Antisemittisme i den norske skolen av Susanne Persson Kandidatnummer: 566 Veileder: Robert Kvalvaag, RLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Antisemittisme i den norske skolen av Susanne Persson Kandidatnummer: 566 Veileder: Robert Kvalvaag, RLE"

Transkript

1 Antisemittisme i den norske skolen av Susanne Persson Kandidatnummer: 566 Veileder: Robert Kvalvaag, RLE Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 24. april 2014 Antall ord: 5959

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Metode... 2 Begrunnelse for valg av metode... 2 Empiri... 2 Om spørreskjemaet... 2 Utvelgelse og begrunnelse for valg av respondenter... 2 Gjennomførelse av spørreundersøkelsen... 3 Databehandling... 3 Antisemittisme... 4 Antisemittisme gjennom historien... 4 Antisemittisme i Norge... 5 Hvordan kommer antisemittisme til uttrykk i dag?... 6 Holdninger til jøder i dag... 6 Midtøsten-konflikten... 8 Muslimske holdninger... 8 «Jøde» som skjellsord... 9 Forbud mot omskjæring... 9 Antisemittisme og didaktikk Antisemittisme i Kunnskapsløftet Sammenheng mellom jødehets og kunnskaper om antisemittisme Hvilke kunnskaper har elevene? Forsterket kunnskap om antisemittisme i grunnskolen Oppsummering Litteraturliste... 1 Vedlegg 1: Spørreskjema... 1 Vedlegg 2: Resultater... 4

3 Innledning «Jeg kan si med sikkerhet at jeg ikke kjenner noen jødisk ungdom som ikke er berørt av jødehat» (Hansen, Solvang, & Lie, 2011). Med denne uttalelsen belyser jødiske Yael A. Regrev et alvorlig problem i det norske samfunn og den norske skole. Oslo kommune kartla i 2011 kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant ungdomsskoleelever, og resultatene viser blant annet at 9 prosent av respondentene har blitt utsatt for hendelser på skolen på grunn av sin religion. Videre viser resultatene at det er elever med jødisk bakgrunn som i størst grad blir utsatt for religiøs trakassering (Vaagen & Gran, 2011). Denne oppgaven tar for seg antisemittisme og hvordan jødiske elever i grunnskolen blir hetset og trakassert som følge av deres religiøse bakgrunn. For å undersøke dette har jeg sett på hva som menes med antisemittisme og kort om hvordan dette har preget jøder gjennom historien. Deretter har jeg drøftet og studert hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i den norske skolen i dag. Dette har blitt drøftet ut i fra ulike undersøkelser som er gjennomført i nyere tid, samt ved å trekke frem nyhetssaker og eget spørreskjema om holdninger til jøder. Til slutt har jeg diskutert hva lærere kan gjøre for å motarbeide antisemittisme. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kommer antisemittisme til uttrykk i den norske skolen, og hva kan lærere gjøre for å motarbeide antisemittisme? Nyere forskning på dette området er Kunnskapsdepartementets rapporter «Hva vet og hva mener norske ungdomsskoleelever om Holocaust, nazisme og rasisme?» fra 2010 og «Det kan skje igjen» fra Samme år utnevnte Oslo Kommune v/utdanningsetatens et prosjekt over ungdomsskoleelever kunnskaper og holdninger om rasisme og antisemittisme, som resulterte i rapporten «Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme». I tillegg til disse rapportene har jeg basert mye av min oppgave på resultater fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters (HL-senterets) rapport «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter», som sto ferdig i Grunnen til at jeg valgte dette temaet er fordi jeg mener det både er viktig og aktuelt å belyse hvordan mange jødiske elever opplever skolehverdagen. Dette temaet er relevant for lærerarbeidet fordi lærere er i en posisjon der det er mulig å endre at elever blir utsatt for hets og 1

4 trakassering på bakgrunn av deres religion. Mer kunnskap og bevisstgjørelse om antisemittisme kan dessuten gjøre det lettere for lærere å oppdage lokale situasjoner og vite hvordan man kan handle. Metode Begrunnelse for valg av metode For å undersøke problemstillingen har jeg gjennomført en spørreundersøkelse i en ungdomsskoleklasse. Spørreundersøkelse er en kvantitativ forskningsmetode som blant annet egner seg for å samle inn store mengder informasjon (Christoffersen & Johannessen, 2012). Siden jeg ønsket å kartlegge holdninger blant elever i grunnskolen, var det naturlig å velge kvantitativ metode og spørreundersøkelse. Spørreundersøkelse ga meg mulighet til å kartlegge elevers holdninger i forhold til ulike påstander og har også gjort det mulig å sammenlikne empiri med annen forskning. Empiri Om spørreskjemaet Spørreskjemaet inneholder 15 oppgaver/påstander med 2-5 avkrysningsverdier, med unntak av siste oppgave som er en kunnskapsoppgave. Den største delen av undersøkelsen lar seg derfor behandle som kvantitativ datamateriale, og avkrysningsoppgavene er analysert i statistikkprogrammet SPSS. Kortsvarsoppgaven er vurdert og gruppert i forhold til kunnskapsnivå. Respondentene skulle for øvrig ikke krysse av for kjønn/etnisk bakgrunn e.l. fordi det ikke var et ønske om å foreta bakgrunnsanalyser, men kun undersøke holdninger og kunnskaper blant «elever». Utvelgelse og begrunnelse for valg av respondenter Spørreundersøkelsen ble gjennomført i en skoleklasse på 29 elever. Noen elever har besvart enkelte av oppgavene med blankt, men 100 % av deltakerne gjennomførte. Når det gjelder utvalget av respondentene er det begrenset hvor mye 29 respondenter kan si om situasjonen ellers i den norske skolen. Et større og mer varierende utvalg kunne styrket validiteten ved å gjøre spørreundersøkelsen mer representativ i forhold til populasjonen som problemstillingen retter seg mot. Likevel vurderte jeg mengden som representativ i forhold til at den sier noe om hvordan situasjonen er i skolen, med tanke på holdninger og kunnskaper. 2

5 En svakhet ved å gjennomføre undersøkelsen i én klasse er at man oppnår mindre variasjon enn hvis man for eksempel hadde utført undersøkelsen blant et lite utvalg fra flere klasser på tvers av trinn og skoler. Min vurdering var likevel at klassen var representativ i forhold til «den norske skolen» med tanke på en gjennomsnittlig fordeling av kjønn og variasjon av elever med ulik bakgrunn. Ved å gjennomføre undersøkelsen i en skoleklasse slik den er sammensatt av skoleledelsen, oppnår man dessuten et resultat som gir et konkret eksempel på hva man kan møte av holdninger mot jøder i en enkelt skoleklasse. Gjennomførelse av spørreundersøkelsen Spørreskjemaet ble distribuert i starten av en skoletime og elevene fikk bruke den tiden de hadde behov for. I samsvar med Christoffersen & Johannessen (2012) fikk elevene opplysninger om hensikten med undersøkelsen, at behandlingen av resultatene er taushetsbelagt, at undersøkelsen er helt anonym og at de kan trekke seg når som helst. Det ble lagt vekt på at elevene skulle svare helt ærlig, derfor var det heller ikke mulighet for samarbeid blant elevene. Siden elevene er anonyme faller de følgelig utenfor personopplysningslovens definisjon, og derfor var det heller ikke nødvendig å melde inn undersøkelsen. Databehandling Resultatene ble loggført og behandlet i SPSS, og fremstilt i en frekvenstabell med tilhørende histogram. Henvisninger til resultatene viser derfor til prosentandeler som finnes i frekvenstabellene, se vedlegg. For å undersøke sammenhengen mellom to variabler har jeg også foretatt bivariate analyser ved å lage krysstabeller i SPSS. Det var imidlertid begrenset hvor stort utbytte det ga å bruke denne type analyse med få respondenter, så den er kun brukt i en liten grad. I forbindelse med resultatloggføringen ble det foretatt enkelte endringer. Opprinnelig skulle respondentene kun krysse av for én verdi per oppgave. Totalt var det 7 respondenter som en eller flere ganger hadde krysset av for to verdier på samme oppgave. Dette kan skyldes utydelig beskjed om hvordan avkrysningen skulle foregå, eller at noen av verdiene ikke var fullstendig gjensidig utelukkende (Christoffersen & Johannessen, 2012). Ettersom jeg kun ønsket å loggføre ett svaralternativ per variabel, tok jeg et valg om å loggføre annenhver verdi dersom det var flere respondenter som hadde krysset av for to av de samme verdiene. For eksempel var det flere 3

6 respondenter som både hadde krysset av for at de hadde lært om norsk holocaust «på skolen» og «hjemme». Dette tolket jeg som at de enten har lært det begge steder, eller at de er usikre. Siden det var fem respondenter som hadde krysset for begge disse, valgte jeg å loggføre tre verdier som «på skolen» og to verdier som «hjemme». Denne avgjørelsen ble tatt fordi det fører til at differansen mellom de to forblir ganske lik, samtidig som det er mer interessant å få frem dersom de har lært om norsk holocaust på skolen, ettersom det var det som skulle undersøkes. De stedene hvor enkelrespondenter hadde krysset av for to verdier valgte jeg å tolke svarene. For eksempel var det noen respondenter som hadde krysset av for både «vet ikke», samt «litt enig/litt uenig». Jeg valgte da å logge «vet ikke» ettersom respondenten tydelig har vært usikker, og fordi den verdien er mer nøytral. Med andre ord har jeg endret noe på spørreundersøkelsens resultater, noe som reduserer datamaterialets reliabilitet (Christoffersen & Johannessen, 2012). Antisemittisme Eriksen, Harket, Lorens & Dahl (2005) skriver at antisemittisme kjennetegnes av et hat som baserer seg på innbilte egenskaper som tillegges jøder. I tråd med dette benyttes begrepet antisemittisme i denne oppgaven når det er snakk om holdninger, handlinger eller utsagn som viser jødefiendtlighet som er basert på innbilte egenskaper. For eksempel vil det stå at noe er antisemittisk dersom en tilfeldig jøde opplever å bli hetset, slått eller diskriminert fordi personen er jødisk. Antisemittisme gjennom historien Antisemittisme har en lang historie og har vært preget av ulike forhold. Felles for antisemittismens historie er likevel at jøder har blitt forfulgt, trakassert og/eller diskriminer ved at det har oppstått myter om jøder og ved at de har blitt tillagt ulike egenskaper avhengig av hvilke egenskaper som har vært uønsket i samfunnet. I middelalderens kristne Europa oppsto det for eksempel myter om at jøder begikk ritualmord, forgiftet brønner og spredde pester. Disse mytene oppsto ved at jødene ble kollektivt ansvarlige for en enkelt jødes innbilte eller faktiske forbrytelse. Det oppsto et demonisk jødebilde og jødene ble kraftig forfulgt (Eriksen et al., 2005). Det kan nevnes en mengde ulike antijødiske myter og stereotypier som har oppstått gjennom historien. Mange av mytene er blitt avdekket i senere tid, men det er likevel flere myter som 4

7 fortsatt eksisterer i dag. Dagens antisemittisme er derfor i stor grad påvirket av tradisjonelle oppfatninger av «jøden». For eksempel har antijødiske myter dannet grobunn for konspirasjonsforestillinger om hemmelige nettverk som arbeider i det skjulte. HL-senterets rapport om holdninger til jøder og andre minoriteter, avslører at så mange som 19 prosent støttet en slik anklagelse (Hoffmann, Kopperud, & Moe, 2012). Det er med andre ord fortsatt behov for å avdekke tradisjonelle oppfatninger og myter om jøder. Antisemittisme i Norge Antisemittisme har også berørt Norges historie. Som en følge av kristningen av Norge ble ordet «jøde» for første gang nevnt i norsk litteratur, og da ofte i forbindelse med ordet hedning. Etter reformasjonen var det strenge lover for utlendinger i Norge som ikke bekjente seg til den luthersk-evangeliske lære. Dette fikk også jødene merke, og det kom en rekke bestemmelser fra ulike konger om jødenes tilgang. Med Riksforsamlingen på Eidsvoll dukket også «jødespørsmålet» opp (Mendelsohn, 1969). Det hele medførte at jødene ble nektet adgang i 1814, noe man kan tenke over når vi i år feirer 200-årsjubileum den 17. mai. Jødenes adgangsnektelsen ble beskrevet i Norges grunnlov 2 og lød som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuiter og Munke-Ordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til Riget». (Mendelsohn, 1969, s. 49) Etter 1814 fulgte tiår med debatter om «jødeparagrafen». Mange fryktet at en flom med jøder skulle strømme innover landet dersom grunnlovsparagrafen ble opphevet. Dette skjedde imidlertid ikke. I 1851 ble forbudet mot jøder i Grunnlovens paragraf 2 opphevet, og jøder fikk fulle borgerlige rettigheter (Jacobsen, Vogt, & Rian, 2011). Senere har antisemittisme vært synlig i Norge gjennom for eksempel boka Jøder og Gojim av høyesterettsadvokat Eivind Saxlund i Debatten om den rituelle jødiske slaktemetoden uten bedøvelse, schächtning, brakte også generelle antisemittiske holdninger til overflaten. Det endte med at schächtning ble forbudt i Norge i 1930, noe som har komplisert kjøtthandelen for jøder i Norge. Pressen brakte videre antisemittiske innlegg utover 1930-årene. Etter invasjonen ble det etablert økende restriksjoner mot jøder i Norge, og det hele toppet seg med deportasjonene i

8 og Av de 1800 jødene som befant seg i Norge rundt krigsutbruddet ble 42 prosent myrdet (Jacobsen et al., 2011). Etter 2. verdenskrig skulle det ta flere tiår før man snakket ordentlig ut om hva som skjedde med de norske jødene under 2. verdenskrig. Først 54 år etter krigen bevilget Stortinget et restitusjonsoppgjør som erstatning for eiendom og formuer som ble fratatt norske jøder under krigen, og det skulle ta 70 år før jødene i Norge fikk en offisiell beklagelse for behandlingene de norske jødene fikk under 2. verdenskrig (Hjelle, 2012). I et intervju med Samuel Steinman, dagens eneste norske overlevende jøde fra Auschwitz, ble han spurt om jødene ventet en unnskyldning etter krigen. På dette svarte han: «Ikke bare unnskyldning, men en helt annen behandling. De ventet hjelp og støtte. Hele familier var utradert og i stedet for hjelp fikk vi krav på skyldig skatt.» (Sæther, 2012, avsnitt 110). Dette sier noe om norske holdningene til jøder for bare et par ti-år tilbake i tid. Videre blir det trukket frem forskning og nyhetssaker som sier noe om hvilke holdninger og behandling jøder kan møte i det norske samfunnet i dag. Hvordan kommer antisemittisme til uttrykk i dag? Flere kilder bekrefter at mange jøder i Norge opplever å bli utsatt for hets og krenkelser på grunn av deres jødiske bakgrunn. Innledningsvis ble det nevnt at rapporten som kartla Oslo-skoleelevers kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme, viste at jøder er den gruppen som blir mest utsatt når det gjelder hendelser på skolen på grunn av sin religion. Av de jødiske elevene som deltok i undersøkelsen svarte 33,3 prosent at de blir utsatt for hendelser 2 til 3 ganger i mnd., eller oftere (Vaagen & Gran, 2011). Videre forteller samtlige av de fem jødiske ungdommene som deltok i et møte med arbeidsgruppen bak rapporten «Det kan skje igjen», at de har opplevd å bli krenket på grunn av deres bakgrunn både fra elever og lærere, og at slike opplevelser er vanlig blant jødisk ungdom (Eidsvåg et al., 2011). Holdninger til jøder i dag Som nevnt eksisterer det fortsatt en del stereotypiske forestillinger om jøder. En analyse av HLsenterets rapport viser at 12,5 prosent av Norges befolkning har utpregede fordommer mot jøder (Hoffmann et al., 2012). Selv om disse tallene er basert på befolkningen i Norge, og ikke bare skoleelever, sier dette funnet likevel noe om i hvilken grad vi kan forvente å finne utpregede fordommer mot jøder blant elever i skolen, fordi samfunnet speiles i skolen. 6

9 Fra HL-rapporten (2012) kan det leses en rekke data om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Det kommer for eksempel frem at 26 prosent av respondentene støtter påstanden om at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre», noe som viser at enkelte fordommer mot jøder er relativt sterkt tilstede blant den norske befolkningen. Denne holdningen kommer imidlertid ikke like tydelig frem i egen spørreundersøkelse der respondentene besvarte en identisk påstand. 10 prosent var litt enig, mens de fleste, 62 prosent, er helt uenig eller litt uenig. Resten er usikre. Selv om denne myten eksisterer i nokså stor grad på landsbasis, benekter derfor de fleste respondentene i egen undersøkelse dette, men ikke alle. For å undersøke ungdomsskoleelevers holdninger til jøder enda nærmere, skulle respondentene i eget spørreskjema også svare på påstanden om «Jeg syns det er synd hvis norske jøder blir trakassert». De aller fleste, 83 prosent, mente at de er helt enig, noe som viser til en høyere svarprosent enn i HL-senterets rapport, der «bare» 66 prosent mener at dette stemmer helt med deres oppfatning. Rapporten om «Kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme» sier også noe om ungdomsskoleelevers holdninger til minoriteter og personer med annen tro. Rent generelt viser rapporten at ungdomsskoleelever scorer bra når det gjelder toleranse overfor personer med annerledes bakgrunn enn dem selv, for eksempel svarer 63 prosent at det er bra det finnes mennesker med ulike religioner i Norge. På den annen side svarer langt færre at de skulle ønske de hadde flere venner med ulik bakgrunn enn dem selv (Vaagen & Gran, 2011). I rapporten «Det kan skje igjen» kommer det også frem at elevenes toleranseprofil på 9. trinn er god og at de norske elevene skårer godt over det internasjonale gjennomsnittet (Eidsvåg et al., 2011). Kort fortalt viser både eget spørreskjema og HL-senterets rapport at «folk flest» mener det er synd hvis norske jøder blir trakassert, og mange er helt uenig eller delvis uenig i stereotypiske påstander om «jøden». Det skal likevel nevnes at det på hver påstand er en viss prosentdel, som i varierende grad, støtter antisemittiske forestillinger om «jøden». Dette kommer enda tydeligere frem i HL-rapporten som er basert på et mye større utvalg av respondenter i varierende aldersgrupper. Undersøkelser som er utført på ungdomsskoletrinnet indikerer at norske elever har en god toleranseprofil i forhold til rasisme. 7

10 Midtøsten-konflikten En rekke rapporteringer viser at vold og trakassering av jøder har økt kraftig siden den Palestinske intifada i år 2000 (Eriksen et al., 2005). HL-senterets rapport viser også at respondenter som viser antisemittiske holdninger, oftere støtter anti-israelske påstander, og er uenige i pro-israelske påstander. Det er likevel ikke slik at alle som støtter anti-israelske påstander er motivert av antisemittisme, og på samme måte finnes det eksempler på antisemitter som ikke er anti-israelske. Forholdet mellom dagens antisemittisme og Midtøsten-konflikten er derfor kompleks, men en rekke rapporter og hendelser viser at vold og hets mot jøder øker når det skjer en tilspisning i Midtøsten-konflikten (Hoffmann et al., 2012). Et sitat fra Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunnet (DMT), viser også at dette er noe jøder er oppmerksomme på: «Så snart det skjer noe i midtøsten, øker risikoen for oss her i Norge.» (Hjelle, 2012, avsnitt 13). Det finnes også eksempler som viser at jødiske skolebarn blir utsatt for antisemittiske utsagn og vold som følger av Midtøsten-konflikten. I et møte med Kjell Magne Bondevik forteller to jødiske barn/ungdom om situasjoner der de har blitt angrepet og hetset. Allerede i 2. klasse opplevde jødiske Amitai at en muslim i parallellklassen kom bort til ham og sa at han var fienden hans. I 5. klasse ble han drapstruet av en gjeng (Hegtun, 2011). Med andre ord opplevde Amitai at han ble tillagt egenskaper som en fiende av palestinere, til tross for at han på det tidspunktet ikke hadde noen kjennskap til konflikten. Slike hendelser viser at det er svært viktig å lære barn (og voksne) at det er forskjell på hva den Israelske staten gjør og på jøder generelt. Muslimske holdninger Historiker Bård Larsen trekker frem at den største utbredelsen av antisemittisme, holocaustfornektelse og fordommer mot jøder, finnes i den muslimske verdenen (Larsen, 2012, avsnitt 2). Dette betyr på ingen måte at alle muslimer utøver antisemittisme eller mener noe negativt om jøder. Likevel skal det ikke legges skjul på at det har blitt oppdaget antisemittisme blant flere islamistiske kanaler, som for eksempel skolebøker, fjernsyn, aviser og internett (Eriksen et al., 2005). Eksempelvis kom dette frem i media da BBC News meldte om antisemittiske karakteristikker i bøker som brukes i saudiarabiske koranskoler i Storbritannia (Eidsvåg et al., 2011). 8

11 I Norge finnes det også eksempler på bøker med antisemittiske ytringer som selges i muslimske miljøer. Sara Azmeh Rasmussen trekker for eksempel frem en bok med tydelige antisemittiske sitater, som blir solgt i Det islamske Forbundets Bokhandel (Rasmussen, 2012). Andre mediesaker viser eksempler på at lærere har varslet om jødehat blant elever med muslimsk bakgrunn (Dåstøl, 2010), og at imamen og styreformannen i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnatmoskeen uttrykte grove antisemittiske beskyldninger. Gjennom imam Nehmat Ali Shah uttalte styreformann Ghulam Sarwar blant annet at mediene bare skriver negativt om islam og at det er jøder som står bak mediene fordi de har stor forretningsmakt i verden (Dannevig, 2013). Det kan derfor tenkes at dette er holdninger som imamen og styreformannen overfører til andre. Selv om disse eksemplene viser til enkeltepisoder er det viktig at lærere er oppmerksomme på at muslimske miljøer kan være med å påvirke antisemittisme i skolen, og at det kan være ekstra behov for å avdekke myter og fordommer mot jøder der dette er tilfelle. «Jøde» som skjellsord I HL-rapporten kommer det frem at 51 prosent av respondentene har erfart at ordet «jøde» har blitt brukt negativt, og blant de unge respondentene (18-29 år) bekrefter 66 prosent dette (Hoffmann et al., 2012). I høy samsvar med HL-undersøkelsen oppgir 51,5 prosent av elever i ungdomsskolen at de har opplevd at «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt (Vaagen & Gran, 2011). Videre oppgir 41 prosent av elevene at de har opplevd vitser om jøder. Egen spørreundersøkelse understreker at «jøde» har blitt et vanlig skjellsord i Oslo-skolen. 90 prosent av respondentene oppga at de har hørt ordet «jøde» blitt brukt på en negativ måte, og 24 prosent har kalt noen for jøde 1-3 ganger eller flere. For å undersøke hva elever legger i ordet «jøde» når de kaller noen for det, foretok jeg en kryssanalyse over respondentene som har kalt noen for «jøde». Resultatene viser at 57 prosent av respondentene både har kalt faktiske jøder for «jøde», men også ikke-jøder for «jøde». De resterende har kun tilkalt ikke-jøder for «jøde». Siden elever både bruker ordet «jøde» om jøder og ikke-jøder, viser dette at ordet blir brukt for å beskrive tiltenkte egenskaper, ikke en religion/tro. Forbud mot omskjæring Innføring av et forbud mot omskjæring har lenge vært debattert, og flere instanser har uttalt at de ønsker en slutt på den religiøse praksisen. Omskjæring av jødiske guttebarn på den 8. dag er en viktig jødisk tradisjon, og en betegnelse på den jødiske befolkningens pakt med Gud (Jacobsen et 9

12 al., 2011). Et forbud mot denne praksisen handler ikke om antisemittisme, men debatten belyses likevel her fordi den sier noe om en problematisering av det jødisk liv i Norge og om holdninger til religiøse tradisjoner. Ervin Kohn poengterer at omskjæring er nært knyttet til det å være jøde og at det er helt utenkelig for jøder å slutte med denne tradisjonen (Gran, 2011). Siden jøder flest ikke ønsker å endre eller slutte med denne tradisjonen, vil et forbud medføre at jøder må reise utenlands for å gjennomføre omskjæringen. Kort sagt vil det problematisere det jødiske liv i Norge. Det vil bli mindre attraktivt for jøder å immigrere til landet, og det kan tenkes at enkelte norske jøder ønsker å emigrere. Flere har også sammenliknet en innføring av forbud mot omskjæring med jødeparagrafen (Dagen, udatert). Meningene er delte blant den norske befolkningen i debatten om omskjæring, og argumentene er flere. For å undersøke hvilke meninger man kan finne i en skoleklasse, ble det stilt to påstander om omskjæringsdebatten i spørreskjemaet. Over påstandene sto en opplysende tekst til elevene om at et evt. forbud mot omskjæring, i praksis kan føre til at jøder i Norge vil føle seg nødt til å flytte herfra. Den første påstanden lød som følger: «Omskjæring av guttebarn bør fortsette å være lovlig i Norge, fordi det spiller en så stor rolle for jøder». 38 prosent er uenige i påstanden og like mange valgte å ikke ta standpunkt. En noe mindre andel, 24 prosent, støtter påstanden. På den andre påstanden mener 69 prosent at de er litt eller helt enig i at det spiller ingen eller en liten rolle at omskjæring er viktig for jøder, fordi det finnes andre forhold som er viktigere. Kun 7 prosent er uenig i denne påstanden, og støtter dermed indirekte at «jøde-argumentet» er viktigst i debatten om omskjæring. Svarene på påstand nr. 2 skurrer derfor i sammenheng med besvarelsene i påstand nr. 1. En bivariat analyse viser også at alle de som svarte at omskjæring bør fortsette å være lov fordi det spiller en stor rolle for jøder, videre har svart at viktigheten av omskjæring for jøder spiller liten eller ingen rolle i omskjæringsdebatten. Dette kan tyde på at respondentene har skiftet mening ettersom de har fått mer informasjon om saken i påstandstekst nr. 2, eller at de er usikre på hva de mener. Konklusjonen blir uansett at de aller fleste respondentene mener at omskjæring bør bli forbudt, og at andre argumenter er viktigere i debatten enn at det er viktig for jøder. 10

13 Antisemittisme og didaktikk I problemstillingen stiller jeg spørsmål til hva lærere kan gjøre for å ta opp kampen mot antisemittisme. Før jeg går nærmere inn på hvordan dette kan gjøres, argumenterer jeg først for at det finnes grunnlag i Kunnskapsløftet for å arbeide med antisemittisme i skolen, deretter drøfter jeg om det kan være en sammenheng mellom jødehets og kunnskap, og hvilke kunnskaper elever har om antisemittisme. Antisemittisme i Kunnskapsløftet Antisemittisme er en form for rasisme, og arbeid med antisemittisme vil derfor styrke kunnskap om rasisme generelt. Arbeid knyttet til rasisme er omtalt i en rekke av kompetansemålene blant flere skolefag. For eksempel står det i læreplan i religion, livssyn og etikk at et kompetansemål etter 7. trinn er å diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme (Kunnskapsløftet, 2008). Det er likevel ikke bare et utvalg faglærere som har ansvaret alene for å forebygge og ta tak i saker som omhandler rasisme. Som det står i opplæringsloven 9a har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø (Opplæringslova, 2002, 9a-1). Dette innebærer at alle lærere er pliktet til å reagere dersom de for eksempel får informasjon om at elever blir trakassert. Det er flere eksempler på kompetansemål i blant annet RLE og Samfunnsfag som kan knyttes til rasisme og antisemittisme (Kunnskapsløftet, 2008). Begrepet antisemittisme nevnes imidlertid ikke spesifikt i læreplanverket. Dette fører nok til at mange lærere (kanskje ubevisst) ikke fokuserer på antisemittisme i sin undersvining. Som en reaksjon etter at Oslo kommune presenterte kartleggingen av rasisme og antisemittisme i ungdomsskolen i Oslo i 2011, melder imidlertid byrådsleder Stian Berger Røsland at større forståelse for antisemittisme skal presiseres i den lokale læreplanen for skolene i Oslo (Sylte, 2011). Sammenheng mellom jødehets og kunnskaper om antisemittisme Dataene fra Oslo kommunes kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme gir ikke nok informasjon eller grunnlag til å si om det er en sammenheng mellom kunnskaper og holdninger (Vaagen & Gran, 2011). Selv om denne sammenhengen ikke ble undersøkt i HL-senterets rapport, gir den informasjon om at mange av de respondentene som viste negative holdninger, ofte henviste til «uvitenhet» som svar på årsaken til de negative 11

14 holdningene (Hoffmann et al., 2012). Likevel holder ikke dette for å kunne hevde at det faktisk er en sammenheng. På den annen side vet vi fra undersøkelser at ungdom i stor grad bruker ordet «jøde» for å beskrive noe negativt, samt at veldig mange jøder opplever å bli hetset og mobbet på grunn av deres bakgrunn. Resultater som har blitt trukket frem i denne oppgaven, viser at dette sannsynligvis ikke kan skyldes at elever har utpregede fordommer mot jøder, ettersom elever og den norske befolkningen generelt scorer relativt bra på slike undersøkelser. Derfor kan det tenkes at den høye forekomsten av jødehets i større grad skyldes manglende kunnskaper om antisemittisme og bevisstgjørelse om hvordan slik atferd oppleves for jøder. Et eksempel som tyder på at bevisstgjørelse og kunnskap kan endre jødehets, kommer frem i rapporten «Det kan skje igjen», der en jødisk elev forteller at han opplever det som sårende at medelever forteller vitser om jøder og bruker «jøde» som skjellsord. Videre forteller eleven at en vikarlærer klarte å sette en stopper for dette, ved å fortelle elevene at det er krenkende selv om det er ment som tull og at nazistene også begynte med å si stygge ting om jøder og endte med å drepe dem (Eidsvåg et al., 2011). Et annet eksempel som viser at kunnskap om jødeforfølgelse kan gjøre noe med holdninger og jødehetsene oppførsel, kommer frem i et sitat fra en ungdomsskoleelev: «Etter vi kom hjem fra Polenturen, har jeg aldri hørt noen slenge ut jøde som skjellsord. Det ville vært pinlig.» (Vaagen & Gran, 2011). Disse eksemplene sier noe om at kunnskap om jødehets og jødeforfølgelse kan gjøre noe med den høye forekomsten av jødehets i skolen. Men det krever nok også at kunnskapen blir satt i sammenheng med jødehetsen i skolen. Hvilke kunnskaper har elevene? Både ICCS-gruppen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og Perduco v/utdanningsetaten i Oslo har gjort et forsøk på å kartlegge ungdomsskoleelevers kunnskaper om emner som berører antisemittisme. I tillegg til å se på disse resultatene vil jeg også trekke frem funn fra egen spørreundersøkelse, for å se nærmere på hvilke kunnskaper elever har om antisemittisme. Samlet sett viser rapporten «Hva vet og hva mener norske ungdomsskoleelever om Holocaust, nazisme og rasisme?» at elever på 9. trinn har gode kunnskaper om grunnleggende trekk ved Holocaust, nazisme og rasisme. Åtte av ti elever har kjennskap til folkemordet på jødene som begrepet Holocaust viser til, og 77 prosent kan knytte bruken av Holocaust til nazistenes forsøk på å utrydde jødene under 2. verdenskrig. Videre viser rapporten at elevene har god kunnskap om 12

15 nazistene, for eksempel svarte 91 prosent at de vet/tror det er sant at nazistene drepte 6 millioner jøder under 2. verdenskrig (Mikkelsen, Fjeldstad, & Lauglo, 2010). I kartleggingen av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme (2011) bekreftes det at ungdomsskoleelever har god kunnskap om rasismebegrepet. Når det gjelder spørsmål som går nærmere inn på antisemittisme svarer 54 prosent av elevene riktig ved å forbinde antisemittisme/jødeforfølgelse med Auschwitz og Holocaust. 48 prosent svarer riktig på at jødene er blitt forfulgt i over 2000 år, og 46 prosent vet/tror det er sant at Norge har hatt en lov som forbød jøder innreise i landet. Videre svarer 34 prosent riktig på at Den katolske kirke har beskyldt jødene for å drepe Jesus. Med andre ord svarer omtrent halvparten av elevene riktig på spørsmål som omhandler antisemittisme. Populasjonen i spørreundersøkelsen er elever fra både 8, 9 og 10. klasse, og naturlig nok scoret 9. klassingene sterkere enn 8. klassinger, og 10. klassingene bedre enn 9. klassingene. En gjennomsnittscore på under 50 prosent på oppgavene viser likevel at elevene ikke har gjennomgående god kunnskap om emnet, selv om det tyder på at elevene har lært om antisemittisme og rasisme i undervisningen. Resultater fra eget spørreskjema tyder på at elevene har kunnskap om norsk holocaust, ettersom kun 10 prosent ikke hadde noen kjennskap til deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig. Elevene er imidlertid uenige om hvor de har denne kunnskapen fra, men det er tydelig at de fleste elevene ikke knytter kunnskapen om de norske deportasjonene til begrepet «norsk Holocaust». 28 prosent oppgir at de har lært om norsk Holocaust på skolen, mens 31 prosent mener de har lært om de norske deportasjonene på skolen. Selv om denne informasjonen sier noe om at elevene sannsynligvis har lært om norsk Holocaust på skolen, tester den ikke kunnskapsnivået direkte, men forutsetter at elevene svarer ærlig på om de har kunnskap. Kortsvarsoppgaven elevene skulle besvare i spørreskjema sier imidlertid noe mer om hvilke kunnskaper elevene har om begrepet «antisemittisme». Elevene skulle skrive hva de forbinder med begrepet «antisemittisme», og en opptelling viser at 55 prosent av respondentene enten har svart blankt eller en form for «vet ikke/aner ikke». Videre har 14 prosent svart feil ved at de har «gjettet» seg frem til det motsatte av den faktiske betydningen, for eksempel: «Jeg har ikke hørt ordet før, men kan tenke meg det betyr motstand mot rasisme/forfølgelse». 31 prosent av elevene forbinder derimot ordet med den «folkelige» definisjonen. Enkelte av formuleringene er 13

16 «riktige», men flere elever legger til «tror jeg» eller «men er ikke helt sikker», noe som viser at mange av elevene har vært usikre. Noen av de «riktige» besvarelsene er også veldig korte, som for eksempel: «Jødeutryddelse», men et fåtall elever besvarer også oppgaven godt, for eksempel: «Med ordet antisemittisme forbinder jeg hat mot jøder og forfølgelser av jøder». Resultatene på kortsvarsoppgaven tyder imidlertid på at elevene ikke har blitt ordentlig presentert for begrepet «antisemittisme». Alt i alt viser forskningsresultatene at elever i ungdomsskolen har god kunnskap om rasismebegrepet, mens kunnskap om antisemittisme er noe varierende, og ifølge Vaagen & Gran (2011), under middels. Mitt inntrykk er at ungdomsskoleelever har god kjennskap til fenomenene bak Holocaust, men mindre kunnskaper om antisemittisme utover dette. Resultatene indikerer derfor at antisemittisme med fordel bør behandles enda grundigere i den norske skolen, noe som forhåpentligvis også vil gjøre noe med elevers holdninger og atferd mot jøder. Forsterket kunnskap om antisemittisme i grunnskolen HL-senteret anbefaler i sin rapport fire tiltak for å bekjempe jødehets i Norge. Ett av disse tiltakene handler om å styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter. Dette punktet er derfor noe lærere kan gjøre noe med. I anbefalingen skriver prosjektgruppen at undervisningen bør behandle antisemittisme innen tre ulike kontekster. Den første konteksten handler om å behandler antisemittisme som en form for rasisme og xenofobi med klare likheter med andre former for fiendtlig gruppetenkning. I den andre konteksten bør antisemittisme arbeides med i sammenheng med debatter rundt Midtøsten-konflikten. Til slutt anbefaler prosjektgruppen at antisemittisme bør behandles som et fenomen for seg selv, med sin tilhørende historie og utvikling, og der antijødiske myter og forestillinger studeres spesielt (Hoffmann et al., 2012). En slik grundig behandling av antisemittisme vil derfor bevisstgjøre elevene, og gi nyttig kunnskap og opplysninger som kan være med å endre negativ atferd mot jøder. En mer konkret handlingsplan for hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot rasisme, antisemittisme og diskriminering, kommer frem i rapporten «Det kan skje igjen». Mange av forslagene går på hva ledelsen eller utdanningsdirektoratet bør gjøre, men prosjektgruppen bak rapporten er også tydelig på at det er helt avgjørende at lærere skaper og opprettholder et 14

17 klassemiljø som er preget av trygghet, tillit og respekt, for å kunne arbeide mot mobbing og rasisme. Skoleledelsen kan være med å skape en god skolekultur, men det er videre helt vesentlig hva læreren gjør i klasserommet, og at læreren fremstår som et godt og tydelig forbilde (Eidsvåg et al., 2011). Andre aktuelle fokusområder i en undervisning som skal forebygge mobbing og rasisme, kommer frem i et dybdeintervju med seks lærere (Vaagen & Gran, 2011). Lærerne trekker blant annet frem at undervisningen bør ha et fortsatt fokus på menneskerettigheter, samt være preget av mer praksis, som for eksempel besøk til moskéer osv. Mer praksis etterlyses også av elevene i den samme rapporten, og er en av anbefalingene i rapporten «Det kan skje igjen» (2011), der det blir foreslått utflukter til for eksempel Holocaustsenteret. Videre trekker lærerne frem at man bør fokusere på aktuell nåtidsproblematikk. Å trekke frem aktuell nåtidsproblematikk kan også være virkningsfullt for å vise elevene at dette er noe som berører dem, og ikke bare noe som skjedde for «lenge siden». En slik undervisning kan derfor engasjere elevene samtidig som de lærer noe om historie, samfunn og antisemittisme. Oppsummering Med denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i den norske skolen og hva lærere kan gjøre for å motarbeide antisemittisme. Noe av det som har overrasket meg mest under arbeidet, er i hvilken grad jøder blir utsatt for hets og krenkelser. 1/3 jødiske barn i skolen oppgir at de blir utsatt for hendelser 2 til 3 ganger i mnd., eller oftere, og intervjuer med jødiske barn og ungdom bringer oppsiktsvekkende historier til overflaten. Flere jødiske barn og ungdom forteller dessuten at de ikke kjenner noen jøder som ikke har blitt utsatt for hendelser på grunn av sin bakgrunn. Da jeg startet med denne oppgaven ante jeg ikke at gamle stereotypiske fordommer mot jøder fortsatt eksisterer i dag, og jeg hadde ikke tenkt på at norske jøder kan bli anklaget og trakassert på grunn av hendelser som andre jøder i Israel står for. Antisemittisme kommer først og fremst til uttrykk i skolen ved at jødiske barn og ungdom blir utsatt for hets og trakassering. Dette kommer spesielt frem ved at ordet «jøde» har blitt et vanlig skjellsord. Vaagen & Gran (2011) viser at 51,5 prosent av ungdomsskoleelever i Oslo-skolen har opplevd at «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt, og eget spørreskjema viser at dersom du trer inn i en skoleklasse, kan du oppleve at 90 prosent av elevene bekrefter dette. 15

18 Antisemittisme kan dessuten komme til uttrykk i skolen ved at jødiske elever blir holdt ansvarlig for hva staten Israel gjør. Ettersom HL-rapporten viser at rundt 12 prosent av befolkningen i Norge har utpregede fordommer mot jøder, er det også tenkelig at antisemittisme kommer til uttrykk gjennom negative holdninger mot jøder, som for eksempel at noen elever kan mene at jøder ser på seg selv som bedre enn andre. Slike antisemittiske holdninger kan være spesielt fremtredende i enkelte muslimske miljøer. For å motarbeide antisemittisme i skolen foreslår prosjektgruppen bak HL-rapporten at antisemittisme bør behandles innen tre kontekster i undervisningen. Disse tre kontekstene handler om å behandle antisemittisme som en form for rasisme og xenofobi, i sammenheng med Midtøsten-konflikten og som et fenomen for seg selv. Andre faktorer som bør være med i undervisningen for å forebygge mobbing og rasisme, er blant annet fokus på menneskerettigheter, mer praksis som for eksempel utflukter til Holocaustsenteret, og fokus på aktuell nåtidsproblematikk. 16

19 Litteraturliste Christoffersen, L., & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forl. Dagen. (udatert). - Sp vil gjøre Norge jøderent. Retrieved mars, 2014, from Dannevig, K. G. (2013). Imam gir jøder skylda for mediedekning. Retrieved februar, 2014, from Dåstøl, A. (2010). Lærere varsler om jødehat. Retrieved april, 2014, from Eidsvåg, I., Andreassen, S. M. N., Brekke, A., Bråten, O. M. H., Johansen, A., Kallestad, P. O.,... Øvrum, B. E. (2011). Det kan skje igjen. Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Retrieved from et_kan_skje_igjen.pdf Eriksen, T. B., Harket, H., Lorenz, E. A. E. T., & Dahl, I. A. (2005). Jødehat: antisemittismens historie fra antikken til i dag. [Oslo]: Damm. Gran, E. (2011). Jøder og muslimer: - Vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring. Retrieved februar, 2014, from Hansen, A. H., Solvang, Ø., & Lie, K. K. (2011). Ett av tre jødiske barn hetses på skolen Retrieved Januar, 2014, from Hegtun, H. (2011). Ukvemsord daglig kost for jødiske barn i Norge. Retrieved februar, 2014, from Hjelle, T. B. (2012). Stoltenberg sier unnskyld til norske jøder. Retrieved februar, 2014, from Hoffmann, C., Kopperud, Ø., & Moe, V. (2012). Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Oslo: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Jacobsen, K. A., Vogt, K., & Rian, D. (2011). Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforl. Kunnskapsløftet, L. f. (2008). Læreplanverket for Kunnskapsløftet pr. august Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus. Larsen, B. (2012). Jødehat blant muslimer. Retrieved februar, 2014, from Mendelsohn, O. (1969). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforlaget. Mikkelsen, R., Fjeldstad, D., & Lauglo, J. (2010). Hva vet og hva mener norske ungdomsskoleelever om Holocaust, nazisme og rasisme? Oslo: Universitetet i Oslo. Opplæringslova. (2002). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø. Retrieved april, 2014, from Rasmussen, S. A. (2012). Det muslimske jødehatet. Retrieved mars, 2014, from html#.U1ZtlPl_tUV Sylte, T. (2011). Elever i Oslo-skolen bruker jøde som skjellsord. Retrieved februar, 2014, from Sæther, E. (2012). Den siste jøde. Retrieved februar, 2014, from leir/andre_verdenskrig/ / 1

20 Vaagen, H., & Gran, A.-B. (2011). Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme Retrieved from ett%20(ude)/ped/dok/rapport_uda_ pdf 2

21 Vedlegg 1: Spørreskjema Les spørsmålene nøye og kryss av for det som stemmer med din mening. Påstander om jøder Ta stilling til følgende påstander. 1. Jeg opplever jøder som mer gjerrige enn andre Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig 2. Jøder ser på seg selv som bedre enn andre Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig 3. Jeg syns det er synd hvis norske jøder blir trakassert Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig Jøde som skjellsord 4. Har du noen gang kalt noen for «jøde»? Ja, flere ganger Ja, 1-3 ganger Husker ikke Nei, aldri - Hvis ja, har personen vært jødisk? (Hvis du svarte nei på forrige spørsmål, svar blankt). Ja Ja, men jeg har også kalt noen for «jøde» selv om de ikke har vært det Nei 5. Har du noen gang hørt at ordet «jøde» blir brukt på en negativ måte, f.eks. som et skjellsord? Ja Nei 1

22 Kunnskap om norsk holocaust 6. Har du lært om norsk holocaust i skolen? Ja Vet ikke Nei 7. Visste du f.eks. at rundt halvparten av alle jøder som bodde i Norge under andre verdenskrig, ble debortert til utrydningsleirer? Ja, det har jeg lært på skolen Ja, det har jeg lært utenfor skolen Usikker, men har hørt noe om det Nei, det var ukjent Omskjæringsdebatten Det blir diskutert om omskjæring av guttebarn i Norge skal bli forbudt. Dette kan i praksis bety at mange jøder i Norge vil føle seg nødt til å flytte herfra. Ta stilling til følgende påstand: 8. Omskjæring av guttebarn bør fortsette å være lovlig i Norge, fordi det spiller en så stor rolle for jøder Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig 9. At omskjæring er viktig for jøder spiller ingen eller en liten rolle i omskjæringsdebatten, fordi det er andre forhold som er mye viktigere (som f.eks. at man bør få bestemme over egen kropp). Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig Midtøsten-konflikten Ta stilling til følgende påstander. 10. Jødene utnytter sin religion til å gjøre hva de vil med Palestinerne Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig 11. Alle jøder holder med Israel i midtøsten-konflikten 2

23 Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Helt enig Negative holdninger til jøder 12. Hvor stor mener/tror du utbredelsen av negative holdninger til jøder er i Norge? Veldig stor Stor Vet ikke Liten Det eksisterer ikke i Norge 13. Mener du det er nødvendig å gjøre sterkere tiltak for å bekjempe norsk/internasjonal jødehets? Ja, spesielt skolen bør gjøre noe Vet ikke Nei, det er andre saker som er mye viktigere Nei, fordi det finnes ingen/lite jødehets 14. Hva forbinder du med ordet antisemittisme? Svar: Ønsker du å utdype noen av svarene dine? Spørsmål nr: 3

24 Vedlegg 2: Resultater Påstand: «Jøder er gjerrige» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Helt uenig 18 62,1 62,1 62,1 Litt uenig 4 13,8 13,8 75,9 Valid Vet ikke 6 20,7 20,7 96,6 Litt enig 1 3,4 3,4 100,0 Total ,0 100,0 Påstand: «Jøder er bedre enn andre» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Helt uenig 15 51,7 51,7 51,7 Litt uenig 3 10,3 10,3 62,1 Valid Vet ikke 8 27,6 27,6 89,7 Litt enig 3 10,3 10,3 100,0 Total ,0 100,0 Påstand: «Jeg syns det er synd hvis norske jøder blir trakassert» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Litt uenig 1 3,4 3,4 3,4 Vet ikke 1 3,4 3,4 6,9 Valid Litt enig 3 10,3 10,3 17,2 Helt enig 24 82,8 82,8 100,0 Total ,0 100,0

25 Spørsmål: Har du noen gang kalt noen for «jøde»? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Ja, flere ganger 3 10,3 10,3 10,3 Ja, 1-3 ganger 4 13,8 13,8 24,1 Valid Husker ikke 4 13,8 13,8 37,9 Nei, aldri 18 62,1 62,1 100,0 Total ,0 100,0 - Hvis «ja» på forrige spørsmål, har personen vært jødisk? (Hvis du svarte «nei» på forrige spørsmål, svar blankt) Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Ja, men jeg har også kalt noen for «jøde» selv om de ikke har vært det 4 13,8 50,0 50,0 Valid Nei 4 13,8 50,0 100,0 Total 8 27,6 100,0 Missing ,4 Total ,0 Spørsmål: Har du noen gang hørt at ordet «jøde» blir brukt på en negativ måte, for eksempel som et skjellsord? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Ja 26 89,7 89,7 89,7 Valid Nei 3 10,3 10,3 100,0 Total ,0 100,0

26 Spørsmål: Har du lært om norsk holocaust i skolen? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Ja 8 27,6 27,6 27,6 Valid Vet ikke 8 27,6 27,6 55,2 Nei 13 44,8 44,8 100,0 Total ,0 100,0 Spørsmål: Visste du f.eks. at rundt halvparten av alle jøder som bodde i Norge under andre verdenskrig, ble deportert til utrydningsleirer? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Ja, det har jeg lært på skolen 9 31,0 31,0 31,0 Ja, det har jeg lært utenfor skolen 8 27,6 27,6 58,6 Valid Usikker, men har hørt noe om det 9 31,0 31,0 89,7 Nei, det var ukjent 3 10,3 10,3 100,0 Total ,0 100,0 Påstand: «Omskjæring av guttebarn bør fortsette å være lovlig i Norge, fordi det spiller en så stor rolle for jøder» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Helt uenig 6 20,7 20,7 20,7 Litt uenig 5 17,2 17,2 37,9 Valid Vet ikke 11 37,9 37,9 75,9 Litt enig 6 20,7 20,7 96,6 Helt enig 1 3,4 3,4 100,0 Total ,0 100,0

27 Påstand: «At omskjæring er viktig for jøder spiller ingen eller en liten rolle i omskjæringsdebatten, fordi det er andre forhold som er mye viktigere (som f.eks. at man bør få bestemme over egen kropp).» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Helt uenig 1 3,4 3,6 3,6 Litt uenig 1 3,4 3,6 7,1 Valid Vet ikke 6 20,7 21,4 28,6 Litt enig 16 55,2 57,1 85,7 Helt enig 4 13,8 14,3 100,0 Total 28 96,6 100,0 Missing ,4 Total ,0 Påstand: «Jødene utnytter sin religion til å gjøre hva de vil med Palestinerne» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Helt uenig 3 10,3 10,3 10,3 Litt uenig 1 3,4 3,4 13,8 Valid Vet ikke 21 72,4 72,4 86,2 Litt enig 4 13,8 13,8 100,0 Total ,0 100,0

28 Påstand: «Alle jøder holder med Israel i midtøsten-konflikten» Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Helt uenig 2 6,9 6,9 6,9 Litt uenig 3 10,3 10,3 17,2 Vet ikke 19 65,5 65,5 82,8 Valid Litt enig 3 10,3 10,3 93,1 Helt enig 2 6,9 6,9 100,0 Total ,0 100,0 Spørsmål: Hvor stor mener/tror du utbredelsen av negative holdninger til jøder er i Norge? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Stor 8 27,6 27,6 27,6 Valid Vet ikke 6 20,7 20,7 48,3 Liten 15 51,7 51,7 100,0 Total ,0 100,0

29 Spørsmål: Mener du det er nødvendig å gjøre sterkere tiltak for å bekjempe norsk/internasjonal jødehets? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Ja, spesielt skolen bør gjøre noe 15 51,7 51,7 51,7 Vet ikke 12 41,4 41,4 93,1 Valid Nei, det er andre saker som er mye viktigere 2 6,9 6,9 100,0 Total ,0 100,0 Kryssanalyser Sammenheng mellom påstanden «Jøder er bedre enn andre» og «Jøder er gjerrige» Jøder er bedre enn andre Total Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Jøder er gjerrige Total Helt uenig Litt uenig Vet ikke Litt enig Count % within Jøder er gjerrige 61,1% 5,6% 27,8% 5,6% 100,0% Count % within Jøder er gjerrige 25,0% 25,0% 25,0% 25,0% 100,0% Count % within Jøder er gjerrige 50,0% 16,7% 16,7% 16,7% 100,0% Count % within Jøder er gjerrige 0,0% 0,0% 100,0% 0,0% 100,0% Count % within Jøder er gjerrige 51,7% 10,3% 27,6% 10,3% 100,0%

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19.

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING Slåtthaug skole Kunnskapsdepartementet har gitt ut en veileder som beskriver hva skolen forplikter seg til for å sikre elevene et godt arbeidsmiljø. I denne sammenhengen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD: Ordensregler Krenkende

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole HANDLINGSPLAN 9A Rutinebeskrivelse for arbeid med elevenes psykososiale miljø Innhold: 1. Forord 2. Opplæringslovens 9-a 3 3. Begrepsavklaring definisjoner -

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Holdning til karakterer i barneskolen

Holdning til karakterer i barneskolen Holdning til karakterer i barneskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i barneskolen 1. 10. juni 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Hovedtall oppsummert I forbindelse med at det har kommet ulike forslag

Detaljer

Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring.

Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal kunne drøfte hvordan tankene om nasjonal og kulturell

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Gjennomføring Ant. Inviterte Ant. Besvarte Data oppdatert 14 173 161 11.05.2014 16:02:37 13 174 164 01.07.2013 16:18:40 11

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

ÅRSPLAN. påvirke) identiteten min. identitet. Samtale. familien før og nå.

ÅRSPLAN. påvirke) identiteten min. identitet. Samtale. familien før og nå. Skoleåret: 2016/17 Trinn: 6. Fag: KRLE ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Identitet og familie RLE70, RLE72 Jeg vet at identitet betyr å være seg

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

ipad til elever på Langhus skole.

ipad til elever på Langhus skole. ipad til elever på Langhus skole. Kjære elever og foreldre Januar 2013, startet Langhus skole med ipad i skolen. Da var det to klasser som delte et klassesett med ipad. Vi har jobbet mye med opplæring

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer