INTERNASJONAL ORIENTERING HVER MÅNED I NY TID BERGEN: ROMFOLK, TJERNOBYL, KON- SPIRASJON, SUKKER SIDE 17 FILMFESTIVALEN BIFF NY TID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERNASJONAL ORIENTERING HVER MÅNED I NY TID BERGEN: ROMFOLK, TJERNOBYL, KON- SPIRASJON, SUKKER SIDE 17 FILMFESTIVALEN BIFF NY TID"

Transkript

1 JOACHIM TRIER OM HVILKE LIVSERFARIN- GER OG TENKNING SOM KREVES SEPTEMBER 2015 ( ) ÅRGANG 63 NR. 26 LØSSALG KR 59 1 NR. 26 SEPTEMBER 2015 ( ) NY TID MÅNEDLIG INTERNASJONAL ORIENTERING SIDE REGISSØR-INTERVJU INTERNASJONAL ORIENTERING HVER MÅNED I NY TID TERRORMISTENKT PALESTINER LEVER I FRED I IBSENS FØDEBY SIDE 2 PST/TERROR «SELFIE» ER ET UTTRYKK FOR TIDSÅNDEN SIDE 12 KOMMENTAR BERGEN: ROMFOLK, TJERNOBYL, KON- SPIRASJON, SUKKER SIDE 17 FILMFESTIVALEN BIFF FINNES DET HÅP FOR ET HERJET SØR-SUDAN? SIDE 6 FREDSAVTALE NY TID Egne landsbyer for flyktninger i Norge ASYLANTER OG IMMIGRANTER Arkitekt Magne Wiggen vil opprette egne landsbyer for flyktninger som kommer til Norge og mener at det blant annet kan løfte norsk håndverktradisjon til nye høyder. AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN Norske kommuner er delte i synet på å bosette flyktninger i årene som kommer. Mens 234 kommuner så langt har sagt ja til å ta imot ekstra flyktninger, svarer 75 kommuner at de ikke ønsker å ta imot noen. Siden Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets landsmøte i april tok til orde for at Norge skal øke antall årlige kvoteflyktninger fra Syria til 5000 de to neste årene, har debatten om Norges forpliktelse overfor kvoteflyktninger igjen blitt et hett tema i den norske samfunnsdebatten. Før sommeren ble partiene på Stortinget, unntatt SV og Frp, enige om å ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria de neste tre årene. Allerede i år tar Norge imot 500 ekstra flyktninger, så det samlede tallet på kvoteflyktninger fra Syria i år blir De resterende 6000 kommer til Norge i 2016 og Arkitekt Magne Magler Wiggen etterspør nye tiltak for kvoteflyktningene som kommer til Norge. Han mener flere må bli flinkere til å sette seg inn i krigsflyktningenes situasjon. «Dette er mennesker som lever i en unntakstilstand. De har måttet reise fordi det er krig i landet de bor i. Flere i Norge hadde vært tjent med å stille seg selv spørsmål om hvordan de selv hadde reagert og hvordan de hadde ønsket å bli mottatt hvis de plutselig måtte flykte fra Norge. Det mange nok har glemt, er hvordan det må ha vært for alle nordmennene som for noen generasjoner siden var på flukt fra den tyske okkupasjonen i Norge,» sier Wiggen til Ny Tid. I tillegg til å være professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, driver Wiggen arkitektfirmaet MMW, kjent for sine kreative boløsninger. Kommuner sier nei. Wiggen mener det er viktig å skille mellom de som kommer til Norge som krigsflyktninger, og mennesker som innvandrer til Norge av andre grunner, fordi det skaper en klarere bevissthet om hvorfor de førstnevnte har måttet flykte. «Vi må ta imot flyktninger uavhengig av hvor mange mennesker asylmottakene kan romme i dag. De er tvunget ut av en hverdag der de drev med sitt, fordi landet deres er i krig. De har ikke forlatt landene sine fordi det var noe de ønsket, men fordi de måtte. Det er på tide at vi begynner å ta de res- ASYLANTER fortsetter side 8 20 ÅR ETTER OSLO-AVTALENE: Å være israelsk ambassadør i Norge ISRAEL-PALESTINA 20 år etter Oslo-avtalene møter vi Israels ambassadør, Raphael Schutz, til en samtale om kritikken Israel utsettes for i Norge. Hva betyr muren, landets militarisme og dets fiendskap? Og vil hatet mellom jøder og palestinere noen gang kunne finne en fremtidig løsning? AV TRULS LIE Bakgrunnen for at dette intervjuet kom i stand, var seks ganske pågående eposter fra den israelske ambassaden om å få avsluttet abonnementet på Ny Tid og restbeløpet tilbakebetalt. Dette fikk meg til å anta at ambassaden ikke ønsket å lese kritikken av Israel fra våre spalter. Jeg la ut en bemerkning om dette på Facebook, med antydning av det totalitære i å overse kritikk fullstendig. Det viste seg at ambassaden bare sa opp alle papirabonnementer for å få nyhetsoppsummeringer elektronisk via andre kilder. Oppmerksomheten dette skapte i sosiale medier og aviser deriblant fleres krav om uforbeholden unnskyldning førte faktisk til at Ny Tid ble invitert til å gjøre et intervju med ambassadøren. Derfor sitter vi her sammen med ambassadør Raphael Schutz mens videokameraet ruller (se Jeg starter samtalen med en unnskyldning for misforståelsen, som umiddelbart aksepteres. Et palestinsk barn setter et flagg inn i Israels mur i byen Qalqiliya på Vestbredden. Den omstridte muren er cirka 670 kilometer lang, og er stadig under bygging. AFP PHOTO/Pedro UGARTE Hvem er så Schutz, og hvorfor er en samtale med ham viktig? Gjennom nærmere 20 år med kritikk i Morgenbladet, Le Monde diplomatique, og nå Ny Tid av Israels fremferd i de palestinsk områdene, er det tross alt første gang en slik henvendelse har kommet fra ambassaden, og at kritikken besvares og kan bli diskutert. Schutz har vært ambassadør for Israel i Norge i nøyaktig ett år. Han sier følgende om kritikken i norske medier: «Kritikk er greit. Kritikk er rettferdig det er en del av den menneskelige natur. Det som plager meg, er når den strekker seg ut over en kritisk tenkning. Når den blir en systematisk kampanje som tar sikte på å delegitimere Israels eksistens som stat eller som det jødiske folkets hjemland. Her ser jeg en definisjonsmakt, med sterke finansielle og ideologiske støttespillere.» Det problematiske er, ifølge Schutz, når dette glir over til å være en politisk trend eller kult fremfor kritikk. «Trakasserer du Israel i dag, får det ingen konsekvenser. Det har blitt noe som hører til det radikale venstre. La meg ta vår episode som et eksempel: Det ble naturlig å tro at når vi sa opp abonnementet, var dette fordi vi er totalitære fordi vi ikke er villige til å lytte til kritikk. Et annet eksempel er Oslo Dokumentarkino, som har bestemt seg for å boikotte Israel. Hvorfor? Jeg sier ikke at vi ikke fortjener kritikk det gjør vi. Hvis du leser israelske medier, tror jeg du vil se at vi selv er våre verste kritikere. Men derfra til de hatefulle holdningene vi ser i Norge, er det en avgrunn,» mener Schutz. Jeg forteller Schutz at jeg de siste årene har reist rundt i Israel, og videointervjuet et tyvetalls palestinere og jøder om konflikten mellom Israel og Palestina, samt en rekke norske diplomater på ferd i området. Dessuten har jeg lest jødiske filosofer som Hannah Arendt og Emmanuel Levinas. Jeg tilhører ikke et dogmatisk venstre, men har ISRAEL fortsetter side 3 Forstokket tankegang og forlatte revolusjoner Kvinner er moralens og dydighetens forvaltere, mens menn har en fullstendig seksuell frihet uten noe tilknyttet samfunnsansvar. Fire år etter den arabiske våren står patriarkalske strukturer fortsatt fjellstøtt i Egypt. EGYPT NAWAL EL SAADAWI, KAIRO I over et halvt århundre har jeg deltatt i prosjekter, konferanser, programmer og feltarbeid med både enkeltindivider og grupper. Jeg har jobbet både lokalt og internasjonalt for å oppnå noe som kunne ligne på rettferdighet og likestilling mellom mennesker, uavhengig av kjønn, religion eller klasse. Denne treenigheten har vært tett sammenvevd siden slavetiden og fremveksten av det patriarkalske samfunnet. Jeg har studert denne historien helt siden jeg oppdaget at jeg var født som en «datter» i en mannsverden, og at den virkelige undertrykkelsen av oss kvinner er en menneskeskapt, politisk lovgivning, maskert av himmelens mørke, sinte makter. Temmes til undertrykkelse. Denne lovgivningen påtvinges oss av en liten gruppe herrer som eier landet, sitter på pengemakten, besitter våpen og ære og styrer religion, skolevesen, media, lovverk og fengsler. Alle har de som mål å hindre den frie tanke, og å plante frykt i kvinnenes og de fattiges hjerter. På den måten skal man oppnå at ingen tør å tenke på årsakene til fattigdom, analfabetisme og de sykdommene de må lide under. I stedet skal de tenke at det er en test fra Gud. De skal tenke at troen og tålmodigheten deres blir satt på prøve av det Gud har skrevet på pannen deres og på de hellige stentavlene i himmelen. På skolen innprentes denne blinde lydigheten i elevene som en dyd og en plikt. Det er forbudt å være uenig i, eller å tenke kritisk om, det som kalles religionens grunnstener og politiske tabuområder. Hvis noen våger, dømmes de til å bli ansett som vantro eller gale eller landsforrædere, eller til å straffes med fengsel, eller til å måtte bøte EGYPT fortsetter side 14 BILAGET: Louder Than Bombs, Humans, Jauja, Odense kortfilmfestival, Oslo/Fusion International Film Festival, Bergen Internasjonale Filmfestival. Norske essayister, En sommer med Montaigne, Afterwar, Arkitekturen og sanserne, Reading the Comments, The Denial of Nature, The Winteer the Wolf Came, Svart Gull, Edda-dikt, Senses of the Subject, Henders verk. Og utdrag fra Livet. I AVISEN: De flyktende gjør bare det ethvert omsorgsfullt menneske må gjøre: rømme det synkende skipet. FLYKTNINGER, side 11 Når ubåtene dukker opp, fremstår villedningskampanjene nærmest som en parodisk kopi av politikken fra 1980-tallet. RUSSLAND, side 6 Russiske myndigheter har åpnet grensene for ekstremister som vil vil reise til Syria for å krige. KOMMENTAR side 4. Terrorbeskyttelse vs. rettssikkerhet ble debattert i tilknytning til visningen av dokumentaren (T)error. LEDER side kan bli et merkeår for kvinner og politikk. USA skal velge president, og FN skal få ny generalsekretær. KOMMENTAR side 12 I filmen Jihad lar DEEYAH KAHN unge menn og kvinner med erfaring fra ekstremistiske bevegelser komme til orde. SIDE 16 Abonnement og kundeservice: tlf: (også sms) e-post: Abonnementpris (månedsavis/online+) År 790 kr / e-avis 590 kr (torsdag midt i måneden) Nye rammer for våpenindustrien? MILITÆRT Forsvarets logistikkorganisasjon legges ned, og EU-direktiv innføres. Hvordan påvirker dette våpenindustrien? AV TORI AARSETH Den 9. og 10. september møttes norsk våpenindustri på Akershus festning for å drive nettverksbygging og finne partnere for nye prosjekter under den årlige messen til Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI). FSI organiserer de aller fleste norske bedriftene innenfor våpenindustrien, og arrangerte messen på Akershus festning i samarbeid med ammunisjonsprodusenten Nammo. Over femti bedrifter fra norsk våpenindustri både de store bedriftene som Kongsberg, Nammo og Thales samt en rekke mindre bedrifter var å finne i utstillingslokalene. Kongsberg Defence & Aerospace AS hadde blant annet med seg en modell av Joint Strike Missile, missilet som utvikles til F-35 kampflyene, og en NASAMS High Mobility Launcher, den siste utgaven av antiluftskytssystemet Kongsberg har utviklet i samarbeid med amerikanske Raytheon. Samtidig er det duket for endringer i organiseringen av forsvarets anskaffelser, som industrien er avhengige av. Legger ned skandaleorganisasjon. Blant gjestene på messen var generalmajor Dag Stølan, sjef for den nyetablerte interimorganisasjonen for ny materielletat, som har vært i drift siden midten av august. Formålet med interimorganisasjonen er å ferdigstille overgangsperioden til en planlagt ny materielletat, som skal være på plass allerede fra 1. januar Den nye materielletaten, som enda ikke har fått et offisielt navn, er planlagt å ligge direkte under Forsvarsdepartementet, og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) legges dermed ned. Bakgrunnen for beslutningen om å legge ansvaret for forsvarets materiell til en egen sivil etat, forklarer Kongsberg Defence & Aerospace stilte ut sin High Mobility Launcher for NASAMS antiluftskyts på Akershus festning 10. september. Stølan slik: «Det er behov for en kvalitetsforbedring innenfor materiellinvestering og materiellforvaltning, og for sterkere strategisk styring. Det blir en kvalitetsheving ved at organisasjonen da ligger direkte under departementet.» Ifølge en pressemelding fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er denne omorganiseringen avslutningen på en prosess som ble initiert av Stortinget i 2004, og MILITÆRT fortsetter side 8

2 NY TID MÅNEDLIG INTERNASJONAL ORIENTERING SEPTEMBER 2015 ( ) NR NR. 26 SEPTEMBER 2015 ( ) NY TID MÅNEDLIG INTERNASJONAL ORIENTERING AKTUELT INTERNASJONALT EGYPT fortsetter fra forsiden med sitt verdslige liv og brenne i all evighet i det rødglødende helvete etter døden. Slik mister folket, kvinnene, ungdommen og barna muligheten til å bevisstgjøre seg konsekvensene av at denne evige treenigheten er påtvunget oss. Dermed klarer de heller ikke å gjøre opprør, å gjennomføre en revolusjon eller å kvitte seg med det herskende regimet. For revolusjonen starter i sinnet. Derfor settes alle fritenkere i fengsel for å ødelegges eller drepes. Men noen overlever og fortsetter kampen, leder opprørsbevegelser og folkebevegelser som, i århundrenes løp, kan føre til politiske endringer, intellektuell utvikling og økt livskvalitet for mennesker. De nye herskende regimene, derimot, og deres postmodernistiske undertrykkelsesvåpen og -teknologi, er i stand til å hindre disse menneskenes opprør ved hjelp av militær krigføring, økonomisk krigføring og mediekrigføring. Harde strukturer. Essensen i det klassedelte, patriarkalske, religiøse og sivile etablissementet er det samme. Det er ingen essensielle forskjeller på styresett i øst, vest, sør eller nord. Vi lever i én verden, ikke tre eller fire. Det finnes ingen nær øst, fjern øst eller midtøst det er kun britisk kolonialistspråk. Det er rett og slett bare kortere avstand fra Egypt til London enn fra India til London, og dermed ble India det «fjerne» Østen. Bevissthet om at negative påvirkninger via språk henger sammen med kolonialistkultur, er en del av bevisstheten om de andre ulempene som følger med de økonomiske, seksuelle og samfunnsmessige strukturene vi styres av, både globalt og lokalt. Er det mulig å avskaffe kjønnsdiskriminering og forskjellsbehandling i en verden som er basert på ulikheter og segregering på bakgrunn av nasjonalitet, klasse, kjønn, rase, religion, språk, identitet og alt mulig annet? Kan likeverd mellom kjønnene bli en realitet i det 21. århundre, når vi samtidig ser en stadig økning i økonomisk og militær undertrykkelse, forskjellsbehandling basert på religion og kjønn, og en økning i rasisme og sekteriske konflikter? Arbeidsløshet og fattigdom øker, vi ser krig av alle slags typer og med alle slags våpen, og vi ser millioner av kvinner, barn og ungdommer på flukt som drukner på havet for å slippe unna et liv verre enn døden. Religionspolitiske terrorister kaster bomber og granater i alle retninger. De forbanner og voldtar kvinner, sprenger historiske monumenter og halshogger kreative, tenkende hoder, og setter dem på staker i gatene. Fremmer ulikhet. Jeg har jobbet på mange av de egyptiske myndighetenes prosjekter for helsemessig, sosioøkonomisk og kulturell utvikling på landsbygda og i byene, og jeg har jobbet for FN både nasjonalt og internasjonalt, for frivillige organisasjoner og kvinnerettighetsorganisasjoner. Etter alle disse livets erfaringer er min konklusjon at både egyptiske og andre lands myndigheter bare venter på å knuse likestillingsprosjekter av alle slag. Deretter oppfordrer de til, og finansierer, prosjekter som fører til mer diskriminering og ulikhet, mer fattigdom, analfabetisme og sykdom for kvinner og fattige. I Egypt har forsøk på utvikling og demokratisering, pluralisme og økonomisk åpenhet ført til akademisk utfrysning og diktatur. Samtidig øker religiøs og politisk terrorisme. Ansamling av penger og makt i hendene på noen få individer som beveger seg mellom forretningsliv og politikk, øker også. Det var i løpet av mitt arbeid med å avsløre disse sammenhengene at myndighetene konfiskerte alle bøkene mine og forbød meg å snakke til folket. Det samme har skjedd med alle som utfordrer disse misforholdene i form av demokratisering, utvikling, reform, samarbeid, og vennskapsprosjekter. Min konklusjon er at både egyptiske og andre lands myndigheter bare venter på å knuse likestillingsprosjekter av alle slag. Noen av de aktuelle temaene som skjuler seg bak den postmodernistiske tre- enigheten, er ekstern kolonialisme, religiøst tyranni og terrorisme. Hvor mange internasjonale og nasjonale fond har ikke kastet penger etter frivillige organisasjoner, utviklings- og demokratiseringsprosjekter, valg, kvinnefrigjøring og likestilling og senere sett at resultatet ble det motsatte? Stillstand til tross for revolusjoner. Siden syttitallet og Sadat/Reagan-tiden har egyptisk politikk spilt en rolle for eskaleringen av politiske og religiøse strømninger, herunder Det muslimske brorskapet og salafistbevegelsen. Det ble kalt åpenhet, demokrati og religiøs frihet, men førte til flere sekteriske konflikter, og splittet folket for å svekke og kontrollere det. I realiteten førte det til mer undertrykkelse og utnytting av kvinner og fattige. Undertrykkelsen som allerede holdt kvinnen nede, økte. Hun ble fanget mellom hijabens og den religiøse dydighetens klør på den ene siden, og forbrukersamfunnets amerikanisering og objektifisering på den andre. I løpet av de siste fire tiårene har størstedelen av egyptiske kvinner (93 prosent) blitt tildekket av hijab eller niqab, eller omskåret. Vi har sett en betraktelig økning i vold mot kvinner både i hjemmet og i offentligheten. Menneskehandel og prostitusjon med både kvinner og jenter øker, samtidig som jenter blir ikledd hijab fra sjuårsalderen, tvunget inn i ekteskap fra ung alder og solgt på ekteskapsmarkedet til velstående, eldre egyptiske og utenlandske menn. Fattigdomen øker også. Nå lever 40 prosent av egypterne under fattigdomsgrensen, det vil si at de lever på under to dollar om dagen, og økonomien er på vei nedover. Sammen med økt politisk og religiøs uenighet var det fattigdom og arbeidsløshet som førte til revolusjonen i 2011 og Mubarak-regimets fall i Det var også dette som fikk hodene til å rulle blant muslimbrødrenes religiøst funderte regjering. Men til tross for to store revolusjoner har den patriarkalske klassesamfunnsstrukturen, lovsystemet og styresettet blitt stående som før. Kvinner som moralens forvaltere. De siste fire tiårene har egyptiske frivillige organisasjoner og kvinnerettighetsorganisasjoner erklært sitt forsvar for menneskerettighetene og kamp mot voldsbruk, spesielt mot kvinnelig omskjæring. De har fått midler i mengder både innenlands og utenlands. Noen av de tabubelagte tragediene i egyptiske kvinners liv har fått komme ut i lyset, og i 2008 ble det vedtatt et forbud mot kvinnelig omskjæring i Egypt. Resultatet var dessverre kontraproduktivt. Det førte rett og slett til en økning i omskjæringer. Ifølge en rapport fra UNICEF ligger Egypt verst an i verden, med 27 millioner omskårne kvinner. Nigeria følger like etter, med 23 millioner omskårne kvinner. I Kairo og distriktene rundt finnes mobile klinikker som reiser rundt med leger, skalpeller og fatwaer, drevet av religiøse og politiske bevegelser. Enhver som har studert historie, vet at kvinnelig omskjæring ikke bare har foregått i Egypt og Afrika, men vært praktisert gjennom hele verdens slaverihistorie. Det har også vært en form for ofring, der menneskenes kjøtt og blod ble ofret til gudene for å blidgjøre dem eller søke beskyttelse mot ondskap. Både toraen og det gamle testamentet inneholder vers som klart kan assosieres med tildekking av kvinner, omskjæring og et patriarkalsk klassesystem. Modergudinnen forsvant ut av historien, og ble erstattet med en mannlig maktgud som hersket over både familie og land. Slik ble de nasjonale, religiøse og moralske restriksjonene pålagt kvinnene: omskjæring, slør, isolering bak hjemmets fire vegger og steining av den utro kvinnen. Disse reglene ble tvunget på kvinnene med jern og ild, mens mannen alltid hadde sin rett til flere koner, elskerinner og konkubiner. Vi ser et økende antall barn som lever på gaten, som fedrene kan frasi seg ansvar for med lovens, shariaens, utdanningssystemenes og kulturens velsignelse. Dette er grunnlaget for slaveriet som styres av den patriarkalske, klassedelte og religiøse strukturen, og er grunnlaget for de lovmessige og etiske motsetningene, segregeringen og verdiforskjellene som hjemsøker kvinner og menn i alle land, over hele jorden, ikke bare i Egypt. Total seksuell frihet for menn. Selv om den nye egyptiske grunnloven som ble vedtatt etter revolusjonen i 2011, har oppnådd noen av målsettingene når det gjelder likestilling i det offentlige livet, endrer den ingen av ulikhetene i vanlige kvinner og menns privatliv. Dette er ulikheter som fremdeles finner støtte i Egypts patriarkalske, religiøse familielovgivning. Denne delen av loven er en direkte avledning av artikkel 2 i grunnloven, som sier at islam er Egypts statsreligion, og selv andre lovfestede rettigheter for kvinner blir overstyrt av denne. Familielovgivningen gir blant annet en far absolutt autoritet over sine koner og sine barn, og den gir en mann rett til å skille seg etter eget ønske uten rettsprosess, mens kvinner ikke har den samme retten. Den gir mannen rett til å gifte seg med fire kvinner, og den gir ham rett til å nekte farskap og nekte å DNA-testes i farskapsspørsmål. Dette er et alvorlig problem i Egypt i dag. Vi ser et økende antall barn som lever på gaten vi har flere millioner gatebarn allerede som fedrene kan frasi seg ansvar for med lovens, shariaens, utdanningssystemenes og kulturens velsignelse. Dette er i realiteten en fullstendig anarkistisk seksuell frihet, uten noen form for tilknyttet moralsk eller samfunnsrelatert ansvar. Dermed tillater vi at kvinner og barn blir de uskyldige ofrene for menns tilfeldige påfunn i religionens og moralens navn. Grunnleggende endring. Veien mot likestilling må starte med at kvinnene begynner å endre grunnmuren for den patriarkalske klassetenkningen i hjemmene, på skolene og universitetene, i moskeene og kirkene, både lokalt og globalt. Omveltningene starter i tankene våre, i utdanningssystemet, i ideene og kreativiteten. En politisk eller økonomisk revolusjon som ikke starter innenfra, kan ikke lykkes og vår revolusjon mislyktes. Folkerevolusjonen mislyktes fordi den kun førte til en utskiftning av ansikter og ansatte i styrende posisjoner. Det var ikke en utskiftning av ideer eller tankegang. Innmaten i systemet er fortsatt nøyaktig den samme, vi skiftet bare skall. Skal vi begynne å diskutere hvordan vi kan endre ideene, vanene og verdiene vi har arvet fra foreldrene og besteforeldrene våre? Skal vi begynne å praktisere demokrati, rettferdighet og meningsfrihet i hjemmene våre med barna våre, fremfor noen andre? Skal vi innse at vi, kvinner, er halve samfunnet? Nå anser vi oss selv som svake individer som trenger beskyttelse og hjelp. Landet vårt ble kolonialisert under påskudd av beskyttelse og hjelp. Slik har også kvinnene og barna våre blitt kolonialisert. Vi må være bevisste. Vi må plukke opp falskheten og lureriet i det patriarkalske kapitalistiske systemet, som også er sammenfiltret med de lokale systemene. Vi må innse at å motta hjelp ikke frigjør verken folk eller kvinner. Vi trenger økonomisk og intellektuell uavhengighet. Vi trenger selvtillit. Vi må gjennomskue diskrimineringen og ulikhetene i det postmoderne, patriarkalske samfunnets kastesystem. Sammen kan vi både kvinner, menn og barn skape et nytt system med nye ideer, med hendene våre og kreativiteten vår, basert på frihet, rettferdighet og verdighet både hjemme og ute. Oversatt fra arabisk av Vibeke Koehler. Saadawi er en egyptisk feminist, forfatter, lege og psykiater, og har skrevet en rekke bøker om kvinner i islam. Hun er fast korrespondent i Ny Tid. INNKAST Blåblå dyrtid Dette er skrevet før kommunevalget og leses etterpå og ikke visste jeg hvordan det gikk. Ga kommunevalget et signal om politisk endring? Hvis ikke, er det nok av ting å gripe fatt i. Blant annet: Hvis ikke noen sørger for en endring (Venstre og KrF har muligheter hele tida), går vi inn i en alvorlig dyrtid med fortsatt blåblå regjering. Noen momenter: De blåblå vil konkurranseutsette. Konkurranse koster penger fordi noen skal tjene de pengene samfunnet kunne ha spart. De blåblå vil privatisere jernbane, veier, fengsler, sykehjem og barnehager. Det blir dyrt fordi noen skal tjene penger på det. De blåblå vil bygge flere veier. Det betyr asfaltslitasje og forurensning. Det koster penger. De blåblå vil slå sammen kommuner, sykehus og politidistrikt. Det betyr større avstander, mer trafikk og ytterligere forurensning. De blåblå vil ha søndagsåpne butikker. Siden det ukentlige konsumbehovet er ganske konstant, betyr lengre åpningstid større utgifter og dyrere varer. Hvis ønsket er å få folk til å kjøpe mer, er det også fordyrende. De blåblå er i ferd med å selge fiskerinæring til utlandet. Fisk fraktet frem og tilbake over kontinentene koster penger og gjør oss sårbare. De blåblå ønsker seg internasjonale investeringsavtaler. Det betyr at finansvennlige domstoler kan avgjøre hva som er godt for oss. Det kan koste penger og vi blir fattigere. Det er så enkelt, er det ikke? Ursus Val Lapis ISRAEL fortsetter fra forsiden et åpent, kulturradikalt ståsted som aller mest springer ut fra en filosofisk bakgrunn. Schutz har på sin side bakgrunn som diplomat, og har vært det de siste 30 årene, blant annet i en rekke spansktalende land som Colombia og Spania, etter at karrieren startet i Chile. Før han kom til Norge, ledet han hele Europa-avdelingen i Israels utenriksdepartement. Han har lang fartstid og solid bakgrunn for egne meninger. Likevel det må ligge noe mer bak hans engasjement, tenker jeg. Visjonen var at Gaza kunne bli et Midtøstens Hong Kong. «Det viktigste elementet er at jeg ble født i Israel i 1957, da staten var ni år gammel,» forteller Schutz. «Mine foreldre var flyktninger fra Tyskland. De kom til det palestinske mandatområdet da de var under britisk mandat på 1930-tallet med mine besteforeldre. Følelsen av å være flyktning og av å måtte kjempe for grunnleggende rettigheter en egen stat er det som hovedsakelig definerer meg. Jeg er en israeler som ikke tar Israels eksistens som en selvfølge. Jeg er også en som mener at historien har vist oss at jøder ikke bare er berettiget til å leve i Israel men også at de bør ha fullstendig mandat til å leve i en suveren stat. Fordi vi har sett hva som skjer når vi ikke har det,» sier han. «Dette er nok meg i et nøtteskall. Jeg studerte historie og statsvitenskap ved Bar-Ilan University i Israel egentlig et religiøst universitet med en majoritet av ikke-religiøse studenter. Samtidig som jeg er israeler, er jeg ikke praktiserende jøde. Men nasjonalt sett definerer jeg meg 100 prosent som jøde, for jødedommen dreier seg ikke bare om religion.» Murene i Israel. Schutz opptrådde på NRK i våres da filmen My Homeland ble vist under en lengre versjon av Urix. En propagandafilm, mener Schutz: «Jeg kom med en lengre analyse som ikke ble vist i sin helhet på NRK, kanskje på grunn av tidsbegrensninger. My Homeland var ikke en kritisk film, men en propagandafilm med et definert politisk budskap som samsvarer med det norske mediebildet. Filmen er fordelt på syv åtte intervjuede, der alle med unntak av én forteller historien fra den palestinske siden. Filmen representerer det radikale venstre,» mener Schutz. «I filmen sier en eldre dame fra en av de palestinske flyktningleirene i Libanon at hun ønsker å komme tilbake til Palestina. Men ingen spør henne hvorfor. Det er ingen som snakker om tyskere som skulle kunne returnere til Polen, eller om indere som vil tilbake til Pakistan. Problemet er at få palestinere vil tilbake. I dag har vi amerikanere, engelskmenn og andre som har palestinsk flyktningbakgrunn og rettigheter som landets øvrige befolkning. Om det er et sted der palestinere behandles som annenrangs borgere, er det i de arabiske landene.» Jeg minner Schutz om at den israelske damen som intervjues i dokumentaren, faktisk uttrykker at hun hater murene som finnes i Israel basert på sin bakgrunn fra innesperringen i Holocaust. «Selvsagt,» sier Schutz. «Muren, eller separasjonsbarrieren, mellom Israel og Palestina har ikke alltid eksistert. Vi satte den ikke opp fordi vi plutselig fikk en trang til å skille oss selv fra palestinerne. Muren ble satt opp fordi vi opplevde en bølge med selvmordsangrep i , som kulminerte i mars da tilsammen 100 israelere ble drept av selvmordsbombere i hver eneste store by i Israel. Politikerne bestemte seg så for muren, som praktisk talt har reddet livene til tusener av israelere.» Schutz nevner liknende «seperasjonsvegger» i USA, Spania og Sør-Afrika. Han mener forskjellen er at veggen i Israel redder livet til innbyggerne. «Benevnelsen the apartheid wall, som en vegg for etnisk rensning, har ikke noe fundament i virkeligheten. Jeg ber for dagen da konflikten er over, at vi kan ha en palestinsk stat og en israelsk stat, og gå tilbake til en åpen grense slik vi hadde til 2002.» Jeg slipper likevel ikke temaet. At palestinerne er innesperret på Vestbredden og i Gaza gir dem få økonomiske muligheter, og fører med seg arbeidsløshet og ekstrem fattigdom. Gaza er beleiret med en blokade av mange kalt 'verdens største fengsel'. «Hvis du på den ene siden ser på retten til å jobbe i Israel som palestiner, og på den andre siden å redde liv da tror jeg det å redde liv veier tyngre,» er svaret. «Israel har ikke bare rett til, men plikt til å redde livet til sine innbyggere. Vi forlot faktisk Gaza for ti år siden og ga palestinerne en gyllen mulighet til å leve uavhengige liv. Alt var åpent. Ingen blokade. Visjonen var at Gaza kunne bli et Midtøstens Hong Kong. Men hva gjorde de? For det første ødela de alle drivhusene som vi etterlot dem for å bedre jordbruket. For det andre kom Hamas på banen, med sin ideologi om å kjempe mot Israel hele tiden. Et av de største problemene i palestinske miljøer er at det er viktigere å ødelegge Israel enn å bygge sin egen stat. Hat og negative holdninger veier tyngre enn de positive. Hamas rekrutterer 13 år gamle gutter til sommerleirer med våpen, hvor de lærer å hate. Vi ser hvordan de behandler homoseksuelle og kvinner i tråd med den strenge islamistiske ideologien.» Jeg spør sekulære Schutz om han vil kommentere de ekstreme ortodokses holdning overfor kvinner i Israel, slik de Tora-lesende ber kvinner sette seg bak i busser, eller henviser kvinner til ikke å gå på det samme fortauet som menn. «Jeg er enig i at vi har vår del av fundamentalister også, men i Israel er disse minoriteter,» svarer ambassadøren. «Israel er rene himmelen for lhbt-folk. Selv i Jerusalem ser du folk som lever åpent som homofile.» Israels militarisme. En helt annen og sterkt kritisert side ved Israel er den militaristiske staten. Israel har en høyt utviklet teknologi, og indoktrinerer oppvoksende generasjoner i militærlivet der både unge kvinner og menn har årevis med militærtjeneste, samt en måneds repetisjonsøvelse hvert av de neste tjuefem årene. Selv avtjente Schutz sin obligatoriske tjeneste mellom «Dette var rolige år, jeg var mesteparten av tiden i Sinai som senere ble gitt tilbake til Egypt etter Camp David,» forteller han. «Det er viktig å forstå at vi ikke er Sparta, vi er ikke militarister per se. Vi trenger en sterk armé, ellers hadde vi ikke vært her lenger. Vi er ikke i Europa. Krefter rundt oss aksepterer ikke vår rett til å være her, de er ikke vant til å diskutere dette på en intellektuell måte. De kommuniserer med bomber, med å kutte av folks hoder. Dere kan kalle oss paranoide, men jeg er ikke enig. Hva Israel hører fra Europa, er at det er vår egen feil, at problemet er bosettingene og slikt. Det er ingen som spør etter det israelske perspektivet om hva vi frykter og hva vi er redde for. Miljøet vi lever i, eksisterer ikke i deres bevissthet.» Ja, mange av oss opplever fra utsiden også jødiske rabbinere at jøder og palestinere aldri kommer til å finne frem til en fredsløsning, da hatet eller makten er for dominerende til at noen løsning overhodet er i sikte. Jeg utfordrer derfor Schutz på hvorfor de ikke kunne akseptere en internasjonal styrke, med en uavhengig kontroll og fred administrert utenfra eksempelvis en fredsbevarende FN-styrke utplassert i Israel Palestina. «Så langt har ikke FN mandat til å pålegge noen en løsning,» svarer han. «Som israelere stoler vi ikke på andre nok til å overgi ansvar for vår sikkerhet til noen fra utsiden. Syria og Golan-høydene er et godt eksempel på dette. I det øyeblikket Syria begynte å koke, da militser som ISIS og Al-Qaida blandet seg inn, stakk FN av. Så vi er forsiktige med å tro at noen utenfor kan beskytte oss.» Nå er ikke Schutz egen statsminister med på å roe gemyttene, heller. I Israel kritiseres Benjamin Netanjahu for sin Iranpropaganda, der han sprer frykt om mulige atomvåpen for gjerne å kunne styrke sin posisjon. Her har faktisk USA til forskjell fra Israel valgt å gå inn i et samarbeid med Iran. «Så er vi uenige med USA, noe som er veldig berettiget,» mener ambassadøren. «USA er et land langt vekk fra Iran, vi er langt nærmere. Iranske Ali Khamenei sier på tv at Israel bør ødelegges, så det er ikke rart at vi har et annet perspektiv.» Når det gjelder å angripe andre, minner jeg Schutz om Israels egne terrorister, både Irgun- og Stern-gjengen på 1940-tallet, som drepte uskyldige sivile. Disse sto bak bombingen av King David-hotellet og mordet på den svenske fredsforhandleren Folke Bernadotte (se artikkel side 6). Massakrer ble utført mot palestinske landsbyer, og terrorhandlinger ble utført av jøder. Schutz mener at dette ikke sier noe om Israel som sådan: «Alle nasjoner har terroristkapitler i fortiden. Men det er et spørsmål hvor store og omfattende terroristfraksjonene har vært. Ja, det har vært jødiske terrorfraksjoner i kampen for uavhengighet.» Oslo-avtalene. Norge hadde en gang en viktig rolle, da Oslo-avtalen ble utarbeidet et forsøk på å få til en fredsavtale med hjelp fra utsiden. Avtalen er kritisert nedenom og hjem for å ha vært asymmetrisk, der den ene parten var altfor mektig uten ekte politisk dialog og slik sett ingen fri forhandling overhodet. Hva tenker Schutz om avtalen nå, 20 år etter at den ble forhandlet frem i ? De israelske bosetterne tredoblet seg i ettertid opp til fredsavtalen kan sees som et skalkeskjul for utvidet okkupasjon. Schutz svarer: «Angående din første bemerkning om dialog: Det kommer an på hvem naboen din er. Skyter naboen din på deg, ville du nok endre mening. Vi trenger å ha en militærmakt, hvis ikke vil vi opphøre. Dette er noe jeg forventer at folk i Norge forstår. I 1994 var jeg en stor tilhenger av Oslo-avtalen. Jeg tror fremdeles at to stater for to folk er den beste løsningen, noe som var logikken avtalen ble bygget på. Men dere må forstå at Oslo i Israels kollektive minne er forbundet med selvmordsangrep, med busser som eksploderer i israelske byer. Dette skjedde rett etter at avtalen ble undertegnet. Så dere kan ikke si at Oslo-avtalen var en forløper til ekspanderte bosettinger. Det var den ikke. Oslo var et veldig modig forsøk på å ende konflikten. Det at vi har gitt opp områder til Jordan og Egypt sier noe om hvor langt vi går for å få fred. Etter å ha inngått disse avtalene, oppnådde vi nettopp fred. Avtalen med Palestina var annerledes i den forstand at terroren ikke opphørte selv om avtalen ble inngått.» Likevel med hvilken hensikt trenger man å bosette seg i områder befolket av palestinere, spør jeg Schutz. «I Israel er det også mennesker som mener at bosettingen var en tabbe,» sier han. «Mange mener dog at de har rett til å være der, og det er et historisk faktum at de palestinske landområdene aldri hørte til en palestinsk stat i fortiden. Men viktigere: Jeg betrakter det som en stor løgn at bosettingene er et hinder for fred. Det er de ikke. Da vi inngikk fred med Egypt, evakuerte vi bosettingene. Det har vi også gjort i Gaza. Alle som påstår at bosettingene er roten til konflikten, tar feil. Det ble ikke fred med araberstatene før vi dominerte områdene.» Jeg betrakter det som en stor løgn at bosettingen er et hinder for fred. Hva da med Øst-Jerusalem, der palestinerne stadig mister boligene? «Ingen mister eiendom uten grunn. Hvis en israelsk domstol finner bevis på at dette var palestinsk, får palestineren beholde eiendommen. Se på Susia, som nylig ble nevnt i media. Susia fantes ikke tidligere. For 20 år siden var det ingen palestinsk tilstedeværelse der, bare besøk av nomader fra tid til annen. De bygget ulovlig, og hevder at de har eid området i generasjoner. Dette er en del av en propagandamaskin.» Det totalitære. Jeg spurte en gang Israels tidligere statsminister, Ehud Barak, om Camp David-avtalen, der han forklarte at de arbeidet med forslag med å bygge tunnel eller adskilt motorvei mellom Vestbredden og Gaza. De vurderte å la palestinerne ha sin egen selvstendige stat og økonomi, egen flyplass og frie havner. Jeg ber Schutz kommenterer eventuelle fremtidige løsninger. «Mange har gjennom tidene snakket om konflikten mellom Israel og Palestina som alle konflikters mor, og hevdet at hele Midtøsten ville sett annerledes ut dersom den opphørte. Dette har jeg bestandig ment har vært tøv,» sier Schutz. «Midtøsten sliter med store problemer som ikke har noe med Palestina-konflikten å gjøre. Med alle problemene vi har i dag, vil jeg hevde at det er lettere å leve i Palestina enn i mange andre arabiske land.» Han fortsetter: «Angående ditt intervju med Barak jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg er enig i at det er i Israels beste interesse å ha en levedyktig palestinsk stat med en levedyktig økonomi. Man kunne bygge en tunnel fra Vestbredden til Gaza, eller gi fri passasje. Jeg bryr meg ikke. Det jeg bryr meg om, er Israels sikkerhet.» Jeg velger å spørre ambassadøren ut om det totalitære, slik den jødiske politiske tenkeren Hannah Arendt formulerte dette i sine bøker. Arendt analyserer kontrollregimer som baserer seg udemokratisk på løgner, frykt, militærteknologi og terrorisme, der det totalitære virker indirekte og mindre synlig til forskjell fra tyranniske regimer. De nærer seg på ideologi og hat mot andre. «Hannah Arendts filosofi er populær, men også kritisert. Ikke gjør henne til et ikon eller ta henne med inn i den kritiske debatten. Hun er ikke hevet over den. Hun snakket i en tid der utfordringene vi ser i dag ikke eksisterte. Hun opplevde ikke en virkelighet der fly ble styrtet inn i skyskrapere,» sier Schutz. «Det er ikke hat eller psykologi som skaper vår negative atmosfære. Det er først og fremst virkelighetens realiteter. Midtøsten er reell. Mer enn en kvart million er døde i Syria, vi har Nigeria, Libya, Jemen alle krigene og konfliktene er en realitet. De er ikke iscenesatt fra høyresiden for å skape frykt. Du spør meg samtidig om dette blir misbrukt av politikerne ja, det kan hende. Men først kom virkeligheten.» Jeg minner Schutz om at protester mot det syriske Assad-regimet startet med fredelige demonstrasjoner, som i byen Homs, der man sang og danset, før regimet brutalt undertrykket dem med vold. «Hvis du er fredelig demonstrant og blir skutt på, forsvarer du deg selvsagt med våpen. På samme tid ser du at mange tar til våpen uten å ha blitt angrepet. Mange snakket om 11. september som straffen USA fikk på grunn av deres globale politikk og dominans. Jeg mener dette er tøv,» sier ambassadøren. «Europa reiste seg fra asken etter andre verdenskrig og klarte å bygge EU, som for tre år siden mottok Nobel Fredspris. Folk i Europa forsto at den eneste måten å bygge noe på, var via samarbeid og konstruktivitet. Araberverdenen er ikke sånn. De har ikke noe sivilsamfunn, og ingen sivile rettigheter. Det grunnleggende fundamentet for et samfunn eksisterer ikke. Den klareste indikasjonen på dette er måten de behandler kvinner på.» Dette kan minne om diskusjonen med høna og egget hva som kom først, eller hvem som begynte. I likhet med hvordan jeg beskrev for hans kollega Barak: Trykker man et menneske lenge nok ned i sølen med støvelen hardt på den andres hode, kan det være at den andre for ikke å miste pusten til slutt slår om seg. Er det da korrekt å rope ut at han er en terrorist? Barak mumlet frem at nordmenn en gang jo hadde sine vikinger. Schutz kommenterer: «Det forklarer noe, men ikke alt. Ideologi spiller også en viktig rolle. Al-Qaida ser fremskrittene og velferden i Vesten, mens de samtidig lever etter en middelalder-standard. Så legger de skylden på kolonitiden og angriper Vesten.» Fremtiden. Men hva med fremtiden? Vil de overhodet kunne løse opp konflikten på egen hånd? Vil Norge noen gang igjen kunne spille en rolle, slik vi fremdeles leder AHLC, den økonomisk nødvendige giverlandsgruppen for Palestina? Da tidligere utenriksminister Espen Barth Eide ble intervjuet av undertegnede på King David Hotel i Jerusalem, erkjente han at nedleggelsen av støtten ble vurdert, da man bare opprettholdt okkupasjonen, slik man var med på å betale for den. Og israelske Yossi Beilin, en initiativtaker til Osloavtalen, fortalte meg en gang i Tel Aviv at palestinernes sterkeste våpen nettopp var «å gi nøkkelen tilbake» det vil si legge ned de palestinske myndighetene som oppsto med Oslo-avtalen, og rett og slett la Israel ta hele ansvaret for okkupasjonen fremfor å være dagens Quisling-regjering. Jeg ber Schutz kommentere hva som ville skje om giverlandsgruppen og Palestina la ned samarbeidet med Israel. «Vel,» svarer han, «jeg synes det er vanskelig å svare på hva Israel vil gjøre. Jeg tror ikke dette vil skje, det er en form for tomprat. Jeg ser ikke hvordan palestinere skulle ønske å gi opp Oslo-avtalen og fordelene de har fått av den. Prinsipielt sett er vi ikke interessert i å dominere palestinerne. De skal ha samme rettigheter og samme plikter. Men hvis vi i morgen unilateralt skulle avslutte den såkalte okkupasjonen på Vestbredden, er vi dømt til å oppleve det samme som da vi forlot Gaza: å bli angrepet. Ikke ta feil, det kommer til å skje.» I Gaza øker forurensningen, barnedødeligheten likeså. Innesperret kan de i deres fattigdom umulig vokse eller klare seg selv. «Jeg tror vi skal være så fleksible og imøtekommende som mulig når det gjelder palestinsk levestandard og økonomi,» sier Schutz. «Før fantes det en flyplass på Vestbredden, og Gaza hadde en fri kyst fra Gaza port. Men så begynte palestinerne å benytte dette til å smugle våpen. Kan vi skape en situasjon der dette ikke skjer, er jeg for det. Man må være to for å danse tango.» Rundt i verden er en rekke jøder lei seg og fortvilet fordi den militaristiske løsningen ødelegger og lager et dårlig rykte for deres jødiske religion og kultur. «Jeg tror de fleste jødene i verden er veldig glade for Israel, og for årene med uavhengighet,» mener Schutz. «Unntaket er antisionistiske jøder, som er med på venstresidens propaganda med slike som Noam Chomsky, tullingen Max Blumenthal og den israelske journalisten Gideon Levi. Sannheten er at i Israel tenker hundrevis av journalister annerledes enn Levi, men han og de andre nevnte er alt dere i Norge ser. Dette gjør dere hjernevasket,» mener Schutz. «Det er klart det er millioner av jøder globalt som er lei for situasjonen i Israel. Men jeg tror det er langt flere som ser hvor vellykket Israel er økonomisk og kulturelt, og som er glade for alt det positive ved Israel som ingen snakker om. Så lenge det internasjonale samfunnet og det ekstreme politiske venstre ikke adresserer begge sider og Israels berettigede frykt og bare hører denne negative diskusjonen, vil en løsning ligge langt frem i tid.» Her i Ny Tid trykker vi jevnlig Schutz landsmann Uri Avnerys tekster. «Han er en flott person, født i 1923 i Tyskland. Det er fint at han fremdeles skriver. Han har et unikt perspektiv, han var med på krigen i 1948,» sier Schutz. Énstatsløsning? Til slutt beveger jeg meg inn på ideen om en binasjonal énstatsløsning, der to nasjoner skulle kunne leve sammen av mange oppfattet som den eneste veien fremover. Når skal Israel gi hver borger én stemme, slik at rettighetene er like? «Vis meg et eksempel på at det har virket,» svarer ambassadøren. «I Sør- Afrika har du sørafrikanere. I Belgia har du flandere og wallonere. Det er tydelig at det ikke fungerer. Etter Titos fall i Jugoslavia kuttet man hverandres struper innen de fikk utviklet egne stater. Kofi Annan forsto som generalsekretær i FN at gjenforening av folk ga grunnlag for krig, og utelot det. Dette gjelder også i Israel. Verden forsto at jødene fortjente å være en majoritet i en stat etter andre verdenskrig. Nå vil de ta staten fra oss, og fordele den likt med palestinerne. Men demografien går sakte imot oss.» I en énstatsløsning ville de langt rikere jødene ha en økonomisk overlegenhet. Kunne ikke det være regulering nok, spør jeg til slutt. Hva med å se ti år frem i tid? «Økonomisk overlegenhet gir ikke en demokratisk stat. Jeg vil ha et land med 80 prosent jøder,» svarer Schutz. «En stat der alle har like borgerrettigheter. Der en ikke-jøde kan bli president eller inneha andre posisjoner. Dette er visjonen av et demokratisk og jødisk land, uten motsetning mellom hverandre.» Han fortsetter: «Vi har blitt mye skuffet de siste 20 årene. Vi var sikre på at Osloavtalen kom til å bli bra og føre til trygghet. Jeg kan ikke si noe om de neste ti årene. Samtidig er pessimisme en luksus vi ikke har råd til. Vi må gjøre alt, men det er en annen spiller som også må ta ansvar.» På vei ut av døren spør jeg om de vil slippe Mads Gilbert inn i Gaza igjen. Gilbert forstår ikke folkeretten, mener ambassadøren: «Han burde holdt seg til sitt yrke som lege.» Om han vil slippe inn igjen, er imidlertid noe de løpende vurderer, forteller han. Samtalen er over. Jeg ser at både jøder og palestinere har sine mange argumenter og følelser men man kan ikke annet enn å bli fortvilet over disse to nasjonene. Sannsynligvis vil de aldri finne noen løsning uten at et mektig internasjonalt samfunn tar ansvaret, og nærmest setter området under politisk administrasjon. Se for et redigert videointervju. Lie er ansvarlig redaktør i Ny Tid. OSLO-AVTALEN Tjue år har gått siden inngåelsen av Oslo-avtalen, som skulle bety starten på fred mellom Israel og Palestina. «Det fyller meg med tristhet å se tilbake på optimismen som fantes for 20 år siden, da avtalen ble inngått,» sier generalsekretær i Norsk Flyktninghjelp, Jan Egeland. AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN Den 24. september er det 20 år siden Oslo II-avtalen ble inngått i den egyptiske byen Taba. Avtalen ble signert i Washington fire dager senere av Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat. USA, Russland, EU, Egypt, Jordan og Norge var vitne til signeringen. Oslo II-avtalen var videreføringen av Oslo-avtalen i 1993, den første politiske avtalen mellom Israel og Palestina. Avtalen fra 1993 la opp til en totrinns fredsprosess og la det politiske grunnlaget for begrenset palestinsk selvstyre, med delvis israelsk tilbaketrekking fra okkuperte palestinske områder på Gazastripen og Vestbredden. Oslo II-avtalen delte derimot Vestbredden inn i tre områder med ulik status. Avtalen la også grunnlaget for en videre fredsprosess over fem år. I filmen Beyond the Peace Process belyser Ny Tid-redaktør Truls Lie Oslo-prosessen fra ulike vinkler gjennom intervjuer med aktivister, politikere og statstledere. «Norge forsøkte i beste mening å være en tilrettelegger for samtalene, men de politiske forhandlingene hadde én part som var altfor mektig, og som siden anses for ikke å være så veldig interessert i å la palestinerne gjenvinne sin frihet,» sier Lie. Noe av grunnen til at Norge fikk mulighet til å spille en sentral rolle i Oslo-prosessen, var det tradisjonelt nære forholdet mellom arbeiderpartiene i Norge og Israel, og den nære kontakten mellom Norge og PLO som ble utviklet på 1980-tallet blant annet som følge av kontakten med den palestinske toppledelsen i Libanon, der Norge fra 1978 hadde soldater i FN-styrken UNIFIL. Osloavtalen ble betegnet som en stor seier for norsk diplomati. Men avtalen møtte kritikk fra flere hold. «Vi har et ordtak på hebraisk som sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Jeg har ingen tvil om at den norske siden hadde gode intensjoner. Men de tok feil de ble manipulert av israelske myndigheter,» sier den israelske statsviteren og aktivisten Ilan Pappe i filmen. «Spørsmålet er hvorfor de, da de innså at de ble manipulert to år inn i Oslo-avtalen ved Oslo II-avtalen, ikke gjorde noe. Jeg klandrer dem ikke for å tro israelerne på at de hadde en historisk rolle når det gjaldt forsoning mellom PLO og Israel at de rett og slett ikke innså at det Israel var ute etter, var å finne en erstatter for okkupasjon.» Trist. Forsøket på å opprette fred mellom de stridende, skulle vise seg å vanskeliggjøre veien til forsoning mellom de to partene. Den første Oslo-avtalen, fremforhandlet gjennom Oslokanalen, ble undertegnet i full offentlighet foran Det hvite hus i Washington i USA den 13. september 1993 etter først å ha blitt signert i hemmelighet i Oslo den 20. august. Kort tid før seremonien hadde partene blitt enige om de siste formuleringene i brevene, som innebar gjensidig anerkjennelse. «Det fyller meg med tristhet å se tilbake på optimismen som fantes for 20 år siden da avtalen ble inngått,» sier generalsekretær i Norsk Flyktninghjelp Jan Egeland i filmen. Siden filmen ble laget i 2013 har man sett en stadig ekspandering av bosettinger på Vestbredden, og vært vitne til enda en krig. Etter valget i mars i år har en ny, konservativ regjering kommet til makten. Lie mener det er vanskelig å være optimisisk med tanke på en løsning for fremtiden. «Man kan ikke være spesielt optimistisk med hensyn til Palestina-konflikten. Muligens vil énstatsløsningen etter hvert tvinge seg frem, da dagens palestinske områder er altfor fragmenterte til at en tostatsløsning er mulig, samt at Israel ikke kan fortsette med den adskillende apartheidmuren i all evighet og bli tatt på alvor internasjonalt,» sier Lie. Fra palestinsk side fikk avtalen blandet mottakelse i PLO-formann Yasir Arafat ble kritisert for å langt på vei ha godkjent avtalen uten å involvere hele organisasjonen eller den palestinske nasjonalforsamlingen. Det ble også kritisert at PLO-ledelsen ga opp det historiske kravet på Palestina og landområdene som gikk tapt da Israel ble opprettet i 1948, samt områdene som fortsatt var besatt av jødiske bosettinger. Den manglende retten for palestinske flyktninger til til å vende tilbake, høstet også kritikk, samt at Israels faktiske okkupasjon av de palestinske områdene som ble erobret i 1967, ikke ble omtalt som sådan. Kritikken kom fra flere hold, også innad i PLO, og i enda større grad fra radikale og islamistiske grupperinger, som Hamas og Islamsk Jihad. «Oslo-avtalen i seg selv var stille når det gjaldt palestinsk suverenitet og selvstendighet. Dette sier noe om hvor vanskelige temaer dette var på denne tiden,» sier Salam Fayyad i filmen. «Å ta opp Palestina eller en sterk palestinsk suverenitet, var ikke akseptabelt. Dette handler ikke om noe annet enn å gjøre det umulig for vårt folk å leve som frie mennesker med verdighet og et eget land,» sier Fayyad videre. Han var president for den palestinske selvstyre- myndigheten fra 2007 til Flere bosettinger. Siden den første avtalen ble signert i 1993, har antallet bosettinger på Vestbredden økt fra til i I samme tidsrom har bosettingene i det annekterte Øst-Jerusalem økt fra til Den omstridte avtalen blir av mange omtalt som «den andre nakba» (Al Nakba betyr «katastrofen» på arabisk, og brukes ofte som betegnelse på masseflukten fra Palestina under krigen i 1948). «Jeg klandrer palestinerne,» sier fredsaktivist og tidligere regjeringsmedlem Hanan Ashrawi, som også sitter i PLOs hovedstyre. «Vi burde ikke ha signert denne avtalen. Vi burde visst bedre.» Se videoen på passord "Oslo" «Vi burde visst bedre» TERRORMISTENKT PALESTINER Et anonymt hus i utkanten av Skien. Nordmannen som er mistenkt for attentatet mot den jødiske restauranten Goldenberg i Paris i 1982, har funnet et perfekt skjulested. Det er ingen tilfeldighet. AV VIBEKE KNOOP RACHLINE Skien. Egentlig lever han ikke i skjul. Navnet hans står på postkassa. På norsk: Walid Osman. Opprinelig heter han Abdulrahman Abu Walid Zayed. Det står på arrestordren og utleveringsbegjæringen den franske forhørsdommeren Marc Trévidic sendte norske myndigheter i februar. Trévidic etterforsker attentatet i Rue des Rosiers (rosebuskenes gate) i 1982, der 6 ble drept og mer enn 20 såret. 56-åringen i Skien skal ifølge franske etterforskere ha vært en av de verste morderne i terrorgruppa Abu Nidal, som sto bak attentatet. «En sentral håndlanger mellom 1977 og 1982 involvert i de fleste av gruppas virksomheter i Europa,» sier et av vitnene Trévidic fant etter års leting. Midtøsten. Abu Nidal, eller Sabri Khalil al-banna, var opprinnelig en politisk palestinsk leder og grunnlegger av «Fatah det revolusjonære rådet», mer kjent som ANO (Abu Nidal-organisasjonen). Han kjempet for et fritt Palestina, men tippet over i ren vold. På og 1980-tallet ble Abu Nidal ansett som verdens farligste terrorleder. Det var etter at han brøt med Yassir Arafat og PLOs forsøk på å finne en fredelig løsning med Israel. Abu Nidal tilbød sine tjenester til en rekke land. Gruppen skal ha vært ansvarlig for å ha drept eller skadet mer enn 900 personer. Etter attentatet mot Goldenbergs restaurant i Paris rettet mistanken seg raskt mot Abu Nidal. Dette sporet ble imidlertid lagt dødt og ikke tatt opp igjen før mange år senere. Det hevdes at daværende president Francois Mitterrand kjøpte «fritt leide» fra Abu Nidal for unngå flere attentater på fransk jord. Skien. Walid Osman skal ifølge franske etterforskere ha deltatt i mange av angrepene, ikke bare det i Rue des Rosiers. I Skien er det ingen tegn til slik aktivitet. Ingen livvakt passer huset, som er temmelig falleferdig. Denne dagen, klokken 11.30, sover han. «Han er veldig sliten,» sier samboeren. «Han trenger hvile. Hvem er du? Hva vil du? Nei, du kan ikke snakke med ham. Henvend deg til vår advokat.» Og med det lukker hun vinduet som sto på gløtt. At jeg kom helt fra Paris forandrer ingenting. Walid Osman har ennå ikke uttalt seg offentlig bortsett fra å benekte at det er ham, og bedyre at han aldri har vært i Paris. Paret sover rolig videre i dette huset eid av kommunen, som også betaler stønad. Helsa hindrer Osman fra å arbeide, og ifølge vitner virker han helt dopet. «Bortreist.»Oslo. Ingen virker sjokkert over hans nærvær. Frankrike har fortsatt ikke fått svar på dommer Trévidics utleveringsbegjæring. Ingen livvakt passer huset, som er temmelig falleferdig. «Saken er til behandling, og vi vet ikke når vi vil være i stand til å gi et svar til Frankrike. Det er Frankrike informert om,» sier Andreas Bondevik, kommunikasjonsrådgiver for Justisdepartementet, til Ny Tid. Et offisielt svar er etter det vi erfarer på vei. Etter alt å dømme blir Walid Osman aldri utlevert. Han fikk norsk statsborgerskap i 2002, og etter norsk lov er forbrytelsen foreldet. Problemet er at Norge, selv om det ikke er medlem av EU, har inngått avtaler som forplikterter til samarbeid med europeiske land i området Eurojust. Spesielt innen terrorisme. Det finnes en utvei: dersom det kan påvises at Osman løy da han fikk norsk statsborgerskap. Skien. I mellomtiden lever han i fred i Henrik Ibsens fødeby. Frisøren Jørn Inge Næss kjente Osman godt som tidligere nabo. Næss, som stiller i lokalvalget for Fremskrittspartiet, synes først at det ikke er vanlig at kommunen betaler for en «slik type», men etter noen timer ønsker han ikke å uttale seg, og henviser til Utenriksdepartementet. Walid Osman er åpenbart et problem. Norge. Han kom til landet med kone og fire barn i Det året kom 130 «PLOavhoppere» for å søke politisk asyl etter en avtale med palestinske sympatisører i Arbeiderpartiet. Det er ikke kjent om Osman befant seg blant disse, som ble gjenstand for en stor skandale. Det norske hemmelige politiet PST fikk mistanke om at det fantes terrorister blant dem. Derfor lot de israelske kolleger fra Mossad få avhøre dem. Israelerne ble da utstyrt med norske (utgåtte) pass for å gi seg ut som nordmenn. Dette ble oppdaget, og lederne for PST ble tvunget til å gå av. En viss Souhaila Andrawes kom også til Norge sammen med sin libanesiske mann i Tre år senere krevde Tyskland henne utlevert som den eneste overlevende av kaprerne av et Lufthansa-fly i Andrawes ble utlevert og dømt til 10 års fengsel, men fikk sone ferdig i Norge. Saken minner om Walid Osmans, men Souhaila hadde ikke norsk statsborgerskap. Den juridiske prosessen om utlevering varte lenge. Til slutt godtok Høyesterett at hun ble utlevert. Andrawes bor fortsatt i Norge. Ny Tid spurte henne, via hennes advokat, om hun visste hvem Walid Osman var. Svaret var negativt. I dag skyr Souhaila Andrawes omtale. Som Osman. Norge og Sverige. Imidlertid er hans «sjef», Abu Nidal, ikke ukjent i Norge. I en periode hadde han til og med norsk pass. Angivelig stjålet. Det var Yassir Arafat selv som avslørte «detaljen». Uansett hadde Abu Nidal gode kontakter i Norge i Hans høyre hånd Mohammed Samir Khadar bodde i Sverige, og krysset regelmessig grensen inntil han ble drept under angrepet på cruiseskipet City of Poros (der ni personer døde) i Athen i «Flere palestinske terrorgrupper hadde sovende celler i Norge og Sverige på og 1990-tallet, både PFLP og Abu Nidal,» sier den svenske eksperten Magnus Ranstorp. «For dem ble alt forandret med fallet av Berlinmuren. De skandinaviske landene tilbød en oase av fred. Medlemmer av disse gruppene skydde oppmerksomhet og kunne operere i Sør-Europa,» sier Ranstorp. Mange fikk oppholdstillatelse av humanitære årsaker. Iver Frigaard, tidligere PST-sjef, bekrefter Ranstorps utsagn. «Etter at det franske, britiske og tyske politiet intensiverte jakten på palestinske terrorister på slutten av 1980-tallet, ble de nordiske landene fredelige havner, men også en base for dem. De hadde et stort antall falske pass og identiteter,» sa han til VG. Det gjaldt unge erfarne menn, oftest rekruttert i libanesiske leire. Etter en grunnleggende terroropplæring hos Abu Nidal i Libanon og Libya, ble de sendt til Europa som «studenter». Ifølge Frigaard våget ingen europeiske land å arrestere og straffeforfølge palestinere mistenkt for terrorisme på den tiden, i frykt for blodige represalier. En libanesisk mann ble eskortert av norsk politi i all stillhet fra Norge til Damaskus i Han var blitt dømt til 50 års fengsel for terrorisme i Spania, men løslatt etter trusler. Oslo. To år senere undertegnet palestinere og israelere Oslo-avtalen. Norge ble valgt av begge parter. Etter å ha vært blant de mest Israel-vennlige lenge, hadde mange nordmenn byttet side. Er det derfor den mistenkte mannen i Skien kan sove så rolig? Ikke bare. I dag er han norsk, og som de fleste land beskytter Norge sine egne. Paris. I Frankrike er forbrytelsen ikke foreldet. En rettssak vil trolig finne sted, og en fjerde mistenkt er nå ettersøkt i Jordan. Familiene til ofrene for Rue des Rosiers må fortsatt være tålmodige. Etter 33 år er ikke det like enkelt. Rachline er frilansjournalist. Norske torner i rosebuskenes gate Landet som en gang var det sørlige Afrikas brødkurv har hatt en dyster utvikling etter landreformene som ble introdusert i Under et nylig statsbesøk til Sør-Afrika uttalte president Robert Mugabe at han «ikke ville se et eneste hvitt ansikt». Dette kastet en mørk skygge over rasespørs- målet i Zimbabwe, og peker tilbake til 1999, da landreformer ble introdusert av den ZANU-PF-styrte regjeringen for å motarbeide støtten det nyetablerte Movement for Democratic Change-partiet (MDC) fikk fra hvite jordeiere. Med Morgan Tsvangirai i spissen utgjorde det arbeiderstøttede MDC en stor trussel for president Robert Mugabes 19-årige styre. I perioden var zimbabwere vitne til en tvungen fjerning av hvite bønder. Lover ble raskt etablert for å rettferdiggjøre de brutale overtakelsene av gårder. Krigsveteraner, som siden frigjøringen i 1980 hadde ønsket en landreform, ble plutselig jordeiere, mens regjeringsministre utnyttet sin posisjon og ble eiere av flere gårder. Noen hvite bønder forble på gårdene, mest på grunn av forholdet de hadde til lokalsamfunnet, i tillegg til at de nye eierne ville utnytte kunnskapen og utstyret til de hvite bøndene. Dyster utvikling. Derimot visste ikke de nye «vinnerne» av landreformene hva de skulle gjøre. Noen solgte alt utstyret de fant på gårdene, eller gikk inn for å ødelegge det de så på som etterlevninger fra kolonitiden. I de østre høylandene ble store deler av banan- og macademia- plantasjene overtatt av innflytelsesrike politikere, som innhøstet det de fant, og ble fraværende landeiere. Vann- og gummiplantasjer ble invadert. Folket i provinsen sørger i dag over tapet av sin største arbeidsgiver, nemlig tømmerindustrien. De nye jordeierne ble en del av klassen til Zimbabwes småskalabønder. Det som skilte dem ut fra de hvite bøndene, var at de hadde land, men ingen kapital til å kjøpe materialer og landbruksredskaper. De manglet erfaring og kunnskap, og var uvitende om de nye trendene i landbruks- industrien. Siden regjeringen hadde gitt dem landet, regnet den også med at de ville gi dem frø, gjødsel og annet materiale. I dag har Zimbabwe blitt til en 35 år gammel pariastat. For et land som en gang var det sørlige Afrikas brødkurv, og der tusenvis av mennesker for et par år siden ble styrket gjennom landreformene, er dette en dyster utvikling. Mens Zambia, Zimbabwes nabo (hvor det antas at Zimbabwes tidligere hvite bønder nå befinner seg), venter seg et særdeles produktivt avlingsår, står Zimbabwe foran en nært forestående tørke den verste siden Styret for kornmarkedet (GMB) har gått tom for maismel, og er ute av stand til å betale for leveringer gjort av bønder til sine siloer forrige sesong. Fordi GMB ikke kunne betale, beveget de fleste jordeierne fra landreformene seg over til tobakk, landets «pengeavling». Men denne sesongen falt prisene på tobakk grunnet frykt for innsidehandel. Småskalabønder ble hardest rammet. Flesteparten av bøndene sa de ikke ønsket å gå tilbake til jordene på grunn av de lave prisene. I dag har Zimbabwe blitt til en 35 år gammel pariastat. Splittet. Interessant nok har ZANU-PF brukt landproblemene som en unnskyldning for å fjerne noen av sine egne «partitrofaste», som beskyldes for å støtte tidligere visepresident Joyce Mujuru i hennes kamp for å ta over presidentskapet fra Robert Mugabe. Didymus Mutasa og Ray Kaukonde ble blant annet beskyldt for å ha beholdt hvite bønder på landet de overtok. Zimbabwe feiret sin 35-årsdag med et herskende parti som er dypt splittet, og en like udugelig opposisjon som boikottet det nylig avsluttede valget tilsynelatende for å fremme reformene. Disse handlingene førte til at ZANU-PF forankret sitt styre frem til neste valg i Dette har beseglet skjebnen til Zimbabwes nyutdannede, som må selge varer på gaten fordi industrier er lagt ned. Sivilsamfunnet ser ut til å ha blitt kuet til stillhet etter forsvinningen av aktivisten Itai Dzamara for et halvt år siden. Mens overlevelsens politikk entrer hovedscenen, er det svært lite zimbabwerne kan gjøre utover å bevitne det revolusjonerende partiet «spise sine egne barn». Kabwato er Ny Tids korrespondent i Zimbabwe. Etter landreformene ZIMBABWE ETHEL KABWATO Raphael Schutz og Truls Lie på den israelske ambassaden (fra videoen.) Fra videoen. «Oslo» i Israels kollektive minne er forbundet med selvmordsangrep.

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav Oversatt av Ragnhild Eikli Om forfatteren: Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

kairos Forslag til gjennomgang Vedlegg I Aktivitetsark

kairos Forslag til gjennomgang Vedlegg I Aktivitetsark kairos Forslag til gjennomgang Vedlegg I Aktivitetsark kairos introduksjon 1 2 3 4 introduksjon FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV WORKSHOP Hvorfor historie? Utgangspunktet for denne tredelte workshopen er Kairos-dokumentet,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne

Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne 1 Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne Tema 4 Seksdagerskrigen i 1967: Nye utfordringer og alvorlige konsekvenser. Hilde Henriksen Waage Anbefalt litteratur:

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Studiemateriale til temaet Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Menneskerettigheter Med støtte fra UNESCO-kommisjonen

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne. Tema 5 Hvorfor er det ingen fred mellom Israel og palestinerne?

Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne. Tema 5 Hvorfor er det ingen fred mellom Israel og palestinerne? 1 Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne Tema 5 Hvorfor er det ingen fred mellom Israel og palestinerne? Hilde Henriksen Waage Konflikten mellom Israel og palestinerne

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning. Hva gir deg verdi? Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.com Hva er det som gir deg verdi og hvor får du din

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

www.skoletorget.no Midt-Østen konflikten Samfunnsfag Side 1 av 5

www.skoletorget.no Midt-Østen konflikten Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Jødisk innvandring frem til 2. verdenskrig Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Landet

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Fafo-frokost 27. mars 2008. Resultater fra Fafos spørreundersøkelse på Vestbredden og Gazastripen 22. februar 4. mars.

Fafo-frokost 27. mars 2008. Resultater fra Fafos spørreundersøkelse på Vestbredden og Gazastripen 22. februar 4. mars. Resultater fra Fafos spørreundersøkelse på Vestbredden og Gazastripen 22. februar 4. mars Gro Hasselknippe Om undersøkelsen Utvalg på 4416 hushold (2304 på VB og 2112 i Gaza) fra Det palestinske statistiske

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon 14. mars 2008 Pressemelding fra Fafo Feilslått bistand? Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon Fafo gjennomførte

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Av Ebba Wergeland og Øyvind Sagedal

Av Ebba Wergeland og Øyvind Sagedal Av Ebba Wergeland og Øyvind Sagedal Ikke tving oss til samarbeid med Israel! Oppfordringen kommer fra palestinske helsearbeidere, både forskere og praktikere. I mange år har de velvillig stilt opp på felles

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

4. Undervisning Bakgrunnen for konflikten og forsøk på løsning (16 min.)

4. Undervisning Bakgrunnen for konflikten og forsøk på løsning (16 min.) INTRO Her finner du opplegg til et seminar om konflikten i Midtøsten, og presentasjonsmateriell for Bridgebuilders Et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn. Les mer om

Detaljer

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428 Ghadir-troskapen Den store ID Utgitt av Dar al-bathra Første utgave 1428 En dag kom Fatima fra skolen, hilste på sin far, kysset hans hånd og hode, og sa: Min kjære far, jeg har et spørsmål. Faren: Spør,

Detaljer