Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere"

Transkript

1 Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere

2 Vold i nære relasjoner Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere Forfattere: Ingebjørg Dolve Janne Grønningen Redaksjon: Beate Linnerud Ingun Westlund Her er noen ord du må forstå for å kunne lese dette heftet: ansvar avhengig barndom barneoppdragelse barnevernet beskyttelse forbudt fysisk individ kjønnslemlestelse kriminalitet likestilling likeverd migrasjon nettverk nære relasjoner offer overgrep overgriper plikt psykisk respekt tillit tillitsbrudd trygghet tvangsekteskap verdi vold ære årsak ISBN Vox, 2009 Illustrasjoner: Hilde Hodnefjeld Billedredaktør: Ellen Glimstad Design: Månelyst as Forsidefoto: istockphoto Trykk: TS-trykk Foto side 3: Jeremy Sutton-Hibbert / Alamy / 1-images.no, Jeff Rotman / Ionica / Getty Images Creative, Peter Dazeley / Photographer s Choice / Getty Images Creative Side 4: ACE STOCK LIMITED / Alamy / 1-images.no, CHASSENET / BSIP / GV-press Side 6: Alexander Majewski / zefa / Corbis / Scanpix, Photosindia / Getty Images Creative Side 9: Bettmann / Corbis / Scanpix Side 11: Marcos Welsh / AEG fotostock / GV- Press, Will & Deni McIntyre / Photo Researchers / GV-press Side 13: Nils Jorgensen / Rex Features / All Over Press Side 17: STOCK4B-RF / Getty Images Creative Side 25: Millennium Images / Nordic Photos / GV-Press

3 Forord Tekstheftet «Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse» er en del av et undervisningsopplegg knyttet til regjeringens handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ). Heftet er beregnet til bruk i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne voksne innvandrere og er oversatt til flere språk. Oversettelsene kan lastes ned fra Regjeringens målsetning med satsningen er å forebygge vold og gi ofre for vold beskyttelse. Regjeringen ønsker også å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser volden har for ofrene, og for den som er vitne til at andre blir utsatt for vold. Det er utarbeidet en lærerveiledning til tekstheftet. Denne foreligger bare på norsk. I tillegg til en veiledningsdel inneholder den tre artikler som gir bakgrunnsinformasjon om emnene vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Jan Ellertsen Direktør 1

4 Vold i nære relasjoner «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.» FNs erklæring om menneskerettigheter, artikkel 3 (1948) Alle mennesker har rett til å leve et liv uten vold For at mennesker som står hverandre nær, skal leve godt sammen, må vi behandle hverandre med respekt og kjærlighet. Både kvinner og menn, barn og unge, har rett til å føle seg trygge i sitt eget hjem. I familier skal vi kunne stole på og ha tillit til hverandre. Vi vil gjerne gi og få kjærlighet, støtte og respekt av våre nærmeste. Alle barn har rett til et liv uten overgrep og frykt Barn er spesielt sårbare. De er avhengige av at de voksne rundt dem tar vare på dem, og at de gir dem trygghet og beskyttelse. Gode og dårlige opplevelser i barndommen vil prege oss hele livet. En utrygg barndom kan gi mange problemer, også når vi blir voksne. Hva skjer når tryggheten i hjemmet forsvinner? Det å oppleve vold fra mennesker som står oss spesielt nær, oppleves som et tillitsbrudd. Når tryggheten forsvinner, er ikke hjemmet lenger et sted hvor vi kan hente krefter og føle ro og glede. Vi må i stedet bruke energi på å være på vakt og på å unngå situasjoner som kan føre til mer vold. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem Norges lover forbyr all bruk av vold. Samfunnet kan ikke akseptere noen former for vold, heller ikke den volden som foregår i familien eller i andre nære relasjoner. Dette gjelder uansett årsaken til volden. Vold i nære relasjoner er med andre ord ikke en privatsak. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også vold, og kan ikke aksepteres. Samfunnet har ansvar for å beskytte og ta vare på alle mennesker som blir utsatt for vold. Den norske regjeringen har laget flere planer for å forebygge og stoppe vold, også den volden som foregår i familien. Offentlig ansatte, for eksempel lærere og helsepersonell, har plikt til å melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om vold i barnefamilier de møter gjennom jobben sin. Barnevernet melder saken til politiet hvis det er nødvendig. 2

5 Hva er vold? Vold er et overgrep mot andre. Vold er alle handlinger som påfører en annen skade, smerte eller redsel. Vold kan være både fysisk og psykisk. Eksempler på vold kan være slag, spark, trusler, mobbing, streng kontroll, frihetsberøvelse og voldtekt. 2. Kan dere finne andre eksempler på vold? Hva betyr vold i nære relasjoner? Vold i nære relasjoner betyr at overgriperen og offeret er i familie med hverandre, at de er venner, eller at de betyr mye for hverandre i hverdagen på en annen måte. Eksempler på nære relasjoner kan være barn og foreldre, mann og kone, kjærester og venner. 3. Kan dere finne andre eksempler på nære relasjoner? 1. Se på bildene. Er dette vold? 3

6 «Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet kan gi store helseskader, både fysisk og psykisk er et brudd på menneskerettighetene» Vendepunkt, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , Justis- og politidepartementet Cengis har brukt vold mot kona si og barna flere ganger. Nå tør ikke kona å være hjemme lenger. Hun må beskytte seg selv og barna. Hun trenger hjelp. Skal hun gå til politiet? Cengis vil bli rasende 4. Se på definisjonen av vold. Er dere enige i denne måten å beskrive vold på? 5. Kan offeret og overgriperen ha ulike meninger om hva som er vold? 6. Hva er psykisk vold? Kan dere finne eksempler på psykisk vold? 7. Finnes det situasjoner der dere mener det er nødvendig å bruke vold? 8. Diskuter forskjellen mellom vold i nære relasjoner og annen vold. 9. Kan synet på vold være forskjellig i forskjellige kulturer? 10. Hva trenger vi for å ha det godt i familien? 11. Trenger alle familiemedlemmene det samme? 12. Hvordan har familiemedlemmene det i en familie der det blir brukt vold? 13. Barn er avhengige av trygghet for å utvikle seg normalt og for å ha det godt. Hva betyr dette? 14. Hva synes dere kona til Cengis bør gjøre? 15. Se på bildene. Er dette vold? 4

7 Individets rolle i familien og samfunnet Hvert enkelt menneske er et individ. Individet blir formet av omgivelsene gjennom hele livet. Fra vi er små lærer vi regler for hva som er rett og galt, og vi lærer hvordan vi skal leve sammen med andre. Vi tilpasser oss samfunnet vi lever i, og finner vår plass i familien. Det finnes flere ulike måter å se individets rolle i familien og samfunnet på. Her er to av dem: Individorientert personlige behov er viktigst uavhengighet og selvstendighet er naturlig individet definerer sin egen rolle i samfunnet Gruppeorientert gruppas behov er viktigst gjensidig avhengighet og ansvar for hverandre er naturlig individets rolle er definert av familien og samfunnet 16. Hvilken av disse to måtene å se individets rolle på, kjenner dere dere best igjen i? Familiens betydning I gruppeorienterte samfunn er det storfamilien som tar det største ansvaret for individene. Individene har på sin side ansvar og plikter overfor storfamilien. Alle i storfamilien er avhengige av hverandre. Familiemedlemmene kjenner hverandre godt og hjelper hverandre når noen i familien har problemer. Familiemedlemmene vet hvilke regler som gjelder for hvert enkelt individ. Hvis noen i storfamilien gjør noe galt, kan det gå ut over hele familien. I individorienterte samfunn har man over lang tid utviklet sosiale ordninger og systemer som gjør at individet ikke lenger er så avhengig av hjelp fra storfamilien. Det betyr at man kan klare seg uten hjelp fra familien til for eksempel barnepass og stell av syke eller gamle. Individet har rett til hjelp fra samfunnet, men har også plikt til å bidra til samfunnet. Samfunnet kan, hvis det er nødvendig, beskytte individet mot sin egen familie. Abraham har fått tilbud om en jobb i et annet land. Han har kone og to små barn. Han vil gjerne at familien skal være med ham til det nye landet. Foreldrene hans og svigerforeldrene hans synes ikke at dette er noen god idé. 17. Diskuter hva som kan skje videre i Abrahams familie med utgangspunkt i et individorientert samfunn og i et gruppeorientert samfunn. 5

8 18. Diskuter betydningen av sosialt nettverk og familie i ulike samfunn. I gruppeorienterte samfunn er man gjerne sammen med storfamilien når man skal ha det hyggelig, eller når noe skal feires. Storfamilien er det viktigste, og for noen det eneste, sosiale nettverket. Det blir derfor viktig å leve slik familien ønsker. I individorienterte samfunn kan venner og kolleger være like viktige som familien. Det sosiale nettverket kan forandre seg gjennom livet, alt etter livssituasjonen. Dette gjør at individet har flere valg og ikke er så avhengig av én enkelt gruppe. 19. Diskuter begrepet ære. 20. Se på bildene. Er dette vold? Ære I mange gruppeorienterte samfunn kan ære og regler knyttet til ære, være veldig viktig. Den som bryter de æresreglene som gjelder i gruppa, kan miste æren. Siden storfamilien har felles ære, er det ikke bare den som har brutt reglene, som mister æren, men hele familien. Derfor er det viktig at hvert enkelt familiemedlem ikke bryter æresreglene. Den som mister æren, kan miste alt. Ære handler ofte om kontroll av jenters og kvinners seksualitet. I mange individorienterte samfunn er ikke begrepet ære så sentralt. Det enkelte individet har ansvar for seg selv, og hvis man gjør noe galt, er det bare en selv det går ut over. 6

9 Likestilling og likeverd Individets rolle i det norske samfunnet I det norske samfunnet dominerer den individorienterte måten å tenke på. Ideen om individets betydning har utviklet seg gjennom de siste par hundre årene. Lovene i Norge har endret seg i takt med denne utviklingen. Dagens norske lovgiving tar hensyn til individets rettigheter og ansvar. Individet har altså en viktig plass i det norske samfunnet, både i myndighetenes og i befolkningens øyne. «Mitt liv er mitt eget ansvar. Mine valg vil styre livet mitt. Velger jeg feil, går det først og fremst ut over meg selv. Jeg har friheten til å velge, men også ansvaret for valgene mine.» «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 1 (1948) «Det påligger statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene.» Norges grunnlov, 110c (tilføyd 1994) Rett til å ta selvstendige valg En grunnleggende verdi i det norske samfunnet er individets rett til å ta selvstendige valg. Dette betyr at hvert enkelt menneske skal kunne ta egne valg for livet sitt ut fra sine forutsetninger, evner, interesser og ønsker. Likestilling mellom kjønnene Likestilling og likeverd mellom kjønnene er også grunnleggende verdier i Norge. Dette betyr blant annet at kvinner og menn skal ha like muligheter til utdanning, arbeid og økonomisk selvstendighet. Ansvar og plikter skal være likt fordelt mellom kjønnene, og de voksne i familien tar viktige avgjørelser i fellesskap. «Kvinner i Norge har kjempet for likestilling og likeverd i mer enn hundre år. Det har vært en lang kamp. Menn gir ikke fra seg makt frivillig» 21. Diskuter sitatet over. 22. Er det noen sammenheng mellom likestilling, mangel på likestilling og vold i familien? 7

10 23. Hva tror du disse tegningene prøver å si om makt, ansvar og individets rolle i familien og i samfunnet? 24. Tror du synet på hva vold er, vil være det samme? 25. Tror du synet på bruk av vold vil være det samme? Årsaker til vold Sediq er frustrert. Etter at familien kom til Norge, har han ikke hatt det så greit. Han sliter med å få jobb, og pengene strekker ikke til. Når kona maser om mer penger til nye klær til barna, kjenner han at sinnet vokser. Og så eksploderer det 26. Diskuter ulike årsaker til at noen blir overgripere. 27. Hva kan gjøres for å forebygge vold i nære relasjoner? Til tross for verdiene, lovene og rettighetene som beskytter og tar vare på individet, skjer det overgrep og vold i alle grupper i det norske samfunnet. Mange lever med store problemer i familien. Både barn, ungdom, kvinner og menn opplever vold hjemme. Men hva er årsaken til at noen utsetter andre for vold? Årsaker til vold i nære relasjoner kan være dårlig økonomi eller dårlige livsvilkår generelt erfaring med bruk av vold som «problemløser» manglende sinnekontroll kontrollbehov sjalusi store psykiske påkjenninger som samlivsbrudd, migrasjon, uventede alvorlige hendelser og lignende traumer maktfordeling i familien kvinneundertrykkelse ulike tradisjoner manglende kunnskap og forståelse om konsekvensene av volden ære og skam rus 8

11 Æresrelatert vold Frykten for å miste æren kan føre til streng kontroll av familiemedlemmer, spesielt av kvinnene. Når noen bruker vold for å beholde eller få tilbake æren, kalles det æresrelatert vold. Politiet i Norge ser meget alvorlig på æresrelatert vold, og slik vold straffes med fengsel på lik linje med annen vold. 30. Diskuter sitatet under. Hva tror dere Ghandi mente? Frihetsberøvelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er former for æresrelatert vold og er forbudt i Norge. 28. Diskuter eksempler på æresrelatert vold. Vold i barneoppdragelsen Noen foreldre slår eller bruker andre former for vold for å oppdra barna sine. Dette var også ganske vanlig i Norge før i tiden. Nå har leger og andre eksperter funnet ut at barn som blir slått, kan få både fysiske og psykiske skader. De kan også få store problemer på skolen. Derfor er det forbudt å slå barn i Norge, og den som slår barna sine, kan bli anmeldt til politiet. De fleste er enige om at barn trenger grenser, men det er fullt mulig å sette grenser for barna uten å slå dem. Barn er individer på lik linje med voksne, og har rett til et liv uten overgrep og frykt. «Det som oppnås med vold, kan bare beholdes med vold.» Mahatma Ghandi Ulike former for vold fysisk vold psykisk vold seksuell vold, for eksempel voldtekt materiell vold trusler om vold streng kontroll av andres liv og frihet 29. Kan dere finne noen eksempler på de ulike formene for vold? 9

12 Overgriperen Sitat 1 «Uansett om jeg er trist, lei meg, ensom eller føler meg tråkket på så kommer det ut som sinne. Jeg blir mer og mer provosert, mer og mer sint, føler meg stadig mer tråkket på, stadig mer maktesløs, til jeg ikke klarer å beherske meg og jeg slår. Etter at jeg har slått, føler jeg meg lettet og tom.» Bjørnen sover 2007 En person som slår synes det er vanskelig å kontrollere sinnet sitt gjør menneskene rundt seg redde truer partneren eller barna sine til å gjøre ting de ikke vil sier stygge eller sårende ord til sine nærmeste knuser ting, slår i bordet eller lignende har kanskje et voldsproblem. Den som har et voldsproblem, må forstå at han eller hun har et problem som må løses be om hjelp for å jobbe med problemet tørre å se at mennesker rundt blir redde forstå at bruk av vold kan få alvorlige konsekvenser, både for offeret og for overgriperen finne alternative måter å løse problemer på slutte å bruke vold Sitat 2 «Da jeg endelig forsto at jeg hadde et voldsproblem, ba jeg om hjelp. Jeg fikk mye hjelp av en klok mann i familien og mye støtte av legen min. Nå vet jeg at volden var mitt problem og mitt ansvar. Det er bare jeg som kan forandre meg selv og måten jeg behandler kona og barna mine på. Nå har jeg bedt dem om unnskyldning. De er glade for at jeg har sluttet å slå, og de har faktisk også fått mye større respekt for meg! Men jeg forstår jo at de trenger tid før de kan stole på meg igjen.» Fritt etter Bjørnen sover

13 31. Diskuter sitatene på forrige side. 32. Hva kan dere si om situasjonen og følelsene i sitat 1 og 2? 33. Vi kan tenke oss at det er samme person som snakker i begge sitatene. Hva tror dere har skjedd i tiden mellom sitat 1 og sitat 2? 34. Hva er et voldsproblem? 35. Er det overgriperen eller offeret som har et voldsproblem? 36. Hva synes dere en overgriper bør gjøre? Overgripere kan blant annet få hjelp hos behandlingssenteret Alternativ til vold. Se for mer informasjon. 11

14 Offeret Både kvinner og menn kan være overgripere, og både barn, kvinner og menn kan være ofre for vold, men statistikken viser at de aller fleste overgripere i parforhold er menn. Den gjentatte volden som menn utsetter kvinner og barn for, er ofte ekstra alvorlig fordi den skaper så mye utrygghet. Kvinner, barn og unge som opplever så streng kontroll at de mister all rett til privatliv, er også ofre for vold. De som lever slike vanskelige liv, trenger hjelp. Det er mulig å forandre situasjonen. Sitat 1 «Jeg tenkte at det blir nok bedre. Bare jeg gjør ting på en annen måte. Bare jeg forandrer meg. For det var alltid noe jeg hadde gjort feil. Store ting eller små, dumme ting.» Bjørnen sover 2007 A: Den som blir utsatt for vold, kan trenge noen å snakke med hjelp fra andre for å få slutt på volden informasjon om rettighetene sine å forstå at volden er overgriperens ansvar å vite at man ikke har skyld for volden selv beskyttelse for seg og barna sine fred og ro til å tenke over situasjonen Sitat 2 «Jeg har fortalt mye nå. Om noe det ikke er lett å snakke om. Men det er viktig med offentlighet, slik at folk ikke blir sittende aleine. Og det er viktig å vise at man kan reise seg igjen. Derfor forteller jeg.» Bjørnen sover 2007 Omtrent hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold av et mannlig familiemedlem. Mange kvinner fortsetter å bo i familier hvor de er utsatt for vold. Hvorfor er det slik? 12

15 B: Noen grunner til at kvinner fortsetter å leve i vanskelige familieforhold: ansvarsfølelse og ønske om å holde familien sammen håp om at situasjonen bedrer seg kjærlighet og respekt plikt ære og skam avhengighet lav selvfølelse oppholdstillatelse økonomi familietilhørighet 37. Diskuter sitatene på forrige side. 38. Hva kan dere si om situasjonen og følelsene i sitat 1 og 2? 39. Vi kan tenke oss at det er samme person som snakker i begge sitatene. Hva tror dere har skjedd i tiden mellom sitat 1 og sitat 2? «Vold mot kvinner er kanskje det største bruddet på menneskerettighetene. Så lenge volden fortsetter, kan vi ikke hevde at vi har gjort framskritt når det gjelder likestilling, utvikling og fred.» Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær A: 40. Hva tenker dere om disse rådene til et voldsoffer? 41. Er det andre råd dere vil gi? B: 42. Diskuter grunner til at man blir værende i en familie med store problemer. Den som er offer for vold, kan blant annet få hjelp hos fastlegen sin, hos NAV og på krisesentrene. Man kan få råd, veiledning og hjelp med penger og bolig. Se for mer informasjon. 13

16 Voldsspiralen «Han blir rasende. Slaget kommer plutselig. Jeg dukker og forsøker å beskytte meg. Bare ikke barnet våkner!» «Etterpå er han alltid så snill! Han angrer og sier at han aldri skal gjøre det mer. Jeg vil så gjerne tro ham» 14 «Nå skjer det snart. Jeg vet ikke når. Jeg vet ikke hvorfor. Det verste er å gå og vente.»

17 Den volden som foregår i nære relasjoner, følger ofte et mønster. Tegningene på side 14 viser hvilket mønster vold i familien ofte følger. Fasene i voldsspiralen varer ikke like lenge for alle, men det er vanlig at denne spiralen går fortere og fortere etter hvert som tiden går. Etter at volden har skjedd, kommer det en periode der overgriperen angrer på det han har gjort. Han eller hun forsøker å gjøre det godt for familien igjen. Etter en stund er angeren glemt, og overgriperen blir mer og mer aggressiv. Så skjer det en ny voldsepisode. 43. Diskuter voldsspiralen. 44. Hvorfor bruker vi ordet voldsspiral? 45. Hvordan opplever offeret fasene i voldsspiralen? 46. Hvordan opplever overgriperen fasene i voldsspiralen? 47. Hvordan opplever eventuelle vitner fasene i voldsspiralen? 48. Følger all vold i nære relasjoner fasene i voldsspiralen? 49. Se på setningene under. I hvilke situasjoner kan disse setningene passe? Unnskyld! Han er jo egentlig så snill Bare vent til barna har lagt seg! Du kan ikke gå kledd sånn! Tenk på hva andre vil si. Jeg mente det ikke! Hysj, ikke forstyrr pappa nå. Hva skjer nå? Ikke gjør det! Nå håper jeg du har lært til en annen gang! Aldri mer Kan vi ikke glemme det som hendte i går? Har du lært nå? 15

18 Hjemme hos Miriam er det ofte urolig. Når pappa blir sint, slår han mamma. Noen ganger slår han Miriam og broren hennes også. Miriam er redd. Hun har en vond klump i magen nesten hele tiden. På skolen synes hun det er vanskelig å følge med på det læreren sier. Barn som lever med vold Alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Foreldre vil gjerne at barna skal ha respekt for dem, og at barna skal få en god utdanning. De håper at barna skal få et godt liv når de blir voksne, og mange foreldre ønsker at barna skal hjelpe dem når de blir gamle. Trygghet er viktig for at barna skal ha det godt, utvikle seg som de skal, og gjøre det bra på skolen. Barn som er redde, får problemer. De kan få problemer med konsentrasjon og skolearbeid. De får ofte problemer med å huske ting, og de har ofte mareritt. De blir også lett syke fordi de lever med angst og stress. Barn trenger ikke å bli slått selv for å bli redde eller skadet. Det er minst like skadelig å oppleve at andre blir slått. Hjernens utvikling 50. Hva skjer med barn som lever med vold? 51. Hva gjør barn trygge? 52. Hva gjør barn utrygge? 53. Hva kan du gjøre for at barn du kjenner, skal være trygge? Barnets hjerne skal utvikle mange ferdigheter. Hvis hjernen må bruke for mye kapasitet på å være i alarmberedskap, blir det mindre plass til å utvikle andre ferdigheter som problemløsing og abstrakt tenkning. Hjernen til barn utvikler seg hele tiden. Når barn ofte er redde, blir slått eller utsettes for annen vold, vil utviklingen av hjernen bli påvirket. Kroppen har et eget alarmsystem som blir styrt fra hjernen. Når barn er vant til å være på vakt, sender hjernen ut faresignaler hele tiden. Hjernen til barn som ofte er redde, tilpasser seg et liv med frykt. For at hjernen til barnet skal utvikle seg mer normalt igjen, må barnet få leve i trygge omgivelser over lang tid. 16

19 Barna forstår mer enn vi tror Foreldre tror ofte at barna ikke legger merke til problemene de voksne har. Dette er ikke alltid riktig. Forskning viser at barna ofte skjønner hva som skjer. Selv om barna ikke ser volden mellom de voksne, kan de bli redde. Til og med en baby merker det når moren er redd og ikke kan gi barnet sitt trygghet. Vold i familien gjør at barna er i alarmberedskap hele tiden. De blir redde for mer vold, og de blir slitne av aldri å vite hva som skjer hjemme. Barn trenger trygghet 54. Barn trenger trøst og nærhet. Hva tror dere skjer når de voksne ikke kan gi barnet den tryggheten de trenger? Hvorfor? «Barn som er utsatt for vold eller omsorgssvikt i tidlig alder har stor risiko for å utvikle aggressivitet og voldelighet. Familievold kan føre til utvikling av varige hjerneskader hos barn.» Jens Grøgaard, avdelingsoverlege og ekspert på barnesykdommer, barnesenteret på Ullevål sykehus. Barn lærer å bruke vold 55. Hvorfor kan barn som er utsatt for vold, bli overgripere selv? 56. Hva kan vi gjøre for å motvirke dette? 17

20 Goran vil at sønnen hans på åtte år skal være lydig. Når Milos ikke gjør som han sier, slår Goran. Dette skjer ofte. «Nå må du snart lære!» sier Goran. Vold i barneoppdragelsen 57. Er dette vold? 58. Tror du Milos er redd for faren sin? 59. Tror du Milos blir lydig? 60. Hva tror du Milos gjør når faren ikke er hjemme? 61. Hva tror du Milos gjør når har blir sint på kameratene sine? 62. Hvilke konsekvenser kan det få at Goran slår sønnen sin? 63. Hva sier norsk lov om det Goran gjør? 64. Hva kan Goran gjøre i stedet for å slå? Grenser i barneoppdragelsen Goran og kona hans har gått på et kurs om barneoppdragelse. De har fått råd om hvordan de kan sette grenser uten å slå. Goran har prøvd å følge rådene, og han synes mange av rådene fungerer godt. Han er overrasket over at Milos viser minst like mye respekt for ham som før. Han har til og med blitt lydigere! Goran og kona hans fikk disse rådene: Gi tydelige beskjeder. Ha øyekontakt med barnet når du gir en beskjed. Vær konsekvent. Gjenta beskjeden flere ganger. Snakk rolig, men bestemt. Har du sagt nei til for eksempel godteri, må du ikke ombestemme deg og si ja etterpå. Lytt til barnet ditt. Husk at hvert barn er et individ med tanker og følelser. Gi mye ros. Skryt av barnet ditt når han eller hun har gjort noe bra. 18

21 65. Hva synes dere om disse rådene? 66. Er dette råd som er vanskelige å følge? Hvordan kan vi hjelpe barn som blir utsatt for vold? Fortell barna at det er greit å snakke om volden. Sørg for at barna vet at volden aldri er deres egen skyld. Gjør det du kan for å stoppe volden. «Det er mulig at det var noen gode ting i barndommen, men jeg vet ikke helt hva det skulle være.» Bjørnen sover, Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn som blir utsatt for vold? 68. Hvem kan barna snakke med? 69. Hvorfor er det viktig at barna får snakke om det som har skjedd? Barnevernet er der for barn som trenger hjelp Det er barnevernkontorer i alle norske kommuner. Dette er offentlige kontorer som skal sikre at barnevernloven blir fulgt. Barnevernet skal sørge for at barn og unge får en trygg oppvekst uten vold. De har plikt til å hjelpe og støtte barn og unge som har det vanskelig. Barnevernets viktigste oppgave er å beskytte barna, helst i samarbeid med familien. Barnevernet har ulike hjelpetiltak, for eksempel veiledning, avlastning og støttekontakt. Hvis det er nødvendig, kan barnevernet finne en ny familie til barn som trenger beskyttelse mot foreldrene sine. Alle som jobber i barnevernet, har taushetsplikt. Alle som jobber med barn, har plikt til å melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om vold i familien. 70. Diskuter barnevernets rolle i det norske samfunnet. 19

22 Tvangsekteskap Hina er fortvilet. Nå har det skjedd. Mamma har sagt at det er på tide at de finner en ektemann til henne. Mamma nevnte flere slektninger i hjemlandet som kunne passe. Hina føler seg ikke klar til ekteskap ennå, hun er jo bare 17 år! Og en mann som ikke kjenner Norge og det livet Hina har levd hvordan skal det gå? Hun føler seg hjelpeløs og vet ikke hva hun skal gjøre. Å finne en ektefelle I individorienterte kulturer er det vanlig at to mennesker finner hverandre uten veiledning eller innblanding fra familien. Forelskelse og kjærlighet er den vanligste grunnen til ekteskap. Et ekteskap er en avtale mellom to individer. I gruppeorienterte kulturer er det også vanlig å se på ekteskapet som en avtale mellom to familier. Derfor er det naturlig at familien er med og påvirker eller bestemmer hvem barna skal gifte seg med. Arrangerte ekteskap er en tradisjon mange steder rundt om i verden. I individorienterte kulturer velger stadig flere å leve alene uten å gifte seg. Mange velger også å leve alene etter en skilsmisse eller hvis ektefellen dør. Muligheten til å leve som ugift er ofte ikke den samme i gruppeorienterte kulturer. 71. Diskuter ulike måter å finne en ektefelle på. 72. Hvorfor er det i noen kulturer viktig for hele familien hvem barna gifter seg med? 73. Diskuter muligheten for å leve alene i ulike kulturer. 74. Ideene om likeverd, likestilling og retten til å ta selvstendige valg er viktige verdier i blant annet det norske samfunnet. Er det en motsetning mellom disse verdiene og tradisjonen med arrangerte ekteskap? 20

23 Å leve i to kulturer Mange barn og unge i Norge lever delvis i det individorienterte storsamfunnet og delvis i det gruppeorienterte samfunnet som foreldrene representerer. Dette er en konsekvens av migrasjon og kan skape store motsetninger mellom generasjonene. Når det kommer til valg av ektefelle, kan disse motsetningene bli spesielt tydelige. 75. Diskuter hvordan familier kan påvirkes av migrasjon. 76. På hvilken måte kan migrasjon ha betydning når det gjelder valg av ektefelle? Hina drømmer om å få sin egen familie med mann og barn en gang i framtiden. Men først vil hun ha en utdannelse og en jobb. Hun vil velge selv, både når hun skal gifte seg, og hvem hun skal gifte seg med. Men nå snakker mamma og pappa om ekteskap hver dag. Hina føler seg presset opp i et hjørne. Hun forstår jo hvorfor foreldrene maser, og hun vet godt hva som er forventet av henne. Hun vil gjerne være en god datter. «Men hvorfor kan ikke mamma og pappa høre på meg også?» tenker Hina. «Betyr mine ønsker og følelser så lite for dem?» 77. Diskuter Hinas situasjon. 78. Hvilke alternativer har Hina? 79. Hvilke alternativer har foreldrene hennes? 80. Hina føler seg presset. Er hun utsatt for tvang? Ekteskapsloven 1a «Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.» 81. Diskuter hva disse ordene betyr: fri vilje, samtykke, press, tvang. Når noen blir presset til å gifte seg, kaller vi det tvangsekteskap. 21

24 «Ingen kultur, ideologi eller religion er helligere enn mennesker og deres frihet. Tvangsekteskap er frihetsberøvelse.» Hana senter mot tvangsekteskap Hvordan kan du være så utakknemlig? Vi har jo funnet en bra mann til deg. Vi har lovet familien at fetteren din skal få komme til Norge. Hva slags datter er du som ikke vil høre på oss? Naboen så deg sammen med en gutt. Hvem var det? Du ødelegger ryktet ditt og æren vår. Han og familien hans er vel ansett og har penger. Hva er problemet? Dette ekteskapet har vært bestemt siden du var liten. Du har blitt for norsk! Vi vil jo bare ditt eget beste! 82. Hvilke grunner kan foreldre ha til å presse barna til å gifte seg? 83. Kan det være en sammenheng mellom streng oppdragelse og sterk kontroll tidlig i oppdragelsen, og senere giftepress og tvangsekteskap? Kan man skille mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap? De fleste mennesker er enige om at det er feil å tvinge noen til å gifte seg. Men hva er egentlig tvang? Diskusjonen om tvangsekteskap og hva tvang er, er veldig aktuell i Norge. 22

25 Noen mener at det ikke er mulig å skille mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap fordi de unge uansett vil være utsatt for større eller mindre grad av press fra familien. Andre mener at det er et tydelig skille mellom disse to, og at ved arrangerte ekteskap kan de unge si nei dersom de ikke vil gifte seg med den foreldrene har funnet. «Kvinner og menn skal sikres den samme retten til fritt å velge ektefelle og å inngå ekteskap bare når det skjer på fritt grunnlag og med fullt samtykke.» FNs kvinnekonvensjon, artikkel Er det mulig å skille mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap? 85. Hvor går grensen mellom veiledning og press? 86. Hvor går grensen mellom press og tvang? 87. Hva kan vi gjøre for å hjelpe ungdom som blir utsatt for tvangsekteskap? Det er forbudt å tvinge noen til å gifte seg Norsk lov er helt klar på at det er forbudt å tvinge noen til å gifte seg. Norske myndigheter tar saker som handler om tvangsekteskap, svært alvorlig. De har laget handlingsplaner for å forhindre tvangsekteskap. De har også opprettet flere ordninger for å hjelpe unge som blir, eller står i fare for å bli, utsatt for tvangsekteskap. Se for eksempel Straffeloven 222, andre ledd «For tvangsekteskap straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig adferd eller ved å true med slik adferd, tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er fengsel i inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.» 88. Hva betyr utilbørlig press? Kan dere finne eksempler? 89. Hva betyr det å true noen? 90. Hva er medvirkning? 23

26 Kjønnslemlestelse Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse, eller kvinnelig omskjæring, er inngrep som skader eller fjerner de ytre kjønnsdelene. Dette gjelder uansett hvor mye eller hvor lite som er skadet eller fjernet. Kjønnslemlestelse er vold i nære relasjoner. Kjønnslemlestelse er forbudt. «I min kultur er det lang tradisjon for å omskjære jenter. Noen sier at det er en del av religionen vår. Vi gjør det for å beskytte jenters ære og kontrollere seksualiteten deres. Men da jeg så smerten som min egen datter følte, ble jeg opprørt over hva vi hadde gjort. Omskjæring er en skadelig tradisjon! Hvorfor skal vi gjøre døtrene våre vondt?» Det finnes gode og dårlige tradisjoner. Noen tradisjoner er til og med helseskadelige. Det er nødvendig at både kvinner og menn får informasjon og kunnskap om skadelige tradisjoner. Større forståelse for problemene, forskning og møte med andre kulturer og tradisjoner kan gjøre det nødvendig å endre gamle tradisjoner. 91. Hva kan gjøre det nødvendig å forandre en tradisjon? 92. Er det mulig å endre tradisjoner? 93. Hva skal til for å endre en tradisjon? 24

27 Kjønnslemlestelse er skadelig «Tidligere stilte jeg aldri spørsmål ved denne tradisjonen. Jeg var stolt av å tåle smerten og av å være kvinne. Jeg trodde alle kvinner hadde store smerter i underlivet. Nå vet jeg at det ikke er riktig. Det de gjorde mot meg da jeg var liten, har skadet kroppen min, og det har skapt et sår i sjelen min som aldri vil gro. En bit av meg er borte.» Skader som kan skje under inngrepet store blødninger (som i verste fall kan føre til at jenta dør) infeksjoner (som kan gi store komplikasjoner) bruddskader skader som fører til traumer Skader og plager som kan komme etter inngrepet kroniske underlivsplager smerter infeksjoner komplikasjoner ved fødsel smertefulle og langvarige menstruasjoner vanskelig å tisse smerter ved samleie vansker med å bli gravid vanskelig å bevege seg psykiske plager «Vi må forstå hvorfor omskjæring av jenter er helseskadelig. Vi har vokst opp med at omskjæring er en del av livet. Vi tror det er normalt og ufarlig.» Noen av skadene kan bli rettet opp av leger, men de delene av kroppen som er fjernet, er fjernet for alltid. Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse, kan oppsøke lege, jordmor eller sykehus for å få hjelp mot noen av underlivsplagene. Det er viktig at kvinner som er gravide, snakker med jordmor eller lege i god tid før fødselen. 25

28 Kjønnslemlestelse er forbudt «Moren min og søstrene mine sier at datteren min må omskjæres. Men jeg vil ikke at hun skal oppleve den samme smerten som jeg gjorde. Omskjæring er forbudt i Norge. Det gjør det lettere for meg å si nei til at datteren min skal omskjæres, når jeg snakker med familien min i hjemlandet.» Det norske samfunnet er bygget på verdier som likeverd og likestilling mellom kjønnene. Dette betyr også at kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp. Kjønnslemlestelse bryter både med ideene om likeverd og likestilling og med internasjonale konvensjoner. Kjønnslemlestelse er forbudt i mange land, også i land der denne tradisjonen er utbredt. Kjønnslemlestelse er vold og alvorlig omsorgssvikt. Bruk av vold er forbudt. I 1995 fikk Norge en egen lov mot kjønnslemlestelse. Loven gjelder for alle som bor i Norge. Lov av 15. desember 1995 nr handler om at kjønnslemlestelse er forbudt. I loven står det blant annet dette: Det er forbudt å skade en jentes eller kvinnes kjønnsorganer med vilje. Det er forbudt å gi noen hjelp og mulighet til å skade en jentes eller kvinnes kjønnsorganer. Det er forbudt å ta en jente ut av Norge og få skadet kjønnsorganet hennes i utlandet. Selv om jenta eller kvinnen sier ja til kjønnslemlestelsen, er det likevel forbudt. Straffen for å bryte loven er fengsel inntil 8 år. Alle som gjennom jobben sin får mistanke om at en jente kan ha blitt kjønnslemlestet, har plikt til å melde fra. Hvis de ikke gjør det, kan de få inntil ett års fengselsstraff. Dette gjelder også religiøse ledere. 26

29 Omskjæring av jenter er unødvendig 94. Se på firkantene under oppgave 95. Hva gjør de ulike gruppene for opprettholde tradisjonen med kjønnslemlestelse i land der kjønnslemlestelse praktiseres? Hva gjør de samme gruppene i Norge for å opprettholde denne tradisjonen? 95. Se på firkantene under. Hva kan disse gruppene gjøre for å stoppe tradisjonen med kjønnslemlestelse i land der kjønnslemlestelse praktiseres? Hva kan de samme gruppene gjøre i Norge for å stoppe denne tradisjonen? kvinner menn helsepersonell/omskjærere myndigheter religiøse ledere 96. Diskuter påstandene nedenfor: Det er viktig at både kvinner og menn jobber for å motarbeide tradisjonen med kjønnslemlestelse. Miljøene som praktiserer kjønnslemlestelse, må selv jobbe for å motarbeide denne tradisjonen. Endring må skje innenfra. Ingen foreldre ønsker å skade barna sine. Ingen mann ønsker at kona hans skal ha det vondt. Kvinnekroppen er perfekt slik den er skapt. Det er ikke nødvendig å forandre den. Kvinner og menn som får informasjon om hvor skadelig og farlig kjønnslemlestelse er, vil ønske å få en slutt på denne tradisjonen. Trusselen om fengselsstraff stopper mange foreldre i å utsette døtrene sine for kjønnslemlestelse. Ingen religion krever kjønnslemlestelse av kvinner. Kjønnslemlestelse er tradisjon, ikke religion. «Et grunnleggende prinsipp i islams lovgivning er at man ikke skal gjøre noe som fører til sykdom, eller som skader helsen. Dessverre er det mange som ikke ser forskjell på kultur og religion. Omskjæring er et kulturelt fenomen, ikke religiøst. Islamsk Råd Norge tar på det sterkeste avstand fra enhver form for kvinnelig omskjæring». Senaid Kobilica, leder for Islamsk Råd Norge 27

30 Noen nyttige internettadresser:

31 Noen nyttige telefonnumre: Alternativ til vold, Oslo-kontoret Krisesentersekretariatet Telefonen om tvangsekteskap Støttetelefon for kriminalitetsofre

32 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5b Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo Telefon: Telefaks:

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Diskusjonsoppgaver til elevheftet «Vold i nære relasjoner et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere»

Diskusjonsoppgaver til elevheftet «Vold i nære relasjoner et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere» Diskusjonsoppgaver til elevheftet «Vold i nære relasjoner et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere» 1. Se på bildene. Er dette vold? Hensikten med å bruke disse bildene til å diskutere begrepet

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Lærerens bok Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Lærerens bok Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Lærerens bok Vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse , tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Et undervisningsopplegg for nyankomne innvandrere Forfattere: Ingebjørg Dolve Janne Grønningen

Detaljer

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Samling 19. Og 20. april 2015

Samling 19. Og 20. april 2015 Samling 19. Og 20. april 2015 Plan for dagen Tema: Deltakelse i arbeids-og samfunnsliv 1) Førforståelse: Idémyldring om norsk arbeidsliv og hva som skal til for å få innpass. Dialog og kommunikasjon i

Detaljer

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Informasjonsmøte/ samtalegrupper om forebygging og holdningsendringsarbeid mot tvangsekteskap blant innvandrere i Trondheim Arrangert av Sør-Trøndelag

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Å forstå barns bevissthet er en forutsetning for enhver forbedring innenfor pedagogikken. (Bruner 1997) Hva er mobbing?

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

«Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små

«Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små «Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små HVIS KLÆR KUNNE FORTELLE I hjemmet legges grunnsteinene i et lite menneskes liv. Små trær plantes i sjela til de aller minste og de skal

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer