Arbeid med kjønnslemlestelse i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeid med kjønnslemlestelse i Norge"

Transkript

1 Kjønnslemlestelse er et tabubelagt tema og er straffbart i Norge. Ingen vet hvor mange jenter/kvinner som årlig utsettes for slike overgrep. I denne kartleggingsstudien rettes søkelyset mot tjenester og miljøer som arbeider med kjønnslemlestelse, hva de gjør, hvilke metoder de bruker og hvilke målgrupper de retter seg mot. Kartleggingen viser at helsetjenestene, barnevernet og asylmottakene er de tre instansene som har høyest aktivitet i arbeidet med kjønnslemlestelse. Under halvparten av tjenestene har imidlertid hatt erfaring med konkrete saker. Unntaket er helsetjenestene, der 56 prosent oppgir at de har arbeidet med kjønnslemlestelsessaker. For å få til et bedre og mer effektivt samarbeid på tvers av tjenester, rettes fokus mot hvem som samarbeider med hvem på feltet, innholdet i samarbeidet og behovet for å øke dette. Rapporten er gjort på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kirkeveien 166 (bygning 48) N-0407 Oslo Tlf.: Faks: e-post: Wenche Jonassen og Randi Saur Arbeid med kjønnslemlestelse i Norge En kartlegging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Arbeid med kjønnslemlestelse i Norge Det meste av aktiviteten på feltet består i skolering av ansatte og forebyggende innsats mot kjønnslemlestelse i form av undervisning, veiledning og informasjonsspredning til andre tjenester, organisasjoner og berørte. Wenche Jonassen og Randi Saur Materie / trykk: 07 Gruppen AS Omslag: Inger Sandved Anfinsen KOBOLT. Rapport 1 / 2011 ISBN (Trykk) ISBN (Pdf) ISSN Rapporter kan lastes ned fra: Rapport 1/2011

2 Arbeid med kjønnslemlestelse i Norge En kartlegging Wenche Jonassen og Randi Saur 2011

3 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et selskap under Unirand AS som er heleid av Universitetet i Oslo. NKVTS består av tidligere Psykososialt senter for flyktninger, Kompetansesenter for voldsofferarbeid, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og deler av Kontoret for katastrofepsykiatri. Formålet med senteret er: Å utvikle, vedlikeholde og spre kompetanse og kunnskap som kan bidra til: Å redusere helsemessige og sosiale konsekvenser av vold og traumatisk stress Å forebygge vold og traumatisk stress Senterets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, undervisning, formidling og veiledning. Bak opprettelsen av senteret står: Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis og politidepartementet, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. ISBN (trykk) ISBN (pdf) ISSN Henvendelse vedrørende publikasjonen rettes til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Kontaktinformasjon på Rapporten kan også lastes ned fra senterets internettsider. 2

4 Forord Denne kartleggingen er gjort på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som ønsket en oversikt over hvilke tjenester og organisasjoner som arbeider med kjønnslemlestelse og hvilke behov for kompetanse de har på dette området. Kartleggingen er gjennomføring av tiltak 6 i regjeringens «Handlingsplan mot kjønnslemlestelse » og skal danne grunnlag for videre satsing på kompetanseheving og bidra til å legge til rette for et effektivt samarbeid på tvers av yrkesgrupper. Hensikten har vært å lage et dokument som viser hvem som jobber med hva innenfor feltet, med hvilke metoder og overfor hvilke målgrupper. Datamaterialet i denne rapporten er konsentrert om de største aktørene som arbeider med kjønnslemlestelse i Norge. Det gjelder helsetjenester, asylmottak, barnevern og frivillige organisasjoner. I tillegg har vi belyst RVTSenes (regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) innsats på feltet. Forsker Randi Saur ved NKVTS har vært ansvarlig for prosjektdesignet og har utarbeidet registreringsskjema, stått for datainnsamling og har systematisert åpne spørsmål. Synnovate har stått for punching og tilrettelegging av datafiler. Forsker Wenche Jonassen har gjennomført intervjuundersøkelse av RVTSene og er hovedforfatter av rapporten. Vi vil takke representanter for tjenester og organisasjoner som hjalp til i utformingen av registreringsskjemaet, samt kolleger ved NKVTS som har gitt nyttige kommentarer til skjema og diverse rapportutkast. Til slutt rettes en takk til representanter for ulike instanser som tok seg tid til å besvare skjemaet. NKVTS håper at oversikten vil gi nyttige innspill til aktuelle tjenester og myndigheter i styrkingen av arbeidet mot kjønnslemlestelse. Oslo, februar 2011 Wenche Jonassen og Randi Saur 3

5 Innhold Tabelloversikt 8 Figuroversikt 11 Sammendrag 12 Summary 15 1 Bakgrunnen for kartleggingen Om oppdraget Problemstillinger Terminologi 20 2 Fremgangsmåte Innledning Kartleggingsundersøkelse Utfordringer i å finne instanser Utvalget Instanstyper returnerte skjema Kommentarer Intervjustudie 30 3 Arbeid med KLL i Norge Ulike former for kjønnslemlestelse Målgrupper og brukergrupper Lovverk og omfang Ansvarlige instanser Innsatsen på feltet Beredskap Forankring av KLL-temaet 35 4 Helsetjenestene Helsetjenestenes rolle i KLL-arbeidet Helsestasjonene og skolehelsetjenestene Sykehus og gynekologiske poliklinikker Brukergruppene 38 4

6 Innhold 4.3 Forankring av KLL-temaet Kapasitet og kompetanse Stillinger Ansattes kompetanse Kunnskapsnivå Kunnskap om ulike KLL-tema Arbeidsmåter Pedagogiske virkemidler Helsetjenestenes innsats på området Kontakt med berørte Kontakt med andre tjenester Kontaktarenaer Samarbeidstema Videreutvikling av samarbeidet Refleksjoner Oppsummering Asylmottak Oppgaver Brukergrupper Forankring av KLL-temaet Kapasitet og kompetanse Stillinger Ansattes kompetanse Kunnskapsbehov Arbeidsmåter Pedagogiske virkemidler Kontakt med berørte Kontakt med andre tjenester Samarbeidstema Videreutvikling av samarbeidet Refleksjoner Oppsummering 61 6 Barnevernet Barnevernets oppgaver i KLL-saker Brukergrupper Forankring av KLL-temaet Kapasitet og kompetanse Stillinger Kompetanse 65 5

7 NKVTS-Rapport Kunnskap om KLL Opplæring Kunnskapsbehov Arbeidsmåter Pedagogiske virkemidler i arbeidet Arenaer for kontakt med berørte Kontakt med andre tjenester Samarbeidstema Videreutvikling av samarbeid Saksgangen i KLL-saker Bekymringsmeldinger Iverksatte undersøkelser Avvergelsesplikt og politianmeldelse Oppsummering og kommentar 76 7 Felles trekk og ulikheter i KLL-arbeidet i helsetjenester, asylmottak og barnevern Aktivitetene avspeiler oppgavene Brukergruppene Forankring av KLL-temaet Kompetanse Arbeidsmåter Kontakt med andre tjenester Samarbeidsbehov Oppsummering 86 8 Frivillige organisasjoner Hvem er de frivillige organisasjonene? Brukergrupper Forankring av KLL-temaet Kapasitet og kompetanse Medarbeidernes skolering Kulturbakgrunn og erfaring fra andre land Seminarer og konferanser Kunnskapsgrunnlaget Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Arbeidsmåter Pedagogiske virkemidler Kontakt med berørte På tvers av kjønn og tiltak rettet mot menn Kontakt med andre tjenester 96

8 Innhold Tema for samarbeid Behov for å styrke samarbeidet med andre Oppsummering RVTSenes rolle i arbeidet med KLL Innledning RVTSenes oppgaver Omfang av KLL og aktivitet i regionene RVTSenes vurderinger Ulike fortolkninger av oppdraget Endret fokus Kompetanseheving Rådgivningsfunksjonen Informasjonsarbeid Tverrfaglig samarbeid Koordinering og oppfølging Utviklingen videre Oppsummering Hovedfunn Oppdraget Hvem gjør hva overfor hvem? Beredskap Kompetanse og kompetansebehov Samarbeid og samarbeidsønsker Berørte med i arbeidet RVTSenes rolle Meldinger til barnevernet Utfordringer i KLL-arbeidet Anbefalinger 112 Litteratur 114 Vedlegg 1 Registreringsskjema 116 Vedlegg 2 Intervjuguide for RVTSene 124 7

9 Tabelloversikt Tabell 2.1 Instanstyper som fikk tilsendt kartleggingsskjema 26 Tabell 2.2 Antall kommuner der instanser besvarte registreringsskjema fordelt på regioner. Absolutte tall 28 Tabell 2.3 Utsendte registreringsskjema i forhold til antall besvarelser og innslag av de 6 nasjonalgruppene i befolkningen. Absolutte tall og prosent 28 Tabell 2.4 Respondenter fordelt på instanstyper. Absolutte tall (Prosent) 29 Tabell 3.1 Forankring av KLL-arbeidet i tjenestene/organisasjonene. Prosent (N=255) 36 Tabell 4.1 Brukergrupper helsetjenesten har vært i kontakt med i arbeidet med KLL. Prosent (N=87) 38 Tabell 4.2 Forankring av KLL arbeidet i helsetjenestene. Prosent (N=87) 39 Tabell 4.3 Spesialkunnskap om kjønnslemlestelse blant medarbeidere i helsetjenesten. Prosent (N=87) 40 Tabell 4.4 Helsetjenestenes vurderinger av tjenestens behov for kunnskap om KLL. Prosent (N=87) 40 Tabell 4.5 Grad av kunnskap om KLL hos medarbeidere i helsetjenesten. Prosent (N=87) 41 Tabell 4.6 Helsetjenestenes måter å arbeide mot KLL på. Prosent (N=87) 42 Tabell 4.7 Pedagogiske virkemidler i arbeidet mot KLL i helsetjenestene. Prosent (N=87) 43 Tabell 4.8 Helsetjenestenes innsats mot kjønnslemlestelse i form avstillinger. Prosent (N=87) 44 Tabell 4.9 Helsevesenets kontaktmåter med berørte. Prosent (N=52) 45 Tabell 4.10 Helsetjenestenes kontakthyppighet med andre tjenester. Prosent (N=87) 45 Tabell 4.11 Helsetjenestenes kontaktarenaer med instanser som arbeider med KLL. Prosent (N=87) 46 Tabell 4.12 Tema for samarbeid om KLL mellom helsetjenesten og andre instanser. Prosent (N=87) 47 Tabell 4.13 Aktører/instanser som helsetjenestene har behov for å utvikle samarbeid med. Prosent (N=87) 48 Tabell 5.1 Asylmottakenes kontakt med ulike brukergrupper. Prosent (N=44) 52 8

10 Tabelloversikt Tabell 5.2 Forankring av KLL-arbeidet i asylmottak. Prosent (N=44) 52 Tabell 5.3 Prioriteringer av arbeidet med kjønnslemlestelse ved asylmottak gjennom stillingsbruk. Prosent (N=44) 53 Tabell 5.4 Grad av kunnskap om KLL hos medarbeidere i asylmottak. Prosent (N=44) 54 Tabell 5.5 Asylmottakenes vurderinger av tjenestens behov for kunnskap om KLL. Prosent (N=44) 55 Tabell 5.6 Asylmottakenes måter å arbeide på i forhold til KLL. Prosent (N=44) 56 Tabell 5.7 Asylmottakenes kontaktmåter med berørte. Prosent (N=44) 57 Tabell 5.8 Asylmottakenes kontakthyppighet med andre tjenester. Prosent (N=44) 58 Tabell 5.9 Tema for samarbeid mellom asylmottakene og andre instanser om KLL. Prosent (N=44) 59 Tabell 5.10 Aktører/instanser som asylmottakene har behov for å utvikle samarbeid med. Prosent (N=44) 60 Tabell 6.1 Brukergrupper som barnevernet har vært i kontakt med i arbeidet med KLL. Prosent (N=52) 63 Tabell 6.2 Forankring av KLL arbeidet i barnevernet. Prosent (N=52) 64 Tabell 6.3 Prioriteringer av arbeidet med KLL i barnevernet gjennom stillingsbruk. Prosent (N=52) 65 Tabell 6.4 Innslag av «spesialkunnskap» om KLL blant medarbeidere i barnevernet. Prosent (N=52) 65 Tabell 6.5 Kunnskap i barnevernet om ulike sider ved KLL. Prosent (N=52) 66 Tabell 6.6 Barnevernets vurdering av tjenestens behov for kunnskap om KLL. Prosent (N=52) 67 Tabell 6.7 Barnevernets måter å jobbe mot kjønnslemlestelse på. Prosent (N=52) 68 Tabell 6.8 Barnevernets kontaktmåter med berørte. Prosent (N=52) 70 Tabell 6.9 Barnevernets kontakthyppighet med andre tjenester om KLL. Prosent (N=52) 71 Tabell 6.10 KLL-tema som barnevernet samarbeider med andre tjenester om. Prosent (N=52) 72 Tabell 6.11 Aktører/instanser som barnevernet samarbeider med i forhold til hvem de ønsker å utvikle samarbeidet med. Prosent (N=52) 73 Tabell 6.12 Bekymringsmeldinger til barnevernet om KLL fordelt på antall barn, familier og barneverninstanser i Absolutte tall 74 Tabell 6.13 Undersøkelsessaker om KLL i 52 barneverntjenester fordelt på antall barn, familier og barnverninstanser i Absolutte tall 75 9

11 NKVTS-Rapport Tabell 7.1 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 KLL-tema som 30 prosent eller flere oppgir at de har mye eller lite kunnskap om fordelt på instanser. 83 Kunnskap i frivillige organisasjoner om ulike sider ved kjønnslemlestelse. Prosent (N=22) 91 De frivillige organisasjonenes vurdering av tjenestens behov for kunnskap om KLL. Prosent (N=22) 92 Frivillige organisasjoners måter å jobbe med KLL på. Prosent (N=22) 93 Frivillige organisasjoners kontaktmåter med berørte. Prosent (N=22) 95 Frivillige organisasjoners kontakt med andre tjenester. Prosent (N=22) 96 KLL-tema som de frivillige organisasjonene samarbeider med andre tjenester om. Prosent (N=22) 97 Aktører/instanser som de frivillige organisasjonene ønsker å utvikle samarbeidet med. Prosent (N=22) 98 10

12 Figuroversikt Figuroversikt Figur 6.1 Saksgangen i barnevernet 73 Figur 7.1 Kontakt med brukergrupper fordelt på instanser. Prosent (N=) 79 Figur 7.2 Forankring av KLL-arbeidet fordelt på instanser. Prosent (N=) 80 Figur 7.3 Kompetanse på KLL fordelt på instanser. Prosent (N=) 81 Figur 7.4 Tema som instansene oppgir at de har mye kunnskap om. Prosent (N=) 81 Figur 7.5 Tema som instansene oppgir at de har lite eller ingen kunnskap om. Prosent (N=) 82 Figur 7.6 Instansenes måter å arbeide med KLL på. Prosent. Helsetjenester (N=87), asylmottak (N=44), barnevern (N=52) 84 Figur 7.7 Kontakt med andre tjenester fordelt på instanser. Prosent (N=) 85 Figur 7.8 Tjenester det er behov for å utvikle samarbeidet med. Prosent (N=) 86 11

13 NKVTS-Rapport Sammendrag Wenche Jonassen og Randi Saur Arbeid med kjønnslemlestelse i Norge En kartlegging NKVTS rapport 1/2011 Hvilke instanser arbeider med kjønnslemlestelse (KLL) i Norge? Utgangspunktet for denne kartleggingen har vært å få oversikt over tjenester og organisasjoner som arbeider med kjønnslemlestelse i Norge. I tillegg ønsket myndighetene å få kartlagt hva arbeidet går ut på, hvor omfattende det er, hvilken kompetanse de som arbeider med problemområdet har, og om de samarbeider med andre tjenester i hjelpeapparatet. Kartleggingen har hatt et spesielt fokus rettet mot barnevernet, fordi denne tjenesten har i oppgave å behandle bekymringsmeldinger om KLL fra øvrige deler av hjelpeapparatet og eventuelt sette i verk undersøkelser i denne typen saker. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) er oppdragsgiver for prosjektet, som er tiltak 6 og 8 i Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse for perioden utsendelser 255 svar Kartleggingen har bydd på store utfordringer, ettersom det ikke forelå noen oversikt over hvilke instanser som arbeider med kjønnslemlestelse i Norge. Kartleggingsskjemaet ble derfor sendt til offentlige og frivillige tjenester/organisasjoner som man antok arbeidet med KLL i til sammen 120 kommuner. Kriteriet for å komme med i utvalget var at mottakerne arbeidet i kommuner som enten hadde asylmottak, eller som hadde minst 100 bosatte fra ett av seks land der KLL praktiseres. Kartleggingsskjemaet ble sendt til 1021 adressater og det kom inn 255 svar. Kartleggingen gir ikke noe fullstendig svar på hvor stort omfang tjenestene som arbeider med KLL i Norge har. Materialet er likevel stort nok til å gi et innblikk i hvordan tjenestene arbeider på feltet, hvilken beredskap de har i forhold til KLL, hvor stort omfanget 12

14 Sammendrag av denne typen arbeid er i de tjenestene som besvarte registreringsskjemaet og hvilke utfordringer disse instansene står overfor. Behandling og forebygging Tre instanser dominerer i KLL-arbeidet; helsetjenestene, barnevernet og asylmottakene. Til sammen utgjør disse 73 prosent av instansene i det endelige utvalget. Asylmottakene er pålagt å informere alle nyankomne om at kvinnelig omskjæring er forbudt i Norge og bidrar til at de som er omskåret før ankomst, ved behov kan få medisinsk behandling. I tillegg til å tilby behandling til jenter og kvinner som er omskåret, driver helsetjenestene med forebygging i form av opplysningsarbeid på feltet. Barnevernet har både en hjelpefunksjon og en kontrollfunksjon overfor barn og unge som står i fare for å utsettes for KLL eller som er omskåret, og deres foresatte. Andre tjenesteytere er pålagt å melde fra til barnevernet dersom de får mistanke om at KLL kan komme til å finne sted avvergelsesplikten. Tre av fire instanser har beredskap på KLL-problematikk Selv om under halvparten av tjenestene har hatt konkrete saker som gjelder KLL, har tre av fire instanser beredskap for og erfaringer med ulike former for KLL-arbeid. Medarbeidere i tjenestene har fått skolering om temaet og driver med ulike former for forebyggende tiltak gjennom undervisning, veiledning og informasjonsspredning. To av tre instanser har en eller flere ansatte med ansvar for KLL-området, de aller fleste på deltid. Få bekymringsmeldinger og mange henlagte saker Under halvparten av barneverntjenestene i utvalget hadde hatt saker som gjaldt KLL. I 2008 mottok 14 av de 52 barneverntjenestene 41 nye bekymringsmeldinger og iverksatte undersøkelser i 44 saker (noen saker var overført fra året før). Vel en av tre bekymringsmeldinger ble henlagt og to av tre undersøkelsessaker ble avsluttet uten tiltak. Forankring av KLL-arbeidet Forankringen varierer mellom tjenestene og viser at rundt 60 prosent av helsetjenestene og asylmottakene har laget rutiner, vel en tredjedel har inngått samarbeidsavtaler og noe færre har utarbeidet skriftlige planer for KLL-arbeidet. I kontrast til dette har kun en tredjedel av barneverntjenestene utarbeidet faste rutiner i denne type saker, bare 15 prosent har samarbeidsavtaler og 10 prosent har utarbeidet skriftlige planer for arbeidet. Ansatte med «spesialkunnskap» om KLL Mer enn halvparten av tjenestene i utvalget har medarbeidere som har deltatt på kurs eller som har tatt utdanning der KLL-temaet har vært i fokus. 13

15 NKVTS-Rapport Ulike arbeidsmåter De ulike tjenestene og organisasjonene arbeider med KLL på mange forskjellige måter. Helsetjenestene har som en av sine hovedoppgaver å behandle skader etter omskjæring, men arbeider i like stor grad som de andre tjenestene med foreldreveiledning og beredskap gjennom opplæring av egne ansatte. Syv av ti instanser driver med ulike former for forebyggingsarbeid. Eksempler på slikt arbeid er kunnskapsformidling til ansatte i andre tjenester og til berørte grupper. Ønske om økt samarbeid med andre tjenester Instansene i utvalget har et utstrakt samarbeid med andre tjenester i arbeidet med KLL, spesielt ulike helsetjenester, men også med barnevern og skole. De fleste ser likevel behov for å intensivere samarbeidet med andre tjenester. Det gjelder spesielt med tjenester som barnevernet, helsesøstre, leger, politiet, skoler, barnehager og asylmottak. NKVTS anbefaler Med utgangspunkt i de funn som er gjort i kartleggingen av arbeidet med kjønnslemlestelse i ulike offentlige hjelpetjenester og frivillige organisasjoner, anbefaler NKVTS at nåværende beredskap på denne type problematikk opprettholdes til en får bedre kunnskap om problemets omfang. Mange tjenester kan lite om hva som virker i bekjempelse av kjønnslemlestelse. NKVTS foreslår at temaer som instansene sier de har lite kunnskap om, vies spesiell oppmerksomhet på konferanser som arrangeres i regi av fylkesmenn, RVTSer og Bufetatene. I tillegg bør det på konferansene presenteres eksempler på arbeidsmodeller som har vist seg å fungere i dette arbeidet. Fagpersoner og andre med minoritetsbakgrunn fra land med KLL-tradisjoner bør trekkes mer med i arbeidet. Videre bør man utvide og styrke samarbeidet mellom tjenester gjennom opprettelse av tverretatlige team og møteplasser. Samtidig som arbeidet med forebygging av kjønnslemlestelse bør fokuseres spesielt, bør det samtidig sees i sammenheng med kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner. Dette for å kunne tilby mer helhetlige tilbud til berørte. RVTSenes funksjon som rådgivningsinstans for ulike tjenester bør gjøres bedre kjent. Samtidig anbefaler NKVTS at BLD i samarbeid med RVTSene ser nærmere på hvilke målgrupper og ansvar denne tjenesten skal ivareta på KLL-feltet. 14

16 Summary Summary Wenche Jonassen and Randi Saur Combating female genital mutilation in Norway A survey NKVTS report No 1/2011 Which organizations and support agencies work in the field of female genital mutilation (FGM) in Norway? This was the question this investigation sought to answer in identifying services and organizations operating in the field of female genital mutilation in Norway. The authorities also wanted to know what sort of work is done in practice, the scale of the operations, the type of expertise involved, and whether the bodies and organizations work together with other care services. The survey concentrated in particular on the child welfare authorities insofar as that service is responsible for dealing with inquiries about FGM and reports of concern coming from other care services and for investigating cases involving this type of problem. Ministry of Children, Equality and Social Inclusion commissioned the project. It comprises Action 6 and 8 in the Government s Plan of Action for Combating Female Genital Mutilation questionnaires sent out 255 returned The survey faced significant challenges because no one body or individual is aware of every organization or agency working in the field of combating female genital mutilation in Norway. The questionnaire was sent to public and voluntary services/organizations which, one assumed, were involved in FGM-related work in 120 municipalities. The sample eligibility criterion was whether the municipality had a reception centre for asylum seekers or at least one hundred residents from counties where FGM is practiced. The questionnaire was sent to 1021 recipients; 255 came back to NKVTS. 15

17 NKVTS-Rapport The investigation does not solve the problem concerning the scale or reach of the services involved in combating FGM in Norway. The material is nonetheless sufficient to draw a picture of how the services work in the field, their procedures for tackling FGM, the scale of the work performed by the services which filled in the questionnaire, and the nature of challenges facing these bodies. Treatment and prevention Three organizations stand above the rest when it comes to combating FGM: the health services, child welfare services and reception centres for asylum seekers. Together they account for 73 per cent of the bodies in the final sample. The reception centres are obliged to inform all newcomers that female genital cutting is prohibited in Norway. They shall also help individuals who were genitally mutilated prior to arrival in Norway obtain medical treatment. In addition to offering treatment for genitally mutilated girls and women, the health services seek to prevent FGM by spreading relevant information. The child welfare authorities provide assistance while also monitoring genitally mutilated children and adolescents and those at risk of FGM. Other service providers are obliged to alert the child welfare authorities whenever their suspicion is aroused of a likely or imminent case of female genital mutilation they have a duty to avert such procedures. Three in four bodies have procedures for tackling FGM-related issues Although fewer than half of the services have first-hand experience of FGM-related issues, three in four bodies have procedures in place for different types of FGM work and experience of putting the procedures into practice. Service employees have received training in the subject of FGM and promote prevention by means of training/teaching, counseling/advice and spreading information. Two in three bodies have one or more employees with a responsibility for FGM-related matters. Few alerts and many dismissed cases Fewer than half of the 52 child welfare agencies in the sample had had cases involving FGM. In 2009, 14 child welfare agencies received 41 new case alerts and initiated inquiries in 44 cases. More than one in three alerts were dismissed and two in three investigated cases were closed without further action. Organizational underpinning of FGM work The extent of organizational underpinning varies from service to service, and shows that about 60 per cent of the health services and reception centres have formulated procedures for their FGM-related work; over a third have entered into partnership agreements; while fewer have written plans for their FGM-related work. In contrast to this, only a third of the child welfare agencies have formulated standard procedures for 16

18 Summary this type of case; only 15 per cent collaborate with other services; and only 10 per cent have written plans for their FGM-related work. Employees with «specialist knowledge» of FGM More than half of the services in the sample have employees who have taken courses or further education programs with a focus on FGM. Different approaches to the work The different services and organizations pursue FGM-related work in many different ways. One of the principal responsibilities of the health services is to treat post-fgm injuries, but they also work as much as the other services in the areas of parental guidance and contingency planning by putting employees through training programs. Seven in ten bodies undertake different forms of preventative work. Examples of preventative action include instructing employees of other services and affected groups about FGM. Desire to widen and strengthen collaboration with other services The bodies in the sample work widely with other services in combating FGM, especially various health services, but also child welfare services and schools. That notwithstanding, most of them see a need to widen and strengthen collaboration with other services. This is particular the case with services such as child welfare agencies, community nurses, doctors, police, schools, day-care centres and reception centres for asylum seekers. Recommendations of the Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies In light of the findings of the survey of work related to female genital mutilation in different public care services and voluntary organizations, the Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS) recommends maintaining the same level of preparedness in this type of work until the actual scale of the problem is better known. Many services have little knowledge of what actually works when it comes to combating female genital mutilation. NKVTS therefore recommends that topics which the services claim they have scarce knowledge of, get a specific focus at conferences that are held in charge of central authorities. In addition they should highlight examples of good approaches in this work. Experts and members of minorities from countries with traditions of FGM should continue to be drafted in to help the work forward. Interservice collaboration should be widened and strengthened by establishing a crossdisciplinary teams and forums. Prevention of FGM by the local authorities should be seen in connection with local plans of actions concerning domestic violence. This so as to enable a more coherent, 17

19 NKVTS-Rapport integrated service for affected people. The function of the Regional Resource Centres on Violence, Traumatic Stress and Suicide Prevention as centres of advice for different bodies should be made more widely known. At the same time, NKVTS urges the Ministry of Children and Equality to work together with the regional resource centres to define which groups and responsibilities should be targeted and addressed by this service in the field of FGM. 18

20 Bakgrunnen for kartleggingen Bakgrunnen for kartleggingen Om oppdraget Denne rapporten er en kartlegging av instanser som arbeider med kjønnslemlestelse i Norge og deres kompetansebehov. Oppdraget kommer fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og er tiltak 6 i Regjeringens Handlingsplan mot kjønnslemlestelse for perioden (Barne- og likestillingsdepartementet 2008a). NKVTS gjennomfører tre av 41 tiltak i planen. Tiltak 6 er formulert slik: For å få til et bedre og mer effektivt samarbeid på tvers av yrkesgrupper og aktuelle miljøer, er det behov for å kartlegge hvem som arbeider innenfor området. Kartleggingen skal føre frem til et dokument som viser hvem som jobber med hva innenfor feltet, med hvilke metoder og overfor hvilke målgrupper. Dokumentet skal gjøres tilgjengelig på internett. Videre skal det gjennomføres kompetansekartlegginger av yrkesutøvere og andre som arbeider med tematikken for å tilrettelegge opplæringen best mulig. I tillegg besluttet BLD at kartleggingen skulle suppleres med spørsmål spesifikt rettet mot barnevernet, som har spesielle oppgaver og ansvar i forbindelse med kjønnslemlestelse (KLL). Opprinnelig var dette en oppgave fra tiltak 8 i handlingsplanen, som fylkesmennene hadde fått ansvaret for og som var formulert slik: Fylkesmennene skal få i oppdrag å kartlegge omfanget av saker, erfaringer og kompetansebehov knyttet til kjønnslemlestelse i det kommunale barnevernet. Denne kartleggingen og anbefalinger fra fylkesmannen om kompetansetiltak skal danne grunnlaget for videre satsning på kompetansestyrking i det kommunale barnevernet. Hensikten med kartleggingen (tiltak 6 og 8) er å innhente opplysninger som skal tjene som grunnlag for målrettede opplæringstiltak for ansatte i instanser som arbeider med, eller som kan komme til å støte på problemstillinger i tilknytning til kjønnslemlestelse. Foruten å kartlegge den konkrete innsatsen ulike instanser bidrar med i dette arbeidet, er flere formål innbakt i oppdraget. 19

21 NKVTS-Rapport Kartleggingen skal bidra til å bedre samarbeidet på tvers av yrkesgrupper og miljø som arbeider med kjønnslemlestelse og gi en oversikt over hvilken kompetanse de sitter inne med. Videre skal kartleggingen gi en oversikt over i hvilken grad kjønnslemlestelse er tematisert i barnevernet, hvordan barnevernet arbeider med KLL, og omfanget av denne typen saker. Kunnskapen skal danne grunnlag for iverksetting av kompetansehevende tiltak i tjenesteapparatet generelt og i barnevernet spesielt. 1.2 Problemstillinger NKVTS har konkretisert oppdraget til å omfatte følgende spørsmål: Hvilke instanser arbeider med kjønnslemlestelse i Norge? Hva går arbeidet ut på/hvilke metoder brukes? Hvilke rutiner har de ulike virksomhetene for arbeidet med kjønnslemlestelse? Hvor mange instanser har medarbeidere med oppgave å arbeide med kjønnslemlestelse? Hvilken kunnskap har tjenesteyterne/organisasjonene på området? Hvilke kunnskapsbehov har de ulike instansene? På hvilken måte kommer instansene i kontakt med aktuelle målgrupper? Hvilke instanser samarbeider tjenestene med? Hvor stort er omfanget av mottatte meldinger, iverksatte undersøkelser og iverksatte eller planlagte hjelpetiltak om kjønnslemlestelse i barnevernet? Fremstillingen tar først og fremst utgangspunkt i de tjenestene som oftest møter problemstillinger om kjønnslemlestelse. Det gjelder helsetjenestene, asylmottakene og barnevernet. I tillegg rettes søkelyset mot frivillige organisasjoner. Til slutt rettes fokus mot RVTSenes rolle i dette arbeidet. 1.3 Terminologi Kjønnslemlestelse og omskjæring I Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) brukes betegnelsen «lemlestelse» for å signalisere at omskjæringspraksisen er å betrakte som et alvorlig overgrep mot barn. Som Lidén og Bentzen (2008) påpeker i rapporten, «Kjønnslemlestelse i Norge», har begreper man bruker, blitt tillagt konnotasjoner for hvilket standpunkt man har i forhold til praksisen. Det er vanlig å operere med et skille mellom det som betegnes som det emiske og det etiske, der emisk refererer til begreper berørte grupper selv foretrekker og etisk til hvilke begrep for eksempel myndighetene velger i politiske retningslinjer, som lovverk og handlingsplaner. 20

22 Bakgrunnen for kartleggingen Lidén og Bentzen viser til studier der kvinner fra mange land som praktiserer omskjæring, oppfatter begrepet, «kjønnslemlestelse», som stigmatiserende (referert i (Upvall og Mohammed 2009)). Betegnelsen «omskjæring» kan derfor oppfattes som en mindre verdiladet betegnelse enn kjønnslemlestelse. I denne rapporten benyttes både begrepene «kjønnslemlestelse» (forkortet til «KLL») og «omskjæring» uten at begrepene tillegges ulike oppfatninger. I de fleste offentlige dokumentene om temaet brukes begrepet, «kjønnslemlestelse». Dermed faller det naturlig at vi i deler av teksten benytter samme begrep. Arbeidsmåter og metoder Arbeid mot kjønnslemlestelse forutsetter en rekke ulike tilnærminger, avhengig av hvilket oppdrag den enkelte aktør har. Oppdragene kan være av forbyggende art eller kan dreie seg om samtaler, veiledning eller behandling av omskårne, om undersøkelse i forkant av mulig forestående omskjæring eller behandling, og om bistand til allerede omskårne kvinner. Vi benytter både begrepene «arbeidsmåte» og «arbeidsmetode» som betegnelse på den aktivitet og innsats som finner sted i tjenester og andre virksomheter som arbeider med kjønnslemlestelse. Det henspeiler både på forebyggende tiltak, medisinsk behandling av omskårne, informasjonsarbeid etc. Berørte Begrepet, «berørte», benyttes ofte i forbindelse med kjønnslemlestelse. Uttrykket henspeiler på: Jenter som lever i familier hvor det kan være risiko for at omskjæring planlegges og gjennomføres. Jenter/kvinner som allerede har vært utsatt for omskjæring. Fedre, bestefedre, brødre, onkler, eller andre viktige mannspersoner i den etniske gruppen som kan ha innvirkning på planer om omskjæring eller som er berørt av konsekvenser av omskjæring. Mødre, bestemødre, søstre, tanter, venninner eller andre viktige kvinner i den etniske gruppen som kan ha innvirkning på planer, som er aktive deltakere eller som på andre måter er berørt av handlingene. Kompetansebegrepet Begrepet kompetanse i sammenheng med temaet, kjønnslemlestelse, kan både være formell kompetanse i form av relevant utdanning der KLL-temaet har vært en del av undervisningen eller inngår i et studentarbeid, eller kompetansegivende kurs med KLL som tema, og/eller realkompetanse i form av erfaringsbasert kunnskap ervervet gjennom arbeid med denne typen problemstillinger. Egen kulturbakgrunn fra land hvor KLL 21

23 NKVTS-Rapport praktiseres vil i denne sammenhengen også ses som kompetanse. I rapporten benyttes i hovedsak begrepet, «spesialkunnskap», om utdanning, kurs, erfaring fra arbeid med KLL i andre land og/eller kulturbakgrunn fra land som praktiserer KLL. Tjenester, instanser og virksomheter I rapporten benyttes begrepene «tjenester», «virksomheter» og «instanser» om hverandre om de hjelpetilbudene og organisasjonene som er med i utvalget. 22

24 Fremgangsmåte Fremgangsmåte Innledning Datagrunnlaget for kartleggingen er i hovedsak en omfattende registreringsundersøkelse som ble sendt til ulike tjenester i hjelpeapparatet og til administrative instanser som arbeider med problemstillinger knyttet til kjønnslemlestelse. I tillegg er det foretatt en avgrenset intervjuundersøkelse av ansatte med ansvar for KLL-feltet i de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). 2.2 Kartleggingsundersøkelse Kartleggingsskjemaet inneholder spørsmål om antall ansatte som arbeider med kjønnslemlestelse, tjenestenes kompetanse på feltet, og om de har rutiner eller samarbeidsavtaler med andre tjenester i forbindelse med KLL. Videre ble instansene bedt om å gjøre rede for på hvilke måter de arbeider med problemet (arbeidsmetoder) og hvilke pedagogiske virkemidler de benytter. Tjenestene ble også bedt om å beskrive målgruppene de har vært i kontakt med, med hensyn til alder, risikosituasjon og utsatthet, hvilke opprinnelsesland disse kommer fra, og hvordan de har kommet i kontakt med målgruppene. De som fylte ut registreringsskjemaet ble bedt om å tilkjennegi hvilke andre tjenester, organisasjoner eller aktører de har vært i kontakt med om kjønnslemlestelse, hvilke temaer de samarbeider om, og om de har samarbeidspartnere i andre land. De fikk også spørsmål om hvilke aktører de ønsker å videreutvikle samarbeid med i denne typen saker. Skjemaet innholdt også en del spørsmål som kun gjaldt barnevernet; om mottatte bekymringsmeldinger, iverksatte undersøkelser av bekymringsmeldinger og iverksatte eller planlagte hjelpetiltak i forhold til enkeltpersoner eller familier. Videre ble barnevernet bedt om å tilkjennegi hvor ofte de hadde vært i situasjoner hvor avvergelsesplikten var tatt i bruk. Avvergelsesplikten pålegger ansatte i hjelpeapparatet og andre som arbeider i forhold til målgruppene, å melde fra om situasjoner hvor de er bekymret for at kjønnslemlestelse vil finne sted (Barne- og likestillingsdepartementet 23

25 NKVTS-Rapport b). Videre ble det spurt om hvor mange slike saker barnevernet hadde meldt til politiet de siste tre årene. Instansene ble gitt anledning til å komme med synspunkter og kommentarer de måtte ha om arbeidet med kjønnslemlestelse. Kommentarene er benyttet til å utdype annen informasjon som kommer fram gjennom skjemaene. Det var en utfordring at kartleggingsskjemaet skulle sendes til så mange ulike typer aktører. Skjemautkast ble derfor sendt til to barneverntjenester, to RVTSer, og til en person med omfattende erfaring fra arbeid med kjønnslemlestelse, i tillegg til forskere på NKVTS, som kom med viktige innspill til endringer i utformingen. Skjemaet ble sendt adressatene i juni Utfordringer i å finne instanser Formuleringer i tiltak 6 i handlingsplanen ga føringer om at kartleggingen skulle favne et bredere spekter enn yrkesutøvere og profesjoner, og ikke bare innbefatte offentlige instanser, men inkludere et mangfold av tjenester og virksomheter på ulike nivå. I vår forståelse ble målgruppen av tjenester operasjonalisert til instanser/tjenester, organisasjoner og personer som i vid forstand arbeider forebyggende og/eller som arbeider med bistand eller behandling i forbindelse med KLL, enten dette var definert som en del av tjenesteoppdraget, eller at instansene selv hadde initiert aktiviteter på området. Helsetjenester, barneverntjenester, asylmottak og familievernkontor er eksempler på tjenestetyper som er med i utvalget. I tillegg kommer frivillige organisasjoner med et nasjonalt nedslagsfelt, instanser på fylkesnivå eller regionnivå, undervisningsinstanser og private aktører. Videre valgte vi å inkludere offentlige virksomheter på høyere nivå, så som Bufetater, RVTSer, fylkesmenn, forsknings- og kunnskapsinstanser m.fl. som ivaretar oppgaver eller funksjoner på KLL-feltet, selv om disse ikke arbeider direkte med berørte enkeltpersoner eller grupper. Eksempler på slike oppgaver er arbeid med kompetanseutvikling, produksjon og formidling av informasjon og forvaltning av økonomiske støtteordninger. Politiet er ikke inkludert i kartleggingen. Begrunnelsene for dette er at deres mål og oppgaver er vesensforskjellige fra instanser som driver med nettverksarbeid, råd og veiledning, og hjelpe- eller behandlingsarbeid. 1 Spørreskjema finnes som Vedlegg 1 bak i rapporten. 24

26 Fremgangsmåte Målgruppen for kartleggingen var alle typer organisasjoner, tjenester og aktører som arbeider aktivt med temaet. Det finnes ingen utarbeidet oversikt over hvilke tjenester og organisasjoner som arbeider med KLL. Det ble derfor gjort et omfattende arbeid for å kartlegge aktuelle adressater på feltet. Noe av utfordringen med å få kartlagt de tjenestene som arbeider med KLL i Norge, er at de som berøres av KLL-tradisjonen utgjør mange personer i noen kommuner og regioner og få eller ingen i andre. Kartleggingen tok utgangspunkt i offentlige instanser og frivillige organisasjoner over hele landet som vi antok arbeidet med KLL. 2.4 Utvalget Det ville bli for omfattende å kartlegge potensiell aktivitet angående KLL-problematikk i aktuelle instanser i alle de 430 norske kommunene. Det ble derfor gjort et strategisk utvalg av kommuner, basert på data fra SSB, som viser bosetting for utvalgte nasjonalgrupperinger flyktninger og innvandrergrupper fra Somalia, Etiopia, Eritrea, Sudan, Gambia og Sierra Leone. Mellom 74 og 98 prosent av kvinnene omskjæres i disse landene. Landene er de samme som utgjorde utvalgene i rapportene «Kjønnslemlestelse i Norge» (Lidén og Bentzen 2008) og «Tiltak mot kjønnslemlestelse» (Lien 2005). Utvalget er basert på tre utvalgskriterier: 1) Kommuner med 100 eller flere bosatte fra minst en av de seks utvalgte nasjonalgruppene som praktiserer kjønnslemlestelse. 2) Alle kommuner med asylmottak. 3) Instanstyper som en antok hadde erfaring med KLL-problematikken. 89 kommuner hadde minst 100 personer fra minst ett av de aktuelle landene og 97 kommuner hadde til sammen 182 asylmottak. Det endelige utvalget utgjorde til sammen 120 kommuner (inkludert 14 bydeler i Oslo). 61 av de 66 respondentene som svarte på hvilke land brukergruppene kommer fra, oppga Somalia. Ellers nevner mange Eritrea og Etiopia. Noen oppga andre land, fortrinnsvis i Afrika og Midt-Østen, som brukernes opprinnelsesland. De ulike instansene som er med i undersøkelsen hadde for øvrig vært i kontakt med kvinner fra til sammen 30 land. 25

27 NKVTS-Rapport Utvalget er ikke representativt verken for kommuner med flyktninger eller innvandrere fra nasjonalgrupper som praktiserer kjønnslemlestelse, eller for alle instanser som arbeider med KLL-problematikk Instanstyper For å finne fram til konkrete mottakere av kartleggingsskjemaet ble det benyttet en kombinasjon av tilnærminger. Vi ba om innspill fra personer med lang erfaring på KLL-feltet og tok kontakt med deltakere på aktuelle seminarer, nettverkskonferanser, møter og lignende, den såkalte «snøballmetoden» (Halvorsen 1996). Adresselister fra arrangører av konferanser om KLL-temaet på fylkes- og regionnivå viste hvilke aktører som var interesserte i denne typen kunnskap. I tillegg ble det tatt utgangspunkt i NKVTS egen kunnskap om hjelpeapparatet i arbeidet med vold og overgrepsproblematikk (Saur, Borgen, og Storholt 2005). NKVTS har i tillegg benyttet egne adressedatabaser over ulike typer tjenester i offentlig regi, så som helsestasjoner, kommuneleger, asylmottak, familierådgivningskontor, barneverntjenester etc. Tabellen under viser hvilke typer instanser som fikk tilsendt registreringsskjema. Tabell 2.1 Instanstyper som fikk tilsendt kartleggingsskjema Offentlige Instanser Barnevernet Ergoterapitjeneste Skolehelsetjeneste Helsestasjon Kommunale helseog sosialtjenester Kommune/ bydelslege Legevakt Flyktningkontor Oppveksttjeneste Asylmottak BUP Familievernkontor Sykehus/barne-avd./ poliklinikk Frivillige organisasjoner Fagforeninger Innvandrerorganisasjoner Kirke/menighet Frivillige/ideelle organisasjoner Nærmiljøtiltak Enkeltpersoner engasjert i temaet Kompetansesentre/ kunnskapsbedrifter RVTSer NAKMI Forskningsinstitusjoner Kompetansesentre Høgskoler Overordnet administrativt nivå Departement/ direktorat Fylkesmannsembetene Helseforetak Kommuneadministrasjoner 26

28 Fremgangsmåte Vi valgte å sammenfatte instansene som besvarte registreringsskjemaet i seks ulike kategorier: 1. Helsetjenester 2. Barneverntjeneste 3. Asylmottak 4. Frivillige organisasjoner 5. RVTSer 6. Andre (inkluderer regionale og sentrale myndigheter/administrative instanser, høgskoler, familievern, barnehus etc.) I fremstillingen av våre data legges det mest vekt på erfaringene fra instanser der mange besvarte registreringsskjemaet; helsetjenester (helsestasjoner og skolehelsetjenesten, leger og sykehusavdelinger), asylmottak og barnevern, fordi disse ser ut til å være de mest sentrale aktørene i KLL-feltet. Men også frivillige organisasjoner, som kun utgjør 22 enheter, gis en egen beskrivelse i kartleggingen returnerte skjema Det ble sendt ut registreingsskjema til 1021 adressater/instanser i til sammen 120 kommuner. Instanser som barnevernet og fylkesmannsembetene fikk tilsendt flere skjema, fordi de har ulike avdelinger eller enheter som kunne tenkes å arbeide med kjønnslemlestelsesproblematikk. Ni av de 13 fylkesmannsembetene som svarte, returnerte ett utfylt skjema, mens fire returnerte to skjema ett fra hver av to avdelinger ved disse embetene som hadde oppgaver og ansvar innen feltet til sammen 17 skjema. I tilfeller der samme adressat sendte tilbake flere skjema med beskrivelse av samme tiltak, ble dublettene luket ut av materialet. De 13 fylkesmannsembetene representerer 14 fylker, fordi embetene i Oslo og Akershus er slått sammen. 27

29 NKVTS-Rapport Tabell 2.2. gir en oversikt over hvor mange kommuner de instansene som besvarte kartleggingsskjemaet kom fra fordelt på regioner. Tabell 2.2 Antall kommuner der instanser besvarte registreringsskjema fordelt på regioner. Absolutte tall Regioner Antall kommuner Nord 17 Midt 9 Vest 14 Sør 18 Øst 35 Totalt av 1021 adressater/enheter 25 prosent returnerte utfylte registreringsskjema. Tabellen under viser den prosentvise svarfordelingen av utsendte skjema per region. Prosentandelen er beregnet som om hver tjeneste fikk tilsendt ett skjema hver. For å vurdere om instanser i regioner med høyt innslag av bosatte flyktninger og innvandrere fra nasjoner som praktiserer KLL, i større grad returnerte registreringsskjemaet enn instanser i regioner med lavere innslag av bosatte i denne kategorien, oppgis andelen bosatte fra de seks aktuelle nasjonalgruppene i forhold til innbyggertallet i regionene. Tabell 2.3 Utsendte registreringsskjema i forhold til antall besvarelser og innslag av de 6 nasjonalgruppene i befolkningen. Absolutte tall og prosent Regioner 28 Antall utsendte skjema/adressater Antall besvarelser (%) Innslaget av de 6 nasjonalgruppene i befolkningen i prosent Nord (27) 0,3 Midt (31) 0,3 Vest (24) 0,5 Sør (20) 0,6 Øst (26) 1,4 Totalt (25) 0,8 Andelen instanser som svarte på registreringsskjema er høyest i Region Midt-Norge og lavest i Region Sør. Innslaget av de aktuelle nasjonalgruppene i befolkningen i den enkelte region, ser ikke ut til å ha betydning for hvor stor andel av instansene som svarte.

30 Fremgangsmåte Tabell 2.4 Respondenter fordelt på instanstyper. Absolutte tall (Prosent) Instanstype Adressater som fikk tilsendt skjema Antall svar (Prosent) Helseinstanser (16) Barnevern (38) Asylmottak (37) Familievern (52) Frivillige organisasjoner (23) RVTS/Bufetat 10 7 (70) Fylkesmannsavdelinger (47) Andre (39) Totalt (25) Flere av helseinstansene krysset av i mer enn én kategori da de svarte på hvilken organisasjon/tjeneste de tilhørte. Det er korrigert for dette i oversikten og i besvarelsene ellers. 2 Tre av de 52 barneverntjenestene hadde krysset av for mer enn en tjenestekategori. I enkelte kommuner er helsestasjonstjenester og barnevernet slått sammen i en tjeneste. I analysen benyttes svarene fra disse tre personene både i kategoriene «barnevern» og «helseinstanser». Kategorien «Andre» utgjør blant annet familievernkontor, flyktningkontor, kommuneadministrasjoner, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner og kompetanseenheter. 2.5 Kommentarer Målet med kartleggingen har vært å få et oversiktsbilde over instanser som arbeider med KLL. Vi regnet ikke med å få en nøyaktig og fullstendig registrering av alle aktiviteter og aktører/instanser som arbeider innen feltet. Vi vet heller ikke eller hvor mange av instansene som mottok mer enn ett skjema, som videresendte disse. Mange overordnete instanser fant det vanskelig å besvare skjemaet, fordi svarkategoriene var lite relevant for deres oppgaver på KLL-området. Dette kan ha bidratt til at de unnlot å svare. Vi har valgt ikke å gjøre noen analyse av besvarelsene fra denne typen 2 Kategorien «Helseinstanser» består av heldestasjoner og skolehelsetjenester, kommunelege/bydelslege og sykehusavdelinger. 29

31 NKVTS-Rapport instanser. En del av deres innsats på feltet kommer for øvrig fram gjennom besvarelsene fra andre tjenester og gjennom en egen intervjustudie om RVTSenes innsats på KLL-området. Enkelte spørsmål gir rom for tolkning. Ett eksempel er spørsmålet om hvor mange «fagstillinger» de instansene som besvarer registreringsskjemaet har. Vi finner eksempler på at enkelte oppfatter at de representerer en underavdeling i et sykehus, mens andre oppfatter sin tilhørighet til hele sykehuset. Antallet fagstillinger varierer derfor i besvarelsene fra 1 til 500 stillinger. Tjenestene fører i liten grad egen statistikk på saker som gjelder kjønnslemlestelse. Opplysninger om antall saker blir derfor omtrentlige. 2.6 Intervjustudie Det ble gjort en avgrenset intervjuundersøkelse av de fem RVTSene i form av telefonintervjuer med seks informanter med oppgaver på KLL-feltet. Temaene gjaldt instansenes oversikt over problemets omfang i regionen, hvilke andre tjenester som arbeider med kjønnslemlestelse i den enkelte region, hvilke typer tiltak som er iverksatt og RVTSene rolle i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Videre ba vi om informantenes refleksjoner omkring problemområdet og om myndighetenes satsing på feltet. Informantene ble også gitt anledning til å komme med synspunkter på hva som gjøres eller bør gjøres på KLL-området. 30

32 Arbeid med KLL i Norge Arbeid med KLL i Norge Ulike former for kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse av jenter/kvinner er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep hvor deler av kjønnsorganet fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade av andre årsaker enn rent medisinske. WHO inndeler kjønnslemlestelse i fire typer etter inngrepets omfang: 3 Type 1: Klitorisholdet er helt eller delvis fjernet (klitoridektomi). Type 2: Klitorishodet og indre kjønnslepper er delvis eller fullstendig fjernet (eksisjon). Type 3: Innsnevring av skjedeinngangen. Deler av kjønnsleppene skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitorishodet (infibulasjon). Type 4: Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning. I dette kapitlet gis en kort innføring i lovverket om kjønnslemlestelse og hva en vet om utbredelse av KLL i Norge. Videre ser vi nærmere på oppgave- og ansvarsfordelingen mellom ulike departementer og andre overordnede instanser som er inne på feltet. 3.2 Målgrupper og brukergrupper Målgruppene for tjenestenes arbeid med kjønnslemlestelse er jenter/kvinner som står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse, jenter/kvinner som er omskåret, deres familier og andre berørte. I denne framstillingen ser vi nærmere på hvilke grupper de ulike instansene faktisk når gjennom arbeidet. 3.3 Lovverk og omfang Det er utarbeidet et eget lovverk som forbyr kjønnslemlestelse i Norge. «Lov om forbud mot kjønnslemlestelse» trådte i kraft i 1995 og straffer «den som forsettlig utfører et 3 Hentet fra NKVTS brosjyre, Kroppen din er perfekt fra naturens side. 31

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Rapport for tiltak 34 i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse: Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Torunn Arntsen Sajjad INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. UTVALG

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Krisesenterforskning ved NKVTS

Krisesenterforskning ved NKVTS Notat 21. november 2008 Wenche Jonassen Krisesenterforskning ved NKVTS Siden NKVTS ble etablert i 2004, har senteret gjennomført ulike prosjekt med fokus på krisesentrene. I dette notatet gjøres det kort

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Hva skal jeg snakke om? Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen-

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk 1 Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2004 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Fra Handlingsplan til handling Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 41 tiltak Hovedmål: Forhindre at jenter kjønnslemlestes Planens hovedprofil: Offentlig

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Kroppen din er perfekt fra naturens side

Kroppen din er perfekt fra naturens side Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Forord... 1. Sammendrag... 3 Brukergruppen som er utsatt for seksuelle overgrep... 3 Brukergruppen som er pårørende/andre nære personer...

Forord... 1. Sammendrag... 3 Brukergruppen som er utsatt for seksuelle overgrep... 3 Brukergruppen som er pårørende/andre nære personer... Rapportering fra incestsentrene 2010 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 3 Brukergruppen som er utsatt for seksuelle overgrep... 3 Brukergruppen som er pårørende/andre nære personer... 5 1 Innledning...

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Barentssamarbeidet. Bilateralt barne- og ungesamarbeid Norge og Russland, 2000. Barentsrådets Children and Youth at Risk 2008-2015 (CYAR)

Barentssamarbeidet. Bilateralt barne- og ungesamarbeid Norge og Russland, 2000. Barentsrådets Children and Youth at Risk 2008-2015 (CYAR) Barentssamarbeidet Bilateralt barne- og ungesamarbeid Norge og Russland, 2000 Barentsrådets Children and Youth at Risk 2008-2015 (CYAR) BEAR Barents Euro-Arctic Region 13 regioner Ca. 6 mill. innbyggere

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Handlingsplan 2008 2011. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse

Handlingsplan 2008 2011. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Handlingsplan 2008 2011 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Handlingsplan 2008 2011 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Forord Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark. «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere

Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark. «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere «Nye talenter»// Mål Målet i prosjektet er å bidra til: «Økt overgang til

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY Norwegian Cancer Society in brief - The only national cancer society in Norway - Around 180 employees (different

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI Bakgrunn Pressemelding på regjeringen.no den

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Plan mot kjønnslemlestelse

Plan mot kjønnslemlestelse Plan mot kjønnslemlestelse Planen ble vedtatt av Trondheim bystyre februar 2009 Ah, gruer meg litt... jeg kan jo bli omskåret! Gleder du deg til ferien i hjemlandet? Seriøst! Det er verken lov i Norge,

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

TOPP BEREDSKAP I 17 DAGER ER DU KLAR?

TOPP BEREDSKAP I 17 DAGER ER DU KLAR? TOPP BEREDSKAP I 17 DAGER ER DU KLAR? SIKKERHETSDAGENE 2013, 23. OKTOBER ARRANGEMENTSSYKLUS Søkerfase Etablering Strategisk planlegging Operasjonell planlegging «Operational Readiness» Olympiske leker

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

www.nkvts.no En studie om endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s

www.nkvts.no En studie om endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Rapport 1 / 2010 Wenche Jonassen og Elin Skogøy «Et hjem for oss, et hjem for deg» En studie om endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Innsyn i journal: omfang, bruk og deling re

Innsyn i journal: omfang, bruk og deling re Innsyn i journal: omfang, bruk og deling re Tove Sørensen Per Egil Kummervold Title: Innsyn i journal: omfang, bruk og deling NST-report: 03.2012 Project manager: Authors: Tove Sørensen Tove Sørensen,

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Nasjonal alarmtelefon?

Nasjonal alarmtelefon? Rapport 2 / 2015 Randi Saur og Ida K Holth Nasjonal alarmtelefon? -en kartlegging av behovet for en nasjonal telefon for voldsutsatte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien

Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien Ole K. Hjemdal Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Detaljer

Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011

Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011 Rapporter Reports 2014/7 John Åge Haugen og Tone Dyrhaug Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011 Rapporter 2014/7 John Åge Haugen og Tone Dyrhaug Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer