Studiemateriell for Simons historie og Kulde for videregående skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiemateriell for Simons historie og Kulde for videregående skoler"

Transkript

1 Studiemateriell for Simons historie og Kulde for videregående skoler Kjære teatergjenger. Sogn og Fjordane Teater, Hordaland Teater og Den Nationale Scene samarbeider om å sette opp de to stykkene Simons historie, av Stig Amdam, og Kulde av svensken Lars Norèn. Begge stykkene handler om ungdom, ungdom som på ulike måter og av ulike grunner ikke passer helt inn i vårt samfunn, eller som vårt samfunn ikke helt vil ta i mot. Begge stykkene inneholder sterke scener, scener som for enkelte elever kan kalle frem vonde minner og hos noen fremkalle opplevelser som de helst vil glemme. Selv om vi er vant til mye vold fra TV og filmer, så virker det kanskje annerledes når vi møter det fremstilt av levende mennesker på en scene. Alle har nok sett sterkere scener på film enn det som vises på teatret her, men elevene må likevel forberedes på at de vil møte hard språkbruk, vold, rasisme, uforstand og menneskeforakt. Det er ikke sikkert at det er den groveste volden som virker sterkest på tilskuerne, ofte kan vel en gjenkjenning av hverdagsrasisme og moderat mobbing være like ondt å møte. Dette betyr ikke at jeg mener at lærerne ikke skal ta elevene med seg til disse stykkene, men jeg tror det er nødvendig at elevene på forhånd får vite noe om hva de vil få se, og hvorfor dere velger å se disse stykkene. Forfatteren av Simons historie, Stig Amdam, ønsker sterkt at elevene ikke leser intervjuet med ham før etter at de har vært på teatret. Jeg, som har satt sammen dette studiemateriellet, er til daglig lektor ved Laksevåg videregående skole, LAV, hvor jeg underviser i fagene norsk, historie og religion. Opplegget er beregnet for aldersgruppen 16 til 20 år. Her er en mengde spørsmål og arbeidsoppgaver, det er selvsagt ikke meningen at dere skal svare på alle disse oppgavene, de er ment som igangsettere for tankeprosesser. Her er også en del forslag til enkle spill i klasserommet. Både spørsmålene og spillene har til hensikt å rive oss ut av tilskuerrollen overfor alvorlige problemer. Selvsagt håper jeg at det skjer noe med oss, både når vi ser stykkene og når vi arbeider med dem. Jeg er takknemlig for tilbakemeldinger, både ris og ros, bruk eposten min: Det er laget ulike oppgaver til de to stykkene, og du finner begge settene her. Tekstene til både manus til Simons historie og Kulde. Kan dere få ved å henvende dere til Den Nationale Scene: , På de følgende sidene finner du derfor : - Mange oppgaver til hver av de to stykkene, noen av disse oppgavene er ikke knyttet til skolefag

2 - En del oppgaver relatert til fag i skolen, men de kan også brukes i andre fag - En del forsøk på å få med alle elevene i klassene, ikke bare de som snakker mest. - En del enkle spill, fremføringer som ikke krever skuespillerevner - Et intervju med forfatteren av Simons historie, Stig Amdam - Et referat fra et intervju som ble gjort med forfatteren av Kulde, Lars Norèn. Du finner ikke fagstoff om de temaene som tas opp i disse stykkene. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta med noen henvisninger til slikt stoff, men stoffmengden, på Google og Wikipedia, er så enorm at jeg er ute av stand til å stemple noe av dette som kvalitet og annet som mindreverdig. Det betyr imidlertid selvsagt ikke at ikke dere kan bruke stoff herfra, kanskje kan det gi god øvelse i kildekritikk. Kanskje det er bedre og i alle mer oversiktlig å bruke de lærebøkene som dere allerede har, alle lærebøker innenfor alle samfunnsfagene er relevante, likeledes tekstsamlinger i språkfagene. God teateropplevelse og god læring. Øyvind Eide. Arbeidsoppgaver av generell karakter Simons historie av Stig Amdam ( til læreren: det er kanskje klokt at du leser intervjuet med Stig Amdam først, elevene må ikke, skal ikke, lese dette intervjuet før de ser stykket.) 1. Mange vil hevde at manus til Simons historie er sterkt kritisk til hvordan forsvaret tar seg av og følger opp norske soldater som har gjort tjeneste i utlandet i krigsområder. 2. A. Hvor i verden har Norge i dag styrker? Hvor mange soldater/befal er til en hver tid stasjonert i utlandet? Hvor ofte og hvor lenge må befal være villige til å gjøre slik tjeneste i utlandet? Hvordan tror du at familiene til dette befalet opplever at en av foreldrene er i slik tjeneste? B. Finn eksempler på at teksten i dette skuespillet er sterkt kritisk til hva slike opplevelser av krig på nært hold, gjør med dem som opplever dette.

