Noen av oss vil antakelig besvare spørsmålet med et umiddelbart NEI, andre vil nærme seg spørsmålsstillingen med stor skepsis.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen av oss vil antakelig besvare spørsmålet med et umiddelbart NEI, andre vil nærme seg spørsmålsstillingen med stor skepsis."

Transkript

1 KAN KRAFT, TEKNOLOGI, MILJØ OG INDUSTRI FORENES I EN FELLES NORSK VERDISKAPNINGSVISJON? Innlegg på EnergiRikekonferansen i Haugesund tirsdag 7. august 2007 v/høyesterettadvokat Pål W. Lorentzen, Bergen 1 PROBLEMSTILLING Noen av oss vil antakelig besvare spørsmålet med et umiddelbart NEI, andre vil nærme seg spørsmålsstillingen med stor skepsis. Har det å utvikle overordnede felles mål i form av visjoner noe for seg i det hele eller blir det en nokså ørkesløs intellektuell øvelse? Og er det noe som egentlig er felles mål i denne materien? Består ikke virkeligheten av et uttall sprikende og innbyrdes motstridende interesser som trekker i hver sin retning både mellom landsdeler og bransjer? Og vil ikke en visjon som søker å ta opp i seg så forskjelligartede interesser under enhver omstendighet bli så vag og vid at den i realiteten blir helt tannløs? Men, siden dette innlegg nettopp tar sikte på å utforske temaet om en felles norsk verdiskapningsvisjon tross all mulig skepsis i utgangspunktet foreslår jeg at vi gjennomgår noen resonnementer sammen. 2 NOEN UTGANGSPUNKTER PÅ VESTLANDET Enhver visjon med respekt for seg selv må ta sitt utgangspunkt i den virkelighet vi befinner oss i. Hvor står vi? For mange av oss som befinner seg i denne sal vil det være naturlig å ta utgangspunkt i en analyse der Vestlandet settes inn i et verdiskapningsperspektiv. Jeg velger her å ta utgangspunkt i en fremstilling man finner i Vestlandets Historie et større historisk verk Sparebanken Vest finansierte og fikk utgitt sist høst. Forfattere er historikere fra Volda i nord til Jæren i sør, 30 i tallet, og i bindet om kultur gir Ottar Grepstad et riss av de historiske hovedlinjene i sin oppsummering på side 409: Vestlandet er den norske industrilandsdelen og har vore det lenge. Det er først og fremst her i vest industriarbeidarane bur. Kvar tredje industriarbeidar held til her, mot kva fjerde i 1970-åra og kvar femte kring Eit vestnorsk særdrag er dei mange meir eller /1 1

2 mindre einsidige industristadene ved rennende vatn, like gamle som industrien i Noreg. Det kom likevel heilt andre dimensjonar over industristadveksten då den kraftkrevjande industrien blei bygd opp utover på 1900-talet. Nokre av dei største industriverksemdene i landet kom då til å liggja i vest. I seinare tiår har denne utviklinga gått vidare med storskipsverft som etter kvart har gått over til offshoretilpassa produksjon, i vekselverknad med utbygging av store olje- og gassanlegg på både sjø og land. Denne industrien har i høg grad vore eksportorientert. Etter kvart har også industriklyngjene Jæren og Sunnmøre og småskalaindustrien elles i landsdelen brukt posisjonane sine på heimemarknaden til å satse på eksport. Industrien har saman med fiske og vekstnæringa havbruk, der Vestlandet også er leiande, gjort landsdelen til den viktigaste vareproduserande regionen i landet. Her har olje- og gassnæringa vore ein særleg viktig katalysator sidan 1970-åra. Med den næringa står landsdelen i dag for om lag 70 prosent av den eksportretta verdiskapinga i Norge. På den måten er Vestlandet særleg sterkt innvove i den internasjonale økonomien, og meir avhengig av internasjonale konjunkturar og handelsreglar enn resten av landet. Store skifte i næringsval og levekår er ikkje noko nytt i Vestlandets historie. No slår likevel den internasjonale konkurransen for næringar som fiskeri, havbruk, energi, metall, olje og gass, skipsbygging, foredlingsindustri og reiseliv raskere og sterkare enn nokon gong inn over landsdelen i form av kriser og oppgangstider. Dette gjer dei økonomiske framtidsutsiktene utfordrande, men også usikre. Grepstad vektlegger vestlendingens historiske og nære kontakt med verden der ute med bare havet imellom og vestlendingens åpenhet for strømninger utenfra i dag forsterket gjennom etermediene og hektisk reisevirksomhet. Viktige vestnorske forfattere som er eksponenter for disse strømningene er Kjartan Fløgstad og Jon Fosse. Ut fra det Grepstad her sier, vil det ikke være unaturlig å etablere en verdiskapningsvisjon med utgangspunkt i det vi vet om vestnorske forhold. Vi kan så stille spørsmålet: Hvordan har Vestlendingene maktet å samordne sine interesser i et vestnorsk verdiskapningsperspektiv? Ottar Grepstad sier følgende om dette i samme bind av Vestlandets Historie på side 415: /1 2

3 Her er motsetningande og spenningane truleg fleire og sterkare enn for hundre år sidan. Mest av alt pregar spenninga mellom den gamle vestlandshovudstaden Bergen og den nye oljehovudstaden Stavanger økonomi og politikk. Økonomisk er området frå Bergen til Stavanger/Sandnes det dynamiske, med Haugalandet i særleg vekst. Politisk er situasjonen derimot låst. Det som lenge var mest ei økonomisk spenning, fekk mot slutten av 1900-talet ei overbygning i form av eit kulturelt bergenskompleks i stavangerområdet. Denne tendensen kan truleg best forståast som ein politisk og kulturell seinverknad frå tida før oljå. Då stod det ikkje bra til i sør, og erfaringane frå den tida er blitt traderte til neste generasjon. Fråværet av større politisk strategisk tenking er særleg påfallande i fylkeskommunane. I staden har motsetnader mellom Bergen og Hordaland fylke, til dels også mellom Stavanger og Rogaland fylke, fått byggje seg opp. Berre på dei få åra etter tusenårsskiftet blei dette tydelegare. Haldninga til Vestlandet som politisk faktor var ei helt anna i 2006 enn i Den positive utviklinga av storbyområdet Bergen-Stavanger kan ikkje skjule at dei to områda kvar for seg er for små til å konkurrere med osloregionen og internasjonale regionar. Kanskje er det berre viss Bergen, Stavanger og områda imellom greier å forme eit felles nærings- og kompetansemiljø, at Vestlandet i lengda kan hevde seg i konkurransen om kommunikasjonar, kompetanse og nye næringar. Det kan gå godt. Førebels er det likevel slik at rivinga mellom dei to store byane og fogderimotsetnadene frå Sogn til Nordmøre både hindrar ein sterkare integrasjon i vest og svekkjer kraftig det vestlandske maktpotensialet overfor hovudstaden. Då kan periferiens kraft bli periferiens avmakt. Jeg tror det er få som vil være uenig i de hovedkonklusjoner som Grepstad trekker: Vestlandet står sentralt i et nasjonalt verdiskapningsperspektiv, men samtidig lider regionen av at de ulike deler av regionen ikke makter å trekke sammen. Grepstads analyse inneholder betydelig kritikk mot de toneangivende samfunnsaktørene her vest. Selv har jeg fulgt utviklingen på nært hold de senere årene, og for min egen del har jeg intet imot å utdype kritikken: Vi ser et fravær av langsiktig politisk tenkning. Hovedaktørene preges av kraftløshet, kortsynthet og tidvis av arroganse. For de politiske aktørenes vedkommende kan det bemerkes at det åpenbart /1 3

4 ikke bare er statens og samfunnets makt og beslutningsstruktur som er sentralstyrt, detaljstyrende og fragmentarisk. Også de toneangivende politiske partier er sentralstyrte. Det er i det hele et tankekors at ikke politikerne fra vestlandsregionen har klart å trekke bedre sammen for å styrke nærings- og samfunnsutviklingen her vest. I Grepstads analyse ser vi at det er en hovedproblemstilling at de to kraftsentrene, Stavangerregionen og Bergensregionen, trekker i hver sin retning, tilsynelatende ute av stand til å etablere en plattform for en felles utvikling. Men, midt mellom de to konkurrerende parter finner man Haugalandet med Haugesund. Kanskje kunne nærings- og samfunnsinteressene i dette området være en katalysator og pådriver for en mer samlende strategi for Vestlandet, der man gradvis kunne trekke inn konkurrentene på syd- og nordflanken i et mer konstruktivt samarbeid. Og kanskje kunne en gjennomgang som dette innslag kunne tjene som et forsiktig forsøk på å arbeide frem et grunnlag for en felles plattform. 3 DEN REGIONALE PLATTFORM La meg begynne med å slå fast at tanken på å få etablert et tredje forvaltningsnivå med store, folkestyrte regioner er lagt død for øyeblikket. Interessen for å få etablert en slik forvaltningsstruktur har forunderlig nok vært meget liten, og regjeringens forslag til nye arbeidsoppgaver for regionene fremstår som uinspirerte og kraftløse. Situasjonen er derfor at fylkeskommunene vil hangle videre, mens det for kommunenes vedkommende vil måtte tegnes et høyst variert bilde av evnen og viljen til samarbeid og samhandling rundt de større infrastrukturelle spørsmål. Bakteppet er således fortsatt en meget sterk sentralstyrt, men samtidig fragmentert stat, der ulik geografisk inndeling av de ulike etater og forvaltningsområder begrenser muligheten for samarbeid og samhandling. Forslaget om en regionreform kom altså for tidlig tiden har ikke vært moden. I praksis ser vi imidlertid fremvekst av en lang rekke samarbeidsprosjekter over fylkesgrensene både i form av interkommunalt samarbeid og forskjellige former for næringspolitisk, forretningsmessig og bransjemessig samarbeid som for eksempel denne konferansen. Det er neppe noen dristig spådom at fylkesgrensene, både på Vestlandet og ellers i landet, over tid vil fremstå som stadig mindre relevant for samfunnsutviklingen og samfunnets organisering. I et slikt perspektiv vil et arbeid med å utvikle en mer overordnet visjon for utviklingen for enkeltvirksomheter, for bransjer og endog større samfunnsområder kunne ha en verdi, forutsatt at det man finner frem til har kraft i seg og representerer noe mer enn vakre formuleringer. Skal et slikt arbeid bli vellykket, må det etter hvert som arbeidet skrider frem fanges opp av politikerne og bli en del av næringspolitikken. Vår nære historie gir kanskje ikke grunnlag for stor optimisme på dette punkt. Det er store forskjeller ute og går når det gjelder politikernes og politikkens evne og vilje til å fange opp viktige næringspolitiske strømninger og behov. Det tales i dag om en dyp kløft i virkelighetsoppfatning og forståelse for ikke minst energisektorens og industriens behov, mellom på den ene side stortingspolitikerne fra det som kalles Distrikts-Norge og de som representerer det sentrale Østlandsområdet rundt Oslo og Oslofjorden. Og hevdes det selv om enkelte politikere vil gjøre noe, får de ikke lov av byråkratene /1 4

5 Skal utviklingen av en felles norsk verdiskapningsvisjon lykkes, må det i tre-dobbelt forstand legges kraft i visjonsarbeidet. Vi bør etter min oppfatning ta utgangspunkt i noe av det vi vet om situasjonen for enkeltbedrifter her vest. Dersom man makter å utvikle en visjon som kan ha livets rett for disse, kan den også ha en overføringsverdi for en mer nasjonal politikk. Med sikte på min videre drøftelse, nevner jeg for ordens skyld at det innenfor energi, teknologi/industri og miljø, vil gjøre seg gjeldende en lang rekke spesifikke forhold, som jeg ikke rekker over i et kort innlegg som dette. Min gjennomgang må begrense seg til noen overordnede betraktninger rundt det å etablere en overordnet verdiskapningsvisjon. 4 HOVEDELEMENTER I EN VERDISKAPNINGSVISJON 4.1 Hva er en visjon? Vi kjenner alle visjonens plass i et strategidokument for en virksomhet overordnet de fastsatte mål og delmål som igjen er overordnet de konkrete handlingsplaner med underliggende budsjetter. Vi har alle erfaringer fra strategiarbeid i ulike bedrifter og virksomheter. Ikke alt strategiarbeid har vært vellykket og vi kan spørre oss selv hvorfor. En av flere mulige forklaringer kan være at det ikke legges tilstrekkelig arbeid i utformingen av visjonen. Den blir for luftig og intetsigende en slags kakepynt på virksomhetens hjemmeside. Da blir den heller ikke motiverende og forpliktende for organisasjonen. Mange bedriftsledere avviser for øvrig at det er behov for en egen visjon. Målet er å tjene penger, sier man that s it! Det er viktige ofte også sammensatte og krevende sammenhenger mellom visjonen og virksomhetens mål. Visjonen skal være selve driveren av utviklingen, overordnet de fastsatte mål kall det gjerne virksomhetens dynamo. Den må være dypt forankret og eiet av alle ledd i organisasjonen. Den må være entydig, relevant og oppfattes som meningsfull. Den må fremstå som normativ i betydning forpliktende for den enkelte; det er en viljeserklæring om å strekke seg. Den retter seg internt til organisasjonen og eksternt i forhold til omgivelsene, den gjelder altså alle eiere, styre, ledelse og ansatte. Ikke minst er det viktig at eiere og ledelse i handling viser at de innordner seg det overordnede mål. Gitt at disse krav oppfylles, vil en tydelig visjon for virksomheten, oftest en visjon om å skape verdier, materielle som umaterielle, kunne representere en betydelig kraft i bedriftens utvikling. Jeg har selv erfart dette i en rekke sammenhenger, dels som deltager i prosessene, dels som iakttaker, Det er imidlertid viktig å understreke at en visjon ikke er en statisk størrelse, utformet en gang for alle. Visjonene formes og endres under marsjen i takt med virksomhetens utvikling og virksomhetens egen erkjennelse av denne utviklingen. Sterke visjoner har ført til at virksomheter som strengt tatt ikke skulle ha sett dagens lys, er blitt blomstrende forretninger, at det er blitt etablert gode arbeidsplasser på steder hvor slike arbeidsplasser ikke skulle vært mulig /1 5

6 Et eksempel: Kavlikonsernet. Sterke visjoner kan kanskje ikke oppheve de økonomiske tyngdelovene, men de kan litt satt på spissen nøytralisere og avdempe dem. Funksjonelt fungerer visjonene som et kommunikasjonsmiddel internt i organisasjonen som en forklaringsfaktor for den retning, d.v.s. de valg/prioriteringer virksomheten foretar som motivator for organisasjonen som lojalitetsbygger mellom ledelse og ansatte Et eksempel: Bergen Filharmoniske Orkester. Utfordringen blir når man forlater den enkelte bedrift/virksomhet og tar for seg en hel bransje, for eksempel industrien eller endog flere bransjer, å beholde den entydighet og kraft visjonen har når den fungerer innenfor for den enkelte bedrift. 4.2 Hvordan gå frem ved utviklingen av en felles verdiskapningsvisjon? For det første: Jeg ville valgt ut en rekke produksjonsmiljøer her vest ikke nødvendigvis bare innenfor bransjer som industri, teknologi og kraft som gjennom sin utvikling over tid har fremstått som sterke og vellykkede. Dernest ville jeg foreta en nærmere gjennomgang av den kultur den enkelte bedrift er en del av. Til slutt: Trekke ut og raffinere noen av de faktorer som oppfattes som grunnleggende i et verdiskapningsperspektiv og se om disse faktorer kunne være retningsgivende for flere. Som et sluttprodukt av en slik utvelgelse og raffineringsprosess ville man kunne finne frem til noen overordnede og prinsipielle mål, som kunne ha verdier for større deler av næringslivet. Skulle man velge å gå frem på denne måte, med eksempelvis våre mer kjente omgivelser på Vestlandet som nedslagsfelt, ville vi ikke stille med blanke ark. Som gammel høyesterettsadvokat med snart 40 års praksis på Vestlandet fra Stad i nord til Jæren i sør, ville jeg kunne identifisere mange miljøer med en kultur som er interessant i et verdiskapningsperspektiv. La meg nevne noen fellesstrekk ved disse miljøene: Sterk vektlegging av personlig dyktighet, lederegenskaper og gjennomføringsevne. Sterkt utviklet konkurranseinstinkt. Verdsettelse av forretningssans og kremmerånd. Om man ikke lenger kan tale om direkte økonomisk nøysomhet, så i hvert fall en økonomisk nøkternhet, der man lar det vesentlige ligge igjen i virksomheten /1 6

7 En grunnleggende sterk nysjerrighet og kunnskapstørst som ikke bare har skapt en sterk teknologisk utvikling, men også har bygget opp kompetanse innenfor områder som finansiering, også internasjonal finansiering, kompliserte selskapsrettslige strukturer (av skatterettslige grunner), restrukturering av selskaper og store transaksjoner mellom selskaper. I min generasjon, og den foregående, har gründerne ikke nødvendigvis hatt noen sterk akademisk bakgrunn, men de har etter hvert fått anledning til å kjøpe slik kompetanse. I dag kan vi således finne høyt spesialisert teknisk og merkantil kompetanse også på mindre steder og kompetanse vil være et kjernebegrep i en hvilken som hest verdiskapningsvisjon. Fellestrekk som dette i miljøer med dokumentert evne til verdiskapning, kunne utbroderes ytterligere. Mitt poeng her er at utviklingen gjennom det siste 10-år for de interessante bedriftene, neppe lar seg forklare med forretningssans, innovasjon, konkurranseinstinkt og vilje til vekst alene. Nærmere kontakt og kunnskap om folkene forteller oss at de interessante virksomhetene bærer med seg noe mer kall det en bakenforliggende visjon, hva enten denne finnes nedtegnet i bedriftens strategidokument eller ikke. Det er visjonen som kan forklare at eier, leder og bedrift har maktet å komme seg gjennom alle tilbakeslag og vanskeligheter som historien har bydd på. Det er visjonen som gjør at bedriften fortsatt befinner seg på det lille sted den ble startet, til tross for at økonomer og samfunnsplanleggere foreller oss at dette ikke skulle være mulig. Hva er så visjonen? Er der noen fellestrekk? Absolutt. La meg nevne noen stikkord: 1 Tilhørighet I et flertall av tilfellene finner vi tilhørighet som en viktig drivkraft til et lokalsamfunn, større eller mindre til en slekt eller familie til en tradisjon - endog til en teknologi som man ønsker å videreføre og utvikle, ut fra en tanke om et forvalteransvar Det å skape økonomiske verdier er i dette perspektiv et middel, ikke et mål i seg selv! 2 Langsiktighet Mens kortsiktig tenkning i dag er blitt en svøpe for samfunnsutviklingen, er tenkningen i flertallet av slike virksomheter preget av langsiktighet og forakt for kortsiktigheten det tenkes i generasjoner og oppbygging av verdier over generasjoner. 3 Evne og vilje til nyskapning Nettopp fordi mange av de virksomheter vi her har i tankene historisk har måttet overleve på små marginer og ved at eierne har tatt ut liten lønn, har de vært opptatt av å finne /1 7

8 rimeligere og smartere måter å produsere/distribuere på. Nødvendigheten av nyskapning/rasjonalisering/vekst i tidligere generasjoner, har gjennom årene avleiret seg som en del av bedriftens kultur. 4 Bærekraft Langsiktighet og bærekraft er to sider ved samme sak. Nettopp fordi en viktig drivkraft er at bedriften skal tjene lokalsamfunnet og kommende generasjoner, må bedriftens utvikling være robust og bærekraftig. Her er det så vel et økonomisk forsiktighetsperspektiv som et miljøperspektiv. Det å la elementer som dette inngå i grunnmuren for en verdiskapningsvisjon, fremstår som temmelig åpenbart for meg. Det er imidlertid to fenomener som enda ikke er nevnt, fenomener som vil måtte stå helt sentralt for oppbyggingen og innholdet i visjonen. For det første: Det som med noen stikkord kan kalles kunnskapsrevolusjonen, den teknologiske revolusjon og globaliseringen faktorer som har ført til at endringstakten i det norske samfunnet har øket dramatisk. Globaliseringen: At grenser og ulike barrierer bygges ned. Verden der ute rykker stadig nærmere inn på oss og preger vår tilværelse. Kompetanseutvikling: Effektive og raske beslutningsprosesser og fleksibilitet blir viktige stikkord i tiden som kommer. Også samfunnets øvrige styrings- og beslutningssystemer må endres. Her kan regionaliseringsprosessene være skritt i riktig retning. For det annet: De klimaendringer vi nå er inne i vil på en helt avgjørende og dramatisk måte endre det verdensbilde vi vil måtte handle ut fra, når det er spørsmål om å skape verdier for fremtiden. Menneskeheten har fått en kort frist antagelig mindre enn 10 år til å snu en utvikling som ellers vil representere menneskehetens undergang. Dette setter en helt ny dagsorden, ikke bare for regjeringer, men hver og en av oss. Jeg finner norsk offentlig debatt dypt deprimerende. Dette kan jeg ikke gå inn på her, bare kort si at i et verdiskapningsperspektiv også finnes et mulighetsbilde, ikke bare når det gjelder energiforbruk og energiformer, produksjonsteknologi og annen teknologi, logistikk osv., men også når energispørsmålene settes inn i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Også her er jeg optimist. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN /1 8

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013 Utkast til Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins 2012-2013 Basert på utkast til Strategidokument for Norges Orienteringsforbund Medlemar Utfordring Organisasjonen si største utfordring er

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no Hordalandsmodellen med kurs for - ein tilnærmingsmåte Tiltak: Utvikle modell og verktøy for intern kompetanseheving Tverrkulturell forståing Målgruppe: Kommunalt og fylkeskommunalt tilsette i Bergensregionen

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010

Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010 Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010 Fra Stadlandet i nord til Sandnes i syd Lokal storbank for innbyggere og bedrifter på Vestlandet Sentral drivkraft for nærings - og samfunnsutvikling

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Skråblikk på norsk politikk mellom sentrum og periferi

Skråblikk på norsk politikk mellom sentrum og periferi Skråblikk på norsk politikk mellom sentrum og periferi Melbu, 8.7.2009 Ottar og hans nordvei ca.890 Ottars visjon varer inn i nyere tid Johannes Blaeu (1596-1673). Utgitt i Amsterdam i 1662 Verdens (Den

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Strategiarbeid. Norske Landbrukstenester, oktober / november2009. Stjørdal / Gardermoen. Markeds perspektiv. Finansielt perspektiv. Internt perspektiv

Strategiarbeid. Norske Landbrukstenester, oktober / november2009. Stjørdal / Gardermoen. Markeds perspektiv. Finansielt perspektiv. Internt perspektiv Strategiarbeid Norske Landbrukstenester, oktober / november2009 Stjørdal / Gardermoen Til de av dere, som ikke kjenner meg fra tidligere: Jeg heter Per Torvild Aakvaag: Utdannet kokk og spesialpedagog

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Omstillingskommune Sauda. Handlingsplan Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7

Omstillingskommune Sauda. Handlingsplan Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7 Omstillingskommune Sauda Handlingsplan 2017 Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7 Innhald 1. Bakgrunn... 3 2. Innleiing... 3 2.1 Planverk... 3 2.2 Samfunnsutfordringar... 3 3. Visjon og hovudmål...

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Regional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018

Regional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018 Regional samhandling Statleg leiargruppe Januar 2018 + + Høgskulen på Vestlandet 1. januar 2017 slo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund seg saman til Høgskulen

Detaljer

Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst

Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst Distriktssenteret - Nettverkssamling 2. februar 2016 Ole Berrefjord SENSENET AS www.sensenet.no MOBILISERING Mine favoritt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Samhandling om kompetanseutvikling i eit nytt storfylke. Mai 2018

Samhandling om kompetanseutvikling i eit nytt storfylke. Mai 2018 Samhandling om kompetanseutvikling i eit nytt storfylke Mai 2018 Høgskulen på Vestlandet 1. januar 2017 slo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskulen Stord/Haugesund seg saman til Høgskulen

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Strategisk plan for kystensamling. Prosjektleiar Arne Kringlen Norconsult AS

Strategisk plan for kystensamling. Prosjektleiar Arne Kringlen Norconsult AS Strategisk plan for kystensamling 31. januar Prosjektleiar Arne Kringlen Norconsult AS Opplegg for dagen 1200 lunsj Fylkesordførar ynskjer velkomen Presentasjon av planen Ordførarane gjev innspel Vi drøftar

Detaljer

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar Hovudspørsmål i evalueringa Kva skjedde med omstillingsevne og arbeidsplasskaping i omstillingskommunane? Kva hadde omstillingsprogrammet å seie for omstillingsarbeidet i prosjektkommunane? Kva er erfaringane

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten

9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten Medlemsmøte i Haukeli Næringslag den 28.02.12 9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten Hans N. ynskjer velkomen og fortel kva vi har jobba med sidan sist

Detaljer

Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15

Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Disposisjon Mitt fokus er hvordan LR-resultater kan være til hjelp for dem vil skape bedre kvalitet i undervisning: Det

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking DIKTARVEGEN OG FRAMTIDA Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking Idé og oppstart Ideen om Diktarvegen vert unnfanga i 2008 under eit frukostmøte på Hotell Bondeheimen

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Hva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer?

Hva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer? Partnerforum/KMD 19.3.2015 Hva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer? Jostein Askim, Institutt for statsvitenskap, UiO Kommune- og

Detaljer

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Strukturen i SWOT-analysen Analyse Den nye kommunen Styrke Svakheit Moglegheit Truslar Område 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner Omdømmebarometeret 2009 et redskap for utvikling av attraktive regioner Noen fakta SpareBank 1 SR-Bank og regionale partnere Respons Analyse, Oxford Research, Retriever og Ordkraft 8000 respondenter nasjonalt

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Journalpost:17/33965 Saksnummer Utvalg/komite Dato 121/2017 Fylkesrådet 26.04.2017 Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Sammendrag Denne saken er en uttalelse og innspill til NAV s forslag

Detaljer

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan

På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan På veg mot auka regional ubalanse? Finnst det gode svar på korleis vi kan motvirke sentralisering og sikre regional vekstkraft? Regionaldirektør Jan Per Styve Hordaland fylkeskommune Først litt om vinnarar

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar. Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda

Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar. Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 05.06.2012 Opplegg 30 min. STORE ORD Overordna utviklingstrekk Byområda regionar situasjon og utfordringar

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Slik kan det også seiast kva er ambisjonen til våre naboar i Sunnfjord? Betyr det noko for oss?

Slik kan det også seiast kva er ambisjonen til våre naboar i Sunnfjord? Betyr det noko for oss? Slik kan det også seiast kva er ambisjonen til våre naboar i Sunnfjord? Betyr det noko for oss? Mål for samanslåinga Vi er samde om at hovudmålet med samanslåinga er å: Skipe ein vekstkraftig og attraktiv

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

NYTTÅRSMØTE PULSEN PÅ NÆRINGSLIVET VED INNGANGEN TIL 2017

NYTTÅRSMØTE PULSEN PÅ NÆRINGSLIVET VED INNGANGEN TIL 2017 NYTTÅRSMØTE PULSEN PÅ NÆRINGSLIVET VED INNGANGEN TIL Næringspolitisk undersøkelse 1488 medlemmer fra næringsforeningene i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen (Hordaland), Trondheim og Tromsø Tidsrom:

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer