Studiemateriell for Simons historie og Kulde for videregående skoler

Transkript

1 Studiemateriell for Simons historie og Kulde for videregående skoler Kjære teatergjenger. Sogn og Fjordane Teater, Hordaland Teater og Den Nationale Scene samarbeider om å sette opp de to stykkene Simons historie, av Stig Amdam, og Kulde av svensken Lars Norèn. Begge stykkene handler om ungdom, ungdom som på ulike måter og av ulike grunner ikke passer helt inn i vårt samfunn, eller som vårt samfunn ikke helt vil ta i mot. Begge stykkene inneholder sterke scener, scener som for enkelte elever kan kalle frem vonde minner og hos noen fremkalle opplevelser som de helst vil glemme. Selv om vi er vant til mye vold fra TV og filmer, så virker det kanskje annerledes når vi møter det fremstilt av levende mennesker på en scene. Alle har nok sett sterkere scener på film enn det som vises på teatret her, men elevene må likevel forberedes på at de vil møte hard språkbruk, vold, rasisme, uforstand og menneskeforakt. Det er ikke sikkert at det er den groveste volden som virker sterkest på tilskuerne, ofte kan vel en gjenkjenning av hverdagsrasisme og moderat mobbing være like ondt å møte. Dette betyr ikke at jeg mener at lærerne ikke skal ta elevene med seg til disse stykkene, men jeg tror det er nødvendig at elevene på forhånd får vite noe om hva de vil få se, og hvorfor dere velger å se disse stykkene. Forfatteren av Simons historie, Stig Amdam, ønsker sterkt at elevene ikke leser intervjuet med ham før etter at de har vært på teatret. Jeg, som har satt sammen dette studiemateriellet, er til daglig lektor ved Laksevåg videregående skole, LAV, hvor jeg underviser i fagene norsk, historie og religion. Opplegget er beregnet for aldersgruppen 16 til 20 år. Her er en mengde spørsmål og arbeidsoppgaver, det er selvsagt ikke meningen at dere skal svare på alle disse oppgavene, de er ment som igangsettere for tankeprosesser. Her er også en del forslag til enkle spill i klasserommet. Både spørsmålene og spillene har til hensikt å rive oss ut av tilskuerrollen overfor alvorlige problemer. Selvsagt håper jeg at det skjer noe med oss, både når vi ser stykkene og når vi arbeider med dem. Jeg er takknemlig for tilbakemeldinger, både ris og ros, bruk eposten min: oe-eid@online.no Det er laget ulike oppgaver til de to stykkene, og du finner begge settene her. Tekstene til både manus til Simons historie og Kulde. Kan dere få ved å henvende dere til Den Nationale Scene: , På de følgende sidene finner du derfor : - Mange oppgaver til hver av de to stykkene, noen av disse oppgavene er ikke knyttet til skolefag

2 - En del oppgaver relatert til fag i skolen, men de kan også brukes i andre fag - En del forsøk på å få med alle elevene i klassene, ikke bare de som snakker mest. - En del enkle spill, fremføringer som ikke krever skuespillerevner - Et intervju med forfatteren av Simons historie, Stig Amdam - Et referat fra et intervju som ble gjort med forfatteren av Kulde, Lars Norèn. Du finner ikke fagstoff om de temaene som tas opp i disse stykkene. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta med noen henvisninger til slikt stoff, men stoffmengden, på Google og Wikipedia, er så enorm at jeg er ute av stand til å stemple noe av dette som kvalitet og annet som mindreverdig. Det betyr imidlertid selvsagt ikke at ikke dere kan bruke stoff herfra, kanskje kan det gi god øvelse i kildekritikk. Kanskje det er bedre og i alle mer oversiktlig å bruke de lærebøkene som dere allerede har, alle lærebøker innenfor alle samfunnsfagene er relevante, likeledes tekstsamlinger i språkfagene. God teateropplevelse og god læring. Øyvind Eide. Arbeidsoppgaver av generell karakter Simons historie av Stig Amdam ( til læreren: det er kanskje klokt at du leser intervjuet med Stig Amdam først, elevene må ikke, skal ikke, lese dette intervjuet før de ser stykket.) 1. Mange vil hevde at manus til Simons historie er sterkt kritisk til hvordan forsvaret tar seg av og følger opp norske soldater som har gjort tjeneste i utlandet i krigsområder. 2. A. Hvor i verden har Norge i dag styrker? Hvor mange soldater/befal er til en hver tid stasjonert i utlandet? Hvor ofte og hvor lenge må befal være villige til å gjøre slik tjeneste i utlandet? Hvordan tror du at familiene til dette befalet opplever at en av foreldrene er i slik tjeneste? B. Finn eksempler på at teksten i dette skuespillet er sterkt kritisk til hva slike opplevelser av krig på nært hold, gjør med dem som opplever dette.

3 C. Kjenner du/dere en person med yrkesmilitær bakgrunn, kanskje en som har vært ute i slike oppdrag som dette stykket beskriver? Kan du lage et intervju med ham / henne med bakgrunn i deres erfaringer og slik situasjonen beskrives i Simons historie? Fremfør intervjuet i klassen hvor elever i klassen spiller rollene som intervjuer/yrkesmilitær. 3. Den hjemvendte soldaten, Simon, blir avhørt av en politikvinne. A. Spill et slikt politiforhør. Bruk forhørene i stykket som utgangspunkt, men dere kan gjerne utover i det forhøret dere spiller i klassen, endre på form og innhold. Hvordan ble dette klasseforhøret forskjellig fra de som er i Simons historie. B. Hvordan oppfatter du at denne kvinnen oppfører seg? C. Tenk deg at du er denne politikvinnen. Skriv og fremfør en tekst der du forsvarer deg. 4. Simon møter også helsevesenet etter at han er kommet tilbake til Norge. A. Hvordan opplever han dette møtet? B. Hva menes med krisepsykiatri? I hvilke situasjoner vet du at det har vært brukt? C. Drøft påstanden: Simons historie kritiserer forsvaret, politiet, helsevesenet og alle folkene rundt Simon, det er OK, men dersom dette stykket skulle ha hatt noen gode effekter på oss, måtte det også ha vist noen veier ut av denne situasjonen som Simon er i. 5. Simon møter også kjæresten sin, Eva, etter at han er kommet hjem. A. Dersom du var Eva, hva ville du da ha sagt til og gjort i forhold til Simon? Hvis Simon var din kjæreste, og han hadde oppført seg slik som Simon, ville du da ha vraket ham, funnet deg en ny kjæreste? B. Hvis du var moren til Eva, og Eva spurte deg til råds, hvilket råd ville du da ha gitt Eva, datteren din? Faglige oppgaver. De mest aktuelle fagene er norsk, historie/samfunnsfag og religion, men alt etter hvilke programfag som er aktuelle i klassen, kan spørsmål til disse fagene plukkes blant de spørsmål som er oppført under allmennfagene.

4 Norskfaget. 1. Simons historie er et sterkt samfunnskritisk stykke. Hvilke andre tekster i norskpensumet kjenner du til som er samfunnskritiske? Dikt, noveller, eventyr, norrøn litteratur, romaner, skuespill. Sammenlign en eller flere av disse tekstene med Simons historie; hva er likt, hva er forskjellig? Stikkord: hvilke deler av samfunnet kritiseres, hvem kritiserer, hva kan forfatterne oppnå med sin kritikk, hvordan og hvorfra beskrives hovedpersonene i stykkene, hvordan skapes sympati og antipati 2. Finn frem i studieboken din tekstene om virkemidler i skjønnlitterære tekster. Finn eksempler i Simons historie på bruk av noen av disse virkemidlene, for eksempel synsvinkel og kontrast. Hvordan virker/brukes disse virkemidlene i denne teksten? 3. Det har noen ganger vært bråk i forbindelse med at teatre har satt opp samfunnskritiske stykker på spilleplanen. Vet du om det har vært protester mot at Simons historie skulle fremføres? Kjenner du til eksempler fra historien på slikt teaterbråk? Synes du at det er rett av teatrene å provosere ulike samfunnsgrupper? Eller bør teatrene være forsiktige med å spille slike stykker? 4. Teatrene i Norge får mye støtte fra offentlige etater og private firma. Den Nationale Scene får for eksempel mer enn 80 millioner kroner i statsstøtte hvert år. Er det da riktig av teatret å sterkt kritisere statsinstitusjoner, som forsvar og politi, burde ikke teatrene heller være litt forsiktige og takknemlige? Dersom du for eksempel var skipsreder, og støttet teatret med store summer, ville du da fortsette med dette også etter at teatret hadde fremført et stykke som hengte ut skipsrederne som hensynsløse egoister? 5. Sogn og Fjordane teater ville sette opp et stykke om råning. Politimesteren i fylket ville ha stykket fjernet, fordi han mente at stykket kunne ha smitteeffekt på tilskuerne, se lenke: Hvilke argumenter kan tale for at det virkelig er en slik smitteeffekt av et teaterstykke? Dersom politimesteren har rett, ville du da støtte ham i at stykket ikke bør fremføres? 6. Hva tror du at forfatteren, Stig Amdam, vil med dette stykket? Er her noe budskap? Er her noe håp, noe positivt? Er det rendyrket negativ kritikk fra begynnelse til slutt? Tenk deg at forfatteren var på besøk i klassen din, hvilke råd vil du gi ham om endringer av teksten i Simons historie.? 7. Velg ut en av scenene, situasjonene, i teksten, og spill denne i klassen slik den er i Amdams tekst. Velg et kort utsnitt, slik at fremføringen tar ca. 5 minutter. Lag en ny versjon av samme scenen, bruk den samme elevgruppen til begge fremføringene. Hva endret dere? Hvorfor gjorde dere disse endringene? Spør resten av klassen hvordan de opplevde endringene? 8. Ta med deg en ting, et symbol, som karakteriserer en av personene i stykket. Vis symbolet i klassen og spør hvem de tror symbolet presenterer. ( Ikke ta med deg en politilue og be elevene gjette!).

5 Religion. 1. Drøft påstanden: Alle muslimer er ikke terrorister, men alle terrorister er muslimer. Vil form og innhold i de argumentene du bruker, påvirkes av om der er muslimer i klassen din? Definer terrorisme. 2. Drøft påstanden: Hadde Simon hatt en religiøs tro, hadde den hjulpet ham gjennom denne krisen, Simon mangler noe å tro på. 3. Drøft påstanden: I alle de internasjonale krisene der Norge nå har soldater, er religioner en av de viktigste årsakene til at der er krig. Religion er roten til det meste som er ondt i verden. 4. Hva menes med sekularisering? Er religioner i fremgang eller i tilbakegang i verden? Noen mener at om noen år vil troende muslimer være i flertall i Norge, og at religiøs overbevisning alltid i lengden vil vinne over brød og sirkus, noen vil kalle dette for likegyldighet eller likegladhet. Kan vi velge hva vi vil tro på? Jesus/Allah/suksess i livet? 5. Definer begrepet toleranse, bruk lærebøker, leksikon, internett. Skal vi tolerere den atferden som de ulike personene i dette stykket har, Eva, Simon, politikvinnen.. Vi må forstå at Simon har vært gjennom sterke og vonde opplevelser, og at dette er mye av grunnen til at han oppfører seg slik som han gjør, men hvor stopper denne forståelsen, hva vil vi ikke akseptere uansett? Hva ved atferden hos dine medelever/venner/familie, som du misliker, vil du likevel tolerere? 6. Noen vil hevde at det politimesteren i Sogn og Fjordane forsøker på, er å begrense ytringsfriheten i samfunnet vårt, han driver sensur. Er du enig? Hvilke begrensninger er det i norsk lov i dag for ytringsfriheten? Bør vi ha en total ytringsfrihet? 7. I følge Simon så får han ros for å drepe når han er soldat, men blir hardt straffet for samme handling når han er tilbake i Norge? Hva er forskjellen? Er det forskjell på menneskeverdet til en fiendtlig soldat og en norsk psykolog? 8. Simon har klare oppfatninger om hvordan samvittigheten til det enkelte mennesket blir fylt med innhold, hva mener han? Er du enig i dette synet på samvittigheten? Hva står det i læreboken om samvittighet? 9. Når Simon angriper psykologen, er det tydelig at han er sterkt forvirret. Mener du at der er rett å stille Simon til ansvar for en handling han har foretatt når han var i en så forvirret tilstand. Historie. 1. Norge har etter annen verdenskrig brukt ressurser, folk og penger, på oppdrag utenfor landets grenser, disse oppdragene kalles for fredsoppdrag, og de

6 fleste mener at det, å skape fred, i alle fall har vært meningen med disse engasjementene. Finn eksempler på slike engasjement i dette tidsrommet, det er kanskje en fordel at du ikke bare finner helt ferske eksempler. 2. Kjenner du til eksempler på at noen har målt virkningen av denne norske innsatsen? Har denne norske innsatsen vært med på å skape fred noen steder i verden? 3. Hvordan stiller noen ulike politiske partier seg til slike oppdrag? 4. Forsvaret, Kirken (religionen), kongemakten og helsevesenet har ofte stått sammen i strid med andre krefter i samfunnet, i og utenfor landets grenser. Kjenner du til eksempler der en eller flere av disse offentlige etater har brutt denne enigheten? 5. Noen mener at skadene etter slike sterke opplevelser som å se mennesker bli skutt, drept, kan komme mange år etter selve opplevelsen. Hvordan begrunner de slike meninger? 6. Les i intervjuet med Stig Amdam om hvorfor dette skuespillet heter Simons historie. Kan du gjengi Amdams meninger med dine egen ord? Denne tenkningen omkring betydning av det å fortelle sitt eget liv er karakteristisk for postmodernismen. Les om postmodernismen i lærebøkene dine, og sett ned noen punkter om hva som er kjennetegnene for denne tenkningen. (Forfatteren ønsker sterkt at elevene ikke leser intervjuet før de ser stykket) Bergens Tidende hadde en del artikler i forbindelse med den planlagte oppsetningen av Simons historie, og forsvarsledelsens kommentarer i den anledning. Her er lenkene til disse artiklene: Å mene og å snakke med kroppen. Rydd klasserommet, tegn en strek tvers over gulvet. Læreren sier: Jeg skal nå lese opp noen setninger/påstander, dersom du er enig i påstanden, går du mot vindussiden i klasserommet, er du uenig går du mot motsatt side. Det er selvsagt ikke meningen at alle setningene skal brukes, og det kan sikkert lages setninger som er bedre egnet for denne klassens elever. Kanskje kan elevene, etter å ha byttet side noen ganger, selv få lage setninger som de bruker på klassen. Læreren må sensurere setningene før de brukes, sørg for at elevene bare spør om medelevenes holdninger, ikke deres praksis. A. Krig kan aldri løse noen konflikter. B. Forsvaret er Norges største og beste fredsbevegelse.

7 C. Simon har selv valgt å delta i disse styrkene, han valgte mye penger og spenning. D. Simon må ta konsekvensene av sine valg, slutte med sutringen. E. Denne politikvinnen er arrogant, overlegen. F. Norge bør slutte med å sende styrker til slike internasjonale aksjoner. G. Norge bør bare sende styrker til aksjoner som er støttet av FN H. Dersom kjæresten min over tid hadde oppført seg slik som Simon, da hadde jeg slått opp med ham. I. Vi bør bruke de pengene, som vi i dag bruker på slike operasjoner, til andre formål, for eksempel eldreomsorg, veibygging, bedre skole. J. Vi vet ikke hvilke senskader deltagelse i slike operasjoner kan gi. K. Jeg gleder meg til jeg blir gammel nok til at jeg kan søke slik tjeneste. L. Befal, som er foreldre til små barn, bør slippe slike oppdrag. M. Simon kunne ha snakket mer, fortalt, så ville skadene hans vært mindre. N. Dersom jeg hadde vært mor/far til Simon, hadde jeg gått til media med denne saken. O. Simon utnytter trygdesystemet, sier han er syk, mens han egentlig er lat. P. Depresjon er en form for pervertert selvopptatthet. Mens disse setningene iverksettes, noterer læreren ned hvor elevene beveger seg ved de enkelte setninger, slik at klassen etterpå kan diskutere reaksjonene og begrunne vandringene. Opplegget prøver å få frem alle elevenes meninger, ikke bare de mest taleføre. Det er viktig at læreren på forhånd har tenkt gjennom i alle fall noen av spørsmålene, slik at hun/kan kan balansere unyanserte elevmeninger. Intervju med forfatteren av Simons historie, Stig Amdam. Intervjuet er foretatt av Øyvind Eide(=Ø) med Stig Amdam(=S) umiddelbart etter en prøveforestilling av Simons historie på Hordamuseet 26/9-08. Ø: Har du foretatt noen undersøkelser i forkant av at du skrev dette stykket? Vet du at det du skriver om krig, forhørsmetoder i politiet og samtaler med psykolog foregår slik som du beskriver det i dette stykket? S: Ja, grundige undersøkelser. Denne episoden i landsbyen er kjent og rapporter blir holdt hemmelig. Politiet har fire timer på seg til forhør for å få mistenkte til å sprekke, før de må tilkalle advokat. Ø: Stykket er kritisk til at norske styrker skal delta i slike aksjoner. Ønsker du å oppnå at vi trekker oss fra slike operasjoner? S: Nei, det tar jeg ikke stilling til. At vi skal være med i slike operasjoner er vedtatt av Stortinget, og det kan ikke jeg ha innvirkning på, vi er nødt til å være med, vi har ikke noe valg her. Ø: Hva ønsker du da at folk skal tenke når de går ut fra teatret etter å ha sett forestillingen? S: Det er ikke lett å svare på. Jeg vil vise at den situasjonen vi har nå, er at Norge er i krig, vi deltar i krigshandlinger. Jeg vil vise hva som skjer når 19 år gamle gutter opplever slikt som Simon, vi burde kanskje ikke ha sendt soldater som er yngre enn 23 år. Jeg vil vise at soldatene som sendes er lite forberedt på hva de møter, og at

8 de etter at de er kommet hjem igjen, ikke blir godt vare på. De kommer jo ikke tilbake som krigshelter, de kommer tilbake til ingenting. Noen er skadet i sinnet, og det eneste de ønsker er å komme seg tilbake til denne grusomme krigen. I det aller siste er det blitt litt bedre med hensyn til debrifingen, men det gjøres altfor lite, og denne manglende omsorgen etterpå fører til en sterk overhyppighet av brå død, selvmord, og store psykiske skader. Jeg vil vise at forsvarsledelsen ofte legger lokk på det som skjer. Forsvaret er avhengig av at samfunnet, folk, er positive til disse utenlandsoperasjonene. Ø: Tror du for eksempel 15åringer vil kunne forstå alle de vanskelige tankene som Simon uttrykker, motsetningene inne i hodet hans? S. Jeg tror vi ofte undervurderer mange ungdommer, her er utrolig stort spenn i modenhet, og jeg tror mange vil forstå mye. Men jeg er kanskje like mye opptatt av at disse ungdommene skal få en teateropplevelse, at det som foregår på teatret angår livene våre. Ø: Simon angriper denne psykologen, men han opplever vel egentlig at han dreper en annen og i krig. Er da Simon ansvarlig for det han gjør? S: Det får bli opp til andre å avgjøre, rettsapparatet, men det er jo tydelig at Simon er psykotisk i gjerningsøyeblikket. Ø: Er Simon moralsk ansvarlig for det han gjør. Kan han unnskyldes fordi han har opplevd krig på nært hold? S: Det er vanskelig å svare på, du får spørre psykologen. Det viktigste er at vi stiller spørsmålet om ansvar og hvem som har ansvar. Ø: Helt til slutt i stykket har Simon forlatt de tre andre, og vi hører et skudd. Tar han sitt eget liv? S: Det er en mulig tolkning, men det kan kanskje også tolkes på andre måter. Ø: Eva er navnet på verdens første kvinne i følge Bibelen, Simon er navnet på Jesu nærmeste disippel. Vil du noe med disse navnevalgene? S: Ja, navnevalg kan være en nøkkel til forståelse av en tekst. Forståelsen av disse navnene synes jeg folk kan leite etter. Ø: Tittelen på stykket er Simons historie, hvorfor det? S; Tittelen er viktig. Simon forteller mange historier, han er på en måte sine historier, han oppnår identitet ved å fortelle sitt eget liv. Derfor blir det ikke en historie, men Simons historier. Han leiter etter hvem han egentlig er, og fordi ingen kan fortelle ham det, danner han seg sin egen identitet ved hjelp av disse historiene. Det er ikke så viktig hvilken av disse historiene som er mest sann, hvis jeg kan uttrykke meg slik, poenget for Simon er at disse historiene fungerer for ham, at han til en hver tid vet hvem han er. Ingen av oss er en person hele livet, vi er summen av våre historier, slik er det med Simon også. Hovedproblemet for Simon er at han ikke blir trodd, ingen tror på det han forteller, derfor blir disse identitetsskapende fortellingene enda viktigere for ham enn folk flest. Vår identitet blir skapt av den historien som vi er og tror på om oss selv. Når vi opplever at vi som mennesker svikter oss selv, eller andre svikter oss, eller samfunnet svikter oss, så ramler historien sammen. Da må vi som mennesker bygge nye historier for å kunne leve videre. Det er dette som skjer med Simon, derfor må han leite etter en ny historie.

9 Ø: Hvilken hjelp trenger Simon? S: Simon trenger å bli trodd på, trodd på av forsvarsledelsen, av politiet, av psykologen, av samfunnet. Ø: Takk for tøffe svar. Kulde av Lars Norèn. Forberedelse. Jeg tror det er spesielt viktig at læreren forteller litt om temaet i Kulde før elevene går i teatret. I de aller fleste klasser er der elever med innvandrerbakgrunn, ofte har disse elevene vært utsatt for ulike former for vold og mobbing. Jeg tror det er viktig at elevene vet at stykket inneholder en del slike scener, og det må være fullt mulig og lovlig for de elevene, som ikke ønsker å se dette stykket, å ikke bli med på teatret. Like fullt blir det problematisk når stykket skal snakkes om i klasserommet. Dette betyr ikke at jeg mener at slike klasser ikke kan se dette stykket, men elevene bør orienteres på forhånd, og lærer og elever må gjøre åpne og bevisste valg. Noen enkle spill. Forslag til noen enkle spill i klasserommet. Spillene gjøres uten kostymer og uten annen forberedelse enn at elevene har sett stykket på teatret, og at klasserommet er ryddet for pulter/stoler. Tvers over klasserommet lages en strek, denne bør markeres tydelig, for eksempel med farget tape. Hensikten med spillene er at de skal tvinge elevene til rent fysisk å gi uttrykk for sine meninger, og at andre skal se hva de mener. Læreren leser opp en og en setning, og alt etter hva hver enkelt elev mener, går hun/han til den siden som uttrykker elevens mening, de som er enige i setningen går mot høyre/mot vinduet. Det er selvsagt ikke nødvendig å bruke alle setningene, men det er min erfaring at elevene trenger noen setninger før de er varme i trøyen, trygge i kroppsspråket sitt. Når øvelsen er slutt, må forsøket og meningene drøftes. Det er viktig at elevene er klar over at de i disse øvelsene gir uttrykk for hva de tenker og mener, det er ikke en avsløring av deres egen praksis. A. Det er typisk at dette er tre gutter, jenter ville aldri oppført seg slik. B. I edru tilstand vil ingen være så aggressive. C. Det er typisk at dette er tre gutter sammen, aleine ville de vært ganske feige. D. En svært høy prosent av dem som vokser opp på fosterhjem, slik som Ismael, blir kriminelle E. Far er like viktig som mor for barna F. Å være født i Norge er som å vinne i Lotto G. Kalle er egentlig svensk H. Jeg forstår disse guttenes negative holdning til skolen. I. Dersom jeg hadde vært moren eller faren til Kalle, og truffet en av disse tre guttene etter at de har drept Kalle, hadde jeg skutt ham, hvis jeg hadde hatt muligheten. J. Fordi mange opplever at så mye er kjedelig, så trenger de slike kick som Bosnia, mobbing osv.

10 K. Det hjelper med harde straffer mot slik vold som de tre guttene utøver, de bør derfor dømmes til lange fengselsstraffer alle tre. L. I norske fengsler sitter det i dag til sammen mer enn fanger (rett svar=?) M. Mer enn 25 % av disse fangene er kvinner (rett svar =?) N. Det er forskjell på slik vold som disse guttene utfører, og på det at noen blir drept i en bilulykke der føreren enten har råkjørt eller kjørt med promille. O. Det finnes ikke noe slikt som blind vold, all vold har årsak og hensikt. P. Det er umulig å tenke seg et samfunn uten vold Q. Ikke alle former for vold er etisk galt å praktisere. R. Verbal vold, kjeft/surhet/, kan av og til være verre enn lettere fysisk vold, jeg vil heller ha en lusing enn vi-er-så-skuffet-over-deg. S. Vold er misbruk av makt. T. Det er naturlig at innvandrere oftere blir utsatt for vold enn etniske nordmenn. U. Ulike former for vold utøvd av jenter er verst. Det står selvsagt fritt for en hver å lage flere setninger. Det er viktig at læreren er godt forberedt, slik at hun/han kan bidra med faktiske opplysninger om forhold i det norske samfunnet. Jeg tror det er viktig at et ikke brukes for mange av setningene ovenfor, det kan lett bli så sterkt press at elevene beskytter seg i stedet for å åpne seg for en god samtale. Kanskje kan elevene få lage sine egne setninger som prøves ut i klassen, læreren bør sensurere setningene før de utprøves. Presiser at setningene må inneholde spørsmål til holdninger/meninger, ikke en tvang til offentlighet om elevenes praksis i de enkelte spørsmål. Diskusjonsemner etter spillene. Læreren noterer ned hvor mange som ca. går til hver side ved hvert av spørsmålene, og elevene må få drøfte disse viste holdningene i grupper og i samlet klasse. Utsagnene ovenfor er laget slik at de naturlig legger opp til samtaler rundt slike tema som: - hva er vold - bruk av straff som reaksjoner på vold - årsaker til vold - ulike former for vold - politiske årsaker til vold - hva kan vi gjøre med uønsket voldsbruk i vårt samfunn Til slutt bør det drøftes om dette opplegget er et uttrykk for en for sterk meningstvang. Sannsynligvis finnes det en eller flere Kalle i klassen, kanskje læreren bør snakke med disse før klassen går i teatret/før stykket tas opp i klassen på ulike måter. Spørsmål og arbeidsoppgaver etter at elevene har sett stykket. A. Er det rett gjort av oss, som jo har flere innvandrere i klassen/som ikke har innvandrere i klassen, å gå på teatret og se et slikt stykke? B. Stykket heter Kulde, men mange vil hevde at det handler mer om vold enn om kulde. Synes du at stykket heller burde ha hatt tittelen Vold?

11 C. Forfatteren, Lars Norèn, hevder at det er hverdagsrasismen som åpner for den mer brutale volden som vi etter hvert får se i dette stykket. Hva menes med hverdagsrasisme? Er hverdagsrasisme noe som finnes i våre hverdager? Dersom forfatteren har rett i sin påstand, blir vi som er med på denne hverdagsrasismen på en måte medskyldige i slike handlinger som de vi har sett i dette stykket. Har Norèn rett til å legge et slikt ansvar og skyld på oss? D. Hvor kommer hatet fra? Kommer det utenfra og inn i mennesket (miljø, oppvekst, fattigdom, politiske forhold, maktstrukturer.), eller kommer det fra noe inne i oss selv? E. Her kommer tre påstander som kanskje uttrykker det samme som spørsmålet ovenfor: Mennesket er grunnleggende godt, vi er gode på bunnen. Eller: på bunnen er vi ganske onde, rendyrkete egoister som bare tenker på oss selv, men vi kan polere denne ondskapen slik at vi på overflaten blir ganske sympatiske. Eller; mennesket er et vesen full av godhet og full i faen, begge deler er like ekte. F. Hvor henter de onde handlingene kreftene fra. G. Finn konkrete eksempler på at nynazistiske strømninger har tilslutning i vår tid, tenk både på her i Norge og i andre land. Hva er det som trekker (unge) mennesker til en slik ideologi? H. Hvorfor blir Kalle værende hos disse tre guttene? Kunne han ikke bare ha gått? I. Begrunn eller avvis ut fra teksten følgende påstand: Egentlig er disse guttene redd hverandre. J. Hvordan ser det/ditt gode samfunn ut? Sett ned noen kjennetegn. K. En del undersøkelser viser at ungdom i Norge er forholdsvis optimistiske når det gjelder deres eget liv, så lenge det dreier seg om den nære fremtid (noen få år fremover) og det nære miljø, men de er langt mer pessimistiske og oppgitte når de utvider perspektivet, enten mange år fremover i tid, eller utover i verden. Miljø, energimangel, urettferdighet, fattigdom, befolkningsvekst, rusvekst, krig er trusler, og det er lett å bli oppgitt, det nytter ikke. Bør vi, og kan vi, gjøre noe med denne mangelen på tro på at det nytter? L. Disse tre guttene gjør vold mot Kalle, til slutt dreper de ham. Bør vi ha noe empati/sympati med disse tre guttene? Hvordan skal vi forholde oss til dem som faller utenfor i samfunnet? M. I følge referatet av intervjuet med Lars Norèn ønsker han at dette stykket skal gi oss tro på at samfunnet kan forandres, at vi kan nå inn til disse kalde ungdommene før det er for seint. Skapte stykket en slik tror hos deg? Eller skapte det kanskje heller mismot, oppgitthet og følelse av maktesløshet? N. Vi er blitt vant til så mange og sterke virkemidler i all slags media, TV/video/blader/aviser, at vi er blitt immune mot påvirkning, derfor går vi ganske uberørte ut av teatret etter forestillingen. O. Kjenner du til annen skjønnlitteratur, dikt/romaner/skuespill/noveller, som tar opp dette temaet, Kulde/vold? Hvordan er dette stoffet behandlet i denne andre litteraturen? Hvilke likheter og forskjeller er der mellom denne litteraturen og Lars Norèns tekst? P. Hva kjenner du til av faglitteratur, sosiologi, rettslære, psykologi, ideologier, religion, kriminologi osv. i forbindelse med årsaker til og behandling av uønsket vold? Hva finner du om dette i lærebøkene dine? Q. Velg gruppevis ut en/noen av scenene i stykket, men velg/skriv en annen fortsettelse av scenen enn den som ble vist på teatret/står i Norèns tekst. Spill

12 den nye versjonen i klasserommet. Det er antagelig best at de enkelte gruppenes fremføringer er korte, 3 til 5 minutter? R. Påstand: de tre guttene gir ulike grunner til hvorfor hver enkelt av dem og hvorfor de to andre guttene bruker vold. Er det riktig at guttene gir slike begrunnelser, eller har de ingen forklaringer til voldsbruken sin? Dersom du mener at de begrunner volden, hva er i så fall begrunnelsene deres? Mener de at vold er rett, eller er de helt uberørt av spørsmålet om rett/gal vold? S. Selv om disse tre svenske guttene står sammen mot Kalle, så er det en tydelig rangordning de tre guttene innbyrdes, rangordningen er slik: sjefen er,nr. 2 er:.. og nederst er:.. Drøft påstanden; slik rangordning er det alltid i slike gjenger. T. Norèn uttrykker en ganske sterk tro på at litteraturen og teatret kan sette problemer under debatt og påvirke samfunnet. Kjenner du til lignende tro på litteraturens muligheter i litteraturhistorien? Og eksempler på det motsatte? Hva tror du selv om hvilke muligheter litteratur og teater har til å påvirke utviklingen i samfunnet? Kjenner du til noen konkrete eksempler på at litteratur nå eller tidligere virkelig har hatt en slik virkning? Hva vil Lars Norèn med dette stykket? Sammendrag av et intervju med Lars Noren i forbindelse med at Kulde, svensk Kyla, ble satt opp i Sverige. Lars Norèn hevder at det gode og det onde, tryggheten og kjærligheten, grunnlegges i oss tidlig i barndommen, vi må som mennesker velge mellom det gode og det onde. Vi er usikre på hvordan vi skal opptre, dersom vi får makt over andre mennesker. Unge mennesker er de som raskest fanger opp strømninger som finnes under overflaten i deres miljø, de drar disse strømningene til ytterpunktene. Folk flest praktiserer en mindre tydelig hverdagsrasisme, men det er denne vår hverdagsrasisme som gir grobunn for de voldelige og voldsomme bevegelsene. Kulde handler også om hva som skjer med unge mennesker som havner utenfor i samfunnet, de som har tapt all tro og tillit til samfunnet, og hvilke veier de da velger. Norèn hevder i dette intervjuet at vi må tro på at det er mulig å forandre samfunnet, vi må tro at vi kan påvirke disse ungdommene før det er for seint. For å få dette til må vi forstå de mekanismene som ligger bak det vi ofte synes er uforklarlig. Det finnes alltid forklaringer, all atferd har årsaker. Norèn sier at han ikke vil skape mismot med denne teksten, men tvert imot få tilskuerne til å si til seg selv at slik kan det ikke være, han sier at han vil hjelpe oss til å få et nytt syn på oss selv, vårt eget miljø, slik at vi stiller spørsmålet: hvordan vil vi at våre barns fremtid skal se ut, og hva kan vi gjøre for å få til en forandring. Norèn ønsker å bryte ned grensen mellom scenen og publikum/tilskuerne, slik at teatret kan være med på å forme samfunnet. Dersom vi ikke bruker teatret til å lære oss om samfunnet, og vi ikke får samfunnet i teatrene, kommer teatrene til å dø.