ rehabilitering viste betydelig bedre selvrapportert knefunksjon både preoperativt og 2 år postoperativt sammenlignet med pasienter i det norske korsbåndsregistret. Implementering av denne behandlingen vil potensielt kunne medføre at pasienten har 2-årsresultater som er sammenlignbare med normalbefolkningen. Delaware-Oslo ACL Cohort Study er finansiert av National Institutes of Health (R01HD37985 og R37HD37985). Nasjonalt korsbåndsregister ble finansiert av Senter for idrettskadeforskning frem til 2010, og av Helse Vest/Helse-Bergen etter PEAK OKSYGENOPPTAK 12 MÅNEDER ETTER HJERTEREHABILI- TERING: EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE PÅ EFFEKT AV PEAK OKSYGENOPPTAK 12 MÅNEDER ETTER HJERTEREHABILITERING: EN RANDOMISERT EKSTRA OPPFØLGING KONTROLLERT STUDIE PÅ EFFEKT AV EKSTRA OPPFØLGING Moholdt T. 1,2, Arbo I. 1, Granøien, L. 3, Walderhaug, L. 3, Madssen, E. 1,4 Moholdt 1 Institutt T. 1,2 for, Arbo sirkulasjon I. 1, Granøien, og bildediagnostikk, L. 3, Walderhaug, NTNU, L. 3, Madssen, Trondheim E. 1,4 2 Kvinneklinikken, St.Olavs hospital, Trondheim 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 2 3 Kvinneklinikken, Ålesund Sjukehus, St.Olavs Ålesund hospital, Trondheim 3 4 Ålesund Klinikk Sjukehus, for hjertemedisin, Ålesund St.Olavs Hospital, Trondheim 4 Klinikk for hjertemedisin, St.Olavs Hospital, Trondheim Innledning: Fysisk kapasitet predikerer overlevelse hos pasienter med koronarsykdom. kapasitet Peak predikerer oksygenopptak overlevelse (VO hos pasienter 2peak Innledning Fysisk ) øker med etter koronarsykdom. hjerterehabilitering, Peak spesielt oksygenopptak etter høyintensitets (VO 2peak) intervalltrening øker etter hjerterehabilitering, (HIT), men spesielt vi vet etter lite høyintensitets om langtidseffekter. intervalltrening (HIT), men vi vet lite om langtidseffekter. Tidligere studier har indikert at Tidligere studier har indikert at VO 2peak reduseres 6-30 måneder etter endt intervensjon. oppfølging Formålet i ett var år etter å undersøke endt hjerterehabilitering om ekstra oppfølging ville redusere i ett nedgang år etter i endt fysisk hjerte- form VO 2peak reduseres 6-30 måneder etter endt intervensjon. Formålet var å undersøke om ekstra sammenlignet rehabilitering med ville dagens redusere behandling. nedgang i fysisk form sammenlignet med dagens behandling. Metode: Vi utførte en randomisert kontrollert studie med 12 måneders Metode Vi oppfølging. utførte en randomisert 49 pasienter kontrollert (15 kvinner) studie med ble 12 inkludert måneders etter oppfølging. gjennomført 49 pasienter 12 ukers (15 kvinner) hjerterehabilitering ble inkludert etter ved Ålesund gjennomført eller 12 St.Olavs ukers hjerterehabilitering sykehus. Intervensjonsgruppa ved Ålesund eller fikk et St.Olavs treningsprogram sykehus. Intervensjonsgruppa og muntlig instruksjon fikk et treningsprogram i hvordan de skulle og muntlig gjennomføre instruksjon intervalltrening. måned De og kom fikk for testet en VO treningsøkt 2peak hver tredje ved sykehuset måned. Kontrollgruppa hver måned fikk og ingen fikk testet oppfølging VO 2peak i hvordan de skulle gjennomføre intervalltrening. De kom for en treningsøkt ved sykehuset hver men hver ble tredje invitert måned. tilbake Kontrollgruppa til testing etter 12 fikk måneder. ingen Primært oppfølging utfallsmål men var ble endring invitert i VO tilbake 2peak fra til testing inklusjon etter til måneders måneder. oppfølging. Primært Sekundære utfallsmål var utfallsmål endring var i fysisk VO aktivitetsnivå, 2peak fra inklusjon til livskvalitet og blodmarkører. 12 måneders oppfølging. Sekundære utfallsmål var fysisk aktivitetsnivå, livskvalitet Resultat og blodmarkører. Resultat: Alle pasientene kom til 12-måneders test. VO2peak ved Alle oppstart pasientene og etter kom 12 til måneder, 12- måneders med test. endringsverdier VO 2peak ved oppstart og 95% og etter konfidensintervall 12 måneder, med (KI), endringsverdier og 95% konfidensintervall (KI), justert for oppstartsverdier: justert for oppstartsverdier: Intervensjon (n = 24) Kontroll (n = 25) Oppstart 12 måneder Oppstart 12 måneder VO 2peak, ml kg - 1 min ± ± ± ± 5.8 Endring (95% KI) 0.9 (- 0.6, 2.4) 0.8 (- 0.5, 2.2) Det var ingen signifikant forskjell i endring innad i, eller mellom, gruppene. Det var en tendens Det var til ingen høyere signifikant nivå av objektivt forskjell målt i fysisk endring aktivitet innad i kontrollgruppa i, eller mellom, etter gruppene. 12 måneder. Det Livskvalitet var en tendens og blodmarkører til høyere nivå var uendret av objektivt etter målt 12 måneder fysisk aktivitet i begge gruppene. i kontrollgruppa etter 12 måneder. Livskvalitet og blodmarkører var uendret etter 12 måneder i begge Diskusjon og konklusjon Pasientene gruppene. opprettholdt Diskusjon og VO 2peak konklusjon: 12 måneder Pasientene etter endt opprettholdt rehabilitering, med VO 2peak ingen 12 effekt måneder av ekstra etter endt oppfølging rehabilitering, sammenlignet med med ingen dagens effekt behandling. av ekstra Mulige oppfølging forklaringer sammenlignet på dette er med at pasientene dagens behandling. som ble rekruttert Mulige var forklaringer spesielt motivert på dette for er trening at pasientene og at testingen som ble etter rekruttert 12 måneder kunne virke motiverende også for kontrollgruppa. var spesielt motivert for trening og at testingen etter 12 måneder kunne virke motiverende også for kontrollgruppa. ENDRING I KNEARTROSE OG FUNKSJON HOS FREMRE KORSBÅNDSOPERERTE EN 20 ÅRS PROSPEKTIV STUDIE Risberg MA 1,2, Oiestad BE 2, Gunderson R 3, Engebretsen L 2, Aune AK 5, Fosdahl MA 2, Culvenor A 1, Holm I 4 1 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering, Norges Idrettshøgskole og 2 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus 3 Radiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus 5 Teres Drammen Hospital, Norway Innledning: Kne artrose er vanlig etter fremre korsbåndsruptur (ACL). Men progresjon av både tibiofemoral (TF) og patellofemoral (PF) artrose og endring i knefunksjon mer enn 10 år etter ACL rekonstruksjon er mindre kjent. Hensikt: Å evaluere progresjon av kne artrose endringer i knefunksjon fra 15 til 20 år etter ACL rekonstruksjon. Materiale og Metoder: Tohundreogti pasienter med ACL rekonstruksjon har blitt fulgt prospektivt fra 6 måneder postoperativt. Ved 15 og 20 års oppfølgingene ble stående røntgenbilder tatt og Kellgren & Lawrence klassifisering (grad 0-4) benyttet for å definere radiologisk artrose med K&L grade 2+ som cut-off. Kne funksjon ble evaluert med KOOS, visual analogue skala for smerte 19

20 Tema: Net voloreh enimp 20 Forts. fra foregående side: Abstracts til høstkongressen og funksjon, Tegner aktivitets skala, og isokinetisk muskel styrke. Resultater: Ett hundreogseksti-åtte (80%) returnerte for 20 års oppfølgingen med følgende hovedkarakteristika: 42% kvinner, gjennomsnitts alder 45 (±9) år, Body Mass Index på 26 (±4), og median Tegner aktivitetscore på 4 (0-9). Prevalensen av TF artrose og PF artrose ved 20 års oppfølgingen var henholdsvis 42% for og 21% for involvert side, henholdsvis 21% og 5% for kontralateral side. Det var høysignifikant flere individer med TF og PF artrose hos de med kombinerte skader (58%/23%) sammenlignet med de med isolerte ACL skader (17%/10%) (p<0,0001), en 12% økning av TF artrose (p<0,001), og en 8% økning av PF artrose (p<0,02) for involvert side fra 15 til 20 år. Det var en signifikant reduksjon i funksjon (KOOS) (p<0,01), og for muskel styrke (p<0.0001). Konklusjon: Tjue år etter fremre korsbåndsskade hadde 42% TF artrose og 21 % PF artrose, men omlag halvparten av disse hadde symptomatisk artrose (24%/14%). Det var en signifikant økning i TF (12%) og PF artrose (8%) fra 15 til 20 år etter ACL rekonstruksjon. De med kombinerte skader hadde signifikant mer artrose, dårligere funksjon og mer smerte enn de med isolerte skader. SVAK QUADRICEPS ER EN RISIKOFAKTOR FOR KNE- LEDDSARTROSE. EN META-ANALYSE Øiestad BE 1, Juhl CB 2, 3, Eitzen I 1, Thorlund JB 2 1 Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Norge 2 Forskningsenhet for muskelskjelettfunksjon og fysioterapi, Avdeling for Sportsvitenskap og klinisk biomekanikk, Syddanske Universitet, Odense, Danmark 3 Ortopedisk avdeling, Universitetssykehuset i København, Danmark Innledning: Svak quadricepsmuskulatur er foreslått som en viktig modifiserende risikofaktor for å utvikle kneleddsartrose, men dette er ikke studert i systematiske oversiktsartikler eller meta-analyser. FORMÅL: Formålet med denne studien var å undersøke risikoen for å utvikle kneleddsartrose ved svak quadricepsmuskulatur ved å gjøre en systematisk oversikt og meta-analyse av foreliggende litteratur. Metode: Systematiske søk ble gjort i følgende databaser: Medline (PubMed), SportsDiscus, EMBASE, CINAHL, og AMED. Egnede studier måtte inkludere deltakere som ikke hadde artrose ved studiens start, de måtte ha en oppfølgingstid på minimum 2 år, og inkludere måling av quadricepsstyrke. Studiene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av en sjekkliste. Data på blant annet definisjon av artrose og muskelstyrkeresultater ble trukket ut fra de inkluderte studiene. Meta-analyse ble brukt for å beregne risikoen (odds ratio ± 95% konfidensintervall (KI)) for å utvikle artrose for de var svake i quadriceps på starten av studien ved å bruke random effects models sammenlignet med de som var sterkere. Resultater: I alt 12 studier var egnet for inklusjon, men bare 5 av disse fylte inklusjonskriteriene for meta-analysen. Oppfølgingstiden var fra år, med totalt 5144 deltakere (3366 menn and 1778 kvinner). Meta-analysen viste en totalt sett økt risiko for å utvikle symptomatisk kneleddsartrose ved svak quadriceps (OR 1.65, 95% KI: 1.24, 2.21). En økt risiko ble påvist både for menn (OR 1.68, 95% KI: 1.10, 2.58) og kvinner (OR % KI 0.95, 2.69), men analysene viste ingen kjønnsforskjeller (p=0.89). Diskusjon: Det er tidligere vist sprikende resultater i enkeltstudier som har sett på sammenhengen mellom svak quadriceps og utvikling av artrose. Muskelstyrke er relativt lett å påvirke, og dermed er en av de viktigste modifiserende risikofaktorene sammen med kroppsmasseindex for pasienter med kneleddsartrose. Konklusjon: Denne meta-analysen viste at svak quadriceps øker risikoen for å utvikle kneleddsartrose bade for menn og kvinner. KNEFUNKSJON HOS TIDLIGERE ACL-OPERERTE KVINNELIGE HÅNDBALL OG FOTBALLSPILLERE PÅ ELITENIVÅ SAMMENLIKNET MED KNEFRISKE Tyrdal M 1,2, Myklebust G 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo 2 Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI), Oslo Bakgrunn: Kvinnelige håndball- og fotballspillere på elitenivå har høyere risiko for å pådra seg ruptur av fremre korsbånd (ACL) i løpet av karrieren enn menn. Etter rekonstruksjon av korsbåndet og fullført rehabilitering kommer mange tilbake på samme nivå som før skaden. Vi vet i dag lite om knefunksjonen til disse utøverne. Formålet med denne studien var derfor å sammenlikne knefunksjonen hos ACL-opererte kvinnelige håndball- og fotballspillere i henholdsvis eliteserien og toppserien med knefriske på samme nivå. I tillegg ønsket vi å vurdere om type graft og tid siden skade hadde betydning for knefunksjonen. Metode: En prospektiv kohortestudie med kvinnelige spillere i norsk eliteserie i håndball ( , n= 411) og norsk toppserie i fotball ( , n=442). Deltagerne fylte ut det selvrapporterende spørreskjemaet Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) for høyre og venstre kne. KOOS består av 5 subskalaer som vurderes hver for seg. Resultater: Av de 411 håndballspillerne hadde 48 én ACL-ruptur og 4 bilateral ruptur, blant fotballspillerne var tallene henholdsvis 28 og 5. De ACL-opererte håndball og fotballspillerne hadde signifikant dårligere knefunksjon sammenliknet med de knefriske spillerne, P< Gjennomsnittsskårene på de fem subskalaene var fra 4.6 til 18.2 poeng lavere sammenliknet med de knefriske spillerne. Subskalaene sport og livskvalitet hadde størst forskjell mellom gruppene på henholdsvis 17.9 ( ) og 18.2 ( ). Fordelingen mellom patellarsene- og hamstringsgraft var lik og analysene viste ingen forskjell mellom gruppene. Tid siden skade varierte fra 0 til 15 år. Det var ingen forskjell mellom gruppene 0-2 år og 3-15 år. Konklusjon: ACL-opererte håndball- og fotballspillere på elitenivå i Norge har dårligere knefunksjon sammenliknet med knefriske spillere. Resultatene kan stille spørsmålstegn ved om spillerne er godt nok rehabilitert i sitt ACL-opererte kne før de returnerer til spill på elitenivå. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges Idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komite, Norges Idrettsforbund og olympiske komite og Norsk Tipping.