Årsmøte Moss Arbeiderparti. 7. mars. 2015

Transkript

1 Årsmøte Moss Arbeiderparti. 7. mars. 2015

2 Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden ved leder Shakeel Rehman 2. Valg av dirigent og referent. ved leder Shakeel Rehman 3. Valg av to til å underskrive protokollen ved leder Shakeel Rehman 4. Hilsningstaler 5. Årsberetning (Vedlagt innkalling) ved dirigent 6. Resultat- og balanseregnskap med revisjonsberetning ved dirigent 7. Budsjett ved dirigent 8. Innkomne forslag Ved dirigent 9. Valg Ved valgkomité

3 MOSS ARBEIDERPARTI Styrets beretning 2014 Moss Arbeiderparti har vært svært aktive i Vi har gjennom hele året hatt godt oppmøte i våre arrangement med engasjerte og aktive medlemmer. Gjennom årets mangfoldige arrangement og aktiviteter regnes Moss Arbeiderparti som et av landets mest aktive lokallag. Moss Arbeiderparti har gjennom 2014 hatt et mangfold av medlemsmøter. Vi har brukt mye tid på partiprogrammet for perioden Det har vist seg å være nyttig og lærerik prosess for hele organisasjon. Samtidig har det vært viktige tema som har blitt løftet fra bystyret til medlemsdebatt og behandling. Blant annet gjelder dette Moss Havn, KVU Fjordkryssing og sentrumsplan. Styret har nedsatt arbeidsgrupper som har hatt i oppgave å innhente kunnskap og fakta. Videre har det vært viktig for styret å legge opp til brede, åpne og inkluderende prosesser for behandling av viktige saker. Tema som ofte har væt tatt opp er organisasjon, vedtekter, politiske prosesser, samarbeids-partier og valgkamp med mer. Sosiale medier har i vår tid fått en sentral plass og Moss Arbeiderparti er nå et av landets aller største Arbeiderpartilag på Facebook. Vi er størst i Østfold og regnes som en av de mest aktive partilagene på Facebook. Styret i Moss Arbeiderparti har hatt en bevisst satsing på sosiale medier. Ambisjonen er å bli det største og mest aktive kommunepartilaget på Facebook, og dermed besitte en stor evne til å ha direktekontakt med medlemmer, sympatisører og velgere Styret i Moss Arbeiderparti benytter anledningen til å takke alle medlemmer og sympatisører for godt samarbeid i 20144, og vi gleder oss til valg og valgkamp i Moss Arbeiderparti har pr medlemmer. I 2014 fikk MAP 52 nye medlemmer Shakeel Rehman Styreleder Hanne Tollerud Nestleder Knut Andre Johansen Sekretær Helene Eriksen Studieleder Ingar Nilsen Kasserer Anne-Elisabeth Thoresen Styremedlem Marius Lysø AUF representant Dag Robertsen Styremedlem Maria Molteberg Kvinnekontakt Fred-Jørgen Evensen Styremedlem Tomas Archer Tiltrer fra bystyregruppa Siv Jacobsen Tiltrer Fylkesting Irene Johansen Tiltrer Storting

4 Årsberetning 2014 Moss AUF Et år har gått siden sist vi var samlet til årsmøte, og vi står igjen på terskelen til en ny, ubrukt og spennende periode. Denne beretningen har til hensikt å gi et innblikk i hvordan styret har arbeidet i den perioden som har vært. Styrets sammensetning Under årsmøtet den 28. januar 2014 ble det valgt et nytt styre bestående av ni medlemmer. Styret som ble satt ned er følgende: Leder: Nicolai Fredrik Weinstock Nestleder: Kristina Løvig Svendsen Sekretær: Aya El-Helou Kasserer: Espen Johansen Styremedlem: Marius Lysø Styremedlem: Thanaporn Samueang Styremedlem: Tobias Baker Varamedlem: Ulrik Thømt Varamedlem: Madeleine Linblad Svendsen Tidlig i perioden varslet leder Nicolai Fredrik Weinstock at han hadde søkt seg inn på studier i Tromsø med studiestart i august. Derfor innkalte styret til et ekstraordinært årsmøte den 7. august Dette ekstraordinære årsmøtet satt ned følgende styre: Leder: Marius Lysø Nestleder: Kristina Løvig Svendsen Sekretær: Aya El-Helou Kasserer: Espen Johansen Styremedlem: Farid Eliassen Styremedlem: Thanaporn Samueang Styremedlem: Tobias Baker Varamedlem: Nicolai Fredrik Weinstock Varamedlem: Madeleine Linblad Svendsen Styrets arbeid Det nyvalgte styret gikk inn i perioden ved godt mot og tok raskt fatt på arbeidet. Dette arbeidet har omfattet møtevirksomhet og generell drift, planlegging og gjennomføring av temamøter, medlemsmøter, aksjoner og verving, samt representasjon og medlemskontakt. Styret har gjennomgått skolering i sine tillitsverv under fylkesstyrets to lokallagsstyresamlinger, og på disse samlingene har det også blitt delt erfaringer og ideer på tvers av lokallagene. Vi har avholdt én svært vellykket aksjon. En rekke politiske emner har blitt dekket gjennom ulike temamøter, og vi føler at våre medlemmer har blitt godt skolert. I tillegg har vi avholdt to medlemsmøter og flere vervinger.

5 Til tross for planer og mål, har vi ikke prestert å gjennomføre alt vi har sett for oss denne perioden. Styret enes likevel om at det er mye bra vi har fått til, at den jobben som er gjort har vært god og at vi skal fokusere på å lære av våre feil og ta dette med oss i neste periode. Synlighet og representasjon Som det tredje største lokallag stilte Moss sterke under AUF i Østfolds årsmøte i februar i fjor, hvor vi fikk gjennomslag for vår politikk. Ungdommen var også godt representert under Østfold Arbeiderpartis årsmøte i mars. Arbeidernes internasjonale kampdag den 1. mai ble markert i både Rygge og Moss, og hele fire medlemmer holdt appeller. Videre har vi hatt delegater til stede under alle representantskap i regi av fylkeslaget, og flere deltok under AUFs miljøkonferanse som fant sted i Oslo i Mars. Moss AUF har også gjort seg synlig på møter i moderpartiet gjennom perioden, og vi var godt representert under AUFs 54. ordinære landsmøte i oktober med tre delegater og to som møtte for landsstyret. Ikke nok med det, men vår egen Sindre Lysø ble under landsmøtet valgt til nytt sentralstyremedlem i AUF! Verving og medlemstall Ved utgangen av 2013 lå medlemstallet på 143 ordinære medlemmer. I 2014 endte derimot medlemstallet opp på 185 medlemmer, dette inkludert støttemedlemmer, altså har lokallaget opplevd en oppgang i medlemsmasse. Styret har denne perioden hatt fokus på verving, dog har det vært varierende aktivitet og resultat. Vi har lagt ned mest innsats i skolevervinger, da dette er fort gjort og med umiddelbar tilgang på rett målgruppe. Dette er noe vi ser på som hensiktsmessig å fortsette med også i den kommende perioden. I desember startet den store verveinnspurten, og her var alt fokus skjerpet på rekruttering av nye medlemmer og å få allerede registrerte medlemmer til å betale sin årskontingent. Sosiale medier Bruk av sosiale medier er et svært nyttig verktøy for å nå ut til vår målgruppe, og har dessuten vært en meget sentral del av kommunikasjonen med våre medlemmer i løpet av perioden. Siden vår på Facebook har hatt noe varierende aktivitet, mens den åpne gruppen derimot har vært meget aktiv og godt brukt. Denne fungerer både som sted for informasjonsformidling og som digital samlingsplass. Veien videre Neste periode ønsker vi at det satses på kontinuerlig verving gjennom hele året, slik at vi unngår å ta oss vann over hodet i desember. Vi ønsker å opprettholde jevnere og hyppigere aktivitet i lokallaget med møter og andre arrangementer, og det bør satses på større og mer gjennomførte temamøter, eksempelvis med paneldebatter eller kreative verksteder. Det bør etterstrebes mer synlighet i media, og rekruttering, mobilisering og skolering av nye og gamle medlemmer skal være et sentralt fokus. Sist, men ikke minst skal vi ha hundre prosent fokus på valgkamp.

6 Beretning 2014 fra Bystyregruppa Bystyregruppa vår består av 13 faste medlemmer. I tillegg ble Khaqan Khan innvalgt på vår liste, men han er ikke lenger medlem av partiet. I 2014 har imidlertid ikke Khan møtt på et eneste bystyremøte og fordi vi har varamedlem for ham har vi i praksis vært 14 medlemmer på alle bystyremøtene i Gruppa er den mest aktive i bystyret og vi har i snitt 10 forskjellige medlemmer på talestolen i hvert bystyremøte. Det er meget bra. Debattene internt i gruppa på gruppemøtene har vært friske og gode og preget av saklige diskusjoner. Det er meget sjelden vi må stemme over saker i gruppemøtene for å komme til enighet. Det er en styrke og viser at vi står samlet som parti på alle sakene vi stemmer på i møter og utvalg. Vi ser allikevel fram til å komme i posisjon etter valget til høsten slik at våre holdninger og meninger også fører til praktisk politikk. Bystyret har behandlet 140 saker i 2014 og jeg vil nevne noen spesielt. Innføring av metrobuss ble vedtatt etter flere års innsats fra Ap. Konkurranseutsetting av Orkerød Sykehjem. Dette var en lang og rotete prosess fra administrasjonens side hvor vi var uenig i det meste og vi er av den oppfatning at vedtaket om å konkurranseutsette Orkerød er et feiltrinn. Omregulering av Moss havn Detaljregulering av dobbeltspor fra Sandbukta til Såstad inkl plassering av ny jernbanestasjon Parkteateret som regionalt kulturhus I tillegg har det vært mange saker til behandling i de forskjellige utvalg. Miljø-, Teknikk- og Samferdselsutvalget har hatt 161 sake. Dette er nok det utvalget hvor det er mest å lese og det krevers det mye av medlemmene for å sette seg inn i alle sakene. Helse- og sosialutvalget har hatt 44 saker. Det er forholdsvis få saker når vi vet at denne sektoren er under et sterkt press både økonomisk og organisatorisk. Det har for eksempel vært mange kommunalsjefer på dette området. En stund var det tre kommunalsjefer på samme tid. NÅ har en kommunalsjef sluttet og en ny er innleid uten at det ser ut til å hjelpe noe på resultatet. Her trenges det nye krefter fra høsten. Skole-, oppvekst- og kulturutvalget har behandlet 66 saker I tillegg har Formannskapet hatt 79 saker til behandling i 2014.

7 Gruppeledelsen vil takke alle medlemmene av de forskjellige utvalgene for innsatsen i Det gjelder også medlemmene av alle utvalg og komiteer som ikke er nevnt spesielt i denne rapporten. Alle har stått på og brukt mye av fritiden for at Moss kommune skal være en godt by å bo i og for at Ap igjen skal overta styringen fra høsten Takk alle sammen! Årsberetning 2014 for Ruspolitisk utvalg Utvalget har bestått av: Leder: Jan A. Meyer Medlemmer: Irene Hansen (sekr.) Per Chr. Michelsen, Oddveig Størdal, Møtevirksomhet: Utvalget har i løpet av året hatt 2 utvalgsmøter Utvalget har arbeidet med: 1. Oppfølging av innspillene vedr. Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune Utvalget har gjennom Aps medlemmer av Helse- og sosialutvalget arbeidet med innspill til de Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune for perioden Ruspolitisk utvalgs forslag og innspill til de alkoholpolitiske retningslinjer ble fulgt opp og i stor grad vedtatt i bystyrets møte 16. juni 2014, 2. Innspill til partiprogrammet for Moss AP for perioden Utvalget har arbeidet med forslag og innspill til partiprogrammet for Moss AP for perioden innenfor kapitel: Velferd, trygghet og helse og kapitel; skole og oppvekst Programkomiteen og nominansjons- og programmøte 25. nov fulgte opp innspillene og forslagene til programformuleringer fra ruspolitisk utvalg for kommende kommunevalgsperiode: Moss Jan A. Meyer (leder ) Irene Hansen (sekretær)

8 Årsberetning 2014 for Kvinnenettverket i Moss Arbeiderparti Kvinnenettverkene i Arbeiderpartiet skal være en pådriver for å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden, og rekruttere, skolere og motivere kvinner i partiet til politisk arbeid og ta politiske verv. I Moss Arbeiderparti har det ikke vært arrangert egne møter i regi av Kvinnenettverket i år. Dette er på grunn av tidligere erfaringer, om at det er liten interesse for slike møter. Derimot jobber Kvinnenettverket i Østfold med å tenke nytt om hvordan kommunepartiene kan drive sine nettverk på en måte som engasjerer mer enn i dag. Kvinnekontaktene i kommunene har deltatt på felles samlinger for hele fylket, hvor vi har diskutert dette. Mange kommuner sitter med de samme erfaringene som Moss, men det er et felles engasjement og vilje til å revitalisere nettverkene, og prosessen er i gang. 24. og 25. april inviteres to representanter fra hver kommune til konferanse i kvinnenettverket i Østfold. Den ene dagen vil bli brukt til å arbeide med hvordan vi kan få større aktivitet i egen organisasjon. Den andre dagen er satt av til å jobbe med valgkamp, og temaene integrering fra et kvinneperspektiv og vold i nære relasjoner. Ta gjerne kontakt med kvinnekontakten hvis dette er noe du ønsker å delta på. I tillegg til å jobbe tett opp mot kvinnenettverket i fylket, ønsker vi å få til et tettere samarbeid i Mosseregionen. Foreløpig har Råde og Moss hatt et møte om hvordan vi kan få det til, og vi ønsker også å invitere Rygge og Våler med i dette samarbeidet. Maria Aarum Molteberg Årsberetning 2014 for studieutvalget i Moss Arbeiderparti Studieutvalget i Moss Arbeiderparti består av Thomas Archer og studieleder Helene Eriksen. Det lokale utvalget skal arbeide for at Østfold Arbeiderparti skal nå ambisjonene i kompetanseplanen for 2013 om å tilby kurs til alle sine medlemmer og øke antall kursdeltakere i året 2013/2014. Det overordnede målet er at Arbeiderpartiets medlemmer skal få kunnskaper om organisasjon så vel som politikken. Studieleder i Moss Arbeiderparti velges en inn som fast styremedlem i Moss-Fredrikstad AOF og representerer Moss Arbeiderparti. I AOF avholdes det ca. 10 styremøter i året, hvorav studieleder har deltatt på 5 møter i tillegg til representantskap og årsmøte. I AOF har det i 2013 vært en stor sak som har vært gjennomgående hele året. Den kommende sammenslåingen av AOF Moss-Fredrikstad og AOF Sarpsborg, Halden, Indre Østfold. Samarbeidsutvalget har gjennom året avklart flere viktige områder for sammenslåing og et stiftelsesmøte for å starte opp AOF Østfold er berammet til april Bakgrunnen for den kommende sammenslåingen er den stadig spissede konkurransen på fagbrev og fagskole utdanninger. Økonomien er stabilt god, men avhengig av den gode jobben som gjøres på salg for å nå målene som settes.

9 I 2013 har vi hatt fokus på å skolere medlemmene til valgkamp. Medlemsmøtene har i stor grad vært organisert slik at viktige politiske og organisatoriske temaer er tatt opp. Valgkampåret ble innledet med ekstern innleder Eskil Pedersen med et hovedfokus på partiets grunnverdier og politiske standpunkt og hvordan de skiller seg fra andre partier. Vi har hatt medlemsmøte om skolestruktur i kommunen, der administrasjonen og skolesjef Olavesen informerte om sitt alternativ for plassering av ny ungdomsskole. Vi hadde besøk fra tidligere kulturminister Hadia Tajik hvor hun informerte om det kommende kulturløftet, hvor viktig kultur er for samfunnet som helhet og hvorfor det er viktig for Arbeiderpartiet. Vi hadde et medlemsmøte der vi skolerte hverandre i valgkampstrategier, dette var et lærerikt møte der de mindre erfarne lokalpolitikerne fikk øse av de erfarne sine tilegnede kunnskaper. AUF delte også av sin erfaring og kunnskap om sosiale medier og hvilke strategier som har fungert for dem i tidligere valgkamper. Når valgkampen var over i september var det tid for å evaluere valgkampen med tanke på fremtidige valgkamper og videre politisk arbeid. Det har vi vurdert både lokalt, fylkesvis og med god hjelp fra sentrale politikere som Trond Giske. Den viktige lærdommen vi gjorde var at vi har et velfungerende valgkampmaskineri men at det i fremtiden må settes i gang betydelig tidligere slik at ikke velgeren har følelsen av å bare møte oss i valginnspurten. Skoleringen har også foregått internt i styret. Det ble avholdt styreseminar der vi snakket gjennom oppgaver, ansvarsområder og visjoner. I tillegg fikk vi et veldig interessant foredrag om korrupsjon av Dag Robertsen. I 2013 har vi ikke hatt like stor fokus på den sentrale kursingen som tilbys gjennom fylket. Det bunner i at både de og vi har valgt å holde fokuset på valg og skolering innen lokallaget. Det er lagt frem ny kursplan for 2014, den vil vi følge opp og sørge for at medlemmene får tilbud om skolering innen organisasjonen.. Helene Eriksen Studieleder

10 Årsberetning 2014 for Seniorgruppa i Moss Arbeiderparti Styret har i årsmøteperioden bestått av følgende: Leder: Paul Erik Krogsvold Nestleder: Svein Kildahl Kasserer: Cato Pedersen Sekretær: Tore Karlsen Styremedlem: Wenche Iversen Varamedlem: Greta Fjeld Varamedlem: Gunnel Edfeldt Møtested har vært Kunstgalleriet siste tirsdag i måneden. Det har vært mellom 20 og 30 personer på møtene. Det har vært servering av kaker og kaffe og utlodning. Ved annonsering av våre åpne møter tilsendes invitasjon til 58 medlemmer via e- mail. 3 medlemmer får invitasjon pr. brev. Det lages referat fra møtene som blir offentliggjort i spalten Foreningsliv i Moss Avis. I løpet av 2014 er det holdt 8 åpne møter og 9 styremøter. Årsmøte ble holdt: 28. januar. Operasanger Svein Carlsen og pianist Lars Jegleim underholdt. Svein fortalte om sitt eventyrlige liv som operasanger og tok oss med på en reise i operaens verden og avsluttet med O l Man River fra musicalen Show Boat, dyktig akkompagnert av Lars Jegleim. Temaer på de åpne møtene har vært: 25. februar 2014: Halvdan Koht./v Åsmund Svendsen 25 mars 2014: Mediesituasjonen nå og i fremtiden./v Redaktør i Moss Avis Pål Enghaug. 29 april. 2014: Grunnlovsjubileet./v Berit Kolden. 25. mai 2014: Tur til Eidsvoldsbyggningen i samarbeid med Moss Historielag. 26. august 2014: Utviklingen på Verket og M. Peterson & Søn./v Yngvar Sommerstad. 30. september 2014: Edvard Munch./v Dag Aak Sveinar. 28. oktober 2014: House of Foundation./v Martin M. Sørhaug. 24. november 2014: Utvikling av Vei- Jernbane Fjordkryssing Havn./v Vibeke Arnesen. Styret har i årsmøteperioden arbeidet med å skaffe egen bankkonto for Seniorgruppa. Dette førte til at man måtte lage vedtekter for arbeidet i Seniorgruppa. Dette er nødvendig siden

11 virksomheten skal registreres i Brønnøysundregisteret. Vedtekter er utarbeidet på styremøte 22. september og vedtatt enstemmig på medlemsmøte, tirsdag 30. september. Alle relevante dokumenter er nå sendt Brønnøysundregisteret for behandling der. Tilbakemelding er ankommet, og Seniorgruppa har nå egen bankkonto. Når det gjelder gruppas økonomi henvises til Årsmøtets behandling av Regnskapet. I oktober mottok Seniorgruppa et muntlig innspill fra h.h.v. Oddvar Aasen og Erik Roth Nilsen om en nærmere kontakt med Seniorgruppa i Høyre. Leder Ivar Ernø i Seniorgruppa i Høyre var meget interessert i en slik kontakt. Dette ble behandlet i vårt styremøte 20. oktober, og enstemmig vedtatt at en slik kontakt opprettes. En fin anledning for å møtes var på vårt medlemsmøte, tirsdag 25 november hvor tema for møte var: Utvikling av Vei Jernbane Havn i Moss. Dette ble et vellykket med nær 50 frammøtte. Man ble enig om å fortsette samarbeidet når forholdene ligger til rette for det. Alle aktiviteter er dokumentert i vår egen avisutklippsbok. Moss, desember 2014 Styret i Seniorgruppa i Moss Arbeiderparti.

12 Forslag til Moss Arbeiderpartis årsmøte 1 Uttalelse: En rettferdig asyl og flyktningpolitikk Forslagsstiller: Moss AUF Vi må gjøre mer AUFs kamp for rettferdighet stopper ikke ved landegrensene. Vårt mål er en verden hvor alle mennesker lever i velferd, fri for fattigdom og undertrykkelse. På verdensbasis lever over 51 mennesker som flyktninger. Bare det siste året har 6 millioner flere mennesker blitt nødt til å flykte fra hjemmet sitt. En høy andel av disse flyktningene er barn og kvinner. En mikroskopisk andel havner i Europa. AUF mener at Norge, som et av verdens rikeste land må gjøre mer for mennesker på flukt fra konflikt, humanitære kriser, klimaendringer og forfølgelse. Derfor vil AUF i (sett inn fylke) jobbe for en mer human og rettferdig flyktning -og asylpolitikk. Kvoteflyktninger Kvoteflyktninger representerer en av de mest utsatte gruppene mennesker i verden. AUF mener Norge bør øke antallet kvoteflyktninger til 5000 årlig. I dag foregår det en praksis hvor UDI kan velge bort sårbare, syke og funksjonshemmede flyktninger av hensyn til deres såkalte «integreringsevne». AUF mener dette er grunnleggende usolidarisk og vil at Norge skal ta imot de flyktningene FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) foreslår. Flyktninger fra Syria Krigen i Syria er den største flyktningkatastrofen verden har stått overfor på mange tiår. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å stille opp for de syriske flyktningene og Syrias naboland. Derfor mener AUF Norge må øke tilleggskvoten for syriske flyktninger til 3000 i året. IMDI og bosetting av flyktninger Rundt 5000 mennesker med innvilget opphold i Norge, mange av de flyktninger, venter på å få tildelt en kommune å bosette seg i. Mange kommuner bosetter færre flyktninger enn hva forutsetningene tilsier, noe som gjør at antallet som venter i mottak fortsetter å øke. AUF mener staten og kommunene må ta ansvar for at de som har fått innvilget opphold ikke blir boende på mottak over flere år, og mener derfor at det må innføres bosettingsplikt. Kommunene skal tas med på råd i utarbeidelsen av IMDIs

13 anmodninger, men må følge IMDIs endelige avgjørelse. AUF ser videre at det er ulike forutsetninger for mottak og bosetting av flyktninger i ulike deler av landet. Staten må ta et større ansvar for finansieringen av flyktningebosetting i vekstkommuner. AUF mener derfor at integreringstilskuddene må økes og justeres i henhold til lokale behov. Asylpolitikk Ordet «asyl» betyr beskyttelse og en asylsøker er en som søker beskyttelse i et annet land. I 2012 søkte nærmere mennesker om asyl i Norge. Retten til asyl er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i Norge skal mennesker gis asyl dersom de står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending. AUF mener at asylsøkende personer skal ha arbeidstillatelse og tilgang på både helsetjenester utover akuttbehov inntil eventuelt endelig avslag er gitt. Helsetilbudet for asylsøkere og flyktninger må også gjelde psykisk helse. Barn og unge AUF mener at dagens asylpolitikk i for liten grad tar hensyn til barn og unge. Hensynet til barns beste må gå foran innvandringspolitiske hensyn. AUF mener at barns tilknytting til riket bør tillegges større vekt ved vurdering av opphold. Barn skal aldri straffes for foreldrenes feil, og vil derfor at lengeværende barn og deres familier bør gis opphold. Norsk lov definerer alle under 18 år som barn, noe som også må gjelde asylsøkende barn. Dette må gjelde gjennom hele søknadsperioden. Alle asylsøkende barn må ha rett til barnehageplass, skolegang og få tilbud om plass i den videregående skolen. Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere har i Norge i dag for dårlige rettigheter. AUF mener at ansvaret for EMA må flyttes fra UDI til barnevernet, og at det må opprettes egne ungdomsmottak. AUF vil også at Norge skal signere og ratifisere FNs tredje tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen og slik sikre barns juridiske rettigheter og klagemulighet i asylsaker. AUF mener videre at bosetting av enslige mindreårige asylsøkere bør prioriteres mer enn i dag og at staten følgelig skal dekke hele kostnaden knyttet til dette. Saksbehandling og retur AUF mener at saksbehandlingstiden for asylsøkere må reduseres. AUF anerkjenner nødvendigheten av rask retur for alle som har fått endelig avslag på sin søknad om opphold. Norge har imidlertid returavtaler med land som bryter med anbefalingene til UNHCR, og mener at det ikke må inngås returavtale med land som bryter med høykommissærens anbefalinger. Videre mener AUF at Dublin II og

14 Dublin III, regelverket som sørger for at asylsøkere får søknaden sin behandlet i det første landet de søkte asyl, ikke tar nok hensyn til enslige mindreårige. AUF mener derfor at Norge må oppheve det norske lovverket som tilsvarer Dublin-forordningen som gjelder barn. AUF ønsker å reformere Utlendingsnemnda (UNE) med mål om å styrke rettssikkerheten til den enkelte asylsøker. AUF mener at alle saker som omhandler barn skal avgjøres av stornemd og ikke nemndleder. Moss Arbeiderparti mener at: Norge må ta imot 3000 kvoteflyktninger Norge må følge UNHCRs anbefalinger, og ta imot flyktninger med størst behov Norge i tillegg ta imot 3000 syriske flyktninger årlig Det innføres bosettingsplikt for kommunene Asylsøkende barn må få rett på barnehageplass, skolegang og tilbud om plass i den videregående skolen Asylsøkere må få arbeidstillatelse og tilgang på helsehjelp utover akutt-tjenester Norge må følge FNs høykomissær sine anbefalinger og dagens returavtaler må gjennomgås i lys av disse anbefalingene Det jobbes for en ny praksis hvor barn ikke omfattes av Dublin-systemet. Saksbehandling i UNE som omhandler barn må avgjøres i stornemnd Norge må signere og ratifisere FNs tredje tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen med unntak av punktet om asylsøkere må få arbeidstillatelse. 2 Uttalelse: Palestina Forslagsstiller: Moss AUF Vi må gjøre mer I over 40 år har det palestinske folk vært under israelsk okkupasjon, daglig undertrykkelse, fordrivelse fra egne hjem og utsatt for gjentatte angrep. 20 år etter Osloavtalen har situasjonen for palestinerne forverret seg og de ulovlige bosettingene har blitt flere. Blokaden av Gaza, den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden og stadig utbygging av nye bosettinger på palestinsk land frarøver palestinerne

15 friheten over egne liv, men fører også til en oppsplitting av Palestina som gjør etableringen av en selvstendig palestinsk stat stadig vanskeligere. Dialog og diplomati AUF tror dialog og forhandlinger mellom partene er nødvendig for å få en slutt på konflikten. Samtidig tror vi ikke forhandlinger vil føre fram uten at det samtidig legges internasjonalt press på Israel. Forhandlinger uten press har gitt og fortsetter å gi Israel muligheten til å hale ut tiden og fortsette utvidelsen av okkupasjonen på Vestbredden. Varer produsert på okkupert jord må få konsekvenser! Denne sommerens angrep på Gaza var den siste i en lang rekke overgrep mot det palestinske folk. Okkupasjonen av Palestina forsterkes hver dag med israelske bosettinger. Det er opprettet mange industrisoner på okkupert land, hvor det produseres varer som selges over hele verden. Norske myndigheter må gå ut med en aktiv oppfordring om å ikke importere varer produsert i de okkuperte områdene. Norske selskap og forbrukere bør ikke bidra økonomisk til opprettholdelse av okkupasjonen. Gjennom å handle med selskaper som har produksjon på okkupert område, bidrar norske selskaper økonomisk til bosettingene. Dette bidrar til å opprettholde okkupasjonen, både gjennom å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling i bosettingene. UDs råd til norsk næringsliv når det kommer til det okkuperte Vest-Sahara, er at det ikke bør drives næringsvirksomhet i dette området. Israels okkupasjon av Palestina må få konsekvenser. Norske myndigheter må gå ut med en aktiv oppfordring mot næringsvirksomhet i de okkuperte områdene i Palestina. Fredsforhandlinger og anerkjennelse De siste fredsforhandlingene ble brutt på våren 2014 og de har ennå ikke blitt gjenopptatt. For å få til en fremgang i forhandlingene, mener AUF at Norge må anerkjenne Palestina. Maktbalansen mellom Palestina og Israel er i dag veldig ujevn, og gjennom å anerkjenne Palestina før en fremforhandlet løsning vil man kunne redusere det ujevne maktforholdet. En støtte fra det internasjonale samfunn gir både en tydelig støtte og oppmuntring til Palestina, samtidig som det gir et klart signal til Israel at forhandlingene må gjenopptas. Norge må anerkjenne Palestina som selvstendig stat for å støtte en fredelig løsning. Moss Arbeiderparti mener at:

16 Norske myndigheter må gå ut med aktiv oppfordring til norske selskaper om å ikke importere varer produsert i israelske bosettinger i de okkuperte områdene. Norge må unngå alt handelssamkvem med bosettingene. Norge må anerkjenne Palestina som stat - dette må skje nå, og dermed bidra til at fredsforhandlingene startes opp igjen. Styrets innstilling: Styret støtter ikke uttalelsen. Styret har fremmet egen uttalelse. Dissens: Marius Lysø 3 Uttalelse: Veien mot fornybarsamfunnet Forslagsstiller: Moss AUF Det grønne skiftet For å bygge morgendagens samfunn trengs et grønt skifte. Oppbygging av fornybare næringer skal være en katalysator til det grønne skiftet. Det krever en utfasing av petroleumsvirksomheten, parallelt med en oppbygging av grønne næringer og arbeidsplasser. Fremtidens løsninger Arbeiderbevegelsen har alltid gått i front for fremtidens løsninger og tatt utfordringene i samfunnet på alvor. Klimaproblemet er i dag, sammen med fattigdom, den største globale utfordringen vi står ovenfor. En vellykket klimapolitikk krever stor innsats nasjonalt og internasjonalt, og på tvers av politikkområder. Skal vi lykkes med å redusere utslippene av klimagasser slik at vi unngår de mest skadelige og uoversiktlige konsekvensene av klimaendringer må vi øke både den nasjonale og internasjonale innsatsen. Behovet for en internasjonalt forpliktende klimaavtale er stort, og Norge må være et foregangsland i denne prosessen. Fossile energikilder bidrar til en uforutsigbar fremtid Olje- og gassvirksomhet er den største enkeltkilden til norske klimautslipp. En fortsatt satsing på fossile energikilder vil bidra til en uforutsigbar fremtid. Norge må også i fremtiden ha et bærekraftig næringsliv som skaper verdier og arbeiderplasser, og for å få dette til må vi allerede nå starte det grønne skiftet.

17 En nødvendig satsning på de fornybare næringene Dette vil kreve en større satsing på de fornybare næringene og det fornybare samfunnet. Norge har økonomien, kompetansen og et arbeidsliv som gjør at vi kan gå foran i omstillingen til et fornybart samfunn. Dette betyr blant annet at områder der det enda ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet må forbli urørt og opprettelse av nye gasskraftanlegg må stanses. En konsekvens av dette er at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke åpnes for petroleumsvirksomhet. Vi må legge til rette for grønn industri Norge må gå i klimafronten, og kan ikke vente til markedet tar tak. Staten må investere i omlegging og nyskapning av den norske industrien til en grønnere industri som er mer energi effektiv og mer CO2 effektiv igjennom karbonfangst. AUF mener at en viktig finansieringsmekanisme for å få til dette er et klima- og teknologifond. Klima og teknologifondet burde komme i gang før 2020, og AUF vil finansiere fondet ved å øke CO2-avgiften på sokkelen og overføre de ekstra midlene til fondet. På en slik måte kan vi skape flere nye klimajobber. Vår unike kompetanse Kompetansen som vi har opparbeidet oss innenfor offshoreindustri er unik. Vi må bygge på denne kompetanse i det grønne skiftet, fordi den gir oss en fordel for å satse på offshore vindkraft og andre fornybare næringer. Dette vil, sammen med Norges gode forutsetning for produksjon av billig og fornybar energi, kunne gjøre oss til Europas grønne batteri. Gjennom å modernisere dagens vannkraftanlegg og øke satsingen på fornybare energikilder vil vi kunne selge og transportere strøm til det europeiske markedet. Dette vil erstatte energien fra europeiske kull- og gasskraftverk og sørge for et grønnere energiforbruk i Europa. En målrettet politikk på fornybar energi For å lykkes med det grønne skiftet må vi bygge nye fornybare sektorer som kan overta for petroleumsnæringen som nasjonens hjørnesteinsbedrift. Norge bør bli et foregangsland på forskning og utvikling (FoU) av billig og bærekraftig energi for verdens befolkning gjennom teknologioverføring og investeringer. Dagens politikk på fornybar energi gir ut konsesjoner og støtte til mange bedrifter og industrier. AUF er opptatt av at Norges politikk på fornybar energi må bli mer målrettet. Skal vi få til en "ny petroleumsindsustri" må vi satse helhetlig på næringer der Norge har forutsetninger for å bli et foregangsland, for eksempel offshore vindkraft. Den viktigste garantien for klima- og

18 kunnskapsarbeidsplasser er at vi har solide og robuste industrier som også i fremtiden vil være attraktive og lønnsomme arbeidsplasser. Moss Arbeiderparti mener at: Norsk industri må bli en grønn industri, gjennom utfasing av petroleumsindustrien og en helhetlig fornybarsatsing. Norge skal jobbe for å bli Europas grønne batteri, basert på fornybar energi og en leverandør av klimateknologi Norge må bygge opp FoU av billig og bærekraftig energi og spre denne. Det må skapes støtteordninger for produksjon av fornybar energi og utvikling av ny teknologi, mindre byråkrati i konsesjonssystemet og investeringsstøtte til klimateknologi. Minst 10 % Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal investeres i grønn virksomhet. Det må innføres stans i tildeling av nye konsesjoner på sokkelen og at ingen nye konsekvensutredninger i petroleumssektoren gjennomføres Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredninger Styrets innstilling: Styret støtter ikke uttalelsen. Dissens: Marius Lysø 4 Uttalelse: Skattenivået i Norge Forslagsstiller: Moss AUF Et samfunn med små forskjeller og like muligheter AUF ønsker et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. Det viktigste verktøyet for å nå disse målene er velferdsstaten. Etter at andre verdenskrig gjorde Arbeiderpartiet en storstilt innsats ved å bygge ut velferdsstaten for å realisere disse målene. Den offentlige skolen ble bygget ut, helsevesenet likeså. Trygdeordninger kom på plass. Forskjellene ble gjort mindre. Opprustning av velferdsstaten

19 Vi har en historie å være stolt av. Men vi må aldri være konservative, og slå oss til ro med hvordan ting er akkurat nå. AUF ønsker å se framover. Vanlige folk vil i framtida ha økte forventninger til hva staten skal stille opp med. Det koster. Da må velferdsstaten rustes opp i møte med disse forventningene. Bærekraftig velferd AUF erkjenner at vi i fremtiden må øke det generelle skattenivået ytterligere for å opprettholde velferden også for fremtidige generasjoner. Velferden er ikke tilstrekkelig AUF mener likevel at dagens velferdsordninger ikke er tilstrekkelig når tall fra SSB viser at over barn i Norge lever i fattigdom og de offentlige sykehusene må styrkes gjennom bemanning og midler for å få bukt med helsekøene. Sikring av en sterk, offentlig velferdsstat Et økt skattenivå kan både styrke eksisterende ordninger, opprette nye, samt sikre en sterk offentlig velferdsstat som kan sørge for fortsatt oppslutning rundt fellesskapet i tider hvor konkurranse og økt innslag private og kommersielle aktører truer den norske modellen. Statens viktigste inntekt Skatt er statens viktigste inntekt, og dermed den viktigste forutsetningen for velferdsstatens eksistens. At Norge har hatt et høyt skattenivå har vært med på å sikre velferd til alle. I fellesskap har vi skapt et samfunn med små forskjeller og store muligheter, hvor de som har hatt de bredeste skuldrene har tatt de tyngste løftene. Alle må yte etter evne Etter at de blåblå dannet regjering er det foretatt en rekke skattekutt som har gagnet de rikeste, men som ikke kommer vanlige folk til gode. Dette er feil vei å gå, og tar oss bort fra prinsippet om at de som har mest, bidrar mest. AUF mener at formuesskatten og arveavgiften må gjeninnføres, samtidig som en nasjonal boligskatt lanseres.

20 Formueskatten og arveavgiften Formuesskatten og arveavgiften er viktige omfordelende skatter. AUF er imidlertid ikke døv for noen av argumentene om at de kan ramme skjevt. Løsningen er da ikke å fjerne skattene, men å endre på innretningen. Bolig Et gunstig investeringsobjekt Norge har generelt et lavt nivå på boligbeskatning. Tall fra SSB viser at dersom vi hadde lagt oss på OECDnivå ville skatteinntektene vært på om lag 37 milliarder kroner. Bolig er i dag et spesielt gunstig investeringsobjekt. Rentefradrag Et annet virkemiddel AUF ønsker velkommen er endringer i innretningen på rentefradraget. Årlig subsidierer staten norske husholdninger med over 50 milliarder i rentefradrag. AUF mener det bør settes et tak på 2 millioner kroner per person i rentefradrag, og at dette på sikt bør reduseres og fjernes. Opprustning for fremtidens skyld I forkant av Stortingsvalget i 2005 gikk Arbeiderpartiet til valg på å holde skattenivået på det borgerlige 2004-nivået. Det løftet ble holdt. Når det nå refereres til 2013-nivået for skatt, er det derfor i realiteten det borgerlige 2004-nivået det refereres til. For at vi også i framtida skal kunne ha en sterk velferdsstat må finansieringen på plass. AUF mener at for å ruste oss for framtida, må skattenivået økes. Produktivitet og verdiskaping Den økonomiske utviklingen gjør at vi i tiårene som kommer vil gi økt produktivitet og verdiskaping, som i neste omgang resulterer i økt kjøpekraft. AUF mener at en større andel av kjøpekraften bør gå til å finansiere den offentlige velferden via skatteseddelen. En undergraving ingen er tjent med

21 Uten å sørge for finansieringen av velferdsstaten, vil det på sikt undergrave hele prosjektet. Det er ingen tjent med. Å sikre en sterk velferdsstat, er å gi alle like muligheter. Å sikre en rettferdig fordeling, er å bidra til mer rettferdighet. Å sikre finansieringen av velferdsstaten er å ta ansvar. AUF ønsker at Arbeiderpartiet skal ta ansvar. Moss Arbeiderparti vil: Gjeninnføre formuesskatten og arveavgiften Innføre en nasjonal boligskatt Sette en øvre grense på 2 millioner kroner som en kan få rentefradrag for, og på sikt minke og fjerne dette beløpet Øke bunnfradraget på inntektsskatten til 2G, samt redusere satsene for de med de laveste inntektene Fjerne momsfritak på finansielle tjenester Øke skatten på kapital- og finansinvesteringer Ha et tredje innslagspunkt på toppskatt Ha økt innsats mot svart økonomi Styrets innstilling: Styret støtter ikke uttalelsen. Dissens: Marius Lysø 5 Vi lar de sykeste flyktningene dø Øk den medisinske kvoten nå! Forslagsstiller: Moss AUF Da Norge valgte ut syriske flyktninger i Tyrkia tidligere i år, ble en av fire saker avvist fordi flyktningene hadde medisinske oppfølgingsbehov. Det har aldri før skjedd at Norge har avvist et stort antall flyktninger med en slik begrunnelse. Norge er i ferd med å bli et sorteringssamfunn, vi plukker vekk de sykeste, de funksjonshemmede, de som trenger vår hjelp mest med begrunnelsen om at de ikke må belaste helsesystemet vårt. I ytterste konsekvens lar vi altså de sykeste flyktningene dø. Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som velger ut hvilke flyktninger som skal få muligheten til å komme til Norge dersom de blir godkjent som kvoteflyktninger av UDI. Norge har i en årrekke tatt imot rundt 1000 kvoteflyktninger og blant dem har det også vært en liten andel med sterke medisinske oppfølgingsbehov. Denne andelen har lenge vært så lav, at den er langt fra forsvarlig ovenfor UNCHR og Midtøstens elendigheter.

22 I 2014 har den såkalte medisinske kvoten vært på 20 personer av de 1500 flyktningene Norge tar imot. Denne har stått uendret i flere år, selv om UNHCR ønsker at Norge skal ta imot flere. Mangfoldsdirektoratet har foreslått at kvoten for 2015 økes til 40 personer, basert på erfaringene med uttaket av syriske flyktninger i 2014, det ville vært en dobling, men likevel en moderat økning som er langt fra tilstrekkelig. Moss Arbeiderparti mener at: - Den medisinske kvoten skal økes til 100 personer av flyktningene Norge tar mot. Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen 6 Avvikling av abortnemndene Forslagsstiller Maria Molteberg Kvinner som ønsker abort etter 12. svangerskapsuke, må søke om å få dette innvilget av en abortnemnd. Det finnes omtrent 40 primærnemnder ved norske sykehus. Det har ved flere tilfeller vært saker i media om nemnder som har brutt abortloven på flere punkter. Abortsynet til medlemmene i nemndene har også hatt stor innvirkning på hvordan kvinnene har blitt møtt, og av utfallet av saken. Enkelte nemnder har også brutt loven ved å kreve at kvinner som har fått avslag skal ta betenkningstid før de eventuelt anker avgjørelsen. Nemnda har, ved å gjøre dette, også bidratt til en forsinkelse i prosessen, og til at kvinnene må vente unødvendig lenge før de får utført en abort. Tidligere studier har sett på hvor mange kvinner som får avslag på sin abortsøknad. Resultatet avdekket store forskjeller rundt om i landet. I Oslo fikk 15% avslag, i Agder og Rogaland var tallet hele 43%. I Abortlovens 2 finner vi blant annet følgende to punkter: Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når: a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Der skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom. b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon. Dette er to høyst subjektive punkter, og dette skal altså vurderes av andre en kvinnen selv. Når det er bevist at kvinner i Norge ikke behandles og vurderes likt i dette vanskelige og høyst personlige spørsmålet, er det på tide med en endring. Vi har et svært viktig prinsipp om likhet for loven, og det blir ikke ivaretatt med denne praksisen. Vi har også en sentral klagenemnd, men det er ikke godt nok, når kvinner opplever å bli frarådet til å klage, eller tvunget til å ta betenkningstid. Abortnemndene medfører også unødvendig byråkrati og merarbeid. Hver enkelt kvinne er selv den som er best i stand til å fatte en beslutning om hun skal ta abort eller ikke. Moss Arbeiderparti ønsker å avvikle den type overformynderi som abortnemndene er en del av. Det finnes også tilfeller der norske kvinner som fått avslag i Norge, og har reist til Sverige for å ta abort. I Sverige har man selvbestemt

23 unngå å skape mer usikkerhet og utrygghet hos kvinner som allerede er i en vanskelig og sårbar situasjon. Moss Arbeiderparti mener derfor at abortnemndene skal avvikles og at det skal innføres selvbestemt abort til og med 18. svangerskapsuke. Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen 7 Flere driftshjemler til privatpraktiserende psykologer. Forslagsstiller Maria Molteberg Mange mennesker står i dag i kø for psykisk helsehjelp. Det er lang ventetid for å få hjelp ved f. eks. DPS eller BUPP. Her fylles plassene som regel opp av de aller sykeste, og de som ikke vurderes i denne kategorien nedprioriteres. En del av disse er mennesker som, ved rett behandling, har store muligheter til å bli friske relativt raskt. I stedet blir de gående og vente, og blir dermed sykere og sykere. Dette er selvsagt en stor ulempe for den enkelte, men det koster også samfunnet dyrt. Dette blir en stor utgift når det gjelder sykepenger, og når behandlingen først kommer i gang, blir den mer omfattende og langvarig. Ved å vente lenge på behandling, øker man også risikoen for at problemene blir kroniske. En del av de som ikke blir vurdert som syke nok for å få behandling i det offentlige, velger å gå til en privatpraktiserende psykolog/psykologspesialist. Om ikke denne psykologen har driftshjemmel må pasienten betale hele behandlingen selv. En time koster omtrent kr. Det er mange som ikke har mulighet til å dekke disse kostnadene, og dermed får de ikke behandling. En psykolog med driftshjemmel har mulighet til å tilby timer til egenandelspris, og det offentlige dekker resten. Dette er flott, da flere får mulighet til å benytte seg av tilbudet. Problemet er bare at det er altfor få psykologer som får driftshjemmel, og det lyses, stort sett, kun ut nye når en psykolog går av med pensjon eller dør. Ved å øke antallet driftshjemler vil man kunne sikre at flere med behov for psykisk helsehjelp får dette raskere. I tillegg vil det virke avlastende på fastlegene som bruker mye ressurser på denne pasientgruppen. Alle skal ha like muligheter for psykisk helsehjelp, også de med lettere og moderat problematikk. Ved å gjøre det enklere å bruke privatpraktiserende psykolog vil man kunne hjelpe flere til å bli friske, og avlaste fastleger, DPS og BUPP og andre offentlige behandlingsinstitusjoner. Moss Arbeiderparti mener derfor at antallet driftshjemler til privatpraktiserende psykologer må økes. Styrets innstilling: Styret er enig i intensjonen. Forslaget foreslås oversendt til behandling styre- og bystyregruppa.

24 8 Leksehjelp på ungdomstrinnet. Forslagsstiller Maria Molteberg Leksehjelp tilbys i dag på trinn i Moss kommune. Mange foreldre opplever at de har større problemer med å hjelpe barna med leksene når de begynner på ungdomstrinnet. Foreldrenes utdanningsnivå påvirker evnen til å hjelpe når det faglige nivået heves. I Moss har vi store forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå. En del foreldre velger også å kjøpe privat leksehjelp. Dette bidrar til økte forskjeller mellom elevene. Flere elever har behov for leksehjelp på ungdomstrinnet enn på småskoletrinnet. Moss Arbeiderparti har sitt partiprogram for vedtatt at skolen skal brukes til å utjevne sosiale forskjeller. Ved å legge leksehjelpen på ungdomstrinnet vil man få en større effekt, og gi flere elever større muligheter for å lykkes i videregående skole. Moss Arbeiderparti mener derfor at Moss kommune skal tilby leksehjelp til elever på ungdomstrinnet. Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen, med endringen i siste setning: Moss kommune skal jobbe for å tilby leksehjelp til elever i ungdomstrinnet. 9 Heldagsskole Forslagsstiller Styret Moss AP Moss Ap mener innføring av heldagsskole er det naturlige neste skritt for å få til et kunnskapsløft i Norge og ikke frislipp av friskoler for profitt for enkelte. Mange barn er allerede i dag på skolen tilsvarende en full arbeidsdag når vi legger sammen tiden de tilbringer i skole og SFO (Skolefritidsordningen). Heldagsskole vil gi flere undervisningstimer, mer fysisk aktivitet, kvalifisert leksehjelp og mat for å nevne noen fordeler. Det vil videre gi alle barn samme mulighet for utvikling uavhengig av hudfarge og foreldrenes inntekt og ressurser. Det vil gi utjevne sosiale forskjeller og være en viktig del av integreringsarbeidet og gi oss et tryggere og bedre samfunn. Moss AP mener derfor at Heldagsskole skal innføres før 2020 Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen 10 Tannhelse Forslagsstiller Styret Moss AP Tennene er en del av kroppen og bør derfor behandles på samme måte som resten av denne. Gratis tannpleie må derfor innføres så snart som mulig på lik linje med øvrig helsepleie. Moss Ap mener derfor at gratis tannpleie for alle skal innføres før 2020

25 Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen 11 Forby omskjæring av gutter Forslagsstiller Styret Moss AP I Norge omskjæres omlag 2000 guttebarn hvert år. De fleste omskjæres av rituelle grunner av jødiske eller muslimske foreldrene. Rituell omskjæring er en praksis som er mye diskutert, da inngrepet er permanent og gjøres på barn som ikke har samtykkekompetanse.. Hva skjer? Man skjærer eller klipper vekk forhuden på penis hos en baby, gutt eller mann. En annen teknikk er at en plastring settes rundt penishode innenfor forhuden og at en trå deretter knyttes utenfor forhuden, rundt ringen. Ringen og restene av forhuden støtes av etter en ukes tid. Hudbiten som fjernes ved omskjæring tilsvarer i areal på størrelsen med en femtilapp. Rituell omskjæring har tradisjonelt vært gjort uten smertelindrende midler. I Norge i dag utføres flere rituelle omskjæringer av helsepersonell med smertelindring, mens noen fortsatt gjør det på den tradisjonelle måten. Noen gutter blir også tatt med til opprinnelsesland der omskjæringen blir foretatt. Dette kan da være som del av et overgangsrituale fra barn til voksen, som blir sett på som en manndomsprøve som skal foretas uten smertelindring og uten å gi uttrykk for smerten. I barnekonvensjonen artikkel 12 står det at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Gutter som omskjæres i lav alder får ikke denne muligheten til å si sin mening eller bli hørt. I en FN- rapport fra 2012 "Violating children s rights: harmful practices based on tradition, culture, religion or superstition" omtaler FN rituell omskjæring av gutter som et overgrep mot barn som bør stoppes. Er forhuden unyttig? Forhuden på gutter/menns penis har en funksjon blant annet som en beskyttelse, og det er derfor alle gutter er født med forhud. Også jenters klitoris er beskyttet av en forhud. Det samme er tilfelle med alle andre pattedyr med utvendige kjønnsorganer. Forhuden er hos alle kjønn en viktig del av kroppen fordi den har en funksjon.

26 Forhuden er ikke bare en hudfold. Penishodet er i virkeligheten et indre organ gjemt i forhuden, og derfor skal det beskyttes ellers «tørker» det ut. Når forhuden er skåret bort forsøker kroppen selv å kompensere for den manglende beskyttelse ved å produsere et lag hud. Dette gjør at den nye overflaten på penishodet blir mindre følsomt. Påvirker omskjæring seksuallysten eller følsomhet? I forhuden, som beskytter penishodet, sitter det en rik mengde nerver. Når forhuden skjæres av, fjernes samtidig disse fintfølende nervene. Dette er spesialiserte nerver som formidler lette berøringer. Forhuden bidrar vesentlig til nytelse under seksuell stimulering. Intakt forhud stimulerer både mannen og hans partner ved den såkalte «gliding movement». Moss AP mener derfor at all omskjæring av gutter (og jenter) som ikke er medisinsk begrunnet skal forbys. Styrets innstilling: Styret støtter uttalelsen 12 Anerkjenn Palestina Forslagsstiller Styret Moss AP Moss Ap mener Norge bør følge Sverige og anerkjenne staten Palestina. Vi er uenige med regjeringen, som sier at det først må foreligge en fredsavtale før norsk anerkjennelse kan komme på tale. Forhandlinger uten press på Israel har ikke gitt resultater. Tiden for en to-statsløsning er i ferd med å renne ut fordi Israel fortsetter å okkupere og bygge bosettinger som konfiskerer palestinsk land og naturressurser. I tillegg fortsetter de å håndheve en hard blokade over Gaza, noe som gjør at muligheten for å forme en palestinsk stat blir vanskeligere. Etter tiår med israelske myndigheters aktive undergraving av mulighetene for en to-statsløsning må Norge støtte palestinernes diplomatisk initiativ i FN. Norge vil gjennom en anerkjennelse bidra til å styrke palestinernes forhandlingsposisjon og dermed styrke muligheten for at framtidige forhandlinger kan lykkes. En anerkjennelse av Palestina er en naturlig videreføring av norsk politikk. Norske myndigheter har allerede tatt en rekke steg på veien til full anerkjennelse. Norge stemte for at Palestina skulle få observatørstatus i FN i 2011, og har oppgradert Palestinas representasjon i Norge til en ambassade. Nå