Sak 7: Innkomne Forslag

Transkript

1 Sak 7: Innkomne Forslag IF 1: Bærekraftig vekst i Akershus Statistisk Sentralbyrå anslår en befolkningsvekst i Oslo og Akershus alene på nye innbyggere innen SV vil at befolkningsvekst skal komme hele landet til gode. Den sterke sentraliseringa vi har i dag er uheldig. Vi må føre en politikk som motvirker sentralisering og bidrar til bærekraftig vekst i hele landet, samtidig som vi ivaretar vår del av den samlede veksten. Hvordan veksten påvirker samfunnet og store og små innbyggere i Akershus, vil avhenge av den boligpolitikken, næringspolitikken, arealpolitikken og samferdselspolitikken som føres lokalt og regionalt. Et mangfoldig og godt boligtilbud Flere boliger i og rundt trafikknutepunkter. Etter som vi blir flere, både bør og må flere bo urbant, altså tettere. Boligbyggingen i og nær trafikknutepunkter og sentra må økes. Boligveksten må skje på en slik måte at behovet for privatbil blir minst mulig. Av to grunner: klimautfordringene og arealknapphet. Bilen er arealkrevende både når den er i bruk og når den står parkert. Boligbygging i offentlig regi. SV ser med bekymring på prisutviklingen på boliger. Spesielt i de mest urbane områdene. Markedets indre dynamikk om profittmaksimering er en viktig grunn til de høye boligprisene. Markedet er ikke i stand til å skape et variert og tilstrekkelig boligtilbud. SV vil derfor også ha boligutbygging i offentlig regi. Slik kan vi få til en mer variert boligbygging med priser hvor også unge uten godt bemidla foreldre, single og skilte kan etablere seg. Dempe prisgaloppen. For å minske presset på boligmarkedet, må skattepolitikken endres. Ubegrensa rentefradrag på lån driver opp prisene. Å investere i bolig nummer to eller tre er det mest lukrative for folk med høye inntekter og som dermed kan betjene høye lån. SV vil derfor begrense rentefradraget. Ingen skal kunne kreve rentefradrag for lån utover lån til primærbolig med en alminnelig god standard. Bevare dyrka mark og verne om markagrensa SV vil verne om dyrka mark, kulturminner, grønne lunger og markagrensa. I Akershus finner vi noe av den beste jordbruksjorda i hele landet. Det aller meste av den dyrkbare jorda er allerede dyrka opp, og store arealer er allerede bygd ned. Markaloven var en seier for SV. Etter hvert som vi blir flere, og dermed kommer til å bo mer urbant, blir Marka enda viktigere. Frilufts- og naturverdiene Marka representerer må ikke undervurderes. Næringsutvikling SV vil ha gode, stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. SV vil framheve tre forhold: Et effektivt transportsystem. Færre privatbiler på veiene vil gi næringstransporten bedre vilkår. Men også næringslivet må bidra til å redusere arealkonflikter og løse miljø- og klimautfordringer. Derfor må enda mer av varetransporten over på jernbane. SV støtter fullt ut Akershus sitt arbeid (i Østlandssamarbeidet og Göteborg-Oslo-samarbeidet) for et sammenhengende dobbeltspor helt til Göteborg. Göteborg havn er den største norske godshavna. Mer gods på bane fordrer dobbeltspor hele veien. God og nok arbeidskraft er den største innsatsfaktoren i næringslivet, - som i offentlig sektor. Opplæring er av de aller viktigste oppgavene kommuner og fylkeskommuner har. Gode kommunale og regionale planer gir næringslivet stabile rammevilkår. Dispensasjoner og mangelfulle planer gir uforutsigbarhet. SV legger derfor stor vekt på planarbeid både på kommunalt og regionalt nivå. 1

2 Kollektiv, sykkel og gange først Kollektiv, sykkel og gange må ta hele trafikkveksten. Arealknapphet og klimautfordringene tilsier at hele trafikkveksten må tas ved kollektiv, sykkel og gange. Derfor må kollektivfelt, gang- og sykkelveier og nye T-baner bygges før vi gjør nye store veginvesteringer. Oslopakke 3 må prioritere dette, samt tilstrekkelige midler til å drifte kollektivtrafikken. I den grad nye veger bygges, må byutviklingsprosjekter prioriteres. Moderne jernbane og flere T-baner i Akershus. Staten må fortsette satsingen på jernbane med full utbygging av Intercity-triangelet (moderne dobbeltspor Oslo Lillehammer/Halden/Skien). Dette inkluderer nye tunneler for T-banen og jernbanen gjennom Oslo. Samtidig må det lokale jernbanenettet oppgraderes. Kun flere og bedre baner (jernbane og T-bane) har stor nok kapasitet, og er tilstrekkelig miljøvennlige, til å ta trafikkveksten samtidig som klimamål nås. SV vil derfor ha flere T-baner i Akershus. Bedre økonomiske rammer for kollektivtrafikken. SV er bekymra for de økonomiske rammevilkårene for kollektivtrafikken. Flere må bidra, - både grunneiere, innbyggere generelt og staten. I dag kjører om lag en fjerdedel av bilistene gjennom bomringen. Bomringen er den viktigste inntektskilden til Oslopakke 3 og er helt avgjørende for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. En fjerdedel av bilistene kan på sikt ikke bære hele denne børa. Vi trenger en mer bærekraftig finansiering av kollektivtrafikken. Flere gang- og sykkelveger. Investeringer på vei må prioritere gang- og sykkelveger, vedlikehold og utbedring av flaskehalser for kollektivtrafikken. Akershus har et enormt etterslep på bygging av gangog sykkelveger. SV arbeider hardt for å få bygd flere gang- og sykkelveger i Akershus. Målet er et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i hele fylket. Felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus Bærekraftig utvikling. Hvordan vi bruker våre arealer og hvordan vi håndterer transportutfordringene i regionen, blir lakmustesten på en bærekraftig utvikling. Det vil kreve samarbeid både mellom kommuner og mellom fylker og kommuner. SV støtter derfor fullt ut Miljøverndepartementets vedtak om plansamarbeid om areal og transport for Oslo og Akershus. En forutsetning for å lykkes, er å holde fast på vedtak som er nedfelt i planverket. Nye byer i Akershus. For å dempe presset på dyrka mark, grønne lunger og markagrensa, støtter SV ideen om også å planlegge for en eller flere nye byer i Akershus. Forutsetningen er at slike byer/tettsteder får gode kollektivtilbud. I tillegg må det være muligheter for lokal næringsutvikling som kan bidra til kortere arbeidsreiser. Nye byer skal redusere transportbehovet. Forslagstiller: Fylkesstyret og Ruth Birkeland IF 2: Samhandlingsreformen en utfordring Bakgrunn: Faglig utvalg i Akershus SV har fra flere hold fått meldinger om bekymringsfulle mangler og konsekvenser ved gjennomføringen av samhandlingsreformen. Vi ønsker å bidra til at SVs representanter i politiske styrer i kommunene får nødvendig hjelp til å påvirke kommunenes beslutninger på området i riktig retning. SVs medlemmer ellers oppfordres til å følge opp den samarbeidsavtalen Akershus SV har inngått med Fagforbundet ved å synliggjøre hvilke konsekvenser vedtak fattet med utgangspunkt i samhandlingsreformen kan ha for de ansatte i kommunene og de øvrige omsorgs- og helsetjenester. Dette forslag til uttalelse er ment som en intern uttalelse. Faglig utvalg ønsker en drøfting og debatt i representantskapet og at representantskapets vedtak i saken sendes til Akershus SVs lokallag, andre fylkeslag, partikontoret og stortingsgruppa. 2

3 Samhandlingsreformens intensjoner er beskrevet i Stortingsmelding nr. 47 ( ), lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet. Undertittelen er "Rett behandling på rett sted til rett tid", og til nå har det meste av oppfølgingen av samhandlingsreformen dreid seg om å flytte behandling fra ett sted til et annet med enda større mas om å bli utskrevet fra sykehus til "rett tid" enn før. Forslag til uttalelse: Samhandlingsreformen en utfordring Samhandlingsreformen har ført til stor grad av samarbeid mellom kommuner. Utfordringene oppstår når kommunene setter ned styringsgrupper sammensatt av deltagere fra de ulike kommunene, som på ulike nivå skal fatte vedtak som berører de ansatte. Hovedavtalen gir arbeidstakernes organisasjoner rett til representasjon i slike organ. I forbindelse med samhandlingsreformen er denne rettigheten blitt problematisert fordi så stor del av planlegging skjer på tvers av kommunegrensene. Akershus SV mener SVs tillitsvalgte må jobbe for representasjon fra arbeidstakerorganisasjonene i planleggings- og styringsgrupper, også når de er sammensatt på tvers av kommunegrensene. Akershus SV ser med bekymring på at alle intensjonene i samhandlingsreformen om å satse på forebyggende arbeid allerede ser ut til å være nedprioritert. Økte midler til kommunene som ledd i samhandlingsreformen ser utelukkende ut til å gå til å dekke de pålagte behandlings- og omsorgsoppgavene, og det er fortsatt store udekkede behov innen psykiatri og rusomsorg. Kommunene klarer ikke selv å prioritere nye forebyggende tiltak, og over statsbudsjettet er det heller ingen øremerking av tilskudd til forebyggende og helsefremmende tiltak. Akershus SV vil minne om at noe av det beste helsefremmende tiltaket vi kjenner til blant voksne, er det å være i jobb. Samhandlingsreformen berører ikke dette i det hele tatt. Hvis inkluderende arbeidsliv ble tatt på alvor, ville vi i mindre grad sett oss blinde på sykefraværstallene, og heller sørget for at kommunen som arbeidsgiver la vekt på å inkludere flere i arbeidslivet. SV bør derfor jobbe for: - flere praksis- og lærlingeplasser for unge arbeidstakere - flere arbeidsplasser tilrettelagt for - og tilbud om jobb til - personer med nedsatt funksjonsevne og psykiske lidelser - beholde flere kommunale arbeidsoppgaver som kan benyttes ved behov for tilrettelegging, jobbrotasjon, omplassering og varige attføringsstillinger - bedre seniortiltak som gir ansatte som ønsker å jobbe lenger anledning og motivasjon til å fortsette i arbeid Akershus SV minner også om at et godt forebyggende og helsefremmende arbeid med positiv effekt på folkehelsa er avhengig av innsats på flere sektorer enn helse- og omsorg. Viktige tiltak SV bør jobbe for i denne sammenheng er: - flere og bedre kommunale fritidstilbud til ungdom - tilrettelegge bedre for å gi større mulighet til å bedrive uorganisert idrett - større innsats i skolen med bedre lærerdekning, økt pedagogisk kompetanse og flere motiverende tilbud som kan motvirke frafallet bedre enn i dag - bedre utbygde gang- og sykkelveier mellom boområder og skoler, arbeidsplasser og kollektivholdeplasser, heller enn flere bilveier - tilrettelegging av friluftstilbud i nærområder, heller enn kunstgressbaner - flere og bedre kommunale eldresentre og gode, effektive hjemmetjenester 3

4 Vi ser at det i kjølvannet av samhandlingsreformens framferd er mange oppgaver som burde vært gjort, men som ikke blir prioritert. For å få utført rett behandling i kommunene slik samhandlingsreformen legger opp til, må en ofte bygge opp kompetansen og tilbudet. På mange områder er det behov for enheter som er større enn det en enkelt kommune har mulighet til å organisere alene ut fra faglige og økonomiske krav. I mange tilfeller står private selskap klar med tilbud som den enkelte kommune vanskelig kan avslå, fordi de har en plikt til å sørge for at innbyggerne har tilgang til slike tjenester. For Akershus SV er det viktig å påpeke at det både ved privatisering og ved opprettelsen av nye kommunale foretak, interkommunale selskaper og andre selskapsformer langt fra er sikkert at de ansatte får beholde lønns- og pensjonsrettigheter på samme nivå som det de har i kommunen. Faren for at flere får midlertidige ansettelser og deltidsstillinger er også større der vi ikke lenger har politisk styring av tjenestene, slik som når de er kommunalt eide og drevne. Selv ved opprettelsen av kommunale foretak har vi sett at de ansatte og deres tillitsvalgte ikke har blitt involvert på samme måte som det de etter dagens avtaleverk som ansatte i kommunale enheter skulle ha rett til. Viktige tiltak SV bør jobbe for er derfor: - nei til all privatisering av kommunal virksomhet - bli kvitt all ufrivillig deltid - ved opprettelse av nye selskaper i samarbeid mellom kommunene, sørg for at de ansatte blir involvert i hele prosessen med rettigheter etter Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen - forklar de ansatte i kommunen hvor viktig det er for deres egen jobb og framtid at de stemmer rødgrønt, og at SV har det tydeligste standpunktet mot privatisering Forslagsstillere: Faglig utvalg og fylkesstyret IF 3: SAMMENKOBLING AV MJØSA OG ØYEREN Båtliv er en sosial aktivitet. Man samler familie og venner på egen båt, eller man møter gamle og nye venner på bryggene, ankerplassene eller ute på vannet. Båtlivet gir også mulighet for rekreasjon og avkobling i en ellers hektisk hverdag. På det sentrale Østlandet er de to største områdene for båtliv, Mjøsa og Øyeren, delt av to fosser, Bingsfossen og Rånåsfossen. Begge ligger i Sørum Kommune, og begge er kraftstasjoner med kunstige dammer. Hadde disse vært farbare, ville vi hatt en sammenhengende vannvei fra Lillehammer til Trøgstad, en distanse vannveien på over 20 mil. Dette kan vi også få til, ved å bygge sluser forbi fossene. For båtlivet på de to innsjøene vil dette åpne nye og fantastiske muligheter for opplevelser og nærturisme, og det kan åpne for ny næring langs hele vassdraget. Med en snekke vil turen fra Lillestrøm til Lillehammer ta ca. 3 dager, og med noen opplevelser på veien kan tur/retur bli til en to-ukers ferie. Eller hva med en medstrøms kanotur gjennom fire fylker fra Lillehammer til Trøgstad?. Øyeren: Øyeren og Nordre Øyeren Naturreservat er en perle som er skjult for de fleste, men som stadig fler oppdager. Med en unik artsrikdom av fisk og fugl, er reservatet et område som fremstår som en liten oase rett utenfor tett befolkede områder. 4

5 Øyeren er mer enn bare Øyeren. Tar man turen opp Nitelva, kan man reise inn til Lillestrøm, og videre oppover mot Nittedal, eller man kan gå opp Glomma, til Sørumsand. I sørenden kan man ta turen inn kanalen til Solbergfoss i Trøgstad. Øyeren gir også masse muligheter for opplevelser. Uteliv, restauranter og shopping i Lillestrøm. Bingen og Fetsund Lenser, som til sammen antakelig er Norges største bevarte anlegg for tømmerfløting. Nordre Øyeren Naturreservat, som er Nord-Europas største innlandsdelta, og har Skandinavias mest artsrike fiske- og fugleliv. Sørumsand, med shopping muligheter og Tertitten-toget i gangavstand fra gjestebrygga. Gansvika med kro og sagbruksmuseum. Sandstangen med kiosken og kroa i gamle føterbygninger, samt at det gamle hotellet, som var et yndet utfartssted for Christianias bedre stilte, er under restaurering og ventes å åpne restauranten i Kanalen ble bygget for hånd for over 100 år siden, for å gi nok vann til Solbergfoss Kraftstasjon, med gjestebrygga en kort drosjetur fra Askim sentrum. I tillegg finnes det utallige flotte badeplasser, ankerplasser og muligheter for strandhugg og camping. Mjøsa: Mjøsa er Norges største innsjø, og strekker seg fra Minnesund i sør til Lillehammer i nord. På østsiden ligger Hamar og på vestsiden Gjøvik. I sørenden kan man ta turen ned Vorma, til den renner sammen med Glomma, og videre ned til Årnes. Også i dette området finnes det utallige muligheter for bading, fisking, camping og friluftsliv. I tillegg kan området tilby: Eidsvollsbygningen Eidsivatinget der Norges Grunnlov ble skrevet i 1814 Skibladner verdens eldste hjuldamper i drift Gjøvigs Glassverk bedriften som dannet grunnlaget for det som senere ble Gjøvik by. OL-anleggene fra 1994 The best olympic games ever Juan Antonio Samarach (IOC president) Domkirkeodden ruinene av middelalder katedralen, vikingtids- og middelalder utstilling og mye mer. Prøysenhuset Alf Prøysens barndomshjem, og inspirasjonskilde til mange av visene hans. Norsk Jernbanemuseum Nasjonalmuseum for jernbanehistorien. Maihaugen Norge fra 1890 til Tidsriktige bygninger og interiører, samt varierende temautstillinger Lillehammer Kunstmuseum Kunstmuseum med varierende utstillinger. Miljø: Den største miljøutfordringen i forslaget er Nordre Øyeren Naturreservat. Området er hekkeplass for store mengder vannfugl, som er utsatt for skader fra hekkbølger (bølger etter en båt) i hekkesesongen. I dag er det en fartsgrense på 5 knop i hele reservatet, men det forekommer noe kjøring i høyere hastigheter. For å bøte på dette er det foreslått å øke fartsgrensen til 20 knop i Ytterråka (nærmes Rælingen), siden dette ikke er hekkeområde for vannfugl. I tillegg kan det vurderes bedre skilting av grensene til reservatet, med oppfordring om å ferdes særlig hensynsfullt i mai og juni, mens fuglene bygger rede, ruger og klekker. Økte utslipp til luft som følge av økt båttrafikk vil være av svært beskjedent omfang. Det er heller ikke grunn til å tro at økt trafikk vil føre til økt forsøpling eller økt slitasje på kantvegetasjon. 5

6 Næring: Økt ferdsel på vassdraget vil styrke grunnlaget for eksisterende næringer, spesielt innen dagligvarehandel og nærturisme. Det kan også gi grunnlag for utvikling av ny næring knyttet til elvene og innsjøene. Finansiering: Utbyggingen finansieres over statsbudsjettet. Drift og vedlikehold finansieres delvis over statsbudsjettet og delvis gjennom passeringsavgift i slusene. Drift og vedlikehold kan utføres av Sørum Kommune. Forslag til arbeidsprogrammet: SV ønsker å styrke mulighetene for lokal turisme, lokalt næringsliv og lokale opplevelser. For å få til dette må det sikres tilgjengelighet til de nære opplevelsene. I dag er de to største ferskvannsområdene på Østlandet, Mjøsa og Øyeren, adskilt av to fosser; Bingsfossen og Rånåsfossen. Begge fossene ligger i Sørum Kommune. SV vil bygge sluser forbi begge fossene, og på den måten åpne muligheten for å ferdes med båt fra Trøgstad i Østfold i sør, til Lillehammer i Oppland i nord. En slik utbygging vil gjøre det mye mer attraktivt å legge dags-, helge-, eller ferieturen til de lokale vannveiene, og vil kunne bli et vesentlig bidrag til å styrke kommunene og tettstedene langs vassdraget som turistmål for de lokalt boende. Forslagstiller: Sørum SV IF 4: Offentlig sektor eller privat offentlighet? Stat og kommune kan om få år bli en markedsplass for private investorer og internasjonale kapitalkrefter. Offentlig sektor utsettes stadig for angrep fra markedsliberalister som vil at mange tjenester som i dag styres av stat, fylke eller kommune skal settes ut på anbud. Argumentene som brukes er at private kan gi et bedre tjenestetilbud og til langt mindre kostnader. Men samme markedsliberalister nevner ikke at de går inn og bruker offentlige bygg uten at de selv har investert en krone. Kapitalsterke krefter, ofte tilknyttet internasjonale konsern, er stadig på jakt etter nye inntjeningsmuligheter. Derfor ser mange bedrifter offentlig sektor som en mulighet til å hente ut profitt uten at investeringene blir for høye. - Private vil bygge og drifte barnehager, være leverandører til helse- og omsorgssektoren uten å bygge et eneste sykehjem eller sykehus men bruke eksisterende bygningsmasse som eies av det offentlige. - Renholdsbransjen er en servicenæring som vokser gjennom offentlige budsjetter. - Flere vil drifte private skoler men bryter stadig utdanningsloven som om de var hevet over et regelverk enhetsskolen må følge. Det pågår en kamp mellom markedsstyring og politisk styring av offentlig sektor fordi private bedrifter ser statens pengestrøm som en sikker inntektskilde. Uten statlige bevilgninger og garantier ville offentlige tjenester vær av null interesse for internasjonale bedrifter. 6

7 En slik kamp mellom offentlig kontra privat virksomhet vil på sikt endre maktforholdet mellom demokratiske organer og styrerommenes demokrati. Økt privat virksomhet vil også kunne spille fagbevegelsen ut over sidelinjen fordi private næringer har et sekundært forhold til arbeidslivskultur. - En sterk offentlig sektor er garantien for at alle har et fullverdig tjenestetilbud. - En sterk offentlig sektor er en sikker garanti av arbeidslivet. - En sterk offentlig sektor er lokomotivet i nasjonaløkonomien.. Derfor vil SV styrke tjenestetilbudet til offentlig sektor for å unngå at privat virksomhet utnytter verdier stat, fylke og kommune har bygd opp gjennom årtier. Det er det offentlige som vil sitte tilbake med regningen når private trekker seg ut fordi de finner at lønnsomheten ikke er god nok! Forslagstiller: Enebakk SV IF 5: Flere lærlingeplasser i offentlig sektor! Regjeringen satser i samarbeid med LO og næringslivet på flere lærekontrakter. Den offensive satsingen gjennom fellesprosjektet mellom NHO og LO har hatt positiv effekt for å få flere lærlinger ved utgangen av Nå må offentlig sektor vise samfunnsansvar å inngå flere lærekontrakter. Dessuten vet vi at arbeidsmarkedet har et stort behov for faglærte innen alle bransjer. Den totale økningen er på cirka 4 prosent. Det er flere lærlinger innen teknikk og industriell produksjon, innen bygg- og anleggsteknikk og blant unge innen elektrofagene. En bedrift som Selvaagbygg innser at rekruttering og lærlinger er samme sak. Av 162 ansatte i sin håndverkerstab, har Selvaagbygg 16 lærlinger, blant annet i tømrerfaget, betongfaget og murerfaget. For Selvaagbygg utgjør lærlinger grunnbasen i rekrutteringsarbeidet. Bedriften mener det er viktig å rekruttere langsiktig og ta samfunnsansvar. Regjeringens offensiv Kunnskapsdepartementet slår fast i statsbudsjettet for 2013: - For at gjennomføringen av videregående opplæring skal øke må flere få læreplass. Kunnskapsdepartementet har derfor sammen med alle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skrevet under på en egen samfunnskontrakt for å skaffe læreplass til flere lærlinger. - Målet er at tallet på godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. fra utgangen av 2011 og frem til Regjeringen arbeider for å legge til rette for at flere voksne kan fullføre videregående opplæring. Det er en utfordring at om lag 20 pst. av de voksne i alderen år har grunnskole som den høyeste fullførte utdanninga si. - Departementet har blant annet satt i gang forsøk med videregående opplæring for arbeidssøkere, og utprøving av videregående opplæring på arbeidsplassen for ansette i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Det er også satt i gang arbeid for å legge til rette for at voksne kan få opptak til utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Ski er en kommune som har tatt samfunnsansvar og inngått flere lærekontrakter. Enebakk SV ber om at det settes i gang et arbeid med å få flere lærlinger inn i kommunen. Det vil blant annet føre til besparelse på flere av kommunens budsjettposter innen helse- og sosialsektoren. Forslagstiller: Enebakk SV 7

8 IF 6: Uklokt å nedlegge Norges ambassade i Caracas, Venezuela Den norske regjeringen har besluttet å nedlegge den norske ambassaden i Venezuela. I nyheten om dette sier Utenriksministeren følgende: På bakgrunn av utviklingen i regionen, både politisk og økonomisk, og sikkerhetssituasjonen i Venezuela er det besluttet å legge ned ambassaden i Caracas (Venezuela) og gjenopprette ambassade i Bogotá (Colombia). Colombia er en økonomi i rask vekst og den colombianske regjeringen fører en aktiv reformpolitikk. Norge har i en årrekke engasjert seg i freds- og forsoningstiltak knyttet til den interne konflikten i Colombia og har også en betydelig humanitær innsats i landet. I tillegg har flere norske organisasjoner omfattende aktivitet i landet. Akershus SV mener det kan være gode grunner til opprettelsen av norsk ambassade i Bogotá, og minner om at vi tidligere har hatt ambassader både der og i Caracas. Venezuela har i dag en sentral plass i all sør- og latinamerikansk samarbeid. Colombia er en økonomi i rask vekst, men den økonomiske veksten i Venezuela fra har vært dobbelt så stor som Colombias. Slik at argumentet faller på sin egen urimelighet. Venezuela er en ledende pådriver for regional integrering og progressiv utvikling. De venezuelanske myndighetene er blant annet initiativtakere til de mellomstatlige organisasjonene UNASUR (Unión de Naciones Suramericanas) og CELAC (Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños) som har bidratt til politisk og økonomisk samarbeid i regionen. Den regionale integreringen og oppbygging av regionale institusjoner som Banco del Sur, ALBA, Telesur og Mercosur (Venezuela er medlem av alle) har uten tvil bidratt til stabilitet og fred i Latin-Amerika. Venezuela har vært banebrytende når det gjelder rettferdig fordeling av ressurser, fattigdomsbekjempelse, og offentlige helsetjenester og utdanning. Venezuela er derfor et av få land som kommer til å oppfylle FNs tusenårsmål innen Soria Moria erklæringen og den kommende fordelingsmeldingen tatt i betraktning, ser vi Venezuela som et svært aktuelt samarbeidsland for Norge og den rød-grønne regjering. Forslagstiller: Styret i Ullensaker SV IF 7: Kjøp og salg av våpen SVs utenrikspolitiske talsperson Snorre Valen er glad for at reglene for norsk våpeneksport strammes inn. Det er ganske stramt og enkelt fra før: Vi skal ikke selge våpen til land som er i krig eller hvor krig truer. Norges regjeringer og Storting har tydeligvis ikke greid å etterleve en så enkel regel. Det kan komme av at vi ikke greier å behandle alle likt. F. eks. er det betydelig vanskeligere å si nei til land som vi oppfatter som venner eller allierte. Ifølge Valen er hensikten (med innstrammingen) å styrke vurderingene av menneskerettigheter, internasjonal humanitær rett og innenrikspolitiske hensyn i eksportbeslutningene. Det er ikke demokratisk betryggende, og åpner for vedtak som starter med etter grundige vurderinger er vi kommet til at osv. og så slipper vi å si nei til vennene. Den regelen vi har hatt til nå er i alle fall lett å forstå og bedømme for befolkningen, hvis det er et poeng. Krigere produserer ofte selv også våpen. En revisjon av regelen burde derfor være: Norge skal ikke selge våpen til land som er i krig eller krig truer, ei heller skal vi kjøpe slikt materiell fra land i krig eller som truer med krig. Forslagstiller: Styret i Ullensaker SV 8

9 IF 8: Norsk tegnspråk Tegnspråk er døves eneste ikke-skriftlige måte å kommunisere med andre mennesker på. Bruk av tegnspråk handler derfor om hørselshemmedes mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Norsk tegnspråk er dessuten et genuint norsk språk og del av den norske kulturarven, i tillegg til å være et identitetsmerke og ekte kulturuttrykk. St.meld. nr. 35 ( ) stadfester at det største hinderet døve møter er at svært få utenfor døvemiljøet kan tegnspråk. En innsats for å øke tegnspråkkompetanse i samfunnet må derfor sees i et demokratiperspektiv. Kunnskap om tegnspråk vil også kunne bidra til økt toleranse og forståelse for hørselshemming, og anerkjennelse av norsk tegnspråk. Grunnleggende tegnspråkkompetanse vil også øke ikke-døves kommunikasjonsevne i situasjoner der talekommunikasjon er vanskelig. Og det vil gjøre det lettere hvis en selv, familiemedlemmer, kollegaer eller bekjente får hørselshemming senere i livet. SV ønsker derfor at skoleelever skal få en innføring i grunnleggende tegnspråk som del av norskfaget i skolen. Det bør også lages et opplegg for kurs i tegnspråk for ansatte i offentlig forvaltning. Forslagstiller: Oppegård SV IF9: Til kamp for en sekulær fremtid Skillet mellom stat og religion er en av de viktigste forutsetningene for å sikre likeverd, toleranse og rettferdig behandling av alle borgere. I et stadig mer flerkulturelt samfunn er det viktigere enn noen gang å stå fast på noen utvetydige prinsipper om statens religiøse nøytralitet. I et samfunn som inkluderer flere religioner enn før med økende grad av radikalisering er dette ikke bare viktig, men strengt nødvendig for et moderne samfunn. Vi ser i økende grad en fremvekst av ekstreme religiøse miljøer som ikke respekterer norske kjerneverdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Den utfordringen krever uredde stemmer som slår ring rundt våre felles verdier. I et sekulært samfunn er det få ting som er viktigere enn at staten, som vår viktigste felleskapsarena, kan forholde seg til alle mennesker. Hvis representanter for staten skal sanksjonere sine borgere, er det viktig at de samme borgerne slipper å forholde seg til autoritetenes personlige tro. Staten skal være politisk og religiøst nøytral. Derfor sier Akershus SV nei til å tillate bruk av hijab og andre religiøse symboler i politiet. Skolen er en av våre viktigste felleskapsarenaer og en viktig møteplass for all ungdom, uavhengig av kulturell, sosial og religiøs bakgrunn. Skolen må derfor ikke domineres av en eller flere religioner, men være en åpen arena der ingen får presset hverken majoritetens eller minoriteters religion nedover seg. Akershus SV mener derfor at gudstjenester ikke lenger bør ha noen plass i den norske skolen som noe annet enn et høyst frivillig tilbud som må kreve aktiv påmelding. Videre er vi motstandere av at det offentlige aktivt skal legge til rette for bønnerom på skolene. Det betyr ikke at det ikke skal være anledning til å bruke skolens lokaler til bønn, men at det offentlige ikke skal legge til rette for lokaler brukt eksklusivt til dette formål. Akershus SV vil oppfordre storsamfunnet til å legge fra seg sin servilitet ovenfor enkelte religiøse grupper som krenker barns rettigheter gjennom ugjenkallelige religiøse ritualer som omskjæring. Akershus SV mener at det ikke skal være tillatt med omskjæring av spedbarn i Norge og at et slikt 9

10 rituale først bør tillates når individet selv er i stand til å foreta et aktivt og opplyst valg. Derfor vil vi sette aldersgrense på 16 år. Akershus SV mener at religion er en privatsak og skal være opp til hver enkelt. Vi mener at reell religionsfrihet kun kan eksistere i et sekulært samfunn. Derfor vil vi stå først i kampen mot alle bakstreverske krefter som nå kjemper mot sekularisering av samfunnet. Det er ikke en kamp mot religion i seg selv, men en kamp for å holde religion der den hører hjemme. Forslagstiller: Andreas Halse, Lørenskog SV IF 10: Ny kurs for det rød-grønne prosjektet! Etter snart åtter år med rød-grønn regjering er det klart at prosjektet trenger en grundig politisk fornyelse. Senterpartiet og SV ligger rundt sperregrensen og AP gjør det ikke spesielt godt de heller. Årsaken til dette er klar: De forventningene som skapte det rød-grønne prosjektet er ikke blitt innfridd, etter noen lovende grep i starten. Etter som årene har gått har kursen dreid tilbake dit hvor hvor den var da AP led sitt største valgnederlag noen sinne, privatiseringskursen under Stoltenberg I. På område etter område, enten det gjelder miljø, arbeidsliv, kommuneøkonomi, asylpolitikk har det vært flere skuffelser enn seire. Kjernetroppene er blitt demotivert, sofa-velgerne er ikke blitt mobilisert. Trusselen om at valget til høsten vil gi en blå-blå regjering er høyst reell. For å unngå en blå-blå regjering må kursen legges kraftig om, for en miljøpolitikk som miljøet trenger, for en videre utbygging og ikke nedbygging av velferdsstaten, for en sterk og velfungerende offentlig sektor, for felleskapsløsninger, mot privatisering og markedsstyring. Akershus SV mener at følgende bør være de viktigste politiske sakene som en ny rød-grønn regjering må sette seg fore å gjennomføre om det rødgrønne prosjektet skal være liv laga. - Arbeidslivet ut av EØS! - Nei til skyhøye lederlønninger. På sikt skal ingen leder i off. sektor skal tjene mer enn statsministeren. En plan må legges nå. - Kommuneøknomien må få et løft. Ingen nedskjæringer i neste periode. Med oppgaver må det følge penger milliarder til jernbanen! Bygg høyhastighetstog som tar hele landet i bruk. - Fullstendig tilbaketrekning av alle norske militære styrker fra Afghanistan i løpet av Norge må gå inn for en internasjonal co2-avgift som FN bruker for å fremme miljø og utvikling i stedet for svindelbefengt kvotehandel! - Kuttene må tas hjemme stans kvotekjøpene fom ! - Statoil må ut av tjæresand og skiferolje i neste Stortingsperiode! - Bilavgiftene må legges om slik at den nesten bilen folk kjøper er oppladbar! - Vern av LoVe i fire nye år! - Ingen utdeling av nye leteblokker i neste periode. - Skattlegg de rike, kraftig økning i skattene for kapitalinntekter og høye lønnsinntekter. Forslagstiller: Anders Ekeland, Bærum SV 10

11 IF 11: Ny kurs for SV. Foreslått som intern uttalelse SV har i snart et år vedvarende vaket rundt sperregrensen. Var det det landsmøtet i 2005 hadde sett for seg at skulle være resultatet etter sju år i regjering? Definitivt ikke. Det er nå mer enn klart at den nåværende kursen, dvs. SVs måte takle regjeringssamarbeidet har vist seg feilslått. Kursen må endres. Flertallet i SV har i alle disse årene ikke villet reise en debatt om på hvilke premisser SV kan delta i en rød-grønn regjering, og gitt at disse premissene er oppfylt, hvordan man opptrer i regjering. I regjering mener vi SV på punkt etter punkt kunne markert en mye klare opposisjon til Arbeiderpartiets sosialliberale politikk. En politikk som ikke har vært i tråd med intensjonen i Soria Moria I, ei heller den langt mer utvannede Soria Moria II. Når det gjelder pensjoner, EU-dirketiver og lønnsoppgjør er regjeringen i økende grad blitt fagbevegelsens motstander, ikke medspiller. Ikke at det kommmer som noen overraskelse gitt den kursen Arbeiderpartiet har vært på siden slutten av åttitallet. Partiets eliter er ikke lenger sosialdemokrater som kjemper for reformer. Arbeiderpartiet har gått fra den reformistiske veien til sosialismen, via at markedet er et onde man må leve med til å mene at markedet er den beste løsningen. Derfor privatiseres det og importeres det høyrepolitikk i økende omfang. Men mens SV i de første tiårene etter stiftelsen var en kritisk røst og et alternativ har det nå gått så langt at partiets ledelse pålegger seg selv å "ligge lavt" når offentlig sektor er ute i streik for første gang på 28 år. Etter årtier med vellykket kamp mot gasskraftverk utenfor regjering sitter vi nå igjen med Mongstad og kræsjlanding for rensing. SV skulle stått fast på kravet om rensing fra dag én. Man lot AP fjerne avgiftsfritaket på biodrivstoff - som ikke var nevnt i Soria Moria I - og hvor elitene i AP hadde opinionen fullstendig mot seg. Selv ikke da turte SV og sette hardt mot hardt på miljøets og framtidas vegne. Er det noe rart at politikerforakten øker? SVs eksistensberettigelse er å være bevegelsenes parti, et anti-imperialistisk fredsparti et grunnleggende systemkritisk parti. Lista over tapte saker og muligheter er veldig lang. At enkelte ting er blitt og blir oppnådd er sjølsagt riktig og viktig, men de blekner i forhold til nederlagene, men viktigst: Regjeringens kurs er nå Stoltenberg anno Medlemmenes og velgernes dom er entydig. Passiviteten brer seg i SV, velgerne forsvinner til sofaen, til AP til Rødt. Like lite som det er behov for små, borgerlige sentrumspartier, så er det behov for et lite, regjeringslojalt SV. I stedenfor å løpende diskutere regjeringsprosjektet har partiledelsen hele tiden bedrevet seierspropaganda, innad og utad. I måneder foran Kvanmokonferansen i oktober i år kontaktet 11

12 venstresiden i partiet ledelsen for å få en helt nødvendig debatt om partiets kurs, med innledere for å og i mot den nåværende kursen. Uten noen som helst respons. Den valgkampstrategien som ble lansert på Kvanmokonferansen er ren videreføring av dagens regjeringslojale og nederlagsdømte kurs. SV skal gå ut i valgkampen med alt hva regjeringen, implisitt SV har oppnådd. Ledelsen bruker formuleringer som at regjeringen har fått til store samfunnsendringer, når bare under sterk tvil kan hevde at man har klart å holde status quo for velferdstaten siden 2005 og det i et land med bunnsolide statsfinanser. Ledelsen går til og med ut med påstander som at "forskjellene har minsket", mens alle og envher kan se at lønnsforskjellene har økt at det har vært en lønnsfest for ledere i statlig eide og kontrollerte foretak. For SV er landsmøtet i 2013 aller siste sjannse til å slå inn på en annen kurs. Akershus SVs årsmøte krever derfor at partiets ledelse setter regjeringsdeltakelsen under debatt i tida fram til landsmøtet. En kritisk oppsummering av erfaringene med regjeringsdeltakelse må være et sentralt punkt på landsmøtets dagsorden. Vi oppfordrer alle fylkeslag ved valg av delegater til å la spørsmålet om en ny kurs eller fortsettelse av dagens kurs være det avgjørende kriterium ved valg av delegater. Forslagstiller: Anders Ekeland, Bærum SV 12