3 C. Kjenner du/dere en person med yrkesmilitær bakgrunn, kanskje en som har vært ute i slike oppdrag som dette stykket beskriver? Kan du lage et intervju med ham / henne med bakgrunn i deres erfaringer og slik situasjonen beskrives i Simons historie? Fremfør intervjuet i klassen hvor elever i klassen spiller rollene som intervjuer/yrkesmilitær. 3. Den hjemvendte soldaten, Simon, blir avhørt av en politikvinne. A. Spill et slikt politiforhør. Bruk forhørene i stykket som utgangspunkt, men dere kan gjerne utover i det forhøret dere spiller i klassen, endre på form og innhold. Hvordan ble dette klasseforhøret forskjellig fra de som er i Simons historie. B. Hvordan oppfatter du at denne kvinnen oppfører seg? C. Tenk deg at du er denne politikvinnen. Skriv og fremfør en tekst der du forsvarer deg. 4. Simon møter også helsevesenet etter at han er kommet tilbake til Norge. A. Hvordan opplever han dette møtet? B. Hva menes med krisepsykiatri? I hvilke situasjoner vet du at det har vært brukt? C. Drøft påstanden: Simons historie kritiserer forsvaret, politiet, helsevesenet og alle folkene rundt Simon, det er OK, men dersom dette stykket skulle ha hatt noen gode effekter på oss, måtte det også ha vist noen veier ut av denne situasjonen som Simon er i. 5. Simon møter også kjæresten sin, Eva, etter at han er kommet hjem. A. Dersom du var Eva, hva ville du da ha sagt til og gjort i forhold til Simon? Hvis Simon var din kjæreste, og han hadde oppført seg slik som Simon, ville du da ha vraket ham, funnet deg en ny kjæreste? B. Hvis du var moren til Eva, og Eva spurte deg til råds, hvilket råd ville du da ha gitt Eva, datteren din? Faglige oppgaver. De mest aktuelle fagene er norsk, historie/samfunnsfag og religion, men alt etter hvilke programfag som er aktuelle i klassen, kan spørsmål til disse fagene plukkes blant de spørsmål som er oppført under allmennfagene.

4 Norskfaget. 1. Simons historie er et sterkt samfunnskritisk stykke. Hvilke andre tekster i norskpensumet kjenner du til som er samfunnskritiske? Dikt, noveller, eventyr, norrøn litteratur, romaner, skuespill. Sammenlign en eller flere av disse tekstene med Simons historie; hva er likt, hva er forskjellig? Stikkord: hvilke deler av samfunnet kritiseres, hvem kritiserer, hva kan forfatterne oppnå med sin kritikk, hvordan og hvorfra beskrives hovedpersonene i stykkene, hvordan skapes sympati og antipati 2. Finn frem i studieboken din tekstene om virkemidler i skjønnlitterære tekster. Finn eksempler i Simons historie på bruk av noen av disse virkemidlene, for eksempel synsvinkel og kontrast. Hvordan virker/brukes disse virkemidlene i denne teksten? 3. Det har noen ganger vært bråk i forbindelse med at teatre har satt opp samfunnskritiske stykker på spilleplanen. Vet du om det har vært protester mot at Simons historie skulle fremføres? Kjenner du til eksempler fra historien på slikt teaterbråk? Synes du at det er rett av teatrene å provosere ulike samfunnsgrupper? Eller bør teatrene være forsiktige med å spille slike stykker? 4. Teatrene i Norge får mye støtte fra offentlige etater og private firma. Den Nationale Scene får for eksempel mer enn 80 millioner kroner i statsstøtte hvert år. Er det da riktig av teatret å sterkt kritisere statsinstitusjoner, som forsvar og politi, burde ikke teatrene heller være litt forsiktige og takknemlige? Dersom du for eksempel var skipsreder, og støttet teatret med store summer, ville du da fortsette med dette også etter at teatret hadde fremført et stykke som hengte ut skipsrederne som hensynsløse egoister? 5. Sogn og Fjordane teater ville sette opp et stykke om råning. Politimesteren i fylket ville ha stykket fjernet, fordi han mente at stykket kunne ha smitteeffekt på tilskuerne, se lenke: Hvilke argumenter kan tale for at det virkelig er en slik smitteeffekt av et teaterstykke? Dersom politimesteren har rett, ville du da støtte ham i at stykket ikke bør fremføres? 6. Hva tror du at forfatteren, Stig Amdam, vil med dette stykket? Er her noe budskap? Er her noe håp, noe positivt? Er det rendyrket negativ kritikk fra begynnelse til slutt? Tenk deg at forfatteren var på besøk i klassen din, hvilke råd vil du gi ham om endringer av teksten i Simons historie.? 7. Velg ut en av scenene, situasjonene, i teksten, og spill denne i klassen slik den er i Amdams tekst. Velg et kort utsnitt, slik at fremføringen tar ca. 5 minutter. Lag en ny versjon av samme scenen, bruk den samme elevgruppen til begge fremføringene. Hva endret dere? Hvorfor gjorde dere disse endringene? Spør resten av klassen hvordan de opplevde endringene? 8. Ta med deg en ting, et symbol, som karakteriserer en av personene i stykket. Vis symbolet i klassen og spør hvem de tror symbolet presenterer. ( Ikke ta med deg en politilue og be elevene gjette!).

5 Religion. 1. Drøft påstanden: Alle muslimer er ikke terrorister, men alle terrorister er muslimer. Vil form og innhold i de argumentene du bruker, påvirkes av om der er muslimer i klassen din? Definer terrorisme. 2. Drøft påstanden: Hadde Simon hatt en religiøs tro, hadde den hjulpet ham gjennom denne krisen, Simon mangler noe å tro på. 3. Drøft påstanden: I alle de internasjonale krisene der Norge nå har soldater, er religioner en av de viktigste årsakene til at der er krig. Religion er roten til det meste som er ondt i verden. 4. Hva menes med sekularisering? Er religioner i fremgang eller i tilbakegang i verden? Noen mener at om noen år vil troende muslimer være i flertall i Norge, og at religiøs overbevisning alltid i lengden vil vinne over brød og sirkus, noen vil kalle dette for likegyldighet eller likegladhet. Kan vi velge hva vi vil tro på? Jesus/Allah/suksess i livet? 5. Definer begrepet toleranse, bruk lærebøker, leksikon, internett. Skal vi tolerere den atferden som de ulike personene i dette stykket har, Eva, Simon, politikvinnen.. Vi må forstå at Simon har vært gjennom sterke og vonde opplevelser, og at dette er mye av grunnen til at han oppfører seg slik som han gjør, men hvor stopper denne forståelsen, hva vil vi ikke akseptere uansett? Hva ved atferden hos dine medelever/venner/familie, som du misliker, vil du likevel tolerere? 6. Noen vil hevde at det politimesteren i Sogn og Fjordane forsøker på, er å begrense ytringsfriheten i samfunnet vårt, han driver sensur. Er du enig? Hvilke begrensninger er det i norsk lov i dag for ytringsfriheten? Bør vi ha en total ytringsfrihet? 7. I følge Simon så får han ros for å drepe når han er soldat, men blir hardt straffet for samme handling når han er tilbake i Norge? Hva er forskjellen? Er det forskjell på menneskeverdet til en fiendtlig soldat og en norsk psykolog? 8. Simon har klare oppfatninger om hvordan samvittigheten til det enkelte mennesket blir fylt med innhold, hva mener han? Er du enig i dette synet på samvittigheten? Hva står det i læreboken om samvittighet? 9. Når Simon angriper psykologen, er det tydelig at han er sterkt forvirret. Mener du at der er rett å stille Simon til ansvar for en handling han har foretatt når han var i en så forvirret tilstand. Historie. 1. Norge har etter annen verdenskrig brukt ressurser, folk og penger, på oppdrag utenfor landets grenser, disse oppdragene kalles for fredsoppdrag, og de

6 fleste mener at det, å skape fred, i alle fall har vært meningen med disse engasjementene. Finn eksempler på slike engasjement i dette tidsrommet, det er kanskje en fordel at du ikke bare finner helt ferske eksempler. 2. Kjenner du til eksempler på at noen har målt virkningen av denne norske innsatsen? Har denne norske innsatsen vært med på å skape fred noen steder i verden? 3. Hvordan stiller noen ulike politiske partier seg til slike oppdrag? 4. Forsvaret, Kirken (religionen), kongemakten og helsevesenet har ofte stått sammen i strid med andre krefter i samfunnet, i og utenfor landets grenser. Kjenner du til eksempler der en eller flere av disse offentlige etater har brutt denne enigheten? 5. Noen mener at skadene etter slike sterke opplevelser som å se mennesker bli skutt, drept, kan komme mange år etter selve opplevelsen. Hvordan begrunner de slike meninger? 6. Les i intervjuet med Stig Amdam om hvorfor dette skuespillet heter Simons historie. Kan du gjengi Amdams meninger med dine egen ord? Denne tenkningen omkring betydning av det å fortelle sitt eget liv er karakteristisk for postmodernismen. Les om postmodernismen i lærebøkene dine, og sett ned noen punkter om hva som er kjennetegnene for denne tenkningen. (Forfatteren ønsker sterkt at elevene ikke leser intervjuet før de ser stykket) Bergens Tidende hadde en del artikler i forbindelse med den planlagte oppsetningen av Simons historie, og forsvarsledelsens kommentarer i den anledning. Her er lenkene til disse artiklene: Å mene og å snakke med kroppen. Rydd klasserommet, tegn en strek tvers over gulvet. Læreren sier: Jeg skal nå lese opp noen setninger/påstander, dersom du er enig i påstanden, går du mot vindussiden i klasserommet, er du uenig går du mot motsatt side. Det er selvsagt ikke meningen at alle setningene skal brukes, og det kan sikkert lages setninger som er bedre egnet for denne klassens elever. Kanskje kan elevene, etter å ha byttet side noen ganger, selv få lage setninger som de bruker på klassen. Læreren må sensurere setningene før de brukes, sørg for at elevene bare spør om medelevenes holdninger, ikke deres praksis. A. Krig kan aldri løse noen konflikter. B. Forsvaret er Norges største og beste fredsbevegelse.

7 C. Simon har selv valgt å delta i disse styrkene, han valgte mye penger og spenning. D. Simon må ta konsekvensene av sine valg, slutte med sutringen. E. Denne politikvinnen er arrogant, overlegen. F. Norge bør slutte med å sende styrker til slike internasjonale aksjoner. G. Norge bør bare sende styrker til aksjoner som er støttet av FN H. Dersom kjæresten min over tid hadde oppført seg slik som Simon, da hadde jeg slått opp med ham. I. Vi bør bruke de pengene, som vi i dag bruker på slike operasjoner, til andre formål, for eksempel eldreomsorg, veibygging, bedre skole. J. Vi vet ikke hvilke senskader deltagelse i slike operasjoner kan gi. K. Jeg gleder meg til jeg blir gammel nok til at jeg kan søke slik tjeneste. L. Befal, som er foreldre til små barn, bør slippe slike oppdrag. M. Simon kunne ha snakket mer, fortalt, så ville skadene hans vært mindre. N. Dersom jeg hadde vært mor/far til Simon, hadde jeg gått til media med denne saken. O. Simon utnytter trygdesystemet, sier han er syk, mens han egentlig er lat. P. Depresjon er en form for pervertert selvopptatthet. Mens disse setningene iverksettes, noterer læreren ned hvor elevene beveger seg ved de enkelte setninger, slik at klassen etterpå kan diskutere reaksjonene og begrunne vandringene. Opplegget prøver å få frem alle elevenes meninger, ikke bare de mest taleføre. Det er viktig at læreren på forhånd har tenkt gjennom i alle fall noen av spørsmålene, slik at hun/kan kan balansere unyanserte elevmeninger. Intervju med forfatteren av Simons historie, Stig Amdam. Intervjuet er foretatt av Øyvind Eide(=Ø) med Stig Amdam(=S) umiddelbart etter en prøveforestilling av Simons historie på Hordamuseet 26/9-08. Ø: Har du foretatt noen undersøkelser i forkant av at du skrev dette stykket? Vet du at det du skriver om krig, forhørsmetoder i politiet og samtaler med psykolog foregår slik som du beskriver det i dette stykket? S: Ja, grundige undersøkelser. Denne episoden i landsbyen er kjent og rapporter blir holdt hemmelig. Politiet har fire timer på seg til forhør for å få mistenkte til å sprekke, før de må tilkalle advokat. Ø: Stykket er kritisk til at norske styrker skal delta i slike aksjoner. Ønsker du å oppnå at vi trekker oss fra slike operasjoner? S: Nei, det tar jeg ikke stilling til. At vi skal være med i slike operasjoner er vedtatt av Stortinget, og det kan ikke jeg ha innvirkning på, vi er nødt til å være med, vi har ikke noe valg her. Ø: Hva ønsker du da at folk skal tenke når de går ut fra teatret etter å ha sett forestillingen? S: Det er ikke lett å svare på. Jeg vil vise at den situasjonen vi har nå, er at Norge er i krig, vi deltar i krigshandlinger. Jeg vil vise hva som skjer når 19 år gamle gutter opplever slikt som Simon, vi burde kanskje ikke ha sendt soldater som er yngre enn 23 år. Jeg vil vise at soldatene som sendes er lite forberedt på hva de møter, og at

8 de etter at de er kommet hjem igjen, ikke blir godt vare på. De kommer jo ikke tilbake som krigshelter, de kommer tilbake til ingenting. Noen er skadet i sinnet, og det eneste de ønsker er å komme seg tilbake til denne grusomme krigen. I det aller siste er det blitt litt bedre med hensyn til debrifingen, men det gjøres altfor lite, og denne manglende omsorgen etterpå fører til en sterk overhyppighet av brå død, selvmord, og store psykiske skader. Jeg vil vise at forsvarsledelsen ofte legger lokk på det som skjer. Forsvaret er avhengig av at samfunnet, folk, er positive til disse utenlandsoperasjonene. Ø: Tror du for eksempel 15åringer vil kunne forstå alle de vanskelige tankene som Simon uttrykker, motsetningene inne i hodet hans? S. Jeg tror vi ofte undervurderer mange ungdommer, her er utrolig stort spenn i modenhet, og jeg tror mange vil forstå mye. Men jeg er kanskje like mye opptatt av at disse ungdommene skal få en teateropplevelse, at det som foregår på teatret angår livene våre. Ø: Simon angriper denne psykologen, men han opplever vel egentlig at han dreper en annen og i krig. Er da Simon ansvarlig for det han gjør? S: Det får bli opp til andre å avgjøre, rettsapparatet, men det er jo tydelig at Simon er psykotisk i gjerningsøyeblikket. Ø: Er Simon moralsk ansvarlig for det han gjør. Kan han unnskyldes fordi han har opplevd krig på nært hold? S: Det er vanskelig å svare på, du får spørre psykologen. Det viktigste er at vi stiller spørsmålet om ansvar og hvem som har ansvar. Ø: Helt til slutt i stykket har Simon forlatt de tre andre, og vi hører et skudd. Tar han sitt eget liv? S: Det er en mulig tolkning, men det kan kanskje også tolkes på andre måter. Ø: Eva er navnet på verdens første kvinne i følge Bibelen, Simon er navnet på Jesu nærmeste disippel. Vil du noe med disse navnevalgene? S: Ja, navnevalg kan være en nøkkel til forståelse av en tekst. Forståelsen av disse navnene synes jeg folk kan leite etter. Ø: Tittelen på stykket er Simons historie, hvorfor det? S; Tittelen er viktig. Simon forteller mange historier, han er på en måte sine historier, han oppnår identitet ved å fortelle sitt eget liv. Derfor blir det ikke en historie, men Simons historier. Han leiter etter hvem han egentlig er, og fordi ingen kan fortelle ham det, danner han seg sin egen identitet ved hjelp av disse historiene. Det er ikke så viktig hvilken av disse historiene som er mest sann, hvis jeg kan uttrykke meg slik, poenget for Simon er at disse historiene fungerer for ham, at han til en hver tid vet hvem han er. Ingen av oss er en person hele livet, vi er summen av våre historier, slik er det med Simon også. Hovedproblemet for Simon er at han ikke blir trodd, ingen tror på det han forteller, derfor blir disse identitetsskapende fortellingene enda viktigere for ham enn folk flest. Vår identitet blir skapt av den historien som vi er og tror på om oss selv. Når vi opplever at vi som mennesker svikter oss selv, eller andre svikter oss, eller samfunnet svikter oss, så ramler historien sammen. Da må vi som mennesker bygge nye historier for å kunne leve videre. Det er dette som skjer med Simon, derfor må han leite etter en ny historie.

9 Ø: Hvilken hjelp trenger Simon? S: Simon trenger å bli trodd på, trodd på av forsvarsledelsen, av politiet, av psykologen, av samfunnet. Ø: Takk for tøffe svar. Kulde av Lars Norèn. Forberedelse. Jeg tror det er spesielt viktig at læreren forteller litt om temaet i Kulde før elevene går i teatret. I de aller fleste klasser er der elever med innvandrerbakgrunn, ofte har disse elevene vært utsatt for ulike former for vold og mobbing. Jeg tror det er viktig at elevene vet at stykket inneholder en del slike scener, og det må være fullt mulig og lovlig for de elevene, som ikke ønsker å se dette stykket, å ikke bli med på teatret. Like fullt blir det problematisk når stykket skal snakkes om i klasserommet. Dette betyr ikke at jeg mener at slike klasser ikke kan se dette stykket, men elevene bør orienteres på forhånd, og lærer og elever må gjøre åpne og bevisste valg. Noen enkle spill. Forslag til noen enkle spill i klasserommet. Spillene gjøres uten kostymer og uten annen forberedelse enn at elevene har sett stykket på teatret, og at klasserommet er ryddet for pulter/stoler. Tvers over klasserommet lages en strek, denne bør markeres tydelig, for eksempel med farget tape. Hensikten med spillene er at de skal tvinge elevene til rent fysisk å gi uttrykk for sine meninger, og at andre skal se hva de mener. Læreren leser opp en og en setning, og alt etter hva hver enkelt elev mener, går hun/han til den siden som uttrykker elevens mening, de som er enige i setningen går mot høyre/mot vinduet. Det er selvsagt ikke nødvendig å bruke alle setningene, men det er min erfaring at elevene trenger noen setninger før de er varme i trøyen, trygge i kroppsspråket sitt. Når øvelsen er slutt, må forsøket og meningene drøftes. Det er viktig at elevene er klar over at de i disse øvelsene gir uttrykk for hva de tenker og mener, det er ikke en avsløring av deres egen praksis. A. Det er typisk at dette er tre gutter, jenter ville aldri oppført seg slik. B. I edru tilstand vil ingen være så aggressive. C. Det er typisk at dette er tre gutter sammen, aleine ville de vært ganske feige. D. En svært høy prosent av dem som vokser opp på fosterhjem, slik som Ismael, blir kriminelle E. Far er like viktig som mor for barna F. Å være født i Norge er som å vinne i Lotto G. Kalle er egentlig svensk H. Jeg forstår disse guttenes negative holdning til skolen. I. Dersom jeg hadde vært moren eller faren til Kalle, og truffet en av disse tre guttene etter at de har drept Kalle, hadde jeg skutt ham, hvis jeg hadde hatt muligheten. J. Fordi mange opplever at så mye er kjedelig, så trenger de slike kick som Bosnia, mobbing osv.

10 K. Det hjelper med harde straffer mot slik vold som de tre guttene utøver, de bør derfor dømmes til lange fengselsstraffer alle tre. L. I norske fengsler sitter det i dag til sammen mer enn fanger (rett svar=?) M. Mer enn 25 % av disse fangene er kvinner (rett svar =?) N. Det er forskjell på slik vold som disse guttene utfører, og på det at noen blir drept i en bilulykke der føreren enten har råkjørt eller kjørt med promille. O. Det finnes ikke noe slikt som blind vold, all vold har årsak og hensikt. P. Det er umulig å tenke seg et samfunn uten vold Q. Ikke alle former for vold er etisk galt å praktisere. R. Verbal vold, kjeft/surhet/, kan av og til være verre enn lettere fysisk vold, jeg vil heller ha en lusing enn vi-er-så-skuffet-over-deg. S. Vold er misbruk av makt. T. Det er naturlig at innvandrere oftere blir utsatt for vold enn etniske nordmenn. U. Ulike former for vold utøvd av jenter er verst. Det står selvsagt fritt for en hver å lage flere setninger. Det er viktig at læreren er godt forberedt, slik at hun/han kan bidra med faktiske opplysninger om forhold i det norske samfunnet. Jeg tror det er viktig at et ikke brukes for mange av setningene ovenfor, det kan lett bli så sterkt press at elevene beskytter seg i stedet for å åpne seg for en god samtale. Kanskje kan elevene få lage sine egne setninger som prøves ut i klassen, læreren bør sensurere setningene før de utprøves. Presiser at setningene må inneholde spørsmål til holdninger/meninger, ikke en tvang til offentlighet om elevenes praksis i de enkelte spørsmål. Diskusjonsemner etter spillene. Læreren noterer ned hvor mange som ca. går til hver side ved hvert av spørsmålene, og elevene må få drøfte disse viste holdningene i grupper og i samlet klasse. Utsagnene ovenfor er laget slik at de naturlig legger opp til samtaler rundt slike tema som: - hva er vold - bruk av straff som reaksjoner på vold - årsaker til vold - ulike former for vold - politiske årsaker til vold - hva kan vi gjøre med uønsket voldsbruk i vårt samfunn Til slutt bør det drøftes om dette opplegget er et uttrykk for en for sterk meningstvang. Sannsynligvis finnes det en eller flere Kalle i klassen, kanskje læreren bør snakke med disse før klassen går i teatret/før stykket tas opp i klassen på ulike måter. Spørsmål og arbeidsoppgaver etter at elevene har sett stykket. A. Er det rett gjort av oss, som jo har flere innvandrere i klassen/som ikke har innvandrere i klassen, å gå på teatret og se et slikt stykke? B. Stykket heter Kulde, men mange vil hevde at det handler mer om vold enn om kulde. Synes du at stykket heller burde ha hatt tittelen Vold?

11 C. Forfatteren, Lars Norèn, hevder at det er hverdagsrasismen som åpner for den mer brutale volden som vi etter hvert får se i dette stykket. Hva menes med hverdagsrasisme? Er hverdagsrasisme noe som finnes i våre hverdager? Dersom forfatteren har rett i sin påstand, blir vi som er med på denne hverdagsrasismen på en måte medskyldige i slike handlinger som de vi har sett i dette stykket. Har Norèn rett til å legge et slikt ansvar og skyld på oss? D. Hvor kommer hatet fra? Kommer det utenfra og inn i mennesket (miljø, oppvekst, fattigdom, politiske forhold, maktstrukturer.), eller kommer det fra noe inne i oss selv? E. Her kommer tre påstander som kanskje uttrykker det samme som spørsmålet ovenfor: Mennesket er grunnleggende godt, vi er gode på bunnen. Eller: på bunnen er vi ganske onde, rendyrkete egoister som bare tenker på oss selv, men vi kan polere denne ondskapen slik at vi på overflaten blir ganske sympatiske. Eller; mennesket er et vesen full av godhet og full i faen, begge deler er like ekte. F. Hvor henter de onde handlingene kreftene fra. G. Finn konkrete eksempler på at nynazistiske strømninger har tilslutning i vår tid, tenk både på her i Norge og i andre land. Hva er det som trekker (unge) mennesker til en slik ideologi? H. Hvorfor blir Kalle værende hos disse tre guttene? Kunne han ikke bare ha gått? I. Begrunn eller avvis ut fra teksten følgende påstand: Egentlig er disse guttene redd hverandre. J. Hvordan ser det/ditt gode samfunn ut? Sett ned noen kjennetegn. K. En del undersøkelser viser at ungdom i Norge er forholdsvis optimistiske når det gjelder deres eget liv, så lenge det dreier seg om den nære fremtid (noen få år fremover) og det nære miljø, men de er langt mer pessimistiske og oppgitte når de utvider perspektivet, enten mange år fremover i tid, eller utover i verden. Miljø, energimangel, urettferdighet, fattigdom, befolkningsvekst, rusvekst, krig er trusler, og det er lett å bli oppgitt, det nytter ikke. Bør vi, og kan vi, gjøre noe med denne mangelen på tro på at det nytter? L. Disse tre guttene gjør vold mot Kalle, til slutt dreper de ham. Bør vi ha noe empati/sympati med disse tre guttene? Hvordan skal vi forholde oss til dem som faller utenfor i samfunnet? M. I følge referatet av intervjuet med Lars Norèn ønsker han at dette stykket skal gi oss tro på at samfunnet kan forandres, at vi kan nå inn til disse kalde ungdommene før det er for seint. Skapte stykket en slik tror hos deg? Eller skapte det kanskje heller mismot, oppgitthet og følelse av maktesløshet? N. Vi er blitt vant til så mange og sterke virkemidler i all slags media, TV/video/blader/aviser, at vi er blitt immune mot påvirkning, derfor går vi ganske uberørte ut av teatret etter forestillingen. O. Kjenner du til annen skjønnlitteratur, dikt/romaner/skuespill/noveller, som tar opp dette temaet, Kulde/vold? Hvordan er dette stoffet behandlet i denne andre litteraturen? Hvilke likheter og forskjeller er der mellom denne litteraturen og Lars Norèns tekst? P. Hva kjenner du til av faglitteratur, sosiologi, rettslære, psykologi, ideologier, religion, kriminologi osv. i forbindelse med årsaker til og behandling av uønsket vold? Hva finner du om dette i lærebøkene dine? Q. Velg gruppevis ut en/noen av scenene i stykket, men velg/skriv en annen fortsettelse av scenen enn den som ble vist på teatret/står i Norèns tekst. Spill

12 den nye versjonen i klasserommet. Det er antagelig best at de enkelte gruppenes fremføringer er korte, 3 til 5 minutter? R. Påstand: de tre guttene gir ulike grunner til hvorfor hver enkelt av dem og hvorfor de to andre guttene bruker vold. Er det riktig at guttene gir slike begrunnelser, eller har de ingen forklaringer til voldsbruken sin? Dersom du mener at de begrunner volden, hva er i så fall begrunnelsene deres? Mener de at vold er rett, eller er de helt uberørt av spørsmålet om rett/gal vold? S. Selv om disse tre svenske guttene står sammen mot Kalle, så er det en tydelig rangordning de tre guttene innbyrdes, rangordningen er slik: sjefen er,nr. 2 er:.. og nederst er:.. Drøft påstanden; slik rangordning er det alltid i slike gjenger. T. Norèn uttrykker en ganske sterk tro på at litteraturen og teatret kan sette problemer under debatt og påvirke samfunnet. Kjenner du til lignende tro på litteraturens muligheter i litteraturhistorien? Og eksempler på det motsatte? Hva tror du selv om hvilke muligheter litteratur og teater har til å påvirke utviklingen i samfunnet? Kjenner du til noen konkrete eksempler på at litteratur nå eller tidligere virkelig har hatt en slik virkning? Hva vil Lars Norèn med dette stykket? Sammendrag av et intervju med Lars Noren i forbindelse med at Kulde, svensk Kyla, ble satt opp i Sverige. Lars Norèn hevder at det gode og det onde, tryggheten og kjærligheten, grunnlegges i oss tidlig i barndommen, vi må som mennesker velge mellom det gode og det onde. Vi er usikre på hvordan vi skal opptre, dersom vi får makt over andre mennesker. Unge mennesker er de som raskest fanger opp strømninger som finnes under overflaten i deres miljø, de drar disse strømningene til ytterpunktene. Folk flest praktiserer en mindre tydelig hverdagsrasisme, men det er denne vår hverdagsrasisme som gir grobunn for de voldelige og voldsomme bevegelsene. Kulde handler også om hva som skjer med unge mennesker som havner utenfor i samfunnet, de som har tapt all tro og tillit til samfunnet, og hvilke veier de da velger. Norèn hevder i dette intervjuet at vi må tro på at det er mulig å forandre samfunnet, vi må tro at vi kan påvirke disse ungdommene før det er for seint. For å få dette til må vi forstå de mekanismene som ligger bak det vi ofte synes er uforklarlig. Det finnes alltid forklaringer, all atferd har årsaker. Norèn sier at han ikke vil skape mismot med denne teksten, men tvert imot få tilskuerne til å si til seg selv at slik kan det ikke være, han sier at han vil hjelpe oss til å få et nytt syn på oss selv, vårt eget miljø, slik at vi stiller spørsmålet: hvordan vil vi at våre barns fremtid skal se ut, og hva kan vi gjøre for å få til en forandring. Norèn ønsker å bryte ned grensen mellom scenen og publikum/tilskuerne, slik at teatret kan være med på å forme samfunnet. Dersom vi ikke bruker teatret til å lære oss om samfunnet, og vi ikke får samfunnet i teatrene, kommer teatrene til å dø.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET Når det kriser En dobbelttime i skolen et bidra til god psykisk helse for ungdom INTRODUKSJON Når

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Det onde. Arne Berggren

Det onde. Arne Berggren Det onde Arne Berggren Kompetansemål etter vg2 Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper

Detaljer

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke.

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Innholdsfortegnelse Formidlingskunnskap... 2 Kunnskap... 2 Ferdigheter... 2 Arbeidskrav... 2 Vurdering... 2 Logg 1.Semester... 3-5

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer