Folkehelse i Innherred samkommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelse i Innherred samkommune"

Transkript

1 Folkehelse i Innherred samkommune Hvordan kan frisklivssentralen organiseres slik at forskning ligger til grunn for arbeidet med å bedre folkehelsen i Innherred samkommune? MFEL4854 Eksperter i Team Folkehelsearbeid Fra forskning til handling Marthe Engebretsen Informasjonssikkerhet Ingeborg Engh Biologi Regine Ringdal Psykologi 14. april 2011

2 Sammendrag Denne oppgaven gir oversikt over tre aspekter ved etablering av en frisklivssentral i Innherred samkommune; biologiperspektivet, psykologiperspektivet og informasjonssikkerhetsperspektivet. Vi kartlegger hvilke metoder og praksiser som benyttes i allerede eksisterende frisklivssentraler for å se etter beste praksis, i tillegg legger vi forskning til grunn for de anbefalinger vi kommer med. Vi kommer fram til at effektiv intervalltrening og kostholdsveiledning bør være grunnlaget for aktiviteten ved sentralen. I tillegg er det viktig med gode mål på selvopplevd helse og livskvalitet. Om man ønsker at det skal være mulig å bruke data som samles i ettertid, er det viktig at det legges til rette for dette før datainnsamlingen begynner. Slike data gjør det mulig å se brukerstatistikk og framgang, samt bruke data som en del av forskningsprosjekter senere. Vi anbefaler Innherred samkommune å starte arbeidet med å etablere en frisklivssentral, men mener de bør gjøre grundig forarbeid på flere felt. Aktivitetene må legges opp slik at effekten av de ulike aktivitetene og tilbudene kan undersøkes. Videre må det utvikles et godt IKT-system i bunnen som sikrer informasjonssikkerheten og personvernet, samtidig som det legger til rette for forskning og effektiv drift. Ved å ta hensyn til dette ved oppstart mener vi at frisklivssentralen vil gjøres mer kostnadseffektiv. 1

3 Innhold 1 Innledning 3 2 Biologiperspektivet Folkehelse gjennom Frisklivssentraler Måling av helseendring Effekt av fysisk aktivitet Tilbud ved frisklivssentralene Psykologiperspektivet Helsefremmende arbeid og Ottawa Charter for Health Promotion Salutogenese og Sense of Coherence (SOC) Mål på livskvalitet Informasjonssikkerhetsperspektivet Norm for informasjonssikkerhet Behandling av personopplysninger Eksisterende systemer Diskusjon 16 6 Videre arbeid 18 Referanser 19 Vedlegg 22 2

4 1 Innledning Helsedirektoratet arbeider for å fremme folkehelsen i Norge ved å arbeide mot «flere leveår med god helse i befolkningen og mindre helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn» (Helsedirektoratet, 2011). Det er hovedsakelig for å få bukt på de kroniske ikke-smittsomme sykdommene at man oppfordrer alle kommuner til å etablere frisklivssentraler for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Stortingsmelding nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge» lanserte Grønn resept for å forebygge livsstilssykdommer. Helsedirektoratet begynte i 2004 å gi økonomisk støtte til utvikling av oppfølgingsmodeller for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold (Båtevik et al., 2008). Arbeid for å bedre folkehelsen har foregått parallelt i Sverige, Danmark, Finland og Norge, men det har vært uformelle bånd mellom landene og ingen koordinert utvikling. I sin rapport «Fysisk aktivitet på recept i Norden» oppsummerer Kallings (2010) hvordan dette arbeidet drives i de ulike landene. Det er mange likhetstrekk i populasjonene mellom de fire landene, og landene har de samme utfordringene når det kommer til folkehelse og folkehelsearbeid. På grunn av at helsetjenestene i landene er ulikt organisert vil også organiseringen av folkehelsearbeidet være ulik. Likevel ser vi mange likhetstrekk og vi bør kunne dra nytte av erfaringene fra de andre landene. I Norge kan vi lære mye av Finland om hvordan man trekker leger inn i utviklingen av frisklivsstilbud, og hvordan man får engasjert dem til å henvise pasienter hit. Det er også mulig å lære mye fra Danmark der de fokuserer mer på bruk av kostholdsveiledning i folkehelsearbeidet. Det er utarbeidet tre modeller for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold i Norge. Disse er frisklivsmodellen, fysakmodellen og kompetansemodellen (Båtevik et al., 2008). Disse er utviklet som verktøy i arbeidet med å bedre folkehelsa i Norge fordi man mener at slike tilbud vil hjelpe enkeltindivider å endre livstil og levevaner. Bruken av disse tre modellene skulle sørge for at mennekser som ønsker å endre livsstil skulle få økt oppfølging. Det er hovedsakelig to modeller som er blitt testet ut i utvalgte fylkeskommuner, fysaksentre og frisklivssentraler. Fysaksenter er et senter der de har oversikt over alle tilbud for fysisk aktivitet gjennom lag og foreninger i kommunen, men senteret tilbyr ikke aktiviteter selv (Båtevik et al., 2008). En frisklivssentral defineres slik av Helsedirektoratet (2011): En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Innherred samkommune vurderer å etablere en frisklivssentral som sin kjernevirksomhet i folkhelsearbeidet i de to kommunene Levanger og Verdal, gjennom forprosjektet «Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling Innherredsmodellen trinn 1» (Okkenhaug et al., 2011). Prosjektgruppa anbefaler i sin sluttrapport for forprosjektet at det bør «arbeides systematisk med Forskings- og utviklingsarbeid i nært samarbeid med relevante kunnskapsbedrifter, brukerorganisasjoner og andre samarbeidsak- 3

5 tører». Dette vil bidra til å utvikle metoder som muliggjør effektevaluering av tilbudet over tid, sammenligne ulike tilbud og bidra til en videre kunnskapsutvikling på området (Okkenhaug et al., 2011). Som en del av «Eksperter i Team, Folkehelsearbeid fra forskning til handling» har vi inngått et samarbeid med denne prosjektgruppa. Fra vårt tverrfaglige ståsted ønsker vi å hjelpe dem med å kartlegge tre aspekter ved etablering og drift av frisklivssentralen, med særlig vekt på hvordan forskning bør legges til grunn for evaluering av tilbudet. Vi har derfor kommet fram til denne problemstillingen «Hvordan kan friklivssentralen organiseres slik at forskning ligger til grunn for arbeidet med å bedre folkehelsen i Innherred samkommune?». Denne rapporten vil i de neste avsnittene presentere tre ulike perspektiver på forskning og folkehelse. Biologiperspektivet tar for seg spørsmål knyttet til hvordan helseendring og effekt av fysisk aktivitet kan måles. Psykolgoiperspektivet tar for seg helsefremmende arbeid, og hvordan endring i livskvalitet for brukerne ved frisklivssentralen kan måles. Informasjonssikkerhetsperspektivet tar for seg ulike krav og regler som må etterleves når det lages systemer for behandling av helseopplysninger. 2 Biologiperspektivet I «Veileder for kommunale frisklivssentraler - etablering og organisering» trekker Helsedirektoratet fram at kroniske ikke-smittsomme sykdommer er et større og større problem for norsk folkehelse, med hjerte- og karsykdommer og kreft som de to mest sentrale sykdommene. Inaktivitet, usunt kosthold og tobakksbruk er kjente risikofaktorer for disse sykdommene, og for å forebygge disse ønsker man å gjøre befolkningen mer fysisk aktive. 2.1 Folkehelse gjennom Frisklivssentraler Helsedirektoratet har oppfordret alle kommuner i Norge til å etablere frisklivssentraler som en del av kommunens folkehelsearbeid. Som tidligere nevnt er det mer og mer hver enkelts egen helseadferd som forårsaker en negativ helsetilstand, og ikke ytre påvirkninger. Dette medfører at det blir nødvendig med mer forebygging og egeninnsats for å bedre helseutviklingen. Dersom folkehelsen skal endres, må frisklivssentralen ha en klar formening om hvilke parametere som skal forbedres. WHO (1948) definerer helse som «En tilstand av fullkommen legemlig, sjelelig og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter». I denne sammenhengen må man ha en oppfatning om hva folkehelse er i forhold til denne definisjonen, og om det er mulig å bedre deler av disse helseaspektene gjennom deltakelse på en frisklivssentral. I dag prioriterer de aller fleste frisklivssentralene fysisk aktivitet og sosialt samvær gjennom gruppetreninger. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt det er mulig å dekke mer av helsedefinisjonen gjennom arbeidet på sentralen. Det er derfor viktig at kommunene gjør seg opp en menig om hvorfor de etablerer frisklivssentralen, og at dette forankres i det kommunale arbeidet. Skal man gjøre folk friske eller bare friskere? Skal 4

6 de bli tynnere? Gladere? Skal den selvopplevde helsen bedres, eller den faktiske helsen? Når det er bestemt hva man ønsker å gjøre med helsen til brukerne, er det viktig at man er bevisst på hvordan slike endringer oppnås, og hvordan dette kan måles og dokumenteres. Det vil derfor være nyttig å ansette en ernæringsfysiolog ved frisklivssentralen slik at det kan jobbes mer aktivt med kosthold og endring av kostholdsvaner i tillegg til fysisk aktivitet. Helsesamtale Helsesamtalen er det viktigste verktøyet man har for å kartlegge motivasjon og behov hos brukerne av frisklivssentralen. Helgerud og Eithun (2010) trekker fram at mesteparten av sykefraværet i Norge skyldes subjektive sykdomsvurderinger gjort av pasienten selv. Det er funnet positive effekter av en kombinasjon av fysisk trening og helseinformasjon for disse lidelsene. For å endre levevaner med hensyn til fysisk aktivitet, røyking og/eller kosthold vil man etter å ha fått aktivitet på resept bli invitert til en helsesamtale på sentralen i kommunen. Her legges det opp et tremånedersløp for å endre levevaner (Båtevik et al., 2008). Fordi det er syke mennesker som blir henvist av lege til disse tilbudene vil det strengt tatt si at brukerne er å betrakte som pasienter, og dette må frikslivssentralen forholde seg til. Det er derfor viktig at man tar hensyn til alle de utfordringene brukeren har når det legges opp aktiviteter, slik at programmet blir tilpasset den enkelte bruker. På grunn av de subjektive sykdomsvurderingene legges det også mer vekt på pasientens egen vurdering av egen helse når effekten av en behandling skal måles (Helgerud og Eithun, 2010). 2.2 Måling av helseendring Det er mange ting prosjektgruppa må bestemme seg for før tilbudet på frisklivssentralen kan bli klart. En av disse problemstillingene er knyttet til måling av helseendring hos brukerne. Det må tas stilling til om brukerne skal få målbart bedre fysisk helse, bedre psykisk helse eller bedre selvopplevd helse, og kan treningsglede måles til å bedre helsetilstanden? Selvopplevd helse COOP/WONKA-testen brukes som en test på selvopplevd helse. I Båtevik et al. (2008) sin evaluering av aktivitet på resept er selvopplevde effekter av ordningen sentrale. Roessler et al. (2007) oppsummerer at brukerne ved det tilsvarende tilbudet i København oppnådde forbedringer i selvopplevd helse inntil et år etter treningen startet. De understreker også at brukernes motivasjon så ut til å være viktig for om brukerne gjennomførte hele løpet eller ikke. Roessler et al. (2007) skriver at selvopplevd helse et et godt mål på generell helsetilstand, Helgerud og Eithun (2010) er derimot ikke like enige. De skriver at «COOP/WONKA-skjemaet er et relativt lite egnet verktøy for å måle fysiske funksjonsbegrensninger,» men at det «er lett å administrere, tar kort tid å fylle ut og kan gi verdifulle opplysninger om pasientens subjektive vurdering av behandlingseffekten.» 5

7 Det er viktig å være bevisst på hva en måler og hvilke verktøy en benytter seg av. Det kan være en fordel å måle brukernes subjektive opplevelse av helsegevinsten ved å benytte seg av aktivitet på resept, men om man ønsker å måle den faktiske helsegevinsten vil det være nødvendig å bruke andre mål. Helgerud og Eithun (2010) erfarte ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppenes mål gjennom COOP/WONKA-skjemaet et år etter fullføring, til tross for at gruppa som drev med tradisjonell fysaktrening hadde lavere fysisk arbeidskapasitet enn den som drev med intervalltrening. I andre sammenhenger, som fysioterapi, har COOP/WONKA vist seg å være en god måte å måle endring i helse (Holm og Risberg, 2003) Spørreskjema For å få bakgrunnsinformasjon om brukerne vil det være nyttig å bruke ulike spørreskjemaer. Det er mye som kan inkluderes i et spørreskjema for en frisklivssentral; kartlegging av brukerne og hvem som blir rekruttert (den gjennomsnittlige brukeren av tilbudet er kvinne over 55 år med høyere utdanning, og er litt mer aktiv enn målgruppa). Det kan også være lurt å skaffe en oversikt over hele prosessen, fra legebesøket til helsesamtale og oppfølging senere. Dette gir muligheter for å finne fordeling av de som blir henvist, hvem som møter opp, hvem som følger hele behandlingsperioden, og hvem som fortsetter etter avsluttet periode. Dette vil kunne gi svar på når og hvorfor noen faller av, samt hvorfor brukergruppa er så homogen. I denne kartleggingsprosessen er det viktig å huske at man har tre kilder til informasjon; legen som henviser, frisklivssentralen og brukeren selv. Bruk av disse tre kildene i kombinasjon gir et mer nøyaktig bilde av situasjonen til brukerne slik at en kan analysere og optimalisere tilbudet. Vedlagt denne rapporten ligger dataregistreringsskjemaet som benyttes av frisklivssentralene i Buskerud og Nordland. Dette skjemaet kan fungere som et utgangspunkt for utvikling av tilsvarende skjema ved frisklivssentralen i Innherred samkommune. Fysiske tester Det er mange forskjellige måter å måle endring i fysisk form på, og ulike forfattere og frisklivssentraler måler dette på forskjellig vis. Eksempelvis kan det gjøres gjennom å måle BMI, vekt, maksimalt oksygenopptak, kondisjon, antall kilo, brukeren tar i benkpress eller antall repetisjoner på ulike øvelser. For å forsikre seg om at man benytter gode mål anbefaler vi at det tas kontakt med fagpersoner innen idrettsvitenskap. Frisklivssentralene rundt om i kommunene bør samkjøre målemetodene slik at man enklere kan komme fram til treningsprogram som fungerer, og som derfor forenkler effektevalueringen av tilbudet. 2.3 Effekt av fysisk aktivitet Det å drive en frisklivssentral har store kostnader. Instruktørene ved sentralen er en betydelig kostnadspost, men det ser ut til at disse vanskelig kan kuttes fordi de har en sentral rolle i progresjonen til brukerne. Dette kommer fram både hos Båtevik et al. (2008), Roessler et al. (2007) og Helgerud 6

8 og Eithun (2010). For å kunne realisere de estimerte økonomiske gevinstene frisklivssentalene har for samfunnet, er det er derfor viktig at behandlingen og tilbudet faktisk har en effekt. Lite forskning er gjort på effekten av den fysiske aktiviteten som tilbys ved frisklivssentraler og fysaksentre. Data som allerede er samlet inn er vanskelige å sammenligne direkte fordi ulike parametere måles. Parametere som kondisjon er blitt målt på ulikt vis i forskjellige undersøkelser, og kan derfor ikke sammenlignes. Det er derfor vanskelig å evaluere hvilke av disse metodene som er best. Det er også problematisk å undersøke forskjeller mellom metodene, fordi effekten av tre måneders trening gir små endringer. Mange av målemetodene som benyttes er unøyaktige, hvilket medfører større usikkerhet rundt resultatene og effekten kan vanskelig vurderes. Videre er det vanskelig med direkte sammenligning av resultatene fra København og Norge, siden det i København har vært mer fokus på kostholdsveiledning. Dette gjør det umulig å skille effekten av kosthold og trening fra hverandre. Selv om dataene er vanskelige å sammenligne, viser både Roessler et al. (2008) og Helgerud og Eithun (2010) en dokumentert bedring i helsen til brukerne, der de i begge tilfeller nærmer seg et normalt kondisjonsnivå. For frisklivssentralen er det viktig å vite om tilbudet som gis oppfyller de målene som er satt, og om effekten er som ønsket. For å få en slik oversikt er det derfor nødvendig med en kontinuerlig evaluering av tilbudet. Disse evalueringene gir muligheter for å svare på spørsmål om ordningen med frisklivssresepter setter igang endringsprosesser hos brukerne, og om opplegget for den enkelte fungerer som det skal. Over tid vil disse evalueringene vise om det er valgt riktige mål, og om organiseringen av tilbudet er optimal i forhold til disse målene. Intervall- sammenlignet med fysaktrening Hoveddelen av den fysiske aktiviteten som tilbys i Nordland, Buskerud og Vest-Agder er stavgang og annen uteaktivitet (Båtevik et al., 2008). Flere av informantene i rapporten problematiserer det ensidige tilbudet ved frisklivssentralene, og mener at et mer variert tilbud vil kunne hjelpe noen underrepresenterte grupper (menn og unge). Et alternativ hadde vært å ha en litt «maskulin» profil på noe av treningstilbudet, med muligheter for både alenetrening og styrketrening. Det trekkes derimot også fram at gruppetreninger og utetreninger er viktige for samholdet og treningsgleden brukerne opplever. Helgerud og Eithun (2010) undersøkte effekten av 4*4-trening (høyintensiv aerob intervalltrening på 4*4 minutter) sammenlignet med tradisjonell fysaktrening. Rammen rundt treningen på sentralene er et tremåneders treningsprogram med to treninger i uka, to helsesamtaler og tilbud om 6-8 informasjonsmøter om kosthold og aktivitetsvaner. I evalueringen av de to treningsformene kom Helgerud og Eithun (2010) fram til flere konklusjoner. For det første at det er viktig med pålitelige tester for å måle fremdrift. UKK-gåtest blir for eksempel sett på som for lite konsekvent til dette formålet. På tross av at det kunne tenkes å være vanskeligere å motivere brukerne til en mer intensiv treningsform, mener Helgerud og Eithun (2010) at brukerne var mer fornøyde med den intensive treningen, nettopp fordi de så tydelige resultater av treningen (lettere å måle framgang). Det kom 7

9 nemlig tydelig fram at én 4*4 intervalløkt tilsvarte to fysaktreningsøkter i gjennomsnitt. Det var også tydelig at selv lavintensitetstrening hadde effekt på personer med lavt nok utgangspunkt. Ett år etter var selvopplevd helse fremdeles bedre enn da de ble henvist til aktivitet på resept. Begge gruppene hadde derimot dårligere helse ett år etter avsluttet behandlingsperiode enn de hadde ved avslutningen av behandlingsperioden. En annen konklusjon fra Helgerud og Eithun (2010) er at vektreduksjonen og nedgangen i BMI var liten (men til stede), mens oksygenopptak og andre mål på bedret kondisjon hadde endret seg mye mer. De anbefaler helt spesifikt at fremtidig trening på resept bør fokusere mer på maksimal styrketrening. Eriksson et al. (2010) mener også at høyintensitetstrening gir større effekt, og at det dermed også vil være mer kostnadseffektivt. Det er eksempler på at enkelte frisklivssentraler har prøvd å vri aktivitetene sine mer mot intensive og styrkefokuserte øvelser, og at både de og brukerne har vært fornøyde med dette (Støstad et al., 2010). Både Helgerud og Eithun (2010) og Roessler et al. (2007) nevner at det kan være lurt å tallfeste progresjonen for å få en bedre effekt av behandlingen. Dette kan gjøres ved å fokusere på antall tilbakelagte kilometer, antall kilo tatt i benkpress, antall repetisjoner og lignende. I undersøkelsen til Helgerud og Eithun (2010) hadde fysakgruppen høyere frafall, og de diskuterer om mangel på lett synlig progresjon kan være noe av årsaken. Det konkluderes i begge undersøkelsene at resultatene nok hadde vært bedre selv et år etter endt behandling om brukerne hadde fått et individuelt trenings- og oppfølgingstilbud etter at reseptperioden var over. Flere av forfatterne diskuterer hvorvidt reseptperioden bør forlenges. Eriksson et al. (2010) trekker fram i sin studie at noe av suksessen ved intervensjon er bunnet i den varige og nære kontakten med brukerne. Dette gjøres på et vis ved noen sentraler ved at brukerne blir henvist en gang til, eller at perioden blir utvidet (Båtevik et al., 2008). Aktivitet gir helsegevinst En svensk studie (Eriksson et al., 2010) så på effekten av et treningsopplegg som likner det vi har i Norge. De hadde trening tre ganger i uka og kostholdsveiledning 5 ganger i løpet av de tre første månedene av treningsopplegget. Deretter var det en tre år lang periode med gruppemøter der de fokuserte på målsetting, aksjonsplanlegging og hvordan man kan unngå tilbakefall. Eriksson et al. (2010) bruker en annen evalueringsmetode enn COOP/WONKA, men parametrene de måler går på mye av det samme. Demografien på den undersøkte gruppa var som i de tidligere nevnte studiene, litt over 50 år og kvinne (gjennomsnittlig), og mange var svært inaktive. De viste at behandlingen hadde ønsket effekt på hjerte- og karpasienter målt i «relativt sykdomsfrie år». Eriksson et al. (2010) viste også at dette ville spare samfunnet for betydelige kostnader. Disse fant i likhet med Helgerud og Eithun (2010) at selv lite aktivitet gir helsegevinst. De kommenterer at den positive psykiske effekten av treningen så ut til å vare lengre enn den fysiske, noe som kanskje også kan være grunnen til hvordan resultatene fra de fysiske testene og COOP/WONKA deler seg etter lenger tid i undersøkelsene til Helgerud og Eithun (2010). 8

10 2.4 Tilbud ved frisklivssentralene På grunn av at gruppa som blir henvist til frisklivssentralene har endret seg siden grønn resept ble lansert i 2003, bør det gjennomføres en evaluerig av hva brukerne egentlig trenger. Aktivitetene sentralen tilbyr henger direkte sammen med kompetansen til de som jobber på sentralen. Hvilke aktiviteter man skal tilby bør derfor være klart før ansettelsesprosessen settes igang. Det er svært få sentraler og sentre som har kompetanse på kosthold, og selv om flere tilbyr kostholdskurs, er det lite oppfølging på dette gjennom reseptperioden. Dette trekker både Helgerud og Eithun (2010) og Roessler et al. (2007) fram at det bør jobbes videre med. Det er store muligheter for at bedret kosthold sammen med trening vil kunne gi gode målbare resultater og bedret helse. Båtevik et al. (2008) refererer fra sin kommunikasjon med deltakere at mange mente det ville vært vanskelig å starte med både fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. Siden Båtevik et al. (2008) ikke har kilder på om det faktisk spiller noen rolle å starte med aktivitet og kostholdsveiledning samtidig, kan det derfor være lurt å prøve. Dessuten ser dette ut til å fungere utmerket i Danmark (Roessler et al., 2007). Det vil derfor være nyttig å ansette en ernæringsfysiolog ved frisklivssentralen slik at det kan jobbes mer aktivt med kosthold og endring av kostholdsvaner i tillegg til fysisk aktivitet. Det er viktig at man på frisklivssentralen er tydelige på at de tilbudene som gis ved sentralen er midlertidige, og at disse kun skal hjelpe brukerne fram mot en livsstilsendring. Mesteparten av arbeidet står igjen når brukerne er ferdige med reseptperioden, siden frisklivssentralen ikke vil kunne støtte dem for alltid. 3 Psykologiperspektivet Psykologiperspektivet på frisklivssentralen i Innherred samkommune tar for seg flere punkt. Først vil vi se på helsefremmende arbeid og Ottawa Charter for Health Promotion. Deretter vil salutogenese og sense of coherence bli presentert, før vi avslutter med mål som kan egne seg for å vurdere om det har vært en endring/effekt i livskvaliteten til deltakerne etter å ha vært med på tilbudene ved frisklivssentralen. 3.1 Helsefremmende arbeid og Ottawa Charter for Health Promotion Frisklivssentralen som skal etableres i Innherred samkommune bygger på det som kalles helsefremmende arbeid og tanken om positiv psykologi. Helsefremmende arbeid ser ofte på helse som en egenskap ved at den vektlegger det å fremheve folks ressurser og motstandskraft (Mæland, 1993). Det er viktig med helsefremmende arbeid i frisklivssentraler siden hensikten med en slik sentral er å hjelpe folk med å bedre sin egen helse. Deltakelsen i en frisklivssentral begynner med et motiverende intervju, der brukerne skal få inspirasjon og motivasjon til å legge om livet sitt. Frisklivssentralen ønsker å bidra til at deltakerne får tillit til egen mestring, og økt kapasitet og mestringsevne slik at de selv kan endre egen helseatferd. 9

11 Prinsippene for helsefremming ble presentert i Ottawa Charter for Health Promotion (WHO, 1986). Der ble det hevdet at helsefremming er «prosessen som gjør det mulig for folk å oppnå kontroll over deres helsedeterminanter for å kunne bedre deres egen helse og dermed ha mulighet til å leve et aktivt og produktivt liv» (WHO, 1986). Det viktige her er at mennesket blir sett på som et aktivt deltakende subjekt, og at dennes menneskerettigheter blir respektert (Lindström & Eriksson, 2006). God helse sees på som en ressurs i dagliglivet, hvor det legges vekt på sosiale, psykiske, personlige og fysiske ressurser (Espnes & Smedslund, 2009:38). Mennesker har behov for «fred, bolig, undervisning, mat, inntekt og et stabilt økosystem, tilstrekkelige materielle ressurser, sosial rettferdighet og likestilling» (Espnes & Smedslund, 2009:324). Helse inkluderer med andre ord livskvalitet, psykisk helse og fysisk helse (Tagari et al., 2007). 3.2 Salutogenese og Sense of Coherence (SOC) Salutogenese handler om hva som gir god helse og hva som gjør at vi holder oss friske (Walseth & Malterud, 2004). Dersom legene lærer mer om salutogenese kan de se hvilke sterke sider pasientene (eller brukerne av frisklivssentralen) har, og hjelpe pasientene/brukerne med å fremme disse slik at de takler sykdommen på best mulig måte. Aron Antonovsky er grunnleggeren av dette begrepet og tanken om Sense of Coherence (SOC) (Walseth & Malterud, 2004). Antonovsky (1987:3) var opptatt av hva som holder oss friske selv om vi utsettes for store påkjenninger. Sense of Coherence går ut på om vi tror vi kan påvirke nye situasjoner, om vi tror situasjonen er forutsigbar og om hva vi tror som kreves for å gjøre en ny situasjon overkommelig (Walseth & Malterud, 2004). Dette begrepet handler i hovedsak om vi opplever situasjoner som forutsigbare og om vi opplever at det er en sammenheng mellom ting som skjer (Walseth & Malterud, 2004). SOC dreier seg om evnen folk har til å reflektere over deres indre og ytre ressurser, identifisere og å bruke dem, det å takle ting ved å finne løsninger og å løse stress på en helsefremmende måte (Eriksson & Lindström, 2006). Videre går Sense of Coherence ut på om en opplever at en har en meningsfull sammenheng i tilværelsen (Espnes & Smedslund, 2009:305). Denne tankegangen kan være nyttig å ha med i en frisklivssentral da det er viktig at deltakerne av frisklivssentralen føler at de kan gjøre noe med sin egen helse. Frisklivssentralen fungerer derfor mer som en hjelp til selvhjelp slik at brukerne klarer å beholde den nye livsstilen når de skal klare seg på egenhånd i hverdagslivet. Sense of coherence kan sies å ha en sammenheng med «locus of control» eller mestringstro (kontrollplassering). Vi kan skille mellom to typer locus of control, intern og ekstern. Intern handler om en tror at en selv er ansvarlig for ting som skjer i livet sitt, mens ekstern dreier seg om at en tror at det er ytre faktorer som er avgjørende (Dalgard & Bjørk, 1995:41). For brukerne av frisklivssentralen kan det kanskje være en fordel å ha en intern locus of control, da de føler at det de gjør har betydning for helsen deres. Empowerment (myndiggjøring) er et sentral begrep i denne sammenhengen. Det dreier seg om opplevelsen av kontroll over sitt eget liv, og dermed om en tror en kan påvirke sin egen helse (Espnes & Smedslund, 2009:369). Empowerment kan altså gi brukeren større styrke til å takle 10

12 sykdommen (Walseth & Malterud, 2004). Fortigenese beskriver den mengden motstandskraft et menneske har mot påkjenninger av ulik art, og dets evne til å komme seg igjen etter å ha blitt utsatt for påkjenninger (Espnes & Smedslund, 2009:307). Dette vil med andre ord si evnen til å reise seg igjen etter å ha blitt slått ned av en massiv påkjenning (Espnes & Smedslund, 2009:307). Det er derfor viktig at brukerne av frisklivssentralen har mye fortigenese, slik at de klarer å komme seg tilbake til livet etter å ha møtt motgang. Når en møter motgang i livet er det også viktig å ha mye resiliens. Det vil si den psykologiske kapasiteten, eller motstandsdyktigheten de fleste har, og deres evne til å tilpasse seg belastende livshendelser (McCrae & Costa, 1988; Rutter, 2006). Dersom deltakerne av frisklivssentralen har mye empowerment, fortigenese og resiliens kan de ha et godt utgangspunkt for å komme seg etter en periode med depresjon og angst (eller fedme, problemer med kosthold og røykeslutt). 3.3 Mål på livskvalitet For å kunne vurdere ulike typer mål på livsvkalitet, er det viktig å vite hva livskvalitet dreier seg om. Det finnes mange definisjoner på livskvalitet (Mæland, 1993), blant annet at livskvalitet er «graden av tilfredshet med livet i sin helhet», og at det handler om personers «opplevde lykke eller glede over livet i sin helhet». En annen måte å se på livskvalitet på er gjennom Abraham Maslows behovspyramide, med fem fundamentale behov som mennesker har, der disse behovene må tilfredsstilles før man kan snakke om å leve et godt liv. Det er også mulig å definere livskvalitet i syn av «funksjon og funksjonsevne» (Mæland, 1993). Det foreligger i dag mange forskjellige instrumenter som måler livskvalitet. Prosjektgruppen bak frisklivssentralen som skal bygges i Innherred samkommune ønsker at SOC 13 (Sense of Coherence med 13 spørsmål) skal inngå i evalueringsporteføljen for frisklivssentralen. Hvorvidt SOC 13 bør brukes er vanskelig å ta stilling til her, da eksisterende forskning viser motstridende funn (Eriksson & Lindström, 2005). Foreliggende forskning viser at SOC instrumentet predikerer god helse (Kalimo et al., 2002). Imidlertid er det også forskning som rapporterer resultater som ikke finner støtte for at SOC instrumentet viser en salutogenetisk ressurs (Eriksson & Lindström, 2005). Dette vil med andre ord si at de fant resultater som tyder på at SOC instrumentet ikke predikerer god helse. Det trengs mer forskning for å kunne vurdere hvilke eksterne miljøfaktorer som fører til forandring i livskvalitet (Eriksson & Lindström, 2005). Det vil si at det må forskes mer på dette temaet før en kan vurdere mulige effekter/endringer av intervensjoner som skal foregå i frisklivssentralen. En måte å måle livskvalitet på er gjennom begrepet flyt, som også karakteriserer et godt liv. Flyt er opplevelsen av at en er fullt og helt oppslukt i det nåværende øyeblikk og det en holder på med (Nakamura & Csikszentmihalyi, 2009:195). Csikszentmihalyi hevder at folk som opplever flyt har større sannsynlighet for å være psykisk friske (Keyes, 2002). Keyes (2002) beskriver de psykisk friske som flourishing. Flyt er opplevd når utfordringer og ferdigheter er over aktørens gjennomsnittsnivå, når en er under gjennomsnittsnivået opplever en apati (Nakamura & Csikszentmihalyi, 2009:201). Ut fra dette er det ikke sikkert at flyt er et egnet mål på livskvalitet for frisklivssentralen, da det 11

13 finnes en rekke andre mål som er mer konkrete og anerkjente eksempelvis SF-12 og SWLS. Et mye brukt mål på livskvalitet er SF-12, som er en forkortet versjon av SF-36. SF står for short form, og instrumentet er opprinnelig utviklet av John Ware og kolleger (Ware et al., 1996). Vi velger her å fokusere på SF-12, på grunn av at den lange versjonen (SF-36) sannsynligvis vil bli i det lengste laget for brukerne av frisklivssentralen. Instrumentet SF-12 består av 12 spørsmål som handler om hvordan en selv opplever sin egen helse, om en er i stand til å arbeide og utføre daglige gjøremål, og om en føler at en har overskudd. Videre er SF-12 godt utprøvd til å måle livskvalitet i forskjellige sykdomsgrupper, og som et generelt mål både for friske og syke grupper (Ware & Sherbourne, 1992; Ware et al., 1996). Forskning viser at SF-12 er sensitivt overfor endringer over tid (Aasprang et al., 2008). Livskvalitet kan også måles ved hjelp av subjektiv velvære (subjective well-being). Et av de mest brukte målene her er Satisfaction with Life Scale (SWLS) (Pavot et al., 1991). Denne skalaen slår sammen de følgende fem spørsmål som måles på en 5-punkts skala (der 1 er sterkt uenig og 5 er sterkt enig): «På de fleste måter er livet mitt nær idealet», «tilstandene i livet mitt er utmerket», «så langt har jeg fått de viktige tingene jeg vil ha i livet», «jeg er fornøyd med livet mitt», og «hvis jeg kunne levd på nytt, ville jeg nesten ikke forandret noen ting». SWLS er et av de mest veletablerte flerverdiskalaene (multi-item) på livskvalitet. Denne skalaen har vist seg å ha en høy intern konsistens, og er sensitiv overfor endring i livssituasjoner (Diener et al., 1999; Neto, 1993). Siden SWLS er et anerkjent og velbrukt mål, kan det være et alternativ å benytte dette instrumentet i frisklivssentralen som skal etableres i Innherred samkommune. Det er også mulig å kombinere et generelt mål på livskvalitet, som for eksempel SF-12, med et mer spesifikt instrument som måler både livskvalitet og subjektiv velvære, eksempelvis SWLS. 4 Informasjonssikkerhetsperspektivet Prosjektgruppa i Innherred samkommune har hatt et er en overordnet mål om bruke data fra frisklivssentralen i forskning. Siden informasjon som samles ved sentralen er helseopplysninger er det strenge regler knyttet til informasjonssikkerheten rundt disse opplysningene. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette allerede fra starten av. Informasjonssikkerhet er av standarden NS-ISO (2001) definert som beskyttelse av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for informasjonen som behandles av et system og systemet i seg selv. Med konfidensialitet menes det at opplysninger skal være sikret mot at uvedkommende (uauoriserte personer) får tilgang til disse opplysningene. Integritet er sikkerhet for at opplysningene og behandlingen av disse er nøyaktige og fullstendige, og derfor sikret mot utilsiktet og uautorisert endring og sletting. Tilgjengelighet er sikkerhet for at opplysningene som skal behandles er tilgjengelig for autoriserte brukere ved behov, til rett sted og til rett tid (NS-ISO 17799, 2001). I dagens samfunn blir vi stadig mer avhengige av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å utføre daglige arbeidsoppgaver. Gamle papirbaserte systemer overføres til avanserte infor- 12

14 masjonssystemer, en trend vi også ser innen helsesektoren der elektronisk pasientjournal er det mest omtalte av disse systemene. Slike elektroniske systemer gir en rekke fordeler overfor papirbaserte systemer ved at de forenkler behandling og lagring av informasjon, men de skaper også en rekke nye utfordringer for informasjonssikkerheten (Helsedirektoratet, 2010a). For å sikre at informasjonssikkerheten ivaretas ved de kommunale frisklivssentralene er det derfor viktig å være oppmerksom på hva som kreves for å hindre slike brudd. Dette bør det tas hensyn til allerede før disse frisklivssentralene etableres og settes i drift. 4.1 Norm for informasjonssikkerhet For å hjelpe til i arbeidet med informasjonssikkerhet i helsesektoren har Helsedirektoratet utarbeidet «Norm for informasjonssikkerhet for helse-, omsorgs- og sosialsektoren» (Helsedirektoratet, 2010a). Denne normen omfatter alle krav som må tilfredstilles for å oppfylle gjeldene krav fra lover og forskrifter om informasjonssikkerhet i helsesektoren. I tillegg til denne generelle normen er det gitt ut veiledere for behandling innen en rekke spesifikke målgrupper, samt faktaark som gir anbefalinger til ulike løsninger og alternativer for hvordan kravene i normen kan ivaretas. For prosjektet med frisklivssentralen i Innherred samkommune vil de viktigste og mest aktuelle veilederne være: «Veileder i personvern og informasjonssikkerhet for helse- og sosialtjenester i kommuner» (Helsedirektoratet, 2010c) og «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren» (Helsedirektoratet, 2010b). Selv om den sistnevnte vil være av størst interesse for lederen av eventuelle forskningsprosjekter som tilknyttes frisklivssentralen, vil det være lurt å gjøre seg kjent med innholdet og eventuelle særkrav. Ved å ta hensyn til innholdet allerede i oppstartsfasen kan man legge til rette for, og lette arbeidet for forskning på innsamlet datamateriale senere. Hovedpunktene i «Veileder i personvern og informasjonssikkerhet for helse- og sosialtjenester i kommuner» (Helsedirektoratet, 2010c) omfatter etablering, bruk og utfasing av både elektroniske og papirbaserte fagsystemer. Fagsystem er her definert som en applikasjon eller et IT-system som behandler helse- og personopplysninger. Det er særlig slike elektroniske fagsystemer som gir utfordringer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet i kommuner ved behandling av helse- og personopplysninger. Veilederen tar for seg mer detaljert hvordan ulike ansvarsområder bør defineres, aspekter ved risikovurderinger, dokumentasjon av tekniske løsninger og prosedyrer samt opplæring av ansatte i løsninger, systemer og prosedyrer. Videre omfattes oppfølging og registering av avvik og lignende gjennom hendelsesregister (Helsedirektoratet, 2010c). Hovedpunktene i «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren» (Helsedirektoratet, 2010b) omfatter råd for å ivareta administrative og tekniske løsninger ved oppstart, gjennomføring og avslutning. Alle forskningsprosjekter må være forhåndsgodkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (Helseforskningsloven 9, 2008). Veilederen gir en innføring i hvilke krav til informasjonssikkerhet som må møtes for å få en slik forhåndsgodkjenning. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med REK midt for videre informasjon knyttet til forskningsspørsmål. All forskning på personopplysninger krever nor- 13

15 malt samtykke fra personer i studien jf. helseforskningslovens (2008) 13. Det bør derfor allerede før frisklivssentralen etableres og settes i drift utarbeides et informasjonsskriv til deltakerne som gjør dem i stand til å ta et informert samtykke. Det må også utarbeides en samtykkeerklæring der deltakerne ved sentralen kan samtykke i videre bruk av innhentet deltakerinformasjon til forskning allerede ved den første helsesamtalen. Bruk av samtykke vil også kunne lette forskningsarbeidet i ettertid ved at man slipper å søke Datatilsynet om konsesjon for behandling av sensitive personopplysninger jf. personopplysningsloven 33 (2000). Videre tar veilederen for seg aspekter ved risikovurderinger, etablering og dokumentasjon av tekniske løsninger og prosedyrer samt opplæring i disse. Deretter omfattes oppfølging og registering av avvik og lignende gjennom hendelsesregister, overføring av data til utlandet og arkivering av forskningsdata (Helsedirektoratet, 2010b). 4.2 Behandling av personopplysninger Som en del av arbeidet med denne prosjektrapporten har vi vært i kontakt med Helsedirektoratet. Informasjonen under er basert på personlig kommunikasjon med rådgiver Ellen Blom ved avdeling for grupperettet folkehelsearbeid, og seniorrådgiver Kirsten Petersen ved avdeling ehelse. Helsedirektoratet ønsker at de enkelte frisklivssentralene skal kunne gjennomføre kvalitetskontroll av det tilbudet de gir, og gjennom en slik evaluering gjøre endinger i tilbudet der dette synes fornuftig. For å kunne få til dette må informasjon om deltakernes helseforhold (helseopplysninger) før, under og etter reseptperioden lagres og gjennomgås. Slike helseopplysninger er i følge personopplysningslovens 2 (2000) å oppfatte som sensitive personopplysninger, noe som stiller strenge krav til hvordan disse opplysningene skal lagres og behandles. I tillegg vil særlover og forskrifter, som helseregisterloven (2001), stille ytterligere reguleringer for personvern og informasjonssikkerhet ved behandling av helseopplysninger og opprettelse av helseregistere. Dette understrekes i kapittel i «Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering» (Helsedirektoratet, 2011), der det påpekes at: Sentralen skal ha rutiner for gjennomføring av frisklivssamtaler, forskriftsmessig oppbevaring av personopplysninger og rapportering til henvisende instans. Personopplysninger og journaler må oppbevares på betryggende måte, og i samsvar med taushetspliktreglene jf. helsepersonelloven og forskrift om pasientjournal. Helsedirektoratet oppfordrer dermed til at alle frisklivssentraler skal følge de til enhver tid gjeldende lover og regler knyttet til driften av sentralen. Dette er en stor utfordring siden det krever god kjennskap til både lovverk og IT-systemer for å kunne håndheve dette på en tilfredsstillende måte i dagens IT-samfunn. Helsedirektoratet ved Ellen Blom (pers. kom., 21. mars 2011) erkjenner at det kan være mangel på slik kompetanse ved frisklivssentralene rundt om i kommunene. De ønsker derfor å tilby en «verktøypakke» med sentralgitte og standardiserte verktøy for å hjelpe sentralene til å kunne driftes etter regelverket. Hvordan formatet på denne «verktøypakken» vil bli er i følge Ellen Blom (pers. kom., 21. mars 2011) foreløpig ikke kjent, men den vil sannsynligvis inneholde spørreskjema og måledata slik at 14

16 frisklivssentralene skal kunne skaffe oversikt over hvem som blir rekruttert og hvordan det går med dem gjennom reseptperioden. Det var satt som mål at denne verktøypakken skulle presenteres før påske inneværende år, men dette målet vil ikke nås. Helsedirektoratet ønsker et felles IT-system, men per i dag ser det ut til at et slikt system er utenfor rekkevidde. Dette skyldes i hovedsak de kravene ulike lovverk stiller til lagring og behandling av personsensitive opplysninger. 4.3 Eksisterende systemer Det finnes per i dag ingen anbefalte eller sentralgitte IT-systemer for kommunale frisklivssentraler, og helsedirektoratet legger ingen føringer for valg av et slikt system. Det blir derfor opp til hver enkelt kommune å velge et system som dekker de faglige behovene til frisklivssentralen, og som samtidig er av god sikkerhetsmessig kvalitet. I den forbindelse vurderes det om det skal utarbeides en kravspesifikasjon som kommunene kan bruke ved anskaffelse av et slikt system (Kirsten Petersen, pers. kom., 4. april 2011). Helsedirektoratet arbeider imidlertid med å utrede behov og muligheter for elektronisk pasientjournal (Kirsten Petersen, pers. kom., 4. april 2011), og systemer for sending av frisklivssresepter fra henvisende instanser til sentralen (Ellen Blom, pers. kom., 21. mars 2011). Ettersom funksjonen til frisklivssentralene i stor grad kan sammenlignes med fysioterapeutenes daglige arbeid er det ønskelig å kunne benytte deres journalsystem for slike henvisninger. Dessverre er det store mangler i forhold til muligheter for meldingssending mellom henviser og sentral i det eksisterende systemet til fysioterapeutene. Det ser derfor ut til at en tilpasset versjon av journalsystemet som helestasjonene bruker vil kunne være en aktuell mulighet for frisklivssentralene i forhold til meldingssending og lignende (Ellen Blom, pers. kom., 21. mars 2011). Ved en eventuel utvikling av et IT-system for resepter og oppfølging av deltakerne, må man på reseptsiden ta hensyn til legenes arbeidssituasjon da disse i hovedsak er henvisende instans. Ved å tilpasse systemet best mulig til deres situasjon, gjerne gjennom tilpassede datamoduler til de eksisterende reseptsystemene lettes arbeidet med å skrive slike henvisninger. Det er også viktig at dette systemet er tilpasset apparatet rundt legene slik at de kan være påminnere om ordninga, og dermed oppfordre til flere henvisninger (Båtevik et al., 2008). I dag benytter mange av frisklivssentralene papirbaserte systemer (eller svært enkle databehandlingsprogrammer) for behandling av resepter, deltakerinformasjon, frisklivsstamtaler og oppfølging. Sett fra et forskningsperspektiv gjør papirsystemer det vanskelig å følge opp, dokumentere effekt og videreutvikle tilbudet ved sentralen. Selv om det ikke finnes sentralgitte systemer mener Ellen Blom (pers. kom, 21. mars 2011) at enkelte frisklivssentraler (eksempelvis Alstahaug komune i Nordland) har klart å få til et system der de benytter det eksisterende kommunale helsesystemet. Vi har forsøkt å komme i kontakt med Alstahaug kommune for å få mer informasjon om hvordan dette systemet er implementert, men har ikke vært i stand til å nå de rette fagpersonene. I arbeidet med å etablere frisklivssentralen i Innherred samkommune vil vi derfor oppfordre til kontakt med Alstahaug kommune for å dra nytte av erfaringene de har med etablering og drift av dette systemet. 15

17 5 Diskusjon Vi har nå prøvd å kartlegge hvordan frisklivssentralen kan organiseres for at forskning skal ligge til grunn for arbeidet med å bedre folkehelsen i Innherred samkommune. Det er flere utfordringer ved å basere frisklivssentralen på forskning. Disse omfatter både selve aktivitetstilbudet, hvordan en måler progresjon hos brukerne (på flere nivåer for fysisk helse og psykisk helse), samt hvordan innsamlede data lagres og behandles. Det er flere valg som må tas når en bestemmer hva slags tilbud det skal være på frisklivssentralen. Først og fremst om man skal bruke tradisjonell fysaktrening, eller om det skal benyttes mer intensiv intervalltrening. Videre må det avgjøres hvorvidt man hovedsakelig skal ha gruppetreninger, eller om det også skal legges til rette for andre treningsformer. For å måle progresjon, og for å kunne bruke dataene til forskning senere, er det viktig at man bestemmer seg for hvilke parametre som skal måles. Selvopplevd helse er et viktig mål på helse fordi de nye store sykdomsgruppene (hjerteog karsykdommer og muskel- og skjelettplager) baserer seg på subjektiv helse. Ettersom frisklivstilbud krever mye ressurser er det viktig at disse ikke brukes på noe som ikke fungerer, men at det derfor satses på aktiviteter med dokumentert effekt. Det er ikke mye forskning som er gjort på effektiviteten av aktivitetene som tilbys på de ulike frisklivssentralene, men det er tydelige tegn på at intensive treningsformer bør prioriteres. I tillegg vil det også være lurt å begynne ned kostholdsveiledning helt i oppstarten av reseptperioden. For å se om dette virkelig gir noen effekt, anbefaler vi bruk av kontrollgrupper. Det vil si at vi deler gruppa i to; en med, og en uten kostholdsveiledning. Det er flere (Roessler et al., 2007; Helgerud & Eithun, 2010) som nevner at reseptperioden med fordel kan utvides utover tre måneder. En slik utviding av tilbudet vil øke kostnaden per bruker uten at en kan vite om det øker suksessraten, men dette bør vurderes over et litt lengre tidsperspektiv. Ønsker man å teste dette, kan det også være mulig med «avstandsoppfølging». Dette innebærer at man har kontakt med brukere over en periode etter at de er ferdige med reseptperioden, enten på e-post eller per telefon. En annen mulighet for å få til dette er at brukeren kommer innom sentralen for oppfølging med jevne intervaller. Her kan det utføres veiing og målinger som kan undersøke og vise videre framgang noe som gir motivasjon. I tillegg vil en slik etteroppfølging også være svært nyttig informasjon for forskningsprosjekter, om det vil bli tydeligere å se ettervirkninger av aktivitet. Når en frisklivssentral skal etableres er det viktig å tenke på hvilken målgruppe man ønsker å nå. Et forslag til frisklivssentralen som skal etableres i Innherred samkommune er at man er bevisst på at sentralen skal være et lavterskeltilbud. På denne måten kan de som er helt inaktive (den opprinnelige målgruppa for Grønn Resept) inkluderes. Det kan også være interessant å se på hvem brukerne av frisklivssentraler faktisk er: Er det slik også i Trøndelag at ganske aktive, ressurssterke mennesker med høyere utdanning er vanlige brukere? Hvorfor er det nettopp disse menneskene som blir inkludert i frisklivssentralene som allerede er etablert? Hvordan kan man nå menn, overvektige, folk med psykiske problemer og/eller sosial angst og unge mennesker? Disse blir utelatt av systemet og er kanskje de det er viktigst å få med i et slikt tilbud. Denne gruppa vil ha et større utbytte av behandlingen på frisklivssentralen enn de som allerede er i noenlunde god fysisk form. 16

18 Gjennom arbeidet med denne oppgaven har vi oppdaget at det er gunstig å ha et godt forhold til legene i kommunen. Brukerne på frikslivssentraler blir i all hovedsak henvist fra fastlegen sin, noe som gjør rekrutteringen til sentralen svært avhengig av legene. Det er derfor viktig å informere legene om hva slags tilbud friklivssentralen har og hva dette innebærer. Videre må det legges til rette for at henvisningene ikke blir til stor ulempe og vanskelighet for dem. Det finnes flere alternativer til hvordan en eventuell endring/effekt i livskvaliteten hos deltakerne kan måles etter å ha fulgt tilbudene ved frisklivssentralen. Målene som det er fokusert på i denne oppgaven er SOC 13 (Sense of Coherence), flyt, SF-12 (Short-Form) og SWLS (Satisfaction with Life Scale). Foreliggende forskning som er gjort på SOC 13 er motstridende, der noe av forskningen tyder på at det er godt instrument for å måle livskvalitet (Eriksson & Lindström, 2005), mens annen forskning viser at det ikke er særlig egnet til å måle endring i livskvalitet (Kalimo et al., 2002). Dermed blir det vanskelig å vurdere om dette målet egner seg for å måle livskvaliteten til brukerne av frisklivssentralen. Flyt kan være litt vrient å bruke som mål på en eventuell endring/effekt i livskvaliteten hos deltakerne på frisklivssentralen, da det er lite konsist og konkret. Instrumentet SF-12 er derimot godt utprøvd til å måle livskvalitet, både for friske og syke mennesker (Ware & Sherbourne, 1992; Ware et al., 1996). Videre viser forskning at SF-12 har vist seg å være sensitivt overfor endringer over tid (Aasprang et al., 2008; Ware et al., 1996). Et annet instrument som også har vist seg å være et godt mål på livskvalitet er SWLS. Dette målet kan være interessant å bruke i en frisklivssentral, da det er sensitivt overfor endring i livssituasjoner (Diener et al., 1999; Neto, 1993). Ut fra dette anbefaler vi frisklivssentralen som skal etableres i Innherred samkommune å kombinere SF-12 og SWLS slik at en har et generelt mål på livskvalitet, og et mer spesifikt instrument som måler både livskvalitet og subjektiv velvære. Mange av de nåværende frisklivssentralene måler suksess og framgang ved selvrapportering, som er en ofte brukt innsamlingsmetode i samfunnsvitenskapen. Imidlertid er en slik datainnsamlingsmetode forbundet med flere mulige feilkilder, et eksempel er metodeproblemet «sosial ønskbarhet». Sosial ønskbarhet dreier seg om respondentens ønske om å svare slik han/hun tror andre vil de skal svare, og at enhver ønsker å framstille seg selv på en bra måte. Respondentene svarer altså på en måte som de selv oppfatter som sosialt ønskbart (Ringdal, 2007:331). Selvrapportering av helse kan være et forhold å diskutere når det gjelder å skulle måle fremgang i fysisk form. Denne måten å måle helse på innebærer at en kanskje ikke får den fulle sannheten. Det er et kjent fenomen at folk har en tendens til å svare at de veier litt mindre enn de gjør, og at de er litt høyere enn de er i virkeligheten. Dessuten har deprimerte mennesker en tendens til å overdrive problemene sine, og se mørkt på tilstanden (Espnes & Smedslund, 2009). Dette fører til at vi kanskje ikke får et riktig bilde av situasjonen, noe som kan bli et problem ved en vurdering av folkehelsen i Innherred samkommune. Nesten all informasjon som samles på frisklivssentralen er helseopplysninger og dermed regnes som sensitive personopplysninger. Det må derfor tas hensyn til gjeldene lover og retningslinjer for denne type informasjon før man begynner å samle inn informasjon om brukerne. Dette er særlig viktig om informasjonen skal benyttes til forskning senere stadium. Det finnes normer, lover og veiledere for 17

19 behandling av slike opplysninger, men Helsedirektoratet kan ikke hjelpe kommuner som er på vei til å etablere en frisklivssentral. Så vidt de vet er det én kommune som bruker kommunens eksisterende helsesystem, og denne kommunen har vi ikke klart å komme i kontakt med. Helsedirektoratet har planer om å lage en «verktøypakke» for hjelp til kommunene, men denne blir nok ikke ferdig med det første. Dette medfører at Innherred må forberede seg på å måtte utvikle systemene selv. Som hjelp i denne prosessen vil det være lurt å forsøke og inkludere helseinformatikkmiljøet på NTNU, og HUNT Biosciences. Det er også svært viktig at man i denne prosessen etablerer et godt samarbeid med IT-avdelingene i Levanger og Verdal. Vi ser det som naturlig og svært gunstig at IT-avdelingen i kommunene inkluderes når det lages et IT-system for helseopplysninger. Dessverre har vi gjennom dette prosjektet erfart at det er lite, eller dårlig, kommunikasjon mellom IT-enheter og folkehelseenheter på alle nivåer; fra Helsedirektoratet til den enkelte kommune. Det er lite dokumentasjon på om tilbudet som tilbys på frisklivssentraler faktisk gir bedre helse i det lange løp, men det lille som er gjort viser lovende resultater. Det er godt mulig at frisklivssentraler faktisk bidrar til å bedre folks helse. Ingen av de fire foregangsfylkene Buskerud, Nordland, Vest- Agder og Oppland har fokusert på forskning og anvending av innsamlet data. På dette feltet kan Innherred og Trøndelag vise seg som framtidsfokuserte og nytenkende. Det er tydelig at Innherred samkommune vil komme til å måtte utvikle frisklivssentralen sin på egenhånd. Det er lite hjelp å hente hos Helsedirektoratet, og det er ingen andre sentraler som har tenkt på forskning, datainnsamling eller dokumentert effekt av aktivitetene før de satte i gang. Vi vet at Helsedirektoratet er interesserte i denne rapporten, spesielt delen som omhandler informasjonssikkerhet. Vi vil derfor også anbefale Innherred samkommune, om de bestemmer seg for å utvikle et eget IT-system til frisklivssentralen sin, å oversende dette til Helsedirektoratet for å hjelpe dem i arbeidet med å lage en verktøypakke til frisklivssentralene. 6 Videre arbeid For videre arbeid hadde det vært en idé å finne ut hvilke objektive mål som kan brukes for å vurdere om det har vært en endring i helsen til brukerne etter deltakelse på frisklivssentralen. Det hadde også vært lurt å bruke subjektive mål på helse i tillegg, eksempelvis COOP/WONKA. Når det kommer til mål på livskvalitet kan et godt alternativ være å benytte seg av både SF-12 og SWLS for å se om det har vært en endring i helsen generelt, og i velvære og livskvalitet. Et annet viktig punkt for det videre arbeidet er hvordan person- og helseopplysninger fra brukerne av frisklivssentralen skal behandles på best mulig måte for å beskytte personvernet, samtidig som de enkelt kan brukes i forskning. 18

20 Referanser Aasprang, A., Andersen, J. R., Sletteskog, N., Våge, V., Bergsholm, P., & Natvig, G. K. (2008). Helserelatert livskvalitet før og eit år etter operasjon for sjukleg overvekt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5, Antonovsky, A. (1987). Unravelling the mystery of health. How people manage stress and stay well. San Francisco, SF: Jossey-Bass. Båtevik, F.O., Tønnesen, A., Bergem, R. & Aarflot, U. (2008). Ein resept å gå for? Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthald. Arbeidsrapport nr Møreforsking i Volda. Dalgard, O.S., & Bjørk, S. (1995). Samspillet mellom sosialt nettverk, negative livshendelser og psykisk helse. I: O.S. Dalgard, E. Døhlie, & M. Ystgaard (red.), Sosialt nettverk helse & samfunn. Oslo: Universitetsforlaget AS. Diener, E., Suh, E.M., Lucas, R.E., & Smith, H.L. (1999). Subjective well-being: Three decades of progress. Psychological Bulletin, 125(2), Eriksson, M., & Lindström, B. (2005). Validity of Antonovsky s sense of coherence scale: A systematic review. Journal of Epidemiology and Community Health, 59, Eriksson, M., & Lindström, B. (2006). Antonovsky s sense of coherence scale and the relation with health: A systematic review. Journal of Epidemiology and Community Health, 60, Eriksson, M.K, Hagberg, L., Lindholm, L., Malmgren-Olsson, E-B., Österlind, J. & Eliasson, M. (2010). Quality of life and cost-effectiveness of a 3-year trial of lifestyle intervention in primary health care. Archives of internal Medicine, 170(16). Espnes, A.G., & Smedslund, G. (2009). Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Helgerud, J., & Eithun G. (2010). Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune. Hokksund rehabiliteringssenter og NTNU. Helsedirektoratet. (2010a). Norm for Informasjonssikkerhet. Helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2010b). Personvern og informasjonssikkerhet for helse- og sosialtjenester i kommuner. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2010c). Veileder i informasjonssikkerhet ved tilknytning mellom kommuner, fylkeskommuner og helsenettet. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2011). Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. Helsedirektoratet Helseforskningsloven. (2008). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning av 20. juni 2008 nr

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt?

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt? Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt? Line Oldervoll Seniorforsker Senter for helsefremmende forskning, NTNU LHL-klinikkene Bakgrunn Veileder for kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling Geir Lærum, Rådgiver 19.03.2009 1 Fysisk aktivitet og helse Physical activity and health (USA 1996) Fysisk aktivitet- Håndbok for forebyggelse og behandling

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Alstahaug Kari Mentzoni Frisklivssentralen Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Frisklivssentralen Alstahaug

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen Bodø Frisklivssentral Bodø- modellen Helsefremmende og forebyggende arbeid i Bodø kommune - Målsetting for alle tjenesteområder: ReHabiliteringssenteret - Hverdagsrehabilitering - Fallforebyggende grupper

Detaljer

Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune

Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012 v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Disposisjon Veileder for kommunale Frisklivssentraler 1.versjon:

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Litt om meg selv.. Anders Mikkola Ärnström Lyngsværing Fysioterapeut (Tromsø -02) Åsgård Kommunen FLS Agenda Etablering-drift av FLS Tromsø Utfordringer ift etablering Ikke

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Hjelp24 HMS. Livsstil og helse

Hjelp24 HMS. Livsstil og helse Hjelp24 HMS Livsstil og helse Dagens hektiske arbeidsliv krever ansatte med god helse og høy arbeidskapasitet. Usunn livsstil med inaktivitet, mangelfullt kosthold og stress forårsaker livsstilssykdommer

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Kristian Austreim Spesialfysioterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Karmøy kommune Bakgrunn Samhandlingsreformen

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler

Veileder for kommunale frisklivssentraler Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering IS-xxxx 1 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. måned/år,

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering

Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering IS-1896 Veileder Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering Heftets tittel: Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering Utgitt: Februar 2011 Publikasjonsnummer:

Detaljer

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen»

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Frøya og Hitra kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Frøya-Hitra Livsstils- og Folkehelsesenter Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Presentasjon

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner Til: 'postmottak@sula.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no';

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Innherred samkommune Temadag Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver

Innherred samkommune Temadag Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver Innherred samkommune Temadag Samhandlingsreformen og folkehelseperspektiver Stiklestad 17. mars 2011 1 2 Er vi i stand til å takle utfordringene? Ikke uten videre.. 3 Å forankre noe 4 Hva skal forankres?

Detaljer

Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014

Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Kristine Mardal, Årdal Frisklivssentral Maren Oldertrøen Enget, Sogn Frisklivssentral Innhald Lovverk folkehelsearbeid Frisklivssentral

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Folkehelse og fysisk aktivitet Dina von Heimburg, Folkehelsekoordinator Innherred samkommune Livsfilosofi - aktivitetsfilosofi

Detaljer