Foreldreaksjonen 2001: Stor aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldreaksjonen 2001: Stor aktivitet"

Transkript

1 Nr 3/2001 Årg 17 Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Foreldreaksjonen 2001: Stor aktivitet Foreldrebetalingen i skolen øker FUG krever strakstiltak Mer side 4 FUG har mottatt meldingsbøker fra nær 1000 skoler Hvem blir årets «Foreldreprisvinner»? Frist for forslag er 1. oktober Send inn skjemaet på side 13. Foreldreaksjonen 2001 har engasjert elever, lærere og foresatte i skolen. FUGs sekretariat har mottatt nær 1000 meldingsbøker fra hele landet. De fleste meldingsbøkene inneholder synspunkter fra både elever, lærere og foreldre. Rådgiver Ingebjørg Johannessen, kontorsjef Grete R. Reinemo og førstesekretær Berit Welde hadde mange bunker å gjennomgå da samtlige skjemaer ble registrert. Klipp fra meldingsbøkene se side 8 og 9.

2 Leder Hilde Sundve Jordheim FUG-leder 2 «Vi lider hjelp oss!» Budskapet er sterkt og ikke til å misforstå. Elevene skriver om skolen sin og hverdagen i de norske klasserommene. Meldingsbøkene i FUGs foreldreaksjon har strømmet inn til sekretariatet. Det er meget interessant lesning. De som sier at FUG overdriver når vi setter fokus på elevenes arbeidsmiljø og behovet for å forbedre og fornye norske skolebygg, må revurdere sine synspunkter. Elever, foreldre og lærere skriver at arbeidsmiljøet både for elevene og de voksne i skolen er under enhver kritikk. Sterkest er det når elevene skriver om stinkende toalettforhold, dårlig luft i klasserommene, gjenspikrede vinduer, falleferdige skolebygninger og elendige uteområder. Likeledes at utstyr og inventar ikke holder mål og at dette går direkte ut over deres læringsbetingelser og læringsresultater. Et elevråd skriver: «Skolen detter snart sammen!» Vi kan ikke være bekjent av å tilby elevene slike læringsbetingelser. Dessuten, det er helseskadelig å oppholde seg i mugg, støv, skitt og innestengt luft. Vi har sagt det hundre ganger før, men sier det igjen: Nå må politikerne være villig til å satse penger på elevenes arbeidsmiljø! Vi tåler ikke lenger innholdsrike handlingsplaner som ingen tar hensyn til, velformulerte taler og oppmuntrende ord om at vi gjør en bra jobb som pådrivere. Vi krever handling, og vi forventer at det synes på neste års statsbudsjett. Vi snakker om store summer milliarder. Dersom noen tror at mill kr er nok til å rette på arbeidsmiljøet i skolene i Norge, så har de misforstått alvoret i saken. Kjære stortingspolitikere: De reelle fakta om elevenes arbeidsmiljø kan ikke lenger skyves under teppet. Vær villig til å se problemene i øynene og bli enige om en satsing som gir resultater i løpet av neste stortingsperiode. Sett dere et mål og gjør alt dere kan for å nå det. Vi har foran oss et høringsutkast til en arbeidsmiljølov for elevene. Vi har ventet på dette forslaget i mange år, men vi er så skuffet. Skuffet over at vi fortsatt ikke er kommet lenger enn til de vage formuleringene. Vi forventer en lov som forplikter og som holder juridisk. Vi forventer at det nå skal gjøres et løft for barna og de unge både i forhold til juridiske rettigheter og økonomisk satsing. Vi trodde vi hadde fått mye på plass gjennom forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Vi konstaterer at kommunene gir seg selv dispensasjoner langt ut over det som forskriften tillater, og passusen om at alle skoler og barnehager skulle ha ny godkjenning innen 31. desember 1998, har hatt liten betydning for de elevene som har det verst. Vi har arbeidet for at departementet skulle få fram et lovforslag til Stortinget. Vi sitter i dag med et lovutkast som på ingen måte gir elevene større rettssikkerhet. Vi konstaterer at hele arbeidet med lovformuleringen må gjøres om igjen. Det er en provokasjon når departementet skriver at lovutkastet ikke har økonomiske konsekvenser. Norges foreldre utfordrer myndighetene: Gi elevene et sunt arbeidsmiljø! La oss ikke bli skuffet enda en gang!

3 Skole-hjemsamarbeid i lærerutdanningen? NOVA-undersøkelsen om samarbeidet mellom hjem og skole som ble gjennomført på oppdrag av FUG våren 2000 konkluderte med at det er stor avstand mellom idealer og realiteter. Praksis er ikke er i tråd med innhold og mål i rammeplan for læreutdanningen. FUG ber nå om at evalueringen av lærerutdanningen også må omfatte hjemskolesamarbeid. Statsråd Giske på sin side lover å gjøre skole-hjemsamarbeidet til pensum i lærerutdanningen. FUG har ved flere anledninger hatt samtaler med politisk ledelse og representanter fra embetsverket i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) om manglende satsning på temaet foreldremedvirkning og hjem-skolesamarbeid i lærerutdanningen. Praksis er ikke i samsvar med innhold og mål i rammeplan for utdanningen, sier FUGleder Hilde Sundve Jordheim. Hun er glad for at departementethar satt i gang et utviklingsprosjekt der opplegg for temaet prøves ut. FUG forventer også at temaet vies oppmerksomhet når arbeidet med en stortingsmelding om lærerutdanningen settes i gang. Lærerutdanningen kan bidra til å rette opp misforhold mellom intensjon og praksis i grunnskolen når det gjelder hjem-skolesamarbeid. FUG har derfor henstilt og foreslått for departementet at evalueringsarbeidet i lærerutdanningen også skal omfatte i hvilken grad lærerhøgskolene følger opp hjem-skolesamarbeid i sine lokale planer og praksis. Vi ønsker å komme med innspill. Det er derfor viktig å vite i hvilken grad evalueringen til nå ser ut til å behandle temaet, sier Jordheim. I spørretimen Skole-hjem samarbeid ble også tatt opp i Stortingets spørrretime 25. april. Det var Kr.F.-representanten Elsa Skarbøvik som med bakgrunn i NOVA-rapporten ville vite hva Trond Giske ville gjøre for at samamrbeidet skulle bli bedre. Giske svarte at han vil legge forholdene til rette for at både foreldre og elever skal få større innflytelse i skolen. Foreldrene skal trekkes mer med ved evaluering av undervisningen og de skal ha reell innflytelse på hvordan skolen organiseres, sa Giske. Pensum Giske lovet å sørge for at FUG, Læringssenteret og Statens utdanningskontor følger opp utviklingen på området. Det arbeidet som er i gang skal videreføres og videreutvikles. Et sentralt tiltak blir å gjøre skole-hjemsamarbeid til pensum i lærerutdanningen, sa Giske. Stor interesse for forsøk med ny arbeidstid Skolar over heile landet ønskjer å drive forsøk med nye arbeidstidsordningar for lærarane. KUF har i løpet av våren fått inn meir enn 450 søknader dobbelt så mange som er normalt for forsøk i skolen. Skolane kan velje etter fem ulike modellar. Størst er interessa for to modellar som bind arbeidstida for lærarane på skolen. Det inneber at lærarane er til stades for elevane store delar av dagen, sjølv om dei ikkje underviser. Målsetjinga med desse forsøka er nettopp å leggje til rette for auka kontakt mellom lærar og elev. Ein av modellane byggjer på sterkare integrering av skolefritidsordninga og den ordinære skolen. Nærmare 30 skolar over heile landet ønskjer å prøve ut denne konkrete modellen. 3

4 Foreldrebetalinga i grunnskolen aukar: FUG krev strakstiltak BarneVakten hjelper foreldre Korleis gi barna tryggleik i møte med media? Mange foreldre er usikre, og BarneVakten ønskjer å hjelpe dei til å ta vare på barna sine. BarneVakten vart starta for eitt år sidan, og har som mål å verne barn mot medievald. Gjennom temakveldar, medlemsblad og via Internett ønskjer Barne- Vakten å gjere foreldre medvitne om barna sitt forhold til både TV, Internett og dataspel. BarneVakten kan kontaktast på: Tlf E-post: barnevakten.no Internett: www. barnevakten.no Tre av fire skoleklassar i grunnskolen opererer med foreldrebetaling for eitt eller fleire formål, aller mest til leirskolar og andre overnattingsturar. I gjennomsnitt betaler foreldra i desse klassane 494 kroner årleg, noko som tilsvarer 207 millionar kroner på landsbasis. Kommunane bryt Opplæringslova og FUG krev strakstiltak som gjer slutt på foreldrebetalinga. Dei siste tala om foreldrebetaling kjem fram i ei undersøking Opinion har utført på oppdrag frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF). I ei tilsvarande undersøking i 1997, vart den samla foreldrebetalinga rekna til 102 millionar kroner. Undersøkinga i år er gjennomført med eit representativt utval på 1005 lærarar og 1000 foreldre. Foreldra oppgir ein litt større grad av betaling enn lærarane gjer. 70 prosent av foreldrebetalinga går til leirskolar og andre overnattingsturar, mens 20 prosent går til dagsturar. Dei siste ti prosentane går til formål som skrive- og teiknesaker, utstyr til forming og heimkunnskap, diskettar, PC-program, og lærebøker. I undersøkinga oppgir 12 prosent av foreldra at dei ikkje har hatt råd, eller følt at dei ikkje har hatt råd, til den betalinga skolen krev. Men berre to prosent av foreldra svarer at barnet deira enkelte gonger ikkje har kunna delta på skoleaktivitetar fordi det har vorte for dyrt. Det siste tilsvarer likevel rundt elevar. Statsråd Trond Giske ottast for tendensen til aukande foreldrebetaling, og fryktar at enkelte elevar blir utestengde frå aktivitetar på grunn av økonomien til foreldra. Departementet har derfor teke initiativ til ei tilleggsundersøking for å sjå nærmare på forholda, for å foreslå tiltak som gjer at ingen barn blir utestengde frå aktivitetar. Det er samtidig grunn til å understreke at alle utgiftene til den ordinære undervisninga skal vere gratis. Dei kommunane som ikkje følgjer dette, må snarast rydde opp og bringe praksis i samsvar med Opplæringslova, seier Giske. Nok dokumentasjon FUG har teke opp saka i eit møte med statsråden. FUGs synspunkt er seinare utdjupa i eit brev til Giske. FUG meiner det ligg føre nok dokumentasjon om brot på Opplæringslovea når det gjeld foreldrebetaling. Vi ser ikkje nokon grunn til å bruke tid og ressursar på ytterlegare kartlegging av kva for barn som blir ekskluderte frå opplæringsaktivitetar pga. manglande evne hos foreldra til å vere med og betale. Dei undersøkingane som allereie ligg føre, konstaterer at foreldrebetaling eksisterer. Den viktigaste oppgåva no er å syte for at skolen blir gratis for alle slik at 2-1, siste 4

5 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap ledd, i Opplæringslova blir ein realitet, seier FUG-leiar Hilde Sundve Jordheim. Ho åtvarar mot ein situasjon der foreldre skal søkje skolen om økonomisk støtte til aktivitetar som er ein del av opplæringstilbodet til elevane. Ei slik ordning vil føre til ytterlegare stigmatisering, seier Jordheim. I brevet til statsråd Trond Giske understrekar FUG at: Arbeidsmiljøet til elevane er foreslått lovfesta KUF foreslår i eit høringsutkast å lovfeste reglar for arbeidsmiljøet til elevane. Forslaget tek utgangspunkt i standardar som i dag er fastsette i forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Lovforslaget gjer ikkje endringar i krava til arbeidsmiljø for elevar, men er meint å skulle medverke til å gjere krava betre kjende og etterlevde. Forslaget har etter KUFs vurdering ikkje økonomiske konsekvensar. Forslaget vart sendt ut på høring 26. april, med høringsfrist 15. august. Forslaget til lovteksta lyder: KUF og kommunane må ha ein klar politikk når det gjeld foreldrebetaling. Undersøkinga til Opinion, i tillegg til tidlegare undersøkingar, dokumenterer at skolen ikkje er gratis for foreldre og at kommunane dermed bryt Opplæringslova. Det må setjast i verk strakstiltak for å få slutt på foreldrebetaling. Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal vere helsemessig tilfredsstillande. Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det på ein allment akseptert måte blir teke omsyn til helsa, hygienen og tryggleiken til elevane. Samarbeidsutvalet ved grunnskolar og skoleutvalet ved vidaregåande skolar, og elevrådet og foreldrerådet, har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som gjeld arbeidsmiljøet på skolen. Stortinget har bestemt at «Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap» skal vere det nye namnet på grunnskolefaget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL). Det skal setjast ned ei arbeidsgruppe for å gjennomgå læreplanen i faget. Målet er eit fellesfag med minst mogleg behov for fritak. Den avgrensa fritaksretten skal sikrast gjennom betre informasjon til foreldra og eit enkelt meldingsskjema. Regjeringa vil òg syte for betre etterutdanning av lærarar. KRL-faget vart behandla i Stortinget i slutten av mai. 5

6 Dyrløkkeåsen skole i Frogn: Sosial læreplan skaper godt s mellom elever og lærere, skole På Dyrløkkeåsen barne- og ungdomsskole i Frogn kommune, tre mil syd for Oslo, er Den sosiale læreplanen grunnlaget for det daglige livet på skolen og i skolefritidsordningen (SFO). Alle tar ansvar for sin del av planen elever, foresatte og de ansatte. Gjennom Den sosiale læreplanen har skolens ledelse i nært samarbeid med FAU gjort ord til handling for å øke elevenes sosiale kompetanse og skape et godt lærings- og oppvekstmiljø. Det var rektor Kjell Gunnar Moen som tok initativet, men det er et sterkt foreldreengasjement som har gjort planen handlingskraftig, sier FAU-leder Stein Erik Halck. Da FAU fikk utkastet til høring, satte vi ned en arbeidsgruppe som gikk grundig til verks. Tidligere hadde foreldrene engasjert seg i utarbeidelsen av skolens «Trivselsog ordensregler» som planen i stor grad bygger på. Resultatet er en plan som er svært konkret når det gjelder tiltak og ansvarsdeling, sier Halck. Planen definerer klart hva man forventer av skolens ledelse, de ansatte, de foresatte og elevene. I planen inngår blant annet også skolens handlingsplan mot mobbing og handlingsplanen mot rus, vold og kriminalitet. «Årshjulet» for skolen og SFO synliggjør etter hvert tradisjonsrike arrangementer som virker FAU-leder Stein Erik Halck har også hatt foreldrene med seg når det gjelder innspill til Oppvekstplanen som Frogn kommune nå har ute til høring. (Foto: TS) samlende for brukerne av skolen, sier Halck Evalueres hvert år Den sosiale læreplanen ved Dyrløkkeåsen gjelder fra Den skal evalueres hvert år. Ansvaret for oppfølgingen ligger hos samarbeidsutvalgets leder som ved 6

7 t samarbeid kole og hjem e med m Frogn Dyrløkkeåsen er identisk med FAUlederen. Etter tre år skal planen revideres og videreutvikles. Temaer til debatt Temaer fra Den sosiale læreplanen brukes i dag av lærerne i undervisningen. De tas opp på plenumsmøter for foreldrene, og planen ligger i bunn for alt sosialt arbeid på skolen. Dette er mulig, nettopp fordi den er så konkret, sier Halck. Ny skole Dyrløkkeåsen skole ligger i kommunens største utbyggingsområde et område der mennesker har etablert seg de siste fem årene. Skolen stod ferdig til skolestart 1998/99. Det er en barne- og ungdomsskole med 500 elever. Både skolens ledelse og foreldrene er svært opptatt av å bygge nettverk i skolekretsen. Mye kan gå galt når så mange mennesker skal etableres i nytt bomiljø, sier Stein Halck. Gjennom Den sosiale læreplanen holder vi fokus på de positive elementene. Barn og unge som viser risikoatferd skal fanges opp i et nettverk der flertallet har trygg forankring. Hvorvidt vi lykkes, vil tiden vise. Men så lenge foreldrenes engasjement er så bra holder vi fokus, sier Halck. Mer informasjon om Dyrløkkeåsens sosiale læreplan kan fås ved henvendelse: Norge får EU-ros for opplegg for arbeid mot vold Prosjektet Connect: Tackling Violence in Schools der Senter for atferdsforskning i Stavanger har et faglig ansvar, er under en konferanse i London kåret til et av tre vinnerprosjekter. De to andre prosjektene har tilknytning til England og Italia. Prosjektet kartlegger omfanget av fysisk vold i skolen, myndighetenes oppmerksomhet om dette og virksomme tiltak. I tillegg til land innenfor EU har også Norge og Island deltatt i prosjektet. En del av rapporten er beskrivelsen av tiltak ved en enkeltskole i Oslo. Det norske opplegget viser en bred tilnærming til forebygging og tiltak mot fysisk vold i skolen, og det påvises at denne tilnærmingen virker positivt på elevenes atferd og læringsmiljø generelt. Senter for atferdsforskning (SAF) er et av to statlige spesialpedagogiske kompetansesentra ved Høgskolen i Stavanger (det andre er Senter for leseforskning). Arbeidsområder for SAF er forskning og landsdekkende ansvar for tjenesteyting om sosiale og emosjonelle vansker i forhold til praksisfeltet; grunnskole, videregående skole, barnehage og PP-tjeneste, bl.a. gjennom kompetansehevingsprogrammet SAMTAK (omtalt i Foreldrekontakten nr. 1/2000). Dyrløkkeåsen skole: Hegreveien Drøbak Telefon kontor Telefax E-post: Stein Erik Halck Mobiltelefon E-post TS 7

8 Foreldreaksjonen 2001 har engasjert elever, lærere og foresatte i skolen. FUGs sekretariat har mottatt meldingsbøker fra nesten 1000 skoler over hele landet. De fleste meldingsbøkene inneholder synspunkter fra både elever, lærere og foreldre. Aksjonsstafetten startet i Kirkenes 20. august. Fredag 7. september skal meldingsbøkene overleveres stortingspolitikerne ved en markering foran Stortinget i Oslo. Her presenterer vi noen klipp fra meldingsbøkene. Skolen er OK til å være Barneskolen har nå blitt en maskin hvor ulike individer begynner i den ene enden og formes, klippes, fylles og farges slik at de kommer ut i andre enden som A4-barn. På ungdomsskolen skal de så mene noe, debattere og styre skolearbeidet selv. Ikke så lett etter å ha blitt bedt om å være stille og «snille» i 7 år. «Alle» skal ha artium. Til og med på yrkesskolene skal blikkenslagere og bakere på samme skolebenken i starten. TA VARE PÅ INDIVIDENE! (Forelder) Kunnskapsformidlingen må bli et markedstilpasset produkt for fremtiden. Konsentrer utdanningen om kjørefagene! Øk statusen for lærere! Gi foreldre ansvar for oppdragelsen. (Forelder) Husk at det er våre barn som tar over etter oss, og da er dere politikere gamle og sitter kanskje på gamlehjem! (Forelder) I noen klasserom er det altfor kaldt, i noen for varmt og i noen akkurat passe. Det er særlig i nybygget det er passe. (Elev) Skolen er grei og bra, men noen ganger kommer 8. og 9. klasse og ødelegger alt for oss. Kan dere gjøre noe med det? (Elev) Skolebygningene er svært dårlige i kommunen det er FLAUT!!! (og ingen tar ansvar!!). (Forelder) Lærerne gjør en god jobb med lite midler. Burde satse mer på skolen økonomisk. Barna er fremtiden vår og skoletilbudet i Norge blir bare dårligere. Har erfaring fra internasjonal skole der barna virkelig blir stimulert til å yte sitt beste ut fra hvor de står. (Forelder) Skolen er ikke tidsmessig mht standard på bygningsmassen. Spesielt er inneluften dårlig fordi man ikke har skikkelig ventilasjon. I tillegg er skolegården kommunens minste og sammenlignbar med skolegården anno Skolefritidsordningen er et kapittel for seg og har om mulig enda verre inneklima enn skolen. Det er mange foreldre som føler det ille å måtte la barna være i dette fysiske miljøet (skolen, SFO) i over åtte timer daglig. FAU føler derfor at de i stor grad ender opp med å arbeide som pressgruppe eller vaktmestere for å få bedret barnas fysiske miljø i stedet for å kunne arbeide med positive tiltak som for eksempel å bedre hjem-skole kontakten, forebygging av mobbing, rus etc. (FAU) Mer ressurser til elever med spesielle behov. Veileder-stillingene ved skolen burde ikke vært fjernet. (Ansatt) Neste år skal flere barn inn på den gamle grendeskolen. Jeg ser for meg en uholdbar høst/vinter når det gjelder garderobeforhold. Det blir tøft for ungene, men spesielt for lærerne med så mange barn. (Forelder) For hvert år som går, kommer elevene med mindre og mindre normer. I tillegg øker antallet spesielt vanskelige elever. Lærerne tildeles oppgavene og problemene. Det er ikke hjelp å få. Hvilken arbeidssituasjon får så medelever og lærer når ingen instans griper fatt i saken? (Ansatt) Det beste hadde vært å forbedre klimaet!!!! Det burde vært bedre stoler for alle på skolen: når har de i brakka luksusstoler, mens resten har megadårlige stoler. (Elev) Et hjertesukk: Vår sønn på seks år får vite at han skal begynne på en helt ukjent skole kun to måneder før skolestart. Han har hele tiden (tre år) trodd at han skulle begynne på den skolen han har sett bort på mens han gikk i barnehagen. Og som er den skolen hans storesøster på ni år går på. (Forelder) V kl kl ga så 8

9 re skole (elev) ært et er e g g fra til å di r r a ad m En flott skole med godt miljø og generelt sett kompetente lærere som gjør det beste ut av få midler og høyt tidspress. (Forelder) Vi ønsker oss flere timer slik at vi kan lage grupper/dele klasser. Mer penger til ekskursjoner. (Ansatt) Skolen ble bygd for liten, selv om alle visste om økningen i elevtallet. Politikerne har ingen anelse om hva slags krav som stilles til ute- og innearealer, bemanning og utstyr, og de gjør svært lite for å skaffe den nødvendige kunnskap. Skolen er så bra som den er takket være personalets og de foresattes innsats. (Ansatt) Vi vil ha nye lekeapparater og doer. Vi vil ha planter i klasserommet og ikke så vanskelige prøver. Flere klassefester og «døgninger». Kan vi døgne med 6A en gang? Vi vil ha flere klasseturer langt vekk. Ellers er det sånn passe bra på skolen. (Elev) Eksempel på gjennomføring av aksjonen Vi lar aksjonsprogrammet i Bergen stå som eksempel på alle arrangementene landet over i forbindelse med Aksjonsstafetten. «Aksjonen gjennomføres torsdag 6. september 2001 med fremmøte og oppstilling på festplassen klokken Etter oppstilling marsjerer vi gjennom byen med Rådhuset som mål. Foran Rådhuset holdes appeller til politikerne. FUG-leder Hilde Sundve Jordheim deltar sammen med Norsk Lærerlag, Bergen og Lærerforbundet. Forespørsler om deltakelse er sendt til samtlige FAU ledere i Bergens skolene. Aksjonsmateriell er mottatt. Foreldreaksjonen krever økt satsing/bevilgninger til skolene når det gjelder: Inneklimaet Vedlikehold Rett til et trygt og stimulerende oppvekst- og læringsmiljø Trafikksikring Foreldrenes merinnflytelse/brukermedvirkning Rett til gratis skole Rett til skole i nærmiljøet Øremerkede midler til skolene å Det er for r de i mens ge stoler. vite Han ulle ort m er år Skolene sliter med å oppfylle kravene som politikerne setter til skolen. Og det er de samme politikerne som bevilger penger til skolen. Lurer opå om de er schizofrene hele gjengen (Forelder) Hvordan skal vi lære barna våre å ta vare på ting, når miljøet rundt dem forfaller? Det er ikke ressurser til sårt tiltrengt rehabilitering. Godt læringsmiljø består ikke bare av entusiastiske og dyktige lærere som mot alle odds greier å gjøre skolehverdagen positiv for barna våre. (Forelder Vi ber FAU-lederne ved de respektive skolene om å informere foreldre/lærere om aksjonen og møtetidspunkt. Klargjør plakater og lignende til aksjonen. Vi ønsker at flest mulig slutter seg til foreldreaksjonen. VEL MØTT Ta kontakt med aksjonskomitéen FAU Laksevåg, bydel Bergen, bestående av: Rune Birger Nilsen Tlf: Egil Stefferud Tlf: Disse har støttet aksjonen: Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes Landsforbund, Ped Lex Norsk Skoleinformasjon 9

10 Nordisk undersøkelse viser: Skolen er bedre enn sitt rykte En nordisk undersøkelse viser at nordmenn har litt mindre tillit til skolen generelt enn de andre nordiske landene. Litt over halvparten av den nordiske befolkningen oppgir å ha stor tillit til skolen i sin helhet, mens i Norge viser derimot litt under halvparten den samme holdningen. Svenskene er mest kritisk til skolen, mens finnene er mest fornøyd. «Nordisk skolbarometer» undersøkelse om holdninger til skolen i de nordiske landene er gjennomført på oppdrag av Nordisk ministerråd etter at de nordiske landene på 90-tallet har gjennomført store utdanningsreformer. Dette er den første sammenlignende undersøkelsen som er gjort på dette området. Målet var å få informasjon om hvilke oppfatninger allmennheten generelt og foreldre med barn i grunnskole og videregående opplæring har om en rekke områder innenfor skolens arbeid. Det har vært sentralt i undersøkelsen å kunne sammenligne holdninger hos ulike grupper i og mellom landene med tanke på å gi innspill til arbeidet med evaluering og kvalitetsutvikling i skolen. Foreldre med størst tiltro til skolen Undersøkelsen viser bl.a. at foreldre som selv har barn i skolen, altså brukerne av skolen, gjennomgående har større tiltro til skolen enn befolkningen for øvrig. Det fremkommer også at kvinner generelt har større tiltro til skolen enn menn. For det meste ligger nordmenns holdninger nær det nordiske gjennomsnittet, men de skiller seg ut på noen områder. Nordmenn er tydelig mer negative enn øvrige nordboere i synet på om skolen har tilstrekkelige ressurser til IKT og annet undervisningsmateriell, og viser dessuten minst interesse for andre fremmedspråk enn engelsk. På andre områder fremstår derimot nordmenn som mer tilfredse med skolen enn sine nordiske naboer. Annenhver nordmann mener skolen lykkes godt i å formidle samfunnets grunnleggende verdier og tradisjoner, mens bare en av tre vil si seg enig i det i resten av Norden. Også når det gjelder skolens informasjon til hjemmene er norske foreldre de mest fornøyde. Undersøkelsen viser ellers at fire av fem menn over 45 år i privat sektor mener at lærere har for liten erfaring fra arbeidslivet utenfor skolen. Videre mener bare 20 % av de spurte at skolen lykkes i å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som forbereder for arbeidslivet, mens 42% mener at den lykkes i liten utstrekning. En av to foreldre svarer for øvrig at elevenes innflytelse i skolen bør øke mye eller noe. Media har stor påvirkning Majoriteten av den norske befolkning oppgir at media og offentlig debatt har meget eller ganske stor betydning for deres oppfatning av skolen. Samtidig ser man at befolkningen generelt har dårligere inntrykk av skolen enn skolens brukere. Det kan derfor være grunn til å se den svenske og den norske befolkningens kritiske holdning til skolen i sammenheng med den kritikk skolen har gjennomgått i disse landenes media. Men norske foreldres positive holdning til skolen viser at det også er mye bra i norsk skole. Foreldre står i 10

11 direkte kontakt med skolen og får derfor et mer nyansert bilde av skolen enn det som kommer til uttrykk i media, sier FUGleder Hilde Sundve Jordheim i en kommentar til undersøkelsen. Bekrefter FUGs erfaringer Ressurssituasjonen i den norske skolen er imidlertid under enhver kritikk. Undersøkelsen bekrefter foreldres tilbakemeldinger til FUG om disse spørsmålene. Foreldreaksjonen 2001 synliggjør nokså tydelig hva foreldre, elever og lærere mener om myndighetenes ressursoverføringer til skolen, sier FUGlederen. Verdier og tradisjoner Annenhver nordmann mener skolen lykkes godt i å formidle samfunnets grunnleggende verdier og tradisjoner. Det viser at nordmenn er opptatt av verdier og tradisjoner. Reaksjonene i forhold til verdiformidling og mediepåvirkning har vært formidabel det siste året. Mediepåvirkning overfor barn og unge er i realiteten en verdidebatt som har poppet opp på grasrotnivå og som står i ganske stor kontrast til Verdikommisjonens forsøk på å skape en verdidebatt i samfunnet. Ulike henvendelser til FUG med forespørsel om materiell og foredragsholdere for å starte en verdidebatt på klasseforeldremøter osv. er en annen side av denne saken, sier Jordheim. Informasjon til hjemmene Undersøkelsen samsvarer godt med NOVAs undersøkelse i FUGs utviklingsprosjekt. Foreldrene skårer høyt på informasjonspørsmålene (60% av foreldrene er fornøyd med informasjonen de får fra skolen), men når det gjelder foreldremedvirkningen, er resultatene meget dårlige i NOVAs undersøkelse. Skole og arbeidslivet Dette er et tema som må vies mye større oppmerksomhet etter min mening. Ungdomsskolen står svært sentralt i dette arbeidet. Undersøkelsen bidrar til å understreke det FUG har pekt på i lengre tid: Det må bli større sammenheng mellom innholdet i skolen og den hverdagen elevene skal møte utenfor skolen, og lærerne må ha mye større erfaring og kompetanse i forhold til arbeidslivet utenfor skolen, sier Jordheim. Jordheim mener også det er bekymringsfullt at så mange fra næringslivet opplever skolen passé i forhold til de kunnskaper og ferdigheter elevene bør ha tilegnet seg før de skal ut arbeidslivet. Det betyr at vi har en utdanning som ikke er på høyden i forhold til de kravene til kompetanse som arbeidslivet stiller til sine ansatte, sier Jordheim. KUF følger opp KUF vil sammen med Læringssenteret arbeide videre med oppfølging av de norske resultatene både i et nordisk og nasjonalt perspektiv. Dette gjelder særlig de områdene der undersøkelsen avdekker behov for økt innsats og kvalitet. Rapporten publiseres i Nordisk Ministerråds serie Tema Nord og er til salgs i bokhandelen. Tabellverket fra undersøkelsen ligger på Nordisk Ministerråds hjemmeside: Grunnskoleveka «KUL-VEKE» startar måndag 5. november. Da opnar Grunnskoleveka denne gongen med fokus på kulturomgrepet. Alt materiell er no sendt alle grunnskolane i landet. Idéarka tek for seg: Skoleanlegget som kulturell arena Film og drama Det blir invitert til manus-, video- og filmkonkurransar og konkurranse om den mest kreative fleirspråklege og fleirkulturelle heimesida i skolen. Materiellet og annan informasjon finn du òg på fug.subnett.no 11

12 Skolemegling for grunnskolen I 1998 laget Norsk senter for barneforskning i Trondheim en evalueringsrapport om «Utviklingsprogram om skolemegling», pilotprosjektet som Justisdepartementet ledet fra 1995 til KUF deltok også i dette prosjektet. Rapporten heter «Elever kan selv» og konkluderer med at skolemegling fungerer etter hensikten hvis programmet blir planlagt, innført og gjennomført på en grundig og gjennomtenkt måte. KUF bestemte derfor at skolemegling skulle gjøres tilgjengelig for alle grunnskoler i landet gjennom prosjektet «Skolemegling i grunnskolen». «Å være megler har gjort meg mer oppmerksom på vold og konflikter, ikke bare på skolen, men i alminnelighet, og hvordan de kan løses med megling eller snakking heller enn vold.» (Uttalelse fra en megler) Det er i skolens interesse å avslutte elevkonflikter. I en levende elevkonflikt ligger kimen til mer uro og flere forseelser. Skolene har vanligvis gode rutiner for å håndheve sitt regelverk, men har oftest ikke etablert gode rutiner for å håndtere konfliktene mellom elevene. Skolemegling er navnet på det tiltaket som bruker megling som metode. Med dette navnet ønsker vi å markere at det er skolen som står bak og har det fulle Lederen av prosjektet «Skolemegling i grunnskolen», Kjell Andberg, har skrevet to veiledninger til bruk i arbeidet med innføring og opplæring. Eleven som ressurs i skolen 1. Veiledning om innføring og gjennomføring av skolemegling. Eleven som ressurs i skolen 2. Verkstedhåndbok for skolemegling. I «Evaluering av skolemegling. En steg for steg håndbok.» er det lagt vekt på å skape en mal for evaluering på skolenivå. Her reises ikke spørsmålet om skolemegling fungerer. Fokus rettes mot hvordan programmet fungerer på den enkelte skole. Materiellet kan bestilles på Veiledningene ligger på skolenettet.ls.no. Ved å benytte søkeordet skolemegling får en opp oversikten over dokumentene. ansvaret, sier leder av grunnskoleprosjektet, Kjell Andberg. Elever som meglere Skolemegling baserer seg på at det er elever som er meglere. Det gjennomføres en systematisk opplæring for at alle elevene blant annet skal kunne forstå begreper som konflikt, samarbeid, kommunikasjon og megling. Hvis elevene skal bli brukere av elevmegling, må de forstå hvorfor skolen satser på dette. Men hvis ikke skolens ledelse og lærere oppfatter skolemegling som et godt og ønskelig tiltak, vil elevene fort registrere at enkelte voksne er passive eller negative til tiltaket. Selve elevmeglingen er avhengig av at også lærere og ledelse på skolen blir aktive i å anbefale elevmegling når de ser konflikter som godt kan gå til megling. Skolemegling framhever dialogen som samtaleform. I en konflikt er dialogen fraværende. Dialogkompetanse er en av våre viktigste sosiale ferdigheter. Meglerne skal først og fremst lære strategier for å få partene til å snakke sammen igjen. Først da er det grunnlag for å finne fram til en avtale som kan endre eller avslutte konflikten, sier Andberg. 12

13 Foreldremagasin-fondet kroner til fordeling FAU ved skolane kan søke fondsmidlar FAU ved alle skolane i landet kan på nytt søkje om pengar til skolemiljøtiltak gjennom Foreldremagasin-fondet. Fondet er oppretta av Foreldremagasinet og har kr ,- til årleg fordeling. Dette er eit mykje attraktivt fond, og førre gongen Foreldremagasinfondet vart utdelt kom det inn 155 søknader, og 11 vart tildelte midlar. Foreldremagasin-fondet skal fremje foreldremedverknad i grunnskolen og gjere sitt til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Fondet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje forholda til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevane og skape god kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Prosjekt som inneber utvikling og som ikkje er eingongstiltak, vil bli prioriterte. Det blir ikkje gitt støtte til innkjøp, til dømes av huskestativ, klatrevegger eller liknande. Fondet er på kr ,- som blir delt ut årleg. Juryen kan sjølv avgjere om han vil splitte beløpet i mange små tilskott eller velje å gi støtte til færre større prosjekt. I juryen sit to medlemmer frå FUG og 2 frå Foreldremagasinet. Tiltak som får midlar må gjennomførast i løpet av 12 måneder. Prosjekt som får støtte, må lage sluttrapport. Prosjekta vil få omtale i Foreldremagasinet. Søknadsfrist 15. november Søknadsskjema får ein tilsendt frå Foreldremagasinet ved å vende seg dit direkte. Spørsmål vedrørande fondet kan ein rette til Foreldremagasinet. Søknaden skal sendast direkte til Foreldremagasinet: FORELDREMAGASINET, Postboks 5001 Majorstua Oslo Telefon: E-post: Foreldrekontakten Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Adresse: Postboks 8119, Dep., 0032 Oslo Telefon sekretariatet: Administrasjon/bestillinger: Berit Welde Kontorsjef: Grete R. Reinemo Rådgiver: John R. Turner Rådgiver: Ingebjørg Johannessen Telefaks: E-post: Redaktør/preprint: Trine Suphammer Boks 16, 1441 Drøbak e-post: Trykk: Falch AS Opplag: Foreldrekontakten skal deles ut til klassekontaktene (2 stk.), til FAU, til klassestyrere, til leder av samarbeidsutvalget og til rektor. FUG på nettet: fug.subnett.no og fug.no 13

14 Nytt materiell Skolestart i revidert utgave Heftet «Skolestart» foreligger nå i revidert utgave. Skolestart kom første gang ut i 1997 og er laget for å peke på noen av de utfordringer som barnet (og foreldrene) møter rundt skolestart, og hva skolen og foreldrene sammen kan gjøre for at det å begynne på skolen skal bli en positiv opplevelse for barnet. Å begynne på skolen er en av de største opplevelsene i livet. For mange mennesker står den første skoledagen fram i minnet som en av livets store merkedager. Et lite barn opplever dagen gjerne med skrekkblandet fryd, og mange er de mødre og fedre som har måttet ta barnet sitt på fanget for å gi trøst og samtidig styrke til å møte andre barn, ukjente voksne og uvante omgivelser. For bestilling se neste side. Lesekvarten i revidert utgave Folderen «Lesekvarten» er laget for å stimulere til høytlesing for barna og for å oppfordre til aktiv foreldremedvirkning i lesetreningen. Å hjelpe barna til et rikt og levende språk, er å gi dem en kapital i livet som gjør dem bedre rustet til å ta aktivt del i samfunnet. Det var vanligere med høytlesing før vi fikk TV og datamaskiner. Foreldre leste for barna sine. Det vekket interesse for bøker, At foreldre på denne måten mange ganger støttet skolens lesetrening, tenkte man kanskje ikke på. Selvsagt leser mange foreldre for barna sine også i dag, men når vi nå snakker om foreldremedvirkning i lesetreningen, så skjer det i et bevisst samspill mellom skolen og hjemmet. «Lesekvarten» går ut på at du leser høyt for barnet ditt fra en bok dere sammen har valgt, minimum et kvarter om dagen. Når barnet selv begynne å lese, bytter dere roller. En periode kan dere lese litt hver. Etter hvert er det barnet som leser for deg, mens du lytter oppmerksomt. For bestilling se neste side. 14

15 BESTILLING: FØLGENDE MATERIELL BESTILLES FRA: Foreldrekontakten 3/2000 FUG, Postboks 8119, DEP, 0032 OSLO TLF FAKS: E-post: Priser for: *16 lysark (transparenter) om skoleanlegg - sort/hvitt kr 20,- Farger kr 50,- Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 50 Bestilling (antall) bokmål nyorsk Heftet foreligger ikke på målformen Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 50 Bestilling (antall) bokmål nynorsk Aktuelle lover og forskrifter m.m Barn med behov for særskilt tilrettelagt oppl Dialog et spill til bruk på foreldremøter 100 Dysleksi Elevråds- og klasserådsarbeid Familiegrupper Folkeskikk Foreldre som ressurs Yrkesorient. i u.sk God oppvekst og forebygging i skolen Håndbok for foreldre i grunnskolen Klage og klagebehandling i grunnskolen Klasseforeldremøte Kommunale foreldreutvalg et idéhefte Konfliktløsning i skoleverket Kurs for foreldre med barn i grunnskolen Kurs for klassekont. og klassestyrere Lesekvarten (barnetrinn) Lykken er en god skole Overgangen fra barne- til ungdomsskole Overgangen fra u.skole til videreg.skole Skolestart Ti bud for skoleanlegg* Til deg som har barn i grunnskolen Vold tiltak mot vold og mobbing Vold på skjermen VIDEOER: Antall: Bli kjent 50 Skolens innhold 50 Ulike samarbeidsformer hjem/skole 50 Skolemiljøet 50 Elevenes og foreldrenes rettigheter 50 Samlepakke (5 videoer) 200 ANNET: Materiell-katalog Gratis Informasjonsbrosjyre om FUG Gratis Ekspedisjon (kr 25,-) + porto kommer i tillegg. Vi tar forbehold om prisendring. Bestillers navn (skriv tydelig): Navn: Adresse: Postnr/sted:

16 Foreldreprisen 2001: kroner til vinneren 1. oktober går fristen ut for å sende inn forslag på kandidater til årets foreldrepris. I år er det 8. gang prisen deles ut. Prisen deles ut ved den offisielle åpningen av Grunnskolens uke. Nytt i år er at det med prisen følger en sum på kroner. Det synlige beviset på prisen er et tresnitt utført av kunstneren Einar Sigstad. Tresnittet er utført eksklusivt for FUG i et nummerert opplag på 30. Nytt i år er at også en sum på kroner følger prisen. Vinneren kommer i godt selskap med Roald Bergstrøm fra Verdal, Kirsti Høgden fra Sortland, Sonja Luther fra Harstad, Sveinung Danielsen fra Sandefjord, Morten Steen fra Oslo, Sveinung Karlsen og Stein Thorbjørnsen fra Harstad og fjorårets vinner Odd Erik Germundsson fra Oslo. FUGs årlige Foreldrepris gis til den eller de som i løpet av året har gjort en særlig innsats for å fremme samarbeid mellom hjem og skole. Ved tildelingen legges det vekt på å framheve arbeid som gir engasjement og aktivitet blant barn, foreldre og lærere til felles beste. Alle kan sende inn forslag. Det vil likevel være naturlig at det er FAU ved de enkelte skoler eller kommunale og regionale foreldreutvalg som står som forslagstillere. Bruk skjemaet under og skriv begrunnelsen på eget ark. Fristen er 1. oktober Kandidater som er foreslått tidligere, kan foreslås på nytt. Juryen består av: Statsråd Trond Giske, KUF Barneombud Trond Waage Skuespiller Lise Fjeldstad Vinner av Foreldreprisen foregående år FUG-leder Hilde S. Jordheim Vi foreslår: Navn Adresse som kandidat til Foreldreprisen 2001 Forslaget er sendt inn av: Navn Adresse Poststed Tlf arb Sendes til: FUG, Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo E-post: Begrunnelsen vedlegges på eget ark.

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.

Detaljer

Plan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole

Plan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole Plan for samarbeidet mellom skole/heim "Samarbeidet mellom skole og heim er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt skolemiljø er det avgjørende

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

Elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a i opplæringslova

Elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a i opplæringslova Elevane sitt skulemiljø Kapittel 9a i opplæringslova Opplæringslova: Det fullstendige namnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (grunnskolelova)». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/all/

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Foreldremøter september 2013

Foreldremøter september 2013 Foreldremøter september 2013 En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner til å lage varme skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte 1 Pedagogisk plattform

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Svein Ove Rørvik - rektor Inger-Helen Kallestad undervisningsinspektør Elisabeth Skjerdal SFO-leiar

Svein Ove Rørvik - rektor Inger-Helen Kallestad undervisningsinspektør Elisabeth Skjerdal SFO-leiar Svein Ove Rørvik - rektor Inger-Helen Kallestad undervisningsinspektør Elisabeth Skjerdal SFO-leiar Anita og Annette Vær en god rollemodell Barn arver ikke leseferdighet og leseglede av foreldre, men de

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER Alle eksaminander skal ha gjort seg kjent med Reglement og rettleiing for eksaminander i god tid før de møter til prøvene. 1. GJENNOMFØRING AV EKSAMEN Fremmøte

Detaljer

ABC for klassekontakter Forfatter: Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 27.01.2003

ABC for klassekontakter Forfatter: Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 27.01.2003 ABC for klassekontakter Forfatter: Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 27.01.2003 ABC FOR KLASSEKONTAKTER Mange nyvalgte klassekontakter lurer på hva oppgaven egentlig innebærer. Her finner du svar

Detaljer

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU?

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU? MEDLEM AV FAU Forord Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) håper dette heftet kan være et praktisk hjelpemiddel for medlemmene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Forskning viser at foreldre i

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Liten dialog mellom lærere og foreldre

Liten dialog mellom lærere og foreldre Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Nr 3/2000 Årg 16 Liten dialog mellom lærere og foreldre Foto: ScanPix/Magnar Kirknes «Sikker chat» I Foreldrekontakten denne gang, finner du en plakat med

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen.

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

BØNES FAU jobber for en trygg, aktiv og sunn skole!

BØNES FAU jobber for en trygg, aktiv og sunn skole! Vedtekter FAU versjon 04-9.3.2011 - Vedtatt i Bønes skole FAU 9.3.2011. Vedtekter for Foreldreråd og Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) ved Bønes skole BØNES FAU jobber for en trygg, aktiv og sunn skole!

Detaljer

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ?

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? Forskning viser at i realiteten medvirker foreldre i skolens virksomhet bare i liten grad, selv om lover og forskrifter sier at de skal ha innflytelse. Det er usikkerhet blant

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Den gode skole i Alta

Den gode skole i Alta Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

Informasjonsbrosjyre ved skolestart

Informasjonsbrosjyre ved skolestart Informasjonsbrosjyre ved skolestart Åskollen skole våren 2012 VELKOMMEN TIL ÅSKOLLEN SKOLE Nå nærmer det seg skolestart! Vi gleder oss veldig til å ta i mot de nye førsteklassingene våre. Med dere på laget,

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer