RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Det blir servert lapskaus kl. 16:

2 Saksnr Innhold PS 72/15 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet PS 73/15 RUV - Videre prosess med kyststien PS 74/15 Tertialrapport PS 75/15 PS 76/15 PS 77/15 Gangveien på Søndeled Prosjektmanual for Risør kommune Arbeidsmiljøutvalget - valg av politiske representanter Drøfting budsjett

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/ Arkiv: K11 Saksbeh: Camilla Trondsen Dato: RUV - Videre prosess med kyststien Utv.saksnr Utvalg Møtedato 73/15 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar arealanalysen datert til etterretning og ber rådmannen utføre et forprosjekt av kyststien for optimalisering av teknisk utforming, utførelse og pris. Forprosjektet opprettes som et driftsprosjekt og finansieres ved fondsmidler avsatt til prosjekter innenfor universell utforming. Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp Konsulent 071 Enhet for 3013 RUV 1514 Risør plan- og byggesak utvikling og vekst Bundne fond 071 Enhet for plan- og byggesak 3010 Plan Nytt prosjekt - kyststi

5 Vedlegget Arealanalyse Kyststi Flisvika Randvik er lagt på kommunens hjemmesider. Se Politikk Dokumenter og linker til politisk behandling Kort resymé Asplan Viak AS har på vegne av Risør Utvikling og Vekst (RUV) utarbeidet en arealanalyse som ser på mulighetene for en universelt utformet kyststi fra Flisvika til Randvik. Arealanalysen ser også på muligheten for boligbebyggelse mellom Utsikten og Leideren. Arbeidet ble presentert for bystyret I arealanalysen, som er på overordnet nivå, kommer det frem at prosjektet er gjennomførbart, og at tiltaket kan bli en attraksjon i Risør, men at det vil medføre en betydelig kostnad. Asplan Viak anbefaler derfor at det sees nærmere på tekniske løsninger og arbeidsmetode for å redusere kostnaden. Dersom man skal realisere kyststien, bør man først utarbeide et mer detaljert grunnlag for videre beslutning som beskriver optimal løsning i forhold til konstruksjon, miljøbelastning, bredder, materialer, belysning, arbeidsmetode, fundamentering og kostnad. Det innstilles derfor på at det bør gjennomføres et forprosjekt for kyststien før en foretar eventuelt planarbeid og beslutning om realisering. I forprosjektet bør det tilstrebes å finne en løsning der kyststien kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 15. mill kr. Saksopplysninger Risør Utvikling og Vekst (RUV) ble opprettet i henhold til bystyrevedtak sak 3/15. I henhold til saksfremstillingen og prosjektbeskrivelsen er en av oppgavene som RUV skal utføre innhenting av ny arealanalyse for området Flisvika-Leideren der muligheten for universelt utformet kyststi tas med i vurderingen. Asplan Viak AS fikk oppdraget med å utarbeide arealanalysen som også inkluderte en mulighetsstudie for utvikling av boligområdene mellom Utsikten og Leideren, felt B6 og B7 i kommuneplanen. Kyststien ble konsekvensutredet i forbindelse med utarbeiding av kommuneplanen i 2013/14. Kyststien fra Flisvika til Randvik er på ca. 1 km og vil etableres i et værutsatt område, med krevende og sårbart terreng. Arealanalysen vurderer derfor flere forhold som utforming, materialbruk og plassering i forhold til praktisk gjennomføring, estetikk, landskap og terreng. Hensyn til værforhold og vind gjennom hele året er også med. Det er ikke lagt opp til at kyststien skal brøytes og være tilgjengelig om vinteren. Dette ville medført en annen konstruksjon og kostnad. At kyststien skal være universelt utformet er vesentlig og vil legge flere føringer for utformingen. Blant annet bør bredden være minimum 2 meter. Stigningen bør være maks 1:20 og kyststien må ha et sklisikkert belegg. Håndlister må monteres i to høyder, og det bør plasseres benker/sittemuligheter der det er naturlig å hvile. Benkene må ha ryggstøtte og armlene. I selve gangsonen må kyststien være fri for hindringer, slik at benker må plasseres utenfor denne. Skilt og belysning må også plasseres og utformes etter kravene til universell utforming. Asplan Viak har utarbeidet et forslag til kyststi som består av en hovedtrasé, der man kan utnytte kyststiens potensial i flere etapper ved å etablere utsiktstårn, brygger og badeplasser langs stien. Det foreslåes en kombinasjon av tre ulike konstruksjonsprinsipper for fundamentering av kyststien: 1) feste i fjell, 2) bæring på søyler i sjøen, og 3) legge stien på terrenghyller. Ved å kombinere disse konstruksjonsprinsippene kan kyststien etableres uten vesentlige terrenginngrep og sår i landskapet. Ettersom det er svært dypt flere steder på strekningen Flisvika - Randvik, vurderes utfylling som en lite egnet metode. -5-

