Budsjett Økonomiplan Kommentardel

Transkript

1 Budsjett 2014 Økonomiplan Kommentardel Røros Rådmann Budsjett 2014 Kommentardel Side 1

2 Innhold Generelt... 3 Budsjettprosessen... 4 Budsjettforutsetninger... 5 Befolkningsutvikling... 6 Lånegjeld... 7 Investeringer - konsekvensjustert og tiltak Drift - Sammendrag - Forslag til rammer Etatene Sentrale styringsorganer Næring Oppvekstetaten Helse- og Sosialetaten Kulturetaten Plan- Drift- og Landbruksetaten Kirke og trossamfunn HMS og IA-arbeid Vedlegg Budsjett 2014 Kommentardel Side 2

3 Generelt Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,5 mrd kroner eller 1,9 %. Sammenliknet med nasjonalbudsjettet 2014 er realveksten i de samlede inntektene redusert med 0,2 mrd kroner. Det er da tatt hensyn til at anslaget for den kommunale deflator er oppjustert fra 3,0 til 3,1 pst. De frie inntektene anslås å vokse med knapt 5,5 mrd kroner eller 1,7 %. Veksten i de frie inntektene fordels med knapt 1,2 mrd kroner til fylkeskommunene og 4,3 mrd kroner til kommunene. Realveksten i de frie inntektene øker med 280 mill kroner fra Nasjonalbudsjett Økningen er knyttet til økt satsing på fylkesveier. I Gul bok 2014 er det foreslått 500 mill kroner til opprustning og fornyelse av fylkesveier. Samlet satsing blir 780 mill kroner. Det foretas ingen endringer i prinsippene i inntektssystemet, men det er varslet en gjennomgang og revidering av inntektssystemet, herunder kriteriesett og vekter for inntektsutjevningen i kommuneproposisjonen i mai Dette betyr at det ikke en spesielle utslag som spesielt bør omtales for Røros kommune i 2014, - ut over de utfordringer som det blant annet ble redegjort for i tekstdelen for budsjett Dette er i hovedsak knyttet til demografisk utvikling og særlig nedgangen i antall personer i alderskategorien 6 15 år som gir sterkt utslag på innbyggerstilskuddet i utgiftsutjevningen. Det kan være verdt å nevne at de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet reduseres. Endringer i kommunesektorens oppgaver innebærer at rammetilskuddet reduseres med 0,4 mrd kroner sammenliknet med Gul bok 2014 I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er ikke eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter inkludert. De frie inntektene inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). Ved fordelingen av skatteinntekter for 2014 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen for For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet pr 1. januar Det betyr at det er forutsatt lik skattevekst for alle kommuner i anslagene. Det er forslag fra Solberg-regjeringen om at økt tilskuddet til sykehjems- og omsorgsplasser. Det skal også gjeninnføres et øremerket tilskudd til rusarbeid i kommunen. Innenfor den ramme som foreslås for kommunesektoren legges til inn en del oppgaveendringer. Dette gjelder økte lærlingtilskudd, mer likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, redusert egenandel for ufrivillig langtidsopphold i dobbeltrom og styrket tilsyn med barn i fosterhjem. Ordningen med gratis frukt og grønt i skolen og kulturskoletilbud i tilknytning til skole og/eller SFO-tiden foreslås avviklet Frie inntekter for Røros kommune i 2014 er iht revidert statsbudsjettet etter forlik: beregnet til 288 mill kr. Nominell vekst er 3,4 % eller 9,5 mill kroner. Fra 2012 til 2013 var til sammenlikning den nominelle veksten på 3,2 % eller vel 8,7 mill kroner.(prognose tall) For 2014 har Røros kommune store utfordringer i forbindelse med driftsnivået, omstillingsprosjektet er i gang. Det ble i 2013 budsjettet/økonomiplan vedtatt strukturendringer. Helårseffekt kommer fom Til tross for disse er utfordringen fortsatt store. I drift er utfordringen om lag 13 mill kr, dette etter at det er foretatt pris- /gebyrøkninger, som ikke berører tjenestenivået i etatene. Konsekvenser av revidert statsbudsjett fra Budsjett 2014 Kommentardel Side 3

4 regjeringen er prøvd hensyntatt, men konsekvenser av forlik i stortinget er ikke innarbeidet. Dette ser ut til å forsterke utfordringen ytterligere. Utfordring i drift på over 13 mill kr er på områdene, Sentraladministrasjon, Oppvekst, Helse og Sosial. Noen utfordringer skyldes engangs utgiftsposter i 2014, men de fleste er for høyt driftsnivå i forhold til våre frie inntekter. For i å gi etatene mulighet til å omstille i tråd med en langsiktig struktur vurdering, benyttes om lag 5,9 mill kr av regnskapsmessige premieavvik i Det som da gjenstår som reduksjon i tjenester ligger på omlag 7,3 mill kr, rådmann foreslår tiltak i drift tilsvarende. Det er viktig å ta med seg tiltak som vedtas må ha vesentlig større helårseffekt i de påfølgende år dersom omstillingskravet i perioden skal oppfylles vil gå ut med et regnskapsmessig underskudd, rådmann foreslår derfor å avsette til disposisjonsfond i denne budsjettbehandlingen både i 2014 og 2015 for å møte kravet om å være i regnskapsmessig balanse inne de to påfølgende år. Med bakgrunn i regnskapsmessig underskudd 2012, har Røros kommune tømt sine disposisjonsfond pr dato. Rådmannen foreslår ingen endringer i eiendomsskatten. Dette med bakgrunn i vesentlige økninger i løpet av få år. Rådmannen fremmer forslag på investeringstiltak med en samlet sum på over 59,3 mill kr (eks kirkebygg). Dette er inklusive egenkapital innskudd KLP på for Det er imidlertid tiltak som er påbegynt/til dels fullført og som må inngå i 2014, - eksempelvis fullføring av paviljongprosjekt Røros skole. Der er samtidig en del tiltak som gjelder pålegg som følge av tilsyn. I tillegg er det investeringer på IKT siden som kommunen ikke kommer utenom pga av dagens IKT-løsninger stenges, eller programvare ikke vedlikeholdes fom våren Dette medfører et lånebehov på over 43 mill kr i 2014, dette øker rente- og avdragsbelastningen i øk. plan perioden.. Usikkerhet med hensyn på renteutvikling og en eventuell oppgang i renten, kan bidra til at utfordringene blir stor på rente siden for kommunen. Røros kommunes økonomiske utfordringer foran budsjettåret 2014 og økonomiplanperioden har både gjennom underskudd i driften i 2012 og prognose for betydelig underskudd i 2013 forsterket seg betydelig. I budsjettdokumentene for budsjett 2013 lå et anslag om en reduksjon av driften på omkring 12 mill kr. Dette beløpet er vesentlig større inn i En bør i dette bildet ta i betraktning at dersom kommunen skal ha sunn økonomi over tid bør netto driftsresultat ligge på 3 pst av brutto drift. Budsjettprosessen Formannskapet er etter kommuneloven pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Det skal gjøres rede for de grunnleggende prinsippene kommune har benyttet ved fremstillingen av årsbudsjettet. Organiseringen av arbeidet med budsjettet skal også beskrives. I tilknytning til bevilgningen skal det angis mål og premisser. Dette kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst. I henhold til budsjettreglement vedtar kommunestyret nettorammer for etatene og det delegeres til hovedutvalgene å fordele rammene på formål og arter. Det fremlagte Budsjett 2014 Kommentardel Side 4

5 detaljbudsjettet er følgelig å betrakte som en anskueliggjøring av drift/driftsnivå og ikke som vedtatt budsjett. I oppstillingen av budsjettet følger kommunene de anbefalinger som er gitt om god kommunal regnskapsskikk. Frist for utlegging til alminnelig ettersyn, - kommuneloven 44 punkt 6 er minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret og kommunen er pålagt å vurdere om dette er tilstrekkelig. Røros kommune anser denne fristen som tilstrekkelig. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta rullerende økonomiplan. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlig inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal hvert år anvises dekning for de utgifter og inntekter som er ført opp. Økonomiplanen som legges frem legger til grunn vesentlige endringer i forutsetning i forhold økonomiplan vedtatt for perioden , både med hensyn til drift og investeringer. Arbeidet med budsjett/økonomiplan har i år vært basert på bruk Arena, som har en brukervennlighet, fleksibilitet og andre egenskaper som gjør budsjettarbeidet effektivt. Kommunen har mere å hente her med å skape gode prosesser i budsjettarbeidet for politikere og organisasjon. Budsjettforutsetninger Det ble i rammevedtak i kommunestyret i juni lagt til grunn en lønnsvekst på 3,25 % og en prisvekst for 2014 på 2,6 %. Premiekostnader KLP felles ordningen er forutsatt lagt inn med 16,5 % (15% i 2013) og for sykepleierordningen med 17,5 % (20% i 2013). Premien for lærerne i SPK er budsjettert med 12% (11, 4 % i 2013). I utgangspunktet ble det lagt til grunn en renteutvikling svarende til 3,5 % i I Rådmannens forslag er 3% benyttet i hele øk.plan perioden for alle lån med flytende rente. Feriepenger er beregnet med 12 %. Arbeidsgiveravgiften er 6,4 %. Eiendomsskattesatsen er 3,25 promille for boliger og fritidseiendommer og 5,5 promille for næringseiendommer. Frie inntekter for Røros kommune i 2014 er iht revidert statsbudsjettet etter forlik: 288 mill kr, ca 142 mill kr er innbyggertilskudd og utgiftsutjevning/overgangsordninger. Kommunen får 8,6 mill kr i distriktstilskudd Sør-Norge og 1,1 mill kr som ordinært skjønnstilskudd. I forbindelse med revidertstatsbudsjett og forlik er kommunen trukket 0,694 mill kr. (0,298 mill kr er ikke innarbeidet i dette framlagte forslaget pr ) Når det gjelder skatt er inntekt på formues.- og inntektsskatt beregnet til 120,9 mill kr. Netto inntektsutjevning er 15,9 mill kr. Budsjett 2014 Kommentardel Side 5

6 Befolkningsutvikling Som det fremgår av det foranstående er demografien avgjørende for det økonomiske grunnlaget. I inntektssystemets beregninger for innbyggertilskuddet er tall å pr 1/ lagt til grunn Tall for 2013, tom 2. kvartal (nye tall tom 3 kvartal foreligger 21. nov 2013: - Folketall pr 1/ Fødte 16 - Døde 24 - Fødselsoverskudd Innvandring 15 - Utvandring 8 - Innflyttinger (innenlands) Utflyttinger (innenlands) 77 - Nettoflytting 42 - Folketilvekst 34 - Folkemengde pr 1. juli Utvikling i folketall de siste 5 år. Tall pr 1. jan Elevprognoser for hele Røros kommune År B-trinn U-trinn Totalt 2013/ / / / / / Budsjett 2014 Kommentardel Side 6

7 Lånegjeld Lånegjeld Netto eks startlån, Antall innbyggere Netto lånegjeld pr innbyggere Kommune gruppe Gjennomsnitt Norge Lån Røros kirke, Pr innbygger Gjennomsnitt uten kirke, pr innbygger Med vedtatte låneopptak og planlagte investeringer i 2014 vil en i 2014 passere 405,7 mill kr. Av dette utgjør kirken 57,7 mill kr. Korrigert for lån vedrørende kirken vil da kommunen ha en lånegjeld pr innbygger på kr pr innbygger. Dette er over gjennomsnitt for kommunegruppen og landsgjennomsnitt for kommunene utenom Oslo (Siste tilgjengelige tall fra 2012). Av lånegjelden er 164 mill kr bundet til fast rente i Det er av Husbanken i 2013 godkjent en rentekompensasjon for kirkelånet på 69,3 mill kr. Kommunen er da eksponert for renteendringer på 242 mill kr av lånemassen. I 2014 vil det betales over 25 mill kr i avdrag og det vil få en forskjøvet topp til 2017, i forbindelse med foreslåtte investeringer. Investeringer - konsekvensjustert og tiltak 2014 I tillegg er konsekvensjustert budsjett korrigert for de vedtak som ble gjort for øk.plan perioden Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Budsjett 2014 Kommentardel Side 7

8 - Valgte tiltak Byggforvaltning, HS, Gjøsvika, uteareal Byggforvaltning, HS, Gjøsvika, varmeanlegg Byggforvaltning, HS, Sykehjemmet, branntetting Byggforvaltning, HS, Sykehjemmet, uteareal Byggforvaltning, Røros GS, Formingsbygg Byggforvaltning, Røros GS, skolekjøkken Byggforvaltning, Sundveien S, Brannsikring, Pålegg HS, Adm Praktiske pro. i sykepleien/system integrasjon HS, Adm elektronisk meldingsutveksling HS, Adm legesenteret IKT oppgradering HS, Hjemmetjeneste skifte trygghetsalarmer, pga bortfall analogt nett HS, Sykehjem utstyr beboerrom HS, Sykehjemmet Utstyr (Bekken spyler mm) IKT - felles : Digitalisering av kommuner IKT - felles : Win. 7 pro OPV, Barnehage Utstyr OPV, Kulturskole Utstyr RM - Areal kjøp - avtalt tidligere Regnskap, økonomi system skifte Kun oppsummert 2014, konsekvensjustert og nye tiltak Sentrale styringsorganer IKT Ipad prosjekt kommunestyret 0,100 mill kr (øk.plan ) IKT trådløsnett bytte 20 baser 0,110 mill kr (øk.plan ) Rådhuskvartalet/servicetorg 1,240 mill kr, nytt anslag (øk.plan ) Lønn-HR system felles for hele kommunen 1,200 mill kr totalt anslag, (øk.plan ) IKT felles for hele kommunen Win 7 oppgradering, skifte av pc er 0,540 mill kr (ny 2014) Regnskap, økonomisystem felles for hele kommunen 1,100 mill kr (ny 2014 Arealkjøp avtalt tidligere 0,210 mill kr (ny 2014) Totalt: 4,500 mill kr Oppvekst Byggetrinn III Røros skole ferdigstilles 2014, 14 mill kr. (10 mill kr flyttet fra 2013) (øk.plan ) I tillegg er det lagt inn 0,300 mill kr for rehabilitering ved Kvitsand barnehage jfr. pålegg.(øk.plan ) IKT oppgradering skoler 0,250 mill kr.(øk.plan ) Røros skole, Formgivningsbygg, oppgradering 0,150 mill kr (ny 2014) Sundveien skole jfr. pålegg om brannsikringstiltak 0,150 mill kr (ny 2014) Budsjett 2014 Kommentardel Side 8

9 Barnehager oppgradering utstyr 0,200 mill kr (ny 2014) Totalt: 15,050 mill kr Helse og sosial Sykehjemmet mangel på personalgarderobe og dusj jfr. pålegg 0,600 mill kr.(øk.plan ) Gjøsvika sykehjem varmeanlegg 0,100 mill kr (ny 2014) Røros sykehjem uteområde 1,300 mill kr (0,7 mill kr gavemidler) (ny 2014) Røros sykehjem, oppgradering beboerrom 0,165 mill kr (ny 2014) Røros sykehjem, utstyr 0,150 mill kr (ny 2014) IKT integrasjon system praktisk prosedyre 0,110 mill kr (ny 2014) IKT elektronisk meldingsutveksling 0,250 mill kr (ny 2014) IKT Legesenteret oppgradering 0,300 mill kr (ny 2014) Totalt: 2,975 mill kr Kultur Basseng/varmepumpe 0,200 mill kr.(øk.plan ) Musikk binge ungdommens hus 0,600 mill kr (skjønnsmidler 0,330) (øk.plan ) Bibliotekutredning 0,500 mill kr (øk.plan ) Totalt: 1,300 mill kr PDL Vann, selvkost 3,000 mill kr (øk.plan ) Avløp, selvkost 3,000 mill kr (øk.plan ) Renovasjon, selvkost 0,500 mill kr (øk.plan ) Uteseksjon, utskiftingsplan 3,800 mill kr (øk.plan ) Brann/beredskap, bil 1,800 mill kr (øk.plan ) Plan/digitalisering arkiv 1,200 mill kr (øk.plan ) Kart og oppmåling, skilting 0,500 mill kr (øk.plan ) Veier, rehabilitering 3,625 mill kr (øk.plan ) Trafikksikkerhet 0,700 mill kr (tilskudd 0,500 mill kr) (øk.plan ) Bergmannsgata/Kjerkgata 2,700 mill kr (øk.plan ) Olavsgruva veien 2,000 mill kr (øk.plan ) Totalt: 22,825 mill kr Boligforvaltningen Beredskapssenter, utredning 0,500 mill kr (øk.plan ) Passivhus aktiv læring PAL, 2,500 mill kr (øk.plan ) EPC byggningmasse, 0,700 mill kr (øk.plan ) Flyktingeboliger, 3,900 mill kr (vedtatt 2013, egen sak) Kokkhaugen, ombygging 1,000 mill kr (øk.plan ) Totalt: 8,600 mill kr Kirken Krematorium kapell, ble det i 2013 vedtatt investering for 7,790 mill kr, denne investeringen er ikke gjennomført i Det er foretatt en gjennomgang på prosjektet, ny prosjektkostnad brutto er 9 mill kr. Dette er ikke innarbeidet i rådmannens forslag. Budsjett 2014 Kommentardel Side 9

10 Restaureringen av Røros kirke sluttføres i 2014/2015 total estimert prosjektkostnad er på 76,2 mill kr, opprinnelig prosjekt kostnad 72 mill kr (2009). Her det foretatt låneopptak i 2009 på 72 mill kr, differanse på 4,2 mill kr er ikke innarbeidet i rådmannens forslag. Drift - Sammendrag - Forslag til rammer 1A Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskap m merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskap m mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Budsjettet er gjort opp i balanse for 2014 med mindreforbruk på ,- kr med tiltaksliste på 3,5449 mill kr. Det er usikkerhet ved inntektsanslag, på samme måte som det er knyttet usikkerhet rundt utgiftsnivået på blant annet KLP/SPK, avdrag i forbindelse med låneopptak i forbindelse med investeringer og rentenivået for de kommende år. Budsjett 2014 Kommentardel Side 10

11 - Netto - Sentraladministrasjonen - Oppvekstetaten - Helse- - Næring - Kultur - Plan- - Kirker Fordelt ramme etatene, eksklusiv finansområdet driftsutgift / ramme - oversikt Budsjett 2013 Budsjett 2014 Netto driftsutgifter / Ramme Netto driftsutgifter / Ramme og Sosialetaten Netto driftsutgifter / Ramme Netto driftsutgifter / Ramme 0 0 Netto driftsutgifter / Ramme Drift- og Landbruksetaten Netto driftsutgifter / Ramme Bygningsforvaltning Netto driftsutgifter / Ramme Netto driftsutgifter / Ramme Etatene Sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen inkl Budsjett 2013 Budsjett 2014 politisk Ramme, inkl. deflator og tiltak Sentrale styringsorganer har i år en ramme på 23,764 mill kr. Avdelingens forslag for neste år er på 25,811 mill kr etter at tiltak er innarbeidet. Hoved endringen består i helårsvirkning av felles lønnsavdeling og innføring av nytt lønns- og personalsystem, nytt regnskap- og økonomistyringssystem. Dette innebærer også doble kostnader i en periode da begge systemer er i funksjon. Arbeidet med å se merkantile funksjoner i sammenheng over etatsgrensene er startet opp som et ledd i utviklingen av et servicetorg. Dette skal gi bedre utnyttelse av ressursene og kunne føre til reduksjon av vikarutgiftene/innleie. Videre skal dette også kunne bidra til samordning av post- og kopiutgifter. Prosjekt servicetorg vil kunne gi mange synergieffekter i organisasjonen som helhet. Politiske utvalg På ansvar 1000 ligger faste godtgjørelser til folkevalgte. Det omfatter ordfører, varaordfører og faste godtgjørelser til formannskap og utvalgsledere. Det er beregnet 10 møter i kommunestyret, 16 i formannskapet og 50 møter i hovedutvalg/andre utvalg. Godtgjørelsen er i henhold til kommunens vedtekter basert på ordførers godtgjørelse. Det påløper ikke feriepenger og pensjonskostnader på godtgjørelsene, bortsett fra for ordfører. Her gjelder en særlig sats knyttet til folkevalgtordningen. Utgifter til Regionrådet kr ,- er lagt hit. Budsjett 2014 Kommentardel Side 11

12 Tiltak: Endring av politisk utvalgsstruktur Revisjon, kontroll og tilsyn Det vises til vedlegg. Rådmannskontoret Forslaget her omfatter i hovedsak en videreføring av dagens virksomhet. Tiltak: Generell reduksjon, sees i sammenheng med generell reduksjon Fellesutgifter. Økonomiavdelingen Varer og tjenester budsjettert på samme nivå som Med unntak av regnskapøkonomistyringssystem. I forbindelse med overgangen fra ERV til Visma blir det doble leieutgifter og vedlikeholdsavtaler i første kvartal. Visma tas i bruk , Erv vil være i bruk ut for å avslutte Skanning av leverandørfaktura og mottak av e- fakturaer er implementert i 2013, og vil bli fokusområde også i Her vil det spesielt bli arbeidet mot våre leverandører. Helt klart en effektiviserings for hele kommunen. Arena er budsjetteringsverktøy, i 2014 vil Arena også bli tatt i bruk i full skala som rapporteringsverktøy ved mnd- og tertialrapportering. Utfordring i 2014: Stenge ERV fra Evry som regnskapssystem og ta i bruk Visma som regnskap- og økonomistyringssystem. Fellesutgifter IT Generelt budsjettert prisøkning på 3 %, flere av postene i avtalen med Infonett er det en fast pris på i 3 år. Det er lagt inn i budsjettet videreføring investering for ipad for politikere som skal gi en effektiviseringsgevinst på sikt med bl.a. reduserte kopi- og portoutgifter. Fellesutgifter Den største posten er kommunens forsikringer som utgjør vel 3,4 millioner kroner. En annen vesentlig kostnad under dette kapittel er kommunens forskjellige medlemskap/tjenester, i all hovedsak knyttet til ordninger kommunen må ha en avtale med. Kontingenter på fellesutgifter er til sammen 0,570 mill kr. I tillegg er det div lisenser på 0,2 mill kr-. Utgifter til Regionrådet er flyttet til Politiske Utvalg. Følgende medlemskap er budsjettert på Fellesutgifter: Kommunenes Sentralforbund (KS) Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) Utmarkskommunenes samanslutning Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus Interkommunalt arkivsamarbeid (IKA) Det eksisterer flere medlemskap, men der dekningen gjøres over den enkelte etats budsjett direkte. Tiltak: Generell reduksjon. Sees i sammenheng med generell reduksjon Rådmannskontoret. Budsjett 2014 Kommentardel Side 12

13 Arbeidsmiljøutvalget Her føres kommunens utgifter til bedriftshelsetjeneste m.m, samt kommunens bidrag til det sentrale OU-fondet. Kemnerkontoret Kemnerkontoret har en videreføring av dagens virksomhet med 2,7 stillinger. For å nå de krav som settes av sentrale myndigheter i skatteetaten, må denne bemanning opprettholdes.. Kurs og konferanser med nyttig faglig påfyll og oppdateringer er viktig for avdelingen, da regelverket og rutiner er mye i endring. Samtidig knyttes relasjoner og kunnskap utveksles mellom kontorene og regionene på disse arenaene. Det samarbeider i dag med 2 regioner Skatt-Øst og Skatt-Midt. I tillegg bistås det ved innfordringen av kommunale avgifter/ eiendomsgebyr i kraft av særnamsmannsmyndighet. Ekstern husleie fordeles 50/50 mellom kemnerkontoret og regnskapskontrollen i Regnskapskontrollen i Fjellregion Regnskapskontrollen i Fjellregion, ble organisatorisk flyttet fra Os kommune til Røros kommune i Denne består i dag av 2 stillinger, bistand fra kemnerkontoret vurderes, dette vil det kommes tilbake til i forbindelse med mål oppnåelse av krav. Ekstern husleie, leie av frankering, kopiering og evt andre adm.utgifter fordeles med kemnerkontoret. Eldrerådet/ungdomsrådet Det foreslås et tilskudd på til sammen kr Med grunnlag i aktivitet foreslås at beløpet fordeles av rådmannen. Næring Næring Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ramme, inkl. deflator og tiltak 0 0 Næringsbudsjettet er fremdeles utfordrende med flere større faste poster som overstiger inntektene fra konsesjonsavgifter og renteinntekter. Hovedårsaken til utfordringene er den tapte kraftsaken mot Eisiva som gjør at kr ,- av konsesjonskraftsinntektene går til nedbetaling på lån tatt opp fra kraftfondet. Inngående beholdning Forslag 2014 Forslag 2013 Konsesjonsavgift Kr Kr Sum inntekter Kr Kr Blilyst Kr 0 Kr Destinasjon Røros Kr Kr Rørosregionen næringshage Kr Kr Drift næring Kr Kr Avdrag lån konsesjonsoppgjør Kr Kr Næringsprosjekter/næringsplan Kr Kr Sum utgifter Kr Kr Netto endring fond Kr Kr Budsjett 2014 Kommentardel Side 13

14 Tekst Forslag 2014 Vedtatt 2013 Konsesjonsavgift Kr Kr Sum inntekter Kr Kr Blilyst Kr 0 Kr Destinasjon Røros Kr Kr Rørosregionen næringshage* Kr Kr Etablererkurs** Kr Kr Drift næring Kr Kr Avdrag lån konsesjonsoppgjør Kr Kr Næringsprosjekter/næringsplan Kr Kr Sum utgifter Kr Kr Netto endring fond Kr Kr Kommentarer til enkeltpostene: Blilyst. Blilyst avsluttes som program fra Destinasjon Røros. Tilskuddet foreslås opprettholdt på samme nivå som i Næringsprosjekter/næringsplan. Midler til oppfølging av næringsplanen som ble vedtatt i juni Rørosregionen næringshage. Posten har tidligere bestått av kjøp førstelinjetjeneste (kr ,-) og et generelt driftstilskudd. Det foreslås å gjøre overføringene til næringshagen knyttet til tjenestekjøp i tråd med vedtatt næringsplan. Det jobbes med å få opp et kontinuerlig arbeid med etablereropplæring i et samarbeid mellom Holtålen, Røros og Rørosregionen næringshage. Oppvekstetaten Oppvekstetaten (inkl Budsjett 2013 Budsjett 2014 flyktninger) Ramme, inkl. deflator og tiltak Foreløpig ramme for oppvekstetaten ble beregnet på følgende vis: Ramme utgangspunkt kr Red. knyttet til nedlegging Glåmos skole og SFO, samt generell red. pga. elevtallreduksjon kr Rammeforslag kr deflator 3,1% kr Totalt kr Etatens behov ved ingen justering og nye utgifter på bakgrunn av vedtak kr Budsjett 2014 Kommentardel Side 14

15 Utfordring kr I ettertid er rammene til H/S og oppvekst ved hjelp premieavvik finans 2014, økt noe, slik at endelig ramme for oppvekstetaten i 2014 er kr Etatens utfordring for å tilpasse seg denne ramma er derfor Kostra-analysen viser klart at i Røros kommune bruker vi alt for mye penger i forhold til tilgjengelige ressurser innen for så godt som alle tjenesteområder. Det gjelder også oppvekstetaten. Behovet for reduksjoner er derfor absolutt til stede. En er nå kommet i den situasjonen at de tiltakene som settes inn må få langtidseffekt og ikke bare for budsjettåret Rådmannen snakker da om strukturendringer og politiske prioriteringer av nivået på de enkelte tjenesteområdene. Det mest utfordrende trekket for oppvekstetaten og kommunen for øvrig er elevtallsreduksjon. Kommunen har de par siste årene mistet en stor mengde elever og denne trenden fortsetter til dels. Elevtallsutvikling: Brekken oppvekst- og lokalsenter: / (33) 2014/ (31) 2015/ (29) 2016/ (29) 2017/ (27) 2018/ (25) Glåmos skole: / (28) 2014/ (29) 2015/ (28) 2016/ (33) 2017/ (39) 2018/ (42) Røros skole: / (318) (526) 2014/ (343) (530) 2015/ (337) (534) 2016/ (334) (493) 2017/ (329) (504) 2018/ (316) (493) Budsjett 2014 Kommentardel Side 15

16 Totalt kommunen: År B-trinn U-trinn Totalt 2013/ / / / / / Reduksjonen de kommende 5 årene er ikke dramatisk, men representerer en reduksjon i inntektene til kommunen på ca kr 3 mill. Imidlertid har kommunen de siste årene hatt en betydelig reduksjon. Fra forrige skoleår og til inneværende var reduksjonen på over 30 elever. Dette i seg selv tilsier at en må redusere driftskostnadene. Den totale elevtallsreduksjonen gjennom år er en direkte årsak til at det i høst er lagt fram om den framtidige skolestrukturen til politisk behandling og er bakgrunn for rådmannens forslag om å legge ned en skole. Etter nøye vurderinger foreslåes det at Glåmos skole legges ned fra Reduksjon tilsvarende 5/12 ved Glåmos skole og SFO er derfor lagt inn som et tiltak for å bringe budsjettet i balanse. Det må imidlertid tilføyes at dersom nedleggelse ikke blir en realitet i den endelige politiske behandlingen, legges det fram alternative tiltak tilsvarende den summen en nedleggelse representerer. Kostra-analyse forteller at av de midlene som går til å drifte grunnskolene er ca 92% lønnsmidler. Dette betyr at ved reduksjoner på skolenes driftsbudsjett er det lite å hente uten om lønn. Det vil tiltakslisten bære preg av. En av få poster som er berørt er utgiftene til skolefrukt. Regjeringen har signalisert at dette er et tiltak som skal bort fra høsten Denne posten er derfor halvert for skolene. Et annet moment som Kostra-analysen tar opp er kommunens inntektspotensial. Røros kommune tilbyr svært fleksible oppholdstider både i barnehage og SFO. Dette medfører at dersom foreldrene velger 40, 50, 60,70, 80 eller 90% oppholdstid, reduseres inntektene for brukerbetaling. I tillegg er det for barnehagene svært vanskelig å få fylt opp alle plassene hver dag med denne fleksibiliteten. Dette er også en faktor der en mister inntekter. Rådmannen foreslår derfor at denne fleksibiliteten strammes inn, slik at det tilbys kun hel og halv plass både i SFO og barnehage. For barnehagen vil dette være gjeldende fra nytt barnehageår Et annet område som må tas opp til drøfting og utarbeide føringer for er opplæring for voksne utviklingshemmede innbyggere. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe for som en del av omstillingsprosjektet skal legge fram forslag til nivå, omfang og lengde på denne opplæringa. På tiltakslista legges det inn en sum for reduksjon som en oppstart av denne prosessen. I forhold til andre kommuner har Røros kommune en svært dyr SFO-ordning. Dette er et tiltak som i utgangspunktet skulle være selvfinansierende, men som koster oss over 2,5 mill kr. I likhet med opplæring for voksne pu-elever må det innenfor dette området nedsettes i gruppe som ledd i omstillingen og som legger fram forslag på ny bemanningsplan med sikte på å redusere utgiftene betraktelig. Konkret har rådmannen lagt inn følgende tiltak for å bringe budsjett for 2014 i balanse: Budsjett 2014 Kommentardel Side 16

17 Forslag om endring av oppholdstidene i barnehagene øker kommunens inntekter med kr (for høsten 2014). Forslag om endring av oppholdstidene ved SFO øker kommunens inntekter med kr med helårsvirkning Red. av el lærer- og en assistentstilling ved Røros skole med bakgrunn i bortfall av behov kr Halvering av budsjettposten skolefrukt kr Reduksjon posten undervisningsmateriell skolene til kr pr elev kr Red. av tilbudet om opplæring for voksne psykisk utviklingshemmede kr Red. av tildelingene til barnehagene med barn med nedsatt funksjonsevne kr Nedlegging Glåmos skole med 5/12 effekt i 2014 kr Som følge av forrige pkt. foreslås nedlegging av SFO Glåmos med 5/12 effekt i 2014 kr Rådmannen er gjennom media informert om at nedlegging av Glåmos skole i 2014 er en usikker sak å basere innsparingene på. Det er derfor utarbeidet en alternativ kuttliste tilsvarende den summen nedlegging av Glåmos skole og SFO representerer. Dette er en liste som vil smerte vesentlig mer enn det forslaget som er lagt inn så langt da dette utelukkende handler om lønnsmidler. Konkret handler dette om: Red. av 50% lærerstilling ved Glåmos skole i 5 mnd. kr Red. av 100% stilling ved Brekken skole i 5 mnd. kr Ytterligere reduksjon av opplæring til voksne psykisk utviklingshemmede kr Red. av 36.7% stilling ved Røros skole i 7 mnd. kr Ytterligere reduksjon av tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne kr Prolongere ordningen med felles rektor Glåmos og Sundveien skole kr Redusere antall kontaktlærere ved Røros skole kr I tillegg til kuttlistene som er framlagt her og referering til 2 prosjekter knyttet til omstillingsprosjektet har en også overført ungdomstrinnelevene fra Brekken til Røros ved skolestart Alt dette til sammen vil være et betydelig bidrag på sikt i den prosessen Røros kommune er inne i for å redusere sine totale utgifter. Ved en grundig bearbeiding ute i avdelingene, der ansatte og ledelse sammen drøfter seg fram til de beste løsningene der barna/elevene settes i sentrum, har rådmannen god tro på at en innen oppvekstsektoren også i framtida kan gi tjenester til våre innbyggere av høg kvalitet. Budsjett 2014 Kommentardel Side 17

18 Helse- og Sosialetaten Helse- og Sosialetaten Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ramme, inkl. deflator og tiltak Utgangspunkt budsjett Deflator 3,1% Ramme Etatens behov uten tiltak Utfordring Hjelp premieavvik finans Totalt tiltak Utfordringsbildet for helse og sosial er at etaten i likhet med kommunen ellers, har et for høyt driftsnivå. Kommunen har som tidligere nevnt fått bistand fra KS-K til å vurdere etatene sett ut ifra et ressurs/kostnad perspektiv ved hjelp av Kostra-tallene. Pleie og omsorg Ser vi først på pleie og omsorg, sies det i analysen at det ser det ut som om Røros har en litt «gammeldags» omsorgsprofil, der det er lett tilgang på tjenesten (som i all hovedsak består av institusjonstjenester), men med lite fokus på rehabilitering, egenmestring/hverdagsrehabilitering. Røros blir anbefalt å vurdere tjenestebehovet hos befolkningen opp mot nivåene i omsorgstrappa, sammen med brukerundersøkelser for å kvalitetssikre at tjenesten er nødvendig og riktig dimensjonert, og ikke minst vurdere omlegging fra en institusjonsbasert til en mer hjemmebasert profil. Videre sies det at det er lite bruk av alternative tilbud i omsorgstrappen. Dette er tradisjonelt en svært kostnadskrevende profil. I tillegg er det en profil som fagspesialister i dag ikke anbefaler for å gi et godt faglig pleie og omsorgstilbud Rapporten sier ikke noe om kvaliteten på de tjenestene som leveres. Likevel er vurderingen til helse og sosialsjef at dette gir et forholdsvis riktig bilde av tjenesten, og noe man må jobbe videre ut ifra. Budsjettarbeidet for 2014, bærer preg av at vi må gjøre tiltak som går i retning av det analysen antyder. I tråd med omstillingsarbeidet som pågår i kommunen blir derfor noe av det viktigste arbeidet vi gjør, å utrede pleie og omsorgsstrukturen. Det ble i 2012 gjort en utredning om fremtidens omsorgsboliger, og denne må man bygge videre på i arbeidet om fremtidens pleie og omsorgsstruktur. I det ligger det å vurdere behovet for nye institusjonsplasser, omsorgsboliger med og uten bemanning og bruk av velferdsteknologi. Et mer samarbeid mellom teknisk etat og pleie og omsorg vil også utredes her. Dette vil gi mulighet til effektivisering og mer koordinering av tjenestene og gjøre oss rustet til å ta oss av utfordringer som vil komme fremover. Inn i arbeidet med budsjettet for 2014, tar vi med oss et vedtak fra kommunestyre om å legge ned 7 sykehjemsplasser i Da dette ikke var mulig å gjennomføre i inneværende år, har vi stor fokus på å få det til i For at vi skal klare å redusere antall plasser på sykehjemmet må vi gjøre et grunnarbeid med inntakskriterier. Det er satt ned en arbeidsgruppe til å jobbe videre med dette. Det vil også være av stor betydning at man da Budsjett 2014 Kommentardel Side 18

19 utarbeider kriterier for tildeling av mange av tjenestene i pleie og omsorg. Tanken med dette, er å tydeligere skille på hvem som har behov og krav på tjenester. En del er styrt via lovkrav, likevel er mye overlatt til kommunene å vurdere, og her må praksisen skjerpes. Rett og slett fordi vi i årene fremover får nye og andre utfordringer som etaten må forholde seg til, samt at vi må sikre oss at vi tilbyr tjenester på riktig nivå og til en kostnad som kommunen kan bære. Helse og sosialsjefens mål er at dette ikke skal redusere kvaliteten på tjenestene, men derimot sikre at vi bruker ressursene på rett måte. I tillegg skal det sikre at pasientene får det rette tilbudet ut ifra sine omsorgsbehov. Et mål er at man bør ta i bruk omsorgstrappa, som det tidligere i teksten refereres til, i større grad enn før. Når vi har kommet ned med 7 sykehjemsplasser, må vi begynne å se på de plassene som står igjen. Det vil også være av stor betydning at vi definerer noen plasser som korttidsplasser/rehabiliteringsplasser. For brukerne av disse tjenestene vil det oppleves viktig å ha mulighet til å komme inn på institusjon for en kortere periode, for så å greie seg bedre hjemme. Uansett så vil reduksjon av sykehjemsplasser øke presset på hjemmetjenesten. De vil måtte hjelpe flere brukere i hjemmet, i tillegg til mer utfordrende sykdomstilstander hjemme. For at hjemmetjenesten skal greie det med de ressursene de har, må vi se på organisering og strukturen. Hjemmetjenesten blir også påvirket av at dagsenteret på Gjøsvika ble lagt ned i Det blir flere og flere demente, og de er en sårbar gruppe å ha i hjemmet. Kravet til forsvarlighet kan oppleves vanskelig å overholde. Det skal søkes om midler til å gjenåpne dagsenteret i Tilbudet vil mest sannsynlig bli lovpålagt i Innen tjenester for funksjonshemmede (TFF) er det flere brukere som har behov for bistand fra nattevakt i hjemmetjenesten. I rådmannens forslag til budsjett er det derfor lagt inn en omlegging av deler av nattevakta i hjemmetjenesten, til et mer samarbeid med TFF. Dette vil kreve vedtak for noen av brukerne som gjør at kommunen kan få kompensasjon fra staten på dette. Det er en realitet at det er lønn som er den store kostnadsdriveren i etaten. Både lønn til faste årsverk og til vikarer. Etaten vil fortsette å ha fokus på å begrense innleie og overtidsbruk. Likevel må hensynet til daglig drift gå foran, og det faktum at det er uforutsigbare tjenester etaten betjener. En annen viktig faktor er at vi må se pleie og omsorg i et mer helhetlig perspektiv, når det gjelder utnytting av de ressursene man har. Egenandel for trygghetsalarmer økes fra kr. 125 til kr. 200 pr.måned. Pleie- og omsorgstjenesten jobber med innføring av elektronisk meldingsutveksling. Det er for og heve kvaliteten og lette kommunikasjonen fra pleie- og omsorgstjenesten til legetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helse Kostra rapporten påpeker også at kommunen bruker mye midler på helsetjenester. Mye av kostnadene går til intermediæravdelingen. Likevel brukes det mye midler på leger og legevakt. Dette er et trekk som går igjen i hele Fjellregionen. For Røros sin del, så er det mange som benytter seg av legesenteret og deres tjenester gjennom hele året, mange av disse er turister med behov for legehjelp. Det er likevel grunn til å se på organiseringen av legetjenesten. Innen helse, får vi utdannet flere spesialister fra Det er stor grunn til å tro at dette vil føre til større inntjening. De store kostnadene innen helse, går til intermediæravdelingen. Enda så klarer Røros i samarbeid med Holtålen å drifte dette tilbudet, med god støtte av St. Budsjett 2014 Kommentardel Side 19

20 Olavs. Denne støtten er det høyst uvisst om vi får etter 2015, og det stiller krav til mer samarbeid med andre kommuner om intermediæravdelingen. Det syns å være enighet i fjellregionen om å benytte Røros og deres etterbehandlingssenger. Det er derfor lagt inn i budsjettet for 2014, at rådmannen forventer en viss øking i salget av plasser i Fjellregionen. Endelig formalisering rundt dette, får vi ikke før etter budsjettet er vedtatt i kommunestyret. I 2014 er det oppstart av prosjekt nytt nødnett i regi av helsedirektoratet. Det vil tilkomme noe utgifter til dette prosjektet i 2014, kr er innlagt som tiltak i budsjettet. For helsestasjonen sin del, er det en økning på antall barn som har behov for flere tiltak og tjenester, slik at man der kan regne med å få refusjon fra staten på det som går på ressurskrevende brukere. Ser man på tallene fra oppvekst om at antall barn blir mindre i kommunen framover, kunne man tenke at det er fornuftig å redusere i antall helsesøsterårsverk. En viktig grunn som taler mot dette, er at Røros har en høy andel barn med ulike funksjonshemminger. Dette stiller krav til god oppfølging, arbeid med individuelle planer, ansvarsgrupper og det stiller store krav til koordinering og tverrfaglig samarbeid. Ellers innen helse, så er det signalisert at jordmor i 40% stilling går av med pensjon til våren neste år. 10% av denne stillingen blir foreslått tatt bort. Både med tanke på nedgang av fødsler, samt at det er mulig å utrede i samarbeid med Os kommune, hvor stor stillingsandel som er gunstig, samt se på dette i tilknytning til jordmor beredskapen. Psykisk helse og rus har hatt utfordringer med budsjettet i Psykisk helse har i 2013 brukt opp alle psykiatrimidlene de har fått i forbindelse med opptrappingsplanen. Det vil derfor være utfordrende å holde budsjettet innenfor de rammene som er satt. Vi må som et ledd i omstillingsprosjektet også utrede denne tjenesten nærmere også. Når det gjelder rus har kommunen 2 stillinger til rusarbeid i kommunen. Den ene finansieres midlertidig av Helse Midt Norge avdeling for rusbehandling. Den andre stillingen ble i 2012 finansiert av midler fra Fylkesmannen. Dette tilskuddet har vi ikke fått for 2013 og Ifølge Statsbudsjettet ligger det derimot føringer for øremerkede midler både til rus og psykisk helse. I rådmannens forslag til budsjett ligger det inne at kommunen viderefører stillingene innen rus, fordi det er en stor utfordring i kommunen og er et viktig satsningsområde. Når det gjelder fysioterapitjenesten, vil kommunen i løpet av året få to driftstilskudd ledige. Mer fokus på hjemme rehabilitering og tidlig innsats, gjør til at presset på denne tjenesten også øker. Likevel må noe prioriteres for på bringe budsjettet i balanse, og da er et tiltak å holde et driftstilskudd vakant for en periode. Dette er ikke et varig tiltak, sett i et omstillingsperspektiv, må man også se nærmere på denne tjenesten. Barnevernet Barnevernet er i denne sammenheng fredet fra tiltak i budsjettet, da de får øremerkede midler fra Fylkesmannen som må rapporteres for. Sosialhjelp Tatt i betraktning at sosialhjelpsbudsjettet for 2013 ikke holder, må man vurdere å gjøre tiltak som kan endre denne utviklingen, uten i første omgang å tilføre mer midler. Organisering er et tiltak man må vurdere å se på, for å få mest mulig kontroll over ansvar og budsjett. Helse og sosialetaten overordnet Om man ser på det totale bildet til helse og sosial, så er det ganske komplekst. Mange faktorer påvirker hverandre og man må forsøke å se det store bildet. Omorganiseringsprosessen kommunen er i gang med, og arbeid med å få budsjettet i balanse stiller store krav til arbeidet helse og sosialetaten skal gjennom neste år. Det er satt ned arbeidsgrupper i forhold til Budsjett 2014 Kommentardel Side 20

21 omstillingsprosessen, og vi må se på mange enheter i helse og sosial. Tiltak vil gjelde for drift og administrasjon etter hva man utreder som mest hensiktsmessige tiltak, knyttet til nåtid og fremtid. Når vi vet at lønn og årsverk er det som bidrar til det høye kostnadsnivået, kan ikke rådmannen garantere at det skjer uten oppsigelser. Det kan være turnusmessig utfordrende å få til en reduksjon på årsverk uten å omplassere eller si opp noen. For at vi skal få til en god prosess rundt dette er vi avhengig av et godt samarbeid og åpenhet med tillitsvalgte, verneombud og ansatte selv. Hjelpen etaten får fra premieavvik finans, gjør til at det kan skapes bedre prosesser enn hastetiltak, som ville måtte være utfordringen gitt helse og sosialsjefen. Helse og sosialsjefens forslag til innsparing Kr Økte Utgifter nødnett Kr % jordmor dras inn fra jordmor beredskap Kr Driftstilskudd 100% ledig fra Kr legge ned 7 inst.plassar, redusere 3 årsverk Kr Natt tjenesten flyttast til TFF. Kr Inntekter fra salg av etterbehandlingssenger til andre kommuner Kr Omorganisering i helse og sosial innen Totalt tiltak for kr Kulturetaten Kulturetaten Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ramme, inkl. deflator og tiltak Kulturetaten er tildelt en foreløpig ramme på kr ,- for Denne framkommer som følger: Ramme ,1 % deflator Sum Lagt inn uten tiltak Sum KOSTRA analysen som ble lagt fram i høst viser at Røros kommune bruker betydelig mere til kultur enn hva tilfellet er med sammenlignbare kommuner og med landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er i hovedsak følgende faktorer: Husleie Verket Husleie Storstuggu Overføring Rørosmuseet/MIST. Disse tiltakene utgjør mere enn 50 % av kulturetatens nettobudsjett. I budsjettprosessen har man lagt inn dagens aktivitet + lønnsøkninger. I tillegg er det lagt inn kjente økninger som endres fra 2013 til Det er også lagt inn en økning i husleieinntekter på Storstuggu (jmf sak om avgift- og leiepriser i kommunen). Budsjett 2014 Kommentardel Side 21

22 Økning på ,- til MIST/Rørosmuseet som en konsekvens av en fylkeskommunal nøkkel som slår inn ved overgang til MIST Innføring av idrettsstipend for ungdom på ,- (jmf vedtatt plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ) Husleie Storstuggu, inntektsøkning på kr ,- (10 % økning fra budsjett 2013) Dette gir en ubrukt del av rammen på ,-. Etaten har videreført alle tiltak som man gjennomførte i 2013 for å komme ned på daværende ramme. Dette gjelder bl.a. tiltak som reduksjon vedlikehold Ratvolden, reduksjon øvrige kulturformål, etableringstilskudd, generell driftsreduksjon etaten, økning av billettinntekter på kino og Storstuggu. For budsjett 2014 har kulturetaten lagt inn både noen pluss-tiltak og noen minus-tiltak. Nærmere beskrivelse av disse følger på tiltaksliste under. Tiltaksliste: Økt bemanning Storstuggu. Gjennom 2013 er det avholdt drøftingsmøter med rådmann, personalsjef og tillitsvalgte vedrørende bemanning på Storstuggu. Bakgrunnen for drøftingene er at kulturhusleder jobber mye mere enn det som er forsvarlig. I lengre perioder gjennom året arbeides det så mye at det er i strid med arbeidsmiljølovens om arbeidstid. Det er derfor nødvendig å øke ressursen på Storstuggu slik at en får redusert arbeidspresset. For 2014 er det lagt inn en 50 % stilling til formålet. Dog anser en det som realistisk at en får bemannet stillingen fra , dette gir en lønnskostnad på ,- for Nedleggelse av bibliotekfilial på Glåmos. Besøkstall og utlånstall ligger meget lavt (se tabell). Det sammen med at avstanden fra bibliotekfilialen på Glåmos til hovedbiblioteket på Røros kun er ca 10 km gjør at man anser at dette tiltaket ikke er dramatisk for brukerne av tilbudet. Helårsvirkningen av tiltaket vil være på ,-, mens man for 2014 tenker at tiltaket iverksettes 1/ og virkningen blir da ,- Tall for 2012 Besøk Utlån bøker Utlån avmedia Samlet utlån Røros Brekken Glåmos Nytt gulv i hovedbiblioteket Røros. Det er gjennom vernerunder påpekt at gulvet, spesielt i 1.etg på hovedbiblioteket, er i svært dårlig forfatning. Tar man dette nærmere i øyesyn er det ikke vanskelig å se at dette medfører riktighet. Det foreslås derfor at man inngår samtaler med huseier om at disse legger nytt gulv, og at man legger på husleien slik at det er mulig å dekke inn denne kostnaden i løpet av fire år. Total kostnad er beregnet til ca Legger man inn en husleieøkning pr/år på ,- bør man være i nærheten. Det understrekes at man kun har startet drøftinger med huseier på nåværende tidspunkt, og at det ikke er gjort en konkret avtale. En vil ikke ha helårsvirkning av dette tiltaket for Dersom det blir enighet om dette og får innført det fra blir kostnaden for 2014 på ,- Rådmannen peker på følgende prosjekter som er viktig å bruke ressurser på i 2014: Budsjett 2014 Kommentardel Side 22

23 Strategisk kulturplan. Arbeidet med denne er igangsatt og forventes ferdig i løpet av våren Det legges opp til en prosess med bred involvering fra kulturaktører i kommunen. Bibliotekutredning, videre arbeid. Kommunestyret har bedt om at det legges fram en rapport med tanke på avklaringer rundt innhold/funksjon og plassering. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av rådmann, assisterende rådmann, kultursjef og biblioteksjef. Tidsplan for dette arbeidet skal drøftes nærmere med kommunestyret. Plan- Drift- og Landbruksetaten Plan- Drift- og Budsjett 2013 Budsjett 2014 Landbruksetaten Ramme, inkl. deflator og tiltak Bygningsforvaltning Ramme, inkl. deflator og tiltak SUM PDL og Bygningsforvaltning Ramme, inkl. deflator og tiltak Kommentarer til de ulike fagområder for teknisk etat. Etaten omsetter for 25, 4 mill kr på brann, teknisk drift, landbruk, kulturminne og bygg. Sjølkostfonda vann, avløp, feiing og renovasjon har en omsetning på 25,5 mill kr og dette betales fullt ut av innbyggerne. Lønn utgjør 40 mill kr- 60 årsverk. Etaten har redusert /effektivisert slik: Intern flytting mellom områder/utnytte kompetansen - rett person på rett plass. 1 årsverk renseanlegget ledig. Bør erstattes med kompetanse på VA Kutta 1 årsverk på verkstedet. (I tillegg er lærlingestillingen vakant for tiden) Etaten er bevisst på at kostnader skal føres der de blir brukt strøm, vedlikehold, arealer. Budsjett 2014 Kommentardel Side 23

24 Budsjett på 50,9 millioner Administrasjon og eiendomsskatt Inntekter på eiendomsskatt er 19,5 mill kr. En enebolig har en gjennomsnittskostnad på Årsverk 1,4 Inntekter Regnskap 2012 Budsjett teknisk sjef ,2 intern kontroll 0,2 sekretær Eiendomsskatt 0,2 årsverk ,15årsverk 19,5 mill kr Brann Røros Brann og redning bruker anslagsvis 3, 18 mill kr pr år for å sikre verdensarvstedet (med ei responstid på 3 minutter). Røros Brann og redning har anslått at de bruker cirka til tekniske alarmer for hele kommunen. KOSTRA tall viser at kommunen bruker pr person på brann mot 626 på landsbasis. Fratrekk sikring av verdensarvstedet og kommunale alarmer = / 5589 innbyggere 689 kr pr innbygger. Forbruket på brann blir da 787 kr. Tynset og Trysil bruker henholdsvis 635 og 641 kr. Årsverk Inntekter Regnskap 2012 Budsjett Røros: Interk : 3,8 Samarbeid Feiing : bybrann Maskindrift og verkstedet Maskindrift leverer arbeidstimer, utstyr og materiell for 8, 5 mill kr til sjølkostfonda vann, avløp og renovasjon og drift av kommunale veier. Fordelingsnøkkel på de ulike områder baserer seg på historiske data satt opp i sjølkostregnskapet. Maskindrift koster Røros kommune ca i året. Budsjett 2014 Kommentardel Side 24