Skole i London lærer elevene ledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skole i London lærer elevene ledelse"

Transkript

1 Nr. 2 Februar Skole i London lærer elevene ledelse Benjamin-prisen til Sogn videregående skole. Dysgrafi elever som sliter med å skrive tall og bokstaver. Om vurdering for læring i Canada.

2 Læreren, rollen og utdanningen Stortingsmelding om ny lærerutdanning Hovedpunktene i meldingen som statsrådene Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell la fram i begynnelsen av februar: to likeverdige hovedretninger rettet mot ulike årstrinn. Trinn 1-7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav matematikk og norsk er obligatoriske. Trinn 5 10 skal normalt ha tre undervisningsfag på 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap et nytt og utvidet pedagogikkfag med ett års omfang styrket kvalitet i praksisopplæringen veiledning av alle nyutdannete lærere nye veier til læreryrket det skal prøves ut en ordning med lektor II og et trainee-program for svært dyktige kandidater Lærerutdanninga blir foreløpig 4-årig, men utvidelse skal utredes. Målet er at det innen 2014 skal tilbys 800 studieplasser på masternivå for grunnskolelærere. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi har spurt forbundsleder i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, om en kort kommentar til meldingen. Hva er bra? At det blir mer fokus på fag og grunnleggende ferdigheter er vi naturligvis positive til. Likedan er vi positive til at lærerutdanningen omformes slik at vi får to ulike hovedretninger; en rettet mot trinnene 1-7 og en mer fagspesialisert rettet mot trinnene Jeg er glad for at skolen i samfunnet og skolen som organisasjon får spesiell plass. Hva med lederperspektivet? Ledelse står sterkt i Stortingsmeldingen; det gjelder både lærerens ledelse av læringsprosessene, ledelse av skolen som organisasjon og ledelse av lærerutdanningen. Det er avgjørende for læreren å ha autoritet og kompetanse til å lede arbeidet med læring. Vi ser med tilfredshet at i det nye pedagogikkfaget pedagogikk og elevkunnskap vektlegges også betydningen av at læreren har god innsikt i skolen som organisasjon og ser nødvendigheten og verdien av at skolen har et godt lederskap. Det støtter naturligvis Norsk Skolelederforbund. Det er ganske stor enighet om at lærerutdanningen må endres. Tydelig og god ledelse på dette nivået er derfor viktig for å få gode endringsprosesser som leder mot en lærerutdanning av høy kvalitet. Hva med sammenheng mellom teori og praksis? Norsk Skolelederforbund har vært opptatt av at helhet i utdanningen, og bedre sammenheng mellom teori og praksis, vektlegges. Også innføring av obligatorisk veiledning av nyutdannede lærere må på plass. Vi er tilfredse med at vi finner dette igjen i Stortingsmeldingen. Men en melding er lite verdt dersom det viser seg at det mangler evne og vilje til å sette tiltakene ut i livet. Utfordringen nå blir å få bred aksept for de foreslåtte tiltak og ressurser, kraft og mot til gjennomføring! Norsk Skolelederforbund skal bidra med det vi kan for å gjøre det attraktivt å være i skolen både for ledere, lærere, øvrige ansatte og selvsagt for elevene! NSLF mener forøvrig at 5-årig utdanning på masternivå må være en målsetning, men har forståelse for at det vil ta noe tid. Det viktige nå er at vi får høy kvalitet og mer effektiv utnyttelse av de fire årene vi har. Der er det helt klart en del å hente! avslutter Hvidsten Dahl. n 2 Skolelederen 2-09

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: INNHOLD Læreren rollen og utdanningen... 2 Ny stortingsmelding om lærerutdanningen presentert. Kort kommentar fra NSLFs forbundsleder. Leder...4 En canadisk skoleleders erfaringer... 5 Vurdering for læring har de siste 10 årene blitt mye brukt internasjonalt om vurdering som fremmer elevers læring i skolen. McLeod barneskole i Edmonton, hovedstaden i Alberta, Canada har jobbet systematisk med dette over tid. Benjamin-prisen... 8 Sogn videregående skole i Oslo fikk prisen for langsiktig arbeid mot rasisme og sitt arbeid for fredelig konfliktløsning Jentemobbing Mobbinga er kompleks, og den er designa for ikkje å bli oppdaga, seier Kari Myklebust. Jentene si skjulte form for mobbing er òg lite framtredande i norske lærarrettleiingar for korleis ein taklar mobbing, påpeiker ho. Wimbledon Park Primary School Grunnskole i London som satser systematisk på å utvikle elevenes ansvar og selvstendighet gjennom aktiv deltakelse og innflytelse i blant annet en rekke komiteer. Utvikling eller utmattelse?...15 Arbeidet med å utvikle lokale arbeidstidsavtaler for lærerne er nå på oppløpssiden. Avtalen er faseinndelt og etter infofasen høsten 2006 og to årlige avtaler arbeides det nå med lokale avtaler for skoleåret 2009/2010. Gode skoler i forskning og praksis...18 Lederskapet må ha et pedagogisk og didaktisk fokus. Det er viktig at virksomheten har en pedagogisk innretning og at kunnskapsmålene står i sentrum. Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse Dysgrafi elever som sliter med skriveprosessen I Norge er det ikke nok kunnskaper om dysgrafi, og det er lite fokus på disse elevene som ofte faller utenfor hjelpeapparatet. Det kan dessuten være vage skillelinjer mellom dysgrafi og spesifikke lese-skrivevansker/dysleksi, sier Kari-Anne Bottegaard Næss. Spørrespalten...23 Forsidefoto: London-skole (Tormod Smedstad), Binyam Binyam Bulcha mottar Banjamin-prisen (Tormod Smedstad), «Hjelp» (Eli Bondlid), VFL (Trude Slemmen) Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN... om å tenne en GNIST For mange år siden lærte jeg om de tre T er; Ting Tar Tid. Det har vist seg å være en regel det har vært nyttig å ta frem ved ulike anledninger enten det er for å redusere forventninger til ivrige medarbeidere eller som en påminnelse til seg selv når en ønsker at endringer skal skje raskt. Og det er nok lurt i blant at en lar ting ta tid. Spesielt når det gjelder store og viktige beslutninger er det helt avgjørende at vi tar oss tid nok til å lete frem alternativer og utrede konsekvenser før vi fatter de endelige beslutningene. Vi som har mange års erfaring fra oppvekst- og opplæringssektoren sitter vel med et inntrykk av at noen skolereformer kanskje hadde blitt mer vellykket om en hadde gitt seg litt bedre tid. Diskusjonen om åpne skoler klasserom baseskoler og nå tilbake til klasserom, er godt eksempel på at Tom Tillers Kenguruskole lever i beste velgående! Men samfunnet er i stadig endring og selv finanskriser stanser ikke den trenden. Vi som daglig arbeider med barn og unge, har et særlig ansvar for å sikre at de får kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir dem reell mulighet til å gjøre valg og være aktive i utvikling av sin egen fremtid. De siste månedene har med all tydelighet vist at Norge er avhengig av det som skjer i verden utenfor. En viktig oppgave for barnehager og skoler er da å sørge for at landet vårt har den kompetanse som gjør at vi kan konkurrere globalt. Tanken på at vi som arbeider i barnehager og skoler hver dag kan utgjøre en forskjell i mange menneskers liv, maner til ettertanke. Gjør vi en god jobb i dag, vil vi høste fruktene av det i fremtiden. Gjør vi en dårlig jobb i dag, er det ingen enkel oppgave å rette dette opp igjen! Å satse på oppvekst og opplæring er å satse på vår felles fremtid! Det krever innsats og ressurser men har vi egentlig noe valg? På disse tider for vel ett år siden behøvde vi ikke være spesielt klarsynte for å spå at skole generelt, og kvalitet på lærere og ledere spesielt, ville være tema i aviser eller i debatter i media. Alle mente seg berettiget til å ha en mening om skolens innhold og kvalitet. Den svært uheldige, men ganske opplagte, konsekvens av dette negative fokus var selvfølgelig at læreryrkets status ble ytterligere redusert. Søkning til lærerstudiet sank betraktelig og i ettertid ser vi at flukten fra læreryrket har fulgt samme trend. Det er ikke spesielt attraktivt verken å bli eller forbli lærer. Men noe positivt kom ut av debatten om kvalitet i skolen. I Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen fikk vi presentert forslag til en rekke tiltak. Utover høsten og vinteren er dette fulgt opp med konkrete tiltak. Ressurser til tidlig innsats, etter- og videreutdanning av lærere og nasjonal rektorutdanning fikk til og med tilslutning i budsjettdebatten. Siste store satsing er GNIST som innebærer at en rekke viktige aktører har gått sammen om et virkelig Lærerløft. Nå skal gnisten hos den enkelte lærer tennes. Forhåpentligvis blir det ikke med et lite blaff! Ansvaret for å holde gnisten ved like hos lærerne hviler i stor grad på skolelederne, skoleeierne og nasjonale myndigheter. GNIST stiller store krav til skolelederne; det er de som skal omsette gode intensjoner til praktisk handling! Hvem kommer til å tenne skoleledernes gnist og sørge for så gode værforhold at den fortsetter å gløde? Bare den som selv gløder, makter å tenne gnisten hos andre! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 2-09

5 En canadisk skoleleders erfaringer Vurdering for læring har de siste 10 årene blitt mye brukt internasjonalt om vurdering som fremmer elevers læring i skolen. McLeod barneskole i Edmonton, hovedstaden i Alberta, Canada har jobbet systematisk med dette over tid. Tekst og foto: Trude Slemmen Rektor Elisabeth Thomsen Trude Slemmen er forfatter av boken Vurdering for læring i klasserommet som utkommer på Gyldendal Akademisk forlag våren Alberta i Canada har fått mye oppmerksomhet etter at provinsen siden 2000 har hatt best resultater nasjonalt og ligget på verdenstoppen i de velkjente PISAundersøkelsene. Utdanningssystemet er omtalt verden over og deres vurderingssystem har fått mye oppmerksomhet. Departementet var tidlig ute med å implementere provinsielle kartlegginger som har vært en del av læreres hverdag siden tidlig på 80-tallet. Nyere forskning fra England fra forskergruppen Assessment Reform Group viser at et stort fokus på resultater ikke alltid vil ha en positiv virkning på elevenes læring. Det er prosessene i Vurdering for læring klasserommet som fremmer læring. Dette er bakgrunnen for at departementet i Alberta de siste årene også har satt fokus på vurdering for læring (VFL). VFL vil si vurdering som har til hensikt å fremme elevenes læring. Skoleetaten i Edmonton (Edmonton Public Schools) tilbyr skolene en mulighet til å ha VFL som et satsingsområde. McLeod barneskole er en av flere skoler som har benyttet seg av dette tilbudet. Skolen har med sine 22 lærere og 413 elever jobbet systematisk med VFL siden Rektor Elisabeth Thomsen leder dette arbeidet. Thomsen er i sitt fjerde år som rektor ved McLeod barneskole. Det har vært et økende fokus på vurdering for læring internasjonalt de siste ti årene. Bakgrunnen for dette er blant annet det engelske forskningsprosjektet Inside the Black Box Raising standards through classroom assessment. Dette prosjektet ble gjennomført av Assessment Reform Group (ARG) i Viktige funn fra denne forskningen er at elevenes læringsutbytte kan forbedres dersom elevene har en aktiv rolle i vurderingsprosessene underveis i opplæringen. Les mer om arbeidet til ARG på: Hun er opprinnelig svensk og har bodd i Alberta siden hun var 18 år. Hun har en bakgrunn som musikklærer, konsulent i skoleetaten i Edmonton og har doktorgrad fra Universitetet i Alberta. I dag er Elisabeth Thomsens store faglige interesse VFL. Da jeg besøkte McLeod skole i oktober 2008, fortalte hun om arbeidet med VFL med stor entusiasme. Hvordan jobber dere med VFL her på skolen? Lærerne på McLeod jobber mye med å lage vurderingskriterier sammen med elevene for så å bruke disse i timen. De bruker også eksempler for å vise elevene hva som kjennetegner måloppnåelse. I tillegg har lærerne et stort fokus på egenvurdering og kameratvurdering. Egenvurdering og kameratvurdering Elisabeth Thomsen forklarer at egenvurdering betyr at elevene vurderer seg selv opp mot kriterier som de selv har vært med på å utvikle. Eksempler og læringsmål som er definert på forhånd brukes til dette. Kameratvurdering vil si at elevene snakker sammen om læring og gir hverandre tilbakemeldinger på arbeid de har gjort på bakgrunn av kriterier som de har satt på forhånd. Skolelederen

6 Med stjernen kan læreren vurdere om elevene har nådd alle kriteriene (grønn), om de har nådd nesten alle kriteriene (gul) eller om de trenger å jobbe hardere (rød). Har dere noen spesielle metoder for dette? - Vi bruker to stjerner og et ønske. Det vil si at elevene beskriver to ting de synes er bra med det arbeidet de har gjort og en ting som kunne vært bedre. Vi bruker også noe som kalles for blink. Med blinken setter læreren en stjerne i midten når alle kriteriene er nådd. Fargene grønn, gul og rød brukes for å illustrere måloppnåelse. Grønn illustrerer bra, gul er på vei og rød trenger å jobbe mer. Dette er bare en måte å gjøre det på, sier Thomsen. Hun forteller at lærerne bruker forskjellige metoder i undervisningen. I noen klasser bruker elevene grønne, gule og røde kopper for å vise om de forstår det som læreren går igjennom. Grønn betyr da at elevene forstår, gul at de er på vei og rød betyr at elevene ikke forstår og trenger hjelp. Læreren ser da med en gang om elevene trenger hjelp eller ikke. Elevene bruker også tomlene til å vise sin forståelse. Tommelen opp betyr grønn, tommelen til siden betyr gul og tommelen ned betyr rød, sier Elisabeth Thomsen. Elevmedvirkning Elisabeth Thomsen understreker at elevmedvirkning er nøkkelen i arbeidet med vurdering for læring. Elevene må føle at de har innflytelse på det som læres. Det skal ikke være læreren som på et mystisk vis setter en karakter. Eleven er en aktiv partner i læringsprosessen. Hvilke metoder bruker dere for å få elevene med? Det finnes flere ulike teknikker for å oppnå dette. For det første må lærerne dele læringsmålene med elevene. For det andre må det utarbeides kriterier for målene som skal nåes. Elevene bruker disse kriteriene når de jobber med en oppgave. Det er viktig at elevene vet hva de skal lære, hvor de står i forhold til målet og hva de skal gjøre for å nå målet. Egenvurdering og kameratvurdering hjelper elevene til å få kunnskap om dette. Elisabeth forteller at de intervjuet 84 elever i mai 2008 og ble overrasket over hvor reflekterte de var. Elevene snakket tydelig om deres læring og var opptatt av at kriterier og vurdering hjalp dem med å lære, forteller hun. Hvordan startet dere å jobbe med VFL? Elisabeth Thomsen forteller at de har utvidet arbeidet litt etter litt. Det første året startet vi med egenvurdering og med å dele læringsmålene med elevene. Det andre året jobbet vi med å sette kriterier med elevene og bruke disse mens de jobbet med oppgave. Det tredje året jobbet vi med hvordan vi kan gi konstruktive tilbakemeldinger til elevene. Det vil si tilbakemeldinger som er relatert til læringsmålene i undervisningen. Har det skjedd noen endringer på skolen etter at dere begynte å jobbe med VFL? Elevene har de tre siste årene tatt mer ansvar for egen læring. Dersom de ikke får kriterier så spør de etter det. De stiller større krav til lærerne enn tidligere. De vil ha klare beskjeder om hva som skal gjøres, sier Thomsen. Elisabeth Thomsen forteller også at elevene har blitt mer motiverte. Hun sier at dette gjelder spesielt de svake elevene som nå ser tydeligere hvor de skal i sin egen læring. Kriterier for oppførsel - Generelt ser vi at vurdering for læring har ført til bedre kvalitet generelt på det som gjøres på skolen. Særlig de svake og de som ligger midt på treet. De beste klarer seg slik de alltid har gjort. Elisabeth Thomsen forteller også at elevenes oppførsel har forbedret seg siden de startet å jobbe med VFL. Foreldrene får nå hjem en gul bok som inneholder kriterier for elevenes oppførsel på skolen. Denne boken ble til gjennom samarbeid mellom lærerne våren De ønsket å lage et dokument med tydelige kriterier for hvordan elevene skal oppføre seg på skolen. Boken er et redskap for lærere og elever til å gi tilbakemeldinger på hvordan oppførselen til elevene er. Kriteriene har bidratt til at miljøet på skolen har blitt bedre. Har det vært noen utfordringer underveis? Elisabeth Thomsen forteller at det ikke alltid har vært like lett å få alle lærerne med på arbeidet med vurdering for læring. Hun refererer til tre ulike lærertyper som påvirker hvordan noe blir implementert på en skole. Tre lærertyper Først har vi pionerene. De hopper på og prøver ut noe nytt selv om de ikke har kartlagt om det fungerer. De er modige. De tar ideene til seg og prøver dem ut. Så har vi de tilbakeholdende lærerne. De tenker ja, det finnes jo tydelig noen som har fått dette til, så kanskje vi skal prøve oss på det vi også. De tør å prøve noe nytt når de vet at noe fungerer. Til sist har vi de kritiske lærerne. De kommer først når noe er ferdig implementert. Bordet må først være dekket for dem. Den største gruppen er gruppe nummer 2, forteller Elisabeth Thomsen. 6 Skolelederen 2-09

7 Thomsen sier det er viktig å ta hensyn til disse tre lærertypene når man setter i gang med noe nytt. Hun forteller at hun som skoleleder må være en drivende kraft og støtte lærerne ut fra de ulike behovene lærerne har. Jeg har også erfart at det er viktig å sette av tid til å jobbe med VFL sammen med kollegiet. I den forbindelse er det viktig at jeg investerer deler av skolens økonomiske ressurser i kompetanseutvikling og nødvendig materiell. Elisabeth Thomsen legger til at erfaringsdeling har vært en nødvendig del av arbeidet med VFL. Fokus på samarbeid Kollegiet må prate om vurdering for å få en felles forståelse av hvordan vurdering kan brukes som et redskap for læring, forteller Thomsen. I vårt skoledistrikt Thomsen forteller at de har et lederteam på skolen som spesialiserer seg på undervisnings - og vurderingsmetoder. Dette teamet prøver ut nye metoder som de deler med resten av personalet. Elisabeth forteller at deres arbeid har vært viktig. De har tatt initiativ til at lærerne får mulighet til å dele erfaringer med hverandre. Har skolen har fått noe støtte utenifra med arbeidet med VFL? Vi tar ofte inn konsulenter som jobber med lærerne. Tre ganger i år har vi hatt besøk av en konsulent som har kommet til skolen for å demonstrere ulike metoder for vurdering for læring i klasserommet. Fem lærere deltar på en klasseromsekvens med konsulenten hver gang. Hvordan lar de provinsielle prøvene seg kombinere med vurdering for læring? Elisabeth Thomsen forteller at de har et Hva bruker dere informasjonen dere får fra kartleggingsprøvene til? Vi bruker resultatene vi får fra prøvene til to ting. Det første er å vise tendenser for hvilke områder som vi trenger å forbedre oss på. Det andre er å gi oss informasjon om hvordan skolen gjør det sett i forhold til andre skoler i provinsen. Elisabeth Thomsen sier at hun som skoleleder først og fremst har fokus på det første punktet. Som skoleleder er jeg mest opptatt av å analysere prøveresultatene i fellesskap med resten av personalet for å finne områder der vi kan forbedre oss. Er det behov for å bruke andre metoder? Samarbeide mer? Trenger vi å studere læreplanen mer? Hvordan kan vi hjelpe våre elever til å lære bedre? Dette er spørsmål vi stiller oss når vi går igjennom prøveresultatene. Vi bruker resultatene til å se hvor vi kan forbedre oss. Med koppene kan læreren se om elevene trenger hjelp eller ikke. Elevene setter opp den grønne koppen dersom de forstår. Den gule om de er på vei og den røde dersom de trenger hjelp. har vi hatt dager der flere skoler har fått mulighet til å dele eksempler og erfaringer med hverandre. Lærerne har fått vise hverandre hva de gjør i egne klasserom. De snakker om egen praksis og stiller spørsmål ved andre kollegers praksis og metoder. Dette bidrar til refleksjon over egen praksis, sier hun. stort fokus på både vurdering for og av læring på skolen. Hun sier at dette lar seg kombinere. Vurdering av læring I tillegg til at vi jobber mye med vurdering for læring på skolen er vi også nødt til å ha et fokus på vurdering av læring. Vi har provinsielle prøver i 3. og 6. klasse og lokale leseprøver fra klasse. Hva ser du som viktig i en kultur som fremmer vurdering for læring? Som skoleleder må jeg oppmuntre lærerne til å forsøke og prøve ut nye metoder. Dersom man tenker på alle gode oppfinnelser, så har oppfinnere alltid forsøkt flere ganger før det går riktig. Vi må jobbe for å oppnå en kultur der man ikke er redd for å prøve ut nye ting. Videre må jeg la lærerne gå i ulik takt. Elisabeth Thomsen refererer til de tre ulike lærertypene som takler utfordringer forskjellig. Noen lærere vil gå i raskere tempo enn andre. Dersom man tvinger alle til å gå i samme takt så vil det bli motstand. Det er mye som skjer på skolen og det er viktig å se de ulike områdene i sammenheng slik at det ikke blir for mye for lærerne å forholde seg til. Jeg må hjelpe personale til å holde fokus, sier Elisabeth Thomsen. Hun legger til at det er viktig å ha en tro på vurdering for læring og prioritere det. VFL må tas på alvor Forskning viser at vurdering for læring kan hjelpe elevene å lære bedre. Det er derfor mitt ansvar som skoleleder å ta dette på alvor. Jeg må videreformidle dette budskapet til mitt personale og hjelpe dem så godt jeg kan med å støtte dem i arbeidet med å utvikle gode metoder for vurdering for læring i klasserommet. n Skolelederen

8 Benjamin-prisen Sogn videregående skole i Oslo fikk prisen for langsiktig arbeid mot rasisme og sitt arbeid for fredelig konfliktløsning Tekst og foto: Tormod Smedstad På Sogn videregående skole ble vi ønsket høytidelig velkommen av elever fra elevrådet og høflig vist til våre plasser i den enorme gymsalen. Det var tid for å dele ut årets Benjamin-pris prisen som gis til minne om 15 år gamle Benjamin Hermansen som ble drept av unge norske nynazister. Sogn videregående skole er en flerkulturell skole med 1200 elever. Skolen får prisen for sitt langsiktige arbeid mot rasisme og sitt arbeid for fredelig konfliktløsning og skolemekling. Elever trenes i dialog og kommunikasjon, ferdigheter som er avgjørende for å demme opp for misforståelser og fordommer. I gymsalen var elever, lærere og gjester samlet for å feire prisen. Rektor Elin Stavrum ønsket velkommen og var stolt og beæret over å motta en slik pris. Hun sa blant annet at skolen satset på ulike miljøtiltak, men at arbeidet med konflikthåndetering og skolemegling var svært viktig. Men det er et arbeid der vi aldri kan sette punktum, la hun til. Skolens meklingsprogram forutsetter at konflikter kan løses på en god måte hvor tillit og åpenhet står i sentrum. De som ikke husker fortiden er dømt til å gjenta den. Slik åpnet kunnskapsminister Bård Vegar Rektor Elin Stavrum mottok den ærefulle prisen: en miniatyrbyste av Benjamin Hermansen, diplom og kr ,-. Kunnskapsministeren var en av gratulantene. Solhjell sin hilsningstale. Han minnet om at prisen ble delt ut på Holocaust-dagen som er den internasjonale dagen til minne om frigjøringen av fangene i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau. Rasisme skal ikke tolereres i den norske skolen. Sogn videregående skole er uredde og viser en imponerende vilje for å ta tak i denne vanskelige problemstillingen. Andre skoler kan lære mye av dette, sa Solhjell. Han pekte også på at det var uhørt at jødiske barn skulle bli utsatt for trakassering i norske klasserom på grunn av krigføring i Gaza. Ingen skal få ansvar for en konflikt som pågår et annet sted. Mange spente elever møtte fram i den store gymsalen under prisutdelingen. 8 Skolelederen 2-09

9 Mikromarc finner stadig flere venner! Richy Myhre leder elevrådet på Sogn. Mikromarc 3 er veloppdragen, trofast og ekstremt hjelpsom Bibliotekenes beste venn! Ordfører i Oslo Fabian Stang var også blant gratulantene. Han gratulerte på vegne av Oslo og sa at de var stolte av det arbeidet de gjør på Sogn. Det vil ha betydning også for livet utenfor skolen, disse holdningene tar dere med dere ut i byen også. Ordføreren samlet hele forsamlingen i et dundrende 3 X 3 nei til rasisme!. Ellers hadde skolen satt sammen et flott program i anledning dagen med en imponerende danseoppvisning, rap og allsang. Det ble en stemningsfull samling i gymsalen. Elevmekling Richy Myhre er elevrådsleder på Sogn. Han sier at han er veldig fornøyd med miljøet på Sogn og bekrefter at arbeidet med elevmekling er en viktig faktor i arbeidet for å skape et godt miljø. Elevene som skal delta i meklingsarbeid får et titimers kurs der de lærer om samarbeid og dialog og kommunikasjon. Myhre roser også arbeidet til Berit Follestad som er meklingskoordinator på heltid. Hun er en viktig person for at arbeidet skal lykkes. Myhre viste også til at skolen arrangerte ei vennskapsuke der samhandling på kryss og tvers står i fokus. n Mikromarc 3 er på full fart inn i norske bibliotek. Bærumsskolene, de videregående skolene i Troms og Finnmark, og folkebibliotekene i Nord-Østerdalen er allerede godt i gang. Nå står de videregående skolene i Buskerud for tur! Etter flere års utvikling fremstår Mikromarc 3 som et helt nytt og banebrytende biblioteksystem, unikt i bibliotekverdenen. Dette systemet møter bibliotekarenes behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. Vi er svært opptatt av å kvalitetssikre det nye systemet underveis, og bruker god tid slik at alt skal fungere optimalt med hver eneste installasjon. Derfor bør du ta kontakt med oss snarest dersom du ønsker å bli kjent med bibliotekenes beste venn og komme raskest mulig igang. Skolelederen Tlf.: Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

10 Mangelfulle tiltak m Mobbeutsette jenter blir ikkje tilstrekkeleg tatt hand om gjennom antimobbeprogramma i skulen, seier Kari Myklebust, masterstudent i samfunnsarbeid ved Høgskolen i Bergen. Av journalist Marthe Berg-Olsen (I samarbeid med Høgskolen i Bergen) Lærarar har lite konkret rettleiing å gå etter for å kunne oppdage jentemobbing, viser masteroppgåva til student Kari Myklebust. Utestenging, isolering og baksnakking. Jenter kan ha fryktelege mobbemetodar som kan vere vanskeleg å oppdage om ein er lærar. Mobbinga er kompleks, og den er designa for ikkje å bli oppdaga, seier Kari Myklebust. Deira skjulte form for mobbing er òg lite framtredande i norske lærarrettleiingar for korleis ein taklar mobbing, påpeiker ho. Lærarar har lite konkret å gå etter for å kunne oppdage denne typen mobbing, og dei har heller ikkje framgangsmåtar som tar sikte på å stoppe denne skjulte mobbinga, seier ho. Finst lite forsking Kari Myklebust har tatt for seg skjult jentemobbing og norske antimobbeprogram i si masteroppgåve. Ho har gjort ein kvalitativ innhaldsanalyse av lærarrettleiingsdelen til dei to mest brukte blant slike program Olweus og Zero. Analysen viser at jenters skjulte mobbing er underkommunisert i lærarrett-leiingane, noko som langt på veg skuldast at den er vanskeleg å oppdage og har fått lite merksemd i forskinga, konkluderer Kari Myklebust. Ein del av resultata som tiltaksprogrammet byggjer på er over 20 år gamle. Nokre resultat gjeld framleis, men det er òg naudsynt å oppgradere programmet, legg ho til. Like viktig å stogge Mobbeforskinga i Skandinavia har i hovudsak teke for seg gutar som mobbar. Dei har ofte Kari Myklebust har skrive masteroppgåve om jentemobbing. ein open og fysisk måte å mobbe på, medan jenter har ein meir indirekte form for mobbing. Dei antimobbeprogramma som nyttast i skulen i dag byggjer på eksisterande forsking. Når det ikkje finst forsking på den skjulte jentemobbinga, er det grunn til å tru at mobbeutsette jenter ikkje blir tilstrekkeleg tatt hand om, seier masterstudenten. Samstundes blir det slått fast av skaparane bak Olweus- og Zero-programmet at denne typen plaging er like viktig å stogge som meir synlege former for mobbing, fortsetter Kari Myklebust. Dei ønskjer å styrke programma på dette området. Rollespel mot si hensikt Dei vanlege tiltaka mot mobbing, som spørjeskjema, rollespel, individuelle samtalar og inspeksjonar fangar ikkje opp skjult mobbing. Dei kan snarare intensivere mobbinga, seier Kari Myklebust. Antimobbeprogramma i skulen er ikkje gode nok til å fange opp jentemobbing, har Kari Myklebust funne ut i si masteroppgåve i samfunnsarbeid. Ho trekkjer fram rollespel som eksempel. Metoden er omtalt i Olweus-programmet, og hensikta er å dramatisere tenkte mobbesituasjonar. Programmet vektlegg at læraren må tenkje nøye gjennom fordeling av roller om han eller ho har mistanke om at det er mobbing i klassen. Slike rollespel kan vere ei stor påkjenning for dei som blir mobba, og opplevast som nok ein nederlagssituasjon. Der står du og spelar ut mobbesituasjonen mens heile klassen ser på og veit at du blir mobba, seier ho. Og Kari Myklebust snakkar av erfaring. 10 Skolelederen 2-09

11 ot jentemobbing Ho har nemleg sjølv vore utsett for såkalla jentemobbing på barne- og ungdomsskulen. Alternative framgangsmåtar kunne gått på at lærarane spelar desse rollene for elevane, eller at ein tar utgangspunkt i historieforteljingar. Ein kunne eksempelvis gått ut frå ei jente som levde på talet. På denne måten ville elevane fått avstand i tid og rom, og mobbeutsette jenter ein mulighet til å distansere seg, meiner ho. Må vere ein god observatør I oppgåva tek Myklebust til orde for bruk av meir kvalitative metodar for å få bukt med den skjulte mobbinga. Jenter som blir mobba vil sjeldan seie frå til lærarar om det det er altfor mykje skam knytt til det. I slike situasjonar må læraren vere ein god observatør. Han eller ho må klare å sjå det sosiale spelet mellom jentene, seier Kari Myklebust. For å bli ein god observatør, må læraren ha kunnskap om kva for spørsmål ein bør stille, og ha trening i samtaleteknikk, ifølgje Myklebust. Her speler antimobbeprogramma viktige roller. Det er viktig at dei bidrar til skulens og læraranes kunnskapsutvikling. Slik desse programma er i dag, gjer dei ikkje det på ein tilfredsstillande måte, seier masterstudenten. Ønskjer konkrete tiltak Det har vore forska meir på jentemobbing i dei seinare åra mellom anna av Tove Flack ved Senter for atferdsforskning. Kari Myklebust håpar at masteroppgåva hennar, saman med anna forsking på tema, kan nyttast som grunnlag for utarbeiding av betre tiltak mot jentemobbing. Eg ønskjer at antimobbeprogramma skal bli oppdaterte med konkrete tiltak for dette. Lærarar må få kunnskap om korleis ein oppdagar og følgjer opp skjult mobbing i skulen anten det er jenter eller gutar som driv med det, seier Kari Myklebust. n (Illustrasjonsfoto) Skolelederen

12 Wimbledon Her er det viktig at elevene lærer seg å ta ansvar og er aktive aktører i skolemiljøet og nærmiljøet. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi ville gjerne snakke med rektor Dee Russel om ledelse. Hun leder en skole, litt i utkanten av London. Den har stor tilsøkning og er populær. Faktisk så populær at den bidrar til å drive husprisene i området oppover; man er nemlig nødt til å bo i den nære omkrets for å være en av de 480 elevene i aldersgruppen 3 til 11 som er så heldig å få komme inn. Det er over tyve forskjellige morsmål representert blant elevene. Skolen er riktignok ikke så populær i følge Ofsted-inspeksjonen; her ble den karakterisert som satisfactory noe som er en heller dårlig karakteristikk. Head teacher Russel sa det slik: We are not satisfactory we are outstanding! Hun er ikke så opptatt av rangering og det enorme testapparatet i engelske skoler. Skolen ligger litt over gjennomsnittet på de faglige testene, så det er altså ikke slik Rektor Dee Russel er opptatt av at elevene får selvtillit, lærer seg å lede og stå fram og tar ansvar for seg selv og andre. at de ikke legger vekt på faglig læring på denne skolen. Russel framhever likevel at det er viktigere at elevene får selvtillit, lærer seg å lede og stå fram og tar ansvar for seg selv og andre. At dette var satt i system og fungerte etter intensjonen fikk vi snart se flere eksempler på. Som sagt; vi ville gjerne snakke med Dee Russel om ledelse. Det er mye som tyder på at hun er en dyktig leder; hun brukes blant annet i London i lederopplæring av nye rektorer. Der er hun for tiden mentor for 16 potensielle ledere. Hun er også engasjert av NCSL (National College for School Leadership) som coach når det gjelder den nye nasjonale skolelederutdanningen. Vi fikk imidlertid bare høre om smakebiter av dette snart skulle det dukke opp ti elever i aldersgruppen seks til elleve år på hennes kontor. De var invitert for å snakke med den norske journalisten. De hadde noe å fortelle. Også om ledelse. Star of the week Med en utenlandsk journalist til stede, og sammen med rektor på hennes kontor, var det kanskje ikke så rart at elevene var litt andektige. Flere av dem hadde riktignok vært på rektors kontor før hun inviterer enkeltelever eller grupper til tea-party en gang i uka. Noen på skolen medelever eller lærere kommer med et begrunnet forslag om hvem som skal få komme på tea-party hos rektor. Norske elever ville muligens rynke på nesa og tenke at dette kunne da vel ikke være noe stas, men det strålte av elevene vi møtte når de fortalte om dette. Vi fikk se ei liste over de som var valgt ut til teselskap den uka vi var der og hvorfor de var valgt. Dette bekreftet at skolen ønsker å fokusere på og styrke det positive. Kia, Anna og Reema var for eksempel valgt fordi de var flinke til å hjelpe andre og få medelevene til å smile. Luc ble nominert og valgt fordi han alltid gjør sitt beste og er flink til å hjelpe Joe i skolegården. Og læreren Mrs Cocking ble valgt fordi til tross for at hun var nervøs hadde holdt en fantastisk time om One Snowy Night. I tillegg til teselskapet får disse et skriv fra rektor hvor begrunnelsen står og med påskrift om at hun er stolt av alle sammen. Atmosfæren De ti elevene som var samlet på rektors kontor denne dagen var ivrige etter å fortelle om skolen sin. De hadde forberedt seg og var entusiastiske; men lyttet også med respekt til hverandre og ventet på tur. Vi så selvfølgelig ikke alt i vårt korte møte, men det var helt tydelig at disse elevene var vennlige og ivaretakende overfor hverandre. En av seksåringene hadde uoppfordret laget tegninger til den norske gjesten, men var for sjenert til å overrekke selv. Noah i femte klasse tok jobben og roste samtidig Tia for hvor flott det var at hun hadde tatt initiativ og gjort dette - i alles påhør. Det virket også helt naturlig når Sam i 5. klasse tok ei seksårig jente på fanget i rektors sofa fordi det så ut til at hun synes møtet ble litt langt. CTC Noen av elevene fortalte at de var med i styret i Children that care CTC. Denne gruppa er medelev-rådgivere de skal gi råd og veiledning til medelever i spørsmål som er viktig for dem. De skal også holde et øye med mobbeproblematikk og disiplin. Du må søke skriftlig om å komme med i CTC (til siste opptak var det 35 søkere) der du må fortelle hvilke egenskaper du har som gjør deg egnet; for eksempel om du er flink til å lytte og forstå andre mennesker. Du 12 Skolelederen 2-09

13 Park Primary School Disse elevene hadde mye å fortelle om skolen sin og de forskjellige gruppene og komiteene de var engasjert i. Her er de samlet i sofaen på rektors kontor. må også oppgi referanser. Elevene er med på å intervjue søkere og velge kandidater. Som Francesca (11 år) sa: Det er veldig vanskelig å velge riktig person for det er så mange flinke, men det er også nyttig lærdom for meg å være med på intervjuene og ta disse avgjørelsene. Elevene som blir valgt får opplæring som går over fire uker der de lærer om ansvar, konfidensialitet, empati og lagånd. De lærer også når de må ta kontakt med voksne. CTC-elevene bærer egne merker på skolegenseren og skal være en positiv kraft i elevflokken. Det er opprettet en thinking station (utenfor rektors kontor) hvor de elevene som må tenke seg om litt blir plassert og får spesielle spørsmål fra CTC-elever. Denne var det imidlertid nesten ikke bruk for fordi det faktisk har vært en drastisk nedgang i disiplinproblemene. Vi undret om en ikke kunne bli litt upopulær som elev i en slik rolle, men elevene skjønte ikke spørsmålet helt. Tvert imot det innebar prestisje og var veldig populært å komme med i denne gruppa! Øko-komiteen Ella forteller at hun er med i the Eco Committee. De har møte hver uke og er involvert i energisparingstiltak, batteriinnsamling og hagestell og planting rundt skolen. Elever i komiteen har kommet med forslag til strømspring på skolen, og de har også samarbeidet med nærmiljøet og foreslått at butikkene går over til mer miljøvennlige poser enn de tradisjonelle plastposene. Dette har de faktisk fått gjennomslag for! Alle aldersgrupper kan være med i komiteen der de må vise at de tar ansvar og går foran som gode eksempler. Elever fra komiteen deltar også på konferanser og legger fram sitt arbeid for andre skoler. Alle kan bidra til å gjøre verden litt bedre, er mottoet. Så er det Omars tur til å fortelle. Skolen har selvfølgelig også et elevråd. Der er han leder. Han gir to eksempler på ting som er tatt opp her. Han fikk selv ideen om at det burde komme en opplysning på skolens interne tv-skjermer som fortalte hvem som hadde bursdag den aktuelle dagen. Og slik har det blitt. Så var det toalettforholdene. Det ble utlyst en konkurranse om ideer til hva som kunne gjøres for å forbedre disse. Resultatet var maling i lyse og trivelige farger samt behagelig bakgrunnsmusikk lagt inn via høyttalere i taket. Da elevene skulle vise rundt på skolen Skolelederen

14 etter møtet på rektors kontor, var toalettene det første vi fikk se! Helse-brigaden På skolen har de også en komite som fokuserer på helse og ernæring. I denne sitter rektor, en lærer, en representant fra styret og syv elever fra 6. trinn. Barn og voksne lærer bedre når de har god fysisk og psykisk helse derfor skal denne komiteen arbeide med disse spørsmålene i forbindelse med pensum, skolemiljøet Her er lekseklubben i full aktivitet etter skoletid, og det er Ms Manning som er hjelpende lærer. Her demonstrerer to av elevene hvordan den blå benken med Buddy Bus Stop virker; hvis du ikke har noen å leke med, kan du sette deg her. Da kommer det en som vil leke med deg! og helsetilbudet på skolen og i nærmiljøet. Et sunnere skolemåltid, vannkjølere rundt om på skolen og det å fremme fysisk aktivitet har også stått på dagsorden. Skolen har vunnet priser for sitt arbeide på dette feltet. Rektor for en dag På slutten av skoleåret før elevene i 6. klasse skal skifte skole får de i oppdrag å lage seks valgkampteam som skal utarbeide manifest, plakater, logo og valgkamptaler for hver sin kandidat til tittelen rektor for en dag. Disse valgene pågår ofte samtidig som lokalvalgene av kandidater til parlamentet og blir samtidig en opplæring i demokratiske prosesser. Alle barn og voksne på skolen kan stemme. Rektor for en dag får fungere som leder for elevenes dag og er med på å bestemme hvilke aktiviteter som skal foregå denne dagen. Klubb etter skoletid Elevene er også aktive når det gjelder å foreslå etterskoletidaktiviter. Her finnes blant annet dramaklubb, sjakklubb og lekseklubb. Lekseklubben varte for eksempel en time etter skoletid med lærer tilstede i klasserommet. Språkopplæring er et annet område det satses på; elevene kan få både italiensk- og franskleksjoner. Ledelse Wimbledon Park Primary School er mangfoldig med hensyn til elevenes etniske og religiøse bakgrunn. De legger stor vekt på respekt for hverandre og selvrespekt. Vi kom for å snakke med skolens ledelse, men oppdaget altså at denne var svært opptatt av elevenes ledelse. Det å lære seg å ta ansvar og være aktive aktører i skolemiljøet og nærmiljøet. Elevene hadde en levende og engasjert fortelling om sin skole. Ingen tvil om dette i stor grad henger sammen med rektor Dee Russels menneskesyn og hennes ideer om skoledrift. En rektor som står i porten hver dag og ønsker elevene velkommen og sier goodbye når de går. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , 14 Skolelederen 2-09

15 Vi håper leserne vil komme med innspill vedrørende dette temaet. Vi er interessert i rapporter og kommentarer fra skoler som har lykkes og om situasjoner der det har låst seg noe mer fast, sier spesialrådgiver i NSLF Åsmund Johansen. Utvikling eller utmattelse? Arbeidsavtalen inne i siste fase. Tekst: Åsmund Johansen, NSLF Arbeidet med å utvikle lokale arbeidstidsavtaler for lærerne er nå på oppløpssiden. Avtalen er faseinndelt og etter infofasen høsten 2006 og to årlige avtaler arbeides det nå med lokale avtaler for skoleåret 2009/2010. Om ikke det er i full gang ved alle fylkeskommuner/ kommuner eller skoler, er det på dagsorden for inneværende skolehalvår. Avtalen, (SFS 2213), utløper 31. desember Høsten 09 må de sentrale parter sammen se på erfaringene så langt og hvilken status det er grunnlag for å gjøre opp. Ønsker partene å forlenge nåværende avtale eller vil det bli signalisert ønske om ny avtale? Avtalens formål og partenes signaler høsten 2006 Høsten 2006 var avsatt til informasjon om avtalen. Informasjonsmøtene var i Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! regi av KS og Utdanningsforbundet. Partene understreket her at målet var lokale arbeidstidsavtaler tilpasset skolenes utviklingsmål, lokale forhold og elevenes læringsutbytte. Dersom en ikke, til tross for partenes klare oppfordringer, klarte å komme fram til lokale arbeidstidsavtaler, skulle den sentrale avtalen gjelde. Avtalen er også kalt en tilbakefallsavtale da den i detalj angir hvordan uenighet skal håndteres. Arbeidet med lokale avtaler Fra våre tillitsvalgte ute har vi fått tilbakemeldinger på at de fleste kommuner har valgt å delegere arbeidet med lokale avtaler til skolenivå. Det samme er inntrykket fra fylkeskommunene. Det betyr at partene lokalt må komme fram til arbeidstidsavtaler uten føringer fra det kommunale nivået. Dette har ført til at partene på den enkelte skole har forsøkt å komme fram til egne avtaler på helt fritt grunnlag, men med Skole Barnehage Pleie og omsorg tilbakefallsavtalen som bakteppe. Noen har lykkes i dette arbeidet. Vi har sett eksempler på avtaler som avviker i betydelig grad fra den sentrale. Vi registrerer også at KS på sine hjemmesider har lagt ut noen eksempler på arbeidstidsavtaler som avviker fra den sentrale avtalen. Nittedal kommune er en av kommunene som utmerker seg her. Til tross for noen gode eksempler på at nye og lokalt tilpassede avtaler er mulig, er vårt hovedinntrykk at det store flertallet av skoler praktiserer avtaler som er identiske eller nær opp til den sentrale avtalen. Vi har heller ikke glemt Olav Ullerens brev av mars 2007 der han minner partene på den gjensidige forpliktelsen det er å utvikle lokale avtaler. 30 brudd På henvendelse til KS får vi opplyst at det for skoleåret 2007/2008 var om lag 30 brudd til organisatorisk behandling, mens det for inneværende skoleår meldes om 13 brudd. Dette betyr neppe at avtalen fungerer bedre dette skoleåret, men snarere at partene resignerer på et tidligere stadium og vender tilbake til den sentrale avtalen. Skolelederen

16 Per Moland er rektor på Smørås skole i Bergen. ➊ Arbeidet med lokal avtale er lagt ned på den enkelte skole. Hva sier rektorene? Det endelige svaret på hvordan arbeidstidsavtalen oppleves blant medarbeiderne i skolen får vi selvsagt ikke før det foreligger en seriøs og grundig evaluering. Vår interesse dreier seg om hvordan avtalepraksis oppleves fra rektors ståsted. Vi har derfor stilt likelydende spørsmål til fire rektorer som også er tillitsvalgte i NSLF. Disse spørsmålene ble stilt: ➊ Hovedintensjonen i nåværende avtale er at det skal utvikles lokale avtaler. På hvilket nivå kommune/ virksomhet gjøres det lokale utviklingsarbeidet i din kommune? ➋ Kan du peke på noen områder som har vært gjenstand for diskusjon og forhandling? ➌ Hvordan opplever du som rektor arbeidet med å få til en lokal avtale? ➍ Hvilke ønsker har du for en ny avtale? ➋ Svært mange skoler i Bergen har drøftet muligheten for å omdisponere tid slik at en får noen flere planleggingsdager i forkant, eventuelt etterkant, av skoleåret. ➌ Avtalen krever enighet mellom partene. Oppnår en ikke enighet blir den sentrale avtalen (les den gamle avtalen) gjeldende. For vårt vedkommende har vi ikke fått til en slik enighet, og da er det hensiktsløst å bruke tid og krefter på dette arbeidet. Det knytter seg en del frustrasjon til denne situasjonen. ➍ Det er et klart ønske om å få til en avtale som demper presset på lærernes arbeidsår. Det betyr mer tid til planlegging før eller etter skoleårets slutt. Dette vil gi den gevinsten at lærerne kan fokusere mer på læringsarbeid i elevens skoleår og mindre på byråkratiet rundt planarbeid. At skolen har endret seg, at omfanget av planer og planarbeid har økt, må reflekteres i hvordan en slik avtale settes sammen. Iren Rambraut er rektor på Selsbakk skole i Trondheim. ➊ Vi har et kommunalt nivå der arbeidsgiver møter de tre aktuelle fagforbundene; Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Skolelederforbund. Vi har prøvd å få til en lokal vri på avtalen, litt er oppnådd, bl.a. har lærerne her ekstra tid til skole/hjemsamarbeid. Når det gjelder arbeidstidsavtalen for øvrig, så er det lagt inn åpning for frivillige forsøk. Det er svært få skoler som har gått inn på slike forsøk. (Kanskje 3-4 av 54?) Opplevelsen for oss rektorer blir ofte at det man ikke får til på sentralt nivå, blir skjøvet ned på lokalt kommunalt nivå, og siden det heller ikke oppnås særlig der, blir det opp til hver enkelt skole å prøve å komme frem til en lokal arbeidstidsavtale. Resultatet i praksis blir at sentral avtale følges. (Med svært små justeringer) ➋ Vi har sammen med arbeidsgiver prøvd å foreslå modeller med utvidelse av arbeidsåret for lærere med inntil 10 dager. Det er åpnet for frivillige forsøk på inntil fem dager, men som sagt, det er svært få skoler som oppnår et slikt resultat. Utvidelsen forutsetter enighet, men et slikt forslag møter ofte motstand i lærergruppa. For oss rektorer er dette et meget sentralt punkt, da vi ser hvor intenst skoleåret er for mange lærere, det hadde vært utviklende for skolen å kunne ha hatt dager i for- og etterkant av arbeidsåret der man kunne fordype seg mer i etterutdanning, kollektive løft, utarbeidelse av årsplaner, utviklingsområder osv ➌ Jeg opplever som tidligere nevnt at dette er så godt som en umulig oppgave ned på vårt nivå. Jeg er veldig opptatt av at det må legges til rette fra sentralt hold slik at man kan utarbeide avtaler som er til det beste for skolene. ➍ Det må åpnes for at skoleåret for lærere er tre uker lengre enn elevenes skoleår slik at man får mye bedre tilrettelegging for utvikling på alle nivå i skolen. Skolen er en kollektiv organisasjon, men den er ofte preget av at lærerne opplever hverdagen som stressende og intens og deres fokus er helt riktig på undervisning. Derfor må det legges til rette for undervisningsfrie perioder slik at utvikling, fordypning og etterutdanning kan foregå i disse. 16 Skolelederen 2-09

17 Lillan Wittenberg er rektor på Kringsjå skole i Oslo. ➊ I Oslo kommune forhandles det på den enkelte virksomhet hver vår om det å utvikle lokale planer. Dersom en ikke kommer til enighet, gjelder den sentrale avtalen. ➋ Binding av tilstedeværelse, bruk av fellestid, bruk av aldersnedslag ( hva skal tiden brukes til- hvilke oppgaver skal fylles?), planlegging av kompetanse og utviklingsdager, samarbeid skole/ aktivitetsskole (SFO) ( hvilken tid bruker man?) og avspasering for ekstra undervisningstimer. ➌ Jeg ser at det er vanskelig å snu en kultur som har vært slik den er gjennom mange år. Det er små justeringer vi har fått til. Hver enkelt lærer har sin egen arbeidsplan hvor det er definert ukentlig tilstedeværelse. Det er en tradisjon at lærere med redusert post har fridager ut ifra stillingsstørrelse. Jeg opplever at den lokale arbeidstidsavtalen kan være en utfordring i et arbeidsmiljø og til hinder i et utviklingsperspektiv. ➍ Jeg ønsker fast arbeidstid for lærere med kjernetid fra Innenfor kjernetiden kan en legge både undervisning, leksehjelp, samarbeid med andre, noe planlegging av egen undervisning og møter internt og eksternt. Foreldresamtaler og foreldremøter må primært legges utenom dette. Helge Ledaal er rektor på Sandnes videregående skole i Rogaland. ➊ I Rogaland fylkeskommune er det gjennomført lokale tilpasninger, utviklingsarbeid ved fylkeskommunale skolesenter som har spesielt tilbud for elever med særlig oppfølgingsbehov. Tilbudet omfatter både grunnskolenivå og videregående nivå. For øvrig er det den sentrale avtalen som er lagt til grunn uten at spesielle utviklingsperspektiv er en del av grunnlaget. ➋ Det har vært diskusjoner knyttet til lesepliktsystemet, til binding av fellestid ved skolen, tidsfaktor knyttet til å delta på kurs, spørsmål knyttet til omdisponering av timer som faller bort i eksamensperioden og ved andre ikkefaglige fellesaktiviteter. ➌ I Rogaland fylkeskommune har det vært problematisk å få til lokale avtaler som utfordrer tenkningen i det avtaleverket som har vært rådende fram til nå. Det har vært liten vilje til å ta på alvor intensjonen i den gjeldende arbeidstidsavtalen. Eksempelvis hvor det har blitt oppnådd enighet på skolenivå, har forhandlingene på fylkesnivå strandet. ➍ Både økt rettferdighet og økt fleksibilitet på skolenivå. Rettferdighetsperspektivet er knyttet til lesepliktavtalen som jeg opplever som dypt urettferdig. Særlig vil jeg peke på urimeligheten knyttet til arbeidsbyrden i et fag som norsk på studieforberedende utdanningsprogram der lærerne skal ha solid nok vurderingsgrunnlag til å kunne sette 3 ulike karakter på alle tre nivå. Dette skal en gjøre med 30 elever i klassen og gjerne har norsklæreren flere klasser i norsk. Til sammenligning kan en faglærer i et programfag slippe med å skulle skaffe vurderingsgrunnlag for 1 karakter. Det er lett å få tilsatt faglærere som ønsker hel stilling i eksempelvis matematikk eller historie og samfunnsfag, men norsklærere sliter seg ut dersom de har mer enn to klasser i norsk. De fleste ønsker bare en klasse. Dette må det gjøres noe med! Fleksibiliteten er delvis knyttet til det samme. Med et annet system for vurdering av hvordan stillingen kan bygges opp, vil en kunne vurdere lokale behov både mht. grad av byrde knyttet til undervisningen og til skolens opplegg for tilstedeværelse og da sett i forhold til hva som gagner elevene, dvs. læringsresultatet best mulig. Jeg ønsker at lærere møter på skolen en uke før skolestart slik at alle planer for skoleåret er klare og operative når elevene kommer. Videre ønsker jeg at lærere er på skolen 1 2 dager etter at elevene har avsluttet skoleåret om sommeren. Nettopp med tanke på at de får avsluttet skoleåret på en god og ryddig måte. Lørenskog kommune 15 minutter fra Oslo sentrum Rektor Benterud skole og Kurland skole Søk på finn.no eller frantz.no Skolelederen

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet?

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? Illustrasjonsfoto: Mali Hagen Røe KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? LEDELSE OG KVALITET I SKOLEN RICA HELL HOTEL, STJØRDAL 10. OG 11. FEBRUAR BERIT WAHL, REKTOR HERNES SKOLE Hva handler

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer