Utviklingsplan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane 2007-2010"

Transkript

1 Utviklingsplan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

2 Bileta som er brukte i denne planen er frå biblioteket ved Sogndal vidaregåande skule og Stryn bibliotek. Fotografar er Kristine Hamre og Martin Sandal

3 Innhald Samandrag Innleiing Bakgrunn og føremål Oppnemning og mandat... 2 Oppnemning... 2 Tidsfrist... 2 Mandat Skulebibliotek som pedagogisk ressurs Skulebiblioteket sitt særpreg Skulebibliotek, læringssenter og studieverkstad Informasjonssamfunnet Kunnskapsløftet Strategisk handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Leseferdigheit og leseprosjektet Gi rom for lesing! Bibliotekaren sin plass i det pedagogiske arbeidet Bibliotekplanen frå 1994 og stoda i dag Personale Mediesamling Elektronisk katalog Lokale Samarbeid Retningsgjevande normer for bibliotektenesta i vidaregåande skule i Sogn og Fjordane Gjeldande lover og normer for skulebibliotek Personale Kompetanse Stillingsressursar Bibliotekkoordinator Mediesamling og budsjett Biblioteklokalet Organisering og samarbeid Mogelege samarbeidspartar Bibliotekutval Fagforum Opptrappingsplan Personale Mediesamling og budsjett Litteratur Vedlegg Tabellar Tabell 1: Norm for stillingsstorleik ved skulane... 8 Tabell 2: Normer for mediebestand... 9 Tabell 3: Normer for mediebestand og mediebudsjett... 9 Tabell 4: Bibliotekareal Tabell 5: Opptrappingsplan for stillingsstorleikar Vedlegg 1: Utdrag frå Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole (RVO 1988) 2: Samarbeidsavtale mellom Halden bibliotek og skolebibliotekene i grunnskolen

4

5 Samandrag I 1994 vart det oppnemnt eit utval som skulle greie ut korleis bibliotektenesta ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane burde utviklast. I Rapport frå Bibliotekutvalet november 1994 konkluderte utvalet med at det burde tilsetjast bibliotekarar i 14,5 stillingar og noko kontorpersonale i tillegg. Ut frå ei nøktern vurdering tilrådde utvalet å opprette 6 stillingar i løpet av ein tre års periode. Utvalet peikte vidare på stort sprik mellom normtal og realitet på grunnstammen med bøker, og tilrådde fast årleg tilvekst som minimumsløysing. Utvalet tilrådde også at det vart skaffa midlar til ei prosjektleiarstilling, til m.a. å rettleie skulane ved oppbygging av bibliotektenesta, samarbeide med kulturog skuleetaten og skape godt samarbeid mellom biblioteka for utnytting av ressursar på ein best mogeleg måte. I samband med Strategisk handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane vart det vedteke at gjeldande bibliotekplan frå 1994 skulle reviderast. Arbeidet var planlagt gjennomført i 2004/2005, men grunna kapasitetsproblem ved opplæringsavdelinga vart dette noko utsett. - Etter oppnemning frå fylkesdirektør for opplæring la det nye utvalet fram utviklingsplanen sin i juli Allereie innføringa av Reform -94 synleggjorde behovet for eit styrka skulebibliotek, med auka fokus på prosjektarbeid og bruk av biblioteket som læringsarena. Den nye reforma Kunnskapsløftet berre aukar dette fokuset, med vektlegging av grunnleggjande ferdigheiter (m.a. lesing og bruk av digital kompetanse) i tillegg til at elevane skal stimulerast til å utvikle eigne læringsstrategiar, evne til kritisk tenking og til å nytte varierte arbeidsmåtar. Dette får konsekvensar for skulebiblioteka, som må styrkast både ressursmessig og organisatorisk. For å få kvalifiserte og tilgjengelege bibliotekarar må stillingsressursane aukast, og den enkelte skule må tydeleggjere bibliotekaren si plassering som del av det pedagogiske personalet. Gjennom oppsette normtal for mediebestand og mediebudsjett viser utvalet at det også er behov for auka løyvingar til innkjøp av media. I dag er det bibliotek som har heilt nede i 10 og 20 prosent stillingsressursar. Med så små ressursar får ein neppe tak i kvalifiserte bibliotekarar, og ein slik person vil ha liten mogelegheit til å delta i det pedagogiske arbeidet ved skulen. Det nye utvalet sette som visjon: Dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane har moderne bibliotek med tilgjengelege og kvalifiserte tenester. Det er sett som minimumsmål at ikkje noko bibliotek skal ha under 50% stillingsstorleik. Ut frå talet på elevplassar ved den enkelte skule har utvalet sett opp ønska stillingsstorleik. Samla ressurs ved biblioteka i dag er 6 heile stillingar. I opptrappingsplanen tilrår utvalet til saman 15,5 bibliotekarstillingar, altså ein auke på 9. Dette er berre ei stilling meir enn utvalet frå 1994 kom fram til ut frå gjeldande norm den gong. Planen er tenkt å gjelde for ein fireårsperiode, frå 2007 og til Målet er at opptrappinga er fullført hausten 2008, samtidig med at reforma Kunnskapsløftet blir innført på alle tre trinna. Den enkelte skule treng så ei tid til planlegging og utvikling, der kvar tek utgangspunkt i eigne behov og eigen pedagogisk plattform. Utvalet ser det som naturleg at den nye planen blir revidert etter ein fireårsperiode. Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 1

6 1. Innleiing Visjon Dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane har moderne bibliotek med tilgjengelege og kvalifiserte tenester. Skulen skal vere eit ressurs- og kultursenter for nærmiljø og region. Det vert lagt vekt på at skulen skal kunne brukast av elevar/lærlingar og publikum, grupper og organisasjonar, også etter vanleg skuletid. I dette biletet må biblioteket ha sin naturlege plass. Skal ein nå målsetjingane, treng ein auka satsing i samsvar med intensjonane i Kunnskapsløftet og Strategisk handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. 1.1 Bakgrunn og føremål Den nye bibliotekplanen er ein revisjon av den fylkeskommunale bibliotekplanen frå Den gamle planen var i første rekkje ein plan over oppstart av bibliotektenestene ved dei vidaregåande skulane i fylket, med råd om korleis det skulle gjerast, kva løysingar ein såg føre seg, og korleis oppbygginga av tenesta skulle vere. Opptrappingsplanen er berre delvis følgt, sjølv om mykje er gjennomført. Biblioteka treng auka bibliotekfagleg kompetanse og bemanning i høve til elevtal. Forholda i skulen har endra seg ein del dei siste ti åra. Det er behov for ein ny bibliotekplan som ein reiskap for å oppgradere skulebiblioteka til eit akseptabelt nivå, med gode forhold på alle dei vidaregåande skulane i fylket. Det er viktig å følgje opp dei nasjonale føringane som ligg i dei nye læreplanane i Kunnskapsløftet. Strategisk handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane slår fast at gjeldande plan for bibliotektenesta i dei vidaregåande skulane skal reviderast. Dersom ikkje planane vert følgt opp, kan det føre til store skilnader i skulebibliotektenesta i Sogn og Fjordane. Planen er delt inn i ulike hovudområde. Først kjem dei overordna generelle føresetnadene for ein ny plan. Så kjem det ein del om skulebibliotek som pedagogisk ressurs og kvifor dette bør leggjast vekt på (kap. 2). Stoda i Sogn og Fjordane vert skildra, med eit oversyn over kva som har vore gjort og kva som ikkje vart noko av (kap. 3). Det vert foreslått normer for bibliotektenesta og kva som må vere på plass for at vi skal få eit godt skulebibliotektilbod ved dei vidaregåande skulane i fylket (kap. 4). Til sist kjem ein konkret handlingsplan med tiltak i prioritert rekkefølgje (kap. 5). Eid vidaregåande skule Frå pedagogisk personale: Marit Fåberg Sjåstad, lærar, Sogndal vidaregåande skule Anne Johanne Schei, lærar, Hafstad vidaregåande skule Frå elevorganisasjonen: Bernt Inge Berge Frå bibliotekansvarlege: Aud Skipenes, bibliotekar, Eid vidaregåande skule Lise Monsen, bibliotekar, Flora vidaregåande skule Frå fylkesbiblioteket: Anja Angelskår Mjelde Frå opplæringsavdelinga: Knut Grinde Knut Grinde vart vald til leiar og Aud Skipenes og Anja Angelskår Mjelde har delt på sekretærarbeidet. Av ulike grunnar vart lærar Anne Johanne Schei og Bernt Inge Berge frå elevorganisasjonen ikkje med i arbeidet. Elevorganisasjonen vart forsøkt trekt inn som høyringsinstans etter at Linda Christine Lilleng tok over som ny leiar, men arbeidsgruppa har ikkje motteke innspel. Tidsfrist Utvalet skal vera ferdig med arbeidet sitt til utgangen av juni Fylkesdirektøren ferdigstiller saka til møtet i Hovudutval for opplæring den 20. september. Vedtak blir teke med i budsjettarbeidet for Mandat Arbeidsgruppa til utarbeiding av ny bibliotekplan fekk følgjande mandat: - presentere oversikt over gjeldande lover/normer for bibliotektenester - skaffa status for bibliotektenestene/bibliotekplanar ved dei vidaregåande skulene i fylket - kven er naturlege samarbeidspartar - korleis nå målet om biblioteket som sentral læringsarena/pedagogisk bruk av biblioteket - nødvendig lokale, utstyr og kompetanse - kva er behovet ved dei ulike skulane - laga framlegg til opptrappingsplan 1.2 Oppnemning og mandat Oppnemning Fylkesdirektør for opplæring har oppnemnd dette utvalet: Frå skuleleiing: Trygve Jacobsen, rektor, Mo og Jølster vidaregåande skule Anne Britt Andersen, pedagogisk leiar, Side 2 Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

7 2. Skulebibliotek som pedagogisk ressurs 2.1 Skulebiblioteket sitt særpreg Skulebiblioteket er ein av læringsarenaene på skulen, og har eit stort potensial for å fremje lese- og informasjonskompetanse. Statistikk viser at dette potensialet ikkje er utnytta godt nok i norske skular i dag. (Departementet sin Strategiplan for leseprosjektet Gi rom for lesing! side 18). Skulebiblioteket er både ein kunnskapsarena der ulike typar informasjon er tilgjengeleg, og ein kulturarena der leseglede og oppleving står sentralt. Med Kunnskapsløftet ligg det til rette for at det i sterkare grad vert satsa på det pedagogiske arbeidet i biblioteka. Målet er å setje fokus på biblioteket som læringsarena og skape ein kultur for læring. Skulebiblioteket skil seg på fleire viktige område frå folkebiblioteka. Det er å sjå på som eit spesialbibliotek eller eit fagbibliotek, retta mot utdanning. Tenesta skal vere for ei klart definert målgruppe og dei målsetjingar og læreplanar som er tilpassa den einskilde skule sitt tilbod. Målgruppa er elevar (både unge og vaksne) og alle tilsette. Skulebiblioteket er ein annan type kultur- og kunnskapsarena enn klasserommet. Dette gir moglegheiter for å skape nye møte mellom elevar, lærarar, leiing og skulebibliotekarar på tvers av klassesteg og profesjonar og for å legge til rette for møte med utøvande kunstnarar som m.a. forfattarar. Ved sida av å vere ein stad for lesing, vil eit godt utbygd skulebibliotek gi eit differensiert og aktuelt tilfang av tekstar både i trykt og elektronisk form, og ein vil kunne få individuell rettleiing. For skulebiblioteka er det spesielt viktig å ha ein oppdatert mediestamme, nettopp fordi dette er fagbibliotek. Kompetansen til skulebibliotekaren er ein av nøkkelfaktorane for eit godt skulebibliotek. Likeeins må lærarar i alle fag ha kompetanse i å bruke skulebiblioteket i opplæringa, både for å stimulere leselyst og fremje lese- og informasjonskompetanse. Dette blir sett på som så viktig at det for lærarstudentar skal utviklast studieplan for det obligatoriske emnet Biblioteket i undervisninga, med praktisk bruk av skulebiblioteket som innhald. (Departementet sin strategiplan i samband med leseprosjektet Gi rom for lesing!, side 28) Skulebibliotek, læringssenter og studieverkstad Bibliotekfaglege og pedagogiske interesser møtest i skulebiblioteket. Gjennom samarbeid mellom pedagogisk personale og bibliotektilsette kan ein utnytte potensialet som ligg i dette. I nyare litteratur om biblioteket i pedagogisk samanheng nyttar ein omgrep som læringssenter og studieverkstad. I rapporten En arena for læring og samarbeid skriven av Hans Martin Fagerli og gjeve ut av Høgskolen i Oslo, vert omgrepet læringssenter definert slik: Læringssenter: En fysisk sammenføring av bibliotek, data, leseplasser, grupperom etc., og en samorganisering av tilhørende brukerstøttefunksjoner sammen med en pedagogisk tilrettelegging som sikrer at samspillet mellom læringsressurser, støttefunksjoner og studenter gir optimal læring. Ein studieverkstad inneheld dei same elementa som eit læringssenter. I tillegg er det ein eller fleire faglege rettleiarar til stades. Den/dei kan gje individuell rettleiing eller organisere kollokviegrupper, miniførelesingar, repetisjonskurs osb. Studieverkstaden har ei fleksibel opningstid med tanke på at det skal vere eit tilbod også til vaksne elevar. Det er også ein aktuell læringsarena for ordinære elevar, spesielt i samband med studietid på skulen, prosjektarbeid, leksearbeid og førebuing til eksamen. Biblioteket er altså ein del av ein studieverkstad og eit læringssenter. Integrering i andre funksjonar er viktig. Den grunnleggjande ideen i læringssenter og studieverkstad er at eleven skal få den hjelpa han treng i læringsarbeidet ved at både bibliotekfagleg, pedagogisk og it-støtte er tilgjengelig. Dette føreset eit samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. 2.3 Informasjonssamfunnet Samfunnet i dag er prega av store mengder informasjon, eit fleirkulturelt samfunnsbilete, flytande referanserammer og ei rivande teknisk utvikling. Alle desse faktorane gjer at det å meistre denne informasjonsflaumen vil setje større krav til den enkelte si vurderingsevne. Dette vil bli ein etterspurd kompetanse i næringslivet. Eleven må difor utvikle sin informasjonskompetanse. I omgrepet informasjonskompetanse ligg: - evna til å identifisere eit informasjonsbehov - evna til å innsjå at relevant og fullstendig informasjon er grunnlaget for kloke avgjerder - evna til å identifisere passande hjelpemiddel for informasjonssøking, utvikle effektive søkestrategiar, bruke ulike informasjonsressursar, både tradisjonelle og elektroniske - evna til å organisere informasjonen for praktisk bruk og integrere den nye informasjonen i det ein alt veit - evna til å bruke informasjonen på ein kritisk måte Alt dette er nært knytta til lesekompetanse. Biblioteket kan bidra til å utvikle både lese- og informasjonskompetanse hjå elevane. Difor vil biblioteka vere ein viktig del i skulen sin strategi for å nå desse måla. Dette er spesielt viktig i den stadig aukande tilgangen på informasjon frå internett, der kvalitetssikringa i mange tilfelle manglar. Informasjonskompetanse inngår difor også i omgrepet digital kompetanse. 2.4 Kunnskapsløftet Den nye reforma i grunnskule og vidaregåande opplæring - Kunnskapsløftet - inneber m.a. nye læreplanar i alle fag. Det blir her lagt stor vekt på dei fem grunnleggjande ferdigheitene - å kunne uttrykkje seg munnleg Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 3

8 - å kunne lese - å kunne rekne - å kunne uttrykkje seg skriftleg - å kunne bruke digitale verktøy Digital kompetanse vert rekna som ein av basiskunnskapane, på linje med lese- skrive- og rekneferdigheiter. Det vert sett på som heilt naudsynt for å greie seg i morgondagens samfunn. (ITU problemnotat , s. 8ff). Planane føreset i sterkare grad enn før bruk av digitale verktøy. IKT skal inn i alle fag. I omgrepet digital kompetanse ligg - grunnleggjande opplæring i bruk av datamaskiner og programvare som pedagogisk hjelpemiddel - det å hente ut fagleg informasjon gjennom Internett - IKT og læringsstrategiar - korleis orientere seg i forhold til informasjonstilgangen og få kritisk holdning til kjelder og informasjon (i pedagogisk samanheng) - IKT og den kulturelle kompetansen - digital danning handlar om kva innverknad IKT har på ulike kvalifikasjonar som kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, kritiske holdningar m.m. Sentralt i Kunnskapsløftet er den vedtekne Læringsplakaten. Denne inneheld viktige prinsipp for skulen og bedrifta si opplæringsverksemd. I Læringsplakaten heiter det at skule og lærebedrift m.a. skal - stimulere elevar og lærlingar/lærekandidatar til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking - fremje tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar - stimulere, nytte og vidareutvikle den enkelte lærar sin kompetanse I t.d. læreplan for norsk Vg 3 studieførebuande program er det eit heilt klart mål at eleven skal kunne bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider (Kunnskapsløftet, midlertidig trykt utgåve sept. 2005, s. 47). Også ved innhenting av informasjon i andre fag vil biblioteket vere viktig. Alt dette får konsekvensar for bibliotektenesta. Denne vil i sterkare grad enn før verte trekt inn i det faglege arbeidet, og bibliotekaren bør difor vere med i delar av planleggjinga. For å møte forventningane i Kunnskapsløftet, er det nødvendig å utvikle skulebiblioteket som læringsarena i retning av læringssenter/studieverkstad. 2.5 Strategisk handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane I skulebiblioteket ligg det eit stort potensial for å fremje lese- og informasjonskompetansen hjå elevane. Det er både ein kunnskapsarena, ein kulturarena og ein alternativ læringsarena. Eit godt utbygt bibliotek vil i tillegg til å vere ein stad for lesing, kunne gi eit differensiert og aktuelt tilfang av tekstar både i trykt og elektronisk form, og det SKOLEN Skolebiblioteket vil kunne gi individuell rettleiing, m.a.o. vere ein god støttespelar, Skolebiblioteket uansett kva læringsstrategiar er en av læringsarenaene ein vel å bruke. på skolen og har et stort potensial for å fremme Nokre av lese- hovudstategiane og informasjonskompetanse i handlingsprogrammet hos elevene. tek føre seg: Statistikk viser at dette potensialet ikke er utnyttet godt tilpassa nok på opplæring norske skoler i dag. Skolebib- 2.3 Individuelt - fokus på lioteket å ta i bruk er både undervisningsformer en kunnskapsarena som der ulike aktiviserer typer elevar informasjon og lærlingar er tilgjengelig, i høve si og eiga en læring, kulturarena leseglede som og føreset opplevelse aktive står elevar sentralt. og og undervisningsformer lærlingar Bruk som av tek skolebiblioteket ansvar for eiga er læring viktig for elever i - sikre at alle skulen fag og på lærebedrifta alle trinn. har I de kunnskap nye læreplanene om og er tilgang kompetansen til ulike læringsarenaer på dette feltet og læremidlar lagt til norskfaget og der dei lærer å som bruke mål ulike på alle arbeidsmåtar hovedtrinn og i grunnskolen. arbeidsmetodar Digitale ressurser og veiledning i bruken av 2.7 Kompetanseutvikling - sentralt satsingsområde i dem får stadig større plass og oppmerksomhet Kunnskapsløftet i alle typer bibliotek. Et moderne bibliotek har - syte for ei velfungerande etter- og vidareutdanning et fysisk bibliotek med samlinger av bøker, aviser, tidsskrifter, for skuleleiing, lærarar, lydbøker instruktørar, og video/dvd. prøvenemnder, Det rådgjevarar, gir tilgang skulebibliotekarar, til en rekke digitale miljøkoordinatorar informasjonsressurser. som er viktige Kompetent bidragsytarar personale i vidaregåande gir veiledning og andre opplæring til global informasjon og samlinger, og til hvordan bruke man digitale kan søke verktøy i informasjonsressursene. er i dei nye læreplanane - å kunne definert som ein grunnleggjande dugleik og er innarbeidd i kompetansemåla i dei ulike faga - med bakgrunn i dette har fylkesdirektøren for opplæring peika ut digital kompetanse som eit eige satsingsområde det ikke er gitt annen informasjon. innan Kompetanseløftet Hovudstrategiane blir følgd av eit handlingsprogram som 18 omtalar ønskt situasjon og tiltak/handling: 3.3 Individuelt tilpassa opplæring Ønskt situasjon i 2007: - biblioteket er ein god læringsarena tilpassa eleven og skulen sine arbeidsmåtar og metodar - høg IKT-kompetanse og god tilgang til moderne datautstyr gjer det mogleg å ta i bruk IKT som eit godt pedagogisk verktøy Tilgan De fle ringslo skolen liggen når de annet gjenno lom fy samm Tidsre tekene var 5,4 opplæ og bib ene. I manne opplæ bibliot Komp nøkke På lan lioteke med b opplæ halvpa av lær av helt varias Et rikt i et go og bib grunn ler når som e 10 Statistiske opplysninger i dette kapittelet er hentet fra Statistikk for bibl 11 Statistikk for folkebibliotek Statistikken for 2003 er lagt om og vise Side 4 Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

9 Tiltak/handling: - biblioteket vert ein sentral læringsarena - eit stort behov for å auke stillingsstorleiken på skulebibliotekarstillingane 3.7 Kompetanseutvikling Ønskt situasjon i det er lagt til rette for ei kontinuerleg og systematisk kompetanseutvikling for leiing, lærarar, rådgjevarar, instruktørar, prøvenemnder, miljøkoordinatorar, bibliotekarar og PPT-tilsette Tiltak/handling: - kompetanseutvikling i samband med Kunnskapsløftet - særskilt fokus på gjennomføringa av Kunnskapsløftet, og på utvikling av digital kompetanse hjå alle pedagogisk tilsette i vidaregåande opplæring Dette viser på nytt kor viktig det er å utvikle skulebiblioteket som ein moderne og framtidsretta læringsarena. 2.6 Leseferdigheit og leseprosjektet Gi rom for lesing! Undersøkingar viser at dei norske ungdommane (i vidaregåande opplæring) generelt kjem bra ut i internasjonale samanlikningar (etter svenskane og finnane). Likevel er det grunn til bekymring at ca 5000 unge kvart år forlet skulen med ei leseferdigheit som blir vurdert som utilstrekkeleg i forhold til forventningar og krav som dei vil møte som vaksne. Særleg 16- og 17- åringane oppnår svake resultat. I tillegg er Noreg det landet med flest unge som svarer at dei aldri les bøker i fritida (19% av jentene og 41% av gutane). (Departementet sin strategiplan for leseprosjektet Gi rom for lesing!, side 16 og 17). Utvikling av språkleg dugleik er ein vedvarande prosess, og fokus på dette gjennom heile skuleløpet er viktig for å vidareutvikle lese- og skrivekompetansen. Ikkje minst gjeld dette for elevar frå språklege minoritetar. Å meistre lesinga er grunnleggjande for alle fag i skulen, og avgjerande for å kunne tileigne seg anna kunnskap og finne inspirasjon til læring. Men like viktig er det å kunne oppleve gleda ved å lese og fordjupe seg i bøkene si verd. Gi rom for lesing! er ein tiltaksplan for leselyst og leseferdigheit for , sett i verk av dåverande Utdannings- og forskingsdepartement i Det blir her slått fast at Alle skoler skal ha en strategi for leseopplæring og lesing på alle årstrinn, og samarbeidet med bibliotekene skal styrkes. Konkrete målsetjingar gjennom leseprosjektet er m.a.: - styrke elevane sine leseferdigheiter og motivasjon for lesing - styrke lærarane sin kompetanse i leseopplæring og bruk av skulebibliotek - motivere til meir lesing både i skule og fritid - bli meir bevisst på lesing som grunnlag for anna læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltaking i arbeidslivet og i eit demokratisk samfunn - styrke læraren sin kompetanse om ny og aktuell litteratur - stimulere til formidling av litteratur Internasjonal kartleggjing viser kor viktig det er at det finst bøker i elevane sitt nærmiljø. Talet på bøker i heimen, elevane si eiga lesing og foreldra si lesing er faktorar som skaper gode leseferdigheiter. (Departementet sin tiltaksplan i samband med leseprosjektet Gi rom for lesing! april 03). 2.7 Bibliotekaren sin plass i det pedagogiske arbeidet Skulebibliotekarbeidet er i stadig utvikling. Tidlegare tok samlingsutvikling mykje av arbeidstida. Ein dreiv innkjøp og kassering, og katalogisering og klassifikasjon tok også mykje tid. Då IKT vart introdusert, vart det viktig å registrere mediesamlinga i elektroniske databasar, slik at søk og attfinning vart lettare, og katalogiseringsarbeidet enklare. I dag, når mange bibliotek har bygd opp ei brukbar mediestamme og har registrert denne i databasar, er hovudutfordringa for biblioteka å bli integrert i det pedagogiske arbeidet på skulen. Fokuset må gå frå å yte tenester ved behov til å vere ein deltakar i den pedagogiske prosessen. Bibliotekar og lærar må samarbeide i større grad enn før. Bibliotekaren må ha sin plass i skulen sin organisasjonsstruktur, få informasjon og innkalling til aktuelle møte og vere med i det generelle planarbeidet i skulen. For å kunne vere med i læringsprosessen må biblioteka komme med i forkant, dvs. ved planlegging av undervisning, gruppearbeid, prosjekt og liknande. Bibliotekaren må vite kva læraren forventar av elevane, kva som er målet for undervisninga, slik at elevane får den hjelpa dei treng. Ved å samarbeide med lærarane kan bibliotekaren gjere ein verdfull jobb som kan føre til betre læringsutbyte for elevane. Bibliotekaren må også vere til stades under planlegging og evaluering av større prosjekt, for på best mogleg måte å få oversikt over kva materiale som må skaffast. Vedkommande skal vere tilgjengeleg i størst mogleg grad, og samarbeide med lærarane om å planleggje undervisningsopplegg der elevane må ta i bruk bibliotektenester. Bibliotekaren skal og kunne lære opp eleven i bruk av digitale verktøy i tilknyting til biblioteket, samt lære opp eleven på område som søk etter og evaluering av informasjon. Lærarar vil også trengje opplæring i det same. I tillegg kan bibliotekaren drive tradisjonell brukaropplæring med fokus på å finne fram i eige bibliotek. Kjeldekritikk og skriving av litteraturlister er også noko bibliotekaren kan halde kurs i. Dette føreset tilstrekkelege ressursar i biblioteket. Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 5

10 3. Bibliotekplanen frå 1994 og stoda i dag I Bibliotekplanen frå 1994 blei det lagt opp til ein opptrappingsplan for biblioteka i den vidaregåande skulen i Sogn og Fjordane. I dette arbeidet brukte ein m.a. dei gjeldande normene for skulebibliotektenesta, som var utgitt av Rådet for vidaregåande opplæring (RVO) i Ein del av tiltaka er gjennomført etter tidsplanen eller på eit seinare tidspunkt, anna ikkje. 3.1 Personale Ein viktig del av planen var å opprette ei prosjektleiar- /koordinatorstilling for tre år, som skulle rettleie skulane, organisere bibliotekfagleg opplæring og hjelpe til med oppbyggjinga av skulebiblioteka. Det vart ikkje oppretta ei slik stilling. Etter RVOs normer skulle ein i 1994 hatt 14,5 bibliotekarstillingar i dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane. Berre Firda hadde då fagutdanna bibliotekar (i samarbeid med folkebiblioteket). Ein gjekk i planen inn for ei forsiktig opptrapping av stillingsressursane, med oppretting av 6 bibliotekarstillingar (to heile og fire halve stillingar), fordelt på dei 6 største skulane/skulestadene. Dette vart gjennomført. Opplæring av samlingsstyrarane og arbeid for samarbeid med folke- og høgskulebibliotek har vore meir tilfeldig, grunna den manglande koordiatorstillinga. Stillingsressursar til dei biblioteka som ikkje fekk oppretta bibliotekarstillingar etter bibliotekplanen frå 1994 er relativt små. Det er ikkje oppretta bibliotekarstillingar anna enn på dei skulane som er spesifikt nemnde i bibliotekplanen. 3.2 Mediesamling I følgje normene frå 1988 skulle biblioteka hatt ein bokbestand på til saman bøker, andre mediatypar vart ikkje omtala. Bestanden var då på , og ein tilrådde ei opptrapping med årleg tilvekst på 6500 til ein nådde grunnstammen. Bestanden i dag er ca bøker - nokre få skular ligg over minimumsnorma frå 1988, dei fleste under. Tala seier ikkje noko om kvalitet og aktualitet for samlingane. Justert for endringar i skule- og elevtal, skulle dei vgs i fylket i dag hatt ei grunnsamling på rundt bøker i følgje norma frå I tillegg til bøker må biblioteka ha andre typar media. 3.3 Elektronisk katalog Få skular hadde samlingane registrert i elektronisk katalog, og etter planen skulle dei biblioteka som ikkje hadde dette, skaffe det i løpet av Det har tatt noko lenger tid, dei siste biblioteka fekk elektronisk katalog i 2005, og held framleis på med innleggjing i basen. Kva biblioteksystem som er vald varierer m.a. ut frå kva system som er brukt på det lokale folkebiblioteket. 3.4 Lokale Sjølv om det var stort sprik mellom norm og realitet når det gjaldt areal, fann ikkje utvalet bak planen frå 1994 å kunne prioritere ekstra fylkeskommunal løyving for å rette på det. Framleis er dei aller fleste skulane langt frå å oppfylle normene frå 1988 når det gjeld bibliotekareal. 3.5 Samarbeid Bibliotekplanen frå 1994 diskuterer biblioteksamarbeid av ulike slag - både mellom skule og folkebibliotek, og mellom skulane. Det er komme til to nye kombinasjonsbibliotek sidan 1994 (Stryn og Luster (Hafslo)), og eitt er under planleggjing (Eid). Tre vidaregåande skular samarbeider med sitt lokale folkebibliotek om elektronisk katalog (Sogndal, Høyanger, Årdal), og fleire har katalogen sin på fylkesbiblioteket sin server (Dale, Mo og Jølster, Hafstad, Øyrane, Fagskulen). Side 6 Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

11 4. Retningsgjevande normer for bibliotektenesta i vidaregåande skule i Sogn og Fjordane 4.1 Gjeldande lover og normer for skulebibliotek I opplæringslova 9-2 vert det slått fast at Elevane skal ha tilgang til skulebibliotek. I forskrift til opplæringslova 21 vert det presisert at skulane skal ha skulebibliotek dersom ikkje tilgangen til skulebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Dei fleste elevar har tilgang til skulebibliotek anten på skulen eller som eiga teneste i nærliggjande lokale. Men kvaliteten på tilbodet når det gjeld boksamlingar, datamaskiner og anna utstyr, opplæring og rettleiing er gjennomsnittleg låg, og med store variasjonar mellom ulike fylke, kommunar og skular. (Statistikk for bibliotek og museum 2004, ABM-utvikling). For å få eit godt fungerande skulebibliotek er det fleire ressursmessige føresetnader som må vere oppfylt. Ein må ha tilstrekkeleg og kompetent personale, store og gode nok samlingar og økonomi til å vedlikehalde dei, gode lokale og utstyr. Skular med fleire avdelingar som ligg langt frå kvarandre må ha kvart sitt fysiske bibliotek med eigen skulebibliotekarressurs, samling og tenester. Dette må vere tilpassa storleiken på skulen og fagtilboda. Dei yrkesfaglege studieretningane har like store behov for gode bibliotektenester som dei allmennfaglege. Dei einaste offisielle normene for skulebiblioteka som finst, vart utarbeidde av dåverande Rådet for vidaregåande opplæring i RVO meinte bl.a. at skular med fleire enn 200 elevar skal ha ei heil bibliotekarstilling og skular med fleire enn 900 elevar fleire bibliotekarstillingar. Skular med fleire enn 400 elever bør ha ein kontorfagleg stilling i tillegg. Men innføringa av Reform 94 førte til at tidlegare normtal frå 1988 for mediebestand, areal og bemanning då ikkje lenger var i samsvar med behova. I arbeidet med ny bibliotekplan har utvalet brukt bibliotekplanane for vidaregåande skule for Finnmark, Østfold og Hordaland som bakgrunnsmateriale. I bibliotekplanane sine presenterer desse fylka standardar som byggjer på dei gamle normene, tilpassa den nye skulen. Finnmark og Østfold er dei fylka som dei siste åra har lagt inn mest ressursar og som har dei beste driftsresultata. Også Hordaland satsar no mykje på å byggje opp gode skulebibliotek. 4.2 Personale Dei bibliotekansvarlege har i dag ulik bakgrunn, det kan vere som bibliotekar, lærar med tilleggsjobb i biblioteket eller kontortilsett med ansvar for biblioteket Kompetanse For å kunne dekke dei oppgåvene og funksjonane skulebiblioteket er meint å ha, er det viktig at skulebibliotekaren har den kompetansen som trengs. Bibliotekansvarleg bør ha grunnleggjande bibliotekfagleg kompetanse: - organisering, systematisering og registrering av informasjonsberande materiale (bøker, tidsskrift, AVmedia osv) - samlingsutvikling - evne til å byggje opp og vedlikehalde ei relevant og oppdatert mediesamling, tilpassa skulen - attfinning/informasjonskompetanse - kunne orientere seg i informasjonsvrimmelen, og finne og velje ut relevant litteratur i bøker, tidsskrift, via søk i ulike databasar og ulike søkemotorar - kunne lære opp og rettleie elevar og lærarar i å bruke og finne fram i lokale samlingar, databasar og ressursar på internett Eit viktig arbeidsområde vil også vere presentasjon og formidling av litteratur og informasjon - lesestimulering - som fagutdanna bibliotekar vil ha kompetanse i. Det er også viktig å ha tett kontakt med resten av organisasjonen, og innsikt i det pedagogiske arbeidet ved skulen. Avgjerande for å få ei god bibliotekteneste er at funksjon og rolle for skulebibliotekaren er avklart, og at ein har tilstrekkjelege stillingsressursar. Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 7

12 4.2.2 Stillingsressursar Nedanfor er det sett opp tal for stillingsressursar i skulebiblioteka. Tala tek utgangspunkt i elevplassar. I bibliotekplanane til Finnmark og Østfold er det sett opp tilrådde normer for bibliotekarressurs. Begge desse set opp at skular med inntil 500 elevar bør ha bibliotekar i minimum ei heil stilling, og over 500 elevar to heile stillingar. I tillegg bør ein ha kontorteknisk hjelp. Hordaland har sett opp tilsvarande normer, men har lagt opp til ein opptrappingsplan som ligg litt under normene. Korleis desse normene og opptrappingsplanen hadde slått ut for oss, er sett opp i tabellen under. Det blir foreslått følgjande norm for Sogn og Fjordane når det gjeld bibliotekarstillingar. Elevplassar: -199: 0,5 stilling : 1, : 1,5 600-: 2,0 I tillegg vil skulebiblioteka trenge hjelp til kontortekniske og praktiske driftsoppgåver. Tabell 1: Norm for stillingsstorleik ved skulane Elevplassar 2006/07 Norm 2) RVO 1988 Bibliotekplan 1994 Stillingsressurs Norm, 2005/2006 2) Finnmark/ Østfold b k b l k/a Opptrapp.- plan Hordaland Dale ) 0,2 1 0,7 1 Eid ,5 0,5 1 0,8 1 Firda 1) ,5 0,5 1 0,8 1 Flora ,5 0, ,8 1,5 Fagskulen 140 0,5 3) 0,2 1 0,5 0,5 Hafstad ,5 1 delt m/øyrane 0,5 1 0,8 1,5 Høyanger ) 0,2 1 0,7 1 Luster 137 0,5 3) 0,2 1) 1 0,5 0,5 Mo og Jølster 232 3) - Mo 0,5 0,1 1 0,5 0,5 - Jølster 0,5 0,1 1 0,5 0,5 Måløy ,5 0,5 1 0,8 1 Sogn j&h 52 0,5 3) 2 t/v 1 0,25 0,5 Sogndal , Stryn ,5 0,5 1) 2 t/v 1 0,8 1 Øyrane delt m/hafstad 0,5 1 0,8 1 Årdal ) 0,2 0,25 4) 1 0,7 1 Sogn og Fjordane ( ) 1) kombinasjonsbibliotek med lokalt folkebibliotek. Personalressursen er vgs sin del av stillingane 2) (b=bibliotekfagleg, l=lærar, k=kontortilsett a=anna) 3) iflg. planen frå 1994 skulle ein søkje samarbeid med folkebiblioteka om delstillingar for fagutdanna bibliotekarar. Der det ikkje er mogeleg, må samlingsstyrarordninga halde fram. Ein ville gi samlingsstyrarane kompetansegjevande bibliotekfagleg utdanning tilsvarande 5 vekttal. 4) frå hausten Bibliotekkoordinator I tillegg til bibliotekar(ar) på den enkelte skule, har fleire fylke tilsett ein koordinator for bibliotektenesta i vidaregåande skule. Ein koordinator vil jobbe med utvikling av bibliotektenestene. Han/ho har kontakt mot opplæringsavdeling og fylkesbibliotek, planlegg kurs og møte i samarbeid med desse, ser på fellesløysingar for biblioteka, koordinerar samarbeidet mellom skulebiblioteka og har ansvar for fagforumet. Koordinatoren kan også vere ein ressursperson i høve dei bibliotekspesifikke datasystema. Side 8 Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

13 4.3 Mediesamling og budsjett Mediebestanden omfattar referanselitteratur, fag- og skjønnlitteratur, film, musikk, cd-rom, lydbøker o.a. Nye undervisningsformer har ført til at ein større del av samlingane er visuelle og auditive media. Fordelinga mellom bøker og andre media må ta utgangspunkt i skulen si pedagogiske plattform. Utvikling av samlingane må ta utgangspunkt i dei fag, kurs og utdanningsprogram som skulen tilbyr. Det er viktig at biblioteket har ein stor og god mediestamme, at samlinga er aktuell i forhold til behovet til brukarane, og at ho vert halden ved like og ajourført. Ein må sikre tilvekst kvart år, slik at samlinga har aktualitet. I den grad det framleis er fleire mediesamlingar på skulen, bør heile skulen sin mediestamme på sikt registrerast av biblioteket. Dette for å få ein oversikt over tilgjengeleg materiale og for å utnytte samlingane betre. Tabellen under viser stoda for mediebestanden ved årsskiftet 2005/06, og kva den skulle ha vore etter RVOnormene og normene frå Østfold, Finnmark og Hordaland. Tabell 2: Normer for mediebestand Elevplassar 2006/2007 Media-bestand i dag (totalt)* Norm RVO 1988 (for kun bøker) Bibliotekplan 1994 Norm Østfold / Finnmark Norm Hordaland Dale Eid Bestanden var så langt bak Firda normen at ein Flora ikkje fann å Fagskulen kunne oppfylle Hafstad denne med det Høyanger første Luster Anbefalte Mo og Jølster årleg innkjøp/ - Mo 100 ca tilvekst etter Jølster 132 ca RVO-normer, Måløy dvs 6500 bøker Sogn j&h årleg, Sogndal % auke i budsjett til Stryn innkjøp av Øyrane andre media Årdal * Henta frå tal biblioteka sjølv rapporterer inn til ABMu, tala er pr Tala gjeld både bøker og andre media Tal for Luster gjeld Firda har ikkje totaltal for sin del av den kombinerte boksamlinga. Stryn sine bøker er berre delvis registrert. Som ein ser ligg dei fleste biblioteka under normtala. Eit bibliotek som ikkje har nådd normtalet for mediebestand, vert å definere som eit bibliotek under oppbyggjing, og treng større budsjett for å kunne byggje opp ein minimum mediestamme. Under er det sett opp forslag til progresjon for å nå eit slikt minstemål. I kolonne 2 er det sett opp kva ein meiner er ein minimumsbestand for bibliotek med eit visst tal elevar. Kolonne 3 viser årleg tilvekst av media for eit bibliotek under oppbygging, og kolonne 4 kva det vil bety budsjettmessig. Snittprisen for media er sett til 250 kr. Kolonne 4 og 5 viser tal for tilvekst og budsjett når biblioteka er kome over minimumsgrensa og har ordinær drift. Kolonne 2, 3 og 5 føreset at det blir drive aktiv samlingsutvikling, dvs kassering og årleg tilvekst. Tabell 3: Normer for mediebestand og mediebudsjett Elevplassar Minimum Årleg tilvekst media, Mediabudsjett, Årleg tilvekst, Budsjett, mediestamme under oppbygging under oppbygging ordinær drift ordinær drift kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 9

14 4.4 Biblioteklokalet Biblioteklokalet skal dekke fleire behov og funksjonar. Det skal - vere plass til mediasamlingane, lett tilgjengeleg for elevane - evt ha skrankeareal for betening av brukarane - ha arbeidsplassar for elevane, både individuelle og gruppearbeidsplassar, med mogelegheit for bruk av IKT - helst vere plass til at ei heil klasse kan arbeide i biblioteket samstundes - ha oppdatert IKT-utstyr og kontorteknisk utstyr til bruk for elevane - ha internettoppkopling - ha plass til utstillingar - ha avskjerma kontor for tilsette (for administrativt arbeid, bestilling, registrering, klargjering av materiell, produksjon av presentasjonar/utstillingar og førebuing av brukaropplæring) - ha skjerma arbeidsplassar for elevane, dvs grupperom og/eller stille lesesal nær biblioteket - ha (nær-)magasin/lager for materiale som ikkje skal vere fritt tilgjengeleg Biblioteket skal på lik linje med resten av skulen ha oppdatert utstyr og relevant programvare. Det er viktig med tett samarbeid med IT-ansvarleg. Biblioteket kan og vere ein sosial møteplass. Det må då vere i stand til å fylle behov knytt til både skulegang og fritid. Biblioteket skal vere innbydande og triveleg. Miljøkoordinator og bibliotekar kan samarbeide om tiltak til fordel for elevane. Tabell 4: Bibliotekareal Elevplassar 2006/2007 Areal i dag Areal etter Norm RVO 1988 Bibliotekplan 1994 Norm Østfold/ Finnmark Hordaland Dale Eid Firda * 240 Flora Fagskulen *** Hafstad Høyanger Luster ** 180 Mo og Jølster - Mo Jølster Måløy Sogn j&h Sogndal Stryn * 210 Øyrane Årdal Fann ikkje å kunne prioritere auka areal. Ingen spesielle areal sett opp, men må følgje normene ved nybygg. Arealet er ikkje oppgitt i m2. Det er lista opp kva som skal vere i eit skulebibliotek og plasseringar av funksjonar/rom som bør vere nær kvarandre. * heile biblioteket, medrekna folkebibliotekets areal ** heile arealet for kombinasjonsbibliotek mellom vgs, grunnskule og folkebibliotek *** Fagskulen har avdelingar i Førde og Måløy. Areal er sett opp for samla elevtal. Som vi ser er det berre kombinasjonsbiblioteka i fylket som oppfyller normene frå Areal kan vere vanskeleg å gjere noko med i eksisterande bygg, men ved nybygg må biblioteka få tilstrekkeleg plass. Ein må også få til best mogelege løysingar for biblioteka i eksisterande bygg, slik at alle behov og funksjonar blir tilfredsstillande dekka. Side 10 Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

15 4.5 Organisering og samarbeid Mogelege samarbeidspartar Fleire skulebibliotek samarbeider med andre for å tilby gode løysingar til brukarane sine, t.d. folkebiblioteka, fylkesbiblioteket, andre skulebibliotek, opplæringsavdelinga og høgskular og universitet. Konkrete eksempel: - Firda, Luster og Stryn har kombinasjonsbibliotek med sitt lokale folkebibliotek. Eid planlegg eit slikt samarbeid - Høyanger, Årdal og Sogndal har databasesamarbeid med sitt lokale folkebibliotek - Hafstad, Øyrane, Fagskulen, Dale og Mo og Jølster har avtale med fylkesbiblioteket om å ha bok-/mediabasane sin på fylkesbiblioteket sin Bibliofil-server For dei skulebiblioteka som har fellesløysingar med folkebibliotek eller andre, der samarbeidet har økonomiske konsekvensar, må ein utarbeide funksjonelle samarbeidsavtalar. (Sjå døme, vedlegg 2, Samarbeidsavtale mellom Halden bibliotek og skolebibliotekene i grunnskolen ) Bibliotekutval Eit bibliotekutval gjev råd i saker som angår bibliotektenesta. Utvalet består av representantar for leiinga ved skulen, det pedagogiske personalet, elevane og skulebiblioteket. Her kan heile skulen ta del i utviklinga av biblioteket, samstundes som biblioteket lettare blir integrert i skulen. Kvar enkelt skule må vurdere om ein slik funksjon kan innarbeidast i eksisterande utval ved skulen Fagforum Fagforum er eit forum for dei bibliotekansvarlege ved vidaregåande skular i fylket. Samarbeid i Fagforum er eit viktig bidrag til ei meir einsarta og likeverdig skulebibliotekteneste. Oppgåver er: - møteverksemd for bibliotektilsette - erfarings- og informasjonsutveksling - kvalitetsutvikling - fadderordning for nytilsette - høyringsinstans på fylkesnivå for saker som angår skulebiblioteka Ei nettverksgruppe med vald leiar, beståande av ein bibliotekansvarleg frå kvar region, har ansvar for å kalle inn til og ordne program til møte. Gruppa har også kontakt mot opplæringsavdelinga. Om ein får på plass ein bibliotekkoordinator vil denne overta oppgåvene som nettverksgruppa har, og leie arbeidet med fagforum. Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 11

16 5. Opptrappingsplan 5.1 Personale Skal ein nå målsetjinga om å gjere biblioteket og bilbiotekaren til ein pedagogisk ressurs ved skulen, ser arbeidsgruppa i alle fall to utfordringar: - stillingsstorleik - at ein ved kvar skule har tilgjengeleg og kvalifisert bibliotekar - organisering - at leiinga ved den enkelte skule tydeleggjer bibliotekaren si plassering som del av det pedagogiske personalet Utvalet har laga forslag til opptrappingsplan når det gjeld stillingsstorleik, med fylgjande prioriteringar som utgangspunkt: 1. Ingen skular skal ha under 50% stillingsstorleik pr bibliotek. 2. Skular med 50% stillingsstorleik i dag, skal opp på normtalet utvalet har sett ut frå elevplassar 2006/ Når ressursane ved biblioteka er på plass, vil bibliotekkoordinator vere sentral for å bygge opp og utvikle gode bibliotektenester. Arbeidsgruppa er usikker på om Sogn jord- og hagebruksskule og Fagskulen i Førde skal vere med i ein fylkeskommunal opptrappingsplan. Dersom dei skal det, vil dei komme inn under gruppe 1 (at ingen skular skal ha under 50% stillingsstorleik). Under er opptrappingsplan i prioritert rekkefølgje - med målsetjing om fullføring hausten 2008, samtidig med at Kunnskapsløftet blir innført på alle tre trinn. Tabell 5: Opptrappingsplan for stillingsstorleikar Skule Elevplassar pr 2006/2007 Bibliotekressurs 2005/2006 Ønska ressurs Når Kostnad (Full stilling kr ,-) Høyanger 204 0,2 1,0 Hausten 2007 Kr ,- Totalt Mo og Jølster - avd Mo - avd Jølster ,1 0,1 0,5 0,5 Hausten 2007 Kr ,- Kr ,- Luster 137 0,2 0,5 Hausten 2007 Kr ,- Kr ,- Dale 269 0,2 1,0 Hausten 2007 Kr ,- Kr ,- Årdal 234 0,2 1,0 Hausten 2007 Kr ,- Kr ,- Hafstad 465 0,5 1,5 Hausten 2007 Kr ,- Kr ,- Sogndal 705 1,0 2,0 Hausten 2007 Kr ,- Kr ,- Eid 360 0,5 1,0 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Måløy 279 0,5 1,0 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Øyrane 372 0,5 1,0 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Firda 399 0,5 1,0 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Stryn 334 0,5 1,0 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Flora 499 1,0 1,5 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Bibliotek-koordinator 0,5 Hausten 2008 Kr ,- Kr ,- Sogn j&h 52 0,5 Kr ,- Kr ,- Fagskulen 140 0,5 Kr ,- Kr ,- Samla kostnad i løpet av 2007 og 2008: Kr ,- 5.2 Mediesamling og budsjett Dei fleste skulebiblioteka ligg langt under normtala for mediebestand og budsjett (jf. tabell 2, s. 9), og samlingane er til dels lite oppdaterte. Ved å tilsetje kvalifisert personale i store nok stillingar vil ein få betre mogelegheit til å drive aktiv samlingsutvikling. For nå målsetjingane i denne planen om mediebestand, treng ein også auka midlar til innkjøp av media, jf. tabell 3, side 9. Side 12 Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane

17 6. Litteratur Digital kompetanse : fra 4. basisferdighet til digital dannelse (ITU problemnotat ) Fagerli, Hans Martin. En arena for læring og samhandling : om bibliotekfaglige og pedagogiske utfordringer i læringssentermodellen (HiO-rapport, 2000:4). Høgskolen i Oslo, 2000 Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet Utdannings- og forskningsdepartementet, April Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet [Revidert utg.] Utdannings- og forskningsdepartementet, April Kunnskapsløftet : læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring, læreplaner for grunnskolen. Midlertidig trykt utg., september Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Plan for bibliotektjenesten ved de videregående skolene i Østfold. Østfold fylkeskommune, 2000 Retningslinjer for organisering og drift av bibliotektjenesten i videregående skole i Finnmark. Finnmark fylkeskommune, 1998 Statistikk for bibliotek og museum 2004 (ABM skrift ; 23). ABM-utvikling, Strategisk handlingsplan for skulebiblioteka i vidaregåande skular i Hordaland Hordaland fylkeskommune, 2004 Strategisk handlingsprogram, vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune, 2005 Utviklingsplan for bibliotektjenesten ved de videregående skolen i Oppland Oppland fylkeskommune, 2006 Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole. (RVO-publikasjon 1/88). Rådet for videregående opplæring - RVO, 1988 Gjennomsnittspris på bøker fra bokhandel (Kjelde: Den norske forleggerforening) Utviklingsplanlan for biblioteka i vidaregåande skular i Sogn og Fjordane side 13

18 Vedlegg 1 Utdrag frå Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole (RVO 1988)

19 Vedlegg 2 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HALDEN BIBLIOTEK OG SKOLEBIBLlOTEKENE I GRUNNSKOLEN VED HOVEDUTVALG FOR KULTUR OG HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNING UTVALGETS MEDLEMMER: 2001/2003 Anne Marie Skukkestad, Halden bibliotek Elizabeth Arendt, Halden bibliotek, barneavd. Kjell Hansen, Halden skolekontor Tor Hafsrød, Risum ungdomsskole Sissel Wike, Berg skole Halden bibliotek har sekretæransvaret i perioden. BAKGRUNN: Veiledende retningslinjer for samarbeidet mellom folke- og skolebibliotek i kommunen gitt av Statens bibliotektilsyn og godkjent av Kulturdepartementet i brev av 22.juni 1995 i medhold av lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek, 6, annet ledd, samt lov av 13. juni 1969 nr.24 om grunnskolen, 10 nr.2. annet ledd og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, R MÅLSETTlNG Et samarbeid mellom folke- og skolebibliotekene i Halden skal sikre barn og unge i grunnskolealder et godt og allsidig bibliotektilbud. Bibliotekene skal stimulere til leselyst og leseglede, personlig og faglig utvikling. De skal gjøre alle barn i Halden godt kjent med og i stand til å bruke skole- og folkebiblioteket før de forlater grunnskolen. Samarbeidet skal innebære et felles ansvar for å gi skolens lærere og andre som arbeider i skolen faglig veiledning og tilgang til oppdatert fagstoff og undervisningsmateriell. Samarbeidet skal sikre en best mulig utnyttelse av kommunens ressurser og forutsetter en tilnærmet lik praksis ved skolebibliotekene. Folke- og skolebiblioteket skal ikke erstatte, men utfylle hverandre. 2. SAMARBElDSPARTER Grunnskolen i Halden v/skolesjefen og Halden bibliotek v/biblioteksjefen. 3. GODKJENNINGSINSTANS Avtalen behandles og godkjennes av Hovedutvalg for kultur og Hovedutvalg for undervisning. 4. AVTALEN Avtalen kan evt. justeres eller revideres når en av partene ber om det. Dersom ingen sier opp avtalen, forlenges den automatisk for hver valgperiode. Oppsigelsestiden er 6 måneder. 5. KONTAKTUTVALG FOR BIBLIOTEKSAMARBEID Kontaktutvalg for biblioteksamarbeid oppnevnes administrativt av skolekontoret og biblioteket og skal ha følgende sammensetning: Fra Halden bibliotek, en representant fra bibliotekets ledelse, 1 fra barneavdelingen og 1systemansvarlig for det felles datasystemet BIBLIOFIL. Fra skoleetaten, en representant fra skoleadministrasjonen, en fra skolebibliotekene på barnetrinnet og en fra ungdomstrinnet. Kontaktutvalget kan fritt opprette arbeidsutvalg, dersom det finner det nødvendig. Sekretariatsfunksjonen legges vekselsvis på biblioteket og skoleetaten for en periode på to år. Biblioteket innehar denne fram til SAMARBEIDSOMRÅDER A)Kommunen har ansvar for: *Det totale bibliotektilbudet. *At gjeldende lover og forskrifter om folke- og skolebibliotek,samt skolens læreplaner blir fulgt. *At det sørges for en kvalitetssikring på den enkelte skole og på folkebiblioteket. *At skolene har et bibliotek og en som er ansvarlig for biblioteket på den enkelte skole. B)Undervisningssektoren skal: *Sørge for å opprette en skolebibliotektjeneste i kommunen med en felles kommunal målsetting for skolebiblioteket.

Revidering av plan for bibliotektenesta i dei vidaregåande skulane

Revidering av plan for bibliotektenesta i dei vidaregåande skulane Hovudutval for opplæring Side 1 av 6 Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesdirektøren: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: 1 Tal uprenta vedlegg: 0 Revidering av

Detaljer

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Biblioteket vårt skal vere eit rom for læring, for informasjon, ein sosial møteplass inspirasjon

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Strategisk tenking og samarbeid for utvikling av bibliotek i vidaregåande skole Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Møre og Romsdal fylkesbibliotek Ei historie frå Møre og Romsdal Eit fylke

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

IKT-strategi. for opplæringssektoren

IKT-strategi. for opplæringssektoren IKT-strategi for opplæringssektoren 2014-15 Ikt-strategi for Opplæringsektoren 2014-15 Hordaland fylkeskommune 1 Innleiing Kunnskapsløftet (2006) definerer IKT som den femte dugleiken og stiller krav

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 B B I B L I O T E K M E D D U G L E I K F O R F R A M T I D A STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 Grafisk design og layout:a2g Grafisk, Hild F. Aase.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane. LESER SØKER BOK I BIBLIOTEKA SAMABEIDSAVTALAR OM: BØKER FOR ALLE LESEVANSKAR KUNNSKAP (RETT BOK TIL RETT MÅLGRUPPE) LESEOMBOD (750) NETTVERK FOR KUNNSKAPSDELING AKTIV KONTAKT MED ALLE MÅLGRUPPER Meldinga

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368)

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Søknadssum: 299000 Kategori: Leseløftet Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Osterøy bibliotek / 974774682 senter 5282 http://osteroy.bibliotekivest.no/

Detaljer

GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING

GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING Modellbiblioteket på Os vidaregåande skule Sluttrapport Strategi 1, tiltak 1 i Strategisk handlingsplan for bibliotek i vidaregåande skolar

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

SØKNAD OM TILRETTELEGGING AV FLEKSIBLE LÆRINGSARENAER I LOKALMILJØ UTVIKLING AV BIBLIOTEKA SOM EIN GOD STAD Å STUDERE

SØKNAD OM TILRETTELEGGING AV FLEKSIBLE LÆRINGSARENAER I LOKALMILJØ UTVIKLING AV BIBLIOTEKA SOM EIN GOD STAD Å STUDERE SAK 66/11 SØKNAD OM TILRETTELEGGING AV FLEKSIBLE LÆRINGSARENAER I LOKALMILJØ UTVIKLING AV BIBLIOTEKA SOM EIN GOD STAD Å STUDERE Saksopplysning I brev dat. 8.11.2011søkjer biblioteka i Hallingdal, i denne

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009

konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009 Bibliotekplan l i Hordaland d prosessar og konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009 Bibliotekplanar I Hordaland 1. 1994-1997 2. 1998-2001 3. 2002-2005 4. 2007-2010

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer