Ombygging av SI sine lokaler

Transkript

1 Eid Industrihus KF Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Oppdrags-rapport nr.: Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde

2 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Rapport tittel: Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Rapport nr. : Revisjon nr. : - Dato : Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Ingelin Gjengedal Siv.Ing. Arne Åsmund Skotheim Dr.Ing. Ingelin Gjengedal Siv.Ing. INNHOLD... Side 1 ORIENTERING 4 2 FELTUNDERSØKELSER 4 3 LABORATORIEUNDERSØKELSER 4 4 GRUNNFORHOLD 5 5 RISIKOKLASSIFISERING OG SIKKERHETSVURDERING Generelt Situasjon før utbygging Situasjon etter utbygging Sikkerhetsvurderinger 8 6 STABILITET Beregningsverktøy Beregningsresultater 9 7 REFERANSER 10 8 TABELLER 11 9 FIGURER 16 TABELLER... Side Tabell 1 Resultater sikkerhetsfaktorer, Fc... 9 Tabell 2 Boreposisjoner og boredybder Tabell 3 Opptatte prøver og laboratoriearbeid Tabell 4 Vannstands- og poretrykksmålinger Tabell 5 Nøkkeldata og kvalitet av trykksonderinger Tabell 6 Evaluering av skadekonsekvens Tabell 7 Evaluering av faregrad for kartlagt kvikkleire før utbygging Rapport nr.: Rapportdato: Side 2 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

3 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser FIGURER... Side Figur 1 Skjærfasthet bestemt ved konus og enaks på prøver fra Posisjon 1, 5 og Figur 2 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 6,7-6,8m Figur 3 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 6,9-7,0m Figur 4 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 7,0-7,1m Figur 5 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 10,1-10,2m Figur 6 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 10,2-10,3m Figur 7 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 10,5-10,6m Figur 8 Kornfordelingsdiagram posisjon 1, dybde 1,7-2,0m Figur 9 Kornfordelingsdiagram posisjon 1, dybde 3,0-4,0m Figur 10 Kornfordelingsdiagram posisjon 1, dybde 5,0-6,0m Figur 11 Kornfordelingsdiagram posisjon 4, dybde 0,7-1,0m Figur 12 Kornfordelingsdiagram posisjon 4, dybde 2,0-2,8m Figur 13 Kornfordelingsdiagram posisjon 4, dybde 3,2-4,0m Figur 14 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 2,0-2,6m Figur 15 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 3,0-4,0m Figur 16 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 5,0-6,0m Figur 17 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 7,0-8,0m Figur 18 Kornfordelingsdiagram posisjon 5, dybde 6,9-7,0m VEDLEGG... Side Innhold Geotekniske tegninger, plan og profiler Tegningsforklaring totalsondering Tegningsforklaring trykksondering Geoteknisk kategori/konsekvens-/pålitelighetsklasse CPTU-tolkning Vedlegg A B C D E TEGNINGER... Side Innhold Målestokk Format Tegn. nr Boreplan 1:1000 A3 100 Forekomst av kvikkleire 1:1000 A3 101 Enkeltboringer 1:200 A Stabilitetsprofiler 1:500 A Rapport nr.: Rapportdato: Side 3 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

4 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 1 ORIENTERING Norconsult AS med komplett prosjekteringsgruppe er engasjert av Eid Industrihus KF for nybygg på 300 m 2 og ombygging av 1700 m 2 av Sandane Industrier sine lokaler på Nordfjordeid, samt endring av innkjøring og utvidet parkeringsareal. NVE har fremmet motsegn mot områdereguleringsplanen. Norconsults kontor i Molde har vært ansvarlig for å utføre grunnundersøkelser på tomten. Hensikten med denne rapporten er å: presentere resultater fra felt- og laboratoriearbeid beskrive registrerte grunnforhold vurdere kvikkleireforekomst vurdere områdestabilitet Konkret rådgivning eller prosjektering utover dette er ikke innbefattet her. 2 FELTUNDERSØKELSER Feltarbeidet ble utført i uke 51 i 2013 og i uke 2-3 og 8-10 i Det er utført 11 totalsonderinger, trykksonderinger (CPTU) i 3 posisjoner, og det er utført prøvetaking i 8 posisjoner. I tillegg er det installert poretrykksmålere i 2 dybdenivåer i 1 posisjon. Boringene er utført med Geotech 605 borerigg. Framgangsmåten ved borearbeidet er i samsvar med standard slik det er beskrevet i Ref. 1 og Ref Resultatene fra feltarbeidet er vist i boreplan i Tegning , og som enkeltboringer i Tegning 102 til 110. Forklaring til tegningene er vist i Vedlegg A, B og C. Boreposisjoner og høyder er innmålt med CPOS-korrigert GPS, og inntegnet på Tegning 100. Koordinater og kotehøyder ved posisjonene er oppsummert i Tabell 2. Det presiseres at det er posisjonen for utført totalsondering som er spesifisert i Tabell 2. Supplerende boringer ved samme posisjon er utført i henhold til minimumsavstander angitt i Ref LABORATORIEUNDERSØKELSER Det ble utført laboratorieforsøk i uke Prøver er analysert i Norconsults geotekniske laboratorium i Molde. En oversikt over prøver som er tatt opp i felt og utført laboratoriearbeid er vist i Tabell 3. Resultatene fra laboratoriearbeidet vises også på Tegning Laboratoriearbeidet er utført i samsvar med retningslinjer gitt i Ref. 2. Rapport nr.: Rapportdato: Side 4 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

5 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 4 GRUNNFORHOLD Resultatene fra felt- og laboratoriearbeidet er vist i boreplan og profiler i Tegning Det vises spesielt til Tabell 3 og Tegning for presentasjon av opptatte prøver og laboratorieresultater. Vedlegg E viser tolket skjærfasthet, attraksjon og friksjonsvinkel ut i fra utførte trykksonderinger. Dybde til antatt berg varierer mellom 13,9 og 38,3 m. Det er utført prøvetaking i 8 posisjoner. I 7 av posisjonene er det tatt opp poseprøver med ramprøvetaker/naver, og i 1 posisjon er det utført 54 mm sylinderprøvetaking. I tillegg til at det er utført poretrykksmålinger i Posisjon 2, er det utført vannstandsmålinger i åpne hull. Dette er utført i Posisjon 3, 4 og 6. I resterende posisjoner hadde hull rast sammen etter fullført boring. Resultater fra vannstandsmålinger i åpne hull og poretrykksmålinger i Posisjon 2 viser at grunnvannstanden ligger mellom 0-1 m under terrengnivå, se Tabell 4. Ved tolking av boreprofiler fra totalsondering kan en finne indikasjoner på sensitive materialer. Der det har vært mistanke om kvikkleire, er det utført prøvetaking eller trykksondering. Det er betydelige lokale variasjoner på tomten. Massene varierer fra grus og sand (fast) til silt/leire (stort sett middels fast til fast). Der det er grus/sand over leire, er det vanskelig å få opp uforstyrrede 54 mm sylindre på grunn av at hull raser sammen etter at det er forboret gjennom fastere lag. Det er derfor tatt opp flest poseprøver ved bruk av ramprøvetaker/naver, og hver prøve ble raskt undersøkt på stedet av grunnborerne for å avdekke om materialet var kvikt eller ikke. Langs skråningsfot Posisjon 1-5 er plassert langs skråningsfot på tomten. I Posisjon 1 er det registrert løse til middels faste masser fra terrengnivå til 12 m dybde, deretter tolkes massene som faste fra m, og fra m er det igjen et lag med lavere boremotstand. Fra 22 m dybde til antatt berg er massene tolket som faste. Prøvetaking utført fra 0,0-9,5 m og 10,0-12,0 m viser at massene består av myrjord, leirig silt med noe innhold av grus og siltig leire. Prøvetaking utført i m dybde viser middels fast leire og i m dybde er det funnet kvikkleire. Det er verifisert at det er kvikt materiale i dybde m ved visuell beskrivelse og omrørt konusforsøk (C uo = 0,2 kpa) i laboratoriet. Materiale med omrørt skjærfasthet (C uo ) < 0,5 kpa klassifiseres som kvikkleire. I Posisjon 5 er det registrert avtagende boremotstand fra 3 til 14 m dybde. Dette kan være indikasjon på kvikt/sensitivt materiale. Det er tatt opp 2 stk. 54mm uforstyrrede sylindre fra dybde 6,5-7,3 m og 10,0-10,8 m, som det er utført rutineforsøk på. Førstnevnte sylinder inneholdt leirig silt, og skjærfastheten var mellom 88 og 168 kpa. Omrørt skjærfasthet var 6,5 kpa, og prøven var derfor ikke kvikk eller sensitiv. Prøven fra 10,0-10,8 m bestod derimot av kvikt materiale. Uforstyrret skjærfasthet var 87,8 kpa, og omrørt skjærfasthet var 0,1 kpa. Fra dybde 14 til 25 m i Posisjon 5 er det registrert høyere boremotstand, og løsmassene tolkes som middels faste til faste. Fra dybde 25 m til 30 m er det igjen avtagende boremotstand, og det er tatt opp en poseprøve fra m. Denne prøven hadde omrørt skjærfasthet 3,3 kpa, og bestod derfor ikke av kvikt eller sensitivt materiale. Rapport nr.: Rapportdato: Side 5 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

6 Dybde [m] Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 0 Skjærfasthet [kpa] Posisjon 5, Cuu Posisjon 5, Cuo Posisjon 5, Cue Posisjon 1, Cuo Posisjon 12, Cuo Posisjon 12, Cuu Figur 1 Skjærfasthet bestemt ved konus og enaks på prøver fra Posisjon 1, 5 og 12 I Posisjon 2 er det under et fast topplag et 9-10 m tykt lag der boremotstanden er omtrent konstant i hele dybden. Prøvetaking viser at dette laget består av siltig leire med varierende innhold av gruskorn. Det er utført trykksondering i dette laget, og aktiv skjærfasthet ligger grovt sett i overkant av 100 kpa i hele dette dybdeintervallet. Kvikt eller sensitivt materiale er ikke påvist i Posisjon 2. I Posisjon 3 og 4 er det øverst et lag med løse til middels faste masser. Prøvetaking i Posisjon 4 viser at dette topplaget består av siltig leire og leirig silt. Fra om lag 6-7 m dybde til antatt berg tolkes massene som faste. Kvikt eller sensitivt materiale er ikke påvist i Posisjon 3 og 4. Dybde til antatt berg langs skråningsfot varierer mellom 13,9 og 25,0 m. I Posisjon 5 er det boret til 30 m uten å treffe berg. Det er således kun påvist kvikkleire i Posisjon 1 og 5, i henholdsvis 21 m og 10 m dybde. Sørøstlig område I Posisjon 6-8 er det registrert lagvis løse til middels faste masser. Det er utført prøvetaking i dybder med lav eller avtagende boremotstand. Posisjon 6 er lokalisert øst i området ved en eksisterende bygning, og Posisjon 7 og 8 er lokalisert sør på tomten. I Posisjon 6 er det utført prøvetaking i dybde 9,0-12,0m, og resultater viser leirig silt og grusig sand. I Posisjon 7 er det øverst et lag med løse til middels faste masser. Prøvetaking utført i dybde 0,0-4,0 m viser grusig sand, leirig silt og grusig sandig leirig silt. Det er også tatt opp en prøve fra 11,0 12,0 m for å undersøke et lag med avtagende boremotstand; denne prøven bestod av grusig sandig leirig silt. Posisjon 7 og 8 har noenlunde sammenlignbare boreprofil ned til 23 m under terrengnivå, og det er utført prøvetaking i Posisjon 8 i dybde 10,0-13,0m. Resultater viser siltig sand, leirig silt og sandig leirig silt. Fra 23 m dybde under terrengnivå i Posisjon 8 er det registrert noe avtagende boremotstand ned til faste masser i 35 m dybde. Det er utført prøvetaking i m dybde, og prøvene består av sandig leirig silt som ikke er kvikk eller sensitiv. Rapport nr.: Rapportdato: Side 6 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

7 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Dybde til antatt berg er mellom 25,4 og 38,1 m i dette området. I disse 3 posisjonene er det ikke registrert kvikt/sensitivt materiale. Oppe på skråningskant Det er boret i 3 posisjoner på topp av skråning; 9, 11 og 12. Det er utført trykksondering i Posisjon 9 og 11, og prøvetaking i Posisjon 12. I Posisjon 9 er det lagvis faste, middels faste og løse masser. Mellom 2 og 5 m under terrengnivå er det et lag med løse til middels faste masser, og her er det utført trykksondering. Tolkning av trykksonderingen viser at massene består av silt, leire og sand. I dybdeintervall med leire/silt varierer aktiv skjærfasthet mellom 30 og 180 kpa. Det er igjen et lag med løse til middels faste masser fra 8 til 15 m dybde, og det er utført en trykksondering i dybde 9,0-9,5 m. Løsmassene er tolket som sand, silt og leire. Skjærfastheten er tolket til å være minst 75 kpa. Under 15 m dybde er det faste masser. I Posisjon 11 er det faste masser fra terrengnivå til om lag 6-7 m dybde, deretter er det et lag med lavere boremotstand ned til 18,5 m. Det er utført trykksondering i 8-18 m dybde. Tolket aktiv skjærfasthet er større enn 100 kpa i hele dybdeintervallet. Fra 18 m til antatt berg er det registrert lavere boremotstand, og trolig er dette siltig leire som ikke er kvikk eller sensitiv. I Posisjon 12 er det middels faste masser. Det er utført prøvetaking fra 7,0-10,0 m, fra 12,0-13,0 m, fra 16,0-17,0 m, fra 22,0-23,0 m og fra 32,0-33,0 m. Prøvene består av viser siltig leire og sandig silt, og er ikke kvikke eller sensitive. I boringene oppe på skråningskant varierer dybde til antatt berg mellom 23,9 og 38,3 m. Det er ikke registrert kvikt/sensitivt materiale i disse posisjonene. Rapport nr.: Rapportdato: Side 7 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

8 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 5 RISIKOKLASSIFISERING OG SIKKERHETSVURDERING 5.1 Generelt Skadekonsekvens, faregrad og risiko er vurdert i henhold til Ref. 9, jamfør også NVE-rettleder Ref. 10. I det etterfølgende er både dagens situasjon før utbygging og situasjonen etter utbygging vurdert. 5.2 Situasjon før utbygging Tabell 6 viser vurderte faktorer og tilhørende resultater for situasjonen før utbygging med hensyn til skadekonsekvens. Klassifiseringen har resultert i en poengscore på 19 som tilsvarer 42,2 % av maksimal poengsum; dvs. konsekvensklasse alvorlig. Det betyr at konsekvensen av et skred er risiko for skade på mennesker/tap av liv eller betydelige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Tabell 7 viser vurderte faktorer og tilhørende resultater for situasjonen før utbygging med hensyn til faregrad. Klassifiseringen har resultert i en poengscore på 12 som tilsvarer 23,5 % av maksimal poengsum; faregradsklasse lav. Soner som havner i denne faregradsklassen har en lav sannsynlighet for at skred skal inntreffe. Risiko er lik % -tall av skadekonsekvens multiplisert med % -tall faregrad. For dagens situasjon før utbygging er området klassifisert i risikoklasse 3 (23,5*42,2 = 992). 5.3 Situasjon etter utbygging I Tabell 5 og 6 er det tatt hensyn til forestående tiltak. Det er dog forutsatt grunn fundamentering av eventuelle konstruksjoner og ingen graving ved fot av skråning. Situasjon etter utbygging er dermed allerede dekt. 5.4 Sikkerhetsvurderinger Tabell 3.1 i NVE-veilederen (Ref. 10) stiller krav til sikkerhetsnivå, vurderinger, beregninger og kontroller som forutsettes utført. Sikkerhetskrav er her gitt avhengig av faregradsklasse før utbygging og tiltakskategori (K1-K3). Situasjon både før og etter utbygging er klassifisert i faregradsklasse lav. Tiltakskategori settes til K2-K3. Dette vil si at det kreves en materialkoeffisient γ M 1,4 eller ikke forverring (K2)/forbedring (K3). Rapport nr.: Rapportdato: Side 8 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

9 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 6 STABILITET Hovedfokuset for felt- og laboratoriearbeidet i dette oppdraget har vært å avdekke om det er kvikkleire på tomten, og deretter å kartlegge kvikkleireforekomster. Det er funnet kvikkleire i to posisjoner; Posisjon 1 og 5. Kvikkleiresonen er avgrenset på Tegning 101. Det er 10 m høydeforskjell mellom de to kvikkleirefunnene, og det antas at det er to «kvikkleirelommer» på tomten som ikke har sammenheng med hverandre. 6.1 Beregningsverktøy Stabilitetsberegningene er utført med programmet GeoSuite Stability (Ref. 13). Det er utført stabilitetsberegning for dagens situasjon i 3 profiler; A, B og C. Se Tegning 100. Analyser er utført for drenert og udrenert tilstand. Inngangsparametre og laginndeling er som beskrevet på Tegning Det er valgt konservative verdier for stabilitetsberegningene; grunnvannstand er satt i terrengnivå, kvikkleirelagene er overdrevet i mektighet og omfang, og det er benyttet skjærfasthet fra det lavere sjiktet. Det er anvendt tolket aktiv skjærfasthet fra trykksonderinger for C-profiler i udrenert tilstand. C-profilene er noe forenklet og det er valgt å bruke lav tolket skjærfasthet. For trykksondering utført i Posisjon 2 og 9 er det valgt å benytte skjærfasthet 100 kpa i hele dybdeintervallet, og i Posisjon 11 er det brukt kpa i dybdeintervallet. For drenert tilstand er det valgt å bruke friksjonsvinkel (φ) lik 30 og attraksjon (a) lik 25 for siltig leire og friksjonsvinkel (φ) lik 35 og attraksjon (a) lik 10 for sand-/grus-lagene. For skjærfastheten i de finkornige lagene har vi benyttet anisotrop skjærfasthet (ADP). For kvikkleiren er det brukt en relasjon mellom S ua /S ud /S up på 0,85/0,61/0,26, og for siltig leire er relasjonen 1,00/0,67/0,33 benyttet. Det er lagt inn en terrenglast oppe på skråning på 10 kpa. Denne representerer eventuell last fra boliger/snø/fyllmasser. 6.2 Beregningsresultater Resultatene er som vist i Tabell 1 og Tegning Tabell 1 Resultater sikkerhetsfaktorer, Fc Udrenert tilstand Drenert tilstand Profil A-A 1,58 1,49 Profil B-B 2,21 2,12 Profil C-C 1,62 1,47 Resultater fra stabilitetsvurderinger viser en sikkerhetsfaktor > 1,4 i alle profiler, det er ikke avdekket behov for tiltak for å bedre stabilitetsforholdene. Beregningene viser at det er lokale skjærflater ved skråningen i Profil A, B og C som er kritisk. Mere omfattende sirkulærsylindriske eller sammensatte skjærflater er ikke funnet å være kritisk. Anbefalinger Det anbefales ikke å grave inntil skråningskant da dette kan berøre områdestabilitet og medføre skade/fare for bebyggelse oppe på skråning. Det anbefales også å fundamentere tilbygg/konstruksjoner grunt. Rapport nr.: Rapportdato: Side 9 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

10 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 7 REFERANSER Ref. 1 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015. Ref. 2 Statens vegvesen (2005): Laboratorie-undersøkelser. Håndbok 014. Ref. 3 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016. Ref. 4 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr 9. Ref. 5 Norsk Geoteknisk Forening (1997): Veiledning for prøvetaking. Melding nr. 11. Ref. 6 Ref. 7 Ref. 8 Ref. 9 Ref. 10 Ref. 11 Ref. 12 Norsk Geoteknisk Forening (1982): Veiledning for utførelse av trykksondering. Melding nr. 5. revidert Norsk Geoteknisk Forening (1982): Veiledning for måling av grunnvannstand og poretrykk. Melding nr. 6. revidert Lunne et al (1997): Cone penetration testing in geotechnical practice. NGI (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , rev. 3, datert 8. oktober NVE Retningslinjer 2/2011 rev : «Flaum- og skredfare i arealplanar» med Veileder for: «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper». Osaka (2005). International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, 16. Proceedings, Vol. 2, pp Rolf Sandven (1990). Strength and Deformation Properties of Fine Grained Soils Obtained from Piezocone Tests. Dr. ing. Avhandling, Institurr for geoteknikk, NTNU. Ref. 13 Novapoint: Geosuite Stability. Version Rapport nr.: Rapportdato: Side 10 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

11 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 8 TABELLER Tabell 2 Boreposisjoner og boredybder Pos./ID Koordinater terrengpunkt UTM/EUREF 89 NN1954 Type Bordybde i (m) X Y Z Løsm. Berg , ,1 18,4 Total Prøve 25,0 3, , ,7 18,5 Total Prøve CPT PP(2) 17,4 2, , ,4 19,2 Total 16,1 2, , ,3 19,9 Total Prøve 13,9 3, , ,8 17,4 Total Prøve 30, , ,4 18,2 Total Prøve 25,4 2, , ,4 16,5 Total Prøve 29, , ,7 17,3 Total Prøve 38,1 1, , ,3 28,5 Total CPT 23,9 3, , ,6 26,6 Total CPT 24,7 2, , ,0 27,4 Total Prøve 38,3 1,6 Typebetegnelse: Total = totalsondering. Prøve = prøveserie. CPT = Trykksondering. PP(i) = poretrykksmålinger (antall målinger) Tabell 3 Opptatte prøver og laboratoriearbeid Pos. /ID Type Dybde Analyse Klassifisering [m] W [%] T G W P [%] W L [%] C uu [kpa] C uo [kpa] C ue [kpa] ε [%] γ [kn/m 3 ] 1 2 P 0,0-1,0 Myrjord m litt grus/sand P 1,0-1,7 Myrjord /torv P 1,7-2,0 H Sandig leirig silt 40,3 T4 P 2,0-3,0 Leirig silt med noen få gruskorn Leirig sandig P 3,0-4,0 H silt 22,7 T4 P 4,0-5,0 Siltig leire P 5,0-6,0 H Leirig silt 27,7 T4 P 7,5-8,5 Siltig leire P 8,5-9,5 Siltig leire P 10,0-11,0 Siltig leire P 11,0-12,0 Siltig leire P 20,5-21,5 Leire P 21,0-22,0 K, W Siltig Leire 27,0 0,20 Siltig leirig P 2,0-2,6 H grusig jordmatr. 16,0 T4 Siltig leire (med P 2,6-3,0 gruskorn) P 3,0-4,0 H Siltig leire 27,7 T4 P 4,0-5,0 Siltig leire (med grus) P 5,0-6,0 H Sitlig grusig leirig jordmatr. 22,3 T4 P 6,0-7,0 Siltig leire (m mye sand/grus) P 7,0-8,0 H Grusig siltg leirig jordmatr. 17,0 T3 Rapport nr.: Rapportdato: Side 11 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

12 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Pos. /ID Type Dybde [m] Analyse Klassifisering W [%] T G W P [%] W L [%] C uu [kpa] C uo [kpa] C ue [kpa] ε [%] γ [kn/m 3 ] P 0,0-0,7 Jord P 0,7-1,0 H Sandig leire silt 52,3 T4 P 1,0-2,0 Siltig leire P 2,0-2,8 H Leirig silt 21,6 T4 P 3,0-3,2 Leirig silt P 3,2-4,0 H Leire 31,5 T4 P 4,0-5,0 Leirig silt P 5,0-6,0 Silt (leirig) 54mm 54mm P 6,5-7,3 Leirig silt 19,6 6,6-6,7 Silt 6,7-6,8 E, W Silt 25,4 88,7 4,7 K, WF, 6,8-6,9 WP 30,4 20,9 33, ,57 6,9-7,0 E, W, H Siltig leire 33,1 T4 117,0 4,8 7,0-7,1 E, W 31,7 149,0 3,7 7,1-7,2 10,0-10,8 Siltig leire 10,1-10,2 E, W 33,6 34,4 15,0 10,2-10,3 E, W 32,1 25,7 14,9 K, WF, 10,3-10,4 WP 30,9 22,5 27,3 87,8 0,10 10,4-10,5 10,5-10,6 E, W 30,6 24,5 14,9 10,6-10,7 26,0-27,0 K, W P 9,0-10,0 Leirig silt P 10,0-11,0 Grusig sand P 11,0-12,0 Grusig sandig silt P 0,0-1,0 Grusig sand P 1,0-1,5 Grusig siltig sand P 1,5-2,0 Leirig silt P 2,0-3,0 Leirig silt P 3,0-4,0 Sandig silt Grusig sandig P 11,0-12,0 leirig silt P 10,0-11,0 Siltig sand P 11,0-12,0 Leirig silt P 12,0-13,0 Sandig leirig silt P 25,0-26,0 Sandig leirig silt P 26,0-27,0 Sandig leirig silt Siltig leire (forstyrret?) 22,7 8,7 3,27 P 7,0-8,0 K, W Siltig Leire 30,5 5,03 P 9,0-10,0 K, W Siltig Leire 31,5 31,5 2,55 P 12,0-13,0 K, W Siltig Leire 33,4 35,7 4,05 P 16,0-17,0 Sandig silt Rapport nr.: Rapportdato: Side 12 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

13 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Pos. /ID Type Dybde [m] Analyse Klassifisering W [%] T G W P [%] W L [%] C uu [kpa] C uo [kpa] C ue [kpa] ε [%] γ [kn/m 3 ] P 22,0-23,0 Sandig silt P 32,0-33,0 Sandig leirig silt Type: P = poseprøve. Analyse: H= hydrometer/kornfordeling med vanninnhold. Jordartsklassifisering basert på korngraderingsanalyser er markert med fet skrift. Andre prøver er bare visuelt klassifisert. Tabell 4 Vannstands- og poretrykksmålinger Pos./ Installert Dybde Måledato og målt vannivå relativt terreng [m] Vist på ID Tegning 2014 [m] 2014 nr ,73 0,60 0, ,10 0,10 0, , , ,80 - Tabell 5 Pos. / ID NC- avvik (poretrykk) Nøkkeldata og kvalitet av trykksonderinger Dato Sond NA-avvik NB- avvik e nr. (spissmotstand) (sidefriksjon) Loddavvik [kpa] [%] [kpa] [%] [kpa] [%] [ ] Filnavn Klasse 2A ,30-0,1-0,7-0,4 0,0 0,0 2,5 2A.cpt 3/ ,00 0,8 0,1 0,0-3,3-0,3 3,15 9_m.cpt 3/2 9A ,00 0,0 0,0 0,0 3,3 0,5 5,5 9(14.1).cpt 4/ ,30 0,2-2,2-2,1 2,2 0,1 5,95 11_m.cpt 4/1 Klasse Anvendelsesklasse etter NGF-Melding 5, Ref. 6. Rapport nr.: Rapportdato: Side 13 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

14 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Tabell 6 Faktorer Evaluering av skadekonsekvens Skadekonsekvens evaluering Vekttall Boligenheter, antall 4 Næringsbygg, personer 3 Annen bebyggelse, verdi 1 Vei, ÅDT 2 Toglinje, baneprioritert 2 Kraftnett 1 Oppdemning / flom 2 Skadekonsekvens er alvorlig med 19 poeng. Skadekonsekvens, score Resultat tett > 5 spredt > 5 spredt < 5 ingen 2 8 > < 10 ingen 2 6 stor betydelig begrenset ingen 1 1 > < ingen 0 0 sentral regional distribusjon lokal 0 0 alvorlig middels liten ingen Faresoner Poengsum ,2% av maks. poengsum Risiko = skadekonsekvens * faregrad (%) 23,5*42,2 = 992 Dette gir Risikoklasse Rapport nr.: Rapportdato: Side 14 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

15 Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Tabell 7 Faktorer Evaluering av faregrad for kartlagt kvikkleire før utbygging Faregrad evaluering Vekttall Tidligere skredaktivitet 1 Skråningshøyde, meter 2 Overkonsolideringsgrad (OCR) 2 Poretrykk (kpa) overtrykk 3 undertrykk -3 Kvikkleiremektighet 2 Sensitivitet 1 Erosjon 3 Inngrep forverring 3 forbedring -3 Faregrad, score Resultat Høy Noe Lav Ingen 0 0 > 30 m m m < 15 m 0 0 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 > > hydrostat. 2 *) 6 > til > H/2 H/2 - H/4 < H/4 Tynt lag > < Aktiv/glidn. Noe Liten Ingen Stor Noe Liten **) 3 Stor Noe Liten Ingen Faresoner Poengsum ,5 % av maks. poengsum Faregrad er lav med 12 poeng. *) Poretrykksmåling i Posisjon 2 kan tyde på om lag 5 kpa i overtrykk. Velger kpa for å være på sikker side. **) Forutsatt grunn fundamentering og ikke utgraving ved foten av skråningen. 12 Rapport nr.: Rapportdato: Side 15 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

16 Skjærspenning (kpa) Skjærspenning (kpa) Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser 9 FIGURER Enaksialt trykkforsøk Prøve 116B Maksimalspenning 88,7 Hol 5 Bruddtøying 4,7 Dyb 6,7-6, % 5% 10% 15% 20% Aksialtøying Figur 2 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 6,7-6,8m Enaksialt trykkforsøk Prøve 116D Maksimalspenning 117,4 Hol 5 Bruddtøying 4,7 Dyb 6,9-7, % 5% 10% 15% 20% Aksialtøying Figur 3 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 6,9-7,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 16 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

17 Skjærspenning (kpa) Skjærspenning (kpa) Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Enaksialt trykkforsøk Prøve 116E Maksimalspenning 149,0 Hol 5 Bruddtøying 3,7 Dyb 7,0-7, % 5% 10% 15% 20% Aksialtøying Figur 4 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 7,0-7,1m Enaksialt trykkforsøk Prøve 117A Maksimalspenning 34,4 Hol 5 Bruddtøying 15,0 Dyb 10,1-10, % 5% 10% 15% 20% Aksialtøying Figur 5 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 10,1-10,2m Rapport nr.: Rapportdato: Side 17 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

18 Skjærspenning (kpa) Skjærspenning (kpa) Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser Enaksialt trykkforsøk Prøve 117B Maksimalspenning 25,7 Hol 5 Bruddtøying 14,9 Dyb 10,2-10, % 5% 10% 15% 20% 25% Aksialtøying Figur 6 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 10,2-10,3m Enaksialt trykkforsøk Prøve 117E Maksimalspenning 24,5 Hol 5 Bruddtøying 14,9 Dyb 10,5-10, % 5% 10% 15% 20% Aksialtøying Figur 7 Enaksialt trykkforsøk i posisjon 5, dybde 10,5-10,6m Rapport nr.: Rapportdato: Side 18 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

19 Norconsult AS Norconsult AS Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser ,7-2,0 100 Sandig Leirig Silt 40,3 10,8 T4 Figur 8 Kornfordelingsdiagram posisjon 1, dybde 1,7-2,0m ,0-4,0 102 Leirig Sandig Silt 22,7 24,1 T4 Figur 9 Kornfordelingsdiagram posisjon 1, dybde 3,0-4,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 19 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

20 Norconsult AS Norconsult AS Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser ,0-6,0 104 Leirig Silt 27,7 13,1 T4 Figur 10 Kornfordelingsdiagram posisjon 1, dybde 5,0-6,0m ,7-1,0 108 Sandig Leirig Silt 52,3 12,4 T4 Figur 11 Kornfordelingsdiagram posisjon 4, dybde 0,7-1,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 20 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

21 Norconsult AS Norconsult AS Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser ,8 110 Leirig Silt 21,6 22 T4 Figur 12 Kornfordelingsdiagram posisjon 4, dybde 2,0-2,8m ,2-4,0 112 Leire 31,5 11,7 T4 Figur 13 Kornfordelingsdiagram posisjon 4, dybde 3,2-4,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 21 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

22 Norconsult AS Norconsult AS Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser ,6 118 Siltig Leirig Grusig Jordmatr. 16,0 85,4 T4 Figur 14 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 2,0-2,6m ,0-4,0 120 Siltig Leire 27,7 12,9 T4 Figur 15 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 3,0-4,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 22 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

23 Norconsult AS Norconsult AS Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser ,0-6,0 122 Siltig Grusig Leirig Jordmatr. 22,3 78,7 T4 Figur 16 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 5,0-6,0m ,0-8,0 124 Grusig Siltig Leirig Jordmatr. 17,0691,6 T3 Figur 17 Kornfordelingsdiagram posisjon 2, dybde 7,0-8,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 23 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

24 Norconsult AS Ombygging av SI sine lokaler Grunnundersøkelser ,9-7,0 116D Siltig Leire 33,1 6,1 T4 Figur 18 Kornfordelingsdiagram posisjon 5, dybde 6,9-7,0m Rapport nr.: Rapportdato: Side 24 av 24 Filnavn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ geoteknisk rapport.docx

25 Dybde PLAN Enkel sondering Fjellkontrollboring Dreiesondering Totalsondering Dreietrykksondering Trykksondering Vingeboring Ramsondering Standard Penetration Test (SPT) Prøvegrop Prøveserie Prøvegrop med prøveserie Vannprøver Poretrykksmåling Permeabilitetsmåling Prøvebelastning Setningsmåling Elektrisk sondering Vannstandsmåling Fjell i dagen Metodesymbol er plassert i borposisjon. Evt. flere utførte sonderinger er markert ved siden av. - 18,2-35,4 17,2 + 2,9 Over linjen : Kote terreng eller sjøbunn/elvebunn. Ut for linjen : Boret dybde i løsmasse + boret dybde i fjell. Under linjen : Kote antatt fjell, hvis fjell ikke er påtruffet. PROFILER Enaksialt trykkforsøk (s u ) (10) Torsjonsvinge (s u ) * Penetrometer (s u ) (15) (5) ( ) = aksial deformasjon ved brudd Stopp i løsmasse Stopp på antatt stein Terrengnivå eller sjøbunn Antatt fjell Boret dybde i fjell Leire Silt. Sand Grus Stein Blokk Moreneleire Grusig morene Fyllmasse Fjell Matjord Torv/planterester Trerester/sagflis Skjell Gytje/dye Skravur for markering av jordart Prøve, dybde og nr. Målt vanninnhold, w Utrullingsgrense, w p Flytegrense, w L Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, omrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, uomrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra enaksforsøk, intakt prøve Sensitivitet basert på konusforsøk, S t Jordartsbeskrivelse basert på observasjon fra felt og laboratorium Prosedyrer og presentasjon Geotekniske tegninger, plan og profiler Total tyngdetetthet, MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland A DATO

26 Utstyr: Som dreietrykksondering: Ø 57 mm butt borekrone med tilbakeslagsventil. Ø 44 mm borestenger. Konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Nedpressingshastighet 3 m/min (20 sek/m). Når normert nedtrengningshastighet ikke er mulig, økes rotasjonshastigheten til 75 omdreininger/min. Som fjellkontrollboring: Dersom nedtrengingen igjen stopper opp, går en over til prosedyre som for fjellkontroll. Dvs. at en først setter på spyling, hvoretter ny stopp i nedtrenging fører til at en også setter på slaghammer. Med denne prosedyren kan det bores gjennom steiner og ned i fjell. Ved påvisning av fjell, bør det bores 2-3 meter ned i antatt fjell. Presentasjon: Skravur for vannspyling og slag i egne kolonner. Kurver for nedpressingskraft, boretid og spyletrykk. Kryss for markering av økt rotasjon. Bortid Bortiden går utenfor skalaen Markeringsstolper for bruk av spyling og slagboring Matekraft Registrering av antatt stein/blokk Kryss ved dybder hvor økt rotasjonshastighet er brukt Spyletrykk Overgang til fjell Prosedyrer og presentasjon Borprofil - Totalsondering MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland B DATO

27 Trykksondering Cone Penetration Tests (CPT) Utstyr: Ø 36 mm borstenger. Sonde med konisk spiss og automatisk logging av spissmotstand, poretrykk og friksjon, se figur. Prosedyre: Konstant nedpressingshastighet; 20 mm/sek. Presentasjon: Kurver som viser målt spissmotstand, friksjon og poretrykk mot dybde. Kan også inkludere antatt in situ poretrykk og beregnede forløp som vist nedenfor. Direkte målte verdier (untatt u 0 ) Avledete/beregnede verdier (presenteres ikke alltid) Målt spissmotstand, q c Meget bløtt Faste lag Liten B q kan indikere friksjonsmasse Målt sidefriksjon Antatt in situ poretrykk, u 0 Spissmotstand korrigert for poretrykk/geometrieffekter, q T. Anbefales brukt for tolkning, men er ganske lik q c hvis poretrykket er relativt lavt. Beregnet poretrykksfaktor B q, positiv ved poreovertrykk, negativ ved sug. Prosedyrer og presentasjon Borprofil Trykksondering (CPT) MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland C DATO

28

29 Eid Industrihus KF Ombygging av SI sine lokaler - GrU VEDLEGG E CPTU tolkning FIGURER Side Figur E1 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i Posisjon 2A... 2 Figur E2 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i Posisjon Figur E3 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i Posisjon 9A Figur E4 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i Posisjon Figur E5 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 2A... 6 Figur E6 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon Figur E7 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 9A... 8 Figur E8 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon Benyttede metoder for tolkning av fasthetsparametere Aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) er tolket etter metoder fra Lunne et al (1997) og Karlsrud et al (2005); Ref. 8 og Ref. 11. Friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) er tolket etter metoder fra Lunne et al (1997) og Sandven (1990); Ref. 8 og Ref. 12. Rapport nr.: Rapportdato: Side 1 av 9 Filnamn: n:\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\ vedlegg e.docx

30 Dybde (m) CuC (kpa) Hol nr.: H2A Nkt var. - Lunne et al (1997) Nke var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje SHANSEP (OCR=8) SHANSEP (OCR=16) Anbefalt Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E1 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 2A M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

31 Dybde (m) Hol nr.: H9 0,0 CuC (kpa) ,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Nke var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje SHANSEP (OCR=8) SHANSEP (OCR=16) Anbefalt Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E2 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 9 M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

32 Dybde (m) CuC (kpa) Hol nr.: H9A 9, ,1 9,2 9,3 9,4 9,5 9,6 Nkt var. - Lunne et al (1997) Nke var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje SHANSEP (OCR=8) SHANSEP (OCR=16) Anbefalt Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E3 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 9A. M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

33 Dybde (m) Hol nr.: H11 0 CuC (kpa) Nkt var. - Lunne et al (1997) Nke var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje SHANSEP (OCR=8) SHANSEP (OCR=16) Anbefalt Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E4 Tolket aktiv udrenert skjærfasthet (C uc ) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 11 M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

34 Dybde (m) 0 Friksjonsvinkel, ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: H2A NTNU (a=40 kpa, Beta=-40 ) NTNU (a=30 kpa, Beta=-30 ) NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E5 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 2A M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

35 Dybde (m) 0,0 Friksjonsvinkel, ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: H ,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 NTNU (a=30 kpa, Beta=-30 ) NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E6 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 9 M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

36 Dybde (m) Friksjonsvinkel, ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: H9A 9, ,1 9,2 9,3 9,4 9,5 9,6 NTNU (a=30 kpa, Beta=-30 ) NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E7 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 9A M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

37 Dybde (m) Friksjonsvinkel, ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: H NTNU (a=40 kpa, Beta=-40 ) NTNU (a=30 kpa, Beta=-30 ) NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Eid Industrihus KF Ombygging SI sine lokaler - GrU Figur E8 Tolket friksjonsvinkel ( ) og attraksjon (a) fra CPTU i MÅLESTOKK DATO Posisjon 11 M = 1 : UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT FORMAT Ingelin Gjengedal Arne Åsmund Skotheim A4

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49 f

50 f

51 f