RAPPORT FOR ARBEIDET MED UTDANNINGSKVALITET. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Transkript

1 RAPPORT FOR ARBEIDET MED UTDANNINGSKVALITET Studieåret Tone Jordhus, kvalitetskoordinator Rapport: 16/2015

2 Innhold Årsrapport utdanningskvalitet Innledning Studentopptak Søkere... 5 Søkertall... 5 Kjønnsfordeling... 6 Utenlandske søkere... 7 Andel takket nei til studieplass... 7 Vurdering Søknadsprosedyren... 8 Åpen uke Opptaksprøven... 8 Vurdering Søkerundersøkelsen Studietilbud Evaluering av studiestart Vurdering Evaluering av studieporteføljen Oppretting av nye studietilbud og større studieplanrevisjoner Intern evaluering av studieprogram Ekstern evaluering av studieprogram Kontinuerlig evaluering av undervisning Vurdering Etterutdanningsvirksomheten Vurdering Internasjonalisering Internasjonal virksomhet Utenlandske studenter og søkere Studentmobilitet Studentevaluering av utvekslingsopphold Lærermobilitet Internasjonale prosjekter og nettverk Vurdering Studiegjennomføring og eksamensavvikling Studiegjennomføring Studenttall Kjønnsfordeling Studieprogresjon

3 Resultatstatistikk karakterer og bestått/ ikke bestått Konklusjon Vurdering Evaluering av eksamen Vurdering Ekstern sensorevaluering av emner Fagpersonalets kompetanse Det faste faglige personalet Læringsmiljø og studentmedvirkning Studentevaluering av læringsmiljø Læringsmiljøutvalget Biblioteket Studentmedvirkning Vurdering Styringsordning, regelverk og rutiner Styringsordning og styringsorganer Lover, forskrifter, regler og retningslinjer Rutinebeskrivelser Avvikssystem Overordnet vurdering av arbeidet med utdanningskvalitet Vedlegg

4 Innledning Styret har det overordnede ansvaret for NMHs sikring og utvikling av utdanningskvalitet og skal årlig behandle samlerapporten der utdanningskvaliteten ved høgskolen vurderes. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole ble vedtatt av styret ved Norges musikkhøgskole (NMH) 18. desember Systemet ble tatt i bruk 1. januar 2004 og godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 9. desember Systemet forutsettes jevnlig oppdatert, og gjennomgikk en revisjon i Det ble foretatt en ny gjennomgang av systemet våren 2015 blant annet grunnet ny strategisk plan for Norges musikkhøgskole. Gjeldende systembeskrivelse ble vedtatt av NMHs styre den 12. juni I denne årsrapporten blir det gitt en oppsummering og vurdering av det samlede arbeidet som er gjort i henhold til system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet studieåret Rapporter og evalueringer som er gjennomført studieåret er vedlagt. Enkelte av delrapportene følger kalenderåret selv om årsrapporten i hovedsak følger studieåret. Årsrapporten avsluttes med en overordnet vurdering av NMHs arbeid med sikri ng og utvikling av utdanningskvalitet. Vedlegg 1 ved Norges musikkhøgskole. Vedtatt av styret 12. juni 2015, Gjeldende utgave 4

5 1. Studentopptak 1.1. Søkere Årsrapport utdanningskvalitet Kvalitetssikringssystemet inkluderer en årlig oversikt over og vurdering av søkertall til ulike studier og på ulike instrumenter. Vurderingen skal ta stilling til om søkertallene er tilfredsstillende eller ikke. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper, må det vurderes tiltak for å bedre søkningen. Hvert 3. år skal det gjennomføres en søkerundersøkelse blant alle søkere for å kartlegge hvorfor de søker NMH, samt deres opplevelse av NMH gjennom søknads- og opptaksprosessen. Denne undersøkelsen gjennomføres neste gang i Søkertall Diagram 1.1. viser en oversikt over antall søknader mottatt til NMH de siste ti årene. I denne oversikten telles antall søknader og ikke antall personer som har søkt seg til NMH. Noen søkere har flere søknader inne samtidig. Diagrammet viser at søkertallene for 2015 viser en nedgang fra Dette skyldes i all hovedsak en nedgang i videreutdanningene på ca 150 søknader, noe som ikke er unormalt. Søkertallene for kandidatstudiene og mastergradsstudiene holder seg på samme nivå som Søknader Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 1.1. antall søknader Videre følger en oversikt over antall primærsøkere, det vil si at hver søker bare er medregnet én gang selv om søkeren kan ha levert flere søknader til ulike studier ved NMH. Videre i fremstillingen brukes betegnelsene søknader og primærsøkere for å skille mellom brutto søknadstall og antall primærsøkere. 5

6 46% 50% 47% 46% 49% 46% 52% 50% 58% 54% Årsrapport utdanningskvalitet Primærsøkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 1.2. antall primærsøkere Når vi ser på antall primærsøkere ser vi en liten nedgang for alle studienivå som til sammen utgjør ca 150 færre primærsøkere enn i fjor. Sett i forhold til tidligere år er dette en normal svingning som man må kunne forvente. Sett i forhold til sektoren generelt, har NMH svært høye søkertall i forhold til antall studieplasser. Av studier på lavere grad er det i 2015 Det frie kandidatstudiet som er vanskeligst å få plass på. Kun 3 % av søkerne fikk plass på dette studieprogrammet. Dette tilsvarer én student, og andel tatt opp her vil variere stort da det tas opp mellom 0-3 studenter i året på dette studiet. Andre studier på lavere grad der under 10 % av søkerne få plass er kandidatstudiet i komposisjon (4 %) kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz (6 %) og kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (7 %). På høyere grad finner vi to studieprogram under 10 %: mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi (4 %) og diplomstudiet i utøving (6 %). Kjønnsfordeling Samlet sett har NMH en god kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant dem som blir tilbudt studieplass. Dette gjelder også for totalen på de ulike studienivåene. Derimot ser vi fremdeles stor ubalanse enkelte steder om vi går ned på studieprogram. Skjevest fordeling finner vi på studieprogrammene musikkterapi og musikk og helse som er svært kvinnedominerte studier, samt på improvisert musikk/ jazz (unntatt jazz-sang), dirigering og komposisjon som er mannsdominerte studier. Diagram 1.3. viser kjønnsfordeling på søke re og de som fikk tilbud om studieplass. KVINNEANDEL - TOTALT Søkere Tilbud Diagram 1.3. kvinneandel søkere tilbud, totalt

7 Utenlandske søkere Årsrapport utdanningskvalitet Antall utenlandske søkere stiger både på kandidat- og masterstudiene, og vi ser også at de utenlandske søkerne kommer fra stadig flere land. Vi ser små endringer i antall utenlandske søkere til de ulike instrumentgruppene. Når det gjelder messinginstrumenter er søkertilgangen på utenlandske søkere til kandidatstudiene svært varierende fra 21 stk i 2013 til 4 i Også for treblås er det en liten nedgang de siste årene for utenlandske søkere til kandidatstudier. Om et par år vil vi kunne se om denne utviklingen er en varig nedgang, eller om det er naturlige svingninger. Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av studieporteføljen men det er fortsatt et stykke å gå i forhold til å få på plass engelske oversettelser av aktuelle studieplaner. Se for øvrig kapittel 3 for mer informasjon om utenlandske søkere. Andel takket nei til studieplass I studieutvalgets møte den ble det vedtatt at undersøkelsen Takket nei går ut av årshjulet i kvalitetssikringssystemet som en fast undersøkelse og defineres som et tiltak dersom NMH mottar flere avslag enn det som regnes innenfor normalen. Våren 2015 opplevde man ikke slike unormale tall, og det ble derfor ikke sendt ut en slik undersøkelse. Vurdering Samlet sett har NMH svært gode søkertall og det er grunn til å være tilfreds med situasjonen. Det er noen velkjente problemstillinger knyttet til svak søkning på enkeltinstrumenter og til dels svært skjev kjønnsfordeling på enkelte studieprogram. I tillegg er det selvfølgelig en velkjent problemstilling knyttet til kvaliteten på forutdanningen og nivået på søkerne, noe som imidlertid ikke berøres spesielt i denne rapporten. Disse problemstillingene er det bevissthet om i institusjonen, og det gjøres jevnlig arbeid for både å påvirke aktører i forutdanningen til å sette i verk tiltak og for å vurdere om NMH selv kan gjøre mer for å bedre situasjonen. Det har ikke kommet forslag til konkrete nye tiltak på disse områdene. Vedlegg 2 Rapport 13/ Søkertall 2015 Behandlet i studieutvalget

8 1.2. Søknadsprosedyren Årsrapport utdanningskvalitet Kvalitetssikringssystemet inkluderer en årlig gjennomgang av søknadsprosedyren og NMHs informasjonsrutiner overfor søkere. Det å gi god informasjon til søkerne er et stadig fokusområde for opptakskontoret og seksjon for kommunikasjon og samfunnskontakt. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle nettsidene med tanke på å tydeliggjøre og spisse informasjonen for potensielle søkere både på norsk og engelsk. På bakgrunn av tilbakemeldinger og erfaringer i ble det høsten 2014 gjennomført en større revidering av studieinformasjon på nettsidene. Opptakskontoret melder om at dette tiltaket var med på å minke antall henvendelser i forkant av søknadsfristen og opptaksprøvene. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med studieinformasjon på de engelske nettsidene, og når dette er på plass vil vi forhåpentligvis merke en ytterligere reduksjon i antall henvendelser i forbindelse med søknad og opptak. I 2015 er det arbeidet med å få på plass en helelektronisk søknadsprosess for opptaket 2016, og vi regner med at dette på sikt vi l effektivisere søknadsprosedyren ytterligere. Åpen uke NMH arrangerer hvert år Åpen uke et arrangement som har som målsetting å gi elever i videregående skoler med musikklinjer og elever i kulturskoler et innblikk i hvordan det er å studere ved Musikkhøgskolen. I år ble det besluttet å kun arrangere åpen uke for elever fra folkehøgskoler og videregående skoler som en prøveordning. Man ser at elever fra kulturskolene i stor grad er for unge til at NMH får det ønskede utbytte av et slikt arrangement for denne målgruppen. Ordningen evalueres i forbindelse med neste års arrangement. Det var ca 440 påmeldte elever og lærere til arrangementet i 2014, et noe lavere antall enn tidligere år. Programmet for uka ble utviklet på bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger fra elever og lærere som deltok i Åpen uke i Alt i alt fikk arrangementet mange positive tilbakemeldinger på et variert program som flere opplevde at motiverte dem til å søke studier ved NMH. Kvalitetskoordinator er fra 2015 involvert i evalueringen av åpen uke, og denne rapporten behandles da i studieutvalget på lik linje med andre evalueringsrapporter Opptaksprøven Opptaksprosessen evalueres årlig av juryene, studentobservatørene, akkompa gnatørene og opptakskoordinator. Tilbakemeldingene fra juryene er, som tidligere, svært gode. Juryene opplever at søkerne var bedre orientert om opptaksprøvene enn i fjor, noe som reflekterer arbeidet med å bedre informasjonen på NMHs nettsider. Studentene rapporterer at opptaksprøvene sett fra deres ståsted stort sett har foregått på en svært god måte. Noen studenter melder fra om at enkelte juryer tar med tidligere kjennskap til søkerne inn i vurderingen og at dette oppleves som noe urettferdig. Dette fremkommer ikke som et stort problem som gjelder mange juryer, men temaet bør diskuteres på et juryledermøte før opptaksprøvene Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er også for det meste positive. De foreslår kun små endringer som tas til etterretning av opptakskontoret. Opptakskontoret har svært stor arbeidsmengde i forkant av opptaksprøvene, og ønsker om endringer vil derfor prioritert etter en helhetsvurdering av ressurser og kapasitet. Vurdering Alt i alt viser evalueringen at opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Det er vedtatt enkelte tiltak som går på elektronisk søknadsprosedyre, søknadsfrist samt språkkrav. 8

9 1.4. Søkerundersøkelsen Årsrapport utdanningskvalitet I henhold til kvalitetssikringssystemet skal det hvert 3. år gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle NMHs søkere. Søkerundersøkelsen gjennomføres neste gang i Vedlegg 3 Rapport 08/ Evaluering av opptaksprøvene 2015 Behandlet i studieutvalget

10 2. Studietilbud Årsrapport utdanningskvalitet Evaluering av studiestart Oppstart for nye førsteklassinger ved NMH har tidligere hatt en varighet på både to og tre uker. Målet med ukene er å gi studentene en faglig og praktisk innføring i det å være student ved NMH, samt å skape en sosial ramme der de blir kjent med sine medstudenter. I forbindelse med evalueringen av fjorårets oppstart ble det besluttet at oppstart skal reduseres fra to til en uke. Tilbakemeldingene fra studentene viser at de i stor grad er svært fornøyd med både det faglige og det sosiale opplegget i oppstartuka. Flere av studentene gir uttrykk for at de spesielt satt pris på å kunne samles i mindre grupper, og at de ønsker seg noe mer av dette. Dette vil bli vurdert i forkant av neste års studiestart i forhold til mulig ressursbruk. Studentutvalget gjorde en svært god jobb med å lage et opplegg for de nye studentene på kveldstid, noe som mange benyttet seg av. Studentene oppgir at de i stor grad finner tilstrekkelig informasjon på nettsidene, og at de får svar på spørsmålene de stiller. Informasjonskanalene som blir mest benyttet i løpet av oppstartuka er nmh.no og det trykte programmet/ tavle ved infodesk. Evalueringene fra studieadministrasjonen, kommunikasjonsavdelingen og biblioteket avdekket ingen store problemer, men det er viktig at man benytter årets notater i planleggingen av neste års oppstartuke og gjør enkelte mindre justeringer. Vurdering Alt i alt er resultatene fra evalueringene svært gode, og det er derfor ikke foreslått noen tiltak for større endringer. Det forutsettes at siste års erfaringer tas med i planleggingen av neste års gjennomføring. Vedlegg 4 Rapport 11/ Evaluering av studiestart 2015 Behandlet i studieutvalget

11 2.2. Evaluering av studieporteføljen Hvert 5. år skal det gjennomføres en samlet evaluering av NMHs studieportefølje. Dette skulle gjennomføres i 2015, men er ikke fullført på grunn av andre pågående prosesser som vil ha innvirkning på evalueringen. Evalueringen vil derfor bli noe forsinket. Det pågår en diskusjon mellom institusjonene som gir utøvende musikkutdanning i Norge om en noe større grad av arbeids- og ansvarsdeling. Det ble bevilget SAK-midler til å utrede dette. Rådet for utøvende musikkutdanning (RUM) valgte å gjennomføre en kandidatundersøkelse som resulterte i rapporten Spill på flere strenger som forelå i mars Det ble så engasjert en internasjonal arbeidsgruppe som skulle vurdere den nasjonale arbeidsdelingen mellom institusjonene. Den internasjonale ekspertgruppen leverte sin rapport Innspill til samspill i januar Rådet for utøvende musikkutdanning (RUM) var ikke tilfreds med formen på rapporten. RUM synes ikke ekspertgruppa gir tilstrekkelig klare råd om arbeids- og ansvarsdeling og det er vanskelig for institusjonene å gjøre seg nytte av rapporten slik intensjonen var. Det vil dermed bli satt ned en ny ekspertgruppe som skal se på arbeids- og ansvarsdeling mellom institusjonene. Parallelt med dette arbeidet har vi også startet en intern gjennomgang av studieporteføljen med sikte på en revisjon av studiedimensjoneringsplanen. Det ble sendt ut en forespørsel til fagseksjoner og programutvalg der de ble bedt om å svare på følgende spørsmål: Hvordan skal tyngdeforholdet være mellom studieplasser på bachelor-, master- og videreutdanning? Er det nye satsningsområder som bør tildeles flere studieplasser? Skal vi opprette nye studietilbud? Er det studietilbud som kan legges ned? Alle programutvalg og fagseksjoner har levert tilbakemeldinger og det er kommet en rekke forslag til nye studietilbud. Disse må vurderes og diskuteres grundigere før vi går videre med gjennomgangen av studieporteføljen Oppretting av nye studietilbud og større studieplanrevisjoner Ved oppretting av nye studietilbud med omfang på mer enn 60 studiepoeng samt større studieplanrevisjoner skal det nedsettes en komité av både eksterne og interne representanter. Det ble ikke opprettet nye studieprogram i perioden , men to nye studieretninger på masternivå ble opprettet med oppstart fra høsten 2015: Mastergradsstudiet i filmmusikkomposisjon samt Mastergradsstudiet i jazzkomposisjon for større ensembler. Disse ligger begge innunder Mastergradsstudiet i komposisjon. Mastergradsstudiet i filmmusikkomposisjon er et samarbeid med Den norske filmskolen, ved Høgskolen i Lillehammer Intern evaluering av studieprogram NMH gjennomfører årlig studentevaluering av undervisning og studietilbud. Evalueringen foregår som en rullerende ordning blant NMHs studieprogram, der alle studieprogram skal evalueres minst hvert tredje år. Gjeldende rulleringsplan varer til I evalueringen blir studentene bedt om å vurdere sentrale sider ved emnene, undervisningens kvalitet og faglige innhold. De blir også bedt om å evaluere studietilbudet som helhet med vekt på relevans og sammenheng. Videre følger en oversikt over de studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med svarprosent samt hvilket programutvalg de ligger under. 11

12 Programutvalg Studieprogram Svarprosent Programutvalg for jazz- og Kandidatstudiet i utøving improvisert 63 % folkemusikkstudier musikk/ jazz Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Programutvalg for Årsstudium i kirkemusikk I 100 % kirkemusikkstudier Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Programutvalget for dirigeringsstudier Programutvalget for musikkpedagogikkstudier Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og ledelse 63 % Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon 50 % Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Resultatene fra studentevalueringen sendes til fagseksjonene, programutvalgene og studentutvalget som bes om å gi en vurdering av resultatene. Programutvalgene får resultatene fra evalueringen i en samlerapport som i tillegg inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring. Studieutvalget behandlet resultatene fra evalueringen av studieprogrammene og (studieprogram tilknyttet programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier). Evalueringene viser at det i enkelte studieprogram er rom for forbedringer, mens andre studieprogram kommer svært godt ut av evalueringen. Det er vedtatt flere tiltak på de evaluerte studieprogrammene for å følge opp resultater som avdekker forbedringspote nsial. Disse tiltakene fremkommer av saksfremleggene (vedlegg 5). Vedlegg 5 Saksfremlegg til studieutvalget Intern evaluering av studieprogram 2015 Vedlegg 6 Rapport 03/ Samlerapport til Programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier 2015 Vedlegg 7 Rapport 04/2015 Samlerapport til Programutvalget for dirigeringsstudier 2015 Vedlegg 8 Rapport 06/2015 Samlerapport til Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Vedlegg 9 Rapport 05/2015 Samlerapport til Programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Vedlegg 10 Rapport 07/2015 Samlerapport til Programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 Vedlegg 6, 7, 9 og 10 behandlet i studieutvalget Vedlegg 8 behandlet i studieutvalget

13 2.5. Ekstern evaluering av studieprogram Studieutvalget kan ved behov vedta å nedsette en ekspertkomité for å gjennomføre en ekstern evaluering av studieprogram. Dette punktet ble lagt til i kvalitetssikringssystemet under revisjonen i juni 2009 og vil bli gjennomført dersom et slikt behov avdekkes Kontinuerlig evaluering av undervisning I tillegg til intern evaluering av studieprogram, har alle lærere plikt til å gi sine studenter mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av året. Den enkelte lærer skal i samråd med studentene vurdere hva som skal evalueres og hvordan evalueringen skal foregå. Verken lærere eller studenter skal rapportere hva som ble sagt i evalueringen, men en gang i året skal lærerne rapportere hvorvidt evaluering er gjennomført, på hvilken måte evalueringen har foregått og hvordan lærerne opplever at evalueringen har fungert. I forbindelse med revideringen av kvalitetssystemet våren 2015, ble dette punktet endret noe. Videre oppsummeres de tre viktigste endringene. For det første har punktet skiftet navn til kontinuerlig evaluering av læringsprosessen, noe man håper skal gjøre at fokuset flyttes fra at studenten skal evaluere læreren, som kan være svært ubehagelig for både student og lærer, til at det er selve læringsprosessen som evalueres. Dette innebærer at samtalen bl.a. bør omfatte hvordan studenten opplever læringsprosessen i emnet, hva studenten selv kan gjøre for å bedre utbyttet og hva læreren kan gjøre for at studenten skal få bedre utbytte av undervisningen. For det andre er ansvaret for å følge opp lærernes gjennomføring av evalueringen flyttet fra det administrative til det faglige. Fra neste år sendes det ikke lenger ut et rapporteringsskjema til alle lærere, da det synes mer hensiktsmessig at samtaler om kontinuerlig evaluering tas direkte med fagseksjonsleder under deres jevnlige samtaler med sine ansatte. Fagseksjonslederne får deretter et ansvar for å skrive en kort rapport om hvordan seksjonen arbeider med kontinuerlig evaluering. Den tredje større endringen er lagt inn for å øke fokuset på stadig utvikling av de ansattes undervisningskompetanse. Hver seksjon skal årlig gjennomføre et tiltak der fokus er undervisning. Dette kan være et seminar, workshop, fellesmøter, presentasjon av FoUprosjekter med fokus på undervisning, samtaler etc. Seksjonen står selv fritt til å velge hva slags tiltak de ønsker å gjennomføre. I fagseksjonenes årlige rapport skal det legges inn et avsnitt om gjennomførte og planlagte tiltak. Rapportering 2015 Ved semesterslutt våren 2015 fikk 219 lærere tilsendt rapporteringsskjema for kontinuerlig evaluering av undervisning. Av de var det 143 som svarte (65 %) og 114 av disse svarer at de har gjennomført en evaluering. Av de som oppgir å ikke ha gjennomført evalueringen er det flest som oppgir at grunnen er: «det ble ikke tid på slutten av året». Noen av de som har svart «ikke gjennomført» oppgir som grunn «annet», men beskriver allikevel en form for evaluering i friteksten. Det er derfor i realiteten en noe høyere andel som har gjennomført evalueringen enn det tallene sier. Muntlig evaluering er fremdeles den desidert mest brukte formen for kontinuerlig evaluering ved NMH, og 89 % av lærerne oppgir at de har benyttet denne metoden. De aller fleste lærerne som har gjennomført en form for evaluering opplever dette som svært positivt, noe de også uttrykker gjennom fritekstkommentarene. Det er langt færre tilbakemeldinger på at dette ikke er nødvendig enn i tidligere undersøkelser. Det virker som den kontinuerlige evalueringen er en naturlig del av mange læreres undervisning, noe som er svært positivt. 13

14 Studentevaluering av undervisning en håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole ble våren 2014 revidert og trykket opp i nytt opplag. Høsten 2015 ble denne delt ut til alle nye studenter som startet et kandidatstudium ved NMH samt alle nytilsatte lærere. Håndboken ligger også tilgjengelig på Musikkhøgskolens nettsider. Vurdering Det er ikke vedtatt noen tiltak for utvikling av kontinuerlig evaluering av undervisning, da systemendringen i seg selv er ett stort tiltak. Vedlegg 11 Rapport 09/ Kontinuerlig evaluering av undervisning Vedlegg 12 Studentevaluering av undervisning en håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Behandlet i studieutvalget

15 2.7. Etterutdanningsvirksomheten Norges musikkhøgskole har ifølge Lov om universiteter og høgskoler, 1-3, ansvar for å gi eller organisere tilbud om etterutdanning på sine fagområder. NMH har i 2014 arrangert seks kurs av kortere varighet (1-2 dager). Tre av disse var kursdager spesielt tilrettelagt for spesifikke instrumentgrupper. I tillegg kommer to kompetansegivende videreutdanninger og ett ikkestudiepoenggivende samlingsbasert kurs av lengre varighet, to større konferanser samt ett skreddersydd kurs for en oppdragsgiver (salg av tjenester, fem kurssteder). Under følger en oversikt over antall kurs og deltakere i etterutdanningstilbudet til NMH de fem siste årene: Antall arrangement Antall deltakere Tabell 2.7. Det ble i 2010, 2012 og 2014 arrangert pedagogdagene med ca deltakere. Pedagogdagene er det arrangementet som trekker opp annethvert år, og dette ble arrangert i Sammenlignet med 2012 (som det da blir naturlig å sammenligne seg med) ligger både antall deltakere og antall kurs forholdsvis stabilt, til tross for at det har vært noe nedgang i deltakerantall i både Kulturskolenes lederkonferanse og Pedagogdagene. Årsaken til nedgangen på disse arrangementene antas å skyldes økonomi generelt samt annen konkurranse. Da Pedagogdagene er et forholdsvis massivt arrangement, tar dette mye tid og krefter i forhold til å ta initiativ til- og håndtere flere kurs disse årene. Det merkes en svak stigning i interessen for NMHs instrumentdager, og det er et mål om at dette skal ta seg ytterligere opp i årene fremover. Målsetningen er at slike «dager» skal bli en merkevare for NMH, og at enda flere miljøer på NMH tar initiativ til å utvikle og arrangere slike dager i samarbeid med etterutdanningskoordinator. Alle deltakere på arrangementer avviklet av etterutdanningskontoret får mulighet til å evaluere arrangementet i etterkant. Evalueringene er stort sett svært gode, men noen unntak av praktiske utfordringer som f.eks. bespisning. Dette er noe etterutdanningskonto ret arbeider kontinuerlig med, med tanke på forbedring innenfor de rammene som finnes på NMH. I tilbakemeldingene fra deltakerne ser vi at de fleste hører om NMHs etterutdanningstilbud gjennom direkte e-postinvitasjon fra NMH eller via arbeidsgiver. Dette tyder på at det er et ubenyttet potensial i markedsføringen av slike arrangementer. Vurdering Studieutvalget er tilfreds med aktiviteten og vedtok kun få tiltak for utvikling av etterutdanningsvirksomheten. Disse tiltakene handler om praktisk tilrettelegging, internt administrativt samarbeid mellom kontor for etterutdanning og kommunikasjonsseksjon en med tanke på rekrutering til kurs og konferanser, samt etableringen av flere faste instrumentvise dager. Vedlegg 13 Rapport 01/ Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2014 Behandlet i studieutvalget

16 3. Internasjonalisering 3.1. Internasjonal virksomhet Musikkhøgskolens internasjonale virksomhet består av flere elementer: studentmobilitet, lærermobilitet, internasjonal rekruttering av studenter og lærere, internasjonale prosjekter og deltakelse i internasjonalt samarbeid. Hvert 3. år skal det gjøres en helhetlig vurdering av Musikkhøgskolens internasjonale utdanningsaktivitet. Denne er planlagt i løpet av Utenlandske studenter og søkere Høstsemesteret 2014 hadde NMH 145 studenter med et annet statsborgerskap enn norsk. Man bør regne med at flere av disse har bodd i Norge en stund og har norsk videregående skole. Den største gruppen utenlandske studenter i var fra Sverige med 35 studenter, etterfulgt av Tyskland med 11 studenter og Russland og Italia med 9 studenter. Det var i alt 36 nasjonaliteter representert ved NMH studieåret NMH hadde 167 utenlandske søkere på kandidatstudiene i 2015, noe som tilsvarer 22 %. Klart flest (74 søkere) av disse kommer fra Sverige. Første avdeling på kandidatstudiene undervises kun på norsk, og språk er hovedgrunnen til at NMH rekrutterer så mange søkere fra Sverige til kandidatstudiene i forhold til fra andre land. Flest utenlandske søkere finner vi på kandidatstudiet i utøving klassisk, mens størst andel utenlandske søkere finner vi på påbygningsstudiet i utøving (ettårig) (58 %), samt kandidatstudiet i kirkemusikk (42 %). De utøvende mastergradsstudiene 1 hadde 162 utenlandske søkere, noe som tilsvarer 59 %. Flest søkere har vi også her fra Sverige (22), men Storbritannia/ Nord Irland samt USA følger tett etter med henholdsvis 16 og 15 søkere. 10 søkere kom fra Aserbajdsjan i 2015, noe som er en økning fra i fjor (2 søkere i 2014). Andel utenlandske søkere er klart høyest på det ettårige utøvende masterprogrammet (UTMA) med 85 % utenlandske søkere, noe som er forventet. Deretter følger mastergradsstudiet i dirigering og mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi som begge har 63 % utenlandske søkere. Mange land i Europa har innført eller er i ferd med å innføre studieavgifter. Da det fremdeles er gratis også for utenlandske studenter å studere i Norge, kan man forvente at tilstrømmingen av utenlandske søkere fortsatt vil ligge høyt, spesielt på masternivå der de fleste studieprogrammene på NMH tilpasses engelsk. Studentmobilitet Andelen utenlandske ordinære søkere til NMH går opp både for kandidatstudiene og for mastergradsstudiene. Vi ser derimot en nedgang de siste fem årene for søknader om inn - og utveksling. Størst nedgang finner vi blant egne studenter som søker om å reise ut (45 % nedgang fra 2011). Disse tallene tyder på at flere studenter heller ønsker å ta en hel grad i et annet land enn å reise på utveksling. Grunnene til dette er uvisst, men økonomi og språk kan nevnes som mulige årsaker. Studentevaluering av utvekslingsopphold Alle utreisende og innreisende utvekslingsstudenter ble bedt om å evaluere utvekslingsoppholdet sitt. Resultatene fra denne evalueringen viser at NMH-studenters motivasjon for å reise på utveksling i stor grad handler om et ønske om miljøbytte samt tilbudet som finnes på den aktuelle institusjonen de utveksler til. Svarene kan tyde på at studentene går etter de institusjonene og lærerne de ønsker å studere hos, og at de i stor grad gjør selvstendige valg på dette. Lærere på NMH, medstudenter samt det internasjonale 1 MAUT, MADIUT, MADI, UTMA og MAUM. 16

17 kontoret ved NMH har i mindre grad en påvirkning på hvilke institusjoner studentene velger. Når det gjelder informasjon før utvekslingsperioden oppgir studentene at det internasjonale kontoret på NMH er den viktigste informasjonskilden, etterfulgt av internasjonalt kontor på vertsinstitusjonen. Svarene tyder på at de fleste studentene har hatt en svært positiv opplevelse. Innreisende studenter har samme prioriteringer når de velger institusjon som NMHs studenter har. Læreren på vertsinstitusjonen (i dette tilfellet NMH) har mest å si for valget av institusjon, etterfulgt av land/by samt institusjonens rykte. De innreisende studentene oppgir at i søken etter informasjon om NMH har de for det meste benyttet seg av NMHs internasjonale kontor, NMHs nettsider samt det internasjonale kontoret på hjeminstitusjonen. Mottakelsen, den praktiske organiseringen av oppholdet samt integreringen i Norge og på NMH vurderes som godt. Studentene vurderer deltakelse i språkkurset som en viktig faktor for integrering på NMH. De innreisende studentene er stort sett svært fornøyd med oppholdet sitt ved NMH. Lærermobilitet Lærermobilitet har vært et prioritert satsningsområde for NMH siden de offisielle mobilitetsprogrammene ble etablert. Lærermobilitet er grunnlaget for økt stud entmobilitet, utvikling av intensivprosjekt og felles studiemoduler/planer. AECs statistikk over lærermobilitet innenfor ERASMUS-programmet viser at NMH er en av de mest aktive institusjonene innenfor feltet, både når det gjelder utreisende og innreisende lærere. I 2014 har 33 av NMHs lærere reist ut på ett eller flere mobilitetsprogram og 28 lærere fra andre institusjoner har hatt utvekslingsopphold ved NMH. Erfaringen viser at flere studenter søker seg til lærere som har vært på utveksling ved deres hjemmeinstitusjon. Økt lærermobilitet fra NMH kan derfor være en av mange årsaker til at NMH opplever en økning i antall ordinære utenlandske studenter som søker seg til NMH. Internasjonale prosjekter og nettverk NMH er med i en rekke internasjonale nettverk og prosjekter. Noen av disse koordineres også fra NMH. En oversikt over internasjonale prosjekter, nettverk og FoU-prosjekter som NMH deltar i finnes i rapporten «internasjonal virksomhet » kapittel 5. Vurdering Musikkhøgskolens internasjonale virksomhet er under stadig utvikling, og det skal i 2016 gjøres en helhetlig vurdering av den internasjonale virksomheten ved NMH. Utover dette er det et mål å gjøre rapporten Internasjonal virksomhet noe mer fyldig i forhold til spesielt internasjonale prosjekter og nettverk. Vedlegg 14 Rapport 15/ Internasjonal virksomhet Behandlet i studieutvalget

18 4. Studiegjennomføring og eksamensavvikling 4.1. Studiegjennomføring Studenttall NMH hadde 601 studieplasser høsten 2014, og tallet er stabilt siden våren Avviket mellom antall studieplasser og det reelle antallet heltidsstudenter er noe høyere enn ønskelig, men studenttallet går i riktig retning og tallene for 2014 er bedre enn de var i Høsten 2014 hadde NMH 577 heltidsekvivalenter mens tallet for 2013 var 566. Sammenlignet med studiedimensjoneringsplanen ser vi en liten skjevhet i forholdet mellom studenttall på bacehelornivå og masternivå. De siste årene har vi hatt noe flere studenter på masternivå enn det dimensjoneringsplanen skulle tilsi. Dette skyldes i hovedsak at vi har hatt fyldigere ventelister til masterstudiene og at det har blitt tatt opp flere masterstudente r for å fylle ledige studieplasser. Studiedimensjoneringsplanen revideres i Kjønnsfordeling Den samlede kvinneandelen ligger stabilt på 51 %. Dette er gode tall, og bedre enn universitets- og høgskolesektoren for øvrig der kvinneandelen ligger på 60 %. Studieprogresjon Rapporten viser et forsiktig tegn til forbedring av studieprogresjonen sammenlignet med fjorårets rapport. Det arbeides med en grundigere gjennomgang av frafall fra studiene ved NMH som vil gi noen flere svar på hvilke årsaker som spiller inn når studenter velger å droppe ut av studiene. Rapporten vil ferdigstilles våren 2016, og resultatene omtales i neste års rapport til styret. Vi har iverksatt en del tiltak de siste årene for å bedre oppfølgingen av studenter som ikke holder tritt med studieprogresjonen. Det kan se ut til at dette er vellykkede tiltak, men det er tidlig å konkludere. Det vil være hensiktsmessig å videreføre disse tiltakene i håp om at vi da vil se en fortsettelse av den positive tendensen. Resultatstatistikk karakterer og bestått/ ikke bestått Resultatstatistikken fra NMH viser at studentene i gjennomsnitt får gode karakterer. På bachelornivå benyttes det sjeldent karakteruttrykk lavere enn C på hovedinstrument. Allerede gjennom opptaksprøvene må studenter ved NMH vise et høyt nivå som utøver, noe som kan forklare den høye gjennomsnittskarakteren på hovedinstrument. Karaktersnittet kan også forklares med svært god oppfølging av hver enkelt student gjennom en-til-en undervisning. På masternivå er det stor sett gode resultater med unntak av det obligatoriske emnet Musikken i perspektiv. Emnet har gjennom flere år skilt seg ut med høy strykprosent og det gjøres tiltak for å forbedre gjennomføringsprosenten på emnet hvert år. En av utfordringene med emnet er at det består av obligatoriske aktiviteter som gjennomføring av moduler, laber og prosjektuke i tillegg til et avsluttende skriftlig arbeid. Mange at studentene på utøverstudiet har relevante prosjekter eksternt i tillegg til studiene, og dette gjør at de har behov for å bruke mer enn normert to semester på å fullføre emnet. For emnet UTMASTER Masterarbeid er det gode gjennomføringstall for hvor kun 10% har ikke møtt. Men tanke på at det ikke er lov til å trekke seg fra en eksamen ved NMH så er dette gode tall og betydelig lavere enn for studieåret

19 Konklusjon Årsrapport utdanningskvalitet Selv om studiegjennomføringsrapporten viser svake tegn til bedring i studiegjennomføringen er hovedutfordringene fremdeles de samme som tidligere år. Ved at mange studenter bruker lengre tid enn normert på studiene blir presset på øverom og ensemblerom større enn studiedimensjoneringsplanen tilsier. Studenter som er forsinket beholder adgang til høgskolen fram til studiet er fullført eller studieretten blir inndratt, så sant de betaler semesteravgiften. Dermed kan det for studentene lønne seg å ikke fullføre alle emner innen normert tid. For mange av NMHs studenter er det heller ikke noe mål i seg selv å få et vitnemål, fordi jobber i orkestre og ensembler blir avgjort ut fra prøvespill. Dette gjør at en del av NMHs studenter kan ha større motivasjon for å bli på NMH enn for å bli ferdig, og høgskolen har en utfordring med å finne insentiver for å få flere studenter til å fullføre på normert tid. Institusjonen bør jobbe videre med å styrke bevisstheten hos både studenter/stipendiater og lærere/veiledere om betydningen av at studiene fullføres, og på normert tid. Vurdering Vi ser en liten positiv trend på flere områder i forhold til studiegjennomføring, og det antas derfor at tiltakene som er satt inn begynner å ha en effekt. Arbeidet med tett oppfølging av studentene videreføres. Vedlegg 15 Rapport 02/ Studiegjennomføring 2015 Behandlet i studieutvalget

20 4.2. Evaluering av eksamen Våren 2015 ble det gjennomført ca 260 utøvende eksamener med til sammen 34 eksterne sensorer. I tillegg ble det avholdt eksamen i ca 30 emner med vurdering fra 20 eksterne sensorer. Årets gjennomføring av eksamen har stort sett gått som planlagt. Samarbeidet med formidlingsseksjonen har blitt styrket i Felles planleggingsmøter tidlig i planleggingsfasen er viktig for å gi best mulig tilrettelegging, både teknisk og tidsmessig, for studentene. Det har vært fokus på økt støtte til folkemusikkstudentene og masterstudenter med spesielle behov. Eksamenskontoret har også forbedret rutinene med raskere informasjonsflyt av kontrakter og rapporter i elektronisk form. Fortsatt har vi en utfordringen i at studentene leverer rapport og repertoar lenge etter fristen den 15. april, noen så sent som et par dager før eksamen. Dette forsinker informasjonen som sendes ut til kommisjonene, og da spesielt til de eksterne sensorene, noe disse også kommenterer i spørreundersøkelsen. Eksamenskontoret oppfordrer hovedinstrumentlærere om å minne studentene på viktigheten av å overholde fristen. Våren 2016 vil eksamenskontoret fokusere på å bedre rutiner for fordeling av skriftlig eksamensarbeid for interne sensorer i samarbeid med aktuelle fagseksjonsledere, samt å øke bevisstheten rundt interne informasjonskanaler som epost og internpost. Mastereksamener som avvikles utenfor det tradisjonelle konsertformatet må, i større grad enn tidligere år, bli tydeligere kommunisert til alle medlemmer av kommisjonen. Alle sensorer, både interne og eksterne, fikk spørsmål om vurderingsformen er relevant i forhold til emnets læringsmål, om vurderingsformen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse og om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet studentene skal utdannes til. Resultatene er positive på alle disse tre spørsmålene, og gjennomsnittvurderingen har gått opp fra fjorårets evaluering med unntak av eksterne sensorer på videreutdanning (2 stk) og interne sensorer på masternivå, der vi ser en liten nedgang. Dette er veldig små endringer og resultatene anses allikevel som tilfredsstillende. De eksterne sensorene vurderer NMHstudentens faglige nivå som godt både i forhold til arbeidslivet de møter og i forhold til studenter ved andre institusjoner. Unntaket er igjen eksterne sensorer på videreutdanning, men man må ta i betraktning at dette kun er to sensorers mening. Både interne og eksterne sensorer kommenterer problematikken rundt gradert/ ikke gradert karakter på hovedinstrumenteksamen. Pr d.d. har NMH gradert karakter på kandidatstudienes hovedinstrumenteksamen og ugradert på mastereksamen. Flere som har sensurert bachelornivåeksamen påpeker at det bør være ugradert karakter på disse, og flere som har vurdert mastereksamenen skriver at det her bør være gradert. Flere interne sensorer kommer også med utdypende kommentarer ang hovedinstrumenteksamens form og innhold, der de foreslår endringer for å gjøre den mer relevant for arbeidslivet. I løpet av 2016 skal det settes i gang en fullstendig gjennomgang av vurderingsordninger i alle emner, og innspillene som skisseres over vil tas med i denne vurderingen. Vurdering Eksamensgjennomføringen går stort sett som planlagt, og tiltakene som er satt inn de siste årene ser ut til å ha bidratt til dette. Det er vedtatt enkelte tiltak i forhold til praktisk gjennomføring og kommunikasjon. 20

21 4.3. Ekstern sensorevaluering av emner I henhold til kvalitetssikringssystemet skal det jevnlig settes inn ekstern sensor i alle emner, også i emner der det normalt ikke er påkrevd. Universitets- og høyskoleloven sier at det skal være ekstern sensor ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid (masterarbeidet) i høyere grad. Ved NMH er det praksis å ha ekstern sensor i alle hovedemner, også på bachelornivå. I mai 2015 vedtok studieutvalget en 5-årig rulleringsplan for hvilke emner som skal ha ekstern sensor utover det som er påkrevd. For studieåret skal følgende emner ha ekstern sensor: musikkpedagogisk fordypning I, Musikkforståelse I (to eksamener, høst og vår), gehørtrening I samt musikkterapeutiske grunnlagsproblemer. Vedlegg 16 Rapport 14/ Evaluering av eksamen 2015 Behandlet i studieutvalget

22 5. Fagpersonalets kompetanse 5.1. Det faste faglige personalet Oversikt over det faglige personalets sammensetning skal til enhver tid være tilgjengelig og oppdatert. I sammenheng med planlagt studieaktivitet skal det gjøres en samlet vurdering av eventuelle rekruterings- utviklings- og endringsbehov. En gjennomgang av det faglige personalets sammensetning ble siste gang gjennomført høsten 2011 i forbindelse med utviklingen av en stillingsplan for faglige stillinger. Stillingsplanen ble vedtatt av styret våren 2012 og skulle vært gjennomgått på nytt i Det faste faglige personalet må være sammensatt slik at man kan fylle de undervisningsoppgavene som skal utføres i henhold til studieplanene. Derfor må dette arbeidet knyttes nært opp til evaluering av studieporteføljen. Det vil bli utarbeidet en ny stillingsplan for faglige stillinger så snart det er vedtatt en ny plan for dimensjonering av studievirksomheten. I forbindelse med systemendringen som ble vedtatt i juni 2015 skal det for alle studieprogram foreligge oversikter over tilknyttede fagmiljøer, med vekt på å synliggjøre og vurdere fagmiljøkravene i KDs kvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift. Arbeidet med denne oversikten settes i gang i januar Læringsmiljø og studentmedvirkning 6.1. Studentevaluering av læringsmiljø Læringsmiljøet ved NMH har vært evaluert jevnlig siden innføringen av kvalitetssystemet, og de fire siste store undersøkelsene som er gjennomført avdekker et stabilt godt læringsmiljø. Forrige læringsmiljøundersøkelse ved NMH ble gjennomført høsten Siden 2013 gjennomfører NOKUT en årlig nasjonal undersøkelse der studenter blir bedt om å vurdere studieprogrammet sitt og læringsmiljøet ved læringsinstitusjonen. Hvert fjerde år gjennomføres også studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i regi av studentsamskipnadene i Norge. Til sammen gir disse tre undersøkelsene et godt innblikk i studentenes evaluering av læringsmiljøet ved NMH. I forbindelse med revideringen av kvalitetssystemet ble det besluttet at læringsmiljøundersøkelsen videre skal gjennomføres hvert 3. år. Neste læringsmiljøundersøkelse gjennomføres våren 2016, og resultatene fra denne omtales i neste års rapport til styret. Studiebarometeret 2015 viser svært gode tall for Musikkhøgskolen, og studentene ved NMH er blant landets mest fornøyde studenter. Studenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk er aller mest fornøyd og gir en skår på 4,9 av 5 mulige på helhetsvurderingen «alt i alt, hvor fornøyd er jeg med studieprogrammet» Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) har i perioden avholdt tre møter: 23. september februar april 2015 LMUs arbeidsgruppe (leder, nestleder og sekretær) hadde i tillegg et møte med ledelsen angående oppfølging av styrevedtak om læringsmiljøundersøkelsen som ble avholdt

23 på direktørens kontor. Arbeidsgruppa hadde også et møte med IT-ansvarlig og Web-master ved NMH i forbindelse med utarbeidelse av en IKT-strategi for NMH som ble avholdt Læringsmiljøutvalget (LMU) har i perioden arbeidet med å følge opp tiltak basert på studentevaluering av læringsmiljø Disse skisseres nærmere i læringsmiljøutvalgets årsrapport til styret (vedlegg 17). Det kommende studieåret vil i all hovedsak dreie seg om oppfølging av tiltakene fra læringsmiljøundersøkelsen 2013, samt utarbeidelse av spørreskjema for neste undersøkelse. Neste læringsmiljøundersøkelse ved NMH gjennomføres i april/mai Biblioteket I henhold til kvalitetssikringssystemet skal det årlig gjøres en vurdering av om samlinger og bibliotektilbud er relevante og tilfredsstillende i forhold til behov relatert til studietilbud, studenter og fagpersonale. Vedlagt er biblioteksjefens rapport om bibliotekets tilbud og utlånsstatistikk for Biblioteksjefen anser at biblioteket per i dag langt på vei er i stand til å tilfredsstille behovene relatert til studietilbud, studenter og fagpersonale. Det har vært et uttalt ønske at man skal kunne finne både note og innspilling på samme verk i biblioteket, og for sentrale verk dekker vi stort sett dette ønsket. Siden 2009 har biblioteket registrert en nedgang i bruken av CD-er, og de seneste årene er det satset langt mer på å abonnere på databaser. Gjennom abonnementer på fagdatabaser (bibliografiske baser, fulltekst- og lydbaser) gir vi fagpersonalet og studentene tilgang til kvalitetssikret informasjon, dvs. at innholdet har gjennomgått en faglig vurdering og sortering og er satt inn i et gjenfinningssystem. For en liten institusjon som NMH er abonnementene på disse databasene ofte dyre til tross for at flere av dem er basert på konsortieavtaler. Likevel mener biblioteket at basene utgjør et nødvendig redskap ved en vitenskapelig høgskole der forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsbasert undervisning har en sentral plass. Det er en utfordring å få markedsført disse ressursene godt nok slik at de mulighetene som finnes blir utnyttet. I 2014 har biblioteket hatt et ressurskrevende arbeid med forberedelse og gjennomføring av overgang til Bibsys, og som en konsekvens av det har arbeidet med samlingsvedlikehold blitt lite prioritert det siste året. I 2010 startet biblioteket arbeidet med en mer systematisk gjennomgang av kammermusikksamlingen med kassering, magasinering og erstatning. Det er også registrert en del materiale som ikke står i hyllene på tross av at katalogen viser at dokumentene skulle vært på plass. I tillegg har biblioteket et stort etterslep med notesett der én eller flere stemmer mangler, noe som i realiteten gjør notene ubrukelige og modne for utskifting. Høyere studenttall ved skolen har ført til stadig mer etterspørsel etter kammermusikknoter, og vi ser at det vil bli nødvendig å supplere med flere eksemplarer av notesett vi allerede har. Det anses for øvrig at bibliotekets behov for tidsriktige og tilpassede lokaler og fasiliteter er oppfylt. Vedlegg 17 Årsrapport læringsmiljøutvalget Vedlegg 18 Bibliotekets tjenester

24 6.4. Studentmedvirkning Årsrapport utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole sikrer studentmedvirkning gjennom studenters deltakelse i alle høyskolens sentrale komiteer og utvalg. I tillegg gjennomføres det også fire konkrete tiltak for å sikre at studentene blir hørt i små og store saker. Jevnlige møter mellom studentutvalget og rektoratet, samt studentutvalget og kvalitetskoordinator er blitt avholdt. Alle studentrepresentanter i verv fikk tilbud om å delta på en samling/ kurs, og alle har fått muligheten til å si sin mening om hvordan det har vært å sitte som studentrepresentant. Det er positivt å lese at også i år rapporterer studentene at de opplever sakene som tas opp i utvalgene som relevante og studentene sier de opplever å bli hørt. De opplyser at de mottok informasjonen de hadde behov for i forkant av møtene og 60 % av respondentene sier at de kunne tenke seg å sitte som studentrepresentant igjen neste år. Studentene opplever i middels grad at de får være med å påvirke møtetidspunktet, noe som er uheldig. Noen utvalg har mer eller mindre faste møter, og få av medlemmene har mulighet for å påvirke (f.eks. studieutvalget), men det er helt klart et forbedringspotensial på dette punktet. Studentene sier at de stort sett opplever at deres oppgave i utvalgene er å tale studentenes sak, belyse sakene fra andre sider enn det de ansatte kan, og å videreformidle saker fra studentene. Tre personer kommenterte ting de synes hadde vært vanskelig. Dette går på vanskelig språk, uerfaren i rollen og at man kan føle seg underlegen. Det virker allikevel ikke som dette har vært et stort problem for disse studentene. Det er mulig vi kan bedre dette ved å avholde samlingen for studentrepresentantene på et tidligere tidspunkt enn forrige studieår, slik at studentene føler seg mer forberedt. De fleste respondentene sier at det har vært spennende og lærerikt å delta i høyskolens utvalg og komiteer. De omtaler det svært positivt og anbefaler andre å gjøre det samme. Dette er resultater som er positive og uendret fra fjorårets rapport. Avtroppende SUT-leder peker på viktigheten av at møter med rektoratet kommer tidlig i gang og at de avholdes jevnlig. Ansvaret for dette må ligge hos rektoratet. I uttalelsen pekes det også på utfordringer i forhold til å skaffe nok studentrepresentanter til utvalgene. Det er gjort endringer i rutinene for dette for høsten 2015, og nye SUT fikk allerede i mai en liste over hvilke utvalg som skal bemannes. Vi åpner også for at programutvalgene selv aktivt jobber for å skaffe representanter dersom SUT ønsker det. Vurdering Evalueringen viser at studentmedvirkning fungerer godt ved NMH, og at studentene opplever dette som positivt. Det er ikke vedtatt tiltak for store endringer, men utvalgssekretærer oppfordres til å, så langt det lar seg gjøre, legge til rette for å tilpasse møtetid til studentrepresentantene. Vedlegg 19 Rapport 10/ Studentmedvirkning Behandlet i studieutvalget