Arbeidervernlovgivningen i Norge Advokat Frode Samuelsen

Transkript

1 Arbeidervernlovgivningen i Norge Advokat Frode Samuelsen

2 Historisk går denne tilbake helt til Magnus Lagabøters bylov av sjømenn kan fratre på visse vilkår, jfr. sjøml. 11, 2. ledd

3 I Sjøloven av 1561 var det lovfestet at skipsfører skulle sørge for syke og skadde sjøfolk. Også regler om hyre.

4 Bergverksloven av 1683 hadde regler om sykelønn og legehjelp og krav om at lønn skulle betales i penger og ikke i varer.

5 Håndverkernes stilling har vært av stor betydning. I 1682 fikk de regler om bl.a. oppsigelsesfrister, rett til attest, og lærlingekontrakter. Disse reglene ble fulgt i det alt vesentlige fram til 1839.

6 Rettsstillingen for tjenestefolk på landet er imidlertid et annet kapittel. (Dårlig).

7 Eks.: Tjenestefolk på landet: Rt side 404

8 Stuepike forlot tjenesten fordi hun ble satt til fjøsarbeid. Etter en forordning fra 1754 ble hun dømt til to timers gapestokkstraff fordi ingen kunne betinge seg: "Frihed for visse Sorter Arbeid." HR frifant henne, men ila henne saksomkostninger. Aktors salær var 8 spesiedaler. Jenta hadde en årslønn på 10 + et par støvletter. Straff?

9 Gruppene som har banet vei for bedre rettigheter er sjømenn lov 1860 bergmenn håndverkere lov 1839 I 1839 fikk vi håndverksloven.

10 Annen halvdel av 1800-tallet preges av industrialismen. Fabrikkarbeidernes kår var sparsomt regulert og vanskelige, men tross alt bedre enn husmannskår årene de første fagforeningene og nesten selvfølgelig innen håndverksfagene først. Her ble også de første tariffavtalene inngått, men ikke uten motstand.

11 LO dannet i NAF (NHO) dannet i 1900.

12 Røttene for dagens lovgivning starter langt på vei nå på slutten av 1800-tallet. Industrien utviklet seg temmelig fritt, uten å være bundet av restriksjoner som tok hensyn til arbeidstakernes ve og vel. Behovet for lovregulering dukket opp. Verkstedoverenskomsten fra 1907 er den viktigste tariffavtalen i norsk arbeidsliv. Tariffavtalens mor. Er et forbilde for svært mange senere tariffavtaler. Partene: Norsk jern- og metallarbeiderforbund. Mekaniske Verksteders Landsforening. Var den første minstelønnsavtalen i norsk næringsliv. I denne avtalen ble også arbeidsgivers styringsrett for første og eneste gang formulert mellom partene. Etter krav fra arbeidstaker siden ble den fjernet i overenskomsten i 1920 og siden ikke tatt med. Men styringsretten er likevel et begrep.

13 Et utvalg ble oppnevnt i Resultatet av arbeidet kom i form av - lov 27. juni 1892 lov om tilsyn med fabrikker

14 - forbud mot barnearbeid - begrenset adgang til nattarbeid og helgedagsarbeid - arbeidstakernes liv og sunnhet - offentlig arbeidstilsyn - for ungdom mellom 14 og 18 år arbeidstid satt til maks. 10 t pr dag - særlig vern for kvinner og barn - regler om kontraktsvern - gjaldt i begynnelsen bare for fabrikker, bergverksdrift og fabrikkmessig håndverk

15 I september 1909 ble loven utvidet til også å gjelde -all industriell virksomhet hvor det ble nyttet mekanisk drivkraft av en viss størrelse -og alle håndverks- og industribedrifter med mer enn fire arbeidstakere

16 I 1892: to statlige fabrikkinspektører og av kommunale tilsynsorganer I 1909 ble det opprettet en stilling for en kvinnelig fabrikkinspektør. Denne stillingen fikk Betzy Kjeldsberg ( ). Hun ble ansatt i 1909 og arbeidet fram til Hun var en av forkjemperne til fabrikktilsynsloven og har satt spor etter seg på mange områder.

17 Fabrikktilsynet ble betydelig utbygget i årene fram til 1920, men holdt likevel ikke tritt med utbyggingen av arbeidslivet. Fra 1920 til 1936 stoppet det helt opp.

18 Arbeidstid: Verken loven av 1892 eller 1909 hadde bestemmelser om arbeidstid. Dette til tross for at fagbevegelsen allerede fra 1890 hadde krav om 8 timers dag under 1. mai-demonstrasjonene. - Lov av 18. sept t dag/54 t uke - lov av ½ t dag/48 t uke avtale LO/NAF (NHO) t ,5 t t ,5 t

19 Ny lov 1936 I 1916 ble det nedsatt en kommisjon som skulle gå gjennom loven av 1892/1909. Denne ble først vedtatt i lov 19. juni 1936

20 Denne loven kan med rette kalles vår første - arbeidervernlov Med noen unntak dekket den alle arbeidsforhold til lands. Var mer omfattende og vidtgående enn forgjengeren. - innført regler om stillingsvern - rett til ferie i 14 dager Stillingsvernet gjaldt imidlertid bare for dem som hadde fylt 21 år og som hadde vært ansatt i minst 3 år.

21 Denne lovendringen snudde helt rundt på Høyesteretts oppfatning i en dom året før: - Rt side 467 HR: Arbeidsgiver står fritt til å si opp en arbeidstaker. "Fri oppsigelsesrett."

22 Loven av 1936 ble værende stort sett uforandret fram til 1956 med ett viktig unntak: I 1947 fikk vi en egen ferielov som levde fram til 1988 da vi fikk vår nåværende ferielov. I 1947 ( nr 01) fikk vi også en egen lov om 1. og 17. mai. Denne gjelder fremdeles + egen forskrift: FOR

23 Tjenesterett Parallelt med dette fikk tjenestemenn i staten sitt eget rettsvern gjennom særlov. - Lov Nr.1 - Lov Nr.3

24 NY LOV? - Odelstinget Besl. o. nr. 110 ( ) - Ot. Prp nr. 67 ( )

25 Ny arbeidervernlov - En rekke nye bestemmelser - 1. verneregler mot ulykker - 2. arbeidstid - 3. stillingsvern/kontraktsvern

26 1977 ny lov ARBEIDSMILJØLOVEN Lov nr. 4 Denne loven inneholdt mye nytt og innebar også fokus på det psykiske og sosiale arbeidsmiljøet. Viktige nye regler innen stilligsvernet bla:

27 - skriftlighet/formkrav ved oppsigelse - nye og lengre oppsigelsesfrister - strengere krav til saklighet - forhandlingsrett - permisjonsregler

28 Loven åpnet også for utvidede fullmakter til - kongen - departementene - Dir. for arbeidstilsynet til å gi utfyllende regler i form av forskrifter. I tillegg er det også gitt veiledninger, orienteringer og annet, særlig fra Dir. for arbeidstilsynet. Forskriftene skal jeg komme tilbake til.

29 Endringer av AML (1977) Fra Vedtatt 40 større og mindre endringslover 1992 flere endringer pga EØSavtalen masseoppsigelser virksomhetsoverdragelse (kap. XIIA) 1994 krav til skriftlig arbeidsavtale (kap. XIA) 1995 midlertidige ansettelser, ny 58 A 2000 innleie av arbeidstakere (kap. XIB) 2004 likebehandling i arbeidslivet (kap. XA)

30 I tillegg kan nevnes: 15 A identitetskort 31 A delvis permisjon 33 A barns sykdom 33 B pleie av pårørende 33 C utføring av off. verv 33 D utdanningspermisjon (tidl. egen lov) 46 A redusert stilling 56 A masseoppsigelser samt små endringer i andre

31 Ny AML i 2005 Litt om bakgrunnen. Kong. res. av Mandatet Forenkling/teknisk gjennomgang Utvalget skal foreta en teknisk gjennomgang og vurdering av arbeidsmiljølovens struktur, herunder en bedre samling av beslektede områder enn i dag. Det skal foretas en opprydding av loven med sikte på bedre klarhet og tilgjengelighet for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. I denne forbindelse kan utvalget også foreslå endringer i andre arbeidsrettslover, herunder sammenslåing helt eller delvis med arbeidsmiljøloven.

32 Forslag til ny lov Arbeidslovutvalget NOU 2004:5 Regjeringens forslag Ot.prp nr 49 ( ) Kommunalkomiteen Innst. O.nr 100 ( ) Ny lov nr 62 Ikrafttreden Men: Ny regjering høst 2005: Endringer des Endret lov

33 Hva med den nye loven? Har den fått være i fred? Nei endringer: nr nr nr nr nr 10 osv.

34 Hvem/hva påvirker lovgivningen? 1 Fagbevegelsen 2 EU-direktiver 3 Forskning 4 Samfunnsutviklingen 5 Domstolene 6 Politikken - utvalgene - departementene/ regjeringen - komiteene

35 Forskrifter: Hvem Hvordan Hva

36 Hvem: Regulert i lov Lovgiver gir fullmakter - kongen (regjeringen) - departement - direktorat Eks: AML (2005) 1-2, 3. ledd kongen 1-6, 3. ledd dept. AML (1977) 15 (flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass) 3. ledd direktoratet

37 Hvordan: Forvaltningslovens kap. 7 samt kap. 2 og 3 Hva: Utfylle lovens bestemmelser Eks. AML 3-5: "1. Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø-og sikkerhetsarbeid. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til opplæringen."

38 Utviklingen i forskriftsarbeidet Gjennom 80-tallet fikk vi en betydelig vekst i antall forskrifter etter AML. Generelle men også svært spesielle og detaljerte.

39 Bnr. 175 Motorkjedesager Bnr. 187 Ioniserende stråling Bnr. 192 Boltpistoler Bnr. 294 Truck Bnr. 368 Sandblåsing

40 Generelle Bnr. 165b Vernetiltak i støperier Bnr. 328 Arbeid av barn og ungdom Bnr. 391 Arbeidslokaler Bnr. 321 Verneombud og AMU

41 I 1996 hadde Arbeidstilsynet (AT) 93 forskrifter med Bnr. i sin katalog. I tillegg 24 veiledninger med eget Bnr. og div. annet, eks. orienteringer. I tillegg kommer en rekke andre forskrifter som ikke har Bnr.

42 Fra 1996 og fram til 2012 har en rekke av de spesielle/ konkrete forskriftene blitt borte og erstattet med nye samlende og generelle forskrifter. Eks.: Bnr. 555 Bruk av arbeidsutstyr. Hva er situasjonen nå?

43 47 forskrifter er fra blitt til 6. Forskriftene som er opphevet, framgår av FOR nr 1355: Organisering, ledelse og medvirkning. 42 av disse finnes på oversikt under "forskriftsspeilene". I tillegg er disse opphevet: Bnr. 228 Førervern på traktor Bnr. 320 Traktorer Bnr. 364 Kvilekoier Bnr. 384 Luktestoff til oksygen ved sveising Bnr. 489 Løselig seksverdig krom i sement

44 De 6 nye forskriftene er: FOR organisering, ledelse og medvirkning 1356 arbeidsplassforskriften 1357 utførelse av arbeid 1358 tiltaks- og grenseverdier 1359 produsentforskriften 1360 administrative ordninger

45 I tillegg har vi fremdeles 30 andre forskrifter: 4 om allmenngjøring av tariffavtaler 26 andre, herunder bl.a. - internkontrollforskriften - byggherreforskriften - tvisteløsningsnemnda - maskiner (Bnr. 522) - personlig verneutstyr - identitetskort m.fl.

46 Hvorfor 6 nye til erstatning for 47?