Trender bak norsk infrastruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trender bak norsk infrastruktur"

Transkript

1 Trender bak norsk infrastruktur September 2007 Versjon 1 Utarbeidet av Tekna og Mind the Gap Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 Innhold 1 INNHOLD OM NOTATET INNLEDNING HVA ER INFRASTRUKTUR? HVORFOR ER INFRASTRUKTUR VIKTIG? FORMÅLET MED DETTE NOTAT TØRRE Å TENKE DE SPRØE TANKENE INFRASTRUKTURTRENDER... 8 TREND 1: VÅR RIKDOM... 9 TREND 2: GLOBAL KONKURRANSE TREND 3: DET MOBILE SAMFUNNET TREND 4: FRIHET OG MAKT TREND 5: KLIMATRUSSELEN TREND 6: KONVERGENS TREND 7: NULLTOLERANSE TREND 8: MANGFOLD TREND 9: STERKE OG UNIKE REGIONER TREND 10: INGENTING ER SOM DET HAR VÆRT... 18

3 Om notatet Notatet er utviklet av Tekna i samarbeid med Mind the Gap AS i august-september I redaksjonen: John Raaheim, Tekna Øystein Olsen, Tekna William Fagerheim, Mind the Gap AS

4 Innledning Norge er ett av verdens rikeste land. Men i begynnelsen av forrige århundre var Norge ett av Europas fattigste land. Fra 1970 og frem til 2000 tok vi spranget fra 16. til 4. plass blant OECD-landene. Idag ligger vi på annen plass. Tabell. Norges vei mot velstandstoppen (BNP per capita i OECD-land). Kilde: OECD og ECON Sveits 2. USA 3. Luxemburg 4. Sverige 5. Canada 6. Frankrike 7. Danmark 8. Australia 9. Nederland 10. New Zealand 11. Storbritannia 12. Belgia 13. Tyskland 14. Østerrike 15. Iltalia 16. Norge 1. USA 2. Sveits 3. Canada 4. Luxemburg 5. Island 6. Frankrike 7. Sverige 8. Norge 1. Luxemburg 2. USA 3. Sveits 4. Canada 5. Japan 6. Norge 1. Luxemburg 2. USA 3. Sveits 4. Norge 1. Luxemburg 2. Norge I 2006 var det sjette år på rad at Norge ble rangert som det beste landet å bo i av Human Developmentrapporten til FNs utviklingsprogram (UNDP). Bak Norge kommer Island, Australia og Irland. The human development index (HDI) måler blant annet inntekt, utdanning og forventet levetid. Men ikke alt er såre vel i Norge. På begynnelsen av 2000-tallet advarte blant annet forskere fra ECON mot at rikdommen kunne bli en sovepute for Norge og videre velstandsutvikling i en bok som ble kalt Rikdommens paradoks. Paradokset er at vi syter, krever og klager i stedet for å se hvilke utrolige muligheter rikdommen gir oss. Forsker Ivar Frønes, som var prosjektleder for rapporten "Digitale skiller" som ble utarbeidet for Nærings- og handelsdepartementet omtrent på samme tid, påpekte at Norge går mer i retning av Kuwait enn Finland. Norge er storforbruker av digitalteknologi, men er svak på utnyttelse og nyskaping. Norge henger altså etter på en del områder. For eksempel klarer vi fremdeles ikke å innfri vårt forskningsmål på 3 prosent av BNP (et mål vi deler med EU). FoU-innsatsen i 2005 utgjorde kun 1,5 prosent av BNP en svak nedgang fra de foregående årene. I Sverige var tilsvarende tall 3,9. Og slik kunne vi fortsette... Tar vi også med en kåring som både baserer seg på objektive, målbare kriterier og subjektive vurderinger, blir bildet et noe annet. I en kåring over de 20 beste byene i verden var hverken Oslo eller noen andre norske byer på listen, men både Stockholm og Købehavn var på listen. Trendmagasinet Monocles kåret München til verdens beste by å bo i. Hva har så dette med infrastruktur å gjøre? Ganske mye! fordi tallene og eksemplene som blir presentert ovenfor gjenspeiler også hvordan infrastrukturen er i Norge. Verdiskaping i Norge er avhengig av at infrastruktur bygges og vedlikeholdes. Utviklingen av norsk sokkel er et eksempel på hvordan Norge

5 har lært av andre land og lært å bygge en moderne infrastruktur som grunnlag for det norske oljeeventyret. Norge hadde flaks som hadde en rikdom liggende utenfor stuevinduet, men det var dyktighet og evne til å lære som gjorde norsk sokkel til en suksess og fundament for vår rikdom. Men disse eksemplene viser også at mennesker og organisasjoner kan oppfatte Norge på ulike måter, og nordmenn seg imellom har nødvendigvis ikke samme syn. Vi tror dette er et godt utgangspunkt for en åpen og kreativ prosess om fremtidens norske infrastruktur. Norge er et rikt land, men spørsmålet er om vi klarer å utvikle en infrastruktur som vil dekke de behovene norsk forvaltning og næringsliv har i fremtiden og som møter hvert enkel borgers forventninger og ønsker? 1.1 Hva er infrastruktur? Slår vi opp i et leksikon, som for eksempel det nettbaserte leksikonet Wikipedia, er infrastruktur f.eks. veier, flyplasser, havner, jernbaner, telekommunikasjonsmidler, dvs. den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. Men hvordan mennesker opplever at et samfunn kan fungere, kan også som vi har vært inne på ovenfor være av subjektiv karakter. Derfor ønsker vi ikke å gi en presis avgresning av hva infrastruktur er. Begrunnelsen for dette er at vi ønsker å være åpen for at infrastrukturbegrepet kan forståes annerledes i fremtiden. For eksempel ville det ikke være naturlig å snakke om den digitale infrastrukturen for 50 år siden, men i dag er den digitale infrastrukturen kanskje den viktigste. Hva vil vårt fokus være om 50 år? Om 100 år? I dette prosjektet er det først og fremst samferdsel, energi og IKT vi tenker på når vi snakker om infrastruktur. Vi mener at disse vil være viktige temaområder for fremtidens infrastruktur. INFRASTRUKTUR 1.2 Hvorfor er infrastruktur viktig? Ser man tilbake på historien, vil man oppdage at det er en sammenheng mellom økonomisk vekst, næringsstruktur, ressurser og infrastruktur. For eksempel var kanaler og veier avgjørende for den industrielle revolusjon, slik tabellen nedenfor viser. Og jernbanen var utvilsomt viktig for industrialiseringen av Norge. I Norge ble strekningen Oslo-Eidsvoll åpnet i 1854 og store deler av jernbanenettet i Norge ble bygget i annen halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. I moderne tid er det ikke bygget mye jernbane med Gardermobanen som ett av få unntak, men det er selvfølgelig brukt store ressurser på å modernisere jernbaneinfrastrukturen i landet etter at det ble bygd første gang. Christopher Freeman og Perez Carlota har laget en tabell over viktige tekno-økonomiske epoker som gir en viss indikasjon på hvordan øknomisk utvikling, næringsutvikling og infrastruktur henger sammen. Hva som som vil avløse informasjonssamfunnet, er foreløpig åpent, men mange forskere peker på at utviklingen går i retning av et mer biologisk paradigme med utgangspunkt i den rivende utviklingen bioteknologi er inne i.

6 Tabell: Tekno-økonomiske epoker Ca. år Betegnelse Viktige Ny billig ressurs Infrastruktur næringer Tidlig Tekstiler, Vannkraft, bomull Kanaler, veier mekanisering maskiner Damp og Jern, transport, Damp, kull Jernbane, dampskip jernbane Elektrisitet og Elektriske Stål, elektrisitet Skip, veier tungindustri maskiner, kjemi Fordistisk Biler, syntetiske Olje Veier, fly, kabler masseproduksjon materialer 1990-? Informasjon og kommunikasjon Data, software Mikroprosessorer (chips) Satellitter, digitaltelekommunikasjon?-2040???? (Siste rad i tabellen har vi tilføyd). I dette prosjektet er vi opptatt av både konkrete ideer til hvordan infrastrukturen kan bygges i fremtiden, men det er også interesant å utforske om det innenfor en tidshorisont frem til 2040 er mulig å se avgjørende økonomiske eller teknologiske gjennombrudd som kan endre på måten vi betrakter samfunnet på og dermed også infrastruktur. 1.3 Formålet med dette notat Dette notatet skal ikke presentere noen svar eller forslag til løsninger for morgendagens infrastruktur. Dette notatet skal presentere noen trender som vi mener påvirker eller kan være med å påvirke infrastrukturen fremover. Noen trender er mer opplagte enn andre og er allerede en del av vår hverdag; andre trender er mer overraskende og kan gjøre seg gjeldende sterkere i fremtiden. Vi vet at vi kunne ha beskrevet andre trender som også kan være relevante for fremtidens infrastruktur. Vi har måtte ta noen redaksjonelle valg i denne omgang. Det vil være rikelig med anledninger i løpet av prosjektet til å komme med innspill. Trendene som presenteres i dette notatet er basert på resultater fra tre fokusgrupper om samferdsel, energi og IKT som ble arrangert i juni Vi har også fått verdifulle innspill gjennom intervjuer med sentrale aktører. I tillegg har vi selv foretatt research. Hensikten med notatet er først og fremst følgende: - Det skal tjene som inspirasjon til de som skal delta i scenarieworkshopen 19. og 20. september i år og andre som er tilknyttet prosjektet - Det skal tjene som felles referanseramme for deltagerne i prosjektet og være et bakteppe for arbeidet med scenariene som er hovedarbeidet høsten 2007

7 1.4 Tørre å tenke de sprøe tankene I Norge er det mange som arbeider med å legge planer for fremtidens infrastruktur, og vi ønsker å være en samtalepartner med mange av disse planmiljøene. Men vårt primære mål med dette prosjektet er at det skal fungere som en idébank for gode ideer og løsninger. For å få dette til, så må vi tenke sammen, og vi må sammen tørre å tenke de sprøe tankene. Lek, kreativitet og flerfaglighet er vårt utgangspunkt for å skape en fremtidsrettet dialog om fremtidens infrastrukturspørsmål. Derfor inviterer vi sentrale personer fra vårt nettverk til en 2-dagers scenarieworkshop for å hjelpe oss med dette. Velkommen til samlingen!

8 Infrastrukturtrender Å planlegge og bygge infrastruktur tar tid, og når den er bygd, vil den prege samfunnet og samfunnsutviklingen i mange år fremover. Med andre ord har de valgene vi tar når det gjelder infrastruktur konsekvenser for fremtiden. Utbygning av bredbånd og annen infrastruktur i en region kan for eksempel legge store føringer på innholdet i skolen i regionen eller på tilbudet innen helse og omsorg eller på nyskaping og næringsutvikling. Men valgene vi tar er ofte preget av tidsånden og tidsånden kan karakteriseres gjennom ett sett trender eller drivkrefter. I dette prosjektet er vi opptatt av å belyse trender som både er typiske for dagens tidsånd, og som kan være typiske for fremtidige samfunn det vi kaller scenarier eller fremtidsbilder. Vær oppmerksom på at vi alltid snakker om fremtiden i flertall. Det er alltid flere mulige fremtider, nettopp pga. at det er stor usikkerhet knyttet til mange av trendene vi kan observere i samfunnet. Vil de slå til? Hvor sterkt vil de prege samfunnsutviklingen? Hvordan vil de påvirke? Osv. Vi er opptatt av å belyse hvilke trender som påvirker utvklingen av fremtidens infrastruktur. Noen trender er opplagte og har lagt føringer for samfunnsutviklingen i mange år allerede. Andre er mindre opplagte, og kan tenkes å bli sterkere fremover. Atter andre er ikke nevnt her, men vil bli belyst i andre sammenhenger i prosjektet. Basert på innspill fra ulike aktører i researchfasen av prosjektet har vi laget en 10 på topp-liste over viktige infrastrukturtrender. Vi legger opp til en interaktiv prosess. Listen vil med jevne mellomrom revideres på bakgrunn av innspill vi får fra vårt nettverk og ny kunnskap og viten som vi tilegner oss mens vi arbeider med ideer og tanker om norsk infrastruktur. Vi har lagt vekt på å lage en liste som er mer eller mindre dekkende for de tre temaområdene som vi har valgt å særlig belyse i dette prosjektet. Vi har også lagt vekt på å beskrive trendene i generelle ordelag og forsøkt å beskrive underliggende og mer spesifikke trender som er med på å underbygge hovedtrenden. I det følgende presenterer vi norsk infrastruktur 10 på topp, versjon 1. Trend 1: Vår rikdom Trend 2: Global konkurranse Trend 3: Det mobile samfunnet Trend 4: Frihet og makt Trend 5: Klimatrusselen Trend 6: Konvergens Trend 7: Nulltoleranse Trend 8: Mangfold Trend 9: Sterke og unike regioner Trend 10: Ingenting er som det har vært

9 Trend 1: Vår rikdom Vår egen rikdom er en trend fremover som vil ha stor betydning for fremtidens infrastruktur. Nordmenns forbruk har tredoblet seg på litt over 40 år. Vi har aldri hatt så mange millionærer i landet som idag. Norge er et land som flyter over av melk og honning. Det går som det suser i norsk økonomi. Ifølge prognoser fra SSB vil reallønnene stige i Norge med 35 prosent fra 2000 til Man må tilbake til 1960-årene for å finne tilsvarende reallønnsvekst. Økt kjøperkraft har ført til at nordmenn forbruker mer. Målt i totale forbruksutgifter, har husholdningenes forbruk nesten blitt tredoblet siden For nærmere 40 år siden brukte hver husholdning kroner (omregnet til 2005-kroner). Det tilsvarende tallet for idag er kroner årlig ( ). Det er verdt å merke seg at det finnes regionale forskjeller. Husholdningen i Oslo og Akershus forbruker rundt 25 prosent mer enn husholdningen i Nord-Norge. Tall fra SSB viser at vi bruker en stadig mindre del av budsjettet på å opprettholde det nødvendigste i livet. En gjennomsnittshusholdning bruker i dag bare 10 prosent av budsjettet til mat, sammenliknet med 40 prosent i Husholdningens transportkostnader har steget fra 7 prosent til 18 prosent fra 1958 til idag, mens boligkostnadene har steget fra 14 til 26 prosent i samme periode. Til gjengjeld har boligprisen økt kraftig de siste årene. Fra 1998 til 2006 har boligprisindeksen økt fra 77,7 til 154,3 nesten en fordobling på åtte år. Mange sitter derfor på store formuer som er investert i egen eiendom. Camilla og Håkon Matheson har surfet høyt på de økonomiske oppgangstidene. De tre siste årene har familien kjøpt ny bolig, stasjonsvogn og hytte, fått sitt førstefødte og pusset opp eneboligen i Bærum (sitat hentet fra Dagens næringsliv ). Men medaljen har en bakside. Ikke alle er med på velstandsfesten, som den ofte blir kalt i mediene. Fattigdom i Norge er først og fremst et storbyfenomen, og Oslo har flest fattige. Forskere har lenge advart mot en trend i retning av det todelte arbeidsliv. Dvs. en gruppe mennesker som befinner seg godt innenfor kompetansesamfunnets arbeidslivstandard, og en gruppe som har jobber som er svært ensformige og innholdsløse. Men mange er utenfor arbeidslivet. Hver fjerde nordmann i yrkesaktiv alder lever på offentlig stønad i stedet for lønn. I 2004 anslo man at det norske samfunnet ville betale 118 milliarder kroner i trygd og sykepenger (Nrk.no Puls, ). I 2005 hadde nær 6 av 10 husholdninger en bil, drøyt 2 av 10 husholdninger hadde mer enn en bil (SSB) I 2005 hadde 3 av 4 husholdninger hjemmedatamaskin (SSB) I 2005 eide omlag 2 av 10 husholdninger et fritidshus (SSB)

10 Trend 2: Global konkurranse Vi lever idag i globaliseringens tidsalder. Åpne grenser mellom land fører til mer handel og samkvem. Ifølge Thomas L. Friedman har verden ikke bare blitt mindre, den har blitt flatere. Arbeidslivets organisering og strukturering er under endring og skaper behov for ny infrastruktur. At verden er flat er selvfølgelig en metafor. Med den prøver Thomas L. Frideman å vise at gjennom ny teknologi har det oppstått nye betingelser for hvordan mennesker rundt omkring i verden samarbeider og konkurrerer med hverandre. For Friedman er opptatt av hvordan land som for eksempel India og Kina integreres i den globale økonomien gjennom nye verdikjeder, organisering av arbeidet m.m. Også norske bedrifter er en del av dette. Aker Kværner hadde for noen år tilbake rundt ingeniører i Mumbai i India. Geir Arne Drangeid argumenterte da for at grunnen til dette var at selskapet blir mer konkurransedyktige i Norge ved at olje- og gassprosjekter kan bygges billigere, og ved at selskapet blir mer konkurransedyktige ute (Dagens næringsliv, ). Gjennom globalisering har USA fått konkurranse fra flere hold. Idag står Kina og India alene for 25 prosent av veksten i verden (ifølge tall fra Finasdepartementet). Kina har hatt en vekst på 48,6 prosent i perioden , mens India har hatt en vekst på 39,2 prosent og Russland har hatt en vekst på 20,9 prosent. Også Norge har gjort det bra, og har hatt en vekst på 19,9 prosent i samme periode. Til sammenligning var veksten i OECD-landene på 12,9 prosent. Globaliseringen har ført til at flere land åpner opp økonomien og legger om til en markedsstyrt økonomi der målet er mer vekst og velstand. Infrastruktur innen samferdsel, energi og IKT er for eksempel viktige konkurranseparametre i en global økonomi der regioner, bedrifter og mennesker konkurrerer mot hverandre. På NHOs konkurransevnebarometer for 2007, undersøkes 12 land. Innenfor IKT er Norge rangert som fjerde beste nasjon. Sverige, Danmark og Finland er rangert foran Norge, men avstanden mellom Norge og de øvrige tre nordiske landene er minkende. Det som trekker ned for Norges del er lave investeringer i telekommunikasjon og informasjonsteknologi målt som andel av BNP. Bredbåndsutbygging har hatt et viktig fokus i Norge i mange år allerede. Ifølge OECD har i dag omlag 60 prosent av 256 millioner internettbruker bredbåndstilkopling. Men innenfor samferdselssektoren får Norge bunnplass ifølge NHOs konkurranseevnebarometer. Fremtidens konkurranseevne innen transport vil i stor grad avgjøres av effektiviteten i leveringskjeden. Norge har også høye transportkostnader. Havnestrukturen kommer best ut, mens veier havner på jumpoplass. En fersk rapport gjort på oppdrag av Maskinentreprenørenes Forbund viser at Norge har 280 km med motorvei klasse A. Danmark har Sverige har 1 740, Finland 700. Det finnes imidlertid noen mørke skyer på globaliseringens himmel. I vår sammenheng er det viktig å påpeke at store deler av verdens energiressurser er i hendene på stater som enten har liten erfaring med demokrati eller som er preget av sosial uro og konflikt. Vi har derfor sett en trend i at store nasjoner og EU mer og mer fokuserer på å sikre nasjonens energiforsyninger fremover. I land som USA, Sverige og Frankrike har man klare mål om at egen økonomi skal være oljeuavhengig i fremtiden. Slike politiske beslutninger understøtter også andre trender, som for eksempel klimatrusselen. Og det er også viktig å være klar over at store deler av veksten idag skaper fortsatt mye forurensing. I Kina sies det at det etableres et kullkraftverk hver eneste uke. Globaliseringen har også en rekke mottrender. Mostanden mot frihandel har funnet et uttrykk i bevegelsen Attac. Men ut fra et frihandelsperspektiv, så finnes det fremdeles mye proteksjonisme igjen i verden. Særlig gjelder dette innefor landbruket. Godsmengden som norske havner håndterer hvert år er på tonn (SSB). Hver dag forflyttes 18 millioner containere verden rundt (Der Spiegel, 7/2005) Det norske kraftmarkedet er en del av det europeiske kraftmarkedet E-handel åpner opp for handel på tvers av grensene, og Norge er i tet. I snitt brukte norske internettbrukere over kroner på netthandel i løpet av en halvårsperiode i fjor (EIAA)

11 Trend 3: Det mobile samfunnet Endringer i arbeidslivet og økt kjøperkraft gjør at vi som moderne mennesker stadig har behov for å bevege oss fra et sted til et annet i jobben og på fritiden. Hvordan vi reiser i fremtiden, vil påvirkes av hvordan vi utvikler infrastrukturen og omvendt. PC-markedet har lenge vært inndelt mellom stasjonære og bærbare. Ifølge statistikk fra IKT-Norge ble det ifjor solgt nesten flere bærbare PC-er enn stasjonære. Vi er som moderne individer stadig på farten, og vi liker å ha med oss vårt arsenal av teknologiske dingser (mobil, bærbar PC, Ipod, osv.) Innenfor transportsektoren har den såkalte mobiliteten vært økende i mange år. Bedre veier har ført til flere biler, og vi reiser stadig lengre. IKT har som teknologi vært en viktig drivkraft i retning av det mobile samfunnet. Mens vi er på farten, kan vi både jobbe og være i kontakt med venner, barn og kjæreste. Og foreløpig har den eneste begrensningen vært at energitilførselen til IKT-utstyret eller el-bilen tar slutt relativt raskt. Ny batteriteknologi (og annen type energiteknologi) vil være viktig for at vi skal være mobile, og det vil trolig skje mye innenfor energifeltet fremover. Selv om kanskje det er innenfor transport og IKT at mobiliteten er størst, så ser vi også en tendens til at produksjon av energi skjer lokalt, og i tilknytning til mobile enheter. For eksempel er det utviklet på tegnebrettet en t-banestasjonplattform som klarer å produsere den energien den har behov for ved hjelp av energien som generes når personer går på plattformen. Fjernvarme, solenergi, vindkraft m.m. kan forsyne relativt små enheter med energi. Et viktig spørsmål er hvordan mobiliteten vil foregå. En fersk rapport om sosial trender innen bilbruk fra TØI viser at i 1946 reiste vi fire kilometer (innenlands). Idag reiser vi nesten 10 ganger så langt. Toget står for halvparten av våre reiser i Mens tallene har endret seg lite for jernbane og sjøtransport, så er det først og fremst personbil og fly som har økt. Økt bilbruk har kommet med velstandsøkingen. Det er imidlertid mest bilbruk i storbyenes omeng og minst i storbyen. Når det gjelder luftfart, så økte antallet passasjerer på norske lufthavner med 5,2 prosent i Veksten i antall passasjerer skyldes i stor grad at flere reiser til utlandet. Kan trenden snu? Kan vi for eksempel forestille oss at reising i fremtiden vil bli av mer virtuell karakter? Videokonferanser som møteform har ikke helt slått til. En grunn til dette kan være at den tilgjengelige teknologien ikke har tilfredsstilt behovet til brukerne. I fremtiden kan forbedret og nye teknologier skape virtuelle rom og møter som kan måle seg med fysiske møter. Spørsmålet er om det virtuelle rom vil avlaste en del av våre reiser og behov for transport i den fysiske verden, slik at mobiliteten i større grad blir av virtuell karakter? 10,2 millioner passasjerer reiste med fly innenlands i I alt håndterte norske flyplasser totalt passasjer (SSB) Det er idag rundt el-biler i Norge. Kjørelengde per ladning er på inntil 8 mil. Om få år vil den være mil takket være ny batteriteknologi (Elbilforeningen) I 2006 var det mobilabonnenter. Dette utgjorde nærmere 108 per 100 innbygger. Tilsvarende tall i 1998 var nær 48 per 100 innbygger (Post- og teletilsynet)

12 Trend 4: Frihet og makt Norge ble gjenoppbygget etter krigen av en generasjon med stor fremskrittstro og optimisme. Dagens generasjon vokser opp i en tid preget av stort mangfold og sosial uro og er skeptiske av natur. Personlig frihet og forbruk er verdier som vil få stor betydning for forventningene til morgendagens infrastruktur. Kairos Future, som har studert endringer i verdier i Sverige siden 1990-tallet og senere i Europa, har kalt generasjonen fra 1970-årene for The Me We Generation. Dette er en generasjon som liker å holde alle muligheter åpne, og som gjennom bruk av IKT er vant til å utsette beslutningene lengst mulig. Det er viktigere å ha friheten til å velge fremfor å velge. Å ikke ha valgmuligheter er det samme som å få et taperstempel. Andre stikkord for denne generasjonen er: de er individualister, de er utålmodige (alt skal skje nå!), de er kompromissløse og først og fremst lojale til seg selv. Dette står i klar motsetning til etterkrigsgenerasjonen der plikt, lojalitet og det kollektive var honnørord. Jeg Vi-generasjonen er en generasjon som er vokst opp som forbrukere. Forbrukersamfunnet er ikke noe som man velger eller velger bort. Det er en naturlig del av de unges hverdag; det er deres identitet. Hvordan dette vil slå ut fremover, er ikke godt å si. For eksempel kan vi i fremtiden kanskje få en større aksept for ordninger der man betaler for eget forbruk (bompenger, rushtrafikkavgift o.l. innenfor for eksempel samferdsel). I tråd med dette, så kan vi være villig til å betale ikke bare for vårt energiforbruk, men også for vårt energifotavtrykk, dvs. for hvordan vi belaster naturen med vårt energiforbruk. Eller vi kan få en klart sterkere trend henimot individualisering av kollektivtransporten. Kanskje i tråd med at de yngre generasjonene er utålmodige av natur, så har Oslo Sporveier innført 5 minuters ruter for trikken i Oslo. De nye genreasjonene er ikke uten makt og innflytelse, snarere tvert imot. For det første har man gjennom internett fått helt nye innovasjonskonsepter som helt og holdent er brukerdrevet. Linus Torvalds, finnen som startet open source-bevegelsen, tok opp kampen mot selveste Microsoft og utviklet sammen med brukere en egen og fritt tilgjengelig versjon av Windows. Senere er en rekke programvarer utviklet på tilsvarende måte. Kompetanse er selvsagt avgjørende for å få slike prosjekter til å lykkes. Et annet eksempel er Wikipedia, som er et leksikon på nett som utvikles av brukerne selv, som hadde engelskspråklige artikler i Idag er den engelske utgaven over tre ganger større enn den legendariske Encyclopedia Britannica som inneholder artikler (ifølge Aftenposten ). Men for det andre er veldig mye av innovasjonen i næringslivet forbrukerdrevet, i den forstand at det er brukerenes behov og vurderinger som legges til grunn i innovasjonsprosessen. Dette henger sammen med at svært mye av innovasjonsprosessene er inkrementelle (stegvise). Det handler om gradvise forbedringer av eksisterende produkter, og denne innovasjonstekningen passer godt til hvordan tjenestesektoren tenker innovasjon. Rundt tre fjerdedeler av økonomien utgjøres av tjenestesektoren. For det tredje øker brukerkravene rett og slett. 68-generasjonen, når de etter hvert skal på sykehjem, vil ikke nøye seg med samme standard som sine foreldre. Innenfor samferdsel ser vi at brukerkravene øker, ved at det er krav til for eksempel individuell tilpasning, universiell utforming og bedre trafikkinformasjon. Vi kan forvente at i fremtiden utvikles infrastrukturen i tråd med brukernes ønsker og behov, og at brukermakt på den ene siden kan være avgjørende. På den andre siden ser vi en tendens til at brukerne selv utvikler infrastrukturen (IKT) eller finansierer ny infrastruktur (for eksempel i form av bompengebaserte veiutbyggingsprosjekter). Også moderne og miljøbevisste Jaguar-eiere fyller diesel på tanken. Diesel handler om å være trendy (Dagsavisen, ) Det er et paradoks at en og samme person kan kjøpe klimakvoter når hun reiser, men sitte godt og varmt under varmelamper på kafé. Det gjennomsnittlig energiforbruket per husholdning i Norge har likvel vært stabilt de siste år En mobilkunde sendte gjennomsnittlig 1067 SMS i 2006 (Post- og teletilsynet)

13 Trend 5: Klimatrusselen Miljøvern kom på alvor på den politiske dagsordenen med FN-rapporten Vår felles framtid i Rapporten forandret måten vi snakket om miljøet på og lanserte blant annet begrepet bærekraftig utvikling. Klimatrusselen har igjen satt miljøet og klodens tilstand øverst på den politiske dagsordenen. Klimautfordringene er vår tids store sak. Det er ialt 6 såkalte klimagasser som bidrar til global oppvarming gjennom drivhuseffekten. Mest fokus er det på CO2, som står for omtrent 80 prosent av de samlede klimagassutslippene. Det er Olje- og gassvirksomheten, industrien og veitrafikk som er de viktigste kildene til CO2-utslipp i Norge. Utslippene av klimagasser har gått litt ned de seneste årene, men likevel har det vært en økning på over åtte prosent (4,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter) siden 1990 (den største veksten skjedde frem til 1999). Kyotoavtalen kom på plass i Avtalen innebærer at i-landenes utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 prosent i forhold til nivå (basisåret) frem til perioden USA og Kina har for eksempel ennå ikke ratifisert avtalen, mens Russland ratifiserte avtalen i Den norsk regjeringen har satt seg ambisiøse klimamål, men en del av dette vil skje gjennom kvotekjøp i utlandet. Se St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Klimatrusselen handler om at gjennomsnittstemperaturen på jorden vil stige og at dette vil føre til at store ismasser i polare strøk smelter som igjen vil føre til at havet stiger. Endringer i klimaet er forventet å gå verst utover land i tredje verden. Selv om enkelte forskere og skribenter er kritiske til konklusjonene fra FNs klimapanel som har utviklet ulike scenarier for klimaet i vårt århundre, finnes det pessimistiske forskere som hevder at Arktisk vil være isfritt om 20 år (Det amerikanske snø- og isdatasenteret ved Colorado-universitetet i en ny rapport). Klimapanelets scenarier viser at den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av fremtidig utslippsutvikling. Klimaspørsmålet er kanskje unikt fordi det har brakt nye aktører inn i klimadebatten. Flere fremtredene republikanske politikere i USA har gjort klimasaken til sin viktigste sak (Al Gore er for øvrig velkjent for sitt miljø- og klimaengasjement). Californias guvernør Arnold Schwarzegger lanserte den strengeste og mest ambisiøse klimamålsetningen i USA ifjor. Vi ser også at næringslivet ser store muligheter innenfor å utvikle fornybar teknologi. Renewable Energy Corporation (REC) i Kristiansand, som er et ledende solenergi-selskap, har på få år blitt en viktig industribedrift i regionen. Signaler fra både regjeringen og Norges forskningsråd tyder på at Norge ønsker å være et foregangsland innen utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi; og dette er trolig attraktive arbeidsplasser. Teknas ferske miljøundersøkelse viser at 6 av 10 ingeniører ønsker å jobbe med miljøteknologi. Klima vil være en viktig trend fremover, men trolig vil man også få økt fokus på uttilsiktede konsekvenser av fornybar energi. For eksempel drepes hvert år store mengder havørn i de havbaserte vindmølleparkene enkelte steder på Nord-Vestlandet. Forskning.no skriver for eksempel om grønn grådighet (2007) med utgangspunkt i at nye tall viser at vi mennesker bruker nærmere en fjerdedel av jordens årlige planteproduksjon: En økt satsing på biodrivstoff vil presse planeten ytterligere. Det finnes mange andre paradokser. Det ser ut som om det er en trend at man ønsker å kutte ned tiden man bruker på å reise. Nettstedet samferdsel.no har en artikkel (2007) som viser at høyere fart gir betydelig utslippsøkning innen sjøtransport. Heller ikke høyhastighetstog er uten konskvenser for miljøet (som mange kanskje tror). Kun fire prosent av norske bedrifter kjøper klimakvoter når de ansatte bruker fly i jobbsammenheng (E24, ) Hydrogensamfunnet: - De store gevinstene ved bruk av hydrogen som energibærer ligger trolig langt frem i tid. Toget går i imidlertid nå, sier Jon Fixdal i Teknologirådet (2005) IKT-industrien slipper ut like mye CO2 som flytrafikken (dvs. 600 millioner tonn med CO2 hvert år) ifølge analyseselskapet Gartner (Dagens IT, )

14 Trend 6: Konvergens En viktig trend idag er en prosess som er blitt kalt for konvergens. Et typisk trekk ved denne utviklingen er at grensene mellom IKT, tele og kringkasting blir mindre tydelig og går over i hverandre. Det er flere viktige drivkrefter for denne utviklingen: Den teknologiske utviklingen særlig digitaliseringen av samfunnet og kommunikasjonsprotokoller for internett Økt utbredelse av digitalt mottakerutstyr og investeringer i ny infrastruktur for distribusjon av digitale signaler Deregulering av markedsaktørenes rammebetingelser Konvergens er et sammensatt fenomen, men hovedpoenget er at konvergens opptrer i alle deler av verdikjeden, og er følgelig mange forskjellige prosesser. Et viktig aspekt ved konvergens er at infrastrukturene i prinsippet kan understøtte alle typer digitale informasjons- og kommunikasjonstjenester. Dette bryter med den tradisjonelle situasjonen, der ulike infrastrukturer har vært tilpasset og forbeholdt spesifikke tjenester (NOU 1999:26, Konvergens). Vi ser også at distribusjonsnettene oppgraderes og bygges slik at brukerne kan kommunisere mer direkte med tilbyderne av tjenestene. Vi ser også at konvergens fører til endringer på markedssiden. Dette innebærer at økonomiske sektorer som tidligere var relativt klart atskilt gradvis infiltreres i hverandre. Dette endrer konkurransesituasjonen i markedet ved at selskaper som har vært innenfor ulike sektorer må konkurrere om de samme kundene. Konvergens finner også sted innen energisektoren. Den nordiske energibransjen har lenge vært i omforming. En utvikling som vi trolig vil se mer til fremover er bransjeglidning, dvs. at selskaper som tradisjonelt har arbeidet innen for en del av energibransjen engasjerer seg på nye områder, og at selskaper som ikke har vært knyttet til energibransjen utvikler produkter og tjenester som gjør dem til aktører i denne bransjen (kilde: energiportalen.no). Konvergens er også en medierevolusjon. Teknologien mulliggjør utviklingen, men innholdet er selvsagt viktig for utviklingen. Men setter vi konvergens som fenomen inn i en større sammheng, så kan dette ha stor betydning for femtidens verdiskaping. Økonomi- og Erhvervsministeriet i Danmark lagde en utredning i 2003 som analyserte kultur- og opplvelsesøkonomien i Danmark. Rappporten viser at denne industrien utgjør en stor andel av verdiskapingen i mange land. Den omsatte for 175 milliarder i året, som utgjør over 7 prosent av den samlede omsettingen i Danmark. I Norge arbeidet personer i informasjonssektoren i Dette utgjør 4,5 prosent av samlet økonomi og 6,9 prosent av fastlandsøkonomien utenom offentlig sektor. En trend i retning av at samferdselsinfrastrukturen er godt integrert og at ny teknologi blir del av ny infrastruktur Det finner sted en konvergens internt og mellom markedsområdene energi (olje / gass / elektrisitet) og mellom bransjeområdene energi, IKT og tele Et eksempel på konvergens er at telefonnettet i Norden mer eller mindre er blitt fulldigitalisert. Dermed kan disse i prinsippet benyttes til å sende all form for digital informasjon, for eksempel digitalt fjernsyn

15 TRENDNOTAT Trend 7: Nulltoleranse Hadde bilen blitt oppfunnet idag, ville vi garantert ikke latt hver enkelt av oss kjøre rundt i en til fare for oss selv og andre. I dagens samfunn skal samfunnsproblemer bekjempes gjennom nulltoleranse. Parallelt med dette øker sikkerhetskravene i samfunnet. Nullvisjonen skal være grunnlaget for norsk trafikksikkerhetspolitikk. I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd, står det på hjemmesidene til Statens vegvesen. Vi lever i en tid der særlig politikere formulerer nullvisjoner for store samfunnsproblemer. Regjeringen Bondevik lanserte for eksempel nullvisjon mot mobbing i skolen. Tall fra 2006 viser at 242 ble drept i trafikken. I en artikkel på tu.no skriver en pensjonert overingeniør fra Statens vegvesen at antall drepte i trafikken kan reduseres med 90 til 95 prosent. Og dette handler om veisikkerhetstiltak som midtdelere m.m. Nullvisjonen er både et moralsk og økonomisk spørsmål, men den innebærer en forventning om at infrastrukturen skal være risikofri. Sikkerhetsfokuset har kommet gradvis. Bilbelter, barneseter, airbag, nye bremsesystemer osv. Sikkerhet har også blitt mye mer avgjørende enn tidligere. Det er atskillig enklere for en person å sabotere IKT-infrastrukturen enn for eksempel vei-infrastrukturen. I slike tilfeller er sikkerhet helt kritisk. Digitaliseringen av forvaltningen og samfunnet for øvrig har gjort oss svært sårbare mot datakriminalitet. Spam er et brysomt problem for de fleste e-post-brukere, men relativt harmløst sammenlignet med alvorlig datainnbrudd. Ifjor meldte digi.no at Riksrevisjonen har avdekket manglende og svært dårlig datasikkerhet hos den gamle Trygdeetaten. På denne måten blir sikkerhet ikke bare et spørsmål om samfunnets sikkerhet, men om personvern og menneskers rettigheter. I august kunne vi lese på digi.no at Kina har brukt datavirus for å spionere på den tyske regjeringen. Dette er i tråd med en ny trend om at datasikkerhetsproblemer ikke bare handler om vandalisme, men om personer som er interessert i et økonomisk utbytte. Virusguru og datasikkerhetsekspert David M. Perry mener virusangrep, spam og ikke minst forsøk på nettsvindel vil bli mye verre, før det blir bedre. Han registrerer rundt nye datavirus hver eneste dag ifølge Aftenposten ( ) En undersøkelse Datatilsynet gjennomførte i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Statens informasjonstjeneste om holdninger til personvernspørsmål i Norge i 1997, viser at kriminalitetsbekjempelse og oppklaring av kriminelle handlinger oppfattes som viktigere enn personvern generelt sett (undersøkelsen er publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 2/1998). Denne trenden gjør seg trolig gjeldene den dag idag. Folk flest tolererer å bli overvåket, og at dette kan gjennomføres på bekostning av andre verdier, som for eksempel personvernet. Innen 2009 skal antallet digitale fotobokser bli mellom 600 og 700. I snitt knipses en råkjører hvert tredje minutt (digi.no) Norge kan sitte på verdens fjerde største forekomst av grunnstoffet thorium. Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer mener at thoriumkraft ikke vil være sikrere enn atomkraftverk Computer Economics har funnet ut at det øknomiske tapet som følge av datavirus o.l. beløper seg til 13,3 milliarder for hele verden i Beregningen de gjorde for 1997 var til sammenligning 3,3 milliarder Side 15 / 18

16 TRENDNOTAT Trend 8: Mangfold Norge har de siste årene blitt kulturelt og sosialt mangfoldig. Kaffebaren, som finnes på hvert gatehjørne i urbane strøk, kan være et bilde på mangfoldet i kulturen. Kaffe er ikke lenger bare kaffe. Det er espresso, cappusino, americano, café latte noe for enhver smak! Mangfold følger urbaniseringen, og er ifølge Richard Florida en viktig forutsetning for innovasjon og nyskaping. Richard Florida har gjort en omfattende studie av blant annet innovasjonsevnen i amerikanske byer. Ett av funnene i The Rise of the Creative Class går ut på at byer med stor innvandrertetthet har høyere innovasjonsevne enn byer og områder med liten innvandring. Poenget er at det multikulturelle samfunnet ifølge Florida er en viktig faktor for innovasjon, gründerskap osv. regional economic growth is powered by creative people, who prefer places that are diverse, tolerant and open to new ideas. Richard Florida Norge har blitt et multikulturelt samfunn (med visse unntak). Innvandrerbefolkningen utgjør 8,9 prosent av Norges befolkning. Det utgjør personer, og det er innvandring fra tredje verden som øker mest. I Oslo utgjør innvandrebefolkningen 23,8 prosent av en befolkning på per (SSB). I Bergen, til sammenligning, er 8,6 prosent av befolkningen innvandrere. Urbanisering er en viktig trend. Det er først og fremst en trend som gir seg utslag i at mennesker flytter fra landsbygda til byområdene. I 2008 vil det for første gang i historien være flere som lever i urbane enn i rurale strøk ifølge statistikk fra United Nations Population Division. Stewart Brand har skrevet en artikkel om denne trenden som han beskriver som City Planet, og sitatet nedenfor viser hvordan urbanisering er vevet inn sammen med andre trender i samfunnet. Increasing urbanization is accelerating the economic development of the world with remarkable speed. The consequences are going to be profound, particularly for the institutions that serve people government agencies, corporations, and the creators of infrastructure. Although a growing number of people have noticed the change, few civic and corporate leaders are prepared to deal with it. Stewart Brand Denne trenden kan skape store sosiale skjevheter. Den skaper også store utfordringer for såkalte utkantskommuner i Norge. Færre innbyggere i kommunen gir lavere inntekter. Det blir dermed vanskeligere å opprettholde tjenestenivået og arbeidsplasser forsvinner. Dette er en negativ spiral som en del grisgrendte kommuner i dag er inn i, og som kan få store konsekvenser for fremtidens infrastruktur i Norge. Eldrebølgen er en demografisk trend som hører med i dette bildet. Norge har allerede behov for mer arbeidskraft, og det kan være snakk om store behov innenfor for eksempel pleie og omsorg. Av en befolkning på idag per er personer 65 år eller eldre. Antall eldre vil særlig stige i perioden etter 2010 og vil dobles innen 2060 dersom man legger SSBs befolkningsprognose med middel vekst til grunn. Ca. en tredjedel av befolkingen reiser med kollektivtransport en gang i blant. Mange veksler mellom Transportmåter (Urbanet Analyse 2/2007) Artene utryddes nå ganger raskere nå enn den naturlige utdøelsesraten. 10 prosent av dyre- og planteartene som finnes på jorden i dag vil være historie innen 25 år (NFR) Det finnes 700 millioner sider på nettet i 2006 (konservativt anslag). Internett har 800 millioner brukere. 1,2 milliarder datamaskiner er tilkoblet internett (ABCNyheter, ) Side 16 / 18

17 TRENDNOTAT Trend 9: Sterke og unike regioner Broen over Storebelt er et godt eksempel på hvordan infrastruktur er avgjørende for regional utvikling. Regionaliseringen har vært en viktig trend lenge, og vil trolig bare spille en viktigere og viktigere rolle i fremtidens Norge. Men hvordan regionene utvikler seg, er også avhengig av hvilke føringer politikerne legger for de nye regionene i Norge. Regionalmeldingen Regionale fortrinn regional framtid slår fast at fylkeskommunenes dager er talte i 2010, og at disse vil bli erstattet av regioner. Men det er foreløpig uklart hvor mange regioner det vil bli, og hvilke oppgaver regionene vil få ansvar får. Mange av oppgavene fylkeskommunen og fylkesmannen idag har er tenkt videreført til fremtidens region, men vil få økt betydning. For eksempel antyder regionalmeldingen at regionen vil få økt ansvar for samferdsel og mer å si når det gjelder næringsutvikling ved at det utvikles regionale innovasjonsselskaper. Forskning og utdanning kan også bli et viktig område for regionene. Etablering av regionale FoU-fond, økt ansvar for fagskoleutdanning og regionale forskningsinstitutter, er noen aktuelle tiltak. Men regionmeldingen føyer seg kun inn i en trend som har pågått lenge. For det første har regionene blitt viktigere. Dels fordi nasjonalstaten både er for stor og for liten. Økt globalisering har ført til at det er mange politikkormåder som krever en felles internasjonal front. Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen er et eksempel på dette. Men nasjonalstaten er mange steder for stor i den forstand at mange nå hevder at næringsutvikling, innovasjon osv. best utvikles iht. regiones naturlige fortrinn og unike muligheter, og gjennom regionale partnerskap. EU har spilt en viktig rolle i denne utviklingen. Da de lanserte Lisboastrategien i 2000, som er tuftet på en visjon om at 3 prosent av BNP skal gå til innovasjonsaktiviteter, så var denne strategien avhengig av kunnskapsbasert vekst i regionene. Å utvikle en regional identitet, eller en merklevarestrategi for regionen, står sentralt mange plasser. Forskningsrådet har for eksempel opprettet et program(vri) som skal fremme innovasjon i regionene. For det annet har regionalisering ført til nye og nygamle samarbeidsmønstre. For samtidig som regionene seg imellom konkurrerer om arbeidskraft og kompetanse, skapes det en rekke samarbeidsarenaer innenfor regionene. Ett tettere samarbeid internt i regionen kan øke konkurranseevnen og styrke næringslivsgrunnlaget, og slik også føre til at ny infrastruktur bygges og implementeres. Per 1. januar 2007 var innbyggertallet i de 10 største kommunene på i alt 1,51 mill. innbyggere, eller rundt en tredel av befolkningen. Befolkningsveksten i de samme kommunene var siste året på vel innbyggere, tilsvarende 61,1 prosent av den samlede tilveksten i Norge. Oslo Lufthavn Gardermoen er kåret til Europas mest effektive flyplass av Air Transport Research Society (ATRS) En studie foretatt av professor Torger Reve ved BI, viser at byggebransjen har en årlig omsetning på 500 milliarder og en verdiskapning på 150 milliarder. Bare oljenæringa er større i Norge Kommuner og fylkeskommuner anskaffet datautstyr og programvare for 1,67 milliarder i 2005 (SSB) Side 17 / 18

18 TRENDNOTAT Trend 10: Ingenting er som det har vært Global konkurranse, økt mangfold og teknologiutviklingen er blant andre forhold som har ført til at samfunnet er blitt mer uoversiktlig og sammensatt. Denne trenden handler om en verden som forandrer seg langt raskere og oftere nå en tidligere. Det vil alltid oppstå hendelser som vi ikke vil klare å oppdage før de er en realitet. Berlinmurens fall markerer slutten på den kalde krigen. Svært få, om noen, hadde forutsett dette i Knapt 30 år etter er en rekke av de tidligere østblokklandene en del av EU. Idag er Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkiske republikk, Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria alle medlemmer av EU. Berlinmurens fall har derfor ført til at det er bygget ny infrastruktur. Landene har måtte oppfylle visse betingelser for å bli medlem av EU. 11. september er en annen skjellsettende begivenhet. Angrepene på World Trade Center i New York og på Pentagon i Washington D.C. innvarslet en ny linje i forsvars- og utenrikspolitikken. Krigene i Afghanistan og Irak er en følge av kampen mot terror. 9/11 førte også til kraftige innskrenkninger i amerikanernes liberale rettigheter blant annet gjennom The Patriot Act og senere lovgivning. Et tredje eksempel på en hendelse som har fått stor betydning, og som mange overså betydningen av relativt lenge, var internett. Takket være blant annet nettleseren Netscape, som var den ledende nettleseren på begynnelsen av 1990-tallet, ble internett et tilbud for de store massene. Så sent som i 1995 mente Bill Gates, grunnleggeren av Microsoft, at internett var en bløff. Mange bedrifter og organisasjoner så først på slutten av 1990-tallet hvilken betydning internett ville få. Men noen næringer var tidlig ute, som for eksempel banknæringen. Radikale endringer kan skjer hurtig, men de kan også komme snikende på oss. Store forandringer kommer på kattepoter, Nietzsche Poenget er at vi idag som følge av blant annet at samfunnets kompleksitet er økende må leve med og forholde oss til usikkerhet. Vi er ikke i stand til å beskrive det hele og store bildet, og derfor vil også overraskelser komme som vil få stor betydning. Heller ikke den politiske organiseringen, eller politikkens innhold, kan unndra seg overraskelser. Hvilken betydning dette vil få for infrastruktur, er ikke godt å si. Sammenbruddet av dikene i New Orleans som følge av orkanen Katarina sommeren 2005, viser hvordan naturkastrofer kan få en hel bys infrastruktur til fullstendig å kollapse.??? Side 18 / 18

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr 1B Trender bak norsk infrastruktur, versjon 2 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no OM NOTATET Dette notatet er versjon II av

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Kursdagene NTNU 2008 Teknologisk framsyn i Tekna-regi Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige fellesskapet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer