Nr Nr Barn om: Fattigdom. Intervju med leder Andrea Sjøvoll. Tema: Barn og klima. Møt internasjonale Pressere

Transkript

1 Nr Nr Intervju med leder Andrea Sjøvoll Tema: Barn og klima Møt internasjonale Pressere Barn om: Fattigdom

2 INNHOLD Press siden sist Pressere fra hele verden Barns rett til å bestemme, globalt? Barn og klima Kåseriet: Det er så leeeeenge til Bildeserien: Stoppested Verden Dypdykket: Kjønnslemlestelse Intervjuet: Andrea Sjøvoll Barn om: Fattigdom Sofaaktivisten Duellen: Ungdomsmedvirkning Under Press: Marta Breen Oppslagstavla Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! Vil du bidra til Larm, eller har tips og tilbakemeldinger? Ta kontakt! E-post: larm@press.no Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: Nett: Skribenter: Andrea Sjøvoll, Herman Breda Enkerud, Mathias Malmgren, Astrid Helene Olsen, Are Kalvø, Synnøve Berg Meisingset, Nora Waagbø, Stian Seland, Elfi Thrane Bemelmans, Jonas Wasa Amin Farshchian, Luwam Habte Negasi og Hanne Lotte Moen Fotografer og illustratører: Anna Krømcke, Tuva Kleven, Ida Bergersen, Rosie Thompson, Herman Breda Enkerud og Solveig Bua Løken Andre bidragsytere: Eskil Pedersen, Atle Simonsen, Kevin Gutierrez, Andra-Mihaela Stoian, Charlotte Larsen, barna fra Kolåsbakken, Christine Brown Vollan og Marta Breen Takk! Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Layout: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Solveig Bua Løken Christine Brown Vollan Andrea Sjøvoll Solveig Bua Løken og Herman Breda Enkerud Press Press 2500/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Press sine meninger. Neste Larm kommer i postkassa di til høsten! 2

3 LARM nr REDAKTØREN HAR ORDET! Det er noe med organisasjonsungdom. De ungdommene som står på stand selv om det regner sidelengs, deler ut klissvåte flyere og smiler til de forbipasserende. Det er noe med de som roper til stemmen sprekker i demonstrasjonstog, på tross av at det bare er en liten gjeng som går. Det er noe med de som bruker sommerferien på å være med på sommerleir. De som lytter tålmodig til lange foredrag, for så å sitte oppe hele natta og diskutere dem ivrig. Det er noe med sånne engasjerte ungdommer som dere! Jeg er også en organisasjonsungdom. Og selv om jeg ikke har «vokst opp» i Press, som mange av dere har, så har jeg vært så heldig å få være redaktør for Larm gjennom to perioder. Sju nummer av Larm har det blitt til slutt! Jeg er utrolig stolt over å ha fått jobbe i en så fin organisasjon som Press en organisasjon med sterke og viktige verdier og med medlemmer som jobber hardt for det de står for. Tenk at en så sterk organisasjon er styrt kun av ungdommer leda av et så bra sekretariat og sentralstyre her på kontoret i Oslo. For en gjeng! Hadde bare all ungdom vært som dere, si. Da hadde vi rula verden ass. Nyt sommeren, alle sammen. I ferien er det lov til å være litt sofaaktivist (evt strandaktivist), spise is og hoppe i havet. Heldigvis har dere sommerleiren å glede dere til, den beste uka i året, så tørker ikke engasjementet helt ut (hehe). Jeg personlig skal tilbringe sommeren på feltkurs, som den biologistudenten jeg er. Der skal jeg lære meg å identifisere alt fra markblomster til alger, dissekere sjøstjerner og å kjenne igjen fotspor etter diverse pattedyr. Jaja, bare en liten overgang fra designkarrieren min i Larm. Håper det blir liggende eksemplarer av Larm02 tilgrisa med sand og solkrem rundt om i fylkene. Takk for denne gang da dere, og god sommer! 3

4 PRESS SIDEN SIST LANDSMØTET 2014 Det 18. ordinære Landsmøtet ble avholdt april på Haraldsheim vandrerhjem og Nordseter skole, begge i Oslo. Det største som skjedde var at organisasjonen endret navn fra «PRESS Redd Barna Ungdom» til «Press». I den anledning skal det settes ned en logokomité som skal arbeide med endring av logo før Press sitt 20-årsjubileum 12. august Det ble også vedtatt at Press skal være for å innføre 16-årig stemmerett ved både lokal- og nasjonalvalg, vi skal være for en økning av kriminell lavalder til 16 år og for en avvikling av kontantstøtten i sin helhet. Det politiske hovedtemaet Psykisk helse for barn og unge blir endret til Helse og utvikling og vil dermed gi oss et større politikkfelt å jobbe med. Det ble også vedtatt at Press skal spre kunnskap om barnearbeid og utarbeide materiale om bruk av dødsstraff mot barn. På Landsmøtet ble det vedtatt to uttalelser. Den første handler om at vi krever handling for de savnede barna. Den andre handler om at Press krever barnehus i Østfold. Dette har vært en av kampsakene til Fredrikstad Press og Moss Press. Andrea Sjøvoll ble gjenvalgt som leder, og går med det inn i sitt tredje år som leder. Fra og med 1. juli vil hun få med seg Anne Helene Hauge som nestleder. Resten av Sentralstyret vil bestå av Sindre Taxt Måge, Susanna Strand, Elfi Thrane Bemelmans og Helene Askeland Thuen. Engasjerte Pressere på Landsmøtet 4 Astrid i konferansesalen i FN-bygningen. Bak henne sitter alle delegatene. ATOMVÅPEN PÅ AGENDAEN 28. april dro Astrid fra Sentralstyret til New York for å delta på The Third Preparatory Committee of the Nuclear Non-Profileration Treaty (NPT PrepCom 2014) i FN. Oversatt til norsk blir det tredje forberedende komitémøtet for ikkespredningsavtalen. Hun var der sammen med Ida og Line fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Tuva fra Changemaker og Sigrid fra International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Agendaen for møtet var forberedelser til et nytt møte som skal finne sted i Der skal statene gå gjennom ikkespredningsavtalen for atomvåpen. Avtalen ble forhandlet fram på 1960-tallet, åpnet for signering i 1968, og trådde i kraft i Hvert femte år møtes partene for å gjennomgå punktene i avtalen, og mellom disse møtene arrangeres det forberedende møter der delegasjoner fra de ulike landene deltar. Det var altså et slikt møte vi deltok på. De første dagene kom delegatene med sine generelle uttalelser. Her annonserte Østerrike datoen for en konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, som de skal arrangere i Wien desember. Tidligere har Norge arrangert en lignende konferanse i Oslo i mars 2013 og Mexico arrangerte en i høst. 5. juni i år ble atomvåpen debattert på Stortinget, der utenriksminister Børge Brende måtte svare på spørsmålet til Marit Nybakk: «Med et klart mål om en verden fri for atomvåpen; hvordan vil utenriksministeren arbeide videre med det humanitære sporet fram mot Tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen i 2015?». Press er nå klar for å følge opp Norges oppfølging av ikke-spredningsavtalen og håper at alle klare for å kjempe for en verden der atomvåpen ikke er en realitet!

5 LES MER PÅ PRESS.NO LOKALLAG PÅ NESODDEN 22. mai ble Nesodden Press startet opp. Trym Nikolai ble valgt som leder, og får med seg fire dyktige Pressere i styret. Vi gleder oss til å kjempe sammen med dere for barns rettigheter! Fra markeringen for de savnede barna i Oslo JEG SAVNER-MARKERINGER Torsdag 10. april var det markeringer for de savnede barna i Oslo, Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Drammen, Molde og Bodø. Siden 2010 har flere hundre barn forsvunnet fra norske mottak, 248 av dem er fremdeles borte. Dette er barn som har kommet alene til Norge. De er uten foreldre som kan ta vare på dem, og uten et nettverk i det norske samfunnet. Hvem savner dem da, når de forsvinner? Hvem leter? Og hvem gjør noe for å hindre at nye barn skal forsvinne? Press har lenge jobbet med denne problematikken og har blant annet skrevet to rapporter på temaet, «Ute av øye ute av sinn»(2008) og «Savnet»(2013). Ønsker du å lese disse rapportene? De finner du på Den 10. april ble stillheten om de savnede barna brutt flere steder i landet. På markeringene var det musikk, diktopplesning, appeller og et klart og tydelig budskap om politisk vilje til å endre situasjonen for de savnede barna. Flere politikere deltok og ga klar beskjed om at de ønsker å være med i kampen for endring. I løpet av sommeren vil samtlige politikere på Stortinget motta brev fra våre lokallag hvor vi ber om at det settes i gang konkrete tiltak for å sørge for at denne sårbare gruppen får sin rett til omsorg oppfylt. Vi håper politikerne tar sitt ansvar på alvor og at vi endelig får en løsning. Vi takker alle som møtte opp på markeringene og bidro til å sette de savnede barna på dagsorden. Press har ikke tenkt å gi opp denne kampen, og vi håper flere vil bidra til å opprettholde trykket på politikerne. Ikke glem asylbarna! DET NYE MERKER BILDENE I BLADET SITT SOM RETUSJERTE! Fra og med utgaven du har i hendene nå, skal Det Nye merke alle retusjerte bilder, står det i den siste utgaven av magasinet Det Nye, som kom i butikkene 26. mai. Hvis dette kan bety en positiv bevisstgjøring for bare noen, syns jeg det er verdt bryet sier redaktør i Det Nye, Mari Midtstigen. Dette er en stor seier for Press. Vi har jobbet for merking av retusjerte bilder i lang tid og håper mange vil følge etter Det Nye! Slik merker Det Nye retusjerte bilder Noen av deltagere på Youth Forum i Berlin YOUTH FORUM I BERLIN mai deltok leder Andrea og nestleder Herman på Youth Forum Meeting i Berlin med Redd Barna Ungdom-organisasjoner fra blant annet Sverige, India, Danmark, Wales og Guatemala. Møtet ble organisert av Nordic Cooperation, et samarbeid med de nordiske Redd Barna Ungdom-organisasjonene. På møtet ble deltakerne kjent med hverandre og deres aktiviteter, og diskuterte et internasjonalt samarbeid. I tillegg kom ungdomsforumet med innspill til hvordan Redd Barna kan jobbe med ungdommer og ungdomsdeltakelse. Møtet var veldig vellykket og inspirerende. Mange av deltakerne har et ønske om å starte en egen ungdomsorganisasjon i sitt land, og det er fint å se at det finnes ungdommer i hele verden som kjemper for barns rettigheter. For mer informasjon kan du lese de neste to sidene! 5

6 PRESSERE FRA HELE VERDEN mai ble det arrangert det første ungdomsmøtet for ungdom i Redd Barna på 10 år. Etter initiativ fra de nordiske landenes ungdomsorgaisasjoner ble det endelig arrangert et Youth Forum i forbindelse med medlemsmøtet til internasjoale Redd Barna. Youth Forum skal være en arena der ungdom kommer sammen i kampen for barns rettigheter og bidra til å skape global interesse for barns rettigheter. På Youth Forum ble deltakerne enige om at Youth Forum var starten på et nytt globalt nettverk for barn og unge som kjemper for barns rettigheter og har en link til Redd Barna. I fremtiden er tanken at nettverket vil jobbe for å skape en global ungdomsbevegelse for barns rettigheter. På Youth Forum deltok til sammen 15 deltakere fra Norge, Bolivia, Tyskland, Wales, India, Sverige, Italia, Jordan, Romania, Guatemala og Danmark. Meningen med helgen var å bli kjent med og lære av hverandres arbeid og finne måter å samarbeide på, på tvers av grensene. Deltakerne ble godt kjent med hverandre og arbeidet til de ulike organisasjonene, og nå er det deres tur til å bli kjent med tre av ungdommene som deltok på årets Youth Forum. Charlotte Larsen, Danmark Charlotte er 25 år gammel og sitter i styret til Red Barnet Ungdom. Red Barnet Ungdom Danmark ble opprettet i 2003 og er i dag en selvstendig prosjektstyrt ungdomsorganisasjon. De er i overkant av medlemmer fordelt på 12 lokallag. Red Barnet Ungdom jobber for innfrielsen av barns rettigheter og for at alle barn skal vite om dem og ha innflytelse på avgjørelser som kan påvirke disse. på asylmottak, anti-mobbing, leksehjelp-kafeer og barneklubber med ulike aktiviteter. Red Barna Ungdom har også internasjonale prosjekter i Øst-Europa og i MENAregionen. Fokuset i de internasjonale prosjektene er å etablere barne- og ungdomsbevegelser og egne arenaer der ungdom kan komme til ordet. Charlotte forteller at i deres arbeid er det alltid fokus på barns rettigheter, barn har rett på dette og derfor skal de få det. «Man må snakke med barn, barn er egne individer og det er de som er eksperter på hvordan det er å være barn». Organisasjonen har både nasjonale og internasjonale prosjekter. Når Red Barnet Ungdom jobber nasjonalt jobber de med aktiviteter 6

7 Andra-Mihaela Stoian, Romania Andra er 21 år gammel og en av de mange unge frivillige som jobber for innfrielse av barns rettigheter i Redd Barna Romania. Redd Barna Romania ble opprettet i 1990 og har i dag nesten frivillige. De fleste av de frivillige i Redd Barna Romania er mellom 15 og 22 år gammel, noe som er veldig kult og som også styrker barns og unges rett til deltakelse og medvirkning. I Redd Barna Romania jobber de ikke så mye med internasjonale prosjekter, fordi Romania står overfor en del utfordringer og barnerettighetsbrudd i eget land. De jobber blant annet med å få ned barnedødeligheten i landet, mot vold og overgrep mot barn og menneskehandel. I tillegg jobber Redd Barna Romania mye mot diskriminering av rom-barn og for å inkludere disse barna i samfunnet. Andra ble frivillig i Redd Barna for tre år siden og har nå et ønske om at Redd Barna Romania skal opprette en egen ungdomsorganisa-sjon. «Gjennom Youth Forum har jeg lært så mye og fått det jeg trenger til å dra tilbake til Romania og jobbe for at vi skal få en egen ungdoms-organisasjon som kan kjempe for barns rettigheter!» Kevin Gutierrez, Guatemala Kevin er 20 år gammel og er engasjert i Comunicadores. Comunicadores er et prosjekt som ble startet av Redd Barna Guatemala og jobber med promotering av barns rettigheter og fredsbygging. De promoterer barns rettigheter gjennom media, spesielt radio og TV. For å opplyse barn og unge om deres rettigheter drar Comunicadores også på besøk til skoler og har ulike kreative aktiviteter som teater og sang. I tillegg mener de at man må jobbe for å skape varige endringer for barn i Guatemala, derfor jobber organisasjonen mye med lokalpolitisk påvirkning og har ofte møter med lokale politikere for å legge til rette for ungdom i deres nærmiljø. Guatemala har en svært ung befolkning, derfor er det ekstra viktig at barn og unge får muligheten til å si sin mening og bli hørt. Derfor er Comunicadores et prosjekt av ungdom og for ungdom. «Det er så viktig at ungdom i Guatemala får god informasjon om deres rettigheter slik at de kan kjempe for innfrielsen av dem, men også at ungdom får et fritidstilbud og muligheter slik at de ikke havner i kriminelle miljøer.» Redd Barna fikk støtte gjennom perasjon Dagsverk til å etablere voldsfrie skoler i Guatemala, Honduras og Mexico. Kevin er en av de ungdommene som er svært engasjert i et av disse prosjektene. 7

8 BARNS RETT TIL Å BESTEMME, GLOBALT? 8 Denne teksten skal handle om barns rett til å bli involvert i globale prosesser. Det naturlige spørsmålet Stian Seland, leder i Norges barne- og er kanskje: Har barn ungdomsorganisasjoner denne retten? Ja, for (LNU) Barnekonvensjonen er svært tydelig på barns rett til å bli hørt. Vi kunne stoppa der, men det neste spørsmålet blir fort: Hvordan kan vi involvere barn i globale prosesser? Det er et spørsmål som vi må bruke litt plass på. LNU har de siste årene jobbet mye med spørsmål knyttet til ungdomsmedvirkning. Nylig ga LNU ut rapporten Med rett til å delta, som handlet om ungdomsmedvirkning i utviklingspolitikken. I rapporten presenterer vi noen prinsipper for hva vi mener må være til stede for å kalle medvirkningen reell og meningsfull. Følgende prinsipp har LNU nedfelt som viktige for at man skal kunne snakke om meningsfull ungdomsmedvirkning: SELVSTENDIGHET Ungdom må få på selvstendig grunnlag velge hvilke saker de vil jobbe med. Retten til å bli hørt gjelder alle saker som påvirker ungdom og beslutningsprosesser i andre tema der ungdom er engasjert. Det ikke slik at ungdom bare er opptatt av de typiske ungdomssakene som billigere busskort eller skaterampe. Ingen ungdommer er like og derfor må ungdom få påvirke alle saker som de ønsker å ta del i. REPRESENTASJON Ungdom har en rett til å representere seg selv, som andre grupper i samfunnet. Samtidig er det viktig at man tenker over hva det vil si å være representativ. Det å være ungdom alene gjør en ikke i stand til å representere ungdom på en god måte. Representanter for en gruppe er avhengige av å ha en forankring og legitimitet blant de man representerer. KOMPETANSE I beslutningsprosesser så må ungdom bli sett på som en faglig ressurs, ungdommer er eksperter på det å være ungdom. Likevel så kan det være viktig å bruke ressurser på at ungdom har den kompetansen de trenger for å medvirke. I ungdomsorganisasjoner er det ofte høy utskifting av medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er det viktig å tenke på kompetanse og organisasjonsutvikling, slik at ungdom når et nivå de de er dyktige og grundige bidragsytere. TILSTREKKELIG INFORMASJON For å involvere ungdom må også myndighetene sikre at ungdom har den informasjonen de trenger for å delta i de politiske prosessene. Informasjonen må vere lett og tilgjengelig i relevante kanaler, og det må gis nok med tid til at ungdomsorganisasjonen kan behandle informasjonen på en god måte. Frivillige organisasjoner trenger noe tid for å behandle politikk demokratisk. Uten legitimitet og eierskap mister organisasjoner medlemmer. KONTINUITET Politiske prosesser går over tid og er ofte omfattende. I mange tilfeller blir ungdom bare hentet inn i siste liten, nærmest som et alibi, slik at man kan si at man har hørt på ungdom. For at deltakelsen fra ungdom skal være reell, er det viktig at den ikke reduseres til møtene der de endelige avgjørelsene tas. Ungdom må være med hele veien, i utformingen, diskusjonene, vedtakene, gjennomføringen og evalueringen av politikken. HVA KAN VI BRUKE FOR Å INVOLVERE BARN? Mange av prinsippene som gjelder for å gi ungdom meningsfull medvirkning gjelder når man skal involvere barn. Prinsippene kan overføres, men man må forstå dem på et litt annet vis. Det finnes en begrensning i barnekonvensjonens stadfesting av barns rett til medvirkning. Retten skal sees i lys av barnets utviklingsnivå. Dersom man overfører prinsipper for ungdomsmedvirkning, eller medvirkning generelt, til å gjelde barn må man likevel gjøre en del grep. Det aller viktigste er da å tilpasse metodikken. Vi må nok akseptere at jo yngre barn det er snakk om, jo mer involvering av voksne er det behov for. Å få til dette er ingen enkel oppgave. Det er heller ikke en oppgave vi i LNU sitter med fasiten på. Dette er en øvelse som krever fagkompetanse på barn, politiske beslutningsprosesser og en god dose kreativitet. En rekke organisasjoner jobber for barns rettigheter med en sterk barnefaglig kompetanse i bunn. Disse bør benyttes. Samtidig bør disse organisasjonene i samarbeid med myndigheter utarbeide nye metoder for å få barns innspill inn.

9 Et omfattende samarbeid med skoler og barnehager kan være en måte å sikre representativitet i slike innspill. Det finnes allerede en rekke informasjonsopplegg knyttet til internasjonale prosesser rettet mot barn. FN-sambandets FN-filuren er et eksempel på det, med en lekende figur som møter barnehagebarn og snakker om store FNspørsmål som fred, nedrustning og klima. Hvis et slikt opplegg også har et element av tilbakemeldinger fra barna som ble tatt inn i politiske prosesser kunne vi begynt å snakke om en medvirkningsmodell som når bredt ut gjennom institusjoner der veldig mange barn er til stede. Miljøagentene har kommet et godt stykke på vei. Det er da snakk om informasjonsarbeid med en endringsagenda, som er knyttet til en organisasjon der barn kan velge å få være med. Organisering i enkeltorganisasjoner må kunne omtales som representative, selv om ikke alle barn vil være med i en slik organisasjon, på lik linje med ungdomsorganisasjoner. Så lenge barn gis muligheten til å delta, kan man også snakke om at demokratiet er til for de som deltar. En utfordring er at foreldre har en del å si på hva barn er medlem av og ikke. Det er derfor klart at man her også må se på hvordan man jobber sammen og opp mot foreldre for å sikre at barn gis denne muligheten. Når det gjelder de litt større barna har man allerede en godt utarbeidet representativ struktur gjennom elevrådene i skolen. Disse elevrådene kan inspireres til å ta tak i større internasjonale spørsmål i tillegg til de mer vanlige lokale forholdene som der jobbes med. Ut ifra dette kan vi begynne å trekke konklusjoner, som kommer med noen utfordringer. Barn har rett til å medvirke, og det er viktig at man sikrer at denne medvirkningen er reell og meningsfull. Elementer som representativitet, selvstendighet og kontinuitet krever ressurser i form av et omfattende arbeid knyttet til hvordan medvirkningen utformes. 9

10 10

11 GOD KLIMAPOLITIKK ER GOD BARNEPOLITIKK Synnøve Berg Meisingset, Molde Press Nora Waagbø, Molde Press Mandag 31.mars la FN frem en omfattende rapport, som atter en gang bekreftet at global oppvarming vil få enorme konsekvenser. Klimaendringene er ikke bare noe som vil gi oss nordmenn kortere vintre og varmer somre. Hvis temperaturen stiger som antatt, mellom 0,3 og 4,8 grader, vil utviklingsland som allerede sliter med fattigdom, sult og tørke, få enda flere problemer. Hvordan vil dette gå utover innfrielsen av barns rettigheter? BÆREKRAFTIG UTVIKLING «Barn på flukt» er ett av Press fire hovedtemaer, og kanskje det Press har gått mest i dybden på. I 2010 estimerte FNs klimapanel at 20 millioner mennesker var på flukt grunnet miljøendringene. De antar at tallet vil mer enn sjudobles innen 2050, og at mange millioner barn vil komme til å måtte forlate sine hjem på grunn av stigning i havnivået, tørke eller ekstremvær. Dette er det i all hovedsak Vesten som har forårsaket med sitt høye energiforbruk og enorme CO2-utslipp. Klimaendringene berører barn på flere vis, og et sentralt begrep i denne sammenhengen er bærekraftig utvikling. Dagens og fremtidens barn vil få et dårligere utgangspunkt enn det våre foreldre hadde da de ble født. Klimaendringene er ikke reversible, og dagens klimapolitikk holder ikke mål. Den største utfordringen nå er mangelen på politisk vilje og uvissheten blant befolkningen. Før påske spurte Natur og Ungdom stortingsrepresentanter om de trodde klimaendringene var menneskeskapte. Resultatet av undersøkelsen var både skuffende og skremmende. Av Fremskrittspartiets representanter svarte alle nei og av Høyres representanter svarte 19 ja på spørsmålet, 6 var usikre og 1 svarte nei. At så mange av regjeringsrepresentantene benekter eller er i tvil om at klimaendringene er menneskeskapte vil ha mye å si for fremtidens barn! BARNEKONVENSJONEN Grunnet en lite bærekraftig miljøpolitikk vil det oppstå flere brudd på barnerettighetene. Paragraf 6 om barns rett til liv og paragraf 27 om levestandard i FNs barnekonvensjon er to svært viktige rettigheter som står på spill grunnet miljøendringer. Det er dessverre slik at de som allerede sliter i Sør, vil få situasjonen sin forverret. Paragraf 6 handler om statens plikt til å sørge for at et barn får vokse opp og utvikle seg, mens paragraf 27 sier at foreldre har ansvaret for å sikre de grunnleggende livsvilkårene til barn. Som tidligere nevnt er det antatt en enorm økning i antall klimaflyktninger i verden. Noen må flykte fordi hjemstedet blir lagt under vann, noen fordi de har mistet levebrødet sitt og andre fordi hjemstedet har blitt ødelagt av ekstremvær. Å vokse opp som flyktningbarn gir store begrensinger på tilgangen til mat, rent vann, bosted og medisin. Det er derfor ikke tvil om at de menneskeskapte klimaendringene kan ta fra barn retten til liv og utvikling. Paragraf 22 i FNs barnekonvensjon sier at barn som søker flyktningstatus eller anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Å være klimaflyktning gir deg mange færre rettigheter, sammenliknet med å være politisk flyktning. Politiske flyktninger har Flyktningkonvensjonen, som gir krav på beskyttelse. Denne rettigheten har man ikke som klimaflyktning. I Norge har vi heller ingen lov som sier at flyktninger grunnet naturkatastrofer ikke kan returneres til hjemlandet sitt, slik de har i både Sverige og Finland. Dette blir begrunnet med at det har vært et så lite omfang av klimaflyktninger som trenger asyl, at det ikke er grunn til å nevne denne type situasjoner særskilt i loven, slik Utlendingsdirektoratet har foreslått. Dette mener vi bryter med paragraf 22 i barnekonvensjonen, og med tanke på den forventede økningen av klimaflyktninger synes vi det er på høy tid å gi klimaflyktninger de samme rettighetene som politiske flyktninger. KLIMAKRIG Det er ikke et ukjent fenomen at det oftere oppstår konflikter i land som sliter med matmangel, fattigdom og økonomiske problemer. I følge FNs klimapanel vil altså de katastrofale klimaendringene kunne føre til flere borgerkriger og konflikter. Det er ventet at den globale matproduksjonen vil synke to prosent hvert tiår. Det vil også kunne bli konflikter rundt vanntilgangen. Dette kan føre til store arealkonflikter og underernæring blant verdensbefolkningen. Det er ingen hemmelighet at kvinner og barn er de som rammes hardest av krig. Krig tar fra barn retten til utdanning, lek og fritid, og familier vil mildt sagt få en usikker framtid. Klimaendringer fører med andre ord med seg mange ringvirkninger. DET HASTER Det er ikke tvil om at klimaendringene vil føre til brudd på barnekonvensjonen. Fremtidens barn i land som allerede sliter med å forsørge befolkningen, blir og vil bli hardest rammet. CO2-utslipp utgjør hele 84 prosent av Norges totale klimagassutslipp, i tillegg er Norge en av verdens ledende eksportører av petroleum. For å sikre framtidige barn en så trygg framtid som mulig, må Norge ta ansvar. Vi må satse på grønne arbeidsplasser og gå fra å være en oljenasjon til en miljønasjon. Dette krever både penger og internasjonalt samarbeid, men mest av alt politisk vilje. God klimapolitikk er god barnepolitikk! 11

12 DET ER SÅ LEEEEEEEEENGE TIL Are Kalvø Fast spaltist i Larm Ein kan seie mykje om klimaendringane. Det er kanskje på tide no å avslutte diskusjonen om klimaendringane er reelle og om dei er menneskeskapte. Ja: Klimaendringane er sikkert reelle. Det kan vi alle vere med på. Det er ikkje berre det at det har vore litt rart vêr i verden av og til. Og ja: Det er sikkert vår feil. Greitt. Men likevel, sjølv om vi er einige om at klimaendringane er reelle og at dei er menneskeskapte, så må vi også vere einige om dette: Det går veldig sakte. Ikkje berre sakte. Klimaendringane går veeeeeldig sakte. Eg vil faktisk gå så langt som til å seie at det går veeeeeeeeeeeeeldig sakte. Så spørsmålet vi må stille oss når vi no stort sett er einige om at det er reelt og at det er vår feil, er om det er sikkert at det er så nøye. Sidan det tar så lang tid. Eg merkar for eksempel fint lite til dei i det daglige. Og det går som sagt veldig sakte. Veeeeeeeeeeeeeeeeeeeldig sakte. Og eg har ein del anna å gjere framover. Eg skal pusse opp. Eg skal få meg eit par hobbiar. Eg skal ut med venner. Eg skal reise. Det er framleis sjukt mange land i verden eg ikkje har besøkt, og no som eg er over førti, har bra med pengar og veldig mykje fri, så har eg tenkt å besøke ein god del av dei. Og slappe av. Det har eg sannelig fortent. Og då blir det lite tid til å gjere noko med klimaendringane. Men det er jo det som er poenget mitt: Det hastar jo ikkje. Det kjem folk etter meg, som kanskje kjem til å få det verre. Men då er eg ikkje her meir. Då er eg død. Eller i utlandet, på ferie. Og då må dei gjerne ta tak, dei som kjem etter meg. Viss dei synest det hastar. Men det gjer det altså ikkje. Ikkje på veeeeeeeeeeeeeeeeeeeeldig leeeeeeeeenge enno. Det går som sagt veeeeeeeeeeeeldig sakte med desse endringane. 12

13 13

14 Bildeserien: STOPPESTED VERDEN Fotografer: Anna Krømcke, Ida Bergersen og Tuva Kleven 14

15 Stoppested Verden er Norges største internasjonale kulturfestival for barn og unge. Festivalen skaper møteplasser mellom mennesker og har som mål å spre kunnskap om og forståelse for de verdier som ligger i våre ulike kulturer, samt bidra til nysgjerrighet og åpenhet framfor å la fremmedfrykt og rasisme få grobunn. Parken ved Norsk jernbanemuseum på Hamar forvandles til fargerike og energiske land hvor profesjonelle kunstnere presenterer sine tradisjoner og særpreg gjennom konserter, forestillinger, verksteder, utstillinger og mat barn og voksne besøkte årets Stoppested Verden, som ble arrangert 31. mai-1. juni. Se for mer informasjon om festivalen, og hvordan du kan melde deg på som frivillig i

16 16

17 17

18 DYPDYKKET: KJØNNSLEMLESTELSE Millioner av foreldre bryter hvert år det internasjonale forbudet mot kjønnslemlestelse, for å forsikre seg om at døtrene skal kunne giftes bort når de blir eldre. Fødselsvansker, infeksjoner i underlivet og søvnløshet er bare noen av problemene mange omskårete jentebarn må leve med resten av livet. Kvinnelig omskjæring de siste tiårene allment kjent som kjønnslemlestelse er en tradisjonell skikk som utføres i større eller mindre samfunn over hele verden. Utbredelsen er aller størst i Afrika, Midtøsten og til dels Sørøst-Asia, men selv i Norge blir et fåtall jentebarn omskåret hvert år. Enkelte foreldre med innvandrerbakgrunn tar også med seg sine norskfødte døtre til ufaglærte jordmødre i hjemlandet hvor det er svært liten sjanse for at lovbruddet blir straffet, men desto større risiko for at inngrepet medfører varige helseskader. HVA ER KJØNNSLEMLESTELSE? Kjønnslemlestelse er alle inngrep som endrer eller skader kvinners kjønns-organ, uten medisinsk begrunnelse. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at minst 125 millioner kvinner i Afrika og Midtøsten 18 Luwam Habte Negasi, Unge Utforskere Drammen Jonas Farshchian Daglig leder i Press har blitt utsatt for denne type menneskerettighetsbrudd, og at årlig er nesten tre millioner afrikanske jentebarn i faresonen. Hvordan jenter blir omskåret varierer mellom og innad i landene hvor kjønnslemlestelse finner sted. I fagmiljøet er det likevel vanlig å sortere de forskjellige skikkene i fire kategorier: klitoridektomi (type 1): å fjerne hele eller en del av klitoris excision (type 2): å fjerne indre eller ytre kjønnslepper infibulasjon (type 3): å fjerne en del av klitoris, og sy sammen vulva slik at det kun gjenstår et lite hull til urin og menstruasjon andre (type 4): alle andre ikkemedisinske praksiser som skader kvinners underliv Av de fire typene regnes infibulasjon som den mest smertefulle, både under og etter inngrepet. Denne formen har størst utbredelse i Djibouti, Sudan, Somalia og Somali-regionene i Etiopia og Eritrea, mens langt flere kvinner har blitt utsatt for klitoridektomi og excision på globalt nivå. OVERTRO, IKKE RELIGION Det var angivelig egyptiske faraoer som først innførte kvinnelig omskjæring, i århundrene før Jesus ble født. De så på klitoris som en kilde til skam og seksuell opphisselse, og en misdannelse som måtte reduseres eller fjernes så tidlig som mulig, i alle fall før jenta skulle giftes bort. Hvis ikke var det, ifølge overtro, svært sannsynlig at hun ville bli tiltrukket av andre menn og være utro. Selv om det er over to tusen år siden romerne erobret Egypt, begrunner mange av de som kutter jentebarn i dag behovet for kvinnelig omskjæring på samme måte som faraoene. I samfunn der kjønnslemlestelse er utbredt anses omskårete kvinner dessuten som «rene», vakre, og har langt større sjanse for å bli gift enn ikke-omskårete. Denne overtroen og feilaktige, men seiglivede påstander om at praksisen er påbudt i religiøse skrifter, gjør at mange foreldre ikke føler de har annet valg enn å la døtrene sine bli kjønnslemlestet. Bedre hygiene og styrket immunforsvar er andre argumenter som ofte blir brukt for å forsvare kvinnelig omskjæring, selv om inngrepet snarere kan føre til det motsatte. FÅR IKKE BEDØVELSE Hvor gamle jentene er når de blir utsatt for kjønnslemlestelse varierer, men det er uvanlig å gjennomføre inngrep i underlivet etter at de har fylt 15 år. I Eritrea og Etiopia kan jenter bli kjønnslemlestet bare sju dager etter at de har blitt født, mens sedvanen i Sudan, Djibouti og Somalia er å legge omskjæringen til jentene er mellom 6 og 15 år. Uansett når i barndommen jentene kuttes

19 eller sys, er det snarere regelen enn unntaket at de blir omskåret uten bedøvelse, av «jordmødre» som mangler formell helseutdannelse. Verktøyene som blir tatt i bruk kniv, barberblad og saks er verken velegnete eller sterile og brukes ofte på flere jenter etter hverandre. Dette øker ikke bare faren for store blødninger under inngrepet, men også risikoen for infeksjoner og sykdom i tiden etter. TABUBELAGT TORTUR I en NRK-dokumentar fra 2007 ble det hevdet at 185 jenter med norsk-somalisk bakgrunn hadde blitt utsatt for kjønnslemlestelse i løpet av de to foregående årene. Muligens burde tallet vært høyere, men seksualitet er et tabu i mange samfunn som praktiserer kvinnelig omskjæring og få ønsker å svare på spørsmål om det torturlignende ritualet. Å føre statistikk på dette om-rådet er derfor svært vanskelig, men det vi vet er at millioner av omskårete jenter verden over har store problemer med å sove og gå på do, og kraftige smerter under samleie. Infibulasjon kan også føre til fødselskomplikasjoner, i verste fall med døden til følge for enten mor eller barn. Kvinnelig omskjæring har eksistert siden før år null, men når en tradisjon er uhyggelig og grusom må den brytes. Det er på tide at det internasjonale samfunnet står sammen for å hindre flere tilfeller av kjønnslemlestelse, og sørger for et helsetilbud til de mange millioner omskårete jenter og kvinner som gjennomgår store fysiske og psykiske smerter hver eneste dag. 19

20 Bilde: Redd Barna 20 FORESTILLINGER MOT FORESTILLINGER - Bevisstgjøring og kunnskap er veldig viktig. Vi unge kan bidra gjennom å engasjere oss i skole- som jobber Hanne Lotte Moen Seniorrådgiver i Redd Barnaklubber mot kjønnslemlestelse, sier elever ved Erer High School i Somali-regionen i Etiopia. De har laget et rollespill der den lokale legen til slutt klarer å overtale et foreldrepar til å la være å omskjære datteren sin. - I vår kultur er det vanlig at jenter blir kuttet når de er mellom seks og ti år. Mange tror det må være slik for at jentene skal få et godt liv og bli gift. Vi lager oppvisninger med sanger og rollespill for å få elever, lærere og foreldre til å tenke, diskutere og bli bevisste på de skadelige sidene ved kjønnslemlestelse. ALLE SKAL MED Redd Barna samarbeider med 14 lokale organisasjoner i Etiopia for å skape dialog i landsbyene, og få slutt på kjønnslemlestelse og andre skadelige skikker. Befolkningen må ha eierskap og selv bestemme om de skal endre på sine tradisjoner, men det er viktig å skape rom for å være åpne om temaer som er tabubelagt og vanskelig å snakke om. Redd Barnas partnerorganisasjoner jobber derfor med å involvere ulike deler av lokalsamfunnet i forebyggingsarbeidet, og erfaring viser at det er viktig å få med seg de som har makt og innflytelse, for eksempel klanledere og religiøse ledere. Samtidig bør også resten av befolkningen menn og kvinner, gutter og jenter ha kunnskap om skadevirkningene av kjønnslemlestelse, og alle bør få anledning til å få sin stemme hørt og være med på å bestemme om skikken skal avskaffes. FGM-FRITT OMRÅDE Innbyggerne i Erer Gota har erklært at kjønnslemlestelse (eng. Female Genital Mutilation) ikke skal forekomme i området. Slike offentlige deklarasjoner gir et signal om at her er det ikke akseptert å kutte jentene, og at foreldre kan være trygge på at jentene deres vil bli gift selv om de ikke har blitt omskåret. - «No girl or woman shall undergo FGM» har ført til mange endringer i vårt nærmiljø, sier Sheik Osman, en av de religiøse lederne i Erer Gota. Sammen med andre lokale ledere forteller han hvordan prosjektet har gitt de involverte nye perspektiver på tradisjonelle omskjæringsskikker. - Vi har fått anledning til å reflektere over hva kjønnslemlestelse innebærer, både når det gjelder helse og religion. Vi har lært mye nytt om de negative helsekonsekvensene, og vi har også forstått at å kutte jentebarn ikke henger sammen med islam. Vi er nå trygge på at vi kan oppfylle våre religiøse for-pliktelser uten kjønnslemlestelse, og det har gjort det lettere å stille seg bak en anbefaling om å stanse inngrepene. MÅ TENKE LANGSIKTIG Redd Barna har sammen med Kirkens Nødhjelp fått støtte til arbeidet mot kjønnslemlestelse fra den norske ambassaden i Etiopia siden 2007, og i fjor ble det foretatt en ekstern gjennomgang av programmet. Gjennomgangen fremhever at gode resultater er oppnådd og at det rapporteres om sterk nedgang i andelen jenter som blir omskåret i prosjektområdene. De deltakende metodene, vekt på dialog i lokalsamfunnene og samarbeid med lokale ledere blir beskrevet som relevante og effektive strategier. Samtidig er arbeidet mot kjønnslemlestelse komplekst, og endring av sosiale normer tar tid. Derfor er det viktig med et langsiktig perspektiv, og Redd Barna planlegger fortsatt støtte til dette arbeidet i årene som kommer.

21 INTERVJUET: ANDREA SJØVOLL Andrea ble sist intervjuet av Larm våren Da var det en nyvalgt leder som møtte magasinet og fortalte ivrig om sine ønsker og drømmer for perioden. Nå har Andrea sittet som leder av Press i to perioder, og er den første lederen til å bli gjenvalgt til en tredje periode. Vi møter Andrea for å snakke om seiere, maktesløshet og ambisjoner. >>> 21

22 Andrea tok med Larm til en av sine favorittplasser i Oslo: Botanisk hage Mathias Malmgren Medlemssekretær i Press - Jeg visste jo ikke alltid hva jeg holdt på med. På mange måter kastet jeg meg rett ut på dypt vann. Andrea tenker tilbake på den første tiden i Press. - Det var virkelig learning by doing. Selv om man har vært en del av organisasjonen i så mange år, så er det vanskelig å se for seg hva lederen i Press egentlig gjør. Stillingen er så forskjellig, en dag var det det ene intervjuet etter det andre, mens andre dager er det rydding av lageret som står på dagsorden. De første månedene lærte jeg utrolig mye nytt! Året Andrea Sjøvoll begynte som leder i Press var det kropps-, sex- og kjønnspress i samfunnet som sto på agendaen. - Vi hadde Gullbarbie 2012 hele høsten, og på mange måter var det fint, siden jeg hadde jobbet mye med problematikken fra før av. Samtidig var det noe helt annet å jobbe med det når man plutselig frontet tusen ungdommer i den saken. En ting jeg ikke var forberedt på var hvor mange hatmeldinger jeg skulle få. Jeg var bare overrasket over at så mange kunne være så sterkt uenig i at det finnes et skjønnhetsideal i samfunnet. Personlig plages jeg ikke av at folk skriver at jeg er feit og usikker, men jeg synes det sier noe om debatten når det er en slik respons man møter. I MOTVIND Høsten 2012 tilsluttet Press seg til en markering mot at EU mottok fredsprisen. I opptrappingen til utdelingen og motdemonstrasjonstoget skrev Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv at Press sin deltagelse i toget hadde fått han til å avslutte giverkontoen han hadde til Redd Barna gjennom to tiår. Innlegget førte til en rekke innlegg og artikler om Press sin deltagelse. Andrea forteller om en kaotisk periode. - Først var det bare frustrerende hele opplegget! Det var så mange misforståelser, så jeg brukte mye tid på radio og TV for å klare opp i ting. Jeg brukte tid på å forklare at Press er selvstendig fra Redd Barna, heller enn hvorfor vi deltok i demonstrasjonen. Heldigvis fikk vi muligheten til å holde appell på arrangementet, som ble direktesendt på TV, der alle grunnene til deltakelse kom frem. Men det var en periode der jeg følte jeg måtte trå varsomt i gangene oppe hos Redd Barna i alle fall! NÅR MAN IKKE NÅR FRAM Andrea legger vekt på at det at Press består av barn og unge som kjemper for egne rettigheter er noe av det som gjør Press til Norges viktigste ungdomsorganisasjon. Sakene Press jobber med er forankret i barnekonvensjonen og politikken som Press sine medlemmer velger på Landsmøtet. Likevel er det ikke alltid like lett. - Press skal alltid være en kompromissløs forkjemper for barns rettigheter, og løfte de sakene der barn trenger en ekstra stemme. Press sine medlemmer er beintøffe når vi velger saker på Landsmøtet. Vi er ikke redd for å velge de vanskelige sakene om vi mener at saken er viktig. Gjennom perioden har Press valgt å sette fokus på rettighetene til asylsøkende barn. Asylsøkende barn i Norge blir ikke behandlet som barn, og får sine rettigheter brutt hver dag. Politikerne snakker ikke engang om disse barna som om de var barn! Til tross for at jeg har vært med i Press i snart 10 år blir jeg fortsatt sint og lei meg når jeg tenker på hva som skjer. Å arbeide med denne gruppen barn er noe av det som gjør meg mest engasjert, men også mest maktesløs. Vi har arbeidet så lenge med temaet, men det finnes en så stor motvilje i samfunnet som ikke vil innfri disse barnas rettigheter at det er vanskelig å få til endringer. Men vi kan likevel aldri gi opp! 22

23 I dag blir ungdom utsatt for et enormt press som i stor grad bidrar til å begrense deres mulighet til deltakelse MED HJERTE FOR PRESS Da Erna Solberg i 2004 skulle besøke Bodø som kommunalminister møtte hun en gjeng lokale Bodø Pressere. Med bannere og plakater hadde de møtt opp, og budskapet var klart, Jern-Erna må innfri asylbarnas rettigheter. Blant dem en 12 år gammel Andrea. - Jeg kan nesten ikke huske livet mitt før Press. Med to storesøstre som har vært aktive i organisasjonen har det vært en så stor del av livet mitt. Jeg husker da jeg var mindre hadde jeg null interesse for barns rettigheter. Jeg spilte fotball og det var det jeg kunne tenke meg å gjøre resten av livet. Husker at jeg en gang gråt i bilen med mamma fordi jeg ikke hadde lyst til å bli medlem i Press da jeg ble eldre. Andrea er imidlertid glad for at hun ble med i Press. Etter debuten med Erna Solberg har hun vært aktiv for barns rettigheter i en årrekke. Både i lokallaget i Bodø og i Press sitt Landsstyret. - Da jeg stilte til leder hadde jeg vært ute av organisasjonen et år. I en ungdomsorganisasjon hvor medlemmene skiftes så utrolig fort ut, var jeg helt vanvittig nervøs da jeg kom tilbake igjen for å stille til leder. Det å få tilliten fra et helt Landsmøte med mange ukjente ansikter til å ta organisasjonens øverste verv er både det skumleste jeg har gjort, men noe av det jeg er mest stolt av. HVA ER DET VIKTIGSTE PRESS HAR OPPNÅDD I DIN PERIODE? - Den sentrale rollen vi har hatt i å sette kroppspress på dagsorden har vært viktig. Her har Press bidratt med bredere perspektiver, og deltatt i debatten på bakgrunn av at vi selv er barn og unge som opplever dette presset daglig. Det har vært utrolig viktig i en debatt preget av voksene mennesker som snakker på vegne av barn og unge. - Arbeidet for barn som forsvinner fra asylmottak er også noe jeg er utrolig stolt av. Dette var en sak som nesten ingen hadde hørt om, og kunnskapen var lav i både politi og UDI. Press har skrevet rapporter på emnet, spred kunnskap i hele landet, mobilisert folk flest til å vise engasjement for disse barna og fått politikere til å ta opp problematikken. Press er nå den fremste organisasjonen på det temaet. Hva gjør du når du ikke er på jobb for Press? - Ofte er Press både jobb og fritid. Men ellers prøver jeg å henge med tantebarna mine, Embla og Ronja. De er sykt kule! Og nå har antallet tantebarn nettopp dobla seg til fire, og jeg gleder meg til å henge litt mer med de nye. Også er jeg jo litt sammen med han derre kjæresten min. Så blir det vel litt tv-titting, spesielt under VM da. Og så elsker jeg å besøke botanisk hage! VIL ÅPNE FOLKS ØYNE - Hva jeg gleder meg mest til? Jeg gleder meg mest til at det blir en ny periode der Press setter dagsorden for barns rettigheter. En periode der man åpner øynene til folk om saker de aldri har hørt om før. Jeg gleder meg til å jobbe mot den diskrimineringen vi ser av ungdom i dagens samfunn. I dag blir ungdom utsatt for et enormt press som i stor grad bidrar til å begrense deres mulighet til deltakelse, i tillegg er det ingen reelle demokratiske arenaer der ungdom får mulighet til å delta. Jeg vet Press kan bidra til å skape blest om ungdoms rolle i dagens samfunn frem mot valget i Jeg er også takknemlig for at jeg får mulighet til å jobbe med så utrolig inspirerende og kule folk i organisasjonen, fra lokallagsmedlemmer til ansatte som daglig bidrar til å gi meg motivasjon for å kjempe videre for barns rettigheter. Første aksjon i Bodø i 2004, Andrea 12 år Andrea snakker om Gullbarbie på God Morgen Norge i 2012 Aksjon for de lengeværendebarna utenfor Stortinget våren

24 Barn om: FATTIGDOM Mathias Malmgren Medlemssekretær i Press I vår fikk Press besøk av noen barn som ville intervjue oss til en borettslagsavis de lager og selger i nabolaget, til inntekt for blant annet Redd Barna. Vi ville ikke være noe dårligere, og Astrid og jeg reiste derfor til Tonsenhagen skole for å snakke om fattigdom med redaksjonen i Kolåsposten. Hva betyr det å være fattig? Hva er det man mangler når man er fattig? Ingeborg: Å være fattig betyr å ha lite penger, at man mangler mat, klær og sko og ting man trenger for å leve. Hannah: Man får ikke de samme rettighetene som andre. Det er en rettighet å gå på skole, men er man fattig så er det ikke sikkert man har mulighet til det. I følge FN er man ekstremt fattig dersom man lever for under 1,25 dollar om dagen. Eller rundt ti kroner. Hvor mange tror dere at lever for så lite? Elise: Flere millioner i alle fall. Niklas: Kanskje sånn 3,5 milliarder. Hannah: Kanskje nesten halvparten? Det er ca 1,25 milliarder mennesker som lever for under ti kroner dagen. Niklas: Jeg tror jeg dropper å leve for ti kroner dagen i alle fall! Da blir det jo bare en cheese på mac ern! Vet dere hvor de fleste ekstremt fattige bor? Mille: Afrika tror jeg. Vi så det på et kart en gang. Maren Kristine: Jeg tror det er i Afrika, og kanskje litt i Asia. Eller kanskje Bolivia? Jeg kan gi et hint, det er et veldig stort land... Maren Kristine: JEG VET DET! KINA!! Elise: Da hadde vi litt rett da vi sa Asia først da. Og jeg hadde egentlig tenkt å gjette India for jeg leste i Aftenposten Junior at der er det flere som har mobil enn toalett. Maren Kristine: Jeg ville heller bytta bort mobilen for et toalett. Ingeborg: Nei, jeg ville heller bare bæsja på gata jeg. Hahaha Niklas: Jeg tror jeg sier ja takk begge deler jeg. Men hvis man er liten i starten så blir man kanskje det senere også I Norge bruker vi heller et begrep som heter relativ fattigdom. Det betyr at man har ganske mye mer enn ti kroner dagen, men i forhold til andre mennesker i Norge er man fattig. Hva tror dere de som er relativt fattige i Norge mangler? Hannah: Jeg tror de mangler for eksempel bil, og kanskje må de leie hus, istedenfor å eie selv. Elise: Jeg tror at om vaskemaskinen deres er ødelagt kan de ikke kjøpe ny, og da må de vaske klærne for hånd. Ingeborg: Jeg tror de mangler de tingene som ikke er så innmarri viktig for at noen skal leve. Som data og mobil. Eller ipad og småleker. Mille: Jeg tror de mangler ordentlig hus, og kanskje litt strøm? Også kan de kanskje ikke dra på sydenferie eller sånne ting. Hva tror dere er grunnene til at noen er fattige, mens andre ikke er det? Ingeborg. Jeg tror det stammer fra huleboertiden. Det vokser seg liksom oppover gjennom generasjoner. I starten er man sjefer, også blir man større og større sjefer. Men hvis man er liten i starten så blir man kanskje det senere også. Niklas: For eksempel i en film da, så har en konge masse gull, men de andre i kongerike har ikke så mye penger. Også går det gjennom slekta at kongefamilien er rike mens de andre er fattige. Anne Sofie: Jeg tror også at det er mange som ikke har en jobb der man får mye lønn. Elise: De som er ganske fattige greier kanskje ikke å skaffe seg en jobb. De som er rike har kanskje arva en hel fabrikk fra slekta si. Hannah: Jobb er nok det viktigste, og for eksempel om man bare har deltid så tjener man heller ikke like mye. Og sånn med fattige land så har det jo mye å si hvordan staten bruker penger. Er det noe vi kan gjøre for å redusere antall fattige? Og hvem har ansvaret for at flere barn skal komme seg ut av fattigdom? Mille: Alle kan gjøre noe. Man kan jo starte i det små og gi litt penger til Redd Barna eller andre organisasjoner som hjelper. Ansvaret ligger kanskje på organisasjoner og staten. Anne Sofie: Det går for eksempel an å bli fadder gjennom organisasjoner. Da hjelper man veldig mye, selv om man ikke gjør så mye selv. For oss er det lite, for dem er det mye. Niklas: Det hjelper å gi penger til andre land som har mye fattigdom. Elise: Folk i i-land, som det heter, kan bli faddere eller sende penger til u-land, slik at de som bor der blir litt rikere. Niklas: Jeg har lest i Aftenposten junior at det er flere fattige som får klær av folk i Norge. Jeg tror det var noen fattige der det var veldig kaldt om vintern, så da fikk de varme klær og overlevde. 24

25 Bak fra venstre: Mille, Hannah, Anne Sofie og Maren Kristine Foran fra venstre: Ingeborg, Elise og Niklas 25

26 SOFAAKTIVISTEN I Sofaaktivisten får du tips og triks til hvordan du kan redde verden fra sofakroken. Bilde: Rosie Thompson/Save the Children KAMPANJE: STOPP HATPRAT Stopp hatprat er en norsk kampanje inspirert av europsradets no hate speech movement. Kampanjen er en del av prosjektet Unge mennesker i kampen mot hatprat på nett, som varer fra 2012 til Prosjektet står for likeverd, menneskeverd, menneskerettigheter og mangfold. Det er et prosjekt mot hatprat, rasisme og alle former for diskriminering på nett. Finn mer informasjon på: BOK: HALVE HIMMELEN Halve himmelen er en bok hvis innhold ligger nært tittelens betydning. Utrykket «halve himmelen» er kinesisk og betyr at kvinner løfter halve himmelen, de er altså likeverdige menn. Journalistekteparet bestående av Nicholas D. Kristof og Sheryl WuDunn tar leserne med på en reise gjennom Afrika og Asia. I boken møter du sexsslaver fra Kambodsja, den etiopiske kvinnen som pådro seg fryktelige skader under fødselen, jenter som har blitt tvangsgiftet og andre jenter med urettferdige skjebner. Gjennom fakta og statistikk i tillegg til personlige historier løfter journalistekteparet det enkelte hevder er den 3. fasen av feminismekampen: Kampen for kvinner i den 3. verden (beklager gammelt uttrykk) sine rettigheter. Boken omdanner den umiddelbare medlidenheten med enkeltindividene som blir presentert og sinnet på verden til en bevisstgjøring om hvordan ting er rundt om i verden. Halve himmelen vil få deg til å tenke, til å føle og kanskje til og med få deg til å handle. 26