Forprosjekt: Forbedringsprogram for IT-funksjonen ved NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt: Forbedringsprogram for IT-funksjonen ved NTNU ------------------------------------------------------"

Transkript

1 Forprosjekt: Forbedringsprogram for IT-funksjonen ved NTNU Innhold 1. Innledning Mandat Prosjektgruppens utgangspunkt Arbeidsmetode Effektmål for forbedringsprogrammet Kartleggingsresultater IT-tjenester ved NTNU - tjenestetyper og tjenesteytere Mange serverdriftsmiljøer Tidsbruk fordelt på tjenester Ressurser Felles like IT-tjenester Samarbeid om tjenester Drøfting Hvilken betydning har IT-funksjonen ved NTNU? Perspektiv ved organisering av IT-tjenester Helhetsansvar for IT Mekanismer for samdrift/stordrift Hvilke roller trengs? Felles like tjenester Evne til dynamikk Kostnader og finansiering Premissavklaringer Studenter Bruk av frigjorte ressurser Gjennomføring av prosjekter hvor IT inngår Anbefalinger; retningsvalg og prinsipper Synliggjøring av kostnader Felles IT-infrastruktur Prinsipper for samarbeid og utveksling av tjenester Redusere antall serverdriftsmiljø Beslutningsmodell for IT-spørsmål som angår fellesskapet Helhetsansvar for IT-løsninger ved NTNU Samordning av IT-aktivitetene i Sentraladministrasjonen Videreføring Definere tjenester og tjenestekvalitetsnivå Frigjøre ressurser fra felles IT-infrastruktur Policybehandling Fastsette og kommunisere standarder Strømlinjeforme prosesser og prosedyrer Datasaler og servertilbud for studenter Kompetanse A. Vedlegg; Gjennomføring av forprosjektet B. Vedlegg; Kartleggingsresultatene Sluttrapport.doc Side 1 av 39

2 Oppsummering Prosjektet ble initiert av OU-direktør på bakgrunn av målsettinger i gjeldende IT-strategi for NTNU. Det er en klar målsetting for dette forbedringsprogrammet å utnytte dagens ressurser på en mer effektiv måte, slik at det brukes mindre tid på trivielle driftsoppgaver og mer på utvikling av IT innen NTNUs primærvirksomhet. I samarbeid med IT-matrisen er det i prosjektet gjort en kartlegging av ulike forhold vedrørende ITtjenester ved NTNU. Disse er oppsummert i kapittel 3. Det viste seg vanskelig å fremskaffe eksakte tall for IT-kostnader, og følgende estimater refereres fra kartleggingen: - Antall årsverk til IT drift: Ca. 53 sentrale og ca. 88 desentrale - Innleid hjelp (vesentlig studenter): Sentral IT-seksjon 2,5 mill., øvrige enheter ca.1,5 mill. - Investeringer og drift: I underkant av 10 mill. sentralt, og ca. 20 mill. ved øvrige enheter ORGUT-prosjektet anbefalte en organisering av IT-ansvaret på fakultetsnivå og ikke på instituttnivå. I den nevnte kartleggingen kom det frem at det er mellom 20 og 30 ulike serverdriftsmiljø ved NTNU. Dette indikerer et potensiale for rasjonalisering og sterkere fokusering på bruk av IT-ressurser mer målrettet for NTNUs primærvirksomhet - forskning, undervisning og formidling. En rasjonalisering av IT-drift for NTNU betyr ikke nødvendigvis sentralisering til ett og samme sted i organisasjonen. Prosjektgruppen ser det som fordelaktig at fakultetsvise IT-miljø kan bestå, men at disse i tillegg til å ha ansvar for sitt fakultet også kan delta i å betjene fellesskapet med utvalgte tjenester. Slik kan stordrifts-fordeler oppnås gjennom en desentral sentralisering av visse tjenester. Dette er aktuelt for IT-tjenester som faller innenfor kategorien felles IT-infrastruktur. En slik organisering krever imidlertid at de driftsmiljø som tar på seg NTNU-dekkende oppgaver har tilstrekkelig størrelse og kompetanse. Det anbefales derfor å redusere antall serverdriftsmiljø til færre og større enheter. Forprosjektet påpeker dessuten den manglende koordinering av IT-funksjonene ved NTNU, og at ITsjefens ansvar for helheten må betones sterkere. Dette bør gjøres gjennom et fornyet mandat for ITsjefen, og en beslutningsmodell for IT-spørsmål som angår fellesskapet. Kort oppsummert anbefaler forprosjektet retningsvalg og prinsipper innenfor følgende områder, i uprioritert rekkefølge (detaljeres i kapittel 5): Synliggjøre alle typer IT-kostnader gjennom NTNUs regnskapssystem. Definere hvilke tjenester som inngår i felles IT-infrastruktur, og utarbeide felles policy for disse. Utarbeide prinsipper for samarbeid og utveksling av tjenester; herunder tydeliggjøring av roller som eier, tjenesteyter, kunde og bruker. Redusere antall serverdriftsmiljø fra dagens nærmere 30 til under 10 Innføre en beslutningsmodell for IT-spørsmål som angår fellesskapet. Dette innebærer en definert IT-ansvarlig på fakultetsnivå. IT-sjefen tillegges helhetsansvar for IT-løsninger ved NTNU Samordning av IT-aktivitetene i Sentraladministrasjonen Disse prinsipper anses som helt grunnleggende for å kunne få til en gjennomgripende forbedring av IT-funksjonen ved NTNU. Tiltak som er aktuelle som en videreføring på dette grunnlaget foreslås i kapittel 6. Sluttrapport.doc Side 2 av 39

3 1. Innledning Forprosjektet ble initiert av OU-direktør, og har bakgrunn i IT-strategi for NTNU hvor det bl.a. foreslås tiltak under IT, organisering av støttetjenester : 1. vurdere og iverksette omorganisering av IT-drift og -støttetjenestene på alle nivåer i organisasjonen og 2. tilrettelegge for erfaringsutveksling og arbeidsfellesskap på tvers av organisasjonen slik at IT-medarbeiderne lærer av hverandre. Det følgende er mandatet slik det var formulert i oppstart-notat av Mandat IT er et hjelpemiddel som inngår i stadig større grad i både den administrative og vitenskapelige hverdagen. For nye arbeidsverktøy og ved rasjonalisering av gamle, inngår økt bruk av IT. NTNU vil i likhet med andre institusjoner i samfunnet måtte bruke økt andel av sine ressurser til IT. Dette er ressurser til anskaffelser, utvikling, integrasjon, brukerstøtte og drift av løsninger. Denne økte innsatsen søkes på kort sikt å bli finansiert gjennom strømlinjeforming av dagens IT-drift for å frigjøre IT-personell til å arbeide med nye IT-baserte verktøy. Prosjektet rapporterer til OU-direktør. En prosjektgruppe lager beslutningsgrunnlag og konkrete forslag til forbedring av IT-virksomheten. Behov og forbruk av ressurser til IT-drifts- og støttetjenester kartlegges ved institutt, fakultet og i sentral IT-seksjon. Parallelle funksjoner og kompetanse veies opp mot verdien av å ha IT-støtte lokalt. Eierskap til de forskjellige IT-verktøyene defineres. Prosjektgruppen bør være liten og foreslås sammensatt av: IT-sjef (prosjektleder) Fakultetsdirektør fra Gløshaugen (belastes kun med prosjektmøter) IT-ansvarlig fra et av fakultetene på Dragvoll Gruppeleder fra IT-seksjonen (sekretær) Ekstern konsulent Anbefaling ønskes mottatt fra prosjektgruppen 31.oktober. Den vil utgjøre et grunnlag for revisjon av IT-strategien som starter i november. Oversikt over navn på deltakerne i prosjektgruppen og i IT-matrisen under arbeidet er gjengitt i vedlegg A. 1.2 Prosjektgruppens utgangspunkt Til grunn for prosjektets anbefalinger ligger stillingtagen til at: IT-funksjonen (det totale IT-støtteapparatet ved NTNU) sin rolle er primært knyttet til å betjene organisasjonen NTNU med et riktig utvalg av IT-tjenester med riktig kvalitet slik at NTNU som organisasjon når sine mål. Instituttenes primærvirksomhet er forskning, undervisning og formidling. Dette må styre de grunnleggende prioriteringene for IT-funksjonen. Utnyttelse av IT i fag gir størst opplevd merverdi for instituttene, forutsatt at de nødvendige grunnleggende IT-tjenestene er på plass. Instituttenes kjernevirksomhet er ikke IT-drift. For IT-funksjonen er det viktig å prioritere nærhet til bruker når IT blir utnyttet i det faglige arbeidet. IT som fag (i undervisning og vitenskapelig arbeid ved noen institutt) har ingen direkte kobling til IT-funksjonens rolle. Synergier er mulig, men rollene bør holdes tydelige. Synliggjøring av kostnader er en grunnleggende forutsetning for å kunne prioritere, og vil også være en drivkraft for økt standardisering. Standardisering gir i visse tilfeller økt fleksibilitet eksempelvis til samhandling og forenkling for personer som har behov for å jobbe/studere ved flere steder i organisasjonen. Sluttrapport.doc Side 3 av 39

4 Mange bedrifter og organisasjoner utnytter effekter av stordriftsfordeler; dette antas å ha potensiale også ved NTNU Sentralisering er ikke et mål i seg selv. Samarbeid fakulteter imellom er like verdifullt som sentralisering. Kartlegging av nåsituasjon er mindre viktig enn en beskrivelse av hva man vil oppnå. Beslutninger bør bare tas på det nivå som senere må ta konsekvensene. Tiltak som foreslås må være gjennomførbare i praksis. Involvering i utforming av tiltak er helt nødvendig for å sikre riktig fokus og for å oppnå forpliktelse til gjennomføring. 1.3 Arbeidsmetode Arbeidet kom i gang i midten av august og konkluderte i begynnelsen av november Involvering Arbeidet i forprosjektet er utført ved at prosjektgruppen har hatt tilnærmet ukentlige arbeidsmøter, samt møter med IT matrisen (beskrevet i vedlegg A) med 2-3 ukers mellomrom i perioden. ITmatrisen har gitt et uvurderlig stort bidrag til arbeidet ved sin store interesse og engasjement, konstruktive innspill og diskusjoner. Prosjektgruppen har fått mange råd og tilbakemeldinger samt en mengde faktaopplysninger. Underveis har prosjektleder rapportert til OU-direktør. Kartlegging av status og behov Det ble gjennomført en kartlegging med bidrag fra medlemmene i IT-matrisen. Hovedfokus var her å få oversikt over hvilke IT-tjenester som ytes ved de ulike fakultet/institutt, til hvor mange ansatte og studenter, med hvor mange IT-medarbeidere og med hvilket budsjett. Videre søkte kartleggingen å identifisere aktuelle områder for å lære av hverandre og å samarbeide om tjenester. Spørreskjema som ble benyttet er vedlagt i vedlegg B. Det ble vurdert grundig å gjennomføre en brukerundersøkelse, for å kvalitetssikre at brukernes egentlige behov var riktig forstått. Det ble imidlertid konkludert med at dette ikke skulle gjennomføres som del av forprosjektet, vesentlig av to årsaker. For det første at de grep man så behov for å gjøre ikke ville påvirke brukernes hverdag negativt på noen måte. Dernest at en slik undersøkelse vil være et omfattende stykke arbeid hvis resultatene skal kunne ha reell verdi. En slik undersøkelse kan imidlertid være et av tiltakene i forbedringsprogrammet. Vurdering av annen praksis Ved et tilsvarende arbeid ved Chalmers i 1998 er følgende forbedringsområder identifisert innenfor virksomhetens integrasjon og anvendelse av IT, samt innenfor strategiske styringsdokumenter for ITvirksomheten: IT investeringer er ikke koordinert mellom seksjoner, ingen sentrale rammeavtaler finnes det er vanskelig å få til en kontinuerlig kobling mellom virksomheten generelt og IT-funksjonen det mangler en koordinert oversiktlig kobling mellom virksomheten og IT-behov i de ulike seksjoner det er uklart hvilke krav ledelsen har til IT støtten manglende forberedelse for drift i IT-prosjektene det mangler sentrale styringsdokumenter for områdene IT-strategi, informasjonssikkerhet, systemforvaltnings-/ systemeiermodell, kvalitetsprosess, risikoanalyse. Under arbeidet er man kommet til at NTNU skal delta i en IT-benchmarking-undersøkelse sammen med en rekke universitet i Norden, for å få et sammenligningsgrunnlag som er relevant for denne typen organisasjoner. Denne IT revisjonen skal vurdere kvaliteten av: - organisasjon og styring av IT-virksomheten - utvikling og drift av system og applikasjoner - drift- og katastrofeplanlegging - sikkerhet inkl. tilgangskontroll og sikkerhetsadministrasjon Sluttrapport.doc Side 4 av 39

5 2. Effektmål for forbedringsprogrammet Etter at endringsprogrammet er gjennomført er det målet at følgende effekter skal oppnås. Synliggjøring av kostnader - Samtlige kostnader knyttet til IT-tjenester skal kunne synliggjøres, både for den som yter tjenesten og den som benytter den. Oppnådd gevinst - IT-funksjonen skal ha fått frigjort tid til bruk på utvikling av IT-tjenester integrert med primærvirksomheten. Oppnådd besparelse - I IT-funksjonen gjøres mer/bedre produksjon for samme innsats (i forhold til tidligere), avstemt til riktig servicegrad Riktig tjenestenivå/kvalitet - IT-tjenestene er på et riktig kvalitetsnivå, dvs. tilpasset primærvirksomhetenes behov. Definert tjenestenivå/-kvalitet - Majoriteten av IT-tjenestene har fått et veldefinert tjenestenivå. Dette som grunnlag for: - at samme tjeneste ytes med samme kvalitet innenfor hele NTNU - at tjenester kan kjøpes fra ulike tjenesteytere og kjøpes/selges mellom tjenesteytere - at kundene kan gis mulighet for å prioritere ytelse i forhold til kostnad - IT-funksjonens prioritering av henvendelser og oppdrag Like basistjenester for alle - IT-funksjonen tilbyr et sett basistjenester med garantert minimumskvalitet til alle miljøer ved NTNU. Konkurransedyktige interne IT-tjenester - IT-funksjonen yter service til konkurransedyktig pris og kvalitet. Verdiøkning for virksomheten - Primærvirksomheten ved NTNU skal - erfare kostnadseffektivitet, - se muligheter for å forbedre og utvikle prosesser innenfor sitt kjerneområde. Rasjonell behandling og beslutning av felles IT-spørsmål - Når nye behov, teknologiske muligheter eller endrede rammebetingelser oppstår skal det være mekanismer og organer på plass som sikrer behandling og beslutning i IT-spørsmål som berører mer enn ett fakultet. Plassert helhetlig IT-ansvar ved NTNU - Helhetlig ansvar skal være plassert, og som sikrer koordinering av strategier og standarder. Sluttrapport.doc Side 5 av 39

6 3. Kartleggingsresultater Sammen med IT-matrisen er det gjort en kartlegging av IT-tjenester ved NTNU. Kartleggingen har hatt til hensikt å finne svar på en følgende spørsmål: Hvilke IT-tjenester tilbys ved NTNU? Hvilke IT-tjenester bør ha enhetlig policy for hele NTNU? På hvilket nivå i organisasjonen ytes tjenestene og hvor mange mottar dem? Hva koster IT-funksjonen ved NTNU? Hvilke tjenester kunne enhetene tenke seg å tilby andre eller motta fra andre? Hvilke IT-oppgaver kunne enhetene tenke seg å bruke mer tid på? Vi vil først understreke at de data som er innsamlet ikke er eksakte. Spørsmålene er i noen tilfelle tolket ulikt, og noen av spørsmålene viste det seg å være nesten umulig å svare eksakt på. For de fleste tjenestenes vedkommende er det dessuten svært vanskelig å tallfeste antall reelle brukere; tallene vi har fått inn er derfor stort sett antall personer som har mulighet til å bruke tjenesten, altså antall potensielle brukere. For en del av tjenestene er differansen mellom antall reelle og potensielle brukere stor, slik at tallene ikke nødvendigvis reflekterer belastningen som er forbundet med å yte tjenesten. Fakultetene FIM og ET har ikke levert samlet, men instituttvise svar, og to av ET-instituttene og ett av FIM-instituttene har ikke svart. Dette anser vi som en akseptabel svarprosent, og vi mener at vi ut fra svarene kan peke på noen klare trender, og se et potensiale for bedre ressursutnyttelse på enkelte områder. Den fullstendige listen over IT-tjenester, kartleggingsskjemaet, samt svarene fra enhetene er gjengitt i vedlegg B. Vi gjengir her det vi mener har størst betydning som bakgrunn for denne rapporten. 3.1 IT-tjenester ved NTNU - tjenestetyper og tjenesteytere Generelle tjenester 01 Fysisk nett 02 Oppringt 03 Store (fri unix S 04 UNIT (lis. unix S 05 BDB 06 Telefonkatalog på 07 WINS-server 08 F-secure Antiviru 09 Regnetjener 10 DHCP 11 DNS 12 LDAP katalog 13 Faginfo på Web 14 Programvareavtale 15 Kurs i bruk av IT 16 Seminar (om IT-ve 17 Websider om bruk 18 News 19 FTP 20 BSCW 21 Active Directory 0 Tjenesteyter ITEA FAK INST Når det gjelder de generelle tjenestene (fysisk nett, oppringt etc.) representerer samtlige søyler antall potensielle brukere enhetene selv har oppgitt. Som figuren viser dominerer ITEA som leverandør av disse tjenestene, men fakultetsnivået er også representert for en rekke tjenesters vedkommende; her er imidlertid antallet potensielle tjenestemottakere betydelig lavere. Når det gjelder de generelle tjenestene er det altså rimelig å si at det er sentral IT som dominerer bildet. Sluttrapport.doc Side 6 av 39

7 Tjenester til ansatte 01 E-post 02 Webmail 03 Webserver 04 Intranett 05 SMB filtjenester 06 NT domene/påloggi 07 Programvaredistr. 08 Auto SW-inst på P 09 Printtjener 10 Drift av printere 11 Brukerstøtte 12 Klientdr. kontor 13 Klientdr. bærbar 14 Klientdr. hjemmep 15 Unix pålogging 16 Backup 17 Lokal brukerdatab 18 Støtte til fagadm 19 Kalender/avtalebo 20 PDA synk med PC 21 Chess klient 22 FS klient-prog.va 23 LØP klienter 24 Lotus Notes klien 25 Videoserver Tjenesteyter ITEA FAK INST Når det gjelder tjenester til ansatte er bildet noe annerledes. Her er sentralnivåets rolle mindre framtredende, selv om det er representert med en rekke tjenester, og instituttene er dessuten sterkere representert her enn for de generelle tjenestenes vedkommende. De dominerende aktørene når det gjelder tjenester til ansatte er imidlertid fakultetsnivået. Når det gjelder denne figuren må en merke seg at søylene representerer reelle brukere når det gjelder administrative systemer og bærbare klienter, hjemme-pc og PDA. Tjenester til studenter 01 E-post 02 Webmail 03 Webserver 04 Fagpåm. via web 05 Intranett 06 NT domene/påloggi 07 Unix pålogging 08 Prog.varedistr. s 09 Studentdatasaler/ 10 SMB filtjenester 11 Terminalserver Wi 12 Terminalserver Un Tjenesteyter 13 Brukerstøtte 14 Klientdrift pers. ITEA 15 Backup 16 Lokal brukerdatab FAK INST Sluttrapport.doc Side 7 av 39

8 I figuren som gjelder tjenester til studenter representerer lengden på søylene antall potensielle tjenestemottakere, unntatt når det gjelder tjeneste 09 Studentdatasaler, der spørsmålet gjaldt antall arbeidsplasser. Det viste seg dessverre at det hadde vært misforståelser ved utfyllingen av dette punktet, slik at tallene vi har her er en blanding av antall potensielle brukere og antall arbeidsplasser. Dette er med andre ord svært usikre data. Som figuren viser dominerer ITEA som leverandør av tjenester til studenter, men mange institutter har egne tjenester, til dels de samme tjenestene som ITEA leverer. Det er også verdt å merke seg at fakultetene spiller en viktig rolle som leverandør av brukerstøttetjenester. Resultatene av undersøkelsen ble presentert for, og diskutert i, IT-matrisen ved flere anledninger. De store usikkerhetsmomentene som er forbundet med en slik undersøkelse var et naturlig tema. En annen observasjon som ble gjort av IT-matrisen var at selv om administrative systemer/klienter representerer lite volum av brukere, tar de mye tid for den lokale brukerstøtten. Det er et klart ønske fra ITmatrisens side om å få til en mer rasjonell drift og administrasjon av disse tjenestene. 3.2 Mange serverdriftsmiljøer TJENESTE: 01 E-post TJENESTE: 03 Webserver ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM Tjenesteyter ITEA FAK INST 800 ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM Tjenesteyter ITEA FAK INST 800 TJENESTE: 16 Backup TJENESTE: 09 Studentdatasaler/print ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM Tjenesteyter ITEA FAK INST 700 ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM (?) 1000 (?) 550 (?) Tjenesteyter ITEA FAK INST Ser vi nærmere på noen utvalgte tjenester - E-post. vevtjener og sikkerhetskopiering for ansatte, samt drift av datasaler for studenter, ser vi at det er at stort antall driftsmiljø som yter disse tjenestene. Det er mange (20-30) serverdriftsmiljø ved NTNU. Vi ser også at noen enheter har sentralisert på øverste nivå (fakultetsnivå), det er Arkitekt, VM, PLU, Marin, Maskin, HF og Biblioteket., og Medisin har også i stor grad sentralisert på fakultetsnivå. ET, FIM og GeoPet har alle tjenester på instituttnivå. De tre sistnevnte er de fakultetene som er mest berørt av omorganiseringen som trer i kraft ved årsskiftet 2001/2002. Sluttrapport.doc Side 8 av 39

9 3.3 Tidsbruk fordelt på tjenester Som et ledd i undersøkelsen ga vi enhetene en liste med 6 viktige tjenester, og ba dem om å anslå hvor stor prosentandelen av sin totale arbeidstid de bruker til hver av disse. Følgende figur viser resultatet av dette: Bruk av tid (prosent) ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM OPPGAVE 06 Utvikl./annet 05 Adm., innkjøp 04 Drift ans.mask. 03 Drift stud.mask. 02 Brukerstøtte 01 Serverdrift 100 Som det framgår av figuren er en av tjenestene benevnt "Utvikling/annet". Også her er det betydelig usikkerhet knyttet til tallene, fordi de er uttrykk for et anslag og ikke et resultat av systematisk registrering av tidsbruk over en periode. Vi synes likevel vi kan påpeke disse hovedtrekkene: - Mest tid brukes til brukerstøtte og drift av ansattmaskiner (tils. 47%) - Det er stor variasjon i tiden som brukes til drift av studentmaskiner (fra 1 til 35 %) og til utvikling/annet (fra 5 til 40%). Diskusjon i IT-matrisen omkring disse resultatene viste at det er et klart ønske hos de fleste om å kunne bruke mer tid til utvikling og brukerkontakt omkring fag, og mindre tid til rutinemessige driftsoppgaver. Se også svarene på spørsmål 5 i kartleggingen, som omhandler utviklingsoppgaver man bruker eller ønsker å bruke tid på (vedlegg B). 3.4 Ressurser Vi ba videre enhetene om å anslå ressursbruk på 3 ulike måter: Antall ansatte, antall kroner pr. år til innleid hjelp, og antall kroner pr. år til drift og investeringer. Vi understreker at usikkerheten også her er betydelig. Driftsbudsjettene representerer i følge IT-matrisen usikre tall, blant annet fordi eksterne samarbeidspartnere (SINTEF og andre) bidrar betydelig til IT-budsjettene i enkelte miljøer. Personlig utstyr er dessuten ikke med i disse tallene. Nabohjelp eller vitenskapelig ansattes innsats innen ITtjenester er heller ikke tatt med. Innleid hjelp er i denne sammenhengen nesten utelukkende studenter. Sluttrapport.doc Side 9 av 39

10 POST: 1 Antall personer POST: 2 Innleid hjelp for kr. ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM 0 2,5 mill POST: 3 Driftsbudsjett kr. ADM ARK BYGG ELKRAFT FYSEL GEOPET HF IDI ITEM MARIN MASKIN MAT MEDISIN PLU TELE UB VM 0 9,8 mill Regner vi sammen tallene fra de tre figurene ovenfor, finner vi: - Antall årsverk til IT drift: Ca 53 sentrale og ca 88 desentrale - Innleid hjelp (vesentlig studenter): Sentral IT-seksjon 2,5 mill., øvrige enheter ca 1,5 mill. - Investeringer og drift: I underkant av 10 mill. sentralt, og ca 20 mill. ved øvrige enheter. Vil man anslå lønnskostnader antar vi at det er rimelig å multiplisere antall årsverk med kr ,-. Dette gir følgende estimat for årlige kostnader: Antall årsverk til IT drift: 141 x Innleid hjelp: 2,5 mill., øvrige enheter ca 1,5 mill. Investeringer og drift: PC anskaffelser; grovt estimat; 3200 ansatte x kr 15000, delt på 4 år: Sum pr. år (minimum): kr kr kr kr kr Dette viser at IT-kostnadene er minst 5% av totalt budsjett ved NTNU. På grunn av usikkerhetene ved datamaterialet må dette betraktes som minimumstall, ikke som korrekte estimater. Til sammenligning viser regnskapsrapport for 2000 at datainvesteringer beløper seg til ca 45 mill. kr. Sluttrapport.doc Side 10 av 39

11 Ser vi ressursfordelingen på de 6 tjenestekategoriene sammen med antall årsverk får vi følgende: 01 Serverdrift... 7,4 13,5% 02 Brukerstøtte... 12,6 22,9% 03 Drift studentmaskiner... 6,5 11,9% 04 Drift ansattes maskiner... 12,7 23,2% 05 Administrasjon, innkjøp... 7,5 13,7% 06 Utvikling, annet... 8,1 14,9% SUM årsverk/prosent... 54,8 100,0% ============================================= Ca % av tiden ble anslått å gå med til serverdrift. Dette er tall som representerer ca. 55 av de desentrale IT-årsverkene, men hvis vi antar at dette gjelder for alle de ca. 88 desentrale årsverkene betyr det at ca. 12 årsverk jobber med serverdrift i minst 25 ulike driftsmiljø. Dette innebærer at de 12 årsverkene er fordelt på minst 25 personer med kompetanse på serverdrift. 3.5 Felles like IT-tjenester 17. oktober gjorde IT-matrisen en jobb med å definere felles/lik IT infrastruktur. Det ble laget en liste over hvilke IT tjenester som med fordel kan gjøres like for alle brukerne. Her tenker vi på fordeler knyttet til driftskompetanse, brukerstøtte, definisjon av tjenestenivå og samhandling mellom brukerne. Dette arbeidet resulterte i følgende liste over tjenester som et flertall i IT-matrisen mener bør ha lik policy og et definert minimumsnivå for alle brukere ved NTNU: Administrative systemer LMS/fagweb Intranett Det bør ikke installeres lokal klient (alternativ: webklient eller terminalserver) og det bør være ett kontaktpunkt for alle spørsmål om følgende administrative systemer: kjemikaliedatabase (Chess) felles studentdatasystem (FS) arkivsystem økonomisystem personalsystem Nett infrastruktur navnetjeneste og nettadresse (DNS, DHCP, WINS, ) fysisk nett drift, installasjon og overvåkning nettjenester for hjemmebrukere (oppringt, mm) telefoni og telefonkatalog på web BrukerID systemer for pålogging (domene, active directory) felles brukerdatabase og LDAP katalog databasesynkronisering Støttetjenester programvareavtaler automatisk PC-installasjon programvaredistribusjon for Mac, Windows og unix student datasaler newsserver søkemotor for web antivirus elektronisk kalender/avtalebok Sluttrapport.doc Side 11 av 39

12 Basis kontortjenester e-post (imap, webmail) lagring/backup webserver 3.6 Samarbeid om tjenester Kartleggingen avdekket at det er tjenesteområder hvor noen fakultet kunne tenke seg å samarbeide med andre eller også la andre ta over utførelsen av enkelte tjenester (ref svarene på spm. 4 i kartleggingen, se vedlegg B). Samtidig viser kartleggingen ulik tidsbruk og erfaring blant fakultetene på de ulike tjenesteområdene, enkelte miljøer har utviklet høy kompetanse og effektivitet på spesifikke tjenester (ref svarene på spm.3 i kartleggingen, se vedlegg B). Her ligger åpenbare muligheter for erfaringsutveksling og samarbeid for å oppnå bedre ressursutnytting. Sluttrapport.doc Side 12 av 39

13 4. Drøfting 4.1 Hvilken betydning har IT-funksjonen ved NTNU? IT-funksjonen er satt til å betjene organisasjonen NTNU med det mål for øyet at primærvirksomheten ved NTNU (undervisning, forskning og formidling) kan gjennomføres på en rasjonell og gjerne innovativ måte. I dette ligger at IT-funksjonen skal ta på seg en aktiv rolle i samarbeid med primærvirksomheten for å utnytte IT på best mulig måte og å utvikle nye og mer resultatfremmende måter å utnytte IT på, i tillegg til å tilrettelegge nødvendig basis IT-infrastruktur og drifting av denne på en slik måte at primærvirksomheten ikke merker det når alt fungerer som det skal. Figuren nedenfor illustrerer 4 ulike roller for IT-funksjonen i forhold til virksomheten (her kalt nivå ; se venstre kolonne i figuren). På nivå 1 er IT-funksjonens rolle å være tilrettelegger av basis funksjonalitet (IT-infrastruktur) samt drift av denne. Dette er funksjonalitet som ikke rettes mot spesifikke virksomhets-prosesser. På nivå 2 derimot er IT-funksjonens rolle å støtte virksomhetens prosesser, dvs. å besørge systemer og brukerfunksjonalitet iht virksomhetens krav. På nivå 3 inntar ITfunksjonen en langt mer aktiv rolle som muliggjører av nye prosesser og produkter generelt. Her settes nye mål for virksomheten som helt beror på IT. Nivå 4 dekker det tilfelle at IT-funksjonen er integrert i virksomheten når det gjelder å utforme virksomhetens strategier og mål, gjerne begrunnet i at virksomhetens prosesser, produkter, logistikk osv vanskelig kan skilles fra IT (typisk eksempel er en web-basert bankvirksomhet). De øvrige kolonnene i figuren drøfter hva IT-funksjonen kan bli evaluert på i de ulike nivåene, hvilke leveranser IT-funksjonen står for, og til slutt hvordan de ulike rollene kan påvirke organiseringen av IT-funksjonen. nivå 1 Primæroppgave Evalueringskriterier Leveranser Automatisering av administrativt arbeid Holde i drift iht SLA Driftseffektivitet og stabilitet Kosteffektivitet Kundetilfredshet Daglig drift og brukerstøtte Organisering Kunde-leverandør Kan kjøpes utenfra nivå 2 Teknologibruk for å oppnå virksomhetens mål Støtte virks.strategien ITs innflytelse på virksomhetens resultater Oppfylle mål andre har satt Støtte i form av rådgiving og systemutvikling Mer partner enn kundeleverandør Kompetansesenter nivå 3 Teknologibruk for å sette nye virksomhets-mål Muliggjører Påvirker virks.strategien Bidrag til å oppnå konkurransefortrinn Pådriver som synliggjør muligheter og effekter Utnytte teknologien forretningsmessig Strategisk enhet Faglig spiss Forretningsmessig deltaker og medansvarlig nivå 4 Ivareta IT som en kritisk suksessfaktor i virksomhetsstrategien IT sidestilt med øvrige ledelsesdisipliner Langsiktig effekt på organisasjonen Bidrag til langsiktig overlevelsesevne Integrert; leverer ikke tjenester Utvikling av IT i og for virksomheten Integrert i ledelse og faglig utvikling, lokalt som sentralt Forretningsmessig ansvarlig Store deler av IT-funksjonen ved NTNU har ansvar for IT-infrastruktur og drift, og har således en nivå 1 -rolle. De deler av IT-funksjonen som befatter seg med funksjonalitet i sentrale systemer og fagsystemer har i hovedsak en nivå 2 -rolle. Innenfor det man gjerne kaller IT i fag vil ITfunksjonen ha muligheter til å spille en nivå 3 -rolle. Hvorvidt IT-funksjonen ved NTNU på noen måte spiller en nivå 4 -rolle kan være litt uklart, men det er klart et potensiale i å involvere IT i sterkere grad i behandlings- og beslutningsprosesser på ledelsesnivå. Dette stiller krav til kompetanse hos ledere både på å forstå virksomheten og å kunne se den strategiske verdien IT har for denne. 4.2 Perspektiv ved organisering av IT-tjenester Det er viktig når man skal se på alternative modeller for organisering og styring av IT, å ikke bare tenke i dimensjonen sentralt-lokalt. Aktuelle forhold som må vurderes og som danner premisser for organiseringen er: i hvor stor grad nyttegjøres IT i primærvirksomheten ved institutt og fakultet Sluttrapport.doc Side 13 av 39

14 geografi / nærhet til utstyr og til brukere spesielt teknisk utstyr som benyttes innenfor visse fagkretser, og som har knytning til IT krav til fagmiljø og kompetanse i driftsenheten, ikke bare på IT men også fagkrets som skal betjenes andre IT-miljø man samarbeider med eller burde ha nytte av å samarbeide med hvilke tjenestetyper som kan ytes fra ett sted for hele NTNU potensiale for profesjonalisering/kostnadseffektivisering innen IT-funksjonen prioriterte og/eller voluminøse deler av tjenestespekteret hvor det er potensiale for stordriftsfordeler eierskap til utrustning, applikasjoner, prosesser eller informasjon. Når en skal drøfte målsettinger for IT-tjenester er det lett å ta utgangspunkt i dagens organisering. Det kan være nyttig å løsrive seg litt fra dette og se generelt på hvilke alternative ståsted man kan innta når en skal vurdere IT-tjenesters kvalitet og betydning: 1. Utfra et mål om ideell driftsteknisk løsning, tilsvarende om en kunne starte med blanke ark. I dette perspektivet vil en gjerne legge vekt på å gjennomføre policy, standardisering og stordrift. 2. Utfra et brukerperspektiv hvor funksjonskravene er styrende og ofte ulike fra avdeling til avdeling. En rendyrking av dette perspektivet gir gjerne svært kostbare løsninger totalt sett. 3. Utfra en stillingtagen til hvordan tjenestene skal finansieres. Heri inngår gjerne gulrot - mekanismer (incitamenter som gjør at enkelt tjenester blir foretrukket fremfor andre; dette kan være tjenester som utfra en helhetsvurdering anses som strategisk viktige eller kostnadseffektive). 4. Utfra en stillingtagen til hvem som skal ha ansvar, driftsansvar, eierskap, osv., dvs fokuserer på organisering og ansvarslinjer. Avhengig av perspektiv vil en kunne komme til svært ulike resultat når en skal vurdere hvilke tjenester som bør inngå i felles IT-infrastruktur. Gjeldende organsiasjonskultur gir den enkelte enhet stor frihet, og det kan være ulike oppfatninger om målene. IT for NTNU som helhet kan sies å styres etter konsensus-prinsippet, men hver enhet gjør i prinsippet det som den selv finner hensiktsmessig. Dette skjer uten oversikt over hva de individuelle valg koster. Det legges stor vekt på lokal sjølråderett. Spørsmålet blir hvordan man kan bibeholde mye av verdien man opplever av lokalt organisert IT-miljø selv om man skulle organisere deler av ITfunksjonen på en annen måte. La oss først se på hva som ligger i denne verdien: kort vei for tilbakemeldinger fra brukerne mulighet for brukerne å påvirke tjenesteyters prioritering der og da når behovet oppleves presserende lettere for den som yter tjenesten å se sitt bidrag som del av helheten i den lokale virksomheten motivasjon for å yte en god tjeneste til sine brukere når man til dels kjenner dem personlig lettere å vurdere problemstillinger samlet fordi man har berøring med øvrige tjenesteområder også (I motsatt fall kan man få følgende situasjon: Når orakeltjenesten har lite kontakt med driftsdelen kan de lett bli klagemottakere og videreformidlere i stedet for å kunne tolke problemstillingen og gi umiddelbar aktuell informasjon). knytning til fagmiljøets interesser for IT ved visse fakultet (realiseres i dag ofte ved anskaffelser over forskningsmidler og bruk av vitenskapelig personale for IT-tjenester) Økt krav til kostnadseffektivitet tvinger frem en revurdering av dagens organisering. Det er da viktig å ta følgende forhold med i betraktning: Mange små IT-miljø uten en organisert samhandling i sin produksjon av IT-tjenester er hver for seg sårbare for eksempelvis belastningstopper og sykdom. Videre stiller de krav til stor bredde i kompetanse på svært få personer, i verste fall en deltidsstilling. Et levende IT-faglig miljø er da krevende å få til. Sluttrapport.doc Side 14 av 39

15 Å ha flere desentrale IT-miljø kan nyttegjøres ikke bare i forhold til geografisk dekning, men også for å ivareta spesialkompetanse. Eksempelvis kan ulike desentrale enheter ha ansvar for drifting av ulike teknologiplattformer. Sentralisering gir potensielt økt sårbarhet ved at en feil kan slå ut svært mange brukere. Når kostnader skal sammenlignes er det viktig for sentraliseringsalternativ å ta med kostnader for å sikre nødvendig tilgjengelighet og kvalitet. Bevissthet på hva som bidrar til å spare penger og hva som gir merverdi, eksempelvis følgende faktorer: Besparelsesmekanismer - benytte utprøvde rutiner - redusere dobbeltarbeid - slå sammen like miljø - optimalisere utnyttelse av ressurser - stordriftsfordeler - redundans; reserveløsninger - færre som trenger spesifikke kurs/opplæring - redusert administrasjon hvis det er færre enheter å administrere Gevinstmekanismer - mer spisskompetanse - mer profesjonalisering - arbeidsmiljø; små enheter kan bli del av et fagmiljø - utvikle god praksis videre; gjenbruk for NTNU I nåværende organisering er ansvaret for IT-funksjonen delt mellom sentral enhet, ITEA, og fakultetsvise enheter. ORGUT-prosjektet anbefalte en organisering av IT-ansvaret på fakultetsnivå, og ikke på instituttnivå. Dette er ikke etterfulgt ved alle fakultet ennå. Etter omorganiseringen som nå skjer vil det bli færre og større fakultet. Instituttene har ansvaret for de faglige oppgavene mens fakultetene skal ivareta de administrative som en overbygning over institutt. Prosjektgruppen mener IT-driftsenheter hører hjemme på fakultetsnivået, i tråd med anbefalingen fra ORGUT. Kartleggingen viser at det er mellom 20 og 30 ulike serverdriftsmiljø ved NTNU. Det er åpenbart at det må være et minimum av bemanning, kompetanse og vaktordninger for at et driftsmiljø skal kunne yte en kvalitetsmessig god tjeneste. Det burde være et realistisk mål å slå sammen disse slik at det blir maksimalt ett serverdriftsmiljø pr. fakultet. Dette vil kunne høyne tjenestekvaliteten og frigjøre ressurser. 4.3 Helhetsansvar for IT I dagens organisering er det en kompleks tjenestevei for behandling av saker som angår IT på tvers av fakulteter. Drøfting i foregående avsnitt peker på at IT-miljøet ved fakultet bør fokusere sin innsats på det som er spesifikt for den respektive fagkrets, og at de IT-tjenester som er av mer generell art bør underlegges en felles ledelse på tvers av fakultet og med operativt ansvar for å yte den enkelte tjeneste plassert enten til utvalgte fakultetsvise IT-miljø eller til ITEA. ITEA har den senere tid hatt navnet IT-seksjonen. Dette kan gi et uriktig bilde av hva enheten faktisk har ansvar for, da det er flere IT-seksjoner ved NTNU. Siden ITEA er et innarbeidet begrep foreslås fortsatt å benytte dette som navn på den sentrale IT-seksjonen. ITEA med sin IT-sjef for NTNU er organisert under OU-avdelingen. ITEA har sett behov for en sentral IT-strategi og har tatt ansvar for dette. Instruksene for IT-sjef og oppgavebeskrivelsen for OUavdelingen nevner imidlertid ikke noe om helhetsansvar for IT ved NTNU. Dette er uheldig og beskrivelsene bør justeres til også å dekke ansvaret for IT-strategi for NTNU og for å fastsette konkrete retningslinjer innenfor utvalgte IT-områder. Et slikt område som er spesielt kritisk er ITsikkerhet. Den som har helhetsansvar for IT ved NTNU bør også ha en koordinerende rolle for det totale ITutviklingsmiljøet ved NTNU. Dette for å sikre at ressursbruken prioriteres i fellesskap, og at en unngår igangsetting av utviklingsarbeid flere steder innenfor samme problemområde. Sluttrapport.doc Side 15 av 39

16 En skal være oppmerksom på at flere roller dermed tilligger ITEA, både strategisk, operativ, og koordinerende. Der hvor rollene kan innvirke på hverandre er det svært viktig at disse håndteres på en ryddig måte. 4.4 Mekanismer for samdrift/stordrift Kartleggingen som prosess hadde stor verdi for deltakerne som både ble mer bevisst på de oppgaver som utføres ved eget fakultet samt fikk større innsyn i hvordan IT håndteres ved andre fakultet. Her fikk man tenkt igjennom hva man kunne sette bort til andre og hva man ville benytte frigjort tid til. Prosessen ga grunnlag for dialog fakultetene imellom på hva man kan samarbeide om eller lære av hverandre. En rasjonalisering betyr ikke nødvendigvis sentralisering til en sentral organisasjon. De fakultetsvise IT-miljøene har en oppgave i å betjene sitt fakultet utfra dets faglige egenart, men de mer generelle ITtjenestene må ikke nødvendigvis ytes av fakultetets egen IT-enhet. For å oppnå rasjonalisering og stordrifts-fordeler bør de generelle IT-tjenestene legges til færre og større IT-miljø, og dette kan oppnås ved at enkelte fakultet yter visse tjenester for hele eller større deler av NTNU. Dette blir på en måte en desentral sentralisering av visse tjenestegrupper. En forutsetning for dette er at de som påtar på seg utvidede oppgaver har tilstrekkelig størrelse og kompetanse. For at det i praksis skal være enkelt å utveksle tjenester, dvs. utføre tjenester for andre fakultet, trengs det visse mekanismer, eksempelvis: - kjøreregler for å håndtere budsjettering og utligning av fordringer ifm kjøp/salg av tjenester - prinsipper som sikrer en fornuftig langsiktighet i dimensjonering av ressurser - incitamenter som synliggjør og motiverer til besparelser - enighet om definisjonen av tjenestekvalitet for de aktuelle tjenestene - avtaleverk for å regulere forpliktelser enhetene imellom. Noen av disse mekanismene kan nødvendiggjøre sentrale avklaringer eller prinsippendringer om utveksling av tjenester hvis de skal gjennomføres på bred basis. I første omgang bør samdrift utprøves i liten skala for å høste erfaringer før en beslutter en bred gjennomføring. Her bør en finne et konkret case som har reelt potensial, dvs. som det brukes mye tid på i dag. Ideer som er kommet opp i prosjektgruppen og IT-matrisen rundt denne diskusjonen er: Et felles torg for kjøp og salg av tjenester; oversikt over hvem som kan tilby hva, tilgjengelig f.eks. som en webside. Hvilke varer som tilbys/kjøpes må være identifisert og spesifisert. Her kan ligge både driftstjenester og utviklingskompetanse. En bør være pragmatisk i forhold til hvordan mellomværende utlignes mellom fakultetene; ompostering er én mulighet. Benytte IT-matrisen som en arena for å initiere samarbeid, herunder også interessant med informasjonsutveksling om hvordan ting gjøres ved de ulike fakultet Hvert enkelt IT-miljø må bli mer bevisst på egne kostnader, og da spesielt lønn. Noen vurderer å begynne med timelister eller ukesrapporter el.l. Det bør defineres noen områder som gir quick wins, dvs. store besparelser uten store grep; kanskje innenfor felles administrative systemer, epost, felles filtjener, eller andre. Det vil oppstå skaleringsutfordringer for den som skal levere tjenester i større omfang enn tidligere. Fordi man i dag ikke har oversikt over lønnskostnadene knyttet til IT-tjenestene, vil det oppleves som en kostnadsøkning i IT-budsjettet når disse blir synlige. Det er åpenbart attraktivt med samdrift for den som får andre til å ta over tjenesteutføring, men det må også være attraktivt for den som tar på seg oppgaven; dvs det må være en vinn-vinn-situasjon. Etter omorganiseringen er det 8 enheter med IT-ressurser/tjenesteytere; 7 fakultet + sentralnivået. NTNU har totalt et sett IT-oppgaver med fellesinteresse som skal utføres. I dette ligger både ytelse av basis tjenester og utførelse av utviklingsoppgaver innenfor IT-tjenester for organisasjonen. En modell er å fordele disse oppgavene ut på de 8 enhetene på en bevisst Sluttrapport.doc Side 16 av 39

17 koordinert måte. I tillegg vil hver tjenesteyter innenfor sin geografi og fagområde ha en basis av oppgaver knyttet til IT i fag, dvs det som måtte være spesifikt for fagområdet mht IT i læring, forskning og formidling fagapplikasjoner brukernære tjenester Kompetansemiljøene må være over en kritisk størrelse. 4.5 Hvilke roller trengs? I et marked har man normalt kunder og leverandører samt noen som setter premissene. Disse tre rollene må en også finne igjen i et internt marked for IT-tjenester. Et spesielt utfordrende område er grenseflaten mellom kunde- og leverandør-rollene, noe som blir ekstra tydelig når det er mange ulike kunde-miljø mot samme tjeneste innenfor NTNU. Da vil det være nyttig å se på måter å samordne kundekrav og avtaleforhold for å redusere intern administrasjon ved håndtering av mange kunderelasjoner. En slik felleskunde-organisering er utfordrende i forhold til: - Hvordan sikre nødvendig nøytralitet ift vurdering av a) kundekrav b) intern IT-virksomhets evne/kostnad c) eksterne tilbydere, samt å etablere avtaler med gjensidige forpliktelser for partene? - Eierskap og ansvarliggjøring. Her må det defineres noen roller for å ivareta ulike interesser ved utforming og utveksling av datatjenester, så som: - Fastsette policy for IT-tjenester, herunder standarder og minimums tjenestenivå. Minimumsnivå må være likt for alle, men den som vil ha mer må betale mer. Rollen kalles ofte eier. - Koordinere kundekrav på vegne av flere like mottagende enheter. Man kan kalle denne rollen "felleskunde" eller "megler". - Mottaker, kravstiller og finansiering av IT-tjeneste; kunderolle - Tjenesteyter; den som formidler leveransen av IT-tjenester - Leverandør er den som faktisk produserer tjenesten, og kan være knyttet til intern tjenesteyter eller også være en ekstern tredjepart - Brukere som opplever kvaliteten av IT-tjenestene gjennom daglig bruk Grenseflaten mellom IT-funksjon og kunde bør tydeliggjøres, formaliseres og gjøres målbart til beste for begge parter. Dette kan gå på: hvilke tjenester alternativer for tjenestekvalitet avtaleverk, for tillatelse til bruk av tjenesten eller for kjøp av tjenesten til avtalt kvalitet rettigheter, plikter sanksjonsmuligheter samarbeidsform, interaksjonsprosedyrer I driftsansvaret ligger ansvar for at systemet er funksjonelt operativt og sikret iht systemeiers definerte krav, og også ansvar innenfor gitte rammer for investeringer og oppgraderinger. En systemeier er budsjett- og forvaltnings-ansvarlig for et gitt IT-system. I forvaltningsansvaret ligger ansvar for å planlegge og beslutte videre utvikling for systemet i forståelse med brukerne og evt systemeiere for tilgrensende systemer. Systemeier beslutter også hvordan og hvem som skal drifte systemet. Informasjonseierskap/(-ansvar) er med dagens praksis ved NTNU knyttet til systemeieren. Bruker er enten ansatt eller student, og er alltid knyttet opp til en kunderolle. (I prinsippet kan også et system betraktes som en bruker av IT-tjenester når systemet er tilknyttet IT-infrastrukturen, men vi velger å kalle den personen for bruker som spesifiserer kravene systemet stiller til IT-tjenester). Sluttrapport.doc Side 17 av 39

18 Ansatte er knyttet til fakultet eller institutt som ivaretar kunderolle overfor den instans som yter ITtjenester den ansatte nyter godt av. Studenter omtales i neste avsnitt. 4.6 Felles like tjenester Vi har sett at brukerstyring kan være kostnadsdrivende. Standardisering er ofte gunstig kostnadsmessig, men kan bety at den som innehar sentral styring vet best hva som trengs. Kunsten er å utnytte brukerstyring til å ansvarliggjøre virksomheten til å sikre en virksomhetsstyrt bruk av IT. Hva skal så være likt (og enten ha en gunstig pris evt. være sentralfinansiert) og hva skal være valgfritt og bekostes av enhetene? To områder som er standardisert/sentralisert er telefoni og fysisk nett, og dette er akseptert i organisasjonen. De finaniseres ulikt, hhv. bruker- og sentral-finansiert. Mild standardisering er gjort med 4 PC innkjøpsavtaler, en rekke programvareavtaler, og synkron overgang (ihvertfall for administrasjonen) til ny Office programvareversjon. Kriterier som kan være aktuelle for å velge ut hvilke IT-tjenester som bør være ensartede for alle: tjenester som er like for alle som har behov for dem tjenester som har et likt definert kvalitetsnivå der det ikke er noen grunn til å skulle ha ulike tjenester som sikrer samhandling mellom brukere, IT-folk/drift, studenter, ansatte, vitenskapelig personale som alle har et likt behov for hvor en og samme policy blir lagt til grunn. Trinnene for å komme frem til hvilke tjenester som skal klassifiseres som like fellestjenester er: 1. Definere det totale utvalg av IT-tjenester som gis ved NTNU. Dette er gjort i forbindelse med kartleggingsarbeidet. Listen over tjenestene er gjengitt i kap Definere hvilke IT-tjenester som bør inngå i felles IT-infrastruktur. Dette jobbet IT-matrisen med som et gruppearbeid Resultatet er gjengitt i kap Definere tjenestenivå på felles IT-infrastruktur. Dette er en stor oppgave som må komme etter at forbedringsprogrammet er behandlet av universitetsledelsen. 4. Organisering av hver enkelt tjeneste som inngår i felles IT infrastruktur. a) policyansvar b) driftsansvar Her fins mange alternativer. Noen tjenester hører sammen og må kanskje organiseres likt av den grunn. Organisasjonsmodellen kan variere fra tjeneste til tjeneste. Dette er en kompleks oppgave. 5. Finansiering av hver enkelt tjeneste. Her fins også flere alternativer, for eksempel sentralfinansiering eller fordelt pr. brukermiljø i.h.t. antall brukere. Finansieringen kan variere fra tjeneste til tjeneste. Det refereres til resultatene fra IT-matrisens tilrådning (kap.3) for de to trinnene som er gjennomført. 4.7 Evne til dynamikk Behandlingen av de to første trinnene nevnt i foregående avsnitt er gjort utfra nåsituasjon. Imidlertid kan ikke inndeling i hva som er tjenester i felles IT-infrastruktur, samt organisering og finansiering av disse være fastsatt en gang for alle; de må justeres til gjeldende situasjon. Det betyr at det trengs mekanismer og ansvar plassert for å forvalte dette løpende, utfra omforente kriterier så som krav til kompetanse, ressurser, teknisk løsning el.l. Andre forhold av felles interesse her er å håndtere volummessig skalering samt å sikre tilgjengelighet til ressurser og kontroll med sårbarheten. Dette reiser også krav om at det finnes et apparat for behandling og beslutning tilpasset det som endringstakten krever. Sluttrapport.doc Side 18 av 39

19 4.8 Kostnader og finansiering Sentral finansiering benyttes i dag for noen IT-tjenester, dels for å redusere administrasjon dels for å bidra til ensartede løsninger på utvalgte basis tjenesteområder. Så lenge man ikke vet hva de ulike ITtjenestene koster å produsere er heller ikke kunden klar over hva hans krav koster. Spørsmålet er om kravene vil endres hvis prisen synliggjøres, eller om lokal produksjon av IT-tjenester i stedet vil blomstre opp utfra en tro på at det er billigere. Tiltak for synliggjøring av IT-kostnader må gjelde alle nivå i organisasjonen hvis det skal ha effekt. I dag styrer IT-"avdelingene" sine egne budsjettkrav, uten å vite hva dette koster på andre fakulteter. Det fins ikke mekanismer for økonomisk styring i dag. Man vet ikke om tjenesten er effektiv i forhold til hva den koster andre steder. En annen kostnad er knyttet til kollega-involvering i IT-problemer. Det antas at dette utgjør en vesentlig belastning på NTNUs kjernevirksomhet. Undersøkelser som er gjort blant private bedrifter viser at ansatte bruker i snitt over 2,5 time pr. uke på egne og andres IT-problemer. Et innsyn i omfanget av dette kan fås gjennom å kjøre en tidsbegrenset aksjon for å kun benytte brukerstøtte og ikke kollega. På grunnlag av dette kan det legges planer for tiltak, f.eks. systematisk opplæring, bruk av støttemateriale, styrke brukerstøtten, el.l. 4.9 Premissavklaringer For å få frem tydelige svar kan det være nødvendig å sette ting på spissen. For å klarlegge behovet for samhandling på tvers stilles følgende ja/nei-spørsmål: skal studenter kunne bevege seg mellom fakultet og beholde én bruker/passord-tilgang, én mailkonto, osv. og kunne koble og logge seg på det aktuelle lokalnett? skal vitenskapelig personale ved ulike fakultet enkelt kunne jobbe sammen på samme dokument? skal ansatte kunne ta med bærbar maskin til annet fakultet for der å jobbe i prosjekt med andre, logge seg på som vanlig, osv. og ha tilgang til sine data i nettet som vanlig? er det så viktig å kunne velge andre enn standardiserte typer PC er at en gjerne tar ansvaret og ekstrakostnaden for driften selv? 4.10 Studenter Lavere grads studenter er knyttet til det fakultet de har valgt som primærtilhørighet, men det er det faktiske studiested som bærer den økonomiske belastningen (via nøkkelfordeling av vektallsmidler). Høyere grads studenter er knyttet til det institutt hvor de har sitt primære fagmiljø. Slik sett er det i disse tilfellene hhv fakultet og institutt som ivaretar kunderollen hva gjelder kravstilling på vegne av studenten. Kunderollen i betydningen den som finansierer tjenestene for studenten kan dog ligge hos andre. Det er ikke behov for å kreve det samme tjenestetilbud til ansatte som til studenter, men overfor studentene er det et poeng å få frem et ensartet tilbud uansett hvor de velger å studere. Dette for å legge til rette for å enkelt kunne bevege seg mellom studiesteder. I dag får alle studenter et servertilbud fra ITEA, bestående av fil, backup, epost og web, samt brukerstøtte i form av orakeltjeneste som er tilgjengelig på mail, telefon og ved oppmøte. Noen fakultet/institutt yter tilsvarende tilbud lokalt i tillegg til det sentrale. Dette betyr en duplisering av datatjenester til studenter, noe som kan være urasjonelt. Antall datasalplasser som tilbys av ITEA utgjør 5-10% av totalt antall plasser. Følgende alternativer kan trekkes opp for håndtering av datasaler for studentene: Ingen sentral drifting av datasaler; alle datasaler er under fakultetenes ansvar Alle datasaler driftes sentralt. Ingen studenter har spesifikk fortrinnsrett til enkelte datasaler Mellomvariant av de to første, og hvor det legges til rette for utveksling mellom fakultetene. Sluttrapport.doc Side 19 av 39

20 Et kollegievedtak fra november 2000 ber om en utredning av datasaler kontra tilrettelegging for bærbar PC, og undervisningsstrategien slår fast at det er studentenes eget ansvar å skaffe datautstyr som er nødvendig for studiet. En utredning om dette viser at datasaler fremdeles må tilbys på universitetet, men vil etter hvert suppleres med bærbart utstyr. Utbygging av trådløst nett vil være et incitament for studenter som vurderer kjøp av bærbar PC Bruk av frigjorte ressurser Et hovedmål for forbedringsprogrammet er å ta ut gevinst i form av mer tid til utvikling og å bidra mer målrettet til verdiøkning for virksomheten. Kartleggingen (vedlegg B, spm.5) indikerer hva fakultetene kunne tenke seg å bruke mer ressurser på. Økt bruk av IT i fag er ønskelig. Dette er forhold som gir innspill til IT-strategien for NTNU, ved at det viser behovet for en policy for IT-utviklingsarbeid Gjennomføring av prosjekter hvor IT inngår Det er behov for å ha et kompetansemiljø /støtteapparat for prosjekter hvor IT inngår, ikke bare ITfaglig, men også i forhold til metodikk for prosjektgjennomføring. I dag er det lite koordinering når det gjelder utviklingsprosjekter innenfor IT-området. Sluttrapport.doc Side 20 av 39

NTNU: IT-organisering og kostnader

NTNU: IT-organisering og kostnader NTNU: IT-organisering og kostnader Presentasjon av IT ved NTNU Hva er utfordringene for ei IT-avdeling ved et universitet? Synliggjøring av kostnader, eierskap til applikasjoner, hvem prioriterer? IT-forbedringsarbeidet

Detaljer

OMSTILLING AV IT-TJENESTER. Ved UiB

OMSTILLING AV IT-TJENESTER. Ved UiB OMSTILLING AV IT-TJENESTER Ved UiB Endrede rammebetingelser, krav og forventninger gjør omstillinger nødvendig og ønskelig Det pågår en rekke omstillinger i organisasjonen Trekker disse omstillingene i

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Internt handlingsrom (IHR) v/jon Nornes (Cristin/UiO)

Internt handlingsrom (IHR) v/jon Nornes (Cristin/UiO) Internt handlingsrom (IHR) v/jon Nornes (Cristin/UiO) Bakgrunn Handlingsromsutvalget Finansieringen av UHR-sektoren og økt behov for finansiering gjennom økte budsjettrammer Fremholdt viktigheten av at

Detaljer

Handlingsplan for IT ved NTNU

Handlingsplan for IT ved NTNU Handlingsplan 2010-2013 for IT ved NTNU O-sak i styret i desember 2009 1.IKT og læring 2.IT-systemer og forskning 3.Informasjon 4.Administrative systemer 5.Infrastruktur basis IT Handlingsplan IKT og læring

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje.

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje. Sak 27/2015: Revidert versjon av «Roller og ansvar for Tjenesterådet» Sammendrag Notatet er oppdatert på bakgrunn av innspill fra forrige Tjenesteråd. Det er gjort flere mindre endringer i teksten, med

Detaljer

NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT

NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 18.10.2016 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling ved NTNU kvalitetsprogram

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012

Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Utarbeidet av: EVRY Consulting Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 ENDRINGER... 3 2.1 ENDRING 1: ETT DATAROM... 3 2.2 ENDRING 2: INGEN

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse IT-Ledelse, 15.februar Dagens: 1. Kort oppsum. av Ønsket Situasjon 2. Ser nøyere på metoden Kritiske utfordringer i IT-ledelse En kartleggingsmetode plassert under Dagens Situasjon, MEN den er høyst anvendelig

Detaljer

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten Kravspesifikasjon Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten 1 Organisasjonen Velferdsetaten ble opprettet 1.1. 2012, etter en sammenslåing av Rusmiddeletaten,

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Brukerstøtte Kontaktflater mot brukerne

Brukerstøtte Kontaktflater mot brukerne Brukerstøtte Kontaktflater mot brukerne For ansatte : - Brukerstøttesenter (BRITA), er felles kontaktpunkt. For studenter : - Pc-vakter som 1. linje brukerstøtte. (2. linje fra fagområdet for student/pcstue/underv.rom.)

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

IT-Ledelse, 18.februar

IT-Ledelse, 18.februar IT-Ledelse, 18.februar Dagens: 1. Kritiske utfordringer i IT-ledelse (pensum Kap 5). En kartleggingsmetode som Gottschalk plasserer under analyse av av Dagens Situasjon (metode nr. 12), MEN som også fokuserer

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Styring av IT. IT-handlingsplaner

Styring av IT. IT-handlingsplaner 1 Styring av IT IT-handlingsplaner 2010-2013 2 Strategisk styring Som ekspert kan jeg dette! Trykke her? Vekttallsproduksjon Departementet krever Baseres på åpen kode 3 Bakgrunn Lite styring og koordinering

Detaljer

REFERAT. Saksliste. 1. Status endringsønsker 2. Prosjektmøte alternative løsninger

REFERAT. Saksliste. 1. Status endringsønsker 2. Prosjektmøte alternative løsninger Møtetype: SAP HR prioriteringsråd/prosjektmøte alternative løsninger Til stede: Tore Bjørn Hatleskog, UiS, Elisabeth Boye Okkenhaug, HiNT, Wenche Fjørtoft, HiSF, Laila Torp UNINETT FAS/HiST, Arild Halsetrønning,

Detaljer

IT-strategi for NTNU

IT-strategi for NTNU IT-strategi for NTNU 2001 2005 Innledning Hva IT-strategien omfatter IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. De strategiske mål

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16.-17.04.2008 SAK NR 039-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT MÅLBILDE, DAGENS SITUASJON OG VIDERE PROSESS Forslag

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Tjenesteavtale mellom. IKA Øst. Serviceenheten IKT om leveranse av IKT-tjenester

Tjenesteavtale mellom. IKA Øst. Serviceenheten IKT om leveranse av IKT-tjenester Tjenesteavtale mellom IKA Øst Serviceenheten IKT om leveranse av IKT-tjenester Innhold 1 Om avtalen... 3 1.1 Parter... 3 1.2 Hensikt og Formål... 3 1.3 Definisjoner... 3 1.4 Avtalens varighet... 4 1.5

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland Forprosjekt lønn og regnskap Styringsgruppa 12.11.2010 Jan Willy Føreland Oppdraget Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Styresaknr. 19/05 REF: 2004/000286 HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Oversendelses brev 03.03.2005 og høringsnotat fra

Detaljer

ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU. Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte

ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU. Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte - Styret - Rektor - Leder for Organisasjonsavdelingen -

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Enhet for Intern Revisjon REVISJONSRAPPORT. IT-tilgangsstyring

Enhet for Intern Revisjon REVISJONSRAPPORT. IT-tilgangsstyring Side 1 av 5 Enhet for Intern Revisjon REVISJONSRAPPORT IT-tilgangsstyring Distribusjon: IT-direktøren OPA Kopi: Universitetsdirektøren Gjennomført februar - september 2013 Revisorer: Morten Opsal Blindern,

Detaljer

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 2013 Bergvall Marine OPPGAVE 3 Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 Innhold Oppgave 1.... 2 Oppgave 2.... 7 Oppgave 3.... 9 Oppgave 4.... 10 Kilder:...

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Samarbeid om den felles infrastruktur

Samarbeid om den felles infrastruktur Samarbeid om den felles infrastruktur Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 08.12.98 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.98. Siste gang endret av Bransjestyre bank og

Detaljer

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.2007 ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Overordnet prinsipp for budsjettfordeling og inntektsfordelingsmodellen

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

ETABLERING AV FELLES TJENESTESENTER

ETABLERING AV FELLES TJENESTESENTER OPPSUMMERENDE PUNKTER FRA RAPPORT OM ETABLERING AV FELLES TJENESTESENTER Juni 2016 PLANEN FOR ETABLERING AV TJENESTESENTER ER LEVERT TIL STATSRÅDEN I februar fikk NHN oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen)

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen) Avdeling for økonomi Arkivref.: 2012/6168 Dato: 14.01.2015 Det helsevitenskapelige fakultet Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Det kunstfaglige fakultet

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.04.08 RE/IF Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Tilråding: Styret

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema for foretakets IT-virksomhet forenklet versjon basert på 12 COBIT prosesser Dato: 10.07.2012 Versjon 2.6 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Status og videre planer

Status og videre planer Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Status og videre planer Solstrandsamlingen 21.- 22.april 2005 1 Utviklingsarbeidets målsetning: å legge til rette for en

Detaljer

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 01.09.09 Versjon 3 Behandling Arbeidsgivernettverket 07.09.09 Økonominettverket 09.09.09 Rådmannsutvalget

Detaljer

3B - SSA-D Bilag 1 Kundens kravspesifikasjon. Driftsavtalen (SSA-D) Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon

3B - SSA-D Bilag 1 Kundens kravspesifikasjon. Driftsavtalen (SSA-D) Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Driftsavtalen (SSA-D) Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BESKRIVELSE BILAG 1... 3 2 AVTALENS OMFANG... 4 2.1 KUNDENS FORMÅL MED AVTALEN... 4 3 KRAV TIL DRIFT AV TILBUDT

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

BI strategi rasjonale og metode. Fred Anda. Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016

BI strategi rasjonale og metode. Fred Anda. Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016 BI strategi rasjonale og metode Fred Anda Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016 Agenda Hva kjennetegner BI i 2016? BI-strategi hva er det og hvorfor trenger vi det? BI-strategi hvordan

Detaljer

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO En introduksjon våren 2016 H.A.Eide USIT/UAV/ITF Tema Kort om linjene fram til i dag Status for og konsekvenser av ny organisering for nasjonalt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året Nasjonalt topplederprogram Kerstin Thoresen Bodø, november 2011

Detaljer

AVTALE. MELLOM OG UNINETT FAS AS. TILSLUTNING TIL RAMMEAVTALE MELLOM UFD OG UNINETT FAS AS OM Teknisk drift av TROFAST-tjenere

AVTALE. MELLOM <Høgskole> OG UNINETT FAS AS. TILSLUTNING TIL RAMMEAVTALE MELLOM UFD OG UNINETT FAS AS OM Teknisk drift av TROFAST-tjenere AVTALE MELLOM OG UNINETT FAS AS TILSLUTNING TIL RAMMEAVTALE MELLOM UFD OG UNINETT FAS AS OM Teknisk drift av TROFAST-tjenere AVTALE OM TILSLUTNING TIL RAMMEAVTALE MELLOM UFD OG UNINETT FAS AS

Detaljer

Resultater fra Gigacampus kartlegging

Resultater fra Gigacampus kartlegging Resultater fra Gigacampus kartlegging Sammendrag Kartleggingen viser at institusjonene representert ved IT-ledere og IT-direktører, jevnt over er godt fornøyd med Gigacampus. Resultatet er veldig tydelig

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OHO Arkiv: O-sak 6/11 N O T A T

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OHO Arkiv: O-sak 6/11 N O T A T NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 11.08.2011 OHO Arkiv: O-sak 6/11 Til: Styret Fra: Rektor Om: Evaluering av prosjektet LØF 2010 N O T A T 1. Prosjektets bakgrunn og målsettinger: Prosjektet

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.2011 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: HMS - organisering og ressurser Tilråding: Styret tar orienteringen om HMS organisering

Detaljer

Innspill til administrativ organisering ved NTNU

Innspill til administrativ organisering ved NTNU Innspill til administrativ organisering ved NTNU Det er viktig sette fokus på noen hoved- og overordnet prinsipper for organiseringen av de administrative oppgavene på NTNU. Prinsippene må ivareta/sikre

Detaljer

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Til Prosjektledelsen Faglig organisering av NTNU postmottak@adm.ntnu.no Trondheim 15.09.2015 Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Trondheim, 14.09.2015. Innledning Tekna NTNU

Detaljer

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Nasjonalt topplederprogram Alf Christian Jørgensen Nordbyhagen

Detaljer

IT for et fremragende universitet

IT for et fremragende universitet Møte m/sab arbeidsgruppe 4 29. september 2015 IT for et fremragende universitet Lars Oftedal Spørsmålene Hva kan IT bidra med i form av tjenester, ressurser, løsninger og kompetanse slik at universitetet

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Grunnlag for en analyse av lønnsandel og årsverk (virksomhetsrapportering 1. tertial 2010)

Grunnlag for en analyse av lønnsandel og årsverk (virksomhetsrapportering 1. tertial 2010) Prosent Vedlegg til Virksomhetsrapport 1.tertial 2010 Grunnlag for en analyse av lønnsandel og årsverk (virksomhetsrapportering 1. tertial 2010) Det ble i forbindelse med enhetenes rapportering for 1.tertial

Detaljer

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Interne

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer