IT-Rapport 15/2005 ISSN: Digital utveksling av nordisk litteratur over landegrensene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IT-Rapport 15/2005 ISSN: 1503-1705. Digital utveksling av nordisk litteratur over landegrensene"

Transkript

1 IT-Rapport 15/2005 ISSN: Digital utveksling av nordisk litteratur over landegrensene Desember 2005

2 Tittel Digital utveksling av nordisk litteratur over landegrensene Forfatter(e) Ellen Brox, Torunn Tøllefsen, Marjun Paturson, Ellen Østgård, Anette Sundbom, Anita Lindmark, Reinert Mithassel, Anette Strandberg, Maria Lindgren, Annemarie Pinholt Oppdragsgive Nordbok, nordisk råd Oppdragsgivers Ref ISSN ISBN Dokumentnr 15/2005 Dokumenttype IT-Rapport Tilgjengelighet Åpen P5 Prosjektnavn DigiLitt Prosjektnr 362 Dato Versjonsnr 1.0 Antall sider Emneord Noter Distribusjon Rapportsensor Prosjektgruppen Faglig ansvarlig Resymé

3

4 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN WORKSHOP KØBENHAVN SEPTEMBER AGENDA FOR MØTET KORT OM DELTAKERNE OG PROSJEKT HOS DEM NORUT IT FYLKESBIBLIOTEKET I TROMS LÄNSBIBLIOTEKET I VÄSTERBOTTEN UMEÅ STADSBIBLIOTEK RANDERSEGNENS BIBLIOTEK DEICHMANS BIBLIOTEK FØROYA LANDSBÓKASAVN BETRAKNINIGER OM LIKHETER OG FORSKJELLER MULIGE FREMTIDSSCENARIOER LOVGIVNING I DE FIRE LANDENE DE VIKTIGSTE LOVENE DE STØRSTE UTFORDRINGENE KORT OM TEKNOLOGI OG MULIGHETER TYPER MEDIA FORMATER AVSPILLINGSUTSTYR TEKNIKKER MULIGE SAMARBEIDSPROSJEKT MULIGE FINANSIERINGSKILDER...14

5 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det er en stor mobilitet mellom de nordiske land, og følgelig også behov for å enkelt få tak i litteratur både på sitt eget språk og språket i det landet man skal flytte til. Mye av denne litteraturen finnes etter hvert digitalt, enten det er i form av lydbøker eller digitalisert tekstmateriale. I prosjektet ønsker vi å diskutere muligheter for å utveksle digital litteratur over landegrensene, og spesielt se på problematikk omkring rettigheter og juridiske begrensninger. Vi hadde en workshop tidlig i prosjektet hvor deltakerne diskuterte problemstillinger og muligheter. På workshopen deltok 10 personer fra 7 organisasjoner i 4 land. 1.2 WORKSHOP KØBENHAVN SEPTEMBER 2005 De som deltok: Føroya landsbókasavn, Thorshavn, Færøyene v. Marjun Patursson Troms fylkesbibliotek, Tromsø, Norge v. Ellen Østgård Västerbotten Länsbibliotek, Umeå, Sverige, v. Anette Sundbom og Anita Lindmark Deichmanske bibliotek, Oslo, Norge v. Reinert Mithassel Umeå stadsbibliotek v. Anette Strandberg og Maria Lindgren Randersegnens biblitoek v. Randers bibliotek, Annemarie Pinholt Norut IT, Tromsø, Norge v. Ellen Brox og Torunn Tøllefsen Seminaret ble avholdt på Scandic Sydhavnen i København, og det var både et hyggelig og kreativt møte. Hovedformålet med prosjektet var å se på muligheter for å forenkle formidling av nordisk litteratur over landegrensene i Norden. I prosjektet har deltakerne sett på muligheter og begrensninger spesielt når det gjelder fjernlån av digital litteratur inklusive lydbøker over de nordiske landegrenser, men også se på tilgjengelig gratis litteratur på nettet. Det endelige resultat fra prosjektet er nevnte rapport med et forslag til videre arbeid. Neste søknadsfrist til Nordbok er i april 2006, og da kan man ikke forvente å kunne starte opp et hovedprosjekt før sommeren/høsten Det er lenge å vente etter at dette nettverksprosjektet / forprosjektet er over. Interreg har søknadsfrist før det, men den sammensetningen vi har, passer ikke til noen interreg-program. Vi ble derfor enige om at alle parter forsøker å finne nasjonale midler til videre arbeid, og også se på muligheter for EU-prosjekt eller andre kilder hvor vi kan søke midler om samarbeidsprosjekt. 1

6 Det er stort ønske og vilje til å få til et prosjekt hvor man får etablert tjenester for digital utveksling av litteratur. Ett viktig tema var bibliotekenes rolle. Deres suksess måles gjerne i antall utlån, mens antall besøk ikke registreres. Bibliotek har mange tilbud til besøkende, og de selv ser dette som en vel så viktig funksjon. En utfordring er at manges oppfatning av bibliotek ikke har utviklet seg i takt med bibliotekene, og bibliotek bør bli flinkere til å markedsføre sine tilbud. På workshopen ble vi enige om å ikke skrive et eget referat fra møtet, men å begynne direkte på rapporten. Første versjon som ble distribuert, fanget altså opp det man ble enige om på møtet, og var en meget foreløpig utgave. Denne endelige rapporten bygger videre på den første. 1.3 AGENDA FOR MØTET Torsdag 8. september 13:00 Velkommen, bakgrunn for møtet 13:15 Kort runde rundt bordet personpresentasjon 13:30 Presentasjon av alle partnerne: institusjonene. Ca. 15 min. på hver Type institusjon Aktuelle prosjekt (digital litteratur, lydbøker, litteraturformidling over landegrenser) Etterspørsel / utlån / tilbud av nordisk litteratur i biblioteket Planlagte (ev. ønskede) prosjekt og prosjektidéer 15:30 Pause 15:45 Mulighet for felles digital litteraturformidling: lydbøker, digital litteratur, målgrupper. Gruppediskusjoner, idémyldring (brain storming). Kort innleding v. Torunn Tøllefsen om muligheter, teknologi, begrensninger. 18:00 Avslutning (senest 18:00!) Fredag 09. september 09:00 Oppsummering fra dagen før 09:15 Likheter og ulikheter mellom de nordiske landene: Lovgivning (bibliotekslov, lov om opphavsrett, osv) Organisering (forskjellige nivå, ansvarsfordeling) Fjernlån Etterspørsel etter litteratur på de andre språkene Tilgjengelige tjenester 12:00 Lunsj 13:00 Mulig samarbeidsprosjekt og finansieringskilder? Konkretisering. 13:30 Forprosjektrapport og videre arbeid: hva gjøres til når av hvem? 14:30 Administrative ting: rapportering, betaling, osv. 15:00 Avslutning 2

7 2 KORT OM DELTAKERNE OG PROSJEKT HOS DEM 2.1 NORUT IT Se Norut IT er et forskningsinstitutt i Tromsø, Norge, og et at to hovedområder er informasjonsteknologi. Norut IT har samarbeidet med Troms fylkesbibliotek tidligere, første gang for en god del år siden da Kulturnett Troms skulle etableres. Biblioteket var sentralt. Norut IT har de siste årene deltatt i flere prosjekt hvor utveksling av multimedia, spesielt film, men også lyd, har vært viktige tema. Instituttet har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg kompetanse på teknologi og sikkerhet i forbindelse med overføring. Gjennom arbeidet har man også lært en god del om problemstillingen omkring opphavsrett. Norut IT har bl.a. deltatt i prosjektene Lava Læring hvor man arbeidet med bruk av streamet film i et prosjektverktøy (http://www2.nr.no/lava/lava-l/). Også forlag deltok i prosjektet. Dette prosjektet ble fulgt opp av prosjekt som fikk etablert et gratis verktøy og tjenere med multimedialt innhold (www.projectlink.no). Norut IT var også prosjektleder for et prosjekt ved Visuelle kulturstudier ved universitetet i Tromsø hvor det ble laget undervisningopplegg omkring tre filmer (www.breifilm.uit.no). Instituttet har også hatt et samarbeid med nordnorsk filminstitutt (www.nnfs.no). 2.2 FYLKESBIBLIOTEKET I TROMS Se På fylkeskommunens hjemmeside, leser vi: Troms fylkesbibliotek er en fylkeskommunal institusjon. Virksomheten er hjemlet i Lov om folkebibliotek av Troms fylkesbibliotek er et service- og kompetansesenter for folke- og skolebibliotek i fylket. Fylkesbiblioteket skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Troms fylkesbibliotek skal ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket, organisere bibliotekenes lånesamarbeid og har spesielt materiale (bøker, video, lydbøker, mikrofilm osv.) til utlån til andre biblioteker. Fylkesbibliotekets brukere er andre biblioteker. Alle kan søke i databasen vår, men lån av materiale skjer gjennom et folkebibliotek. 3

8 Fylkesbiblioteket er en del av kulturetaten i Troms fylkeskommune. 2.3 LÄNSBIBLIOTEKET I VÄSTERBOTTEN Se På länsbibliotekets hjemmeside leser vi: Länsbiblioteket är en administrativ enhet under Landstingets Stab för tillväxt och regional utveckling. Genom rådgivning, fortbildning och samordning i skilda biblioteksfrågor bidrar vi till att utveckla biblioteksverksamheten i länet. Länsbiblioteket kompletterar de lokala bibliotekens mediebestånd med fjärrlån och depositioner. Länets lokala litteratur registreras i Bothnica som finns tillgänglig på Internet (i samarbete med länsbiblioteken i Västernorrland och Norrbotten). 2.4 UMEÅ STADSBIBLIOTEK Se På bibliotekets hjemmeside leser vi: Bibliotekens grundläggande uppgifter är att förmedla kultur och tillhandahålla information, baserat på värderingen om allas rätt till kulturella upplevelser och information. Detta sker genom att kostnadsfritt tillhandahålla ett rikt och varierat bestånd av informationskällor, samt ett kvalitetsmässigt värdefullt mediabestånd baserat på medborgarnas behov och önskemål. Ansvaret för folkbiblioteksverksamhet är fördelat på fem nämnder/styrelser; kulturnämnden, kommundelsnämnderna i Holmsund/Obbola, Hörnefors och Sävar samt skolstyrelsen. Kulturnämndens ansvarsområde omfattar Stadsbiblioteket, filialbiblioteken på Ersboda, Grubbe, Mariehem, Teg, Ålidhem samt Bokbussen. Prosjekt i Umeåregionen: Biblioteket har et EU-prosjekt. Første del av prosjektet går på å sammenlenke bibliotekskatalog, mens andre del går på å bygge opp et digitalt bibliotek. Bl.a. vil man ha en felles hjemmeside for bibliotekene i de seks kommunene i fylket. Nå finner man alle under kommunesidene. E-limbo: komplement til bøker man finner i hyllene. Man må være låntaker; dvs. ha lånekort og et nummer. E-bøker fra det svenske Piratforlaget har ca. 500 e-bøker. Dette er mest lettere populære bøker. 4

9 Tilbud om streaming av e-lydbøker. Biblioteket betaler ca. kr. 10 pr. utlån i tillegg til en grunnsum. Kan også streame hjemmefra (mest vanlig). Det er ingen begrensning på antall samtidige utlån, men man har dem i fire uker, så slutter boken å virke. Det er databøker og faktabøker som er mest populært å låne. I Norrbotn kan man også tilby å låne kortfilmer ved nedlasting. Foreløpig har man 7 kortfilmer som er produsert i regionen. Oppdraget for bibliotekene er å tilgjengeliggjøre digitalt materiale fra biblioteket hjemmefra slik at folk skal slippe å dra til biblioteket for å hente det. 2.5 RANDERSEGNENS BIBLIOTEK Se Randersegnens bibliotek skriver: Randersegnens biblioteker er sæde for Ressourcecenter for E-bøger, der er en hjemmeside til formidling af viden på området. Sidste år blev hjemmesiden besøgt af i år er den allerede blevet besøgt af se Randersegnens Biblioteker har udlån af E-bøger, danske og svenske. Axeill, som er systemleverandør samarbejder med E-lib om lånerautentification, derfor de mange svenske titler. Udlån 2005: 375 download til PC, 793 til PDA 136 downloads af lydbøger på MP3 fortinsvis svenske, fordi der endnu ikke er produceret mere end et par stykker på dansk. I 2003 gik Randers i samarbejde med Downlaanprojektet i Århus Kommunes Biblioteker og Københavns Kommunes Biblioteker. Se Hvis de nordiske biblioteker i projektet ønsker det, vil vi kunne melde enkelte lånere ind i Randersegnensbiblioteker og de vil så kunne låne e- bøger og de enkelte lydbøger vi har. Lydbøger på mp3 fil er næsten ikke fremstillet i Danmark endnu. Den væsentligste forhindring er forlagenes frygt for piratkopiering. Prosjekt: e-bøker: På bibliotekets hjemmeside finner vi en hel meny under Nettbibliotek. Her ligger bl.a. e-bøker, e-medier, e-musikk, diverse lenker, mm. Det lånes ikke ut mange lydbøker på danske bibliotek. 5

10 2.6 DEICHMANS BIBLIOTEK Se På bibliotekets hjemmeside, kan vi bl.a. lese: Tjenestene står til disposisjon for alle - enkeltpersoner såvel som institusjoner, skoleelever og studenter, næringsliv og offentlig forvaltning. Biblioteket har ca. 300 ansatte fordelt på 13 avdelinger rundt i byen. I tillegg er det en rekke spesialavdelinger. Våre samlinger omfatter blant annet: Fag- og skjønnlitteratur Barnebøker Bøker på over 40 språk Lydbøker Tegneserier Musikk Film på VHS og DVD Referansesamling Slektshistorisk materiale Stadig flere av våre tjenester og prosjekter finnes på internett. Se vår hovedside for oversikt over tjenester, temasider og prosjekter! Prosjekter: Deichmans digitale verksted. Har innredet tre rom som verksted med PCer og masse utstyr både for opptak og redigering av lyd og film. Her kan alt benyttes gratis mot at de som bruker utstyret lar Deicmans legge det ut på nettet. Se Har hatt prosjektet Låtlån med utlån av musikk over nett. Prosjektperioden er nå over, og de som har rettigheter til musikken ønsker nå betaling. Det hadde vært ønskelig om ABM kunne betale samarbeidspartnerne for å få til en videreføring. Reaktor her kan folk laste opp egenprodusert materiale. Skal bli nasjonalt. Bygdeboka er et samarbeidsprosjekt mellom Deichmanske bibliotek og unge skribenter i Oslo. Ungdom forteller om sitt hverdagsliv i Oslo. Ungdom fra bydelene Grünerløkka og Søndre Nordstrand er representert i prosjektet..se Ungdommene skriver mye tøv, og det blir en del monitorering. Alle har sin side hvor de legger ut bokanmeldelser og musikkanmeldelser. Biblioteket har innredet et kinotek i samarbeid med Norsk Filminstitutt og Norgesfilm hvor man gratis kan se filmer som disse aktørene distribuerer. Disse må man ellers betale for å se. 6

11 Deichmans har nå fått et nytt HØYKOM-prosjekt hvor formålet er å doble antall medier bibilioteket distribuerer på to år. 2.7 FØROYA LANDSBÓKASAVN Se Føoya Landsbókasavn skriver: Biblioteket blev oprettet i 1828 som Færø Amts Bibliotek. Tredelte opgaver : er nationalbibliotek, men fungerer også som centralbibliotek og som bibliotekscentral. Biblioteksvæsenet blev i 1948 overtaget som et rent færøskt anliggende, og har siden fungeret efter færøske love. Føroya landsbókasavn virker efter biblioteksloven fra 2002, der dækker det samlede biblioteksvæsen. Loven har et kapittel om landsbiblioteket, folkeog skolebibliotekerne, centalbiblioteker, bibliotekscental og pligtaflevering. Digitale projekter: sammen med Islands og Grønlands nationalbibliotek har vi kørt Vestnord-projektet i 3 år. Vestnord er et projekt med det formål at digitalisere aviser og tidsskrifter fra Selve digitaliseringen foregår på Islands Nationalbibliotek, og man har valgt at digitalisere fra originaldokumentet. Se også : Digitalt samarbejde: Føroya landsbóksavn har i de sidste år ledet en samarbejde mellem 10 andre færøske institutioner om adgang til tidsskrifter i fuldtext. Adgangen har været gennem Danmarks Elektroniske Forskningsbibliotek. Føroya landsbóksavn deltok i prosjektet som sentral-bibloitek, dvs. en rolle lik fylkesbibliotekene i Norge og Sverige. 2.8 BETRAKNINIGER OM LIKHETER OG FORSKJELLER Det foregår en utsrakt aktivitet med digitale medier og tjenester i alle land, og både Danmark og Sverige har etablert tjenester på utlån av e-bøker. I Norge er ikke e-bøker et tema i det hele tatt etter at prosjektet Ebøker i Norge 1 ble avsluttet i Her har man imidlertid hatt et forsøk på utlån av nedlastbar musikk. Når det gjelder lydbøker, er det veldig populært i Norge og Sverige, og det spøkes med at det er på grunn av de lange avstandene vi har i nord folk 1 7

12 hører mye på musikk mens de kjører. Også på Færøyene er interessen for lydbøker stor. I Danmark er det ikke noen særlig interesse for lydbøker, og forlagene her er ganske lunkne til utlån av digitale lydbøker. 3 MULIGE FREMTIDSSCENARIOER Vi hadde gruppearbeid på slutten av den første dagen, og delte oss i tre grupper. Oppgaven var å se for seg hvordan bibliotekene ser ut fem år frem i tid. I utgangspunktet så vi for oss fire eksempler på grupper som flyttet over landegrensene eller på annen måte hadde behov eller ønske om å få tilgang til litteratur fra de andre landene. Disse var: 1. Norsk familie på fire flytter til Færøyene og ønsker litteratur på norsk til far, mor, sønn på 7 og datter på Student fra Færøyene flytter til Umeå og ønsker færøyisk og dansk litteratur. 3. Dansk sykepleier skal flytte til Norge og ønsker å sette seg inn i forholdene og språket. 4. Svensk ektepar har fått barnebarn i Randers, og vil lære å forstå språk og kultur. Vi skulle tenke på: regler for lån av digital litteratur også over landegrenser Teknologi/utstyr (PC, digitalt papir, håndholdt spiller, mobiltelefon ) Hva gjør de, hvordan bruker de utstyr / litteratur? Det var kort tid, og det ble ikke laget noen gjennomarbeidete scenarier. Alle var imidlertid enige om at biblioteker på sikt vil låne ut det meste av tilgjengelig digitalt materiale, det være seg e-bøker, lydbøker, film og musikk, samt ha tilgang til diverse databaser og digitale oppslagsverk. Man vil både kunne laste ned materiale på biblioteket og hjemme. Det bør også være slik at man kan søke i alle media samtidig; hvis man f.eks. søker på Knut Hamsun, skal man både få opp informasjon om bøker av og bøker om ham, filmer om ham, eventuelle lydbøker og billedmateriale, osv. Det er mao. ønsker om et integrert system. Noen tjenester, spesielt databaser man abonnerer på, vil sannsynligvis fortsatt være avhengig av IP-nummeret til den maskinen man bruker, og følgelig vil man måtte oppsøke et bibliotek. Så lenge man har lånekort på et bibliotek, skal det ikke være noe problem å låne, uansett hvor man befinner seg, bare man har tilgang til en datamaskin med internett. 8

13 Når det gjelder utstyr, vil det avhenge av type materiale. 4 LOVGIVNING I DE FIRE LANDENE Lover og regler er ganske like i våre fire land, ettersom også Norge og Færøyene i stor grad forholder seg til EUs direktiver. Det har ikke vært mulig for oss å gå i detalj i det enkelte lands lover, men det er klart at ingen av landene har lovverk som hindrer digitalt utlån over grenser, og det fjernlånes også over grenser over hele verden. Selv om loven åpner for at alle bibliotek kan låne alt fra alle bibliotek, vil man i de fleste land gå via store nasjonale bibliotek, og man vil først undersøke om den ønskede boka finnes i et nasjonalt bibliotek. Det er svært lite skjønnlitteratur som lånes over grenser, og noen bøker vil man si nei til (f.eks. kiosklitteratur ). Det stiller seg litt annerledes når det gjelder digital litteratur, ettersom filer normalt kopieres over nettet (originalen blir ikke endret), og man ønsker å sikre at det lånte materialet ikke mangfoldiggjøres, og også leveres tilbake, eller gjøres utilgjengelig, etter en vanlig utlånsperiode. Det er ikke noe i de enkelte lands lover som direkte hindrer utlån av digitalt materiale over landegrenser, og dette må reguleres i avtaler. De avtaler som inngås med forlag i dag, gjelder nok innenfor landets grenser. I Danmark sier de for eksempel: Den danske ophavsret (implementeret EU direktiv) giver ikke tilladelse til digital viderekopiering af materialer lånt eller downloadet fra biblioteket. Hvis udlån af lydbøger på mp-3 fil skal finde sted over grænser kræver det derfor 1: at der fremstilles nogen, 2: at aftalerne med forlagen giver bibliotekerne rettigheder til at download til eksempelvis mp-3 spillere kan tillades. Vi vet også at de avtaler Norsk filminstitutt har inngått med rettighetshavere for utlån og utleie av digitale filmer, kun gjelder for Norge. 4.1 DE VIKTIGSTE LOVENE Lov om opphavsrett er den loven som helt klart innebærer de største hindringene for prosjektet, og den er lik i alle våre land. Et åndsverk blir frigitt 70 år etter at siste rettighetshaver er død, før det må rettighetshaver gi sitt samtykke (og ha sin del av mulige inntekter) for distribusjon og kopiering til nye medier. For bøker, gjelder dette forfatteren. For lydbøker, vil dette også kunne gjelde den som leser opp boka. Vi vet f.eks. at for å få lov til å digitalisere gamle filmer har norsk filminstitutt skriftlige avtaler med regissører, forfattere, skuespillere, musikere, komponister, mm. For nye filmer sørger man for å få avtaler om kopiering til forskjellige digitale medier. 9

14 Avtaleloven vil i alle våre land overstyre loven om opphavsrett. Avtaler vil for eksempel inngås mellom forfattere og forlag når det gjelder trykking og salg av bøker. Avtaler mellom forfatter og forlag/utgiver vil også regulere forhold omkring digitale bøker og lydbøker. Bibliotekslov finnes i hvert land, og regulerer bl.a. innkjøp, utlån, osv. Bibliotekene kjøper inn et visst antall eksemplarer av svært mange bøker som kommer ut, og disse lånes gratis ut. For de fleste forfattere og forlag er bibliotekene en viktig distribusjons- og inntektskilde. Den største forskjellen mellom landene er sannsynligvis biblioteksloven og de avtaler som inngås, selv om forskjellene ikke er store. På møtet avdekket vi ingen forskjeller av betydning. 4.2 DE STØRSTE UTFORDRINGENE Den største utfordringen er at lover og regler i utgangspunktet er laget for papirmateriale, og man får nye utfordringer med digitalt materiale. Bibliotekene kjøper inn et visst antall papirbøker, og det er disse eksemplarene som er utlånt. Det er ikke mulig å låne ut ei bok før den er levert tilbake. Det er også satt en grense for hvor lenge man kan låne ei bok eller lydbok gratis, og hvis man har boka ut over låneperioden må man normalt betale gebyr. Ei elektronisk bok eller ei lydbok som foreligger nedlastbart på en server, kan kopieres uendelig mange ganger, og det er meningsløst å levere tilbake ei fil, med mindre man også leverer tilbake det fysiske mediet det er lagret på. Vi har altså to utfordringer: å sikre at man ikke gratis låner ut et ubegrenset antall bøker eller lydbøker, og at det funger som et lån og ikke en overtakelse. Man kan løse disse utfordringene på flere måter. Man kan fysisk låne ut en håndholdt spiller med ei bok som lastes ned på biblioteket. Med en god kopisperre, har man den situasjonen at man låner ut noe fysisk som må leveres tilbake. Dette forutsetter at man må på et bibliotek i åpningstida. Man kan heller ikke bruke sin egen spiller, som man kanskje foretrekker å bruke. I fremtidsscenariet så vi for oss at det skulle være mulig å laste ned lånte lydbøker og annet digitalt materiale fra biblioteket hjemmefra til den spiller man selv ønsker. I en overgangsfase vil man kunne oppsøke et bibliotek for å få lastet ned materialet. 5 KORT OM TEKNOLOGI OG MULIGHETER I hovedsak tar vi for oss de media som bøker er utgitt i, dvs. tekst og lyd. Men siden problemstillingene ofte er de samme for disse samt bilde og video, så vil vi også inkludere bilde og video der det er naturlig. Men vi vil i denne rapporten konsentrere oss om tekst og lyd på digitale formater. 10

15 5.1 TYPER MEDIA Bøker utgis på forskjellige typer media som tekst, lyd, bilde og også video. Sistnevnte gjelder i hovedsak for døve, selv om det i prinsippet også kan oppleves av hørende. Skrevet tekst omtales som elektroniske bøker (ebøker) som man leser på en skjerm. Denne typen bøker har ikke nådd fram hos leserne ennå siden skjermkvaliteten fortsatt ikke er bra for nok for å lese en skjønnlitterær bok. Derimot er e-bøkene mye brukt som faktabøker og oppslagsverk. Leseren aksepterer dagens skjermkvalitet siden hun kun skal lesere kortere tekster. Lydbøker er bøker som er lest opp og spilt inn. Lydbøker har vært populære blant litteraturinteresserte i flere år. Lydbøkene kom først ut på kassetter før cden ble oppfunnet. Lydbøker på kassetter er ikke lenger i produksjon. CDen har overtatt helt, og i løpet av det siste året er også lydbøkene tilgjengelige digitalt over Internett. Lydbøkene har varierende lengde avhengig av bokas lengde. Noen lydbøker får plass på en cd-plate mens noen bøker kan være opptil 20 cd-plater. Hver cd-plate spiller ca én klokketime. Bilder er ofte en sentral del av bøker. Bildene kan enkelt inkluderes i papirbøker og e-bøker, men de er litt vanskelig å fremstille i lydbøkene. I stedet får lytteren forestille seg bilder til historien. 5.2 FORMATER De digitale lydbøkene og e-bøkene lagres i forskjellige formater avhengig av medietype, programvare og teknisk utstyr blant annet. Et annet viktig moment er også tilgjengelighet, dvs. om det skal være tilknyttet noen begrensninger på bruk av filene. Tekst kan lagres på forskjellige formater som vanlig tekst (txt) uten noen form for formatteringer. Dette er et åpent format som gjør det tilgjengelig på alle pc-plattformer. Dette er dog ikke et ofte brukt format på e-bøker nettopp pga. den åpne tilgjengeligheten. Et eksempel på et annet format er Words.doc der teksten er formattert med forskjellige skrifttyper og - størrelser og det er støtte for å legge inn blant annet bilder i disse filene. Dette formatet er også åpent ved at en annen bruker kan editere i dokumentet selv om det ikke burde gjøres. Dette er f.eks. en begrensning i tekstformatet fra Adobe (.pdf). Dette formatet er mye brukt i utveksling av dokumenter for å sikre at flest mulig kan lese det uavhengig av pcplattform. I dette formatet er det også støtte for å begrense tilgangen til dokumentet f.eks. på tid. Det finnes mange forskjellige formater for lagring av lyd på fil. Mp3 er en åpen standard som i dag er mye brukt for digitalisering av musikk. Mp3 har i dag ingen støtte for å begrense bruken av mediet for å ivareta 11

16 opphavsretten. Man må basere seg på tillit til brukeren slik at han ikke distribuerer filene ulovlig. Microsoft og Apple har utviklet egne formater for lagring av lyd der det også er støtte for begrenset tilgang til innholdet. Microsoft har utviklet DRM som de bruker til sitt lydformat, wma. Apple har en tilsvarende metode for å håndtere rettigheter til sitt lydformat, men metoden er ikke like omfattende som DRM. Disse formatene er ikke kompatible med hverandre, og dersom man har en avspiller fra Apple, så vil det ikke støtte lydformatene fra Microsoft, f.eks. gjelder dette eiere av ipod. 5.3 AVSPILLINGSUTSTYR Avspillingsutstyr kan være det samme (f.eks. en PC) og kan være spesielt for formålet (Mp3-spiller for lyd, digitalt papir for e-bøker, osv.) Tekst avspilling på pc og på pda og annet utstyr med skjerm og støtte for de formater som teksten er lagret i. Pcen må ha installert et program som har støtte for det formatet som teksten er lagret i. Lyd avspilling på pc, pda, mp3-spillere, ipod, mobiltelefoner, og annet utstyr som har støtte for avspilling av lydfiler. Pcen må ha installert et program som har støtte for det formatet som lydboka er lagret i. 5.4 TEKNIKKER For overføring av lydbøker og e-bøker over Internett er det to hovedteknikker å velge mellom. Det ene er nedlasting der filene lastes ned til lokal disk hos bruker for videre bruk. Det andre er streaming der filene lastes ned til bruker og avspilles direkte i egnet programvare. Ved nedlasting av den digitale boka, vil det lagres en fil på lokal disk. Formatet på fila bestemmer hva man skal kunne gjøre med den. Alle filer vil i utgangspunktet være tilgjengelig for lesing og kopiering et uendelig antall ganger fordi det ikke er noen begrensninger på dem. Filer med begrensninger er de som er på formatet pdf, som beskrevet over, og DRMbeskyttede filer. DRM er forkortelse for Digital Rights Management og er en teknikk for å bevare rettighetene i forhold til opphavsrett. For eksempel er det mulig å begrense antall ganger fila skal kopieres, spilles av, og hvor lenge fila skal kunne spilles av. Microsoft har utviklet denne teknikken og det er dermed kun de som kan bruke denne. Apple har en tilsvarende teknikk for å beskytte sine filer. Streaming er en teknikk der lydboka overføres og avleses direkte uten at lydboka lagres lokalt på pcen. På denne måten opprettholdes opphavsretten ved at boka ikke kan kopieres og distribueres til andre brukere. Siden lydboka spilles av samtidig som den lastes ned til lokal pc, må pcen være tilkoplet Internett. Det er dessuten nødvendig med egnet programvare for avspilling av lydboka. 12

17 6 MULIGE SAMARBEIDSPROSJEKT Et flertall av de som var til stede, ønsker å få i stand et samarbeid basert på utleie av lydbøker. I Danmark er ikke lydbøker like populært som de er i Sverige og Norge, her er e-bøker mer aktuelt. På Færøyene ønsker man å satse på lydbøker, og ser mulighetene for et samarbeid som interessant. I Sverige og Danmark har man allerede utlån av e-bøker. Vi har to eksempler i hhv. Norge og Sverige med digitalt utlån hjemmefra. Deichmans i Oslo hadde et forsøksprosjekt som het låtlån. Her lastet man ned en ledig låt dvs. at den ikke ble spilt av noen andre akkurat da. Låten kunne levers tilbake, man kunne altså selv si at man var ferdige med låten, og slik frigjøre den for nestemann. Alternativt var den å betrakte som tilbakelevert etter en gitt periode. Den kunne da ikke spilles mer. Prosjektet ble nedlagt, fordi det etter prøveperioden ikke var noen som var villige til å betale rettighetshaverne for å fortsette ordningen. Forutsetningen for å få låne låter, var at man hadde lånekort på biblioteket, og det får man ved å komme på biblioteket. I Nord-Sverige har vi et eksempel med utlån av digitale bøker hjemmefra. Her er det ingen begrensning med antall bøker som kan lånes ut samtidig, men bibliotekene har inngått en avtale med forlagene om å betale en viss sum for hvert utlån. Bøkene er fortsatt gratis for brukerne, men bibliotekene betaler. Det er satt en øvre beløpsgrense for hver tidsperiode, og når det beløpet er nådd, er ikke boken lenger tilgjengelig for utlån før neste periode. Det er også satt en grense for hvor lenge man disponerer boken. Det ligger ikke inne noen mulighet for å levere tilbake boken før utlånsperioden er over, men etter denne perioden er den ikke lenger lesbar. I Norge og Sverige har man altså begynt med digital nedlasting av lånt materiale hjemmefra, selv om det i Norge ikke lenger er mulig. Man har her avtaler med de enkelte forlag / rettighetshaver for det materialet som er tilgjengelig. I Danmark er det verre, her er lydbøker svært lite utlånt, og forlagene er heller ikke særlig villig til å forsøke utlån av digitale bøker: Det er en stor utfordring å få til et prosjekt for utlån over landegrenser, før slike tjenester er etablert i det enkelte land. Det er imidlertid klart at med den mobiliteten vi har mellom landene våre, vil det være en fordel å kunne ha et godt utvalg digital litteratur tilgjengelig for utlån over grensene. I første omgang ble vi enige om å undersøke hjemme i hvert enkelt land hvordan mulighetene er for digitalt utlån av lydbøker, spesielt holdningene hos forlag, og eventuelt søke nasjonale midler for lokale prosjekt. I arbeid hjemme, vil man så ha resten av Norden i bakhodet når man arbeider med denne problemstillingen. 13

18 I et første felles prosjekt, så vi for oss at det blir satt opp en server i hvert land med et utvalg av lydbøker, og de som har lånekort på et av bibliotekene vil så ha mulighet til å også låne fra de digitale serverne i de forskjellige landene. Hvorvidt man allerede fra første pilotprosjekt skal være i stand til å laste ned hjemmefra til egen spiller, laste ned på bibliotek til egen spiller eller laste ned til en spiller man låner fra biblioteket, vil være avhengig av hvilke avtaler man får med forlag i det enkelte land. 7 MULIGE FINANSIERINGSKILDER Det er ikke veldig enkelt å finne felles finansiering til prosjekt. Nordbok har neste søknadsfrist i april. Ettersom de støttet nettverks- /forprosjektet, vil de også kunne bidra med finansiering til et hovedprosjekt. Interreg vil ikke kunne finansiere et felles prosjekt mellom alle deltakerne, da må det eventuelt deles opp i flere del-prosjekt. EU har program som kan passe, men det er altfor kort frist til første utlysning som passer, så det er mest sannsynlig et år til neste gang. Vi var enige om at alle partene søker nasjonale prosjekt for å kommunisere med lydbokforlag og eventuelt andre som sitter på interessant materiale (f.eks. radiohørespill), og for å arbeide med endelige søknader for felles prosjekt. 14

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Digitale lydbøker over nordkalottens landegrenser et initiativ Torunn Tøllefsen Ellen Brox

Digitale lydbøker over nordkalottens landegrenser et initiativ Torunn Tøllefsen Ellen Brox IT-Rapport 13/2005 ISSN 1503-1705 Digitale lydbøker over nordkalottens landegrenser et initiativ Torunn Tøllefsen Ellen Brox 1 Tittel Digitale lydbøker over nordkalottens landegrenser et initiativ Forfatter(e)

Detaljer

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket Lindesnes bibliotek En «online» omvisning Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket www.lib.no www.lib.no Skranke Bibliotek Velkommen til Lindesnes bibliotek. Biblioteket ligger i 2.

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt?

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Utdypende svar til Forbrukerrådets gjennomgang. Kulturdepartementet... 2 EFN... 5 Olav Torvund, Universitetet i Oslo... 7 Hans Marius Graasvold,

Detaljer

Prosjektplan: Phonofile i bibliotek Del 2; Videreføring

Prosjektplan: Phonofile i bibliotek Del 2; Videreføring 0. januar 2000 Postadresse: Pb. 5949 Majorstua 0308 Oslo, Norway Besøksadresse: Meltzers gate 9 Tlf: +47 2296 1336 Fax: +47 22961331 e-mail: erik.brataas@phonofile.com Prosjektplan: Phonofile i bibliotek

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010 NLB biblioteket for lyd og punkt Bibliotekmøtet 18. mars 2010 Lik tilgang for alle! Velkommen til dobbeltseminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Tio Tretton, Kulturhuset Sköndal folkebibliotek Stockholms Stadsbibliotek Rentemestervej bibliotek Kulturhuset Valby Vigerslev bibliotek Tio Tretton

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket

Det digitale Nasjonalbiblioteket Det digitale Nasjonalbiblioteket 250.000 bøker gratis i klasserommet aviser foto tidsskrifter film radio lyd musikk noter Stig Bang, Nbdigital 13.11.2012 håndskrifter kart Since 'tis Nature's law to change,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015 Søgne kommune Arkiv: C60 Saksmappe: 2014/3503-37802/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 19.11.2014 Saksframlegg Revidert utlånsreglement for Søgne bibliotek Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15

Detaljer

WINDOWS 7 Forberedelse Nyinstallasjon/Oppgradering

WINDOWS 7 Forberedelse Nyinstallasjon/Oppgradering Hotel Clarion Bryggen Tromsø IT enheten, FAD Kirkeavdelingen WINDOWS 7 Forberedelse Nyinstallasjon/Oppgradering Er alle nødvendige filer fra maskin kopiert (Oppgradering) Er det sjekket for nedlastinger

Detaljer

Litteraturforsyning - kartlegging. 1. Hvilke medietyper er vanskeligst tilgjengelig for innkjøp? Litteraturforsyning - kartlegging 22.06.

Litteraturforsyning - kartlegging. 1. Hvilke medietyper er vanskeligst tilgjengelig for innkjøp? Litteraturforsyning - kartlegging 22.06. Litteraturforsyning - kartlegging 1. Hvilke medietyper er vanskeligst tilgjengelig for innkjøp? Utenlandske bøker. Både fag- og skjønnliteratur Studiebøker og bøker på andre språk enn norsk. Bruker Biblioteksentralen

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013 Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene 23. mai 2013 Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE Rogaland Fylkeskommune, Bibliotektjenestene Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525)

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Søknadssum: 40000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek, Unge Deichman / 992410213 Arne Garborgsplass

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664)

Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Søknadssum: 300000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Oslo kommune Kulturetaten Deichmanske bibliotek

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Innhold 1. Innledning... 1 2. Nedlasting... 2 3. Installasjon / oppgradering... 5 3.1 Installasjon av nødvendige tilleggskomponenter...

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Bibliotek i videregående skole. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Bibliotek i videregående skole. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller 1 Innstilling av PLEXTALK Linio Pocket 1. Vend Linio Pocket. Sjekk at for at toppen av spilleren er opp evt fra deg hvis du holder den vannrett.

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as SkanRead hjelp SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as SkanRead hjelp: SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as Ophavsret 2011 MikroVerkstedet as Indholdsfortegnelse Forord... v 1. Slik gjør du!... 1 2. SkanRead i CD-ORD

Detaljer

Kurs i E-lån Troms. Troms fylkesbibliotek mars 2014. Harstad, 14/3-14. Guro Nesse, Tanmayo Olsen

Kurs i E-lån Troms. Troms fylkesbibliotek mars 2014. Harstad, 14/3-14. Guro Nesse, Tanmayo Olsen Kurs i E-lån Troms Troms fylkesbibliotek mars 2014 Harstad, 14/3-14. Guro Nesse, Tanmayo Olsen Program 10.30 Kaffe og te 10.45 Velkommen Om innkjøp; utvalg, kriterier, vurdering Ny informasjon Gjennomgang

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

storemore Stor lagringskapasitet

storemore Stor lagringskapasitet storemore Stor lagringskapasitet Finn ut hvordan du kan bli mer produktiv og bedre underholdt når du er på farten. Hva er StoreMore? Toshibas StoreMore er løsningen med stor lagringskapasitet for tilgang

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Norgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus

Norgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Norgeslån i praksis 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus 1 Bakgrunn Norgeslån 2008. Norgeslånere de begynte å bestille! Akershus 22 kommuner 500.000 mennesker. Transportordning

Detaljer

Min digitale infrastruktur

Min digitale infrastruktur 0.1 Organisering av filer Min digitale infrastruktur Med et godt organisert filsystem, vil sikkerhetskopiering være svært enkelt. På denne måten kan man synkronisere filene, slik at man alltid har de sist

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige og fullstendige.

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen Kopinoravtalen KA har forlenget den sentrale avtale med Kopinor om kopiering i Den norske kirke. De som har sluttet seg til avtalen kan kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor de rammer som

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt

Detaljer

Norgeslån himmel eller helvete eller noe midt imellom. 13. desember 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus

Norgeslån himmel eller helvete eller noe midt imellom. 13. desember 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Norgeslån himmel eller helvete eller noe midt imellom 13. desember 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån 2008. Norgeslånere de begynte å bestille! Akershus 22 kommuner 500.000

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Pocket» online spiller

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Pocket» online spiller Hurtigveiledning for «PLEXTALK Pocket» online spiller 1 Innstilling av PLEXTALK Pocket 1. Vend PLEXTALK Pocket. Sjekk at for at toppen av spilleren er opp evt fra deg hvis du holder den vannrett. Trykk

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013 Lyrikk, takk! Formidlingsturné Trondheim, 14.11.2013 Kulturrådet 2013 Kulturfondet 2013 Rådet 10 medlemmer og 4 varamedlemmer oppnevnt av Kongen i Statsråd (Kulturdepartementet) - alle kunstfeltene er

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Statens bibliotektilsyn Postboks 8145 Dep. 0033 Oslo SØKNADSSKJEMA. FORSØK OG UTVIKLING I FOLKE- OG FYLKESBlliLIOTEK 2002

Statens bibliotektilsyn Postboks 8145 Dep. 0033 Oslo SØKNADSSKJEMA. FORSØK OG UTVIKLING I FOLKE- OG FYLKESBlliLIOTEK 2002 - ' KOPI Statens bibliotektilsyn Postboks 8145 Dep 0033 Oslo ~ ~ if bokmål SØKNADSSKJEMA FORSØK OG UTVIKLING I FOLKE- OG FYLKESBlliLIOTEK 2002 Søknadsfrist: 25 januar 2002 \' ~ ' Søknaden sendes: Fylkeskommunen

Detaljer

Thank you for the music? Fem alternativer for reguleringen av digital musikkmusikkdistribusjon

Thank you for the music? Fem alternativer for reguleringen av digital musikkmusikkdistribusjon Thank you for the music? Fem alternativer for reguleringen av digital musikkmusikkdistribusjon KIMs brukerkonferanse, Oslo, 25.10.2006 Hendrik Storstein Spilker, Institutt for tverrfaglige kulturstudier,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Nokia Nseries PC Suite 2.1. 1. utgave

Nokia Nseries PC Suite 2.1. 1. utgave Nokia Nseries PC Suite 2.1 1. utgave 2008 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia, Nokia Connecting People og Nseries er varemerker eller registrerte varemerker for Nokia Corporation. Nokia tune er et

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne?

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 1 EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 2 1 og 0 den digitale esperanto? «Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjon,

Detaljer

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder Smarttelefoner og nettbrett En veileder Smarttelefon En smarttelefon kan brukes til tekstmeldinger og samtaler. En smarttelefon inneholder programmer som kalles apper, og kan kobles til internett. Nettbrett

Detaljer

En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen.

En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen. Utstyr databasen En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen. Systemet funksjoner: Registrering og behandling av utstyr.

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker 4. utkast 2009 1 Innhold Lydbok opplæring...3 1. Installere programmet:...3 2. Starte programmet:...3 3. Åpne en DAISY-lydbok...4

Detaljer

Forskningsbiblioteket i farta hvilken vei kjører toget?

Forskningsbiblioteket i farta hvilken vei kjører toget? Forskningsbiblioteket i farta hvilken vei kjører toget? Gitte Kolstrup 18.9.2014 Universitetsbiblioteket Universitetet i Stavanger uis.no 06.10.2014 Universitetsbiblioteket i Stavanger 1 hovedavdeling

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2013

Bibliotekstatistikk for 2013 Bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikkskjema for fylkesbibliotek Side: 1 av 6 Side 2 - Samlinger

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo AVDELING STATENS KUNSTAKADEMI

Kunsthøgskolen i Oslo AVDELING STATENS KUNSTAKADEMI Kunsthøgskolen i Oslo AVDELING STATENS KUNSTAKADEMI BIBLIOTEKET Årsmelding 2003 St. Olavsgt. 32 Tel. +47 22 99 55 46 skabibli@khio.no 0166 Oslo Mål og brukergrupper Biblioteket er informasjons- og dokumentasjonssenter

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1 1. Hva er navnet på prosjektet? Tjenesteformidling via digitale kommunikasjonsstasjoner i utkantstrøk 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a)

Detaljer

Ofte spurte spørsmål (FAQ)

Ofte spurte spørsmål (FAQ) Ofte spurte spørsmål (FAQ) Oversikten er inndelt i følgende avsnitt Logg inn Brukere Prosjektadgang Arbeidsområdet Utgivelsesområdet Fordelingsområdet Se på / print av filer E-post Logg inn Hva gjør jeg

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Oppgave gruppe 1A Seminar 2 MEVIT 1700

Oppgave gruppe 1A Seminar 2 MEVIT 1700 Oppgave gruppe 1A Seminar 2 MEVIT 1700 Av Line Hoem, Anne Norheim, Jannicke Andersen, Tor-Erik Askildsen Oppgave: Beskriv fenomenet hypertekst ved å sammenlikne med en roman i bokform. Drøft muligheter

Detaljer