Kandidater til Oslo bys arkitekturpris Nasjonalmuseet - Arkitektur 29. september oktober 2011

Transkript

1 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011 Nasjonalmuseet - Arkitektur 29. september oktober 2011

2 Årets kanditater Enebolig Kollstrøm Østberg Rudshagen passivhus Folke Bernadottes vei 27 Schlägergården Kunsthøgskolen i Oslo, trinn 2 Institutt for informatikk IFI2 Rommen skole og kultursenter Fyrstikkalleen skole Fagerborg menighetsbarnehage Solbærtorget barnehage Margarinfabrikken barnehage Vulkan Industrigata 52 L- bygget Ovalbygget Oslo Z Carl Berners plass Arbeidersamfunnets plass St. Olavs plass Annette Thommessens plass Jernbanetorget Vinkelplassen Stasjonsinngang øst Midtstubakken Holmenkollbakken

3 Oslo bys arkitekturpris 2011 velkommen til utstilling! For annen gang presenteres kandidater til Oslo bys arkitekturpris i en utstilling i forkant av prisutdelingen. Sammen viser de 25 kandidatene et tverrsnitt av dagens Osloarkitektur og spenner over et bredt spektrum både i størrelse, typologi og arkitektonisk uttrykk. Oslo bys arkitekturpris blir i år delt ut for tiende gang. Den er en kommunal hederspris som kan gis til alle typer byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, utvikle og fornye den estetiske kvaliteten på stedet. Vinnerprosjektene de første årene viser stor bredde, fra småhus og næringsbygg til byrom og antikvarisk restaurering. Slik speiler prisen mangfoldet i den levende byen, en by med mer enn tusen års historie, men også en dynamisk og fremtidsrettet hovedstad med spennende byutviklingsområder og flere prosjekter av internasjonal klasse. Fra 2002 til 2009 kunne kandidater til prisen foreslås innenfor et avgrenset tema. Slik har man kunne sette fokus på prioriterte sider ved byutviklingen, for eksempel gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygningsmasse (2002) eller småhus i ytre områder (2006). Samtidig kan den tematiske avgrensingen føre til at andre prosjekter med høy kvalitet ikke blir vurdert. Premissene for avgrensning av kandidater ble endret for For første gang var prisen åpen for alle nye prosjekter, under forutsetning av at de var ferdige det foregående året (landskapsprosjekter de siste fem år). Denne endringen har gitt positiv respons og videreføres for Dette betyr at årets kandidater er ferdigstilt i 2010 (mens landskapsprosjektene er fra årene ). I forhold til tidligere tematiske avgrensning er bredden på kandidatene blitt mye større, samtidig som alle prosjektene er nye og aktuelle. Denne avgrensningen med nye og aktuelle prosjekter vil etter hvert gjøre det lettere å se utviklingstrender. Foreløpig ser vi økt fokus på bærekraft ved siste årenes kandidater. Vi registrerer at få boligbygg er foreslått som kandidater, til tross for det store antallet boliger som bygges. La oss håpe at få boligkandidater ikke er et utslag av at kvalitet nedprioriteres som følge av økt press i boligmarkedet. Dersom vi ser de ti årene prisen har eksistert under ett, finner vi at prisen har fokusert på mange av de store utfordringene i byutviklingen, og at den har maktet å løfte frem gode forbilder og spore til økt arkitektonisk kvalitet. Med utstilling og prisutdeling er arkitektur formidlet til et stadig bredere publikum for å skape økt engasjement rundt det som bygges. Muligheten til å foreslå kandidater har som tidligere vært åpen for alle. Prosjektene er vurdert av Rådet for byarkitektur, byutviklingskomiteen og Oslo kommunes forretningsutvalg. Vinneren offentliggjøres når Ordføreren deler ut prisen den 19.oktober, men kandidatene presenteres allerede i denne utstillingen. Utstillingen arrangeres for andre år på rad, etter fjorårets gode mottakelse og høye besøkstall. Som i fjor holdes den på Nasjonalmuseet Arkitektur. Kandidatene viser noe av bredden og kvaliteten i det aller nyeste. Det er vårt håp og ønske at utstillingen vil stimulere til økt interesse for Oslo bys arkitekturpris spesielt og arkitektur i Oslo generelt. Utstillingskatalogen gir et innblikk i kandidatene. Sivilarkitekt Henning Kaland har, som medlem i Rådet for byarkitektur, bidratt med en oversiktsartikkel. Vi oppfordrer til å ta kandidatene i nærmere øyesyn. Prisutdelingen den 19. oktober er åpen for alle. Velkommen! Ellen S. de Vibe etatsdirektør Plan- og bygningsetaten Kandidater til Oslo bys arkitekturpris

4 Oslo bys arkitekturpris 2011 årets kandidater side 8 side 10 side 12 side 14 Kunsthøgskolen i Oslo, trinn 2 Institutt for informatikk IFI2 Rommen skole og kultursenter Fyrstikkalleen skole Fagerborg menighetsbarnehage Solbærtorget barnehage Margarinfabrikken barnehage Enebolig Kollstrøm Østberg Rudshagen passivhus Folke Bernadottes vei 27 Schlägergården side 16 side 18 side 20 side 22 side 24 side 26 side 28 4 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011

5 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris St. Olavs plass Vulkan Annette Thommessens plass Industrigata 52 Jernbanetorget L-bygget Vinkelplassen Ovalbygget Stasjonsinngang øst Oslo Z Midtstubakken Carl Berners plass Holmenkollbakken Arbeidersamfunnets plass side 30 side side side side 34 side side 36 side side 38 side side 40 side side 42 side 56

6 Bygget i Oslo i 2010 en oppsummering Da Rådet for byarkitektur våren 2010 initierte en praksisendring for nominasjon av kandidater til Oslo bys arkitekturpris, var det først og fremst ut fra et ønske om større aktualitet og et bredere diskusjonsgrunnlag for tildelingen. Tidligere valgte juryen spesifikke tema hvert år. Dette er nå endret til å omfatte alle typer bygg fullført siste år (for byrom/landskapsprosjekter siste fem år). Det har også vært et viktig mål å formidle et tverrsnitt av ny arkitektur i Oslo forutgående år gjennom utstilling og katalog. I fjor kom det inn 46 forslag, og kvaliteten på disse var såpass varierende at Rådet valgte å avgrense utstillingen noe. I år har forslagene vært færre og det gjennomgående nivået noe høyere. Ut fra ønsket om å vise bredden i det som bygges har Rådet derfor valgt å vise samtlige foreslåtte kandidater på utstillingen. Jeg vil prøve å oppsummere noen inntrykk ut fra de 25 foreslåtte kandidatene i år. En grovsortering viser et spenn fordelt på boligprosjekter, nærings- og kontorbygg, undervisningsbygg og barnehager, omdanningsprosjekter, idrettsanlegg samt byroms- og landskapsprosjekter. Flere av prosjektene har hovedfokus på energieffektivitet. Det er naturlig ut fra samfunnets generelle fokus på miljø og energi de seneste årene, og det er bra at arkitekter er med på dette og bygger kunnskap gjennom prosjekter. Men det er også viktig at vi arkitekter benytter vår nyvunne kunnskap til å komme i førersetet, og til å stille kritiske spørsmål. Det er for eksempel begrenset med erfaring rundt bygging av passivhus. Kan det tenkes at man, ved å bygge gode lavenergibygg etter langt enklere tekniske prinsipper, kan imøtekomme flere utfordringer, som inneklima og luftkvalitet, på en enklere og mindre sårbar måte? Hittil har det har også vært en tendens i mange prosjekter til at bærekraftambisjoner blandes med arkitektonisk kvalitet. Det er ikke det samme, og det er grunn til å håpe på økt bevissthet om dette og at vi får bærekraftige prosjekter av gjennomgående høyere arkitektonisk kvalitet i årene som kommer. Bolig For å vurdere boligprosjekter er det hensiktsmessig at disse deles inn i privatboliger og flerboligprosjekter rekkehus, blokkbebyggelse etc. - da utfordringene er svært ulike. Privatboliger har oftest en klient som skal bo i huset selv og som vil ha sin drømmebolig. Flerboligprosjekter er stort sett kommersielt drevet, med spørsmålet "Hva vil markedet ha?" som det sentrale. Det er et påfallende fravær av prosjekter med boligsosiale problemstillinger, enda vi vet at en stadig større andel av Oslos befolkning faller utenfor boligmarkedet. Hvorfor har ikke Oslo kommune noen tydelig strategi for utvikling og bygging av slike boliger? Og hvorfor viser så få arkitekter interesse for dette? Flerboligprosjektene som er foreslått i år bærer preg av at konvensjonelle løsninger reproduseres, og jeg opplever i liten grad at moderne livsformer utløser nye arkitektoniske svar. Det er kun foreslått ett eneboligprosjekt;; Villa Kollstrøm Østberg av Knut Hjeltnes. Bygget er svært gjennomarbeidet, og representerer et tydelig innspill i debatten om villafortetting i Oslos ytre områder. Næring Det er foreslått svært ulike nærings- og kontorbygg. Transformasjonsprosjektet til div.a i Industrigata representerer et elegant eksempel på omdanning i eksisterende bystruktur med høy grad av presisjon. LPO har latt et høyt ambisjonsnivå i forhold til energieffektivitet gi et karakteristisk 6 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011

7 uttrykk til deler av Bellonahuset, med solfangere integrert i fasadeutformingen, som både utnytter og begrenser soloppvarmingen av bygget. Dette er et forbildeprosjekt på bærekraft, der man har oppnådd svært mye ut fra dagens nivå. Det fremstår desto mer uklart hvorfor man velger å dele et såpass lite bygg i to og gi hver av delene ulikt arkitektonisk uttrykk. Undervisning og barnehager Det har vært satset store ressurser på utbygging av undervisningsmiljøer i Norge de seneste årene, fra barnehager til universitets- og høyskolebygg. Flere slike prosjekter er innmeldt i år, naturlig nok av varierende størrelse og kompleksitet. I den ene enden av skalaen finner vi Informatikkbygget på Blindern (Lund Hagem / Gulliksen) som er et svært gjennomarbeidet anlegg, med en rød tråd fra landskapsgrep til detaljering. Rommen skole (L2) har et fint overordnet grep, der landskap og bygg flettes sammen og skaper gode overganger mellom ute og inne, med rike oppholdssoner. Fagerborg menighetsbarnehage (Reiulf Ramstad) med sin assosiative form er fleksibelt organisert og gir barna mange muligheter til å finne ulike rom for aktiviteter og læring. Omdanning Transformering av eksisterende bygningsmasse er et viktig tema, ikke minst er det i et bærekraftperspektiv mye å hente på gjenbruk i stedet for riving. Ved å gi ny bruk til bygg laget for helt andre formål, oppstår et potensial for helt andre romlige kvaliteter enn man kan skape i et nybygg. Det stiller imidlertid store krav til arkitektens innlevelse i og forståelse av møtet mellom nytt og gammelt, dersom man skal greie å forløse dette potensialet fullt ut. Av årets kandidater fremstår både Margarinfabrikken barnehage (NAV), Fyrstikkalleén skole (Gasa) og Kunsthøgskolen (Lund Hagem / Søyland) som eksempler med flere fine kvaliteter. Skaara arkitekter har dessuten på en nennsom måte stått for restaurering av Schlägergården på Lilleaker. Byrom og landskap Byrom- og landskapsprosjekter er viktige i kraft av å være offentlige rom, og det er flere ulike eksempler blant årets kandidater. Annette Thommessens plass er et helt nytt byrom, hvis viktigste oppgave er å introdusere forbindelsen over sporområdet fra Schweigaards gate til Bjørvika. Ved omdanningen av Carl Berners plass er myke trafikanter og kollektivtrafikk prioritert foran privatbilistene, og det er skapt flere gode oppholdssoner rundt det som før i stor grad fremstod som et veikryss. Det viktigste grepet på St. Olavs plass har vært å begrense bilkjøringen, slik at plassen nå i tydeligere grad er blitt et byoppholdsrom, sentrert rundt en lysskulptur i stål. Selve stålskulpturen henger imidlertid tungt ned fra sine kraftige barduner og savner sin trolig tilsiktede letthet. Helhetsinntrykket når man ser på årets foreslåtte prosjekter er varierende. Man finner eksempler på sjablongarkitektur, tilsynelatende uten ambisjoner om faglig nyvinning, og prosjekter som skaper mistanke om at de samme fagtidsskriftene resirkuleres blant mange av arkitektene som bygger i Oslo. Men man finner også flere prosjekter med gode kvaliteter, enkelte av dem er nevnt over. Dette er altså et tverrsnitt av det som er bygget i Oslo i Det skal bli interessant å følge utviklingen i årene fremover. Henning Kaland Henning Kaland er partner i Code arkitektur, Oslo og er varamedlem i Rådet for byakitektur Han har deltatt ved de fire siste årenes nominasjoner til Oslo bys arkitekturpris og ved initiering av praksisendringer for tildeling av prisen. Kandidater til Oslo bys arkitekturpris

8 Arbeidersamfunnets plass Adresse: Torggata, Calmeyers gate, Hammersborgggata Landskapsarkitekt: Grindaker AS Landskapsarkitekter Byggherre: Oslo kommune, Samferdselsetaten Ingeniør: Via Nova Kunstner: Viel Bjerkeseth Andersen Anleggsgartner: Steen og Lund AS Areal: 3 daa Funksjon: byrom Arbeidersamfunnets plass ligger i et område med mye aktivitet hele døgnet. Form og møblering skal gi gode oppholdssoner og gjøre byrommet til områdets naturlige møtested. Langs østsiden av plassen ligger den monumentale funkisbygningen Samfunnshuset, som har vært inspirasjon for utformingen av plassen og møbleringen. Det er søkt et enkelt, men samtidig kraftfullt uttrykk. Mellom Torggata og Samfunnshuset er plassen utvidet for opphold langs gaten, samt for plass til en trerekke som gir frodighet til Torggata. I utformingen av byrommet er det lagt stor vekt på å tilrettelegge for ulike musikkarrangementer, med mulighet for utescene og uteservering. Det har også vært et mål å forsterke og bevare eksisterende beplantning, samt å gi plassen en mykere ramme. Da sykkelstativene er utformet slik at de fungerer både som sykkelstativ og trebeskyttere, er antallet maksimert uten at det skapes barrierer for ferdsel. Det er også innarbeidet plass for ca. 40 bysykler på plassen. Plassen har universell utforming. Effektbelysning på trær og benker gir byrommet en annen romlighet og opplevelse på kveldstid. Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran 42 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011

9 Foto: Jiri Havran 43

10 Om arkitekturprisen 2011 Oslo bys arkitekturpris skal hedre fremragende arkitektur i Oslo. Årets kandidater omfatter byggverk ferdigstilt i 2010 eller landskapsanlegg ferdigstilt Kriterier for årets tildeling er i henhold til statuttenes 1: arkitektur utvikling;; estetisk, funksjonelt eller kulturelt grad enn tidligere at vi bygger for fremtidige generasjoner. I tillegg til fysisk kvalitet og estetikk er derfor miljø og bærekraftperspektivet blitt viktigere. Prisutdeling 19. oktober 2011 Årets prisutdeling finner sted i Oslo rådhus 19. oktober 2011 fra kl i bystyresalen. I tillegg til presentasjon av nominerte kandidater vil inviterte foredragsholdere holde innlegg. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Prisen består av en plakett som festes på eller i byggverket, diplomer til prisvinnerne, samt et beløp på kr. Rådet for byarkitektur nominerer kandidater til prisen, som deles ut av ordføreren på vegne av bystyrets forretningsutvalg etter innstilling fra bystyrets byutviklingskomite. Oslo kommune har ambisjon om høy arkitektonisk kvalitet og markerer fokus på arkitektur på mange måter. I 2005 vedtok bystyret "Vakker by handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur". Dette handlingsprogrammet blir videreført gjennom "Oslos bærekraft og vekst", forslag til overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden, som ble lansert av byrådet i 2009 og skal behandles videre av bystyret. Forslaget til arkitekturpolitikk betoner i høyere Tidligere vinnere (se kart til høyre): 2002 Grünerløkka studenthus (studentsiloen) 2003 Christiania torv Oslo Spektrum Pilestredet Park Villa Korsnes Urbygningen (Domus Academica) Gyldendalhuset Sognsveien barnehage Lærernes Hus 9 For mer informasjon om prisen og utdeling, se Plan- og bygningsetatens nettside: Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2011

11

12 Sekretariatet for Oslo bys arkitekturpris: Plan- og bygningsetaten Internett: E-post: Nasjonalmuseet - Arkitektur Bankplassen 3 Museet er åpent: Tirsdag, onsdag og fredag kl Torsdag kl Lørdag og søndag kl Mandag stengt