Lærergjerning bak lås og slå. Fengselsundervisning:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærergjerning bak lås og slå. Fengselsundervisning:"

Transkript

1 Mitt tips 20 Etikkblikk på Gandhi Aktuelt 24 Kan ikke stoppe lærerhets Fotoreportasje 28 Kjepphester kan også temmes Frisonen 33 Trives på sidelinjen NOVEMBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Fengselsundervisning: Lærergjerning bak lås og slå

2 Redaksjonen november 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist 12 Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef Hovedsaken: læring bak gitteret På 15 år har lærerstanden i norske fengsler økt fra 195 til 276, og budsjettet til fengselsopplæring er tredoblet, til 218,8 millioner kroner i Frisonen Lærer Magnus Lundberg håper å få dømme enda en Champions League-kamp dette halvåret. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Mitt tips 20 Aktuelt 22 Intervju 27 Fotoreportasje 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Minneord 53 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips For andre gang tar lærer Erik Sexe Andersen ved Årvoll skole med seg elever til Nobels fredssenter i Oslo. Fra v.: Nhi Nhi Tran Hang, Abirami Chandrakumar, Bhavan Selvavinayagan og William Elias Jakobsen. 2 Utdanning nr. 20/30. november 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 30 Fotoreportasjen De går i nærkamp med bjørn, skyter fugl og kjemper mot fiendtlige stammer. Møt indianerne i Øversveen barnehage i Lillehammer. 24 Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Fengselsundervisningen har økt kraftig i volum de siste 15 åra. Foto: Berit Roald/Scanpix Foreldreopprør i barnehagene Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er sjokkert over at barnehageeierne ikke vil ta ansvar for kvaliteten i barnehagene når de ikke vil støtte forslaget om en bemanningsnorm i barnehagene. Det heter det i en pressemelding FUB sendte ut tidligere denne måneden. Forslaget om en maksgrense for antall barn per voksen må innføres så fort som mulig. Det handler om hverdagen til barna våre, og dette er politikernes ansvar, sier FUB-leder Lena Jensen. Utvalget reagerer kraftig på at både Private barnehagers landsforbund (PBL) og KS går imot forslaget om en bemanningsnorm. Barnehagelovutvalget går inn for at det i alle barnehager skal være maksimum tre barn under tre år og seks barn over tre år per voksen. Minst halvparten av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning. Vi oppfordrer Stortinget og kunnskapsministeren om å innføre bemanningsnormen så fort som mulig, sier FUB-leder Lena Jensen. Hennes reaksjon kommer samtidig med at det er i gang et foreldreopprør mot det som skjer i Oslo-barnehagene. Der har det borgerlige byrådet sagt opp avtalen som sikrer en god bemanning i barnehagene. Men det er ikke utdanningsbyråd Torger Ødegaard fra Høyre enig i: Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom antall ansatte og den kvaliteten vi får ut, sier han til TV2. Han synes barnehagesektoren allerede er for lovregulert og vil gi bydelene og barnehagene mer frihet. En frihet som i praksis innebærer færre ansatte i barnehagene. Det vet alle, også Ødegaard. Det er ikke bare foreldrene som reagerer, også de ansatte reagerer kraftig. Både i hovedstaden og andre steder i landet. Førskolelærer Anne-Marit Nedregård Larsson skriver i et innspill i forrige nummer av Utdanning at de ansatte i altfor lang tid har gått i forsvar. Nå er det på tide å rope et varsku: Jeg bedriver i stor utstrekning simpelt barnepass i min såkalt pedagogiske stilling. Jeg prøver å passe på at de spiser i alle fall et minimum, at de har klær på kroppen og ikke skader seg. Dette er det som knapt nok er mulig ut ifra dagens rammebetingelser på min arbeidsplass i Groruddalen. På barnas vegne veksler jeg mellom alvorlig bekymring og raseri vurderinger per 20. november På nettstedet minlarer.no beskriver elevene lærerne sine, på godt og vondt. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier hun ikke kan stanse nettsiden. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Denne beskrivelsen bør føre til umiddelbar handling fra både kommunen og departementet. Høyre sier de vil satse på kunnskap og kvalitet, det gjelder tydeligvis ikke i barnehagen. Og de rødgrønne partiene må det siste året de sitter med makten bevise at de virkelig mener noe med alle utsagnene om å styrke kvaliteten i barnehagen. Her må det komme både lovforslag, klare politiske føringer og penger som sikrer en god bemanning. På flekken. 3 Utdanning nr. 20/30. november 2012

4 Aktuelt Ønsker bredt samarbeid om matematikk Kunnskapsminister Kristin Halvorsen møtte 19. november representanter for lærerutdanningene fra hele landet. Flere strakstiltak som skal heve kunnskapsnivået i matematikk hos lærerstudentene, ble lansert, ifølge en pressemelding fra departementet. Lovbrudd svikter fortsatt som barnehageeier kommuner sliter fortsatt med jobben som barnehagemyndighet. i årets tilsyn, utført av fylkesmannen i Østfold, er det avdekket brudd på barnehagelova i tre av fire kommuner. tekst Fred Harald Nilssen Av de fire kommunene får bare Hobøl ståkarakter. Tilsynet med Hobøl som barnehagemyndighet viser at kommunen behandler søknader om dispensasjon fra utdanningskravet i samsvar med regelverket, og den foretar det lovpålagte tilsynet med barnehagene i kommunen. Tilsyn med Spydeberg og Råde avdekket at kommunene ikke avdekker og følger opp regelbrudd i tilstrekkelig grad. Derfor er de to kommunene pålagt å utføre tilsyn som i tilstrekkelig grad avdekker og følger opp brudd på regelverket i kommunale barnehager. Spydeberg er dessuten pålagt å følge forvaltningslovas krav til enkeltvedtak når søknader om dispensasjon fra utdanningskravet behandles, samt når det gis pålegg om retting etter tilsyn. Det går videre fram at avvikene er knyttet til at tilsynet med barnehagene ikke har avdekket og fulgt opp manglene ved pedagogbemanningen på en måte som har sikret at barnehagen på dette området driver lovlig. I tilsynet med Haldens ansvar for samordna opptaksprosess ble det avdekket ett avvik. Halden er pålagt å sikre at barn med rett til plass settes på venteliste dersom ikke førsteønsket blir oppfylt. I tillegg må kommunene orientere søkerne om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen ifølge barnehageforskriftas bestemmelse om saksbehandlingsregler. Fylkesmannen i Østfold hadde i fjor tilsyn med seks kommuner. I samtlige ble det avdekket brudd på lov- og regelverket for barnehagesektoren. klager over for lite penger KS mener blant annet at tilskuddsandel for barnehageplasser etablert før 2004 er lavere enn for nyere plasser. ill.foto FrA ArKIvet: KrIStIN ellefsen etter at regjeringa la fram forslag til neste års statsbudsjett, førte konsultasjonsmøtet mellom ks og staten til en ny årlig øvelse hvor ks klager over statlig underfinansiering. Utdanning har sett nærmere på hva KS mener er underfinansiert i Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett. KS mener at tilskuddsandel for barnehageplasser etablert før 2004 gjennomgående er lavere enn for nyere plasser. Derfor vil KS at partene skal bli enige om at opptrappinga av tilskuddsandelen til private barnehager kompenseres fullt ut fra staten. Videre hevder KS det er godt dokumentert at reformen er underfinansiert. KD hevder at kommunene fullt ut kompenseres for kostnadene ved økt minimumstilskudd til ikkekommunale barnehager. Fra høsten 2013 utvides valgfagene til 9. trinn og i 2014 til 10. trinn. KS mener det utløser økt behov for skyss og at valgfagene derfor ikke er fullfinansiert. KD svarer at man kan løse dette ved å flytte skysstidspunktene. KS mener en ny frivillig uketime med kulturskole i skole- eller skolefritidstida for 1. til 4. trinn fra høsten 2013 vil gi behov for tilsyn med elever som ikke er med i ordninga. Staten svarer at tilbudet kan tilpasses lokale behov. Det fireårige forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet bygger på tall for skoleåret KS vil ha mer solide grunnlagstall, slik at utvalget av kommuner som får nye lærere ikke blir for tilfeldig. KD mener skolevalget bygger på kvalitetssikret statistikk som gir et godt bilde av situasjonen slik den var så nær opp til tilskuddets oppstart som mulig. 4 Utdanning nr. 20/30. november 2012

5 Halvparten i arbeid tre år etter videregående skole Drøyt halvparten av de som avsluttet videregående skole i Sverige i 2009 hadde gått ut i arbeid tre år etter endt skolegang. Det er en økning på 9 prosentpoeng sammenliknet med en liknende undersøkelse fra det svenske statistiske sentralbyrået (SCB) for to år siden. Voksenopplæring fikk språkpris Oslo voksenopplæring Sinsen er tildelt Den europeiske språkprisen 2012 på kroner for kreativ og god språklæring for innvandrere, ifølge en pressemelding. De får prisen for flere tilbud som kan hjelpe elevene i å fullføre utdanningen. Kvalitet i skolen Har nok forskning Utdanningssjef i Oslo, astrid søgnen, mener det finnes nok forskning for at skoleeierne skal vite hva de skal gjøre for å få mer kvalitet i skolen. tekst Fred Harald Nilssen På Forskningsrådets konferanse «Forskning om utdanning 2012» i Oslo 12. november erklærte Søgnen seg for å være storforbruker av forskning. Vi har aldri visst så mye om norsk skole som nå. Vi vet mer enn nok til å handle, sa hun og mente det ikke er noen grunn til å vente på mer forskning. Søgnen fortalte om hvordan det i Oslo legges vekt på klasseledelse og læringstrykk, noe som må få konsekvenser for hva som skjer i klasserommet. Hun vil at rektorene skal være mer der elevene er. Blant annet skal de ha observert et visst antall matematikktimer årlig. Utdanningssjefen var opptatt av at utdanningsforskning må være rettet mot klasserommene og det som skal til for å få mer kvalitet i undervisninga. Ikke fornøyd med læringsmiljøet Søgnen trakk fram hvordan reformen Kunnskapsløftet hadde gjort det lettere å organisere tilpasset opplæring og øke mulighetene for elevene til å gå raskere fram. Med stolthet fortalte hun hvordan Oslo lar elever i ungdomsskolen ta fag på videregående nivå. Et annet trekk ved Oslo-skolen hun pekte på, er hvordan kommunen prioriterer: at elevene skal få grunnleggende ferdigheter, basisfag, trygg skole, tilpasset opplæring og at de skal fullføre og bestå. Blant skolens største utfordringer nevnte hun svake elevprestasjoner og fagog læringsmiljøet. Hun mente det var tankevekkende at bare halvparten av elevene i Elevundersøkelsen ga tilbakemelding om at de var fornøyd med læringsmiljøet. Konferansen «Forskning om utdanning» arrangeres annethvert år, i regi av forskningsprogrammene Norsk utdanningsforskning fram mot 2020/Utdanning2020 og Praksisrettet utdanningsforskning (Prakut). Fag- og læringsmiljøet er en av skolens største utfordringer, ifølge utdanningssjef i Oslo, Astrid Søgnen. arkivfoto: INger SteNvOll avgjør sertifiseringsordning i 2013 ei norsk sertifiseringsordning for lærere avhenger av erfaringene som gjøres i sverige, og arbeidet med lærerprofesjonen i gnistpartnerskapet. Det går fram av et svar fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Trine Skei Grande (V), ifølge stortinget.no. Grande har bedt om å få vite status for utredninga om å innføre sertifisering av norske lærere. Statsråden garanterer at Stortinget får ei sak om dette seinest våren I svaret viser statsråden til at departementet gjennom partnerskapet i Gnist arbeider helhetlig og i fellesskap med utvikling av lærerprofesjonen. Ei eventuell sertifisering blir vurdert. I juni i år holdt Gnist et seminar med representanter fra Sverige og Skottland om ei formell godkjenningsordning for lærere. «Jeg følger nøye med på den svenske prosessen, som viser seg å være relativt krevende, og der innføring er utsatt til desember Den svenske ordningen inkluderer mange elementer i sitt system, blant annet veiledning av nyutdannede og videreutdanning. Noen av elementene som svenskene ønsker å legge inn i det totale systemet for sertifisering, har vi allerede gode systemer for», skriver Halvorsen i sitt svar. 5 Utdanning nr. 20/30. november 2012

6 Aktuelt Flere private skoler forbedrer elevenes resultater Med flere elever i grunnskolen i private skoler, er både prøveresultater og sluttkarakterer bedret i 9. klasse, både for elever i private så vel som kommunale skoler, viser en rapport fra det svenske instituttet for arbeidsmarkeds- og utdanningspolitisk forskning, IFaU. Etter- og videreutdanning ikke statlig etterutdanning i 112 kommuner har ingen lærere søkt statlig etter- og videreutdanning. i 42 kommuner er det kommet inn søknader, men ingen blir godkjent. tekst Paal M. Svendsen I hver fjerde kommune (112) kommer det ikke inn én søknad fra lærere til skoleeier om å få ta videreutdanning gjennom den statlige videreutdanningsordningen «Kompetanse for kvalitet». I 42 kommuner har det kommet inn søknader, men ingen blir godkjent. I 275 kommuner godkjenner skoleeier søknader fra lærere i varierende grad. Alle fylkeskommunene godkjenner søknader i varierende grad. Tallene er fra Utdanningsdirektoratet for inneværende skoleår. Trondheim: Ja til 87 av 136 søknader Av totalt 136 innsendte søknader har Trondheim kommune sagt ja til 87 lærere. Det er likevel mange som ikke får innvilget søknaden, og mange som ikke søker i det hele tatt. På spørsmål om hvorfor mange ikke søker, mener nestleder i lokallaget i Trondheim, Geir Røsvoll, at kommuneadministrasjonen ønsker det slik. Han viser til budsjettforslaget for , der utgiftene til etter- og videreutdanning skal halveres. Det er en selvfølge at midlene som er vedtatt fra statlige myndigheter skal brukes spesielt siden det er en reform fra regjeringen, sier Røsvoll. Bergen: 70 skoler i eget program En times flyreise lenger sørvest, i Bergen, er situasjonen annerledes. Kun 40 søknader er godkjent av totalt 152 innsendte. Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Hordaland, John G. Torsvik, mener at Om du som lærer får etter- og videreutdanning avhenger i stor grad av hvor i landet du bor. I 42 kommuner blir ingen søknader godkjent. Foto: erik M. SUNDT 6 Utdanning nr. 20/30. november 2012

7 For mange fritak fra ikt-test Neste år skal norske elever på 8. og 9. trinn testes i digitale ferdigheter i Icils 2013 (International Computer and Information Literacy Study). Rapporten fra generalprøva i år viser at noen skoler ekskluderte flere elever enn i tidligere undersøkelser i Norge. Rammeplanen skal sikre kvalitet Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener formålsbestemmelsen og rammeplan for barnehagen setter klare krav til kvaliteten på tilbudet. Det svarer hun Ib Thomsen (Frp) som i et skriftlig spørsmål spør hva en kvalitetsbarnehage er, ifølge stortinget.no. i 154 kommuner dette beviser at man ikke klarer å dekke behovet. Kommunen må se på dette som et problