AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Troms, andre program

Transkript

1 AHTTUKulturnæring Prosjektrapport, Dáhttu Troms, andre program

2 INNLEDNING MÅL Målet med programmet er å bidra til økt kompetanseheving, økt fokus på lønnsomhet i driften, økt fokus på etikk ved salg av samiske kulturarv samt utvikling av nettverk for kulturnæringsgründere i Troms. Målgruppen er samiske kunst og kulturaktører som har skapt eller ønsker å skape næring av sine kunst og kulturuttrykk. I dette programmet er det også åpnet for deltakere som retter seg mot reiselivet. Gjennomføringen vil i hovedsak følge malen til de andre Dáhttu-programmene, men vi noe fleksibilitet for tilpasning til den deltakergruppens behov. Denne gruppen er noe fragmentert og henvender seg til ulike markeder. Samling 2 og 3 ble derfor justert ut fra erfaringene med gruppen i samling 1. Programmet bestod av følgende: Tre samlinger, der 1. samling gjennomføres i 2014 og de to andre i timer rådgivning til hver bedrift, der det var åpent for at noe av timeantallet kunne brukes for å reise til bedriftene (reisetid) Mulighet for rådgivning/ mentoring i forbindelse med samlinger. I forkant av oppstart kartla vi hver enkelt deltakers behov for gjennomføring av undervisning og rådgivning på nordsamisk, gjennom prosjektmedarbeider. Ved behov ble det gitt tilbud om oversettelse på samlinger og rådgivning på nordsamisk. Oppstart: Programmet startet opp med annonsering og rekruttering i perioden august oktober Første samling var Varighet: I utgangspunktet 12 måneder, men noe av rådgivningen i programmet ble utført til og med mars Under hele gjennomføringen av programmet har det vært tett dialog med Sametinget. I spørsmål som omhandlet planlegging, rekruttering, samlinger, praktiske tilrettelegging og liknende har kommunikasjonen vært god. Eventuelle uklarheter tas forløpende og vi gir hverandre løpende tilbakemeldinger. Her vil vi spesielt trekke frem prosjektansvarlig Ragnhild Dalheim Eriksen, som er utrolig samarbeidsvillig og dedikert. Hun har bidratt stort i gjennomføringen i programmet. 2

3 REKRUTTERING Utvikling i Dahttu henger mye sammen med vilje og samarbeid. Derfor er det svært viktig å legge til rette for et godt samarbeidsklima. Her er det spesielt to faktorer som er viktige: 1. Rekruttering av riktige etablerere med reell vilje og ønske om å skape noe. 2. Legge til rette for et trygt miljø hvor man kan dele og være åpen. For å lykkes med dette må man tenke helhetlig ift gruppesammensetning, åpenhet og tydelighet, taushetsplikt, bruke deltakerne aktivt på samlinger og sosialt samvær. I tett samarbeid med Sametinget gjennomførte vi for dette programmet en grundig rekrutteringsprosess. Samarbeidet med Sametinget var viktig, særlig siden de kjenner til mange potensielle kandidater. Dette innebærer at vi gjennom en kombinasjon av oppsøkende informasjon og bruk av sosiale medier/nett fikk ut informasjon om programmet. Deretter ble det gjort en strukturert kartlegging av de aktuelle deltakerne. Alle aktuelle deltakere ble kontaktet personlig over telefon, også i etterkant ved eventuelt avslag. På denne måten fikk vi oversikt over potensielle deltakere og kunne foreta en vurdering av aktuelle. Ved avslag ble vi møtt med forståelse og opplevde ikke noen negative tilbakemeldinger. De viktigste kriteriet som man vurderte etter var rett og slett Dàhttu; ønske og vilje til å skape noe. Ut fra vår erfaring er dette det viktigste suksesskriteriet for å lykkes. Gjennomføringsevne og vilje, er minst like viktig som en god idé. Næringspotensialet ble også vektlagt, og vi føler at vi fikk rekruttert en bra gruppe, som i stor grad innehar riktige personlige egenskaper for å skape et godt nettverk, i tillegg til næringspotensialet. I dette programmet var det hele 37 kandidater som viste interesse, av disse var det 22 som gjennomførte kartleggingen. Av de 10 som ikke fikk tildelt plass fikk var det 4 av disse som ble deltakere i et etterfølgende Dahttu duodji program. Vi mener at en god rekrutteringsprosess er avgjørende for å lykkes med programmene, selv om det er mer ressurskrevende. Det handler om å møte kandidatene med respekt og tilgjengelighet, og på den måte bygger man opp omdømme til programmet. DELTAKERE De 12 deltakerene i programmet var: Bedrift Kontaktperson Sted Sjanger The Arctic Jorg Janssønn Tromsø Spillutvikling Game Studio Hauan Gea Design Anne Gerd Eira Lavangen Design og produksjon interiør/klær Save Design Jorunn Løkvold Kåfjord Duodji Bertelsen foto Ørjan Bertelsen Birtavarre Fotograf/Film 3

4 Manndalen Sjøbuer Marita Solberg Reisa Skinnprodukte r Berit Alette Mienna Henrik Solberg Kåfjord reiseliv ++ Marita Solberg Kåfjord kunst/musikk Hilde Marie Lund Nordreisa Doudji, skinnproduksjon Berit Alette Mienna Tromsø/Karasjok Musikk Aline Mikkelsen Aline Mikkelsen Tysfjord Doudji Karen Margrethe Karen Margrethe Kemi Storfjord Reiseliv Kemi Nyheim Nyheim Fexx Kjetil Hugo Nilsen Kåfjord Reiseliv Herborg Rundberg Herborg Rundberg Kåfjord/Tromsø Musikk Deltaker Aline Mikkelsen kunne ikke delta på siste halvdel av programmet som følge av en ulykke og påfølgende helseproblemer. Hun fikk noe veiledning over telefon i denne perioden, men uttrykket et ønske om å få kunne delta i etterfølgende programmer. SAMLINGER De 12 deltakerne fikk tilbudet om tre utviklingssamlinger. I forhold til innhold har Kreativ Industri prioritert og tilpasse innholdet i størst mulig grad til de deltakerne i programmet. Dette er nødvendig fordi de fleste deltakerne er relativ ferske miniforetak, samt noen som er under etablering og ikke har hatt en betalende kunde enda. Mye av den eksisterende utviklingsteorien er i dag basert på amerikanske IT-klynger. Små kulturnæringsforetak med en ansatt har andre utfordringer og derfor er det viktig at man tilpasser innholdet til kunnskap og forståelse om kulturnæringsfeltet. Tilbakemeldingene på deltakerne har vært gode og vi bruker hele tiden denne responsen til å videreutvikle innholdet. Selv om innholdet er tilpasset er det viktig å huske på at de enkelte aktørene har forskjellige problemstillinger avhengig av hvor langt de er kommet og hva deres forretningsidé omhandler. Eksempelvis er det forskjell på en utøvende artist og en duodjibedrift. 4

5 Samlingene var bygget opp på følgende måte: Samling 1, November Manndalen, Kåfjord Kommune Hovedtema på samlingen var Forretningsidé og forretningsutviklig med fokus på kundebehov. I tillegg hadde vi en introduksjon til markedsføring. Samlingen inneholdt følgende innlegg/prosessarbeid: Hvordan jobbe med utvikling? Forretningsidé og idéutvikling Hvem er kundene i forretningsidéen og hvilke behov har de? Hva er unikt i din forretningsidé? Hvordan skal du markedsføre riktig og hvem skal du rette markedsføringen mot? Samling 2, April Manndalen, Kåfjord Kommune Hovedtema på samlingen var å sette seg mål, merkevare og forretningsmodell. Samlingen inneholdt følgende innlegg/prosessarbeid: Mål og prosess: 1. Hvor ønsker du at bedriften skal være om ett år? 2. Hva er min største utfordring for å komme dit? 3. Hvordan markedsfører vi oss i dag? Prosess om å sette seg mål og planlegge for å nå disse Forretningsmodell Hva skal du levere? Hvem er kunden? Hvem kan hjelpe deg? (partnere) Hvordan skal du selge? Hvordan skal du ta betalt? Hvordan skal du levere? Opphavsrett og rettigheter Samling 3, September Manndalen, Kåfjord Kommune Hovedtema var planlegging av veien videre, samarbeid og prising av produktene deres. Samlingen inneholdt følgende innlegg/prosessarbeid: 5

6 Forretningsplanlegging veien videre etter Dáhttu Merkevareprosessen, prising og markedsplanlegging Hvordan henter vi kundekunnskap og hvordan bruker vi den? lage markedsplan Samarbeidsprosess. Hva må til for å virkeliggjøre samarbeidet? Bedriftsnettverk, ved Julian Moisan Innovasjon Norge En generell tilbakemelding på samlingene var et ønske om mer tilrettelegging for sosiale aktiviteter (med hensikt å bygge nettverk), samt at serveringen kunne vært bedre. Program for de tre samlingene er sendt som vedlegg til denne rapporten. ØKONOMI Prosjektet hadde en ramme på eks mva. I samråd med Sametinget ble det lagt til grunn følgende faktureringsplan med det formål av faktureringen skulle gjenspeile prosjektets fremdrift. Det er i Dáhttu Troms noe underforbruk på timer i forhold til budsjett. Underforbruket kommer hovedsakelig av at en del bedrifter ikke har benyttet alle rådgivningstimene de hadde tilgjengelig. Det er likevel lavere enn overforbruket i det første Dáhttu-programmet, Dáhttu Finnmark, og det er også i Dáhttu Troms et overforbruk på prosjektledelse og administrasjon. Dette kommer av at Kreativ Industri stod for fasilitering av samlingene og nettverksarbeid, som ifølge rammeavtalen skulle gjennomføres av en ekstern aktør. De bedriftene som ikke har benyttet all rådgivningstiden de hadde tilgjengelig, har blitt fulgt opp av sin rådgiver underveis i programmet, også i etterkant av siste samling og frem til prosjektavslutning. Årsakene er individuelle, og dermed også forskjellige fra bedrift til bedrift. Aline Mikkelsen, som måtte trekke seg fra programmet på grunn av en ulykke, er et eksempel på en bedrift som ikke benyttet alle timene sine. Spesifisert regnskap sendes som vedlegg til rapporten. 6

7 AVSLUTNING Kreativ Industri opplever at gjennomføringen av programmet har fungert veldig godt. Det har blitt gjennomført evalueringer etter hver samling mot deltakerne og disse har gitt gode tilbakemeldinger. Disse elektroniske evalueringene er allerede oversendt Sametinget så fort de var utført. Det er svært givende å se at flere av deltakerne har klart å tatt det neste steget og er på god vei til å etablere profesjonelle virksomheter. Her vil vi særlig trekke frem: Gea Design med utvikling av merkevareplattform for barneklær. Etablering av produksjon utland. The Arctic sin satsing på et samisk-insipirert spill rettet mot et internasjonalt marked. Konseptutvikling og finansiering for fase 1 av utviklingen. Bertelsen Foto jobber med noen av Norges største merkevarer og arbeidet har fått stor oppmerksomhet utover våre landegrenser. Jobbet med etablering av merkenavnet Slims Production. Reisa skinnprodukter satser mot nye markeder og har bygget opp en unik produksjonskompetanse. Save Design ønsker å satse på fabrikkproduksjon av egendesignete sommerkofter, og å søke mentor gjennom Innovasjon Norges mentorordning. 7

8 8