Stormøte Her presenteres: Gruppeoppgavene. Svar fra gruppene
|
|
- Torgrim Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stormøte Her presenteres: A B Gruppeoppgavene Svar fra gruppene. A Gruppeoppgaver til instituttledere, direktører, adm.ledere og medarbeidere i administrasjonen Spørsmål til instituttledere Skriftlig og elektronisk innlevering av svar på gruppeoppgavene til elizabeth.de- jong@umb.no NMBU modellvalg Modell 1: Gjennomgående administrativt apparat I modell 1 er en administrativ medarbeider ansatt i en fellesadministrativ avdeling, men kan ha sin daglige arbeidsplass på f.eks et institutt. I denne modellen er det en sentral og lokal administrasjon som fysisk er lokalisert på ulike steder men som er organisert i en organisasjon med en front og backoffice. Personalansvaret for det administrative personale i denne modellen ligger på universitetsnivå, mens arbeidsledelse foregår der arbeidsoppgavene utføres. Med personalansvar menes det her formell linjeledelse, med personaloppgaver som individuell oppfølging og evaluering av medarbeiderne, personalpolitiske tiltak, personalplanlegging, rekruttering og lignende. Arbeidsledelse innebærer å ha ansvar for tildeling av arbeidsoppgaver og koordinering av arbeidsoppgavene. Eksempel: Dagens organisering av IT med lokal IT- ansvarlig ved UMB. Modell 2 Todelt administrativt apparat: I modell 2 utfører en sentral stab oppgaver for sentralt og fakultetsnivå, mens instituttene organiserer sine egne administrative staber. I denne modellen er den formelle linjeledelsen og arbeidsledelsen på instituttet lagt på instituttnivå. Modellen beskriver dagens administrative organisering ved NVH og UMB. Administrasjonen skal bidra til at NMBU: 1
2 Har en robust oppgaveløsning og robust organisering med utgangspunkt i studenters og forskeres behov, god forvaltningsskikk og moderne virksomhetsstyring Har kvalitetsfremmende og effektive arbeidsmåter og metoder hvor utnyttelse av moderne IKT- systemer, hensiktmessige og avklarte prosesser og myndighetsnivå, samt god rolleforståelse Har et arbeidsmiljø som er preget av respekt, tillit, likestilling og sikkerhet, og som skaper mest forutsigbarhet og utvikling for de ansatte, med vektlegging av kultur for læring og kompetanseutvikling Er en attraktiv forsknings- og utdanningsinstitusjon og arbeidsplass både i nasjonal og internasjonal sammenheng Spørsmål 1. Drøft fordeler og ulemper med modell 1 og modell 2 med utgangspunkt i følgende kriterier Effektive tjenester (administrasjonen skal ikke øke i omfang, men skal betjene tre styringsnivå) Kvalitet i alle ledd Redusere sårbarhet Attraktiv arbeidsplass 2. Uansett organisasjonsmodell: Hvilke administrative tjenester vurderer instituttleder er nødvendige å ha tilstede på instituttet? Hvilke administrative tjenester kan samles sentralt som fellestjenester for hele NMBU? På hvilke områder bør NMBU ha spesialistkompetanse som yter tjenester på høyt faglig nivå til alle enhetene? 3. Hva legger du i begrepet attraktiv arbeidsplass? Og hvordan skal vi arbeide for å få til dette? Spørsmål til direktørgruppen Skriftlig og elektronisk innlevering av svar på gruppeoppgavene til elizabeth.de- jong@umb.no NMBU modellvalg Modell 1: Gjennomgående administrativt apparat 2
3 I modell 1 er en administrativ medarbeider ansatt i en fellesadministrativ avdeling, men kan ha sin daglige arbeidsplass på f.eks et institutt. I denne modellen er det en sentral og lokal administrasjon som fysisk er lokalisert på ulike steder men som er organisert i en organisasjon med en front og backoffice. Personalansvaret for det administrative personale i denne modellen ligger på universitetsnivå, mens arbeidsledelse foregår der arbeidsoppgavene utføres. Med personalansvar menes det her formell linjeledelse, med personaloppgaver som individuell oppfølging og evaluering av medarbeiderne, personalpolitiske tiltak, personalplanlegging, rekruttering og lignende. Arbeidsledelse innebærer å ha ansvar for tildeling av arbeidsoppgaver og koordinering av arbeidsoppgavene. Eksempel: Dagens organisering av IT med lokal IT- ansvarlig ved UMB. Modell 2 Todelt administrativt apparat: I modell 2 utfører en sentral stab oppgaver for sentralt og fakultetsnivå, mens instituttene organiserer sine egne administrative staber. I denne modellen er den formelle linjeledelsen og arbeidsledelsen på instituttet lagt på instituttnivå. Modellen beskriver dagens administrative organisering ved NVH og UMB. Administrasjonen skal bidra til at NMBU: Har en robust oppgaveløsning og robust organisering med utgangspunkt i studenters og forskeres behov, god forvaltningsskikk og moderne virksomhetsstyring Har kvalitetsfremmende og effektive arbeidsmåter og metoder hvor utnyttelse av moderne IKT- systemer, hensiktmessige og avklarte prosesser og myndighetsnivå, samt god rolleforståelse Har et arbeidsmiljø som er preget av respekt, tillit, likestilling og sikkerhet, og som skaper mest forutsigbarhet og utvikling for de ansatte, med vektlegging av kultur for læring og kompetanseutvikling Er en attraktiv forsknings- og utdanningsinstitusjon og arbeidsplass både i nasjonal og internasjonal sammenheng Spørsmål 1 Drøft fordeler og ulemper med modell 1 og modell 2 med utgangspunkt i følgende kriterier o Effektive tjenester, (administrasjonen skal ikke øke i omfang og betjene tre styringsnivå) o Kvalitet i alle ledd o Redusere sårbarhet o Attraktiv arbeidsplass 2 Å samle til ett NMBU vil i de første årene være en utfordring for institusjonsledelsen. Hvilken modell vil være best egnet for å gjøre dette i perioden med to- campus? 3 Hva legger du i begrepet attraktiv arbeidsplass Og hvordan skal vi arbeide for å få til dette? 3
4 Spørsmål til admin. ledere (kontorsjefer og administrasjonsledere) og administrasjonsmedarbeidere Skriftlig og elektronisk innlevering av svar på gruppeoppgavene til elizabeth.de- NMBU modellvalg Modell 1: Gjennomgående administrativt apparat I modell 1 er en administrativ medarbeider ansatt i en fellesadministrativ avdeling, men kan ha sin daglige arbeidsplass på f.eks et institutt. I denne modellen er det en sentral og lokal administrasjon som fysisk er lokalisert på ulike steder men som er organisert i en organisasjon med en front og backoffice. Personalansvaret for det administrative personale i denne modellen ligger på universitetsnivå, mens arbeidsledelse foregår der arbeidsoppgavene utføres. Med personalansvar menes det her formell linjeledelse, med personaloppgaver som individuell oppfølging og evaluering av medarbeiderne, personalpolitiske tiltak, personalplanlegging, rekruttering og lignende. Arbeidsledelse innebærer å ha ansvar for tildeling av arbeidsoppgaver og koordinering av arbeidsoppgavene. Eksempel: Dagens organisering av IT med lokal IT- ansvarlig ved UMB. Modell 2 Todelt administrativt apparat: I modell 2 utfører en sentral stab oppgaver for sentralt og fakultetsnivå, mens instituttene organiserer sine egne administrative staber. I denne modellen er den formelle linjeledelsen og arbeidsledelsen på instituttet lagt på instituttnivå. Modellen beskriver dagens administrative organisering ved NVH og UMB. Oppgave Den relative andelen av administrative årsverk bør ikke øke, jfr FS vedtak 48/12. Dette forutsetter at utredningen om mulige administrative modeller må foreslå prioriteringer, evt. strukturelle endringer og omfordelinger (smartere organisering). En hypotese er at standardisering og bruk av brukervennlige IT- verktøy kan bidra til å effektivisere arbeidsoppgavene. Det tenkes da på Standardiserte arbeidsprosesser Enhetlige, gode rutiner for hele NMBU Automatisere det som kan automatiseres Håndheving og praktisering av tydelige klare ansvarslinjer, roller, rutiner og funksjonsbeskrivelser Et mål at alle instituttene har administrasjonsleder? ++ Oversikten over fordeling av de administrative oppgavene på instituttnivå (se vedlegg), viser at mange personer jobber i små stillingsandeler med oppgaver som styres av komplisert regelverk. 4
5 Spørsmål 1 Drøft hvordan arbeidsoppgavene som rekruttering, prosjektadministrasjon, reiseregninger, personaladministrasjon, lønn, arkiv kan organiseres best for å tilrettelegge for standardisering av arbeidsprosessene og enhetlige rutiner; og i hvilken modell dette best ivaretas. 2 Drøft hvordan arbeidsoppgavene som rekruttering, prosjektadministrasjon, reiseregninger, personaladministrasjon, lønn, arkiv kan organiseres best for å tilrettelegge for at kvaliteten i arbeidsoppgavene økes, og i hvilken modell dette best ivaretas. 3 Hva legger du i begrepet attraktiv arbeidsplass? Og hvordan skal vi arbeide for å få til dette? Fakultet Arbeidsoppgaver FBV FMT FSAM UMB IPM ADM Totalt Økonomi, regnskap, lønn, innkjøp (Ø) antall gj.snitt dag pr. uke 1,9 2,6 2,0 2,6 2,1 Personalforvaltning, sykefraværsoppfølging (P) antall gj.snitt dag pr. uke 1,0 0,9 1,8 0,9 1,1 Student, studieadm/veiledning antall gj.snitt dag pr. uke 2,3 3,5 2,0 3,2 2,5 Forskningadm, forskerutdanningsadm. antall gj.snitt dag pr. uke 1,2 1,1 1,4 1,3 1,3 Utvalg og styreadm/ utredning antall gj.snitt dag pr. uke 1,0 0,7 0,8 0,6 0,8 5
6 Generell forværelsesarbeid, arkiv, post antall gj.snitt dag pr. uke 2,3 1,1 1,5 1,0 1,8 HMS, Brannvern, (Laboratorium) sikkerhet antall gj.snitt dag pr. uke 1,0 0,8 0,4 1,0 0,8 IKT antall gj.snitt dag pr. uke 2,0 2,0 0,0 0,3 3,0 Kommunikasjon, info og markedsføring2 antall gj.snitt dag pr. uke 1,1 0,9 1,3 1,5 1,2 Rekruttering, og innstilling og tilsettingsarbeid antall gj.snitt dag pr. uke 0,8 0,5 0,7 1,7 0,9 Generell ledelse antall gj.snitt dag pr. uke 3,0 1,2 2,2 2,1 3,0 Jan Reiling Tabellen viser antall personer og gjennomsnittlig arbeidsmengde pr uke fordelt på fakultet. Tallene er kommer fram gjennom en grov kartlegging og må tolkes med varsomhet. AD personal fra IPM er ikke fordelt på fakultet ennå og derfor presentert som egen gruppe. Tabellen viser at det er stor variasjon i hvor mye en person arbeider med en bestemt oppgave. De som arbeider med økonomi eller studentadm. arbeider relativt mye med denne oppgaven, mens rekruttering utgjør for de fleste bare en liten del av den totale arbeidsmengden. 6
7 B Svar fra gruppene Fra: Instituttledergruppa Her er et forsøk på et kort referat fra vår diskusjon i gruppearbeidet: Spm 1 Vi drøftet fordeler og ulemper med de to modellene og konkluderte med at Alt 2 er det foretrukne. Vi la da vekt på hensyn som nærhet til brukerne av tjenestene og klare ansvarslinjer for de administrativt ansatte, samt deres arbeidssituasjon. Spm 2 Spm 3 Hvilke administrative tjenester instituttet trenger i egen stab avhenger av instituttets størrelse og aktivtetsportefølje. Men det trengs i alle fall administrative tjenester på personal, økonomi, informasjon, IT - og for noen institutter: studieveileder/administrasjon, resepsjon, eksamensadministrasjon, prosjektkoordinator (forskning) Sentrale administrative tjenester: timeplan, eksamen, drift og vedlikehold av bygninger, lønn og regnskap, rapportering til myndigheter, osv. For mange av tjenestene, for eksempel personal, vil det være administrasjon både sentralt og på instituttene, men en arbeidsdeling hvor de sentrale har mer spesialiserte oppgaver som kanskje krever høyere kompetanse innen fagområdet. Spesialtkompetanse kan være nødvendig på mange områder, som for eksempel arbeidslivsjus, statlig regnskap og budsjettering, kommunikasjon og markedsføring, IT, osv Hva som er en attraktiv arbeidsplass vil nok variere, og det er mange forhold som teller, men viktigst er kanskje at man får anerkjennelse og respekt for den jobben man gjør og har innflytelse over egen arbeidssitasjon (autonomi). I tillegg kommer forhold som at det er meningsfylte arbeidsoppgaver, varierte oppgaver, mulighet for å lære og utvikle egne evner, god lønn, gode kolleger, lokalisering i forhold til bosted, osv. Gruppa mente at modell 1 vil score dårligere på de fleste av disse kriteriene. Hilsen Ragnar 7
8 Svar fra gruppe 2 Gruppen er enig i at modell 2 vil være det beste alternative for NMBU. Gruppen ser at for enkelte områder så passer også modell 1, men det beste er å kunne tilpasse administrasjonen og hvordan man løser de ulike oppgavene til det enkelte institutt på bakgrunn av hvordan dette instituttet er satt sammen og hva slags oppgaver som skal løses innenfor det enkelte institutt. Gruppe 2 mener at modell 2 vil gi best kvalitet i arbeidsoppgavene på grunn av nærhet til brukerne kombinert med felles rutiner. Nærhet til brukerne er viktig da dette bygger tillitsrelasjoner som bedrer samarbeid og forståelse og det er dessuten mange praktiske ting som inngår i denne type servicestillinger som gjør at det må være direkte nærhet til brukerne. De felles rutinene må formidles fra sentralt hold til alle institutt og relevante medarbeidere. Det er spesielt viktig med god kommunikasjon mellom sentralt og lokalt nivå og aktiv bruk av fora (fora vil si ulike faggrupper eller ansatte som innehar de samme funksjonene som kommer sammen for å utveksle erfaringer og diskutere løsninger og endringer etc.). Gruppe 2 legger følgende i begrepet «attraktiv arbeidsplass»; Nærhet, bli sett, tatt vare på Varierte arbeidsoppgaver, kompetanseutvikling Selvstyre være med på å bestemme sin egen arbeidsdag, innvirkning Respekt, tillit, medbestemmelse, stolthet, lønn Det er viktig for de ansatte at de har sin nærmeste leder der de har sitt daglige arbeidssted. Gruppen er redd for at man i modell 1 vil få for stor avstand mellom den ansatte og sin leder og man vil vanskeligere føle tilhørighet og oftere komme i «interessekonflikter» mellom hva som forventes fra hvilket nivå. På vegne av gruppe 2 Elin Pålerud, MatInf, NVH OPAD gruppearbeid gruppe 3 8
9 Spørsmål 1 Forutsetninger: Vi tok ikke for oss hver enkelt oppgave som var oppramset, men så de samlet. Uansett organisering lokaliseres personene desentralisert. For å få oppnå størst mulig grad av standardisering og enhetlige rutiner, vil nok mest mulig sentralisering være løsningen. Men forskjellen vil nok være liten. For å oppnå standardisering og enhetlige rutiner må det være god kommunikasjon mellom sentraladministrasjonen (SA) og de ute på instituttene. Denne kommunikasjonen er ikke avhengig av at sjefen sitter sentralt. Noe som kan skje er at de som jobber ute på instituttene får en målforskyvning i forhold til i dag, ved at de optimaliserer forholdet til sjefen sentralt istedenfor lokalt. Instituttets beste kan komme i andre rekke, noe som kan være uheldig. Men man kan skåre bedre på standardisering og enhetlige rutiner. Det er viktig at det man gjør er meningsfullt, og at rutinene er god forankret i ledelsen på instituttet og sentralt. Konklusjon: En liten fordel for modell 1. Spørsmål 2 Forutsetninger: Vi tok ikke for oss hver enkelt oppgave som var oppramset, men så de samlet. Uansett organisering lokaliseres personene desentralisert. Hva menes med kvalitet her? Hvis standardisering og enhetlige rutiner er eneste kvalitetsmål heller konklusjonen mot modell 1. Men kvalitet er mye annet, og sluttkonklusjonen heller mot modell 2. Spørsmål 3 Hva ligger i begrepet attraktiv arbeidsplass : Trivsel varierte og meningsfylte arbeidsoppgaver, se resultater av det man gjør klare roller, god dialog med ledelsen vedr. tildeling av arbeidsoppgaver respekt (og kunnskap) for/om hverandres arbeidsoppgaver (tenker her på at vitenskapelig pers. bør ha noe kjennskap til regelverk og retningslinjer, slik at de vet konsekvensene/omfanget av hva de gjør/hva de ber om. 9
10 nærhet til parkeringsmuligheter, og kollektivtilbud. sentraladm. og instituttene må dra i samme retning. passende arbeidsbelastning karrieremulighet mulighet for kursing, både vedr. karriere og for å lære det som er nyttig i den jobben man innehar ikke bra med regelkonflikter (for eksempel levere reiseregning innen 1 md, men 3 års foreldelsesfrist) opplæring av nytilsatte, bra også for de som allerede er ansatt, ikke så mange feil å rette opp og spm. å svare på som de nytilsatte allerede burde visst attraktiv lønn like regler for hele universitetet godt arbeidsmiljø, fysisk og psykisk trygget blant kollegaer, kan ta opp ting nærhet til leder (vedr. modell 1, kan være unaturlig å ha medarbeidersamtale med leder som er lokalisert sentralt som man sjelden ser) Hvordan få til en attraktiv arbeidsplass? ledelsen må lytte til de ansatte, dialog, toveis kommunikasjon tilstrekkelige antall adm. ansatte Ei avstemning i gruppa viste flertall for modell 2. Mvh Gunnar Jensen INA, UMB referent Gruppe 4- Admin ledere. Innledning 10
11 Etter gruppas mening bør administrative oppgaver bør noen ganger følge modell 1 og andre ganger modell 2 (og kanskje noen ganger model 3). Noen aktiviteter bør koordineres på tvers, slik som felles runde for HMS;Brannvern, Lab, Sikkerhet, miljø og vernerunde. Dette bør skje som en enkelt hendelse ikke som 5 ulike hendelser. Enkelte oppgaver bør følge bygg, slik at hvert bygg/nesten hvert bygg har en lokal resepsjon/postmottak/forværelsefunksjon. Viktig at man legger opp til lokale variasjoner, slik at instituttense/fakultetene selv kan prioritere opp enner ned prioriteringen av oppgaver. Vi tok for oss oppgaver etter inndelingen på baksiden av arket og arbeidet oss igjennom de ulike oppgavene. Her følger en kort oppsummering: Økonomi, regnskap, lønn, innkjøp. (Model 2/model 3) Regnskap og budsjett kan være sentralt plassert, med rolleorientert selg av tjenester. Prosjektstyring og budsjettering må sitte lokalt. Personalforvaltning, Sykefraværtoppfølging.(Model2) Mye skal sitte hos nærmeste leder iht lov, men det er en fordel med tung faglig og juridisk kompetanse. Dette er viktig lederstøtte. En sentral enhet må yte god service til alle ledere. Student arm/veiledning (Model 2) Lokale veiledere og +/- lokale superbruker. Ønske om at kompliserte oppgaver som skjelden blir utført skal sitte sentralt og enkle oppgaver (plotting) som kan utføres av en student feks kan utføres sentralt. Forsknings adm, Forskerutdanningsadm (Model1) Mange kompetandekrevende oppgaver feks innen EU søknader/eu prosjekter. Kompetanse på dette bør sitte sentralt og serve hele NMBU. Kompetanse på Juss, økonimistyring, søknadsprosesserog rapportering er nødvendig for å serve fagmiljøene på en god måte. Økonomistyring av prosjektene bør sitte lokat. Phd adm bør sitte lokalt. Utvalg og styreadm/utredning. 11
12 Dette bør sitte i nærhet til de aktuelle styrene. Generell forbværelsearbeid. arkiv post. Noen av oppgavene bør være definert av byggene slik at det blir et sted å henvende seg for besøkende. Det ør være et felles postmottak. (klinikkene krever lokale resespsjoner og ventearealer, men dette er planlagt i klinikkbyggene og er således ikke en del av OPAD prosjektet) HMS, Brannværn, Lab, sikkerhet Dette mener vi bør koordieres til en hendelse/ et system slik at man går en runde og rapporterer en gang inn i et system. Dette vil spare mye tid for hele organisasjonen. Vi lag til Verneruydne og miljørapportering i tillegg under dette punktet fordi vi mener det bør gjøres samlet. IKT (Model 1) I all hovedsak sentralt plassert, men man trenger en opplæring/superbruker organisasjon med lokale fyrtår som kan lære burt ukike triks og knep. Det må bestemmes på sentralt hold vhilke kompetnasekrav man har til den enkelte ansatt når det gjelder IKT. De ansatte må få større ansvar for å tilegne seg nødvendig IT kompatense. De resterende oppgavepunktene fikk vi ikke tid til å diskutere i dybden. Spm 3 Noen stikkord: Samarbeidende organisasjon, Kommunikasjon, varierte arbeidsoppgaver, Flexibilitet, Ansvarliggjøring av ansatte, mestring, kvalitetsledelse. Takk for en fin dag. mvh Åshild Roaldset. Fra Anja Nieuwenhuis (adm.sjef. IPM) Hei. Her følger noen stikkord fra gruppearbeidet i min gruppe: 12
13 1. Vi brukte en del tid på å bli kjent med hverandre og dette så vi på som verdifullt 2. Spørsmål 3 - attraktiv arbeidsplass: Det som er viktig for oss er forutsigbarhet, trygge rammer, god kommunikasjon, klare retningslinjer, utfordringer. I tillegg setter vi pris på endringer som gjør jobben interessant over tid. Vi trenger også fora hvor vi kan delta, utveksle informasjon osv. Vi ønsker å kunne bidra til utvikling og drift, dvs at vi ønsker å føle at vi utgjør en forskjell. 3. Spørsmål 1: vi følte at lokalisering er viktig for utførelse av jobben, og da spiller ikke valg av selve modellen noen rolle. Det som er viktig er å avklare organiseringsmodell i forhold til effektivisering og kvalitet Dette var en superkort oppsummering. Spør meg gjerne om det er noe du lurer på. Hilsen, Anja. Hei. Helt kort ble EU diskutert i vår gruppe i går. Det var enighet om at man her trengte mer support. Dette ble ikke diskutert videre, men kunne være et innspill i forhold til muligheten for et prosjektkontor eller noe lignende på NMBU. Med hilsen, Anja. Sammendrag av gruppearbeid, Gruppe 5 Berit Ingebrigtsen, Inger Anni Schult, Jannicke Thom, Kristin Stavseth Hei Elizabeth, Her er vårt referat. Jeg vil påpeke at det var stor bekymring rundt å få en leder på sentralt nivå for TA ansatte på instituttet. Vi tror ikke at dette tilfredsstiller den enkeltes behov for å bli sett i hverdagen og vi er usikre på hvordan beslutningslinjene vil gå ved en slik organisering. Riktig god helg! 13
14 Med vennlig hilsen Lise Thoen Konkluderende kommentarer: Vi mener at det er fordeler og ulemper ved begge modellene. Gruppen var samstemte i at vi ønsket en "Business as usual" modell for mellomperioden Vi forstår ikke at vi trenger å haste oss på plass i en ny organisasjonsstruktur så lenge vi er på to campuser. La oss bli bedre kjent først! Vi tror også at det uavhengig av modell kan være en del å hente fra å spesialisere enkelte arbeidsoppgaver. Vi at instituttet trenger en administrativ stab som instituttleder har personal- og styringsansvar for og som er tilpasset den daglige driften på instituttet. Med utgangspunkt i hva som gir en attraktiv arbeidsplass, har vi funnet disse fordelene og ulempene ved de to skisserte modellene: Modell 1: En hel linje, toppstyrt Fordeler: Felles målsettinger for hele organisasjonen blir enklere å gjennomføre og etterleve. Enklere å gjennomføre lik saksbehandling rundt i hele universitetet. Kan bli enklere å differensiere arbeidsoppgaver og dermed tilpasse det til ulik kompetanse, tilrettelegge for faglig utvikling og karriere. Mindre sårbarhet/mer robust i forhold til fravær, oppsigelser og lignende. Ulemper: To sjefer; Vanskelig å vite hvem en skal være lojal mot og mulig motstridende føringer. Mindre varierte arbeidsoppgaver Organisasjonen blir mindre fleksibel og det blir vanskeligere å løse ad hock oppgaver, som det er mye av administrasjonene på instituttene. Mangel på en tilstedeværende leder som ser deg og som du møter i hverdagen. Dette er veldig, veldig viktig for trivselen på en arbeidsplass. Vanskeligere å tilpasse de ansatte til det lokale arbeidsmiljøet. Dette kan ikke de sentrale instillingsutvalgene ha god nok kunnskap om. Modell 2: Todelt organisasjon Fordeler: Mindre støy i omorganiseringsprosessen (mer lik sagens modell). Fleksibilitet i organisasjonen Enklere å tilpasse utviklingen og behovet på hver enkelt institutt. 14
15 Varierte arbeidsoppgaver Nærhet til vitenskapelige ansatte og studenter (på grunn av fleksibiliteten). Mer effektiv støtte til vitenskapelig stab. Ulemper: Mer sårbar organisasjon på enkelte områder Spesielle oppgaver kan bli utført med bedre kvalitet dersom det blir behandlet av sentrale spesialister, for eksempel mottak av utenlandske ansatte og studenter. En attraktiv arbeidsplass skal ha: Klare kommandolinjer; Hvem er min leder? Hvem skal jeg være lojal mot? Hvem har siste ordet? (Rolleavklaring) Faglige utfordringer, Bli sett og verdsatt som medarbeider Rettferdighet i forhold til muligheter, goder, rutiner og personalpolitikk Felles mål som hele organisasjonen jobber mot. Kompetanse til å gjennomføre sine oppgaver Fleksibilitet i forhold til ferier og fravær, koordinerende pool 15
Landbrukstjenester Sør
Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerKOMMENTARER TIL NOTAT FOR ADM. ORGANISERING VED UIS HR-TN (KATHRINE, NORBERT) INNHOLD:
KOMMENTARER TIL NOTAT FOR ADM. ORGANISERING VED UIS HR-TN (KATHRINE, NORBERT) INNHOLD: 1. Forutsetninger og rammer for arbeidet og løsningen, ref. 1.5 a 2. Tilbakemeldinger, ref. 1.5 b 3. Prinsippene for
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerIntern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet
Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/1514 Dato: 09.02.2018 Julia Holte Sempler Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT
DetaljerForslag til svar på spm ifm det administrative prosjektet. Fra personalseksjonene i Buskerud og Vestfold, 3 april 2013
Forslag til svar på spm ifm det administrative prosjektet Fra personalseksjonene i Buskerud og Vestfold, 3 april 2013 Bestilling fra det administrative prosjektet: Prinsippskisse administrative saksområder
DetaljerSTRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON
STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår
DetaljerMedarbeidersamtale i ledelse
Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål
DetaljerInnspill til administrativ organisering ved NTNU
Innspill til administrativ organisering ved NTNU Det er viktig sette fokus på noen hoved- og overordnet prinsipper for organiseringen av de administrative oppgavene på NTNU. Prinsippene må ivareta/sikre
DetaljerGode medarbeidersamtaler
Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like
DetaljerTema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
DetaljerAdministrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO
Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt
DetaljerHøringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer
Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer
DetaljerHIHM MU 2012 STILLING
HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerRapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2
Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet 20.09.12 Synnøve Myhre Leder av AG 2 AG2 sammensetning Synnøve Myhre, administrasjonssjef,
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerHIHM MU 2015 STILLING
Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
DetaljerMU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%
Antall besvarelser: 17 MU 2015 Svarprosent: 10 RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Figuren nedenfor viser gjennomsnittsresultatet på de ulike hovedområdene i medarbeiderundersøkelsen. Gjennomsnittet er beregnet
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
DetaljerOpplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening
Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver
DetaljerI. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.
Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen
DetaljerStillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger
US 89/2016 Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v. personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler(e): Catherine Caillé,
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater
Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,
DetaljerKVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR
KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerSeniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune
Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,
DetaljerHANDLINGSPLAN 2019 Helse, miljø og sikkerhet Fakultet for kunst, musikk og design
HANDLINGSPLAN 2019 Helse, miljø og sikkerhet Fakultet for kunst, musikk og design HANDLINGSPLAN 2019 INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) skal være en attraktiv, stimulerende og trygg
DetaljerMerverdi for kunde. Hvem lykkes? De som er lidenskapelig opptatt av Kunder! Helpdesken selve hjertet i FM organisasjonen. Kundebehov Kundeverdi
Helpdesken selve hjertet i FM organisasjonen Hva er en helpdesk? Hva kan vi oppnå? Fokus på brukerforventninger Presentere egen organisasjon og erfaringer 28.10.2014 Eli Jorun Syvrud Oslo 1 Merverdi for
DetaljerLokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.
Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i
DetaljerGenerell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie
Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Godt arbeidsmiljø Tillitsvalgte Verneombud Medvirkning Medbestemmelse Arbeidsgiver
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER HR-avdelingen SHA 48/17 BEMANNINGSPLANER OG STILLINGSBESKRIVELSER
UNIVERSITETET I STAVANGER HR-avdelingen 09.11.2017 SHA 48/17 BEMANNINGSPLANER OG STILLINGSBESKRIVELSER Ny organisering Som kjent vedtok styret i sak 44/17 ny overordnet administrativ organisering fra 2018.
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerMEDARBEIDER- SAMTALER
MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å
DetaljerINNSPILL ADMINISTRATIV ORGANISERING, SVAR PÅ NOTAT DATERT
1 av 5 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for teknisk kybernetikk Notat Til: Rektor Kopi til: IME-fakultetet, instituttleder ITK Fra: Administrasjonen ved Institutt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:
DetaljerOppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse. Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet
Oppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet Utfordringer i arbeidet med MTM For store/urealistiske forventninger Vanskelig å tolke rapportene/for
DetaljerKapittel 1 Organisasjon og ledelse - Kompendium
- Innhold Organisasjon... 1 Noen begreper... 1 Linjeorganisasjon... 2 Linje- og stabsorganisasjon... 2 Prosjektorganisasjon... 3 Formell og uformell organisasjon... 4 Eksempler på lederoppgaver i en bedrift...
DetaljerHandlingsplan for helse, miljø og sikkerhet
Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet 2017 2019 Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS-handlingsplan) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er forankret i universitetets HMS - handlingsplan,
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for
DetaljerFakultet for helse- og sosialvitenskap; Høring til Børresens-utvalgets sluttrapport om administrativ organisering
Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for helsevitenskap Deres dato 1 av 5 2016/3914 vkr Deres referanse NTNU Fakultet for helse- og sosialvitenskap; Høring til Børresens-utvalgets sluttrapport
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.
Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle
DetaljerVeiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler
1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering
HØYRINGSINNSPEL Sak Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering Saksnr. 16/05641 Dato sendt ut på høyring 19.12.16 Høyringsfrist 13.1.17 Send
DetaljerDet gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.
Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal
DetaljerArbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK) Kunsthøgskolen i Oslo Fellesadminsitrasjon Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid Presentasjon av resultat Gruppearbeid Oppsummering med
DetaljerTrivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm
Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm For hvert utsagn, velg svaralternativet som best beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert
DetaljerSnitt Strand barnehage. Snitt Sortland
Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan
DetaljerLoppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.
Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider
DetaljerStatusrapport Medarbeiderundersøkelsen Livet på jobben 2011
US-SAK NR: 64/2011 SAKSANSVARLIG: PERSONAL- OG ORGANISASJONSDIREKTØR: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): TURID INDREBØ ARKIVNR: 11/80 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Statusrapport
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerStatus for AG2 sitt arbeid.
Oppdatert pr 27.08.2012 Status for AG2 sitt arbeid. Arbeidsgruppe2 vil i møter i uke 35 presentere foreløpige statuser for arbeidet med å utrede administrativ og teknisk organisering i framtidens fakultet
DetaljerMedarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting
undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133
Detaljer0 NTNU. Notat. Utredning av administrativ organisering. 1 av 5
0 NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst Dato Referanse 14.04.2016 1 av 5 Notat Til: Gruppe for administrativ organisering Kopi til: Fra: Dekan Signatur: Utredning av administrativ organisering Rektor
DetaljerStatus og videre planer
Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Status og videre planer Solstrandsamlingen 21.- 22.april 2005 1 Utviklingsarbeidets målsetning: å legge til rette for en
DetaljerKOMMENTARER TIL HØRINGSNOTAT FOR ADMINISTRATIV ORGANISERING TN/UIS (KATHRINE, NORBERT, ANN KRISTIN)
KOMMENTARER TIL HØRINGSNOTAT FOR ADMINISTRATIV ORGANISERING TN/UIS (KATHRINE, NORBERT, ANN KRISTIN) 1. Forutsetninger og rammer for arbeidet og løsningen (ref.: 1.5 a) Større dynamikk Bedre ressurstilgang
DetaljerMedarbeiderundersøkelse private leverandører
Vedlegg 18 Medarbeiderundersøkelse private leverandører Vi ønsker at du svarer på et bakgrunnspørsmål vedrørende din utdanning. UTDANNING Jeg har følgende utdanning, sett kryss for det høyeste alternativet
DetaljerBEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG
BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte
DetaljerInternt handlingsrom (IHR)
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Hva vil vi med IHR? Et viktig mål på sikt er å skape en kultur for kontinuerlig forbedring
DetaljerInnspill fra arbeidsverksted
Innspill fra arbeidsverksted Økonomi og virksomhetsstyring Tirsdag 20.11.18 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1 Prioritering av overordnede hensyn 2 2 Prioritering av hensyn definert i arbeidsverksted
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerDET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET. Økonomiomstillingen. Temamøte Adm-ledergruppen 6. mars 2017
DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Økonomiomstillingen Temamøte Adm-ledergruppen 6. mars 2017 Innhold i diskusjonsnotatet Tema A: Fordeling av stillingstyper beskrivelse av ansvar og innhold i
DetaljerTrivsel og arbeidsoppgaver AB
Trivsel og arbeidsoppgaver For hvert utsagn, velg beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert av selve jobben. Jeg opplever at jeg får brukt
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerBEMANNINGSPLAN NTNU i GJØVIK
BEMANNINGSPLAN NTNU i GJØVIK Bemanningsplanen gjelder administrative stillinger ved følgende enheter: 1. Institutter: 1.1. Institutt for Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, Fakultet for informasjonsteknologi
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerStyring og ledelse. Stillingsbeskrivelse dekanstillinger
US 63/2016 Styring og ledelse. Stillingsbeskrivelse dekanstillinger Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Heidi Blom Arkiv nr: 16/00948 Forslag til vedtak: Universitetsstyret
DetaljerMedarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde
Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde Medarbeidersamtalen (jf Statens Personalhåndbok 1 ) Arbeidsgiveransvaret ivaretas gjennom daglig utøvelse av lederfunksjonen. Systematiske, fortrolige medarbeidersamtaler
DetaljerDET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET. Økonomiomstillingen. Temamøte Økonomiforum 8. mars 2017
DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Økonomiomstillingen Temamøte Økonomiforum 8. mars 2017 Innhold i diskusjonsnotatet Tema A: Fordeling av stillingstyper beskrivelse av ansvar og innhold i de
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune
ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4
DetaljerBakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.
Samsvar mellom oppgaver og ressurser legers situasjon, spesielt assistentlegene Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og
DetaljerAdministrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Prosessen videre
Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prosessen videre Vedtatt av Styringsgruppen i møter 14.03.05 og 16.03.05 1 Mål med utviklingsarbeidet Styringsgruppen skal
DetaljerEndringsoppgave: Medarbeidersamtalen
Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,
DetaljerProsjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF
1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR
DetaljerLederhåndbok for spørreundersøkelser
Lederhåndbok for spørreundersøkelser Hva kreves av kommunen? Gjennomføring av spørreundersøkelser vil i seg selv skape forventninger, både i forhold til resultater og oppfølging. Det vil bli iverksatt
DetaljerStyresak: 31/18 Sak nr.: 2018/4004 Møte: 12.april 2018
Universitetet i Bergen Fakultet for kunst, musikk og design Styresak: 31/18 Sak nr.: 2018/4004 Møte: 12.april 2018 Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet 2018 Fakultet for kunst, musikk, og design
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.
DetaljerMedarbeiderskap, innhold og føringer.
Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse
DetaljerBLANT STATSANSATTE 2010 HOVEDFUNN PRESENTASJON AV SJEFSKONSULENT SIMEN RUD
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE BLANT STATSANSATTE 2010 HOVEDFUNN PRESENTASJON 16.04.10 AV SJEFSKONSULENT SIMEN RUD 1 Agenda 01 Kort om skala og resultater 02 Resultater på nøkkelspørsmål 03 Utvikling og trender
DetaljerProsjektet OPTIMA (Optimal service og ressursutnyttelse)
SAKSNOTAT Dato: 01.04.08 Til: OPTIMA Styringsgruppen Fra: Delprosjekteier/ledere og prosjektleder SAK nr: Delprosjekt studie Valg av fokusområder i fase 1 Tidl. sak(er): 32, 36 Kopi til: Vedlegg: Kartleggingsundersøkelse
DetaljerOm utviklingssamtalen
Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen
DetaljerSpørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta
Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerSamhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.
VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge
DetaljerBeslutningsnotat vedrørende fellestjenester
Universitetsledelsen Arkivref.: 2016/1514/JSE001 Dato: 08.12.2017 Avdeling for bygg og eiendom Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Avdeling for IT Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Avdeling
DetaljerA) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)
Medarbeiderundersøkelse blant overleger ved OUS gjennomført fra mars til mai 2013 Alle overleger uten lederansvar invitert til å delta via e-post. 766 svar fra 1180 inviterte (64,9 %) Undersøkelsen er
DetaljerHOLE KOMMUNE PERSONALPOLITISKE MÅL
HOLE KOMMUNE PERSONALPOLITISKE MÅL Vedtatt 14.12.2009 - sak K-061/09. 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL FOR PERSONALPOLITIKKEN I HOLE... 3 3. ORGANISASJONSKULTUR (RÅLF)... 3 4. ETIKK, HABILITET OG VARSLING...
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen ønsker vi at du gir uttrykk for din opplevelse av viktige sider ved din
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
DetaljerINNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann
INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.
DetaljerMedarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen
Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerStatsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand
Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen
Detaljer