Studieopplegg. til forestillingen. Anne Franks. dagbok. av Frances Goodrich og Albert Hackett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieopplegg. til forestillingen. Anne Franks. dagbok. av Frances Goodrich og Albert Hackett"

Transkript

1 Studieopplegg til forestillingen Anne Franks dagbok av Frances Goodrich og Albert Hackett

2 Utarbeidet av Øyvind Eide

3 Forord om studieopplegget Dette studieheftet er laget som en idébank for deg som lærer. Det inneholder en samling forslag til tema elevene dine kan arbeide med før og/eller etter at dere sammen har sett årets forestilling på Den Nationale Scene, DNS. Heftet er todelt. Den første delen er en samling bakgrunnsstoff og informasjon om Anne Franks dagbok. Den andre delen inneholder elevoppgaver knyttet til forestillingen. Der er det mange spørsmål, men det er selvsagt ikke meningen at dere skal jobbe med dem alle. For å forenkle utvelgingen av hva du vil la dine elever fordype seg i, er spørsmålene forsøksvis gruppert om noen sentrale tema. Grensene mellom disse gruppene eller temaene er ikke skarpe. Studieheftet kan lastes ned fra nettet her: Teksten, manuskriptet, DNS bruker i denne forestillingen, ligger også på nettet. Du finner hele teksten her: Innhold Del I: Bakgrunnsstoff og -informasjon 1. Skuespillere og andre medvirkende (s. 4) 2. Intervju med Ola B Johannessen, regissør (s. 5) 3. Intervju med Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn (s. 8) 4. Hvordan gikk det med de åtte jødene og hjelperne deres? (s. 11) 5. Hvordan ble Anne Franks dagbok til? (s. 12) Del II: Elevoppgaver - spørsmål til forestillingen 1. Spørsmål til intervjuet med Ola B.Johannessen (s. 15) 2. Spørsmål til intervjuet med Ervin Kohn (s. 16) 3. Spørsmål til forestillingen Anne Franks dagbok (s. 17) 4. Kreative oppgaver (s. 18) 3

4 Del I: Bakgrunnsstoff og -informasjon 4

5 1. Skuespillere og andre medvirkende Bearbeidelse: Regissør: Scenograf: Kostymedesigner: Komponist: Lysdesigner: Dramaturg: Oversetter: Wendy Kesselman Ola B. Johannessen Gjermund Andresen Gjermund Andresen Simen Revholt Arne Kambestad Solrun Toft Iversen Ingvill Skjold Thorkildsen Skuespillere: Anne Frank: Ine Marie Wilman Peter: Herman Bernhoft Margot: Susann Bugge Kambestad Fru Frank: Ellen Birgitte Winther Herr Frank: Stig Amdam Herr van Damm: Gerald Pettersen Fru van Damm: Marianne Nielsen Doktor Drussel: Martin Karelius Østensen Miep Gies: Lykke Kristine Moen Kraler: Sverre Røssummoen Inspisient: Lydtekniker: Maskør: Rekvisitør: Sceneteknisk kontakt: Sufflør: Kjell Arve Vorland Tor Endre Kalvenes Kati Sjøgren Dorthe Mowinkel Keyser / Sissel Hamre Scenemester Britney E. S. Mack 5

6 2. Intervju med Ola B. Johannessen, regissør Intervjuet nedenfor med Ola B. Johannessen (Ola) er laget etter at jeg (Øyvind) hadde vært til stede på en del prøver høsten Øyvind: Jeg går ut fra at du sa noe til skuespillerne om dette stykket og hensikten med å sette det opp i 2013 før dere begynte på prøvene. Ola: Ja. Jeg sa at oppsetningen av stykket skulle hjelpe til å gjøre nye generasjoner kjent med noe av det verste som skjedde i forrige århundre, Holocaust. Og også den generasjonen som nå kanskje husker noe av det som skjedde, trenger påminnelser for at det ikke skal gå i glemmeboken. Øyvind: Hva håper dere å få til, hvilke reaksjoner hos publikum ønsker dere? Ola: Miep Gies og Kraler er stykkets hjelpere. På samme måte skal teatrets folk være hjelpere for at tragediene fra sist verdenskrig ikke glemmes. Alle skuespillerne må altså derfor være Mieper og Kralere. Det er jo Miep og Kraler som velger å ta sjanser med hensyn til egen sikkerhet. Det mest tragiske er selvsagt familiene Frank og Damm, med de har jo ikke noe valg. Miep Gies velger å hjelpe selv om det medfører stor risiko for henne selv. Og her håper jeg å få til en identifisering med henne hos de som kommer til teatret; vi kan ikke i dag gå inn i rollene til dagens forfulgte mennesker, men vi kan velge, både som folk og som enkeltmennesker, å ta risiko med tanke på egen økonomi, sikkerhet, posisjon, for å hjelpe dem som er vår tids jøder. Øyvind: Hvem er vår tids jøder? Ola: For det første: jøder er vanlige folk, akkurat slike som oss; de er dumme, kloke, glade, triste, snille og utnyttende, de er kort og godt menneskelige. Vanlige folk er forskjellige, enten de er jøder eller tilhører andre grupper. Øyvind: Hvordan definerer du en jøde? Ola: Teoretisk er jo dette enkelt; en jøde er en person som har en jødisk mor. I praksis er det mye vanskeligere. Jeg har truffet jøder som er etnisk mørke afrikanere og asiater. Det disse hadde felles var judaismen, altså religiøs tilhørighet. Amerikanske jøder er mange, og det er vanskelig å gi en entydig definisjon. De som definerer seg som jøder, er jøder. Mange jøder som bodde i Tyskland, definerte seg som tyskere: Hitler tok statsborgerskapet fra oss. Det er ikke så lett å finne noen paralleller i dag til jødenes situasjon i forrige århundre. Vi kan finne noen situasjoner som ligner, men så er det samtidig store forskjeller. Spørsmålet til oss blir; hvem blir forfulgt i dag, og hvordan kan vi være hjelpere for dem. Øyvind: Utvendig sett er det lett å si hva Anne Franks dagbok handler om: det er situasjonen til to jødiske familier som lever i skjul i 2,5 år på et loft under annen verdenskrig. Men hva handler stykket egentlig om? Ola: Det handler om isolasjon, utenforskap, påtvunget intimitet, en situasjon som er skapt av andre. Noen fratar oss en identitet og påtvinger oss noe annet. Øyvind: Kan vi sammenligne dette med dagens kirkeasylanter? 6

7 Ola: Bare meget delvis: Dagens asylanter lever ikke i skjul, i hemmelighet, de har nok mat, de kan gå på do når de vil, de kan ha lys på når de selv vil, de behøver ikke være verken lydløse og lysløse, hjelperne støtter dem uten noen form for personlig risiko. Men her er jo en viss likhet med hensyn til at de ikke kan forlate stedet uten stor risiko, de er sperret inne. Kanskje ligner situasjonen til personene i Anne Franks dagbok mer på de farlige fangenes situasjon i fengslet: mye isolasjon, lav anseelse, trøstesløs fremtid. Øyvind: Jeg var til stede på noen av prøvene på scener tidlig i stykket. Anne, og også en del av de andre personene, virket påfallende lite triste, situasjonen tatt i betraktning. Jeg tenkte: vil en 12 år gammel jente, som er sperret inne på et loft, og truet på livet, være så glad og ubekymret? Ola: Vi må huske på at i alle i de seks første månedene av tilværelsen på loftet, så trodde de alle at dette ville være av relativt kort varighet. Det er utrolig hva mennesker klarer, hvis de bare tror at det snart er slutt. Problemene oppstår når de erkjenner at dette kan vare meget lenge, og kanskje likevel ender i en katastrofe. Vi har prøvd å få frem hva som skjer, når håpet minker. Enten vi er på et loft i Amsterdam i krig, eller vi lever i velstand i Bergen, trenger vi alle noe å håpe på. Øyvind: Jeg har et barnebarn, Jostein, som er 10 år. Han kjenner historien, og han spurte meg om jeg trodde den boken ville hatt samme virkning hvis den hadde hatt en happy ending. Jeg tror, sa han, at vi liksom suges mot det litt triste. Er du enig? Ola: Nei, jeg tror ikke det. Det er nok riktig at vi er mest opptatt av det triste, bare lytt til en dagsnyttsending. Det er jo bare dårlige nyheter som kommuniseres. Men denne historien om Anne Frank er så sterk at jeg tror den ville ha fått samme oppmerksomhet, selv om den hadde endt godt. Det er noe med ektheten og autentisiteten som tar oss, tror jeg. Øyvind: Noen har sammenlignet Anne Franks dagbok med vår tids dagbokskriving på Facebook- Der blottlegges dagligdagse hendelser sammen med svært fortrolige og intime betroelser, både i tekst og bilder. Er det en parallell her? Har vi et betroelsesbehov? Mange i vår aldersgruppe skrev dagbøker i noen år, men disse dagbøkene hadde lås og var gjemt i en skuff. Ola: Nei, jeg tror det er store forskjeller på dagens Facebook -betroelser og Annes dagbok. Annes dagbok ligner mer på våre dagbøker, den er til innvortes bruk. Peter sier at han tror at Anne skriver seg ut av sorgen. Hun setter ord på følelsene, og det hjelper henne. Men så hører Anne denne meldingen på radio om at en gang så skal krigshistorien skrives, ikke på bakgrunn av all slags offisielle dokumenter, men ut fra dagliglivets fortellinger, for eksempel dagbøker. Da tenker Anne: det kan jeg bruke min allerede skrevne dagbok til. Men så foretar hun noen bevisste valg. Hun skriver om dagboken, slik at bare den utgaven som hun vil skal bli kjent, kommer med i den reviderte utgaven. Denne dagboken er ingen impulshandling, ikke et uttrykk for et behov for å utbre seg selv. Hun opptrer som misjonær, ikke som en selvdyrkende, usikker tenåring. Øyvind: Anne Franks dagbok finnes i flere utgaver; den hun egentlig skrev, så den reviderte utgaven, så den boken som faren sørget for å få utgitt etter krigen, og til slutt(?) dramatiseringen som er gjort av Goodrich og Hackett. Da faren til Anne bearbeidet Annes notater, tok han vekk noen tekster. Det gjaldt spesielt to områder: 7

8 de erotiske tekstene og Annes til dels svært kritiske kommentarer om moren, Edith. Både moren og Anne døde før krigen var slutt, og faren mente nok å skåne dem begge ved å ta vekk disse avsnittene. Har dere tatt med igjen disse tekstene i denne oppsetningen? Ola: Ja, det har vi. At år gamle jenter er svært kritiske/negative til sin egen mor, er så vanlig og så selvfølgelig at Edith blir ikke svertet. Jeg tror tvert imot at denne omtalen av Edith kan virke frigjørende både på dagens mødre og dagens 14- åringer. Det gjør det lettere å akseptere egen krangling. Verken Edith eller Anne blir annerledes enn slik det er hos oss. Når det gjelder de erotiske skildringene, så reagerer vi annerledes på disse i 2013 enn vi gjorde i 1950-årene. Mye i denne utviklingen er positivt. Mye lummert og mye falskhet er borte, men dagens unge har mistet noe på veien. Forventningen, spenningen, er borte, de mangler evnen til å vente på noe. Det gjelder ikke bare seksualiteten, tenk på hvordan vi både foreldre og barn opplevde spenningen før jul med tanke på hva vi kanskje kom til å få. Det samme gjelder oss voksne i dag: før sparte vi til ting, nå låner vi, vi tar gleden først og avbetalingene etter på. Her har vi mistet mye. Når selvfølgeligheten overtar for spenningen, da har vi tapt mer enn vi har vunnet. Øyvind: Handlingen i denne oppsetningen er plassert i et rom som er kvadratisk, og alt er svart; skapene er svarte, veggene er svarte. Hva vil dere oppnå med denne scenografien? Ola: Disse menneskene er i en svart situasjon, de er isolert og truet på livet. Men i dette svarte rommet og denne svarte situasjonen skaper de selv en del håp. Selv i det svarte er der lysglimt. Øyvind: I alle utgavene av dagboken så er nazistene hengt ut, de er onde. Hva gjør dere med dette? Ola: Her foretar vi noen selvstendige valg. Det er ikke nødvendig å øke hatet mot nazistene, de har ingen sympati, og de brutale scenene, for eksempel arrestasjonen, er helt unødvendige. Vi vil ikke skape mer hat, vi vil at teatergjengerne skal identifisere seg med de gode kreftene i stykket. Jeg håper at de 14 år gamle jentene som er i salen, vil kjenne seg igjen i Anne, identifisere seg med henne. De skal ikke betrakte henne, de skal føle med, kjenne hvordan hun hadde det, oppleve at egen seksualitet, mødrekonflikt og isolasjon er noe vi kan gjøre noe med, enten vi er på et loft i Amsterdam eller i trygge kår i Bergen. Anne Franks livssituasjon og deres er svært forskjellig. Men mitt mål er at de likevel skal kjenne seg igjen i henne, at denne gjenkjenningen skal gi dem kjennskap til hvor grusomme mennesker kan være og har vært mot hverandre, men at hennes tanker, følelser, kamp likevel skal gi dem håp i egne liv. Øyvind: Hvis du hadde en gammel datter, ville du da tatt henne med til noe som ender så trist? Ola: Ja, uten tvil. Livet har også mørke sider, men ikke bare det. Vi må lære oss å håpe der det ikke er så lett å håpe. 8

9 3. Intervju med Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn Ervin Kohn (Ervin) er forstander i Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) i Oslo. Intervjuet nedenfor gjorde jeg (Øyvind) over telefon, og jeg hadde oversendt spørsmålene på forhånd. Øyvind: Hva, eller kanskje hvem, er en jøde? Ervin: her er to faktorer som er viktig å holde fra hverandre. Den ene gjelder folkegruppe, den andre religion. Når det gjelder folk, så er en jøde en som har jødisk mor, eller en mor som har konvertert til jødedommen. Religiøst er det en tilhørighet til en religion. Du kan konvertere til religionen jødedom. Eksempel: Jeg, Ervin Kohn, er født av en jødisk mor i Budapest, og er følgelig jøde. Konen min har ikke en jødisk mor, men har konvertert til jødedommen. Våre barn er følgelig jøder. Øyvind: Kan man slutte å være jøde? Ervin: Du kan melde deg ut av religionen, men ikke ut av det jødiske folk. Det er som med en kristen nordmann, han kan melde seg ut av kristendommen, men han kan ikke slutte å være norsk. Øyvind: Kan jeg, en norsk statskirkekristen, bli jødisk statsborger? Ervin: Ja, du kan søke, men en som ER jøde, får automatisk statsborgerskap hvis hun/han ønsker. Øyvind: Hvor mange jøder er det i Norge? Ervin: Det er ca mennesker som er registrert som jøder i våre menigheter i Oslo og Trondheim, og i mindre grupper i Bergen og Stavanger. I tillegg er her nok uregistrerte jøder. Øyvind: Er det egne jødiske skoler og barnehager i Norge? Ervin: I Oslo har vi en egen jødisk barnehage, men barna våre går i vanlige, offentlige skoler, eller på private, kristne skoler, for eksempel på St. Sunniva her i Oslo. Øyvind: Blir jøder forfulgt i Norge i Ervin: Nei, men holdningen til jøder blant nordmenn er blandet. Holocaustsenteret vil kunne gjøre greie for disse ulike holdningene. De har nettopp foretatt en undersøkelse av dette. Antisemittisme er ikke det samme som jødeforfølgelse. Antisemittisme forutsetter ikke en gang jødisk tilstedeværelse. Antisemittisme er en sykdom hos ikke-jøder, og denne sykdommen er mye sterkere i muslimske land enn i kristne land. Men det finnes sterke antisemittiske holdninger også i europeiske land, for eksempel i Ungarn og Hellas. Der er det politiske partier som er åpenlyst antijødiske. Øyvind: Jødene kaller seg Guds utvalgte folk, altså spesielt utvalgt av Gud. Er det da så rart at noen blir provosert og angriper slike overlegne holdninger? Ervin: Det er en misforståelse. Vi regner oss ikke som Guds spesielt utvalgte folk. Gud viste seg i historien i et ingenmannsland, en ørken, vi er ikke spesielt utvalgt. 9

10 Men vi valgte å ta imot loven, de 783 budene, derfor har vi en større forpliktelse enn andre folk. Vi har ikke spesielle rettigheter, men større forpliktelser i verden. Øyvind: Staten Israel ble gjenopprettet i 1948, Anne Frank døde i Så nazistenes jødeforfølgelser, blant annet drapet på Anne Frank, har altså ingenting med staten Israels politikk å gjøre. Men finnes det i dag jøder som kritiserer Israels politikk? Ervin: De fleste jøder i dag vil ha en tostatsløsning i Palestinakonflikten. Øyvind: Hvilke innvendinger har dere mot religionspolitikken i dagens Norge? Ervin: De dreier seg om tre forhold. Det første gjelder fridager og religiøse høytider: Vi har fått en lov om at alle arbeidstakere har krav på to fridager til egne høytider. Skolene er imidlertid romsligere når det gjelder fridager i forbindelse med religiøse høytider. For eksempel har Osloskolene vært helt eksemplariske. Men bare to fridager for arbeidstakere er lite sammenliknet med alle fridagene som kommer av kristendommens posisjon i samfunnet vårt: påske, pinse, jul Det andre forholdet har med våre matpåbud å gjøre. Ifølge norsk lov er det forbudt å slakte dyr på vår måte, altså uten bedøvelse. Men vi jøder kan ikke spise kjøtt som ikke er slaktet ifølge jødiske lover, og siden vi ikke vil opptre ulovlig, må vi importere alt kjøtt vi skal spise. Det tredje er kravet vårt om en tidlig omskjæring av guttebarn. I dag er ikke slik omskjæring forbudt i Norge, men offentlige sykehus vil ikke gjøre det, slik at vi må ut av landet for å få utført dette inngrepet. Barneombudet i Norge vil at det skal forbudt med omskjæring av guttebarn, men et slikt lovforbud har departementet ikke støttet. Men vi MÅ praktisere omskjæring av gutter, en uomskåret gutt er ikke en sosialt akseptert jøde. Så derfor må vi altså ut av landet for å få det gjort. For det norske samfunnet er omskjæringen et svært lite problem: det ble bare født fem jødiske gutter i Norge i Øyvind: Og omskjæring av jenter? Ervin: Det er noe helt annet! Det er lemlestelse og ødeleggelse av seksuallivet, og blir ikke praktisert i jødedommen. Øyvind: Hvorfor forfulgte nazistene jødene? Ervin: De drepte jødene. Det er ikke sant at mange døde av sykdom, tyfus. Anne Frank fikk tyfus, men hadde hun ikke fått det, ville nazistene ha drept henne. Jeg er født i Budapest, nazistene drepte hele min familie, mine foreldre og mine syv søsken. De ville utrydde oss. De må ikke skjule seg bak sykdom hos ofrene. Øyvind: Nazistene så på jødene som en svull, en smittsom sykdom, i samfunnet. De prøvde også å utrydde en del andre grupper: sigøynere, demente, homofile. Var nazistene i god tro, eller var de bare onde? Ervin: En del av dem var i god tro, og denne delen manipulerte store folkemasser til å tro på dem, slik at på en måte trodde svært mange mennesker på budskapet deres. Men de drepte 6 millioner jøder. De fleste av disse jødene var helt alminnelige hverdagsmennesker. Det er ikke sant at det var svært mange rikfolk og utnyttere blant jødene. De fleste var blant den nedre middelklasse, for eksempel i Tyskland. 10

11 På en måte er det genetikken som ødelegger. De trodde at de, herrefolket, var mer verd, var overlegne. De delte menneskene inn i ulike grupper, og disse gruppene hadde ulik verdi. Noen av gruppene hadde rett og slett ikke rett til å leve. Øyvind: Finnes det jøder i Bergen som elever som har sett Anne Franks dagbok, kan ta kontakt med? Har du eventuelt en navneliste over jøder i Bergen? Ervin: Vi er i ferd med å etablere en gruppe av jøder i Bergen, men vi er ikke kommet så langt. Dersom elever vil ha kontakt med jøder etter å ha sett stykket, kan de ta direkte e-postkontakt med meg, så skal vi nok få opprettet kontakt med personer i miljøet. E-postadressen er: 11

12 4. Hvordan gikk det med de åtte jødene og hjelperne deres? Den 4. august 1944 stanset en bil foran huset i Prinsensgracht 263. Den uniformerte SS-Oberscharführer, Karl Josef Silberberg, steg ut sammen med tre sivilkledde, bevæpnede nederlandske hjelpere fra det grønne politiet. Skjulestedet var blitt angitt. Det grønne politiet arresterte alle de åtte jødene sammen med to hjelpere, men ikke Miep Gies og Elisabeth Voskujil. Politiet tok med seg alle verdisaker og det de fant av penger. Elisabeth døde i 1984 i Amsterdam, mens Miep Gies levde helt til 11. januar Hun døde i Nederland mer enn 100 år gammel. Det var hun som først tok vare på manuskriptet til Anne. Etter at jødene ble arrestert, ble de holdt fire dager på Hafanstalt på Weteringschand i Amsterdam, før de ble overført til Westerbork, den nederlandske gjennomgangsleiren for jøder. Den 3. september 1944 ble de deportert med den siste transporten derfra, og etter tre dager kom de til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz i Polen. Edith Frank døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse. Hermann van Pels (van Daan) ble, ifølge det nederlandske Røde Kors, gasset i hjel samme dag som de ankom Auschwitz, den 6. september Ifølge Otto Frank ble han drept først noen uker seinere, altså i oktober eller november 1944, like før det ble slutt på gassingen. Auguste van Pels ble sendt fra Auschwitz til Theresienstadt via konsentrasjonsleirene i Bergen-Belsen og Buchemwald den 9. april Derfra ble hun etter alt å dømme sendt videre. Dødsdatoen hennes er ukjent. I slutten av oktober ble Margot og Anne deportert med en såkalt evakueringstransport til Bergen-Belsen på Lüneburger hede. På grunn av de katastrofale hygieniske forholdene brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/45. Tusenvis av fanger døde, blant dem Margot og Anne. Dødsdatoen hennes er trolig i slutten av februar eller i begynnelsen av mars. Likene til de to jentene ligger sannsynligvis i massegravene i Bergen-Belsen. Den 12. april 1945 ble konsentrasjonsleiren befridd av engelske tropper. Peter ble sendt med i en evakueringsmarsj den 16. januar 1945 fra Auschwitz til konsentrasjonsleiren Mauthausen (Østerrike), der han døde den 5. mai 1945, bare tre dager før frigjøringen. Fritz Pfeffer (Albert Dussel) døde den 20. desember i konsentrasjonsleiren Neuengamme, dit han var kommet via Buchenwald eller Sachsenhausen. Otto Frank var den eneste av de åtte som overlevde konsentrasjonsleirene. Etter at russiske tropper hadde befridd Auschwitz, kom han med båt fra Odessa til Marseille. Den 3. juni kom han til Amsterdam og bodde der til 1953, da han flyttet til Basel i Sveits. Der bodde søsteren hans med sin familie, og broren hans. Han giftet seg med Elfriede Geiringer, født Markowitz. Hun var fra Wien, og hadde akkurat som han overlevd krigen, men mistet mann og sønn i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Helt fram til sin død, den 19. august 1980, bodde Otto Frank i Birsfelden ved Basel. Han viet sitt liv til datteren Annes dagbok og utbredelsen av budskapet i den. 12

13 5. Hvordan ble Anne Franks dagbok til? Fra den 12. juni 1942 til den 1. august 1944 skrev Anne Frank dagbok. Fram til våren 1944 skrev hun bare for sin egen del. Men da hørte hun den nederlandske undervisningsministeren, Bolkenstein, som befant seg i eksil, tale i radioen fra London. Han sa at etter krigen skulle alle vitneprovene og lidelsene til det nederlandske folket under okkupasjonen samles og utgis. Som eksempler nevnte han dagbøker. Denne talen gjorde slikt inntrykk på Anne Frank at hun bestemte seg for å utgi en bok etter krigen. Dagboka hennes skulle være grunnlaget for den. Hun begynte å omarbeide dagboka. Hun forbedret den, tok ut avsnitt som hun syntes var uinteressante og føyde til andre etter hukommelsen. Samtidig skrev hun videre på den opprinnelige dagboka som i forskerutgaven fra 1986 blir kalt versjon a, til forskjell fra versjon b, den omarbeidede, andre dagboka. De siste nedtegnelsene hennes er datert 1. august 1944, Den fjerde august ble de åtte som lå i dekning arrestert av det grønne politiet På samme dag som arrestasjonen fant sted, brakte Miep Gies og Bep Voskujil nedtegnelsene hennes i sikkerhet. Miep Gies oppbevarte dem i skrivebordet sitt og gav dem ulest til Otto H. Frank, Annes far, etter krigen og da det var sikkert at Anne ikke levde lenger. Etter lange rådslagninger besluttet Otto Frank seg for å utgi datterens nedtegnelser som bok for å oppfylle hennes ønske. Av de to dagbøkene til Anne, den opprinnelige (versjon a) og den hun selv hadde omarbeidet (versjon b) ble det også laget en forkortet, tredje versjon (c). Da boka ble utgitt i Nederland i 1947, var det ennå ikke vanlig å skrive ubesværet om seksuelle emner, og særlig ikke i ungdomsbøker, så slike avsnitt var tatt ut. En annen viktig grunn til at Otto Frank fikk tatt ut andre avsnitt eller bestemte formuleringer, var at han ikke ville besudle minnet om sin hustru og de andre som var overgitt til skjebnen i huset mot bakgården. Anne Frank skrev fra hun var 13 til hun var 15 år gammel, og i nedtegnelsene hennes kommer både motvilje og sinne like tydelig til uttrykk som de sympatiene hun har. Otto Frank døde i Datterens opprinnelige notater testamenterte han til Riksinstituttet for krigsdokumentasjon i Amsterdam. Fordi det var mange som siden 50-tallet hadde tvilt på bokas ekthet, fikk instituttet nedtegnelsene undersøkt. Først da ektheten var hevet over tvil, ble samtlige dagboksnotater utgitt sammen med forskningsresultatene. Da hadde man blant annet undersøkt familiebakgrunnen, omstendighetene rundt arrestasjonen og deportasjonen, skrivematerialet hun hadde brukt og håndskriften. I det omfangsrike verket blir også utbredelsen av dagboka beskrevet. Anne Frank-Fonds i Basel, som arvet alt etter Otto Frank inklusive samtlige av datterens forfatterrettigheter, bestemte seg for å tilføye flere avsnitt til den bokutgaven som allerede fantes. Det redaksjonelle arbeidet som Otto Frank utrettet og som førte til at boka fikk slik utbredelse og politisk betydning, blir på ingen måte forringet ved dette. Forfatteren og oversetteren Mirjam Pressler fikk i oppdrag å ta 13

14 seg av den redaksjonelle siden. Da ble Otto Franks c-utgave utfylt med avsnitt fra versjonene a og b. Mirjam Presslers foreliggende utgave, som er godkjent av Anne Frank-Fonds i Basel, er omtrent en fjerdedel tykkere enn versjonen som til nå har vært utgitt, og gir leseren et dypere innblikk i Anne Franks verden. Da Anne Frank skrev sin andre versjon (b), bestemte hun hvilke pseudonymer hun ville gi personene i en publisert bok. Første ville hun kalle seg selv for Anne Aulis, så Anne Robin. Otto Frank brukte ikke disse navnene, men har beholdt familienavnet, Frank. Likevel tok han hensyn til navneforslagene hennes på de andre personene. Hjelperne, som nå er allment kjent, fortjener å bli kalt med sine riktige navn. Navnene på alle andre personene stemmer overens med forskerutgaven. I de tilfellene der personer ønsket å være anonyme, overtok man de tilfeldige initialene som Riksinstituttet hadde valgt. De riktige navnene til dem som lå i dekning, er: Familien van Pels (fra Osnabrück): Auguste (født 29/9 1890), Hermann (født 31/3 1889), Peter (født 8/ ). Anne kalte dem Petronella, Hermann og Peter og gav dem etternavnet van Daan. Pritz Pfeffer (født 1889 i Geissen), fikk i dagboka navnet Albert Dussel av Anne. Alle disse ulike utgavene med til dels forskjellige navn på personene, kan lett føre til at vi roter litt med hvem som er hvem. 14

15 15

16 Del II: Elevoppgaver - spørsmål til forestillingen 16

17 1. Spørsmål til intervjuet med Ola B. Johannessen 1.1 Hvilke reaksjoner håper Ola B.Johannessen (OB) at Anne Franks dagbok skal få fram hos publikum? Tror du at stykket virket slik på flere av elevene? 1.2 Både OB og forstanderen, Ervin Kohn (EK) for Det Mosaiske Trossamfunn, (DMT) definerer hva som er en jøde. Dersom du går til leksikon/nettet, vil du også finne definisjoner av jøde. Hva er likt og hva er forskjellig i disse definisjonene? Hva er din definisjon? 1.3 Hva mener OB at Anne Franks dagbok (AFD) egentlig handler om? Hva mener dere? 1.4 Hvorfor mener OB at det er vanskelig å finne paralleller til Annes situasjon i vår tid? 1.5 Jeg, som har laget dette studieheftet, synes at Anne er forholdsvis lite trist i de første månedene i fangenskapet. Jeg tviler litt på at en 12 år gammel jente ville ha reagert som henne i en slik situasjon. Hva mener OB om dette? Og hva mener du? 1.6 Anne skriver dagbok. Hva mener OB skiller denne dagbokskrivingen fra vår tids Facebook-skriving? Hva mener du er likheter/forskjeller? Hvorfor har unge i dag ikke dagbøker med lås på? Har vi et så sterkt behov for å betro oss og dele våre tanker/følelser/bilder at vi til og med legger alt sånt ut på nettet? Eller tror du at det er andre grunner for denne intimiteten? 1.7 AFD ender trist, og vi vet at syv av de åtte jødene døde før krigen var slutt. Tror du at boken ville ha fått en like stor utbredelse dersom alt hadde gått bra til slutt? Tror du at Jostein har rett i at vi suges mot det triste i verden? 1.8 I den første utgaven av AFD tok faren bort de avsnittene som handlet om Annes negative syn på moren og de erotiske tekstene. Hvorfor har OB tatt disse tekstene med i den forestillingen du har sett på teatret, DNS? 1.9 OB mener at mye av vår tids åpenhet omkring erotikk og seksualitet er bra og tegn på en positiv utvikling. Men han har også noen kritiske kommentarer. Hva består i kritikken i? Er du enig med ham? 1.10 Hva vil OB oppnå med å la handlingen utspille seg i et svartmalt rom? 1.11 Hvorfor har OB dempet nazistenes brutalitet? Hvis du var regissør, ville du da ha gjort det samme? 1.12 Kan den ondskapen vi ser i AFD, skje på nytt? Eller har vi lært? 1.13 Dersom du har en lillesøster, vil du da råde foreldrene dine til å la henne se dette stykket? 17

18 2. Spørsmål til intervjuet med Ervin Kohn 2.1 Kan du, som leser dette, bli jøde? 2.2 Kan en som er jøde, slutte å være jøde? 2.3 Ervin Kohn sier at jødene ikke mener at de er Guds utvalgte folk, men hva er det da som ifølge ham er spesielt for jødefolket? 2.4 Ervin skiller mellom antisemittisme og jødeforfølgelse. Hva er forskjellen? 2.5 Ervin har tre innvendinger mot religionspolitikken i dagens Norge. Hvilke tre innvendinger er dette? Synes du det er vesentlige innvendinger? Dersom du var stortingsrepresentant, ville du da ha stemt for disse ønskede endringene? Hvorfor / hvorfor ikke? 2.6 Hva er omskjæring av gutter? Hva mener jødedommen om omskjæring av jenter? 2.7 Ervin poengterer at jødene under annen verdenskrig ikke døde av sykdom, men at de ble drept av nazistene. Hvorfor tror du at dette skillet er viktig for ham? 2.8 Ervin hevder at de fleste jøder er for en tostatsløsning i Palestinakonflikten. Hva er en tostatsløsning? Har han rett i at de fleste jøder er for en slik løsning? 2.9 Godtar Ervin at nazistene var i god tro når de utslettet jøder og en del andre folkegrupper? Mener han at det er rett å straffe mennesker, nazistene, selv om de eventuelt var i god tro? Er du enig med ham? Dersom du fikk en beskjed av for eksempel en lærer om å gjøre ett eller annet, og så gjorde det du hadde fått beskjed om, ville du da ha godtatt at du ble straffet for å ha gjort det? 2.10 Er det mulig å tilgi noen som har drept begge foreldrene dine og alle dine syv søsken? 2.11 Var det noen av svarene til Ervin som var overraskende for deg? Hvilke? 18

19 3. Spørsmål til forestillingen Anne Franks dagbok (Etter at dere har sett den på DNS) 3.1 Beskriv situasjonen Anne Frank og de andre personene i stykket lever i. 3.2 Velg ut én av personene i stykket og forklar hvordan hun/han opplever årene på dette loftet/annekset. Gå inn i hennes/hans verden og forklar hva du opplever. Du bør ikke velge Anne. 3.3 Peter sier: dette er den verste dagen i mitt liv. Hvorfor er dette den verste dagen? Hva gjør han med det? Hjelper det? 3.4 Det er et dårlig forhold mellom Anne og moren, Edith. Hvordan kommer dette fram i dagboken? Synes du det er OK at moren blir hengt ut slik lenge etter at hun er død, uten at hun kan gi sin fremstilling av saken? 3.5 Det er nokså strenge regler for livet til de åtte jødene, for eksempel i forhold til lys, lyd, mat, kontakter osv. Hva består disse reglene i? 3.6 Hvilke jødiske symboler, seder og skikker finner du i dette stykket? Kan du forklare følgende ord og uttrykk som er brukt i dagboka: hanukka, backfisch, rasjoneringskort, pogromer, løvhyttefest, usyret brød? 3.7 Peter er ca. 16 år og Anne ca.13 da de blir kjærester. De kan jo ikke forlate boligen, så kjæresteutvalget er jo sant å si ganske begrenset. Anne: jeg er jo nødt å like ham, jeg treffer jo ikke andre gutter. Opplever du forholdet mellom Anne og Peter som ekte kjærlighet? Hvordan beskriver Anne Peter, og hvordan skildrer hun sin egen utvikling/forandring i løpet av den tiden de er sperret inne? 3.8 De åtte jødene er sammen i ca. 2,5 år før de blir arrestert. Hvordan utvikler forholdet mellom disse personene seg i løpet av disse årene? Hvordan tror du at du/dere ville ha reagert på en lignende situasjon? 3.9 Doktor Dussel og Otto Frank har en svært ulik vurdering av den suppen som fru Dan har laget, men det er tross alt samme suppen. Den ene spyr, den andre skryter av suppen. Hvordan er dette mulig? 3.10 Når denne suppen blir servert, sier Margot, Annes søster, at hun er mett. Hva sier foreldregenerasjonen til henne? Hva burde de ha sagt? 3.11 Slik som regissøren, Ola B. Johannessen, har regissert dette stykket, så spiller bruken av sko en viktig rolle. Hva forteller sko-bruken deg? 3.12 Da du etter forestillingen gikk ut fra teatret, hvem følte du da mest sympati med? Og mest antipati mot (se bort fra nazistene)? Hvordan blir denne sympatien og antipatien skapt? Er det en stor grad av enighet i klassen om disse personene? Hvis foreldrene til alle elevene i klassen så dette stykket, tror du at de da ville ha stemt på de samme personene? 19

20 4. Kreative oppgaver 4.1 Lag en visuell fremstilling for klassen din av jødiske symboler. 4.2 Da jeg så Anne Franks dagbok (AFD), for 14 år siden sammen med en klasse med åringer, spurte jeg dem om de kunne tenke seg å være tre dager / en uke / to uker uten TV/video og uten mobiltelefon (Internett var lite aktuelt i 1999). De kunne også velge andre onder, for eksempel være hjemme hver kveld før kl. 2000, ikke trene, bare spise tørt brød uten pålegg Situasjonen skulle liksom ligne litt på det Anne opplevde, som var fratatt en del selvfølgelige goder. I klassen var det et helt fritt valg, og bare de som ville være med på en slik erkjennelsesprosess, skulle være med. Klassen var på 24 elever, som alle hadde sett AFD. Gjettekonkurranse: Hvor mange ble med? Hva valgte de som ble med på ett eller flere valg? Og hvordan gikk det med dem som valgte å være med? Det ble skrevet en kontrakt med dem som valgte å være med, men det var ingen belønning for å fullføre forslaget, og ingen straff for å bryte kontrakten. 4.3 Les forslaget ovenfor og be om forslag fra klassen til liknende valg. 4.4 Tenk deg at Otto Frank nettopp er død, han døde i 1980 i Sveits. Du er presten som skal forrette begravelsen. Skriv den talen du da ville ha holdt. 4.5 En del av de mest fremtredende nazistene ble dømt ved en domstol i Nürnberg etter krigen. De brukte blant annet to begrunnelser for å forklare hvorfor de hadde handlet som de gjorde under krigen: a) de adlød ordrer fra overordnede og b) de var i god tro, de hatet ikke jøder, men de trodde at de gjorde en god gjerning mot verden fordi de trodde at jødene virkelig var en kreftsvulst i samfunnet: Vi tok feil, men vi kan ikke fordømmes når vi gjorde det vi trodde var best og rettest. Du er dommeren som kunngjør dommen og begrunner den. Hvilken dom får de, og hvordan er den begrunnet? Hvilke dommer fikk de i virkeligheten? 4.6 Dersom du er jente: Tenk deg at du er Anne, og du er kommet til Bergen- Belsen i februar Du vet at kjæresten din, Peter, er i en fangeleir i Østerrike. Før du henrettes får du lov til å skrive et usensurert brev til Peter. Skriv brevet. 4.7 Hvis du er gutt: Tenk deg at du er Peter, og du er kommet til en fangeleir i Østerrike. Før du henrettes får du lov til å skrive et usensurert brev til Anne, du vet at hun er i live i Bergen-Belsen. Skriv dette brevet. 4.8 Sett dere sammen i grupper, hver gruppe må ha minst en Anne og en Peter. Les opp de skrevne brevene og kommenter dem. Er det typiske jentebrev og guttebrev? 4.9 Forholdet mellom Anne og moren, Edith, blir stadig dårligere i tiden på loftet. I mai finner de begge ut at dette må de gjøre noe med. Fremfør et 20

21 rollespill der deltakerne er Anne og Edith. Et rollespill er en fremføring uten manuskript, men første setning i spillet kan være kjent. En elev, eventuelt læreren, skriver en slik igangsettingssetning på tavlen. 2-3 ulike par fremfører rollespillene sine Da faren, Otto Frank, fikk AFD utgitt, tok han bort blant annet de mest kritiske kommentarene om Edith og også Annes erotiske tekster. Både Edith og Anne er død flere år før boken kommer ut. Skriv et innlegg i en avis der du enten forsvarer eller kritiserer Otto Frank for denne avgjørelsen Jødedommen og de fleste andre religioner bruker symboler, Davidsstjerne, kors, halvmåner, turbaner. Vi bruker også mange symboler: brannskjerf, russedress, russeknuter, tatoveringer, piercing, buttons osv. Lag en visuell fremstilling av våre symboler. Mener du bruken av våre symboler har andre funksjoner enn bruken av tradisjonelle religiøse symboler? Kjenner du til noen nedverdigende symboler, noen symboler som stigmatiserer bærerne på en negativ måte? Hvordan ville det virke hvis alle som var HIV-positive, måtte gå med et merke som sa Jeg har HIV? Eller andre måtte bære Jeg tilhører romanifolket, Jeg lever av tigging, Jeg er sexforbryter eller Jeg er en NAV-er? 4.12 I Frankrike er det forbudt å bruke religiøse symboler på skolen. Synes du vi burde ha et slikt forbud også i Norge. I Russland er det nå forbudt å bruke homofile symboler, for eksempel regnbuen. Noen malte fotgjengermarkeringen i et fotgjengerfelt i regnbuefarger. Har de brutt loven? Bør de straffes? 4.13 I 2013 kom det ut en novellesamling med tittelen Hva snakker vi om når vi snakker om Anne Frank? skrevet at Nathan Englander, (utkommet på norsk på Gyldendal, ISBN: ). Jeg hadde tenkt å bruke en slik novelle i dette heftet, men de korteste novellene er på over 20 sider, og de er ikke så lette å tolke. Men novellene i boken kan kanskje likevel brukes som igangsettere for egenproduksjon av noveller som tar utgangspunkt i spørsmålet: Hva snakker vi om når vi snakker om Anne Frank? 21

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning. Hva gir deg verdi? Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.com Hva er det som gir deg verdi og hvor får du din

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92 Innhold I FORORD 7 II DØDEN 1. Avreisen 17 2. Katastrofen 18 3. Økende frykt svinnende håp 19 4. Møtet med døden 21 5. Minnehøytideligheten 22 6. Reisen til Thailand 24 III SORGEN 1. I sorgens landskap

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Vibeke Kieding Banik, PhD. Universitetet i Oslo

Vibeke Kieding Banik, PhD. Universitetet i Oslo Vibeke Kieding Banik, PhD. Universitetet i Oslo Jødisk innvandring og integrasjon til Norge før 2. verdenskrig Livet for jødene under krigen Gjenreisning av et folk og et samfunn Jøder og jødedom i dag

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Les sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål:

Les sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål: L G. T 1 7 T 1 P : L, G! I Apg. 18 møter vi en skikkelig tøff dame. Priska nevnes sammen med sin mann, Akvila, slik skikken var, men flere steder står hennes navn først. For en nordmann i 2013 er de e

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Norske nazister på flukt

Norske nazister på flukt Norske nazister på flukt Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer.

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. 12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. Oversikt 1. Innledning 2. Både Kain og Abel bar fram offer for Gud. (1. Mos 4:3-4; 3. Mos 17:11; Hebr 9:22) 3. Gud aksepterte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer