Hallingdal Lokalmedisinske Senter

Transkript

1 2012 Hovedprosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter Prosjektrapport Prosjektledere: Reidar Aasheim Trond Kleppen

2 Innhold Sammendrag Innledning Mål og rammer Mål for delprosjektene Rammer Hovedprosjektets grunnlagsdokumenter Stortingsmelding nr 47 ( ) og nytt lovverk Rapport fra forprosjekt/mellomprosjekt HLS Metode og gjennomføring Gjennomføring i henhold til prosjektplan Status Kritiske suksessfaktorer Forslag og tiltak Forventet måloppnåelse Forslag til tiltak - Konklusjoner fra delprosjektene Organisering og finansiering Organisering Finansiering Samarbeidsgevinster Delprosjekt 1 Administrasjon Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner Hovedprosjektledernes vurdering

3 5.1.4 Hovedprosjektets anbefaling Delprosjekt 2 IKT Telemedisin og medisinskteknisk utstyr Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner Hovedprosjektledernes vurdering Hovedprosjektets anbefaling Delprosjekt 3 Kompetanse / Lærings- og mestringssenter Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner Hovedprosjektledernes vurdering Hovedprosjektets anbefaling Delprosjekt 4 Forebyggende tiltak / Folkehelse Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner Hovedprosjektledernes vurdering Hovedprosjektets anbefaling Delprosjekt 5 Medisinskfaglig samarbeid Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner Hovedprosjektledernes vurdering Hovedprosjektets anbefaling Delprosjekt 6 Døgn og dagbehandling somatikk Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner

4 5.6.3 Hovedprosjektledernes vurdering Hovedprosjektets anbefaling Delprosjekt 7 Psykisk helse og rus døgn og dagbehandling Presentasjon av delprosjektet Delprosjektets konklusjoner Hovedprosjektledernes vurdering Hovedprosjektets anbefaling Prioritering - Framdrift - Kostnad Administrasjon og Organisering IKT og Telemedisin Kompetanse, læring og mestring Folkehelse Medisinskfaglig samarbeide, Døgn- og dagbehandling i somatikk og psykiatri Forslag til vedtak Administrasjon og organisering Vedlegg:

5 Sammendrag Hovedprosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter (HLS) er opprettet og eiet av Regionrådet for Hallingdal og Vestre Viken HF (VVHF) for å utrede en videreutvikling av Hallingdal sjukestugu til et lokalmedisinsk senter i tråd med det som er foreslått i Storingsmelding nr /2009. Hovedprosjektet ble vedtatt etablert med 7 delprosjekt, og inndelt i en utredningsfase (2011) og en gjennomføringsfase ( ). Prosjektets utredningsfase er gjennomført i perioden til med en hovedprosjektleder og 7 delprosjektledere i % stillinger. Både tidsressurs og økonomiressurs er innenfor rammene for delprosjektet. Prosjektet har hatt som hovedoppgave å utrede de tjenestene som Hallingdalskommunene og kommunene i samarbeid med Vestre Viken HF vil tjene på å samarbeide om eller som har en slik kompleksitet at den enkelte kommune ikke er i stand til å gi et fullgodt tilbud til sine innbyggere. Det har også stått sentralt i arbeidet å finne rett organisering og finansiering av de lokalmedisinske tjenestene. Eierskap. Prosjektet anbefaler en videreføring av hovedprosjektet med samme eiere som prosjektet har hatt til nå, Regionrådet for Hallingdal og Vestre Viken HF med 50 % på hver. Prosjektet anbefaler at eiendommer som skal nyttes til lokalmedisinske tjenester blir eid av vertskommunen, og at kostnaden med dette blir fordelt som husleie i driftsregnskapet. Prosjektet anbefaler at kommunene i Hallingdal går sammen om et driftsselskap organisert etter administrativ vertskommunemodell ( 28b i kommuneloven). Drift av tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten skal eies av Vestre Viken HF. Samarbeidstiltak mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten skal være en del av de lokalmedisinske tjenester og eies og driftes av kommunene. Unntaket er den intermediære avdelingen, der VVHF`s nåværende drift av sjukestuguavdelingen kan videreføres med sykehuset som medisinskfaglig ansvarlig, men som en spleiselagsmodell der kommunene også har sine plasser for intermediær drift. Organisering. Lokalmedisinske Tjenester i Hallingdal blir etablert som administrativt vertskommunesamarbeid. Alle samarbeidstiltak mellom kommunene i Hallingdal som blir iverksatt som del av samhandlingsreformen, blir samlet under samme organisasjon med en felles ledelse. Under denne administrative og faglige ledelse opprettes 3 enheter: 1. Behandling (Somatikk & Psykiatri/Rus) herunder en intermediær avdeling og øyebl.hjelp. 2. Folkehelse (Folkehelsebase, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og miljøretta h. vern) 3. Lærings- og mestrings-senter (for pasienter/pårørende og for personell). Prosjektorganisert. 5

6 Finansiering. Finansiering av lokalmedisinsk tjenester er foreslått at skal skje etter en modell bestemt av regionrådet for kontorrelaterte tjenester, som administrasjon, folkehelsearbeidet, LMS-enheten, og for en fastsatt prosent av driftskostnaden for sengeavdelingens etablering / beredskap/ ledige senger. For sengeavdelingens drift nyttes á konto betaling etter en framforhandlet, budsjettert døgnpris. Avregning skjer ved årets slutt etter faktisk bruk og eventuelle andre faktorer partene blir enige om i en driftsavtale Til videreføring av hovedprosjektet i 2012 ligger en kostnadsramme på kr inkl en egeninnsats på kr. Det forutsettes eksterne tilskuddsmidler med tils kr, slik at eiernes andel blir redusert til kr ( kr). Dette vil i så fall kreve en bevilgning på kr fra hver av eierne for Avtaleverk. Kommunene i Hallingdal bør snarest mulig inngå avtaler med Vestre Viken HF som avklarer det tjenestetilbud helseforetaket vil gi lokalt i Hallingdal og det tjenestetilbudet helseforetaket og kommunene kan samarbeide om. I tillegg må det etableres en avtale om eiendomsforvaltning, utbygging og eierskap til eiendomsmasse. I påvente av en endelig avtale om vertskommunesamarbeidet (høsten 2012), legges det opp til en intensjonsavtale mellom vertskommunen og de deltagende kommuner som avklarer grunnlaget for videre planlegging og i gangsetting av en evt. byggeplanlegging. Det bør i løpet av 2012 skje en avklaring med Buskerud fylkeskommune om behovet for en egen avtale om arbeidsdeling og samarbeid på det forebyggende området. Frivillige organisasjoner kan inviteres til et samarbeid om deler av oppgavene i samhandlingsreformen, og prosjektledelsen gis myndighet til å forhandle fram avtaler på aktuelle områder etter utlysing. Felles planverk og felles helseoversikt. Ved å etablere felles oversikt over helsetilstanden og felles strategiplan, vil det være mulig å få til gevinstrealisering både i form av effektivitetsbringende arbeidsform og forenklet tidsbruk i den enkelte kommune, og gjennom slik arbeid synliggjøre mulige felles innsatsområder/prosjekter der det kan søkes om statlige midler. Felles koordinatorordning Det blir anbefalt at kommunene selv ivaretar koordinatorfunksjonen, og at det inntil videre ikke etableres noen overbygning/fellesfunksjon på dette området ved lokalmedisinsk senter. Felles kvalitets- og internkontrollsystem. Det er anbefalt en videreføring av Vestre Viken HF sitt godt innarbeidede internkontroll- og kvalitetssystem og en videreføring av sykehusets journalsystem ved den planlagte intermediæravdelingen. Det blir ellers vist til delprosjekt 2 sin rapport og avsnittene under her. 6

7 IKT og Telemedisin Det foreslås å innføre felles IKT og journalsystemer som ivaretar det nasjonale Meldingsløftet og som kan videreføre det gode kvalitets- og internkontrollsystem som er etablert ved sjukestugu. Hovedmålet er å etablere sending og mottak av Pleie og omsorgsmeldinger. Det bør legges til rette for webbasert versjon av individuell plan. Sykehjemmene og tilhørende kommunale tjenester må i forkant klargjøres for å ta imot vanlig journaldokumentasjon (epikrise, lab og røntgensvar) og avsending av henvisning elektronisk i henhold til nasjonale krav og forskrifter, slik som fastlegekontorene har hatt tilgang til og praktisert i lengre tid. Det foreslås utarbeidelse av en egen spesifikasjon av IT-tjenester, slik at man kan vurdere innhenting av pristilbud. Sykesignalisering, kommunikasjon og informasjonssystemer for hjemmebrukere, kronikere og psykisk syke må ivaretas. Det må også avklares hvorvidt man ønsker å videreføre dagens IT-system (kjøp av IT-tjenester fra Vestre Viken HF) ved nytt lokal medisinsk senter, eller kjøpe dette av vertskommunen. Delprosjektet har anbefalt etablering av en arbeidsgruppe for fastleger og helsefaglig personell med ansvar for kartlegging og spesifikasjon av anbefalte telemedisinbehov. Det anbefales at kommunene vurderer anskaffelse av videokonferanseutstyr, med tanke på å etablere faglige nettverk for audiovisuell kommunikasjon der avstander er store. Kompetanse, Lærings og mestringssenter. Det opprettes et 3-årig prosjekt for etablering og utvikling av et kompetanse, lærings- og mestringssenter for Hallingdal, definert som et samhandlingsprosjekt mellom Hallingdalskommunene og Vestre Viken HF. Prosjektet blir organisatorisk tilknyttet Lokalmedisinsk senter/tjenester for Hallingdal, og bemannet med til sammen 110 % stilling ( %). Det søkes om finansiering gjennom prosjektmidler til samhandling i departementet og Helse Sør-Øst. Folkehelse / Forebyggende arbeid. Prosjektet lager en framdriftsplan for etablering av en felles folkehelsebase i Hallingdal, med en målsetting om etablering i Folkehelsebasen planlegges med følgende nye stillinger: % regional folkehelsekoordinator % felles kommuneoverlege Det skal etableres et tett samarbeid med miljørettet helsevern, som planlegges styrket med 60 % ny stilling. I samarbeid med den enkelte kommune og leder av lokalmedisinsk senter skal folkehelsebasen danne et folkehelseforum med ansvar for å utarbeide felles oversikt over helsetilstanden i Hallingdal og en felles strategi for prioritering av kommunenes sammenfallende folkehelseutfordringer. Felles strategi innarbeides i den enkelte kommunes planstrategi. Det er viktig at en slik felles folkehelsebase i Hallingdal kan samordnes med nåværende kommunale stillinger fra Frisklivsatsingen fortsetter og skal forplikte kommunene med samarbeidsavtale kommunene i mellom for å ivareta breddetilbud til innbyggerne uavhengig av kommunegrensene. 7

8 Medisinskfaglig samarbeid / Døgn og dagbehandling - Somatikk og psykiatri Prosjektledelsen har valgt å se delprosjekt 5, 6 og 7 i sammenheng, da flere forslag går i hverandre og fagområdene henger nært sammen. Alle tre gruppene anbefaler en felles sengeavdeling og en videreføring av de gode tilbudene innen poliklinikk og dagbehandling. Behovet er estimert til 10 interkommunale senger inklusive en psykiatrisk kriseplass og 10 spesialisthelsetjenestesenger. I samband med den psykiatriske kriseplass/bufferplass er det forslag om å etablere en psykososial støttefunksjon (personell fra kommunene) til intermediær avdeling og legevakt. Det foreslås at det medisinskfaglige ansvaret legges til avd. sjefs nivå i helseforetaket og intermediær avdeling driftes i et spleiselag mellom kommuner og helseforetak. Prosjektet konkluderer med at det allerede i 2012 søkes om midler og etableres et øyeblikkelig hjelp tilbud i somatikk, psykiatri og rus, ved at 4 senger skal være dedikert øyeblikkelig hjelp. Prosjektet skal arbeide videre med følgende prioriterte områder: - Utviklingsarbeid for ambulant tjeneste innen psykisk helse - Felles kommunal psykologtjeneste for hele Hallingdal. - Felles tilbud til demente med særlige behov. - Oppretting av fastlønnet utdannelsesstilling i allmennmedisin / intermediæravdeling - Etablering av felles allmennlegeutvalg i Hallingdal - Videreutvikling av interkommunal legevakt - Styrket laboratorietjeneste og røntgentilbud ved HSS og et utvidet samarbeid med legekontorene i de ulike kommuner - Videreføring og etablering av samarbeidsgrupper interkommunalt og med Vestre Viken innen flere fagområder. - Sammen med Ringerike sykehus videreutvikle prosjektet pasientforløp. Innenfor psykiatrien bør det etableres et utredningsarbeid der leger kartlegger omfanget av konsultasjoner med sosialmedisin og behovet for understøtting av tjenester fra andre faggrupper. Hovedprosjektet har ikke finansieringsmidler til videreføring av delprosjekt eller nye prosjekt i Det må vurderes om noen av disse kan finansieres med statlige tilskudd i Det er også forslag om etablering av en rekke ulike arbeidsgrupper for samhandling og samarbeid fra de ulike delprosjektgrupper. Disse må vurderes av samhandlingsleder i samarbeid med fagfolk innenfor de ulike fagavdelinger. 8

9 1. Innledning De seks Hallingdalskommunene, Regionrådet for Hallingdal, og styret for Vestre Viken HF vedtok i februar / mars 2011 å videreføre prosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter gjennom etablering av et hovedprosjekt over tre år ( ), knyttet opp mot Stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted- til rett tid. Til grunn for vedtakene lå prosjektrapporten fra for- og mellomprosjektet, der det ble anbefalt etablering av et hovedprosjekt gjennomført gjennom 7 delprosjekt, med en hovedprosjektleder og 7 delprosjektledere. 1.1 Mål og rammer Visjon: Visjonen er å kunne utvikle helhetlige helsetjenester for befolkningen i Hallingdal, der pasientene kan få samordnende tjenester av god kvalitet uavhengig av hvilket nivå som har ansvaret for å yte tjenestene. Overordna mål: Målet med prosjektet er å finne overordnede løsninger for å kunne videreutvikle Hallingdal sjukestugu som et lokalmedisinsk senter, som base for - desentralisert spesialisthelsetjeneste, - samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og - interkommunalt samarbeid om kommunale tjenester innen helse og omsorg. I samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr. 47 er et lokalmedisinsk senter definert som et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester, og det blir fastslått at lokalmedisinsk senter i utgangspunktet skal være kommunalt drevet. I ny nasjonal helse og omsorgsplan åpnes det for at helseforetak og kommuner kan enes om tjenestetilbud som en spleiselagsmodell. Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon. Det inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt vektlegger forebyggende arbeid i stedet for eller som tillegg til behandling etablert som interkommunalt samarbeid i godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten 9

10 1.2 Mål for delprosjektene Målsettingene for de enkelte delprosjekt kan sammenfattes til følgende konsentrerte oppstilling: Delprosjekt 1 Organisering Delprosjektet skulle avklare følgende områder av Administrasjon og organisering: Organisasjonsmodell. Eierskap. Økonomi. - Prosjektfinansiering - Driftsfinansiering Behov for avtaler. - Mellom samarbeidskommunene - Mellom kommunene og helseforetaket - Andre samarbeidsparter (Fylkeskommunen, Frivillige org.) Driftsansvar. Felles planverk. Felles oversikt over helsetilstanden i Hallingdal Kvalitetssikring / Internkontrollsystem. Koordinatorfunksjon. Delprosjekt 2 IKT og Telemedisin Delprosjektet skulle avklare behovet for å nyttiggjøre seg IKT og utstyr innenfor følgende områder: Hjemmeboende med særlige pleie- og oppfølgingsbehov, kronikergrupper, psykiske lidelser Legevaktsamarbeide, Undervisning, e-læring, supervisjon og veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og kommunene imellom møtefora for behandlingspersonell mellom sykehus og kommunehelsetjenesten og kommunene imellom Meldingsløftet sikre implementering både i kommunene og helseforetaket Delprosjektet skulle spesielt vurdere følgende områder: legge til rette for elektronisk kommunikasjon i samarbeidet sørge for at arbeidet skjer i nært samarbeid med IKT Hallingdal og IKT-avdelinga i Vestre Viken HF / Ringerike sykehus. Vurdere mulighet for utvidelse av røntgentilbudet ved somatisk poliklinikk på Hallingdal sjukestugu, slik at legevaktsbehovet på dag, kveld og natt kan ivaretas innenfor samme røntgentilbud. utgreie behov for bruk av videokonferanseutstyr mellom kommunene i Hallingdal til møtevirksomhet, til opplæring og til pasientbehandling. fremme forslag om plassering og etablering av videokonferanseutstyr i kommunene og aktuelle klinikker/avdelinger i helseforetaket. avklare sambruk av NAV- kontorenes videokonferanseutstyr i kommunene. sørge for samordning og felles utnyttelse av avansert medisinsk teknisk utstyr ta stilling til mulighet for og om det er hensiktsmessig å etablere og utvikle felles avviks- og kvalitetssystem mellom sykehus og kommuner og/eller om det er behov for ytterligere samordning og utvikling av slike interkommunale system innenfor IKT. 10

11 Delprosjekt 3 Kompetanse - Lærings og Mestringssenter Delprosjektet skulle avklare læringsbehov innenfor følgende områder: Gruppen hjemmeboende med særlige pleie- og oppfølgingsbehov Grupper hjemmeboende innefor kronikergrupper Pasienter med psykiske lidelser Legevaktsamarbeid Undervisning og e-læring Supervisjon og veiledning fra spesialisthelsetj. til kommunene og kommunene imellom. Møtefora for behandlingspersonell mellom sykehus og kommunehelsetjenesten og kommunene imellom Delprosjekt 4 Delprosjektet skulle avklare behovet for samarbeid innenfor følgende områder: Folkehelseplan Folkehelsebase Felles samfunnsmedisinsk arbeid Kommuneoverlegefunksjonen felles kommuneoverlege Videreutvikling av samarbeidet innen Frisk Liv Koordinering av videreutvikling av Miljørettet helsevern Delprosjekt 5 Delprosjektet skulle avklare følgende områder: Pasientforløp implementering av HOD- pilotprosjekt mellom Ringerike Sykehus og omliggende kommuner. Behov og oppbygging av ambulante team innen utvalgte fagområder Samarbeid om individuell plan. Legetjenestesamarbeide og legevakt Prehospitale tjenester samarbeid mellom ambulansetjeneste og legetjenesten Jordmortjeneste Utgreie behov for nettverksgrupper Delprosjekt 6 Delprosjektet skulle avklare følgende områder: Innhold og behov for døgn- og dagtilbud i spesialisthelsetjenesten på Intermediært nivå. Innhold og behov for kommunalt/ interkommunalt døgn- og dagtilbud på intermediært nivå. Behov for korttidsplasser i den enkelte kommune og samlokalisert i lokalmedisinsk senter. Behov dag og døgnplasser til rehabilitering og habilitering i den enkelte kommune og samlokalisert i lokalmedisinsk senter. Behov for dagbehandling knyttet opp mot en intermediær sengeavd og medisinsk poliklinikk Øyeblikkelig hjelp Behov for ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten for å sikre pasient og bruker behandlingstilbud i sin egen bolig. Supervisjon og veiledning mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak. 11

12 Delprosjekt 7 Delprosjektet skulle avklare følgende områder: Innhold og behov for døgn- og dagtilbud i spesialisthelsetjenesten på DPS nivå og sykehusnivå. Innhold og behov for kommunalt eller interkommunalt døgn- og dagtilbud. Ansvarsdeling og samarbeid innen tjenestetilbud for å dekke - Lavterskeltilbud og øyeblikkelig hjelp (kveld, natt, helg ) Opptrapping av ambulante team; (eks: psykoseteam, hjemmebehandlingsteam, rusteam, behandlingsteam for barn- og unge, rehabiliteringsteam) Supervisjon og veiledning, kompetansebygging mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak. Samarbeidsrutiner i overgangsfaser Behov for samarbeidsarenaer og samarbeidsfora. 1.3 Rammer Hovedprosjektets utredningsfase skulle starte og avsluttes innen Det er forutsatt at det i perioden til blir en videreføring av prosjektet med en gjennomføringsfase. Hovedprosjektets utredningsfase har en samlet økonomisk ramme på 2.7 mill kroner, der 1 mill kroner utgjør egeninnsats. 12

13 2. Hovedprosjektets grunnlagsdokumenter Til grunn for hovedprosjektet ligger forprosjektrapporten og Plan for hovedprosjektet, i tillegg til Stortingsmelding 47 ( ), Nasjonal helse og omsorgsplan, Lov om folkehelsearbeid og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 2.1 Stortingsmelding nr 47 ( ) og nytt lovverk Det er i stortingsmelding 47/ foreslått etablering av lokalmedisinske sentra der tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold skal utgjøre kjernen. Dette omfatter døgn- og dagtilbud for observasjon, behandling, etterbehandling og rehabilitering, samt lindrende behandling. I tillegg kan et lokalmedisinsk senter inneholde lærings- og mestringssenter og tverrfaglige ambulante eller stasjonære team med utgangspunkt i det kompetansemiljøet som finnes i senteret. Det er også foreslått at senteret kan inneholde trygghetsplasser. Forslag til ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er nå behandlet i Stortinget, og vil være fundamentet for vårt arbeid. Det mest sentrale grunnlaget for reformen er befolkningsutviklingen med en dobling av antall eldre >67 år. For vår region ser dette slik ut: Fig. 1 Framskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst for gruppa 67 år og eldre Et hovedprosjekt i Hallingdal mellom kommunene og Vestre Viken HF må følgelig tilpasses de sentrale vedtak, lovendringer og føringer som gis fra statlige myndigheter. Regjeringen har i tillegg lagt fram en finansieringsplan for reformen gjennom statsbudsjettet for Regjeringen legger opp til at samhandlingsreformen skal implementeres som en opptrappingsplan fra 2012 til 2016, og at det vektlegges at det er en retningsreform som innebærer at alle kostnader med reformen ikke vil bli dekket av Staten, men gjennom omprioriteringer i kommunene. 13

14 2.2 Rapport fra forprosjekt/mellomprosjekt HLS Rapporten fra Forprosjekt og Mellomprosjekt ble godkjent i Regionrådet og Styret for Vestre Viken HF i februar/mars 2011, og senere også i alle de seks Hallingdalskommunene (april/mai-2011). Rapportens plan for videreføring i et hovedprosjekt inndelt i 7 delprosjekt med tilhørende delprosjektplaner, har vært førende for vårt arbeid. 3. Metode og gjennomføring I forprosjektet ble det helt fra starten av valgt å involvere kommunene og Hallingdal sjukestugu på bred basis i tenkning og bevisstgjøring rundt resultatmålene i prosjektplanen: Å få kartlagt de områder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Hallingdal bør utvikles videre. Å få kartlagt de områder der samarbeidet mellom kommunene innen helse og omsorg bør utvikles videre i tråd med Samhandlingsreformen. Det er lagt opp til tilsvarende involvering i hovedprosjektet ved å engasjere prosjektledere og referansegrupper fra kommunehelsetjenesten og helseforetaket. I tillegg er eierne involvert i prosjektgruppe og styringsgruppe. Forankring av prosjektet utenfor regionen er skjedd ved at bl.a. prosjektleder for kommunehelsesamarbeidet i Vestregionen og samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF er orientert og medvirkende i prosjektet. Tidligere referansegruppers framlegg av i alt 150 ulike små og store tiltaksområder er vurdert på nytt av delprosjektlederne og referansegruppene, men med hovedvekt på de tiltak som prosjektkonferansen fant å prioritere med hensyn til politiske, faglige og økonomiske vurderinger. Prosjektet har hatt hovedprosjektleder i ca % stilling i perioden februar 2011 til februar Prosjektet har hatt samarbeidsutvalget utvidet med ordførerne som styringsgruppe, og prosjektgruppe med slik sammensetning: Øystein Lappegard Odd Egil Stavn Aud Torill Sæbø Arvid Groven Heidi Granli Kent Håpnes Trond Bjørge Ingeborg Rinnaas kommuneoverlege i Ål kommune rådmann i Flå kommune helseleder i Gol kommune hovedtillitsvalgt Fagforbundet hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund avd. sjef RS/HSS avd.sjef RS/HSS avd. sykepleier HSS Oddvar Grøthe har deltatt som prosjektansvarlig. Styringsgruppa har hatt 3 møter. Prosjektgruppa har hatt 7 møter. 14

15 4. Gjennomføring i henhold til prosjektplan 4.1 Status Hovedprosjektet startet gradvis opp med to delprosjekt fra mars og de øvrige fra juni 2011, og med en utredningsfase som etter framdriftsplanen skulle være sluttført ved årsskiftet for alle syv delprosjekt. Med en periode for sammenstilling av alle delprosjektrapportene i januar-februar og sluttbehandling av utredningsfasen i perioden mars mai Budsjett for hovedprosjektets utredningsfase (2011) på i alt 1.7 mill kr (+egeninnsats 1 mill kr) ligger pr dato an til å overholdes (regnskap ikke avsluttet). Tidsressursene er også overholdt. Prosjektet ligger derfor an til gjennomføring uten avvik i tid og ressursbruk. 4.2 Kritiske suksessfaktorer Prosjektplanen beskriver følgende suksessfaktorer: God forankring politisk og administrativt, hjå fagpersonell, arbeidstakarorganisasjonar og brukarar. Å lukkast i å byggje desentraliserte tenester ut frå ein felles base ved HSS. At vi lukkast med å utnytte ressursane betre gjennom samhandling. At kommunane og helseføretaket saman utviklar felles og tydelege mål. God kommunikasjon og informasjon. Prosjektledelsen har gjennom hele prosjektet lagt spesiell vekt på god informasjon og dialog med så vel kommunene og helseforetaket som departement, KS og andre samarbeidsparter. Forankring gjennom møter ute i kommunene og i avdelingene i sjukestugu, sammen med etablering av referansegrupper og konferanser, har sikret felles tiltak og mål med arbeidet. Likeledes har helseforetaket og alle kommunene deltatt i prosjektgruppe og styringsgruppe. Gjennom forslag til områder som med fordel kan etableres i samarbeid, har alle kommunene kommet med innspill. Å utnytte ressursene bedre gjennom samhandling er hele fundamentet for reformen, og har hatt en prioritering i forhold til utvelgelse av tiltaksområder. 4.3 Forslag og tiltak Prosjekteierne har godkjent ferdigstillingstidspunktet for prosjektet til 29. februar Prosjektet har ingen forslag til justering av gjennomføringen i forhold til måloppnåelse, framdrift eller ressursbruk. 4.4 Forventet måloppnåelse Prosjektleder vurderer at resultatmålene for hovedprosjektet og de 7 delprosjektene vil nås fullt ut. I de påfølgende avsnitt vil vi ta for oss de tiltak som delprosjektene har kommet fram til. 15

16 5. Forslag til tiltak - Konklusjoner fra delprosjektene Samarbeidstiltaket har til nå vært navngitt som Hallingdal Lokalmedisinske Senter, men med spørsmål om Hallingdal Sjukestugu bør beholdes som et merkenavn. Flere har også bemerket at det er mer aktuelt med tjenester enn definering som et senter. Organisering som et senter forsterker opplevelsen av sentralisering til ett senter. Ved å nytte lokalmedisinske tjenester i stedet for lokalmedisinsk senter, åpner vi for muligheten til å legge funksjoner andre steder enn ved hovedbasen. Navneforslaget blir da: Hallingdal Sjukestugu Lokalmedisinske Tenester i Hallingdal Prosjektet har som hovedoppgave å besvare innholdet og de tiltak som følger av illustrasjonen under: HSS Lokalmedisinske tenester Tenester fra kommune- 1 Tenester fra spesialist- helsetjenesten (K) 2 3 helsetjenesten (S) 4 Figur 2 Oppbyggingen av de lokalmedisinske tjenester i Hallingdal Det vil med andre ord være flere aktører og flere samarbeidskonstellasjoner i en slik modell. Primært er de lokalmedisinske tjenestene beskrevet i stortingsmeldingen som et interkommunalt samarbeid, der det i Hallingdal vil være de seks Hallingdalskommunene som inngår et samarbeid. Dette samarbeidet går naturlig inn i betegnelsen Lokalmedisinske Tjenester i Hallingdal (LTH). I tillegg er det i stortingsmeldingen beskrevet et tjenestetilbud fra spesialisthelsetjenesten, i vårt tilfelle VVHF. Dette vil dels være et rent spesialisthelsetjenestetilbud (f.eks. poliklinikk og dagbehandling), og dels et tjenestetilbud som spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider om. Til nå har spesialisthelsetjenesten tilbudt tjenester under HSS. Videreføring av dette skal ha forkortelsen HSS (VVHF). Formelt ansvar er drøftet under 5.2. Eierskap og 5.5. Driftsansvar i delprosjektrapport 1. 16

17 5.0 Organisering og finansiering Organisering Overordna organisering Prosjektet har vurdert 5 ulike modeller for samarbeidsorganisering. To vertskommunemodeller og samkommunemodellen har vært mest aktuelt å vurdere. Samkommunemodellen er særlig aktuell der kommunene har flere samarbeidstiltak innenfor ulike tjenesteområder og etater som de vil samle under en organisasjonsparaply. Det innebærer at kommunestyret avgir full myndighet til et samkommunestyre. Vertskommunemodellen har Hallingdal allerede erfaring med på andre tjenesteområder. Vertskommunemodellen kan nyttes etter 28 b Administrativt vertskommunesamarbeid, eller etter 28 c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Den viktigste forskjellen ligger i myndighetsutøvelsen for prinsipielle saker, der administrativ modell innebærer at kommunestyrene beholder vedtaksmyndigheten, mens den ved politisk nemnd blir overført til 2-3 representanter fra hver kommune. Samhandlingstiltak som eierne finner aktuelt å legge ut til andre kommuner enn vertskommunen, bør også vurderes organisert og koordinert fra det lokalmedisinske senter. Det er spesielt fokusert fra statlig hold at selv om tjenestene ligger geografisk spredt, bør de samlet sett utgjøre en felles organisasjon. 17

18 Intern organisering Med grunnlag i rapportene fra de 7 delprosjektene vil følgende organisering illustrere arbeidsområder ved Lokalmedisinske Tenester i Hallingdal: VV HF Kommunestyret Direktør Rådmann Prosjektleder/ Samhandlingsleder Behandling Kompetanse Læring og mestring - Kurs - Nettverk - Ambulant Folkehelse -Folkehelsekoord. - Kommuneoverl. -Miljøretta Helsevern Evt framtidige utvidelser Intermediær avdeling Dagbehandling Poliklinikk Amb. team Fig 3 Intern organisering av lokalmedisinsk tjenester For enhetene under Behandling vil samhandlingsleder ha et overordnet ansvar for å samordne all drift, men hvor det også er lagt opp til at spesialisthelsetjenesten har ansvar/medansvar for drift og er fagansvarlig for behandlingen. 18

19 5.0.2 Finansiering. Prosjektet er fullfinansiert i 2011 og det vil bli søkt om tilsvarende andel for videreføring av prosjektet i Ved innvilgelse av tilskudd vil kostnaden for eierne være ca kr i tillegg til egeninnsats. Driftsfinansiering er vurdert gjennom følgende modeller: - Hele eller en avtalefestet andel av kommunenes ekstratilskudd samles i en felles pott der samlet pott skal dekke kommunenes utgifter med samhandlingsreformen (oppholdsbetaling og andel av driftskostnader med lokalmedisinske tjenester). - Hver kommune betaler sine egne oppholdsutgifter i spesialisthelsetjenesten og i lokalmedisinsk senter, kombinert med et grunnbeløp for kostnader som ikke er behandlingsrelatert. Behandlingsdelen betales etter en fastsatt døgnpris og faktisk bruk. Kostnaden med eventuelle ledige senger dekkes sammen med administrasjon, folkehelsearbeidet, LMS-enheten og øvrige deler av samarbeidet etter en ren regionsmodell. - Kommunene betaler etter et modifisert regionalt deltagertilskudd, der den faste delen (5 % pr kommune) modifiseres etter registrert bruk og motstrøms avstand. Den variable delen (70 %) etter folketallsberegning kan skje for innbyggertall over 67 år. Det vises til delprosjekt 1 sin rapport for nærmere vurdering Samarbeidsgevinster Vi vil her prøve å synliggjøre noen av gevinstene samhandlingsreformen og samarbeid mellom små kommuner vil gi. Kvalitet. Etablering av lokalmedisinske tjenester som tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling vil kreve en annen kompetanse enn hva kommuner har i dag. Det vil kreve høy generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse. Det kan også få konsekvenser for personellsammensetning. For at reformen lokalt skal bli vellykket, er det viktig å sørge for god kvalitet på de nye oppgavene og et system for avvikshåndtering. Bemanning og vaktbelastning. Noen av pasienttilfellene sammen med den nye plikten til øyeblikkelig hjelp vil kreve at behandlingsplassene har sykepleier på alle vakter for å observere pasientene og forestå behandlingsopplegget. I tillegg vil det være avgjørende at det hele døgnet er tilgang til lege som kan vurdere pasientene og iverksette / endre undersøkelser og behandling. Avansert medisinsk utstyr. Anskaffelseskostnader til avansert medisinsk utstyr er så vidt høye at kommunene vil oppnå stor gevinst ved å samarbeide om slik utstyr. Minst like viktig er kompetanse og erfaring i bruk for å oppnå full effekt av utstyret. Dess hyppigere bruk dess større nytte og bedre behandling vil utstyret gi. 19

20 Kompetanseheving. Kommunene må i dag i stor grad søke deltakelse ved kurs i Oslo/ Drammen m.v., der reise og overnattingskostnader blir en uforholdsmessig stor kostnad i tillegg til tidsbruken. Det forutsettes at kostnaden med å etablere et felles LMS langt på vei kan oppveies av innsparte midler på reise/opphold/kursavgift og på redusert tidsbruk. I tillegg kommer gevinsten ved å ha lokale tilbud til pasienter og pårørende for å lære og mestre livet med en kronisk lidelse. Betydningen av å etablere utdanning/kurstilbud i vår region kommer som et viktig pluss i slik sammenheng. Større og sterkere fagmiljø. Samhandling vil sikre et større og sterkere fagmiljø, og redusere sårbarhet. I alle de nevnte punkt vil det være mulig å hente ut kvalitetsgevinster, men minst like sentralt i vurderingen vil de økonomiske gevinstene stå. I utgangspunktet står valget mellom om seks kommuner hver for seg skal etablere den samme beredskap og vaktbelastning, rekruttere fagfolk, kjøpe inn avansert utstyr og sørge for tilstrekkelig kompetanseheving, eller om dette kan løses i et fellesskap og samarbeid. 20

21 5.1 Delprosjekt 1 Administrasjon Presentasjon av delprosjektet Prosjektleder: Trond Kleppen, Konsulent Regionrådet for Hallingdal Prosjektgruppe: Hege Mørk, Rådmann i Gol kommune Odd Egil Stavn, Rådmann i Flå kommune Jan Olav Helling, Helse/sosialsjef i Hol kommune Karsten Dideriksen, Kommunalsjef i Ål kommune Borghild Moen, Helse og omsorgssjef i Hemsedal kommune Eli S Røed, Helse og omsorgssjef i Nes kommune Reidar Aasheim, Samhandlingssjef Ringerike sykehus VVHF Delprosjektet var gitt i mandat å avklare de overordna organiseringsbehov, slik som samarbeidsmodell, finansieringsmodell, avtalebehov, planverk, internkontroll og avvikssystem. Mål for delprosjekt 1 er nedfelt i hovedrapportens punkt 1.2. På landsplan er det mange ulike modeller og løsninger som er valgt, enten det gjelder tjenesteomfang, organiseringsmodell, eierskap eller finansieringsform. Det nærmeste vi kjenner til og som kanskje er mest sammenlignbart for Hallingdal, er Valdres og Nord-Gudbrandsdal der tjenesteomfang og organisering i stor grad er likt. Når det gjelder finansiering er det imidlertid relativt stor forskjell. I Valdres har de valgt en regionmodell (35 % likt og 65 % etter folketall >67), men med noe justering av prosentsatsene. I N-Gudbrandsdal er prosentsatsen 50/50, men der behandlingsdelen blir betalt etter faktisk bruk. Helseforetakets deltagelse i samarbeidet og flere av de mest sentrale samhandlingsområdene vil bli svært viktig for dimensjonering av tjenestene og valg av løsninger. Ved videreføring av det gode samarbeidet mellom Hallingdalskommunene og VVHF, og ikke minst VVHF sine gode tjenestetilbud til befolkningen i Hallingdal, vil kommunene ha et spesielt godt fundament for realisering av samhandlingsreformen og et godt utgangspunkt for de utfordringer som delprosjekt 1 var gitt. For mer detaljert informasjon, se delprosjektrapport 1. 21

22 5.1.2 Delprosjektets konklusjoner 1. Etter en totalvurdering vil vi anbefale samarbeidet organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b i kommuneloven, der alle prinsipielle saker blir godkjent gjennom kommunestyrebehandling i samtlige deltagerkommuner. 2. Organisasjonen gis navnet Hallingdal Sjukestugu; Lokalmedisinske Tenester for Hallingdal og får hovedbase ved nåværende Hallingdal sjukestugu i Ål. 3. Det opprettes følgende 3 enheter under lokalmedisinske tjenester i Hallingdal: - Enhet for Behandling og Rehabilitering - Enhet for Folkehelse - Enhet for Lærings- og mestringssenter (prosjektorganisert i starten) Prosjektgruppa mener Folkehelse kan være et område som planlegges implementert senere i perioden, og at et prosjekt utreder organisering og finansiering av fellesenheten opp mot eksisterende virksomhet i kommunene. 4. Prosjekteierskapet blir videreført i gjennomføringsfasen, der kommunene og Vestre Viken HF har 50 % hver og deler netto kostnad med prosjektet likt. Det forutsettes at prosjektet mottar tilskudd fra Staten og Helse SørØst som delfinansiering. 5. Driftselskapet som over er anbefalt organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid vil ha de seks Hallingdalskommunene som eiere. Vestre Viken HF vil fortsatt ha eierskapet og ansvaret for å drifte tilbud innen spesialisthelsetjenesten i Hallingdal. Den intermediære avdelingen blir ut frå gode historiske erfaringer og faglige anbefalinger driftet av helseforetaket etter en spesialavtale med vertskommunen. Avtalen må sikre kommunene medinnflytelse på drifta i samsvar med det spleiselaget man økonomisk legger opp til. 6. Det må etableres en avtale mellom vertskommunen og den enkelte deltakerkommune. Ål kommune inngår eventuelt en underavtale med andre respektive kommuner der det er aktuelt å legge et tjenestetilbud i andre kommuner. Dette for å unngå en fragmentering av tilbudene og ansvaret. Vertskommunen må på vegne av samarbeidskommunene inngå en avtale med helseforetaket om drift av den intermediære avdelingen og evt. andre samarbeidstiltak som VVHF vil etablere. 7. Som innretning på finansieringen av HLT anbefales regionsmodellen (30/70) nyttet for kontorrelaterte tjenester, som administrasjon, folkehelsearbeidet, LMS-enheten, og for kostnaden knyttet til eventuelle ledige senger. For sengeavdelingen nyttes betaling etter faktisk bruk og til en budsjettert fastsatt døgnpris. 8. Til videreføring av hovedprosjektet i 2012 godkjennes en kostnadsramme på kr inkl en egeninnsats på kr. Det forutsettes eksterne tilskuddsmidler med tils kr, slik at eiernes andel blir redusert til kr ( kr). Dette krever en bevilgning på kr fra hver av eierne for I samarbeid med VVHF bør det snarest mulig inngås avtaler som avklarer det tjenestetilbud helseforetaket vil gi lokalt i Hallingdal og det tjenestetilbudet helseforetaket og kommunene kan 22

23 samarbeide om lokalt. I tillegg må det utarbeides en avtale om eiendomsforvaltning, utbygging og eierskap til eiendomsmasse, der Ål kommune forhandler med VVHF på vegne av alle kommunene. Vertskommunen bes å avklare med samarbeidspartene om kostnader med bygg skal inngå som del av utgiftsbudsjettet eller om kommunene skal ha et felles eierskap. 10. Prosjektledelsen må parallelt med prosjektrapporten utarbeide en intensjonsavtale mellom kommunene for de oppgavene i samhandlingsreformen som kommunene har behov for å samarbeide om. En slik avtale bør følge prosjektrapporten under behandlingen i regionrådet og i det enkelte kommunestyre med sikte på at denne kan underskrives våren 2012, og gi avklaring på alle punkt som er tatt opp under avsnitt i delprosjektrapporten. Endelig samarbeidsavtale må være utarbeidet høsten 2012 før de første etableringer blir satt i drift. 11. Det skal i løpet av 2012 skje en avklaring med Buskerud fylkeskommune om behovet for en egen avtale om arbeidsdeling og samarbeid på det forebyggende området. 12. Frivillige organisasjoner skal inviteres til et samarbeid om deler av oppgavene i samhandlingsreformen, og prosjektledelsen gis myndighet til å forhandle fram avtaler på aktuelle områder etter utlysing. 13. Lokalmedisinske tjenester skal med utgangspunkt i nasjonale oversikter og tilsvarende oversikt fra den enkelte kommune, utarbeide en årlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for de seks Hallingdalskommunene. Oversikten skal danne grunnlag for felles strategier og satsingsområder i regionen. 14. Det etableres en felles overordna strategiplan for helse og omsorgssektoren i Hallingdal med utgangspunkt i Nasjonal helse og omsorgsplan og Oversikt over helsetilstanden i Hallingdal. Strukturen som er lagt fram i prosjektrapporten er retningsgivende, men kan justeres. Planen skal ha årlig rullering med felles prosjektbaserte innsatsområder som vedtas og finansieres av regionrådet forutsatt muligheten for eksterne tilskuddsmidler. 15. En videreføring av VVHF sitt driftsansvar i en intermediær avdeling vil gi en gevinstrealisering i form av et godt innarbeidet kvalitetssystem, avvikssystem og pasientadministrative system. For IKT-systemer blir det vist til delprosjekt Koordinerende enhet er hver kommune ansvarlig for å organisere, men det forutsettes et samarbeid på tvers av kommunene og med tilsvarende enhet i VVHF. Det blir inntil videre ikke etablert noen felles koordinerende enhet under de lokalmedisinske tjenester. 23

24 5.1.3 Hovedprosjektledernes vurdering Delprosjektet har drøftet ut flere organisasjons- og eierskapsmodeller og prosjektleder støtter prosjektgruppa sin anbefaling om et samarbeid organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b i kommuneloven. Den daglige drift organiseres i tre ulike enhetsstrukturer: - Enhet for Behandling og Rehabilitering - Enhet for Folkehelse - Enhet for Lærings- og mestringssenter (prosjektorganisert i starten) Tjenestetilbudet sikres ved samarbeid kommunene i mellom og med samdrift mellom kommunene og Vestre Viken HF. Stortinget har i statsbudsjett satt av økonomiske virkemidler til videre utvikling av samhandlingsreformen. Hovedprosjektet videreføres fra 2. halvår 2012 med implementeringsfase. 50/50 % eierskap videreføres mellom kommunene og helseforetaket forutsatt statlige prosjekt midler. Prosjektet foreslås videreført med en økonomisk ramme på 1,5 MNO i Mellom kommunene og helseforetaket må det inngås avtaler på de tjenesteområder som vedtas med samdrift i tjenestetilbudet. Avtale mellom vertskommunen og den enkelte deltakerkommune må også nedfelles. Et betydelig avtalegrunnlag må på plass for å sikre ryddighet i driftskonseptet. Som finansieringsmodell foreslås regionsmodellen nyttet for kontorrelaterte tjenester, og betaling etter faktisk bruk for behandlingsdelen. Med ny helselovgivning utfordres kommunene på felles strategitenkning rundt helse- og omsorgsplanarbeide. Prosjektledelsen anbefaler kommunene å utarbeide en felles overordnet strategiplan for folkehelsearbeidet i Hallingdal. Intermediære døgnplasser forslås opprettholdt og videreføres i en spleiselagsmodell mellom kommunene og Vestre Viken HF, der kommunale ø-hjelpsenger er en del av totalt sengetall Hovedprosjektets anbefaling 1. Det interkommunale samarbeidet organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b i kommuneloven med hovedbase ved nåværende Hallingdal sjukestugu i Ål, og får navnet: Hallingdal Sjukestugu - Lokalmedisinske Tenester i Hallingdal. 2. Det opprettes følgende 3 enheter under lokalmedisinske tjenester i Hallingdal: - Enhet for Behandling og Rehabilitering - Enhet for Folkehelse - Enhet for Kompetanse Lærings- og mestringssenter (prosjektorganisert i starten) Folkehelse kan være et område som planlegges implementert senere i perioden, og at prosjektleder/samhandlingsleder i samarbeid med kommunene utreder organisering og finansiering opp mot eksisterende virksomhet i kommunene. 3. Det må etableres en avtale mellom vertskommunen og den enkelte deltakerkommune. Ål kommune inngår en underavtale med andre respektive kommuner der det er aktuelt å legge et tjenestetilbud i andre kommuner. Dette for å unngå en fragmentering av tilbudene og ansvaret. 24

25 4. Den intermediære avdelingen blir ut frå gode historiske erfaringer og faglige anbefalinger driftet av helseforetaket etter en spesialavtale med vertskommunen. Avtalen må sikre kommunene medinnflytelse på drifta i samsvar med det spleiselaget man økonomisk legger opp til. 5. I samarbeid med VVHF bør det snarest mulig inngås avtaler som avklarer det tjenestetilbud helseforetaket vil gi lokalt i Hallingdal og det tjenestetilbudet helseforetaket og kommunene kan samarbeide om lokalt. I tillegg må det utarbeides en avtale om eiendomsforvaltning, utbygging og eierskap til eiendomsmasse, der Ål kommune forhandler med VVHF på vegne av alle kommunene. Det forutsettes at kostnaden vertskommunen får med utbygging og drift av bygg kan dekkes gjennom utgiftsbudsjettet som husleie. 6. Prosjekteierskapet blir videreført i gjennomføringsfasen, der kommunene og Vestre Viken HF har 50 % hver og deler netto kostnad med prosjektet likt. Det forutsettes at prosjektet mottar tilskudd fra Staten og Helse SørØst som delfinansiering. 7. Driftselskapet som over er anbefalt organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid vil ha de seks Hallingdalskommunene som eiere. Vestre Viken HF vil fortsatt ha eierskapet og ansvaret for å drifte tilbud innen spesialisthelsetjenesten i Hallingdal. 8. Som innretning på finansieringen av LTH anbefales en regionsmodell nyttet for kontorrelaterte tjenester, som administrasjon, folkehelsearbeidet, LMS-enhet, og for en fastsatt prosent av driftskostnaden for sengeavdelingens etablering / beredskap/ ledige senger. For sengeavdelingen nyttes betaling etter faktisk bruk og til en budsjettert fastsatt døgnpris. 9. Til videreføring av hovedprosjektet i 2012 godkjennes en kostnadsramme på kr inkl en egeninnsats på kr. Det forutsettes eksterne tilskuddsmidler med tils kr, slik at eiernes andel blir redusert til kr ( kr). Dette krever en bevilgning på kr fra hver av eierne for Prosjektledelsen må parallelt med prosjektrapporten utarbeide en intensjonsavtale mellom kommunene som kan behandles sammen med prosjektrapporten og underskrives våren Endelig samarbeidsavtale må være utarbeidet før de første etableringer blir satt i drift. 11. Det skal i løpet av 2012 skje en avklaring med Buskerud fylkeskommune om behovet for en egen avtale om arbeidsdeling og samarbeid på det forebyggende området. 12. Frivillige organisasjoner skal inviteres til et samarbeid om deler av oppgavene i samhandlingsreformen, og prosjektledelsen gis myndighet til å forhandle fram avtaler på aktuelle områder etter utlysing. 13. Lokalmedisinske tjenester skal med utgangspunkt i nasjonale oversikter og tilsvarende oversikt fra den enkelte kommune, utarbeide en årlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og en felles overordna strategiplan for de seks Hallingdalskommunene. Planen skal ha årlig rullering med felles prosjektbaserte innsatsområder som vedtas og finansieres av regionrådet forutsatt muligheten for eksterne tilskuddsmidler. 25

26 5.2 Delprosjekt 2 IKT Telemedisin og medisinskteknisk utstyr Presentasjon av delprosjektet Prosjektleder Torkel Dahlslett, IT-konsulent VVHF / Ringerike Sykehus Prosjektgruppe: Kjell Grønnerød, IT-konsulent IKT Hallingdal / Hol kommune Trine Fallingen, Helsesekretær VVHF / Psykiatrisk klinikk Eli Magnhildøen, Radiograf VVHF / klinikk med. Diagnostikk Odd Øverli, Enhetsleder Flå kommune Kirsten Brenno, Nes kommune Reidun Jorde, Helsesekretær Gol kommune Rune Rindal, Fastlege Ål kommune Randi Lia B. Larsen, Avdelingsleder for legetjenesten Hol kommune. Mål for delprosjekt nr. 2 er nedfelt i hovedrapportens punkt 1.2. Delprosjektet har vektlagt å ha fokus på utfordringer med å ivareta intensjonene med Meldingsløftet Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken har ved årsskiftet sammen med VVHF startet forprosjekt Meldingsløftet Delprosjekt 2 må tilpasses og harmoniseres inn i mot de føringer som vedtas i dette prosjekt som kommunehelsesamarbeidet og VVHF og de piloter som utvelges. Helsedepartementet har som overordna mål i St. m. nr. 47 at all informasjonsutveksling skal foregå elektronisk. I lokalmedisinsk sammenheng vil dette innebære elektronisk meldingsutveksling mellom fastleger, sykehjem og spesialisthelsetjenesten. Forholdet mellom behandler og pasient/bruker skal ivaretas med: o elektroniske timebestillinger o helseinformasjon o e-opplæring o online konsultasjoner o telemedisinske behandlingsalternativer o tilgang til egen journal m.m. Med tanke på etablering av PLO-meldinger har delprosjekt 2 kommunisert at tilknytninger til helsenett og innkjøp av moduler for meldingsutveksling må ivaretas av de enkelte juridiske enhetene (sykehus, kommuner og legekontorer). Det anslås at samlet investeringsbehov er ca. 6 mill. og ca. 1.5 mill årlig driftskostnad for Vestre Viken og de 6 Hallingdalskommunene. I tillegg kommer installasjon og opplæringskostnader. Opplæringskostnader estimeres til kr. Bruk av telemedisinske løsninger vil i framtiden medvirke til å sikre befolkningen helsetjenester nærmere bosted og i egen bosted. Hallingdal sjukestugu har noe erfaringsgrunnlag på dette. Flere av delprosjektene beskriver behov for denne type løsninger. Tilgjengelighet på videokonferanseutstyr i den enkelte kommune vil muliggjøre en mer effektiv kommunikasjon både med tanke på møtevirksomhet, opplæring, pasientundersøkelser. En nærmere kartlegging må gjøres. 26