Evt. forfall meldes på telefon , eller til Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Kommunehuset Arkivsak: 12/00631 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon , eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side Saker til behandling 38/15 13/ Bosetting av flyktninger i Nes kommune /15 15/ Søknad om tilskudd - reetablering av På Hjørnet. 5 40/15 14/ Utviklingsprogram for byregioner - søknad fase /15 13/ Helse- og servicesenteret - utskiftning ventilasjon 12 42/15 15/ Årsmelding og regnskap for Nes kommune /15 15/ Rammetildeling 2016, økonomiplan Referatsaker 26/15 12/ Signert protokoll etter Barn- og unges kommunestyre /15 12/ Møtebok Regionrådet for Hallingdal /15 12/ Protokoll fra styremøte i Hallingdal Kraftnett AS /15 12/ Protokoll fra generalforsamling i Hallingdal Kraftnett AS /15 13/ Revisjonsberetning 2014 for PPT og OT nedre Hallingdal 46 31/15 14/ Revisjonsberetning Per Børtnes fond til utdanning 46 32/15 15/ Revisjonsberetning Legat for økonomisk vanskeligstilte i Nes kommune 1 46

2 33/15 15/ Revisjonsberetning 2014 og revisjonsbrev - Holtegårdsbråtens legat til syke og trengende i Nes kommune 46 Nesbyen, Tor Magnussen ordfører 2

3 Saker til behandling 38/15 Bosetting av flyktninger i Nes kommune 2015 Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- F30 Saksbehandler: Brittmarie Lindemark Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /15 2 Kommunestyret /15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra KS datert Saksopplysninger: Nes kommune har fått brev av KS vedrørende bosetting av flyktninger i KS oppfordrer kommunen til å svare så konkret som mulig på hvor mange ekstra flyktninger kommunen kan si ja til i 2015 og 2016 ut over allerede fattet vedtak, samt hvilke rammebetingelser fra statens side som er forutsetninger for dette. Kommunen har vedtak om bosetting av tre flyktninger i året fra , de tre siste vill bli plassert i løpet av våren. I tillegg kommer personer på gjenforening og 2016 er det et økt behov for bosetting av flyktninger, både på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, og på grunn av flyktningkrisen i Syria. Nes kommune har ingen egen flyktningkonsulent, men lagt over oppgavene til Nav kontoret. Kommunen kjøper i tillegg tjenester etter behov fra Gol voksenopplæring når det gjelder gjennomføring av programmet og har ansvar for språkpraksisoppfølging selv. Økonomiske konsekvenser: Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger som per 2015er på kr over 5 år for voksne, kr over 5 år for barn under 18 år, kr for enslige voksne, og til over 5 år for enslige mindreårige. Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag utløser integreringstilskudd i 3 år. I tillegg er det særtilskudd for noen flykninger med spesielle behov og til norskopplæring for voksne innvandrere. Tilskuddet er ellers uavhengig av kommunens faktiske utgifter. For at kommunen ikke skal få merutgifter, er det viktig at integreringen skjer på best mulig måte og slik at de snarest blir selvhjulpne. Introduksjonsprogrammet er en fulltidsaktivitet med skole og språkpraksis/arbeid. Deltakerne vil få introduksjonsstønad når de deltar i programmet. 3

4 Stønaden er på 2G, og i barnerike familier hvor mor har vanskeligheter med å fullføre program og komme ut i arbeid, medfører det økte utgifter for kommunen. Vurdering: Kommunen har bygd noen boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte gjennom lån og tilskudd fra husbanken, men det er fortsatt stor mangel på boliger for disse gruppene. I 2014 bosatte vi 6 enslige flyktninger i to bokollektiv. Dette viste seg at de ikke var tilfredse med, og de fleste har flyttet i andre boliger som har blitt tilgjengelig i det private markedet. Bosettingen må tilpasses tilgang til boliger, barnehage og skoleplass. Arbeidsledigheten har vært stigende på Nes, selv om den er fortsatt lav. Det er en stor utfordring å skaffe språkplasser for flytningene på Nes, hvor arbeidsmarkedet er begrenset og hvor flyktningene også sjelden er mobile i forhold til å ha bil og førerkort. Det er i tillegg en stor utfordring at flyktningene ikke klarer å skaffe seg arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Det resulterer i at flere flyktninger mottar økonomisk sosialhjelp etter endt program. Vi klarer ikke å følge opp integreringen som vi ønsker. Det er imidlertid viktig å beholde kompetansen og samarbeidet interkommunalt blant annet med voksenopplæringen, og det er hensiktsmessig at det blir en viss kontinuitet i arbeidet med flyktningene. På Nes er det også etablert et flyktningmottak for ca 150 personer. Rådmannens innstilling: Nes kommune avslår anmodningen om å øke bosettingen av flyktninger i Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 9/15 Behandling Rådmannens innstilling vedtatt. Helse- og sosialutvalget fattet enstemmig følgende Vedtak Nes kommune avslår anmodningen om å øke bosettingen av flyktninger i

5 39/15 Søknad om tilskudd - reetablering av På Hjørnet. Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret /15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond. Søknad om tilskudd med Kostnadsoverslag for innkjøp og oppussing. Drifts- og Likviditetsbudsjett. Bekreftelse om samarbeid fra «Hjørnet Live». Uttalelse fra Nesbyen Bryggelaug. Skriv vedrørende skjenkebevilling. Saksopplysninger: Adnan Helja ønsker å overta foretaket «På Hjørnet» Nesbyen, bedriften er et AS 100 % eid av søker, org. nummer Søker har kjøpt aksjene i tidligere Stoop restaurantdrift AS, og ønsker å starte opp driften Det påpekt at det er viktig for søker å kunne åpne dørene raskt for blant annet å kunne få et samarbeid med arrangementet «Rockabilly» på to konserter. Det søkes om tilskudd, kr til etablering og fornying av lokalene. Det er vedlagt en planskisse på forslag til ombygging. Det er spesielt behov for innkjøp av nye møbler, lyd og bilde samt kjøkken og barutstyr. Det er vedlagt et eget budsjett på dette. «På Hjørnet» vil samarbeide med «Hjørnet Live» Musikkforening for underholdning og konserter. Dette er en frivillig organisasjon som får støtte for å drifte sine konserter og arrangement gjennom Norsk kulturråd og Norsk Musikkutstyrsordning. For «Hjørnet Live» er et samarbeid med «På Hjørnet» meget viktig. Der har de en fast scene som er klar for konserter og dette gjør at en enkelt kan få til et samarbeid med både lokale og nasjonale musikere. «Hjørnet Live» kunne ikke ha arrangert slike konserter uten støtte fra det offentlige da konsertene ofte går i underskudd. «Hjørnet Live» arrangerer 15/20 konserter årlig. Det er en viktig faktor for en positiv drift av stedet «På Hjørnet» at de har et samarbeid med «Hjørnet Live». «Hjørnet Live» ønsker å være med på å lage «På Hjørnet» til et sted for musikk, som blir merke til utenfor kommunens grenser. Stedet skal satse på kvalitet, med fokus på pizza, bedre og lokale råvarer. Man ønsker å bygge opp et sted hvor både Nesninger, turister og hyttefolk skal kunne komme innom. Enten for å spise middag eller bare for å ta en øl (i framtiden kanskje lokal brygget) og en matbit. 5

6 Søker ønsker å samarbeide med Nesbyen Bryggelaug på lokalprodusert øl, hvor en kan, i tillegg til å få servert lokal produsert øl, få kurs i ølbrygging, kåseri etc. En skal da brygge ølet i lokalet til «På Hjørnet». Dette stiller også Nesbyen Bryggelaug seg positivt til, og de ønsker å innlede et samarbeid med søker «På Hjørnet» når driften er etablert. Søker opplyser at han har inngått en avtale med Stoop restaurantdrift om å bruke gjeldende skjenkebevilling, ansvarlig vil være til stede fram til søker har tatt kurset som gjør at eier kan overta skjenkebevillingen selv, senest 31. august Det legges opp til en driftsutvikling hvor en ser for seg tre faser. Fase 1 (0 2 måneder): Oppstart og etablering, begrenset åpningstid. 5 ansatte. Fase 2 (2 6 måneder): Oppkjøp av bygget. Utvidelse av konseptet, med lunsj. Vurdere å ansette flere og vurdere endrede åpningstider. Etablere microbryggeri. Fase 3 (1 2 år): Oppussing av bygget, og utleie av 2. etasje til kontorer. Øke stillingsprosenten til ca. 300 %. Økonomiske konsekvenser: Ingen utover denne sak Vurdering: «På Hjørnet» har vært et sted i Nes som er kjent for å arrangere gode konserter og hvor en kan gå ut for å spise middag, ta noe å drikke og stikke innom for en lunsj. Et sted hvor kulturlivet i Nes har stått sentralt. Stedet har vært en viktig arena for konserter i Hallingdal, og det er mange som savner dette tilbudet på Nes etter at tidligere eier la ned driften. Det mange som ønsker at stedet skal overtas av noen som vil drive videre i et samarbeid med «Hjørnet Live». For Nesbyen er det viktig å kunne tilby innbyggere, turister og hyttebefolkningen et sted for servering og opplevelser. På Nes er det svært få tilsvarende spisesteder. Det finnes mange gode eksempler fra hele landet på hvordan kultur og opplevelser brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan være næringsutvikling og bedriftsetableringer, men også tiltak som i første omgang er med på å styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Ved å satse på en næringsutvikling som også er basert på kultur og opplevelse vil det være med på å gi identitet og attraktivitet til Nesbyen. Å kunne tilby et spisested på Nes med konserter og andre arrangement er med på å gjøre kommunen interessant som bosted, og vil kunne være en faktor i å skape et sted der en har lyst å bo, jobbe eller besøke. Det er vedlagt driftsbudsjett. Inntektene er vanskeligst å budsjettere, særlig det første driftsåret. Det er en fordel at ny eier kan bruke noe historikk ved utarbeidelse av driftsbudsjettet. Driftsbudsjettet er lagt opp etter tidlige eiers regnskapstall, som har hatt en positiv drift. Når inntektene er budsjettert, har en lagt ramma for neste år og planlagt aktivitetsnivået. Det er lagt opp til en større aktivitet i juli og desember måned. Varekostnaden, såkalt variabel kostnader, utgjør 35 %, noe som kan regnes som normalt innen denne type bransje. Varekostnadene er lagt opp til å variere i forhold til beregnet salg. Stedet er i første omgang tenkt å ha en åpningstid fra onsdag til og med søndag. Det er planlagt å ansette 5 personer som til sammen innehar 250 % stilling. Dette ønsker en å utvide i løpet av tre år. Dette er positivt for arbeidslivet på Nes. 6

7 Rådmannen ser positivt til overtakelse og reetablering og fornying av stedet «På Hjørnet». Det er viktig at stedet kan gi et tilbud til flere type gjester, både til middagsgjester og de som stikker innom for en kopp kaffe, etc. Dette tilsier at en må gjøre et løft med hensyn til dagens interiør og tilrettelegge for en type interiør som gjør lokalet fleksibelt og mere moderne og innbydende, slik at gjester kan besøke stedet både for å spise en middag/pizza samt komme innom for å slappe av i en type lounge. Det er viktig at lokalet er fleksibelt, slik at en lett kan ommøblere i forhold til konserter og arrangement. Stedet vil ha en stor skjerm og en vil kunne sende fotballkamper og en vil også kunne bruke denne i forbindelse med møtevirksomhet, mindre arrangement og lignende. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Adnan Heja, kr ,-, til reetablering og fornying av stedet «På Hjørnet». Tilskuddet dekkes av næringsfondet konto Saken blir behandlet i formannskapet samme dag kl Innstilling fra formannskapet legges frem i møtet. 7

8 40/15 Utviklingsprogram for byregioner - søknad fase 2 Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 140 Saksbehandler: Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: (Saksframlegget er utarbeidet av daglig leder i regionrådet) Fyrste fase av prosjektet «Framtidstru og vekst i Hallingdal» er gjennomført som ein del av Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Utviklingsprogrammet for byregioner er en tilskuddsordning som skal bidra til kunnskap om byenes rolle for regional utvikling, og om betydningen av samspillet mellom byene og omlandet. Målet for tilskuddsordningen er at tilskuddsmottakerne skal komme fram til lokalt forankrete strategier og tiltak med utgangpunkt i samhandling mellom byen og omlandet. En helhetlig samfunnsanalyse skal ligge til grunn for strategier og tiltak. Programmet skal bidra til økt kunnskap om samspill mellom by og omland og styrke disse områdenes regionale vekstkraft, med sikte på utvikling i regionen som helhet.» I tillegg til målgruppa små og mellomstore byregionar, har programmet opna opp for at mindre stader kunne søke saman med omlandet sitt viss det har karakter av å vera eit regionsenter og /eller tilbyr tenester til omlandet som gir en bymessig status. Hovudaktivitetane i prosjektet er gjennomført, m.a. med utarbeiding av samfunnsanalyse for Hallingdal, «For egen maskin». KMD lyser no ut inntil 91,5 mill. kroner for perioden til fase 2 av utviklingsprogrammet for byregionar. Formålet for fase 2 er at deltakarane skal koma fram til og setja i verk lokalt forankra strategiar og tiltak innanfor eit tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspelet mellom byen og omlandet for å fremje økonomisk vekst i regionen. 8

9 Målet med tilskotet for fase 2 er å gi støtte til å gjennomføre nødvendige prosessar, etablering av nettverksarenaar, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting m.a., for å utvikle strategiar og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen. KMD dekker inntil 50 pst. av tilskotsberettiga kostnadar. Det vil maks kunne oppnåast 3 mill. kroner i tilskot frå KMD for heile prosjektperioden. Hallingtinget gjorde i sak slikt vedtak: 1. Hallingtinget sluttar seg til at kommunane i Hallingdal søkjer om deltaking i fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar. 2. I fase 2 er det definert følgjande hovudmål: Hallingdal skal utvikle eksisterande og nye type arbeidsplassar, som er lønsame og attraktive for yngre menneske, med høgare utdanning og fagutdanning. 3. Fase 2 skal innehalde følgjande innsatsområde: a. Analyse og vurdering av alle sentra i regionen med sikte på funksjonell fordeling og utvikling i ein fleirkjernestruktur. Klargjera arbeidsdelinga mellom kommunane og den einskilde kommune si rolle i eit samspel som kan gjera regionen sterkare. Avdekke og dra fordelar av det unike i kvar kommune. b. Vidare utvikling av ulike type veksthus, næringsklynger og interkommunalt samarbeid, basert på ein fleirkjernestruktur, for m.a. å skapa attraktive kompetansemiljø. c. Utvikle eit koordinert og meir slagkraftig næringsapparat d. Arbeide for permanent desentralisert høgskuleutdanning i Hallingdal innanfor nærare definerte fagområde. e. Utvikle eit samspel med Hallingdal 2020 i forhold til m.a. attraktivitet og rekruttering f. Ringverknadar/mogelegheiter med ny E16 til Hønefoss og Ringeriksbanen 4. Det skal søkjast om 3 mill. kroner frå utviklingprogrammet. 5. Hallingtinget rår til at kommunane løyver kr kvar til programmet, fordelt over ein tre-års periode. 6. Hemsedal kommune skal stå som formell søkjar for fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar. 7. Regionrådet for Hallingdal skal ha prosjektansvaret for utviklingsprogrammet, der Regionrådet er styringsgruppe. 8. Utviklingsprogrammet skal samordnast med revidering av Strategisk plan for Hallingdal. Økonomiske konsekvenser: Et vedtak om å delta i fase 2 vil utløse en bevilging på kr fra hver kommune over en 3 års periode. Vurdering: Det ligg til rette for eit viktig utviklingsprogram for Hallingdal som i stor grad kan underbyggje og vidareføre tenkinga i Strategisk plan for Hallingdal. Utviklingsprogrammet kan på mange måtar samanliknast med det arbeidet som blir gjort som grunnlag for Strategisk plan for Hallingdal. 9

10 I tillegg vil ein gjennom Utviklingsprogrammet få gjort nærare faglege vurderingar og analysar og koma vidare med strategiar og tiltak. Ut frå det fundamentet me har i Hallingdal bør grunnlaget for å lykkast med ei vidareføring av eit felles utviklingsprogram vera tilstades. Det overordna og langsiktige målet for arbeidet er å skapa ein moderne og utviklingsorientert region. Utvikle alle delar av Hallingdal med attraktive tettstader, som er klar til å møte framtidas mogelegheiter og utfordringar. Store delar av Hallingdal ligg for langt unna dei store vekstregionane i landet, og kan ikkje satse på regionforstørring som avgjerande for vekst. Derimot er regionen i stor grad sjølvberga, og arbeidet må ta utgangspunkt i dei ressursane regionen har. Med bakgrunn i m.a. Menon sin samfunnsanalyse, «FOR EGEN MASKIN», er det satt opp nokre hovudpunkt som kan danne grunnlaget for arbeidet i fase 2. Hallingdal må i stor grad klare seg selv og skape vekst innenfor egen region Hallingdal = én bo og arbeidsmarkedsregion Befolkningen i Hallingdal er godt voksen Stor utflytting som blir kompensert med innvandring Veksten i Hallingdal drives primært av økt produktivitet Flest arbeidsplasser i næringer med lav produktivitet Hallingdal - en region med en flerkjernestruktur Gol som regionsenter hvilken effekt kan dette gi? Ut frå m.a. dette er det definert følgjande forslag til hovudmål: Hallingdal skal utvikle eksisterande og nye type arbeidsplassar, som er lønsame og attraktive for yngre menneske, med høgare utdanning og fagutdanning. Dette er komplekse utfordringar som kan ha mange ulike tilnærmingar. Kompleksiteten i prosjektet, med seks samarbeidande kommunar, gir føringar for kva tiltak regionen kan arbeide vidare med. Sjølv om utfordringsbilde for Hallingdal kan framstå som homogent er kommunane ulike og har eigne utfordringar. Dette må det takast omsyn til, alle kommunane må ha ei oppfatning av at fase 2 gagnar eigen kommune. Ut frå samfunnsanalyse, vurderingar og sett i samanheng med andre tiltak som er prioritert i Hallingdal blir det foreslått at fase 2 skal innehalde følgjande innsatsområde: Analyse og vurdering av alle sentra i regionen med sikte på funksjonell fordeling og utvikling i ein fleirkjernestruktur. Klargjera arbeidsdelinga mellom kommunane og den einskilde kommune si rolle i eit samspel som kan gjera regionen sterkare. Avdekke og dra fordelar av det unike i kvar kommune. Vidare utvikling av ulike type veksthus, næringsklynger og interkommunalt samarbeid, basert på ein fleirkjernestruktur, for m.a. å skapa attraktive kompetansemiljø. Utvikle eit koordinert og meir slagkraftig næringsapparat. Arbeide for permanent desentralisert høgskuleutdanning i Hallingdal innanfor nærare definerte fagområde. 10

11 Utvikle eit samspel med Hallingdal 2020 i forhold til m.a. attraktivitet og rekruttering. For å lykkast vil auka samhandling og samspel vera ein heilt avgjerande faktor, som også må vidareutviklast. I tillegg vil det vera naturleg at arbeidet i fase 2 blir sett i samanheng med revidering av Strategisk plan for Hallingdal. Rådmannens innstilling: 1. Nes kommune sluttar seg til at kommunane i Hallingdal søkjer om deltaking i fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar. 2. I fase 2 er det definert følgjande hovudmål: Hallingdal skal utvikle eksisterande og nye type arbeidsplassar, som er lønsame og attraktive for yngre menneske, med høgare utdanning og fagutdanning. 3. Fase 2 skal innehalde følgjande innsatsområde: a. Analyse og vurdering av alle sentra i regionen med sikte på funksjonell fordeling og utvikling i ein fleirkjernestruktur. Klargjera arbeidsdelinga mellom kommunane og den einskilde kommune si rolle i eit samspel som kan gjera regionen sterkare. Avdekke og dra fordelar av det unike i kvar kommune. b. Vidare utvikling av ulike type veksthus, næringsklynger og interkommunalt samarbeid, basert på ein fleirkjernestruktur, for m.a. å skapa attraktive kompetansemiljø. c. Utvikle eit koordinert og meir slagkraftig næringsapparat. d. Arbeide for permanent desentralisert høgskuleutdanning i Hallingdal innanfor nærare definerte fagområde. e. Utvikle eit samspel med Hallingdal 2020 i forhold til m.a. attraktivitet og rekruttering. f. Ringverknadar/mogelegheiter med ny E16 til Hønefoss og Ringeriksbanen. 4. Det skal søkjast om 3 mill. kroner frå utviklingprogrammet. 5. Nes kommune løyver kr ,- frå disposisjonsfondet til programmet, fordelt over ein tre-års periode. Det er ein føresetnad at kvar av dei andre kommunane løyver det same. 6. Hemsedal kommune skal stå som formell søkjar for fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar. 7. Regionrådet for Hallingdal skal ha prosjektansvaret for utviklingsprogrammet, der Regionrådet er styringsgruppe. 8. Utviklingsprogrammet skal samordnast med revidering av Strategisk plan for Hallingdal. 11

12 41/15 Helse- og servicesenteret - utskiftning ventilasjon Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 612 Saksbehandler: Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret /15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport av fra ventilasjonskonsulent i Miljøprosjekt. Notat av på priser reparasjon av eksiterende ventilasjonsanlegg og varmepumper. Saksopplysninger: Behovet for utvidelse og opprustning av lokalene har vært uttrykt i mange år og har ligget inne som investeringsforslag i økonomiplanen, men ikke blitt prioritert. Det er nå et akutt behov for å gjøre noe med ventilasjonen i 1. etasje, da det har vært mye problemer med ventilasjonsanlegget siste året. Etter flere runder med feilsøking er det konstatert at det er problemer med automatikken i styringstavla. I tillegg har det i flere år vært problemer med at det er for varmt på helse- og servicesenteret sommerstid. For å oppnå tilfredsstillende kjøling i deler av bygget er det gjennom årene installert frittstående varmepumper (luft-til-luft varme-/kjølemaskiner) som en midlertidig løsning. Bygningen ble bygd på midten av 1980-tallet, og dagens ventilasjonsanlegg er fra denne perioden. Styringen til ventilasjonsanlegget er som nevnt utslitt og har behov for utskiftning. Når de midlertidige varmepumpene er i bruk påvirker de hverandre, noe som medfører at enkelte rom oppnår tilfredsstillende kjøling mens andre ikke gjør det. Disse problemene rundt ventilasjon bruker vaktmester på helse- og servicesenteret uforholdsmessig mye tid på. Det er innhentet pris på utskiftning av styring til ventilasjonsanlegget. For å sikre at vi har et ventilasjonsanlegg som fungerer normalt (men ikke optimalt) må anlegget påkostes ca. kr eks. mva. med ny automatikk, se vedlagte notat. Det er også innhentet separat tilbud på utbedring av dagens kjøling kostnad ca. kr inkl. montering, se vedlagte notat. Det er også foretatt en vurdering av dagens ventilasjonsanlegg av ventilasjonskonsulent. Der foreslås det utskiftning av ventilasjonsaggregatene. Dette kan gjennomføres etappevis, og vil være en langsiktig løsning som gir fullverdig ventilasjon. Denne løsningen anbefales også av GK, som gjennomfører service på kommunens ventilasjonsanlegg. Helse-/miljø og beredskapsforhold: I HMS-tiltaksplan etter vernerunder har det i flere år vært påpekt behov for utbedringer. Tiltakene har stadig blitt utsatt i påvente av ombygging av helse- og servicesenteret. 12

13 Økonomiske konsekvenser: Det ligger ikke inne noen midler i økonomiplanen for 2015 til utbedring av helse- og servicesenteret. Et positivt vedtak må finansieres ved bruk av lånemidler. Vurdering: Helse- og servicesenteret har 2 ventilasjonsaggregat som ikke er endret siden bygget var nytt i Ventilasjonsaggregatene er gamle og modne for utskifting. Ventilasjonsanlegget er dimensjonert med lavere luftmengder enn dagens krav og har ikke kjøling. I vedlagte rapport er det foreslått 3 tiltak som vil gi en fullverdig framtidig oppgradering av ventilasjonsanleggene og reguleringsautomatikk. Tiltakene kan utføres etappevis. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil det normalt gi en mer energioptimal drift av bygget. I tillegg vil luftmengde kunne økes til dagens nivåkrav, og det kunne etableres kjøling i hele bygget. Første etappe som løser det mest akutte behovet beskrevet i saksopplysninger har en budsjettpris på kr ,-. I første etappe foreslås følgende endringer: - Eksisterende ventilasjonsanlegg på loft byttes ut med nytt aggregat, som utstyres med integrert kjøling og reguleringsautomatikk. - Dette anlegget benyttes for ventilasjon av plan 1. etg. - Luftmengder oppgraderes til tilfredsstillende nivå og innenfor dagens forskrifter. - Tilluftsventiler skiftes ut der hvor det er nødvendig for å betjene de nye luftmengdene. - Kanalanlegget bygges om i aggregatrom for tilpasning mot nytt ventilasjonsaggregat. Andre etappe har en budsjettpris på kr ,-, og inkluderer nytt aggregat med samme funksjoner for underetasjen. Dette foreslås utsatt til det foreligger vedtatte planer for framtidig bruk av kommunens bygningsmasse. Tredje etappe som er utskiftning av automatikk for å regulere varme i bygget har en budsjettpris på kr ,-. Tredje etappe kan utføres før andre etappe. Det anbefales at det bevilges kr eks. mva. (budsjettpris + 15 % uforutsette kostander) til utskiftning av ventilasjonsanlegget som forsyner 1. etasje i helse- og servicesenteret. Alternativt kan det eksisterende anlegget «lappes» på, til en kostnad på ca. kr ,- eks. mva. som en midlertidig løsning. En vil da ikke oppnå full integrert kjøling eller luftmengder som tilfredsstiller dagens krav. Hverken ekstern ventilasjonskonsulent eller ventilasjonsfirma som utfører service på anlegget anbefaler denne løsningen. Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- eks. mva. til utskifting av ventilasjonsanlegg (aggregat og automatikk) i 1. etasje på helse- og servicesenteret. Kostnadene dekkes av kapitalfondet. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 26/15 Behandling Votering Enstemmig vedtatt. 13

14 Vedtak Det bevilges kr ,- eks. mva. til utskifting av ventilasjonsanlegg (aggregat og automatikk) i 1.etasje på helse- og servicesenteret. Kostnadene dekkes av kapitalfondet. 14

15 42/15 Årsmelding og regnskap for Nes kommune 2014 Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 216 Saksbehandler: Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret /15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Regnskap 2014 Revisjonsberetning 2014 Årsavslutningsbrev Kontrollutvalgets uttalelse Årsmelding 2014 Saksopplysninger: Årsregnskapet fremmes som sak for formannskapet. På bakgrunn av denne sak, revisjonserklæring og kontrollutvalgets uttalelse, avgir formannskapet innstilling til kommunestyret som foretar den endelige behandling av årsregnskapet. Med dette fremlegges Nes kommunes årsregnskap og årsmelding for Vurdering: Nes kommunes regnskap legges frem med regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Regnskapet avsluttes ved at en i driftsregnskapet har inntektsført bruk av disposisjonsfond i samsvar med opprinnelig budsjett 2014 og at budsjetterte avsetninger med kr ,- i forhold til revidert budsjett ikke er utført. I forhold til opprinnelig budsjett er det ikke avsatt kr ,-. Rådmannen har utarbeidet årsmelding for Årsmeldingen skal gi de folkevalgte, innbyggerne og administrasjonen en kortfattet oversikt over de oppgaver det er arbeidet med sist år, og hvilke resultater som er oppnådd. Årsmeldingen er utarbeidet slik at den prøver å vise utviklingen over en syklus på 5 år på visse områder. Årsmeldingen skal bidra som grunnlag for politiske vedtak om fremtidige mål og satsningsområder, samtidig som den vil være viktig i arbeidet med evaluering av kommunens oppgaver og kommunens måte å løse oppgaver på. Kontrollutvalget i Nes har i møtet 21. april 2015 behandlet Nes kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, årsmelding, revisjonsberetning 2014 og revisjonsbrev nr. 1/2015. I tillegg har ansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med informasjon om aktuelle problemstillinger. 15

16 Årsregnskapet og årsmeldingen er lagt fram i samsvar med lover og forskrifter og gir utrykk for kommunen sin økonomiske stilling pr Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Utover det som er nevnt ovenfor, og det som går fram av saksframstillinga og revisjonsberetninga, har kontrollutvalget ikke merknader til Nes kommunes årsregnskap for Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte regnskap for Nes kommune godkjennes. 2. Årsmelding for 2014 tas til orientering. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 27/15 Behandling Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Det fremlagte regnskap for Nes kommune godkjennes. 2. Årsmelding for 2014 tas til orientering. 16

17 43/15 Rammetildeling 2016, økonomiplan Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 124 Saksbehandler: Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /15 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 1 Teknisk utvalg /15 2 Formannskapet /15 3 Kommunestyret /15 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 2016 Nes kirke Brannsikring Nes kirke Forslag til nye tiltak Forslag til nye investeringer Utvikling av Nes Østmark Saksopplysninger: Kommuneplanen for Nes kommune med tilhørende delplaner er sentrale i plan- og budsjettarbeidet, og vil således være de viktigste rettesnorene i økonomiplanperioden. I tillegg er politiske vedtak, gjort etter at kommuneplanen ble vedtatt fulgt opp i forslaget til rammer på hvert enkelt tjenesteområde. Det er også i kommende planperiode fokus på: - Øke andelen av befolkningen under 50 år. - Legge til rette for god helse for alle innbyggere. - Dimensjonere pleie- og omsorgstjenester til det økende antall eldre. - Videreutvikle kommunen som en attraktiv turist- og hyttekommune hele året for å kunne bli: «Nesbyen bygdebyen med et pulserende handels- og opplevelsessentrum» Mål og tiltak fra handlingsprogrammet 2015 og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplaner. Virksomhetsplaner er administrative dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanene skal blant annet definere tiltak som bidrar til at virksomheten når mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplan skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Med bakgrunn i de rammene som blir gitt ved årets behandling vil virksomhetsplaner bli utarbeidet i forbindelse med økonomiplan/ handlingsprogram for perioden Det vil gjennom dette arbeidet bli lagt opp til videreutvikling av mål, som det vil bli rapportert på i

18 Vurdering: Basis eller bunden drift er de utgifter som er strengt nødvendig for videreføring av den daglige drift av tjenestene på dagens nivå. Basisen justeres som følge av lønns- eller prisjusteringer. Basisen er som følge av dette justert på lønn til faktiske kjente lønnsutgifter pr Forslag til basisrammer opp mot politiske hovedutvalg fremgår av tabeller under hver enkelt presentasjon av tjenestested. Det presenteres som basis for 2016, men vil også bli gjort gjeldende for de 3 påfølgende år i planperioden. Nes kommune har langt igjen før økonomien er robust og kommunens handlingsrom er godt. Høye driftskostnader har ført til at avsetningen til disposisjonsfond har vært minimal de senere år. Nes kommune har ikke tilfredsstillende med midler på frie fond til å kunne håndtere svingninger i økonomien. Det er derfor et overordnet mål å bygge opp denne type reserver. Kommunestyret har som et ledd i dette arbeidet besluttet at det skal betales minimumsavdrag de kommende år, og at de reduserte kostnadene til avdrag avsettes til disposisjonsfond. Kommunestyret har i 2014 vedtatt å benytte ordningen med amortisering av premieavvik knyttet til pensjon. De reduserte kostnadene til pensjon vil avsettes til styrking av disposisjonsfondet. Dette er en rent regnskapsteknisk disponering, og vil kun gi effekt de nærmeste 3-4 år. Etter den tid vil pensjonskostnadene igjen være oppe på dagens nivå. Kommunestyret bør benytte muligheten til å styrke inntektssiden de nærmeste årene, slik at man ikke kommer i en situasjon hvor kostnadskutt blir løsningen for å skape regnskapsmessige tilfredsstillende resultater. Med derpå redusert volum eller kvalitet på tjenestene. En løsning i denne sammenheng kan være gjennom en utvidelse av eiendomsskatten til å gjelde i hele kommunen. Kommunen skal også i de nærmeste årene ha fokus på å redusere driftskostnadene. Dette må primært gjøres gjennom kritisk gjennomgang av- og optimalisering av arbeidsprosesser. Nes kommune har i perioden hatt følgende vekst i frie inntekter: ,39 % ,49 % ,14 % ,81 % ,27 % ,25 % % Revidert nasjonalbudsjett Kommuneopplegget for generelt Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på mellom 6 og 7 milliarder kroner, som tilsvarer 1,4 og 1,6 %. Av veksten vil 4,5 til 5 milliarder kroner være frie inntekter, tilsvarer 1,3 til 1,5 %. Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av befolkningsvekst på 1,7 milliarder kroner og økte pensjonskostnader på 0,9 milliarder kroner, som må dekkes innenfor veksten av de frie inntektene. Samlet binder dette opp 2,6 milliarder kroner av veksten. 18

19 Det legges opp til vekst i de frie inntektene for kommunene mellom 4 og 4,5 milliarder kroner. Av denne veksten er 400 millioner kroner begrunnet i videre satsing på rustiltak, 200 millioner kroner til ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 millioner kroner til mer fleksibelt barnehageopptak. Skattøret blir fastsatt i statsbudsjettet for å tilpasse skatteveksten til en målsetning om at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. Selskapsskatt Regjeringen foreslår at 1 prosent av selskapsskatten fordeles på kommunene. Det utgjør 2,9 milliarder kroner. Når ordningen innføres i 2016 med virkning fra 2017, vil den være basert på gjennomsnittlig vekst i lønns-summen de siste fire årene, fra 2012 til Foreldrebetaling i barnehagen Fra 1. mai gjelder en nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling i barnehagen. Dette innebærer at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre seks prosent av husholdningens samlede inntekt (person- og kapitalinntekt). Det er i statsbudsjettet for 2015 bevilget 235 millioner kroner over rammetilskuddet til denne ordningen. Helårseffekten er 391 millioner kroner. Siden moderasjonsordningen innføres underveis i et barnehageår, vil kommunene i år måtte behandle søknader om moderasjon to ganger. For å kompensere for dette foreslås det en engangsbevilgning på 41,7 millioner kroner. Alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil fra 1. august ha rett til gratis kjernetid i barnehagen. Dette tilsvarer 20 timer i uken. Inntektsgrensen er i revidert nasjonalbudsjett foreslått satt til kr i året. Her forslås det også å overføre midlene til ordningen 51 millioner kroner i 2015 til kommunenes rammetilskudd. Helårseffekten er 102 millioner kroner. Med bakgrunn i kommuneproposisjonen velger rådmann å øke frie inntekter med 4 %. I tillegg kommer tilskudd til nye «tunge brukere» med 1 million, og tidligere øremerket tilskudd til medfinansiering som nå legges inn i rammetilskuddet. Rådmannen har valgt å legge all økning i frie inntekter på rammetilskuddet og holde skatteinngangen uendret med bakgrunn i dårlig skatteinngang både i 2014 og hittil i

20 Samlede inntekter til fordeling er i rådmannens framlegg anslått til 218 millioner kroner og fremkommer på denne måten: Avvik Regnskap Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og inndirekte skatter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Motpost avskrivinger Bruk av avsetninger Avsetninger T O T A L T Rådmannen har valgt å legge enhetenes forslag til rammer til grunn i sitt forslag til rammer for Fellestjeneste og stab Beskrivelse av tjenestekategori Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjoner for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretariatsfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi, beredskap, pedagogisk samordning og branntjeneste. Servicetorgets kommunale virksomhet er organisert som en del av fellestjenestene, og skal primært drive utadrettet virksomhet. Strategiske mål 2016 til 2019 Kommuneplanen slår fast at Nes kommune skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Det slås samtidig fast at de ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å få utnyttet denne ressursen optimalt. Personalpolitiske retningslinjer må brukes aktivt i samtlige enheter. I en tid med stram økonomi, krever hovedmålsettingen om at tjenestetilbudene skal opprettholdes i størst mulig grad, at effektivisering, rasjonalisering og interkommunalt samarbeid er helt nødvendig. Felles opplæringstiltak i Hallingdals-kommunene er brukt i utstrakt grad. Kommuneplanen har satt som mål at beredskap og sikkerhet skal være et viktig moment i all samfunnsplanlegging. Servicetorgets funksjoner skal videreutvikles, herunder informasjonstjenesten og hjemmesidene. Virksomheten har publikumshåndtering og tjenesteyting som kontinuerlige fokusområder, og samarbeidsrelasjonene med resultatenhetene er viktige. 20

21 Sykefraværet er inne i en positiv utvikling, og målet må være å få dette ytterligere ned. Arbeidsmiljøforbedringstiltak må foregå kontinuerlig. Styringsmål: Datakilde Status Mål 2016 Nes Landet Ø Økonomisk resultat i tråd Regnskap Visma 115 % - < 100 % med budsjett M Medarbeidertilfredshet Bedre kommune 4,9 4,6 5,0 (på en skala fra 1-6) 2013 M Sykefravær Fraværsstatistikk 4,9 < 5 % 2014 Ø Antall inngående faktura Regnskap Visma B= Brukermål, M=Medarbeidermål, Ø= Økonomimål Satsningsområder i 2016 Opprettholde eksisterende tjenestetilbud. Videreutvikle koordinering innen og mellom områdene i fellestjenestene. Fellestjenestene Fellestjenestene skal gi enhetene best mulig støtte, slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt. Videreutvikling av arbeidsmiljø/hms/ia og de ansatte. Personalutvikling og kompetanseutvikling blir viktige satsningsområder fremover. Avvik Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre direkte og indirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Utlån Bruk av avsetninger Sum avsetninger T O T A L T

22 RAMMETABELL HOVEDOVERSIKT DRIFT Grunnlag for budsjett - vedtatt Lønnsjustering Rammeendringer Netto driftsramme Rammeendringer i planperioden Konsekvenser av polit. Vedtak Amortiseringsprinsipp NTN Stier og løyper 300 Andre budsjettendringer: Salg av andelskraft 650 Kontingenter 168 Informasjon/annonser 90 Driftsavtale datasentral 140 Konsekvenser interkommunalt samarbeid Sum rammeendring Grunnskole, barnetrinn Beskrivelse av tjenestekategorien Aktiviteter knyttet til grunnskolens barnetrinn inkl. SFO og fremmedspråkundervisning. Satsingsområder 2016 Det regionale prosjektet «Felles løft steg 3» starter opp høst 2015 fokusområder er språkvansker og en helhetlig leseopplæring alle lærerne på barnetrinnet deltar kursholdere er ansatte i Statped Sørøst avd. Gjøvik avsluttes i løpet av Innen IKT går utviklingen raskt og i løpet av 2016 vil alle klasserom ha elektroniske tavler samtidig skal de ansatte på nødvendig opplæring i bruk og muligheter det skal også lages en ny kommunal plan for elevenes IKT-opplæring også her må kompetanseopplæring for de ansatte planlegges dette arbeidet påbegynnes høsten VFL (vurdering for læring) er også et område som vi må fortsette arbeidet med jfr. kompetansemål og tilbakemeldinger til elevene. Ansvaret for undervisning av elever fra Mottaket er utfordrende og til tider vanskelig å planlegge pga sterkt varierende elevtilgang i løpet av sommeren blir det klart om Mottaket fortsetter de neste 3 årene. Mer faglig samarbeid med ungdomsskolen neste skoleår. Målsettinger 2016 spesialundervisning Mindre enn 8 % av elevene har enkeltvedtak. 22

23 Mindre enn 20 % av skolens timetall går til spesialundervisning. Raskere og enda bedre tidlig innsats og videreutvikle tilpasset undervisning. sykefravær Skal holdes under oppsikt. Skal vurderes om fraværet skyldes forhold på skolen (i så fall skal tiltak settes inn). konsekvenser for 2016 SFO-satsene er økt med 5 % og vi må regne med økning i bemanningen pga store behov hos elever som søker plass. Ny IKT-plan og elektroniske tavler her må det settes av midler til de resterende tavlene, samt midler til en bedre PC-dekning for elevene på barneskolen konti for inventar, fritt skolemateriell og læremidler er derfor justert opp til vanlig standard (de har vært sterkt redusert de siste årene) og vi regner med også å bruke av den felles kommunale potten til IKT en del av skolens lærebøker må nå fornyes og bl..a tilpasses de nye smarttavlene. Leirskolen er inne i budsjettet, så lenge vi slipper nedskjæringer. Barneskolen får en lærling fra høst 2015 og må sette av 50 % lønn neste skoleår. Nå mangler kun 6. og 7.trinn elektroniske tavler de må kjøpes inn i starten av Et nødvendig tiltak er å begynne å skifte ut en del av lærebøkene våre bl.a. skal de tilpasses de elektroniske tavlene. Avvik Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i 12 tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger T O T A L T RAMMETABELL HOVEDOVERSIKT DRIFT Grunnlag for budsjett - vedtatt Lønnsjustering Rammeendringer Netto driftsramme

24 Enhet Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole Beskrivelse av tjenestekategorien Tjenestekategorien består i hovedsak av opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova, læreplan L-06 og ungdomsskolemeldingen. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 4-19 år. Strategiske mål Hovedmål: Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Nes kommune skal legge til rette for utdanning for framtida med gode læremidler i et godt læringsmiljø. Skolestruktur og bygningsmasse skal til en hver tid vurderes i forhold til antall elever. Vi vil legge til rette for et godt og kvalifisert personale i skoler og barnehager, og gi mulighet for videreutvikling og opplæring. Sikre et godt kulturskoletilbud til alle. Nes og Flå kulturskole skal kunne tilby eksiterende tilbud innen musikk og dans: Sang, klaver, messingblåsere, treblåsere, korps i skolen, korpsdireksjon, dans innen jazz og klassisk og Musikk for alle, et samspilltilbud for funksjonshemmede Strategi: Enheten skal være reflekterende og robust, samt at personalet har gode relasjoner med brukerne. Enheten skal også ha et personale der god kommunikasjon, godt samarbeid og romslighet overfor hverandre rår. For ledelsen er det viktig å ta godt vare på personalet, selv om en også må jobbe med rekrutering. Ledelsen skal også være til stede daglig, samt være synlig for elevene i skolehverdagen. Styringsmål: Datakilde Status Mål 2016 Nes Landet Ø Økonomisk resultat i tråd Regnskap Balanse Balanse Balanse med budsjett M Medarbeidertilfredshet Bedre kommune 4,8 4,7 4,8 Siste måling M Sykefravær Fraværsstatistikk 1,5 5, B Brukertilfredshet Bedre Kommune Siste måling B Resultater på eksamen og nasjonale prøver Skoleporten/Tilst andsrapporten B= Brukermål, M=Medarbeidermål, Ø= Økonomimål Bedre enn landsgj ennom snittet Lavere enn Nes Bedre enn landsgjenno msnittet 24

25 Satsingsområder 2016 Ungdomsskolen og tilhørende bygningsmasse har behov oppgradering. Arbeidet har startet opp, men det er viktig at det er nok midler tilgjengelig slik at renoveringen kan fullføres. Det er tekniske etat som drifter bygningsmassen. Viser derfor til investeringsplanen fra teknisk etat. Kulturskolen har en antatt venteliste på 15 elever som ønsker individuell undervisning. Kommuneplanen sier at alle skal ha et kulturskoletilbud. Kulturskolen ber derfor om en økning i budsjettet tilsvarende en stilling på 45 % (kr ). Kulturskolen har et behov for et nytt akustisk piano, investering på kr Ungdomstrinn i utvikling innenfor vurdering for læring, klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er temaene for utviklingsarbeidet på ungdomsskolen. Et annet arbeid som er planlagt igangsatt er ny IKT-plan for grunnskolen i Nes. Det ligger derfor inne et ønsket tiltak, slik at hver elev på ungdomsskolen disponerer en pc på skolen. Skoleekskursjon til Polen er underbudsjettert med kr Det betyr at en gruppe med foresatte skaffer til veie beløpet som en gave til skolen. konsekvenser 2016 et er justert for kjente tall per 01.mai 2015 Det er et pedagogisk forsvarlig budsjett sett i forhold til elevenes behov. Det er også justert i forhold til inntekter og utgifter. Nettobudsjettet for enheten viser en økning. Det er på grunn av lønnsoppgjørene i 2014 og 2015, økt lønnsansiennitet, økt lønn etter videreutdanning, sentrale og lokale seniortiltak. Avvik Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i 12 tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger T O T A L T RAMMETABELL HOVEDOVERSIKT DRIFT Grunnlag for budsjett - vedtatt Lønnsjustering Rammeendringer Netto driftsramme

26 Rammeendringer i planperioden Refusjon fra kommuner 440 Korrigert lønn 411 Sum rammeendring Enhet barnehage Beskrivelse av tjenestekategorien Tjenestekategorien består i hovedsak av å tilby trygge og utviklende barnehageplasser til alle barn i førskolealder, samt å legge til rette for barn med spesielle behov. Strategiske mål (Kommuneplanens samfunnsdel) Hovedmål: «Nes kommune skal ha full barnehagedekning» Strategi: «Å tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø» Overordna mål: Kommunen gir tilbud til alle barn som ønsker barnehageplass. Barnehagene gir et pedagogisk forsvarlig tilbud Ansatte i barnehagene gir omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger. Styringsmål: Datakilde Status Mål 2015 Nes Landet Ø Økonomisk resultat i tråd Regnskap % - < 100 % med budsjett M Medarbeidertilfredshet Bedre kommune kommer 5,0 (på en skala fra 1-6) 2015 M Sykefravær Fraværsstatistik 9.6 % <5 % k 2014 B Brukertilfredshet Bedre kommer 5,0 (på en skala fra 1-6) Kommune 2015 B= Brukermål, M=Medarbeidermål, Ø= Økonomimål Satsingsområder 2016 Opprettholde god kvalitet og standard på barnehagene i Nes. Opprettholde en forsvarlig og tilfredsstillende bemanning - også ved sykefravær. Fortsette med en læreplass i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet. Planlegge ny 4-avdelingsbarnehage konsekvenser 2016 Midler til lærlingelønn og økte inntekter i form av tilskudd. Ordinær bemanning og barnegrupper i sentrumsbarnehagene. Redusert bemanning 2 dager/uke i Rukkedalen. 26

27 Vertskommunetilskudd for 2 hele plasser (3-4 deltidsplasser) fra Nesbyen mottak, og tilsvarende redusert foreldrebetaling for de 2 plassene. Utgifter og inntekter for smøremåltider i barnehagen er lagt inn Fortsatt Ingen drift i Ytre Nes barnehage. Tiltak: Utvide barnegruppa og dermed øke bemanningen med 100 % førskolelærer i 7 mnd for å tilby plass til barn på venteliste fra januar Investering: Starte arbeidet med planlegging av ny 4-avdelings barnehage. Avvik Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i 12 tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer T O T A L T RAMMETABELL HOVEDOVERSIKT DRIFT Grunnlag for budsjett - vedtatt Lønnsjustering Rammeendringer Netto driftsramme Rammeendringer i planperioden korrigert innenfor ramme -591 Sum rammeendring Barnevern Barnevernet er felles for kommunene i Hallingdal. Med bakgrunn i foreliggende kommentarer fra barnevernsledelsen i Ål kommune øker rådmann budsjettet til barnevern i Kommentarer til tjeneste 244- administrasjon / fellesutgifter: Totalt har vi brukt 27,66 % av budsjett på tjeneste 244 pr