6 Kyststien skal etableres i et værutsatt område og dette har betydning for materialvalg og vedlikehold. Det bør gjennomføres årlige kontroller av anlegget og Asplan Viak regner med konstruksjonen må igjennom en større rehabilitering etter ca. 20 år. Det er viktig at materialer som benyttes er værbestandige og holdbare. Asplan Viak anbefaler dekke av impregnert tre f. eks. kebony/karbonfiber eller glassfiber. Konstruksjoner bør utføres i galvanisert pulverlakkert stål. Stag eller wire i rekkverk bør være av rustfritt stål. Området er lite tilgjengelig og det vil trolig ikke være mulig å gjennomføre hele byggingen fra land. Dermed må det leies inn lekter for gjennomføring av kyststien. I analysen fra Asplan Viak er det gjort en teoretisk utregning av kostnaden ved å leie lekter, og dette fikk stor betydning for kostnaden knyttet til gjennomføringen. I denne saken skal det tas stilling til om man ønsker å gå videre med kyststien ved å gjennomføre et forprosjekt. Prosjektet vil siden fremlegges bystyret, der man kan ta stilling til eventuelt videre planarbeid og realisering. Forprosjektet bør utføres av konsulent med teknisk kompetanse på området. Økonomi Det er utført en kostnadsberegning på kyststien ut fra standard byggeteknikk. Denne beregningen viser at kyststien vil få en kostnad på ca. 30 millioner. Hele 60% av denne summen er beregnet til leie av lekter, og kan sannsynligvis gjøres rimeligere. Kostnadsvurderingene er usikre siden det er på et overordnet og teoretisk nivå. En må se mer detaljert på prosjektet (blant annet optimalisering av tekniske løsninger og arbeidsmetode) før en kan si noe mer om kostnadene. Derfor er det ønskelig å gå videre med et forprosjekt for å undersøke om disse kostnadene er reelle. Det vil være flere faktorer som kan føre til betydelige besparelser, samtidig som det også kan avdekkes mer kostnadskrevende elementer. Kostnadene til et slikt forprosjekt kan være vanskelig å si eksakt på forhånd. Pris vil blant annet avhenge av detaljeringsgrad og omfang. Det er realistisk å tro at en kan innhente tilbud innenfor kr for et slikt forprosjekt. Forprosjektet opprettes som et driftsprosjekt og finansieres ved fondsmidler avsatt til prosjekter innenfor universell utforming. Fondets størrelse er på totalt kr. Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp Konsulent 071 Enhet for 3013 RUV 1514 Risør plan- og byggesak utvikling og vekst Bundne fond 071 Enhet for plan- og byggesak 3010 Plan Nytt prosjekt - kyststi For at kyststiprosjektet skal være gjennomførbart er det vesentlig å få redusert kostnadene i forhold til kalkylen utarbeidet i forbindelse med arealanalysen. I videre arbeid med forprosjektet er det derfor ønskelig at det sees på løsninger innenfor en økonomisk ramme på 15 mill. kr. Realisering av kyststien vil trolig være mulig innenfor en ramme på 15 mill. kr. dersom en kan få til et spleiselag. For gjennomføring av kyststien vil det være mulig å søke flere statlige og fylkeskommunale tilskudd og midler. I tillegg vil det være mulig å søke om midler hos diverse stiftelser og bidrag hos -6-

7 lokalt næringsliv som har interesser i kyststien. Hvor mye slike tilskudd kan utgjøre av de totale byggekostnadene er vanskelig å si noe om før en har kommet så langt i prosessen at det sendes inn søknader til de ulike aktørene, men muligheten bør belyses: Statlig sikring: det bør undersøkes nærmere om miljødirektoratet er villig til å sikre området for å gi tilskudd til opparbeiding av kyststien. I henhold til Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder skal områder og traseer som utgjør viktige ledd for etablering og utvikling av kyststier samt historiske turstier/turveier, herunder nøkkelområder som utløser sammenhengende turtraseer, ha høy prioritet. Friluftsmidler hos fylkeskommunen: Aust-Agder fylkeskommune tildeler hvert år tilskuddsmidler til friluftstiltak. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommuner og organisasjoner i Aust-Agder til å iverksette tiltak for å fremme friluftslivsaktivitet blant befolkningen. Den lokale potten er begrenset, men dersom området er statlig sikra, er det mulig å søke eget tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. Tilskudd universell utforming hos BUFDIR: Det er mulig å søke barne,- ungdoms- og familiedirektoratet om tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming. Nyskaping innenfor bygg og uteområder er et område som det er mulig å søke tilskudd for. Det legges bla. a vekt på egenandel/egeninnsats i prosjektene, samarbeide mellom flere aktører i prosjektene og samfunnsnytten. Spillemidler: Kyststien er allerede lagt inn i plan for anlegg for fysisk aktivitet og folkehelse slik at det er mulig å søke spillemidler for gjennomføring. Mulighetene for ulike tilskudd/midler og støtte hos lokalt næringsliv må undersøkes nærmere når man har kommet lengre i prosessen om realisering av kyststien. Kommuneplan Dersom planene om en kyststi realiseres, kan prosjektet være en viktig bidragsyter for å nå kommuneplanens hovedmålsetning om at vi skal vokse og er spesielt relevant for satsingsområdet attraktivitet. Kyststien kan bidra til å bygge opp under delmålene om at vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut og vi skal ha mer besøk. Kyststien vil være en attraksjon i seg selv, med mange muligheter for besøks- og turistnæringen. I tillegg vil kyststien være svært attraktiv for Risørs befolkning, ettersom den knytter sammen byen og de flotte friområdene med badeplass på Randvik, i tillegg til at den legger opp til opplevelse undervegs. I arealstrategiene for Risør sentrum (2013) pekes det på viktigheten av å sikre tilgang til nærfriluftsområder og øke tilgangen til sjø. Det er også en strategi å skape gode møteplasser og ha kort avstand til friluftsområder. Det skal sikres og tilrettelegges for sjønære rekreasjonsområder. For å styrke folkehelsen skal det tilrettelegges for økt aktivitet, herunder settes av areal for friluftsliv. Universell utforming skal legges til grunn ved all utbygging. I strategi for friluftsliv skal det legges til rette for god tilgang til bl.a. strandsone. Tiltaket faller inn under mange av kommunens strategier som ble utarbeidet i kommuneplanprosessen. Folkehelse og levekår Kyststien vil være et unikt prosjekt med positive ringvirkninger for folkehelse og levekår i befolkningen. Nærfriområdeanlegg stimulerer til økt fysisk aktivitet i hverdagen. At det legges til rette for universell utforming gjør at alle kan bruke stien uavhengig av funksjonshemming eller alder. Den gamle Randvik-stien vil bestå og er et flott supplement dersom en ønsker å gå i mer utfordrende terreng. Gode møteplasser på kyststien, badeplasser og utsiktpunkt kan bidra til å heve totalopplevelsen av kyststien og kan bli et samlingspunkt for flere. -7-

8 Kyststien fra Flisvika til Randvik vil kunne inngå som en del av eksisterende stinett og rundløyper som Fransåsenløypa og rundt Randvikhalvøya. Klima og miljø Kyststien er tenkt etablert i et sårbart landskap i strandsonen. Det er registrert ålegress på deler av strekningen, samt at kyststien vil berøre hummerreservatet. På land er det forekomster av rike fuktsig i små sprekkedaler som huser flere meget sjeldne karplanter, inkludert hjortetrøst. Hvordan påvirkning kyststien vil få på miljøet må utredes nærmere i en eventuell reguleringsplan, men generelt er utførelsen slik Asplan Viak har foreslått skånsom i forhold til terrenget og sjøen. Blant annet er det foreslått å ha festeanordninger til fjellet som gir minimale inngrep i fjellet. Det finnes eksempler på tilsvarende kyststiprosjekter der man har lykkes med å ivareta prioriterte arter eller naturtyper på en god måte. Det er ikke tvil om at en kyststi vil gi et annet landskapsmessig preg på området mellom Flisvika og Randvik, spesielt fra sjøen, og dette må vurderes nøye både i forprosjektet og i en eventuell reguleringsplan. I dag oppleves området som nær uberørt. Ved å velge skånsomme løsninger og bruke miljøvennlige materialer, kan en redusere miljøulempene som en utbygging kan medføre. Ved gjennomføring av kyststien, vil den kunne redusere noe av personbiltrafikken ettersom flere kan gå eller sykle til/fra byen. Vurderinger Den viktigste konklusjonen i arealanalysen utført av Asplan Viak, er at prosjektet er teknisk gjennomførbart. Kyststien vil kunne bli en unik attraksjon for befolkningen i Risør og besøkende, men dette vil nødvendigvis innebære en stor investering. Tallene som det opereres med i analysen, kan virke noe høye. Derfor vil det være hensiktsmessig å gå mer i detalj for å undersøke den reelle kostnaden i prosjektet for et bedre beslutningsgrunnlag før man tar stilling til om kyststien bør realiseres. I forprosjektet bør det fokuseres på å finne en løsning innenfor en kostnadsramme på maksimalt 15 mill. kr, der endelig utforming, bredde, materialer, konstruksjoner, miljøhensyn belysning og arbeidsmetode defineres for å få et mer detaljert bilde av kostnadene. Arbeidsmetode og gjennomføring har et stort inntjeningspotensial ved den totale kostnaden. Det vil trolig også være nødvendig å gjøre noen grunnundersøkelser før man endelig kan fastsette utformingsprinsippet og kostnad. Etablering av en kyststi vil medføre mange positive aspekter for Risør og allmennhetens friluftsinteresser. Kyststien i seg selv har et stort potensial for å bli en attraksjon på Sørlandet. Kyststien vil være synlig i landskapet og kan virke eksponerende sett fra sjøen. Materialbruken og utformingen vil være avgjørende for hvor fremtredende den vil være. Rådmannens konklusjon Det bør igangsettes et forprosjekt av kyststien for et bedre beslutningsgrunnlag før det tas stilling til om kyststien skal gjennomføres. -8-

9 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2014/ Arkiv: 151 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: Tertialrapport Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/15 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Nedenforstående budsjettreguleringer for drift og investering vedtas og driftsrammer justeres. 1 Budsjettreguleringer drift a b c Lønnsoppgjør for kap.5 kompenseres til enheter fra felles avsetninger (rammejustering) Konto Ansvar Tjeneste Prosj Beløp 10xxx Lønn div 01* Rådmann Div xxx Lønn div 02* Støttefunksjoner Div xxx Lønn div 05* Omsorg Div xxx Lønn div 07* Plan & Byggesak Div xxx Lønn div 09* Eiendom og teknisk Div xxx Lønn div 13* Helse & Sosial Div Adm bev 191 Felles avsetninger 1005 Avs.lønn Enhetenes utgifter til seniortillegg kompenseres fra felles avsetninger (rammejustering) Tillegg 01* Rådmann Div Tillegg 04* Habilitering og EM Div Tillegg 05* Omsorg Div Tillegg 06* Kultur Div Tillegg 09* Eiendom & teknisk Div Tillegg 11* BHG og BSK Div Tillegg 12* USK & VIRK Div Seniortil 191 Felles avsetn 1004 Seniortilt Enhetenes utgifter til lærlinger kompenseres fra felles avsetninger (rammejustering) Lærlinger 024 Fellestjenesten 1200 Adm Lærlinger 043 Orreveien 2542 Held.f.hemmede Lærlinger 044 Sandnes Ressurssent 2542 Held.f.hemmede Lærlinger 051 Omsorg leder 2537 Felles oms.tj Lærlinger 111 Risør barneskole 2020 Gr.skole Lærlinger 111 Risør barneskole 2150 SFO Lærlinger 113 Søndeled barneskole 2020 Gr.skole Lærlinger 113 Søndeled barneskole 2150 SFO

10 10501 Lærlinger 114 Fargeskrinet bhg 2010 Kom.bhg Lærlinger 191 Felles avs.lønn 1005 Avs.lønn d e f g h i j k l m n Tilbakeført refusjon innen barnevern 2014 dekkes av egen avsetning fra disposisjonsfond Ref.Fylkeskom 134 H&S -Barnevern 2520 Fosterhj Bruk av disp fond 134 H&S -Barnevern 2520 Fosterhj Kompetansemidler barnehager fra 2014 dekkes av egen avsetning fra disposisjonsfond Kurs/oppl 119 Bhg/Bsk/PPt adm 201x bhg Bruk av disp fond 119 Bhg/Bsk/PPt adm 201x bhg Svikt i tilskudd knyttet til asylbarn på Risør barneskole dekkes av egen avsetning fra disp.fond Ørem. st.tilskudd 111 Risør barneskole 2020 grunnskole Bruk av disp fond 111 Risør barneskole 2020 grunnskole Kompensasjon av ekstra kostnader til tolketjenester og prøvetakning Helsestasjon ifm asyl Kjøp av tjenester 136 Helse & sosial 2320 Helsestasjon Andre st.tilskudd 191 Fells avsetninger 8500 Flyktn.tilsk Avdragskostnadene reduseres ihht beregnet minimumsavdrag og går til dekning av forventet svikt i kompensasjonsinntekt fra Husbanken Komp.Husbank 181 Felles innt/utg 8708 Komp tilsk Avdrag 181 Felles innt/utg 8700 Renter/avdr Rentekostnadene reduseres og går til dekning av forventet svikt i renteinntekter på bank Renteinntekter 181 Felles innt/utg 8700 Renter/avdr Rentekostnader 181 Felles innt/utg 8700 Renter/avdr Forventet merforbruk på tilskudd til private barnehager finansieres av merinntekt på vertskommunetilskudd fra asyl Andre st.tilskudd 191 Fells avsetninger 8500 Flyktn.tilsk Tilskudd priv bhg 119 Bhg/BSK leder 2011 Priv bhg Risør Kirkelig fellesråd kompenseres for lønnsoppgjøret 2015 fra felles avsetninger lønn Andre overf. 012 Rådmann felles 3900 Tilsk.KFR Adm bev 191 Felles avsetninger 1005 Avs.lønn For mye budsjettert bruk av fond til universell utforming må dekkes av felles avsetninger lønn bruk av fond 071 Plan & byggesak 3355 Universell utf Adm bev 191 Felles avsetninger 1005 Avs.lønn Budsjett adm.kostnader overføres rett ansvar og tjeneste som følge av omorganisering av Kvalifiseringsenheten xxxx div konti 131 KVA-leder 1200 Adm xxxx div konti 011 Rådmann 1200 Adm xxxx div konti 041 Hab leder 1200 Adm Justering av budsjetterte avskrivninger mot utgiftsførte avskrivninger (rammejustering) Avskrivninger 01* Rådmann Div. tjenester Avskrivninger 02* Støttefunksjoner Div. tjenester Avskrivninger 05* Omsorg Div. tjenester

11 15900 Avskrivninger 06* Kultur Div. tjenester Avskrivninger 07* Plan & bygg Div. tjenester Avskrivninger 09* Eiendom & teknisk Div. tjenester Avskrivninger 11* Bhg, Bsk & PPT Div. tjenester Avskrivninger 12* USK & VIRK Div. tjenester Motpost avskr 181 Felles innt/utg 8600 Avskrivninger o Nye netto driftsrammer for enhetene vedtas ihht tabell nedenfor Forslag Opprinnelig Budsjett budsjett Enhet budsjett tertial 2.tertial Rådmannen Støttefunksjoner Habilitering Omsorg Kultur drift Plan & byggesak Teknisk Drift - VAR Eiendom & tekniske tjenester Barneskoler & barnehager Ungdomskole og VIRK Helse og Sosial Felles utgifter og inntekter Avsetninger Sum Budsjettreguleringer investeringer a Prosjekt 1532 Varmedeteksjonskameraer i Risør Sentrum iverksettes Q 4/15 med følgende budsjett og finansiering Vedl.hold/Nybygg 094 Eiendom/teknisk 3380 Branntj Mva-komp 094 Eiendom/teknisk 3380 Branntj Ørem.tilskudd 094 Eiendom/teknisk 3380 Branntj Mva-komp 181 Felles konst/innt 8800 Fin inv Lån 181 Felles konst/innt 8800 Fin inv b c d Prosjekt Oppgradering av Molo Mindalen vedtas med følgende budsjett og finansiering Vedl.hold/Nybygg 094 Eiendom/teknisk 3607 Havn NY Lån 181 Felles konst/innt 8800 Fin inv Prosjekt 0801 Hestemyr ind.område vedtas med følgende budsjett og finansiering Vedl.hold/Nybygg 094 Eiendom/teknisk 3320 kom vei Mva-komp 094 Eiendom/teknisk 3320 kom vei Vedl.hold/Nybygg 082 VAR 3531 Avløp Lån 181 Felles konst/innt 8800 Fin inv Inntekter fra salg av tomter og tilleggsarealer avsettes til ubundne investeringsfond Overf priv 071 Plan & bygg 3150 Boligomr innfestn Overf priv 071 Plan & bygg 3150 Boligomr boligomr Overf priv 071 Plan & bygg 3150 Boligomr Spirekleiv Salg tomt 091 Eiendom & tekn 3150 Boligomr Oterlia II

12 06700 Salg tomt 091 Eiendom & tekn 3150 Boligomr Lindalspl Inv.fond 181 Felles innt/utg 8800 Fin.inv 9990 Fin.inv

13 Kort resymé Ved utgangen av hvert tertial fremlegges regnskapet til politisk orientering. Tertialrapporten skal gi formannskap og bystyre et oversiktsbilde av kommunens økonomiske situasjon ved utgangen av perioden. De enkelte enheter kan gi sine respektive hovedutvalg en egen orientering om den økonomiske situasjonen for det enkelte rammeområde / tjeneste dersom det er behov Saksopplysninger Tertialrapporten starter med å gi en oversikt over kommunens felles inntekter og utgifter da disse legger mye av grunnlaget for rammer og endring av rammer for den enkelte enhet. Det vil innledningsvis også ble gitt en overordnet vurdering av utvikling av lønnskostnadene i og med at dette utgjør den største delen av kommunens utgifter. Videre gir tertialrapporten en oversikt over økonomisk status for de enkelte enhetene i kommunen, samt kommentarer til eventuelle utfordringer. Forhold som ansees å være under kontroll kommenteres ikke. Status i investeringsregnskapet vil bli behandlet kort i slutten av avsnittet, sammen med en oversikt over kommunens gjelds- og plasseringsportefølje. Konklusjonsavsnittet vil bli viet de vedtak som er nødvendig å fatte i forbindelse med denne rapporten. -13-

14 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Regnskap pr Rev. budsjett 2015 Mer(+) -/Mindre-forbruk drift Tabell 1: Status felles inntekter og utgifter Når det gjelder Felles inntekter og utgifter bør følgende kommenteres; Prognose 2015 Avvik Opprinnelig Budsjett Motpost kalk.renter VAR området Rammetilskudd fra staten Inntektsutjevning Skjønnsmidler Distriktstilskudd Reform Kompenasjon fra Husbanken Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt verk & bruk Eiendomsskatt Motpost avskrivninger Sum frie inntekter Finansinntekter Renteinntekter Utbytte Agder Energi AS Utbytte andre selskaper Mottatte avdrag Tjenna bh Disp. av tidl. overskudd Bruk av disposisjonsfond Sum finansinntekter Samlede inntekter Finanskostnader Felles inntekter og utgifter pr.31/ Bankgebyrer/ porto Kjøp av konsulenttj Internkjøp- kun mot Tap på fordringer og garantier Renteutgifter Overkurs Betalte avdrag Avdrag båtplasser (innsk) Dekn. av tidl års undersk Avsetning til disp.fond Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger tilskudd vann Sum finanskostnader Til fordeling drift Fordelt på enhetene Skatt- og rammetilskudd Som følge av lavere befolkning pr 1/ ifht SSB framskrivninger i prognosemodellen sviktet skatt og rammetilskudd allerede i februar med kr

15 Ved fremleggelse av Revidert Nasjonal Budsjett kompenserte regjeringen kommunene for forventet svikt i skatteveksten på 1,32 mrd og nedjusterte deflator fra 3,0 % til 2,9 %. Svikten samlet for Risør kommune beløp seg dermed til kr.1.539, og ble dekket inn i 1 tertial. Prognosen for 2015 viser nå at rammetilskuddet blir som signalisert, med et lite pluss på kr.124 etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 og oppdaterte tall for Usikkerheten ligger nå på skatteinntektene og inntektsutjevningen som vil være ukjent frem til medio januar 2016 etter at all skatteinngang på landsbasis er på plass. Skatteinngangen på landsbasis har tatt seg veldig godt opp utover året, og kan nå synes å bli som forventet eller bedre. Oversikt over akkumulert skattevekst sammenlignet med 2014 Dersom den positive utviklingen videreføres kan vi oppnå bedre skatteinntekter enn budsjett, men vi forventer ikke noe mer enn det som er budsjettert skatteinntekt i Samlet sett kan vi se utviklingen og forventningen på inntekter fra skatt og rammetilskudd i tabellen nedenfor. Regnskap 2014 Budsjett 2015 Bef.tall febr-15 RNB mai-15 Prognose Sb okt Rev bud 2015 Prognose 2015 Skatt på inntekt og formue Rammetilskud fra stat Inntektsutjevning Skjønnsmidler Distriktstilskudd Sum Endring Utvikling skatt og rammetilskudd 2. Renteinntekter De vedvarende lave markedsrentene og en lavere gjennomsnittslikviditet medfører at vi vil motta mindre i renteinntekt på våre bankinnskudd enn budsjett. Pr oktober har vi mottatt ca 1,03 mill, med en gjennomsnittlig inntekt pr mnd på kr.100. Dette medfører at rådmannen reduserer budsjettert renteinntekt med kr.400 i innstillingen. -15-

16 Lave renter i finansmarkedet gir også utslag på rentekompensasjon som kommunen mottar fra Husbanken, og på kommunens lån på investeringer innenfor selvkostområdene. Rådmannen reduserer forventet rentekompensasjon fra Husbanken med kr.500 i innstillingen. 3. Utbytte fra Agder Energi Utbyttet fra Agder Energi ble utbetalt med kr som er ca kr.889 bedre enn budsjett. Ihht «handlingsregel» for utbytte Agder Energi skal merinntekt overføres til disp.fond ved årsslutt og tilføres fondet som en buffer for fremtidig dårlige utbytteår. 4. Renteutgifter Vedvarende lave renter på flytende lån medfører at vi vil få en besparelse mot budsjett på rentekostnadene våre. Prognosene tilsier at vi vil spare ca kr.416 i 2015, og rådmannen har redusert budsjettet med kr.400 i innstillingen. Se også finansforvaltningen for spesifisering av gjeldsporteføljen. 5. Avdrag Kommunen betaler avdrag ihht reglene for minimumsavdrag som er beregnet til å bli ca 19,5 mill i Rådmannen har redusert budsjettet med kr.500 i innstillingen. Avsetninger Tjeneste Regnskap 31/08-15 Rev. budsjett Prognose Budsjett Seniortiltak ) 1005 Lærlinger ) 1005 Avsetning lønnsoppgjør ) 1207 HP-Utredning Helsetj/kom.boliger HP-Styrkning psykisk helse HP-Frisklivssatsning Omsorg HP-Vedlikehold kommunale bygg HP-Opprydning gamle eiendomssaker Valg Premieavvik pensjon ) 1710 Amortisert premieavvik ) 1800 Div felles inntekt og kostnad Flyktningstilskudd (VKOM) ) 191 Lønn og pensjonsavsetninger Tabell 2: Lønn og pensjonsavsetninger. Avsetninger til lønn og pensjon er budsjettert separat fra resten av driften sammen med tiltakene vedtatt i handlingsprogrammet for Følgende kommentarer kan knyttes til tallene: 1. Seniortiltak Det er forventet å bruke kr.384 til kompensasjon for seniortiltak i Utgiftene kompenseres ved overføring fra avsetninger til den enkelte enhet ihht forbruk. Det vil gjenstå ca kr.316 av bevilgningen ved årsslutt. 2. Lønnsoppgjør Lønnsforhandlingene for kapittel 5 er ferdig etter at 2 tertial er endt. Lønnsjusteringer er foretatt og regulert allerede på oktober lønn. Beregninger fra oppgjøret tilsier en kostnad på ca kr.300 som kompenseres ut på de aktuelle enhetene. Kirkelig Fellesråd kompenseres også for faktisk kostnad ved årets lønnsoppgjør gjennom økt tilskudd fra kommunen. Årets oppgjør er -16-

17 beregnet til å koste ca kr som er kompensert i innstillingen. Det vil gjenstå kr.344 av bevilgningen ved årsslutt. 3. Lærlinger Det forventes en kostnad på ca kr i utgifter til lærlinger i 2015, og utgiftene kompenseres ved overføring fra avsetninger til den enkelte enhet ihht forbruk. Det vil gjenstå kr.36 av bevilgningen ved årsslutt. 4. Premieavvik og amortiseringskostnader Oppdaterte prognoser fra KLP tilsier at premieavviket for 2015 vil bli noe lavere enn varslet i budsjettet i høst. Risør kommune har ikke budsjettert fullt ut med premieavviksinntekten og blir således ikke påvirket av nedjusteringen. Premieavviket er forventet å bli på ca kr.7,9 mill som er det samme som er budsjettert i Amortiseringskostnaden er forventet å bli ca kr.7,65 mill som er ca 0,25 mill lavere enn det som er budsjettert i Arbeidsgiveravgift på elementene kommer i tillegg. 5. VKOM-tilskudd Risør kommune mottar vertskommunetilskudd fra UDIR som kompensasjon å være vertskommune for et privat asylmottak. Tilskuddet består av et grunnbeløp ut fra mottakets kapasitet, samt et tilskudd pr asylant i mottaket. Det er kompensert ut kr.200 til helsestasjonen for tolketjenester og prøvetakninger, samt 175 til styrking av helsesøster mot asyl. Rådmannen innstiller på å bruke resten av tilskuddet til å dekke opp for merkostnader på tilskudd til private barnehager på kr.1,2 mill i innstillingen. -17-

18 Økonomisk oversikt drift DRIFTSINNTEKTER Tabell 3: Økonomisk oversikt drift. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Regnskap Revidert 31/ Budsjett Budsjett Regnskap i fjor Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresultat INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bunde ford Sum avsetninger Udisponert mindreforbruk (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) Resultat etter finanstransaksjoner

19 Status lønnskostnader Ramme Enhet Regnskap aug Rev.Bud 2015 Forbr % Samme tid i fjor 1 Rådmannen ,53 % 65,86 % 2 Støttefunksjoner ,48 % 68,94 % 4 Habilitering ,81 % 71,18 % 5 Omsorg ,31 % 63,74 % 6 Kultur drift ,43 % 67,26 % 7 Plan & byggesak ,47 % 60,68 % 8 Teknisk Drift - VAR ,65 % 63,28 % 9 Eiendom & tekniske tjenester ,86 % 62,39 % 11 Barneskoler & barnehager ,39 % 62,64 % 12 Ungdomskole og Voksenopplæ ,36 % 65,60 % 13 Helse & sosial ,13 % 65,44 % 19 Avsetninger ,00 % 0,00 % ,67 % 66,30 % Tabell 4: Status lønnskostnader. Ved normalt fordelt fastlønn skal lønnsforbruket i % være 63,12 % ved utgangen av 2 tertial. Turnustjenestene bør ligge lavere enn normalforbruket fordi vikarer vil erstatte de som avvikler ferie, og har således tilnærmet lønnsutgifter 12 måneder pr år. Lønnsprosenten tar ikke høyde for økt ressursinnsats i Habiliteringstjenesten som også forventer økte refusjonsinntekter fra Ressurskrevende tjenester. Kutt som er lagt inn i skolene iverksettes som hovedregel fra høst-semesteret og vil derfor ligge noe over normen i første halvår, for så å hente seg inn igjen utover høsten. Lønnskostnadene utgjør ca 67 % av kommunens totale driftsutgifter og er således i fokuset ved oppfølging av driftsenhetenes budsjetter. Rådmannen registrerer at det ligger ca 3,15 % over «normen» etter november-lønn, men presiserer at dette er i hovedsak som følge av økte kostnader som er knyttet opp til refusjoner og tilskudd som ikke inngår i netto lønnskostnadsberegningen. Rådmannen oppfatter at dette er et kontrollert merforbruk på lønnsutgiftene og gjør ingen budsjettreguleringer på dette i 2 tertial. Driftsenhetene Nedenfor nevnes den enkelte enhet med fokus på hvordan rådmannen ser den økonomiske situasjonen basert på budsjettoppfølgingsmøtene. Alle tabellene er med oppdatert regnskapstall pr og kommentarene basert på budsjettoppfølgingsmøtet 19/ Kommentarene er på et overordnet nivå, og det fokuseres ikke på detaljer som ikke anses som vesentlige ifht den økonomiske situasjonen i driftsenheten. Avskrivningene er bokført i regnskapet i disse tabellene, men budsjettet er ikke justert for avviket mot utgiftsføringen. Egen budsjettregulering i denne sak nøytraliserer avskrivningenes effekt mot budsjett da avskrivningene ikke har noen resultateffekt i det kommunale regnskapet. -19-

20 Enhet for Rådmannen Regnskap Rest Budsjett Ansvar & Tjeneste 25/11-15 Rev. Budsjett budsjett Administrasjon Rådmannsgruppen Revisjon og kontrollutvalg Økonomiavdelingen Div felles inntekt/kostnad Annen samferdsel Tilskudd til fellesrådet Tilskudd til frimenighete Rådmannsgruppen - felles Administrasjon Miljørettet helsevern Plansaksbehandling Kommuneplan Tilskudd og næringsarbeid Næringsprosjekter Rådmannens stab Politisk aktivitet Utgifter til valg Politiske partier Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Rådmannen politisk Administrasjon Felles IT tjenester IKT - felles Rådmannen Tabell 5: Status Rådmann Rådmannen ligger an til å få et merforbruk inn mot årsavslutningen for Kostnader til overlapp i forbindelse med overgang til ny Rådmann forventes delvis dekket inn gjennom innsparinger som følge av forsinkelser i ansettelsen av ny kommunejurist, og at denne sluttet igjen i november. Det forventes en netto merkostnad på ca kr.100 på disse elementene. I tillegg er det benyttet mer juridisk bistand enn budsjettert, blant annet ifm «Søndeled-porten». Det forventes også et merforbruk på politisk aktivitet, hvor møtegodtgjørelsen vil bli ca kr.100 mer enn budsjett, og andre driftskostnader ca kr.100 mer som følge av ekstra kostnader til inventar/utstyr og konsulentbistand. Det største budsjettavviket vil komme innenfor IKT-kostnader da det ikke er tatt høyde for kapitalkostnadene i DDØ samarbeidet når budsjettet for 2015 ble lagt. Forventet merforbruk på denne kostnaden er estimert til ca kr.700. Totalt sett forventes et merforbruk i enheten på ca kr.900 ved årsslutt. -20-

21 Enhet for Støttefunksjoner 1209 Utgifter tillitsvalgte AMU Støttefunksjoner - Personal Administrasjon Støttefunksjoner - Fellestjenesten Administrasjon Bolig tilskudd (husbank) Støttefunksjoner - Regnskap & lønn Støttefunksjoner Tabell 6: Status Støttefunksjoner Enheten forventer et lite merforbruk ved utgangen av året. Regnskap 25/11-15 Rev. Budsjett Enheten har fått iverksatt innsparingstiltak knyttet til postomdelingen med effekt fra høsten 2015, men har også fått økte kostnader til Tillitsvalgtordningen og AMU. Det forventes et merforbruk på ca kr.200 ifm økt frikjøp av tillitsvalgressurs, og et merforbruk på ca kr.50 til AMU som følge av kostnader til bedriftshelsetjenesten. Totalt sett forventer enheten et merforbruk på ca kr.300 ved årsslutt. Rest budsjett Budsjett 2015 Ansvar & Tjeneste 1200 Administrasjon

22 Enhet for Habilitering og Enslig mindreårige flyktninger Regnskap 25/11-15 Rev. Budsjett Rest budsjett Budsjett 2015 Ansvar & Tjeneste 1200 Administrasjon Arbeidstrening Transporttjenester Tilskudd VTA bedrifter Prosjekt - Diagnose, behandlig, re-/habilitering Sosialkontortjenester Annet foreb. H/S-arbeid (støttekontakter) Enslige mindreårige Vestlandsstykket Enslige mindreårige utenfor kollektiv Heldøgntilbud f.hemmede Personlige assistenter Omsorgslønn HAB - Leder Arbeidstrening HAB - Linken Heldøgntilbud f.hemmede Personlige assistenter HAB - Orreveien Heldøgntilbud f.hemmede Avlastningsbolig - PU HAB - Sandnes Ress.adm Omsorgstilbud Åmli Avlastningsbolig - PU HAB - Sandnes Ress.hus 1 & Heldøgntilbud f.hemmede HAB - Sandnes Ress.hus Heldøgntilbud f.hemmede HAB - Sandnes Ress.hus Heldøgntilbud f.hemmede HAB - Sandnes Ress.hus Heldøgntilbud f.hemmede Avlastningsbolig - PU HAB - Sandnes Ress.hus Habilitering Tabell 7: Status Habilitering og enslig mindreårige flyktninger Enheten var forventet å bli den mest utfordrende i 2015 med hensyn til vedtatte budsjettrammer, og enheten har ikke klart å få den effekten man ønsket av turnustiltakene som lå til grunn i budsjettet. Enhetens kostnader består i hovedsak av lønn, og innsatsen er i stor grad knyttet opp til refusjonsordninger, salg av tjenester og tilskuddsordninger. Linken arbeidssenter forventer et merforbruk på ca 0,5 mill, og Orreveien ressurssenter forventer et merforbruk på ca 0,6 mill, hvor begge er som følge av manglende effekt på turnusomlegging. Sandnes ressurssenter forventer et merforbruk på ca 1,8 mill. Her forventes salg av tjenester å bli ca 2 mill bedre enn budsjett, refusjon på ressurskrevende tjenester ca 1,7 mill bedre enn budsjett, og lønnskostnadene å bli ca 5,5 mill mer enn budsjett. Endelig beregning på refusjon på ressurskrevende tjenester kan først gjøres ifm årsavslutningen og er således usikker. Sandnes ressurssenter har fått flere og tyngre brukere som gjør at egenandelen blir høyere og gir økte lønnskostnader. Det forventes at habiliteringsenheten samlet vil få et merforbruk i 2015 på ca 2,9 mill. -22-

23 Driften av Enslige Mindreårige flyktninger forventes å få et merforbruk på ca 1,6 mill i 2015 som følge av lavere tilskudd med ca 0,6 mill, og mindre refusjonsinntekter med ca 1 mill. Totalt sett vil enheten svikte med kr.4,5 mill i 2015, men det er usikkerhet, begge veier, rundt avregningen av refusjonsinntekter og tilskudd som kan endre sluttresultatet. Enhet for Omsorg Regnskap Rest Budsjett Ansvar & Tjeneste 25/11-15 Rev. Budsjett budsjett Administrasjon Transporttjenester Samhandlingsreformen Felles utg. Omsorgstjenester Legetjeneste Omsorgstjenester Hjemmetjenester Leiebiler Annen ref.kjøring Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten Omsorg - Leder Korttidsavdeling Dagsenter Hjemmetjenester Personlige assistenter Omsorgslønn Omsorg - avd hjemmetjenester Institusjonspleie Nattetjeneste - inst Hjemmetjenester Omsorg - avd somatikk Institusjonspleie Vaskeri Kjøkkentjenester Omsorg - avd demens Rehabiliteringsenhet Psykiatritjeneste Omsorg - Psykisk helse og rehabilitering Omsorg Tabell 8: Status Omsorgstjenester Enheten ligger greit an mot budsjett etter 2 tertial. Enheten har fokus på styring av lønnskostnadene og ligger greit an mot årsavslutningen. Enheten er involvert i flere driftsprosjekter relatert til velferdsteknologi som frikjøper ressurser i enheten gjennom tilskudd og refusjoner. Enheten har fått flere tunge brukere inn i driften i 2015 som trekker mye ressurser fra den daglige driften, og som følgelig vil bli tatt med i vurderingen av ressursinnsatsen knyttet til ressurskrevende brukere ved årsslutt. Oppholdsbetalingen og salg av tjenester ser ut til å ende opp omtrent som budsjettert og tilsier at enheten styrer mot balanse i budsjettet. -23-

24 Enhet for Kultur Regnskap 25/11-15 Rev. Budsjett Rest budsjett Budsjett 2015 Ansvar & Tjeneste 2023 Den kulturelle skolesekken Skolemusikk Designutvikling Tilskudd museum & akvarie Tilskudd kunstformidling Støtte til idrettslag m.m Int.kommunal kulturskole Kulturkontoret Div. kulturaktiviteter Kultur - kultursjefen Biblioteket Risør Kino Risørhuset kulturfagligdrift Kultur - Risørhuset Turistinformasjon Kultur - Turistkontor Risør Frivillighetssentral Kultur - Frivillighetsentralen Kultur drift Tabell 9: Status Kultur drift Enheten ligger greit an mot budsjett etter 2 tertial, og forventes å holde budsjett inn mot årsavslutning. Enheten har budsjettert med 0,6 mill til første årets arbeid med historieboken som skal gå over 10 år. Trolig vil ikke hele budsjettet til boken på 0,6 mill bli brukt opp i inneværende år, og Rådmannen vil jobbe mot å avsette mindreforbruk på prosjektet mot et driftsfond til dekning av økte kostnader i senere faser av prosjektet. Pr november ser det ut som om det kun skal gå ut ca kr.100 i lønnskostnader for inneværende år hvilket tilsier at det bør fondsavsettes kr.500 på prosjektet. Driften av Risørhuset ligger greit an inn mot desember måned som er en «høysesong» på kulturhuset med mange aktiviteter. Det forventes at både utgifter og inntekter vil holde budsjett. Enhet for Plan & Byggesak Regnskap Rest Budsjett Ansvar & Tjeneste 25/11-15 Rev. Budsjett budsjett Plansaksbehandling Planarbeid RUV Byggesak Kart og Oppmåling Kommunale skoger Land og skogbrukskontoret Universell utforming Fallvilt - komm.fond Plan & Byggesak Plan & byggesak Tabell 10: Status Plan & Byggesak Enheten ligger anstrengt an mot budsjett etter 2 tertial, og vil ikke klare budsjett ved årsslutt. -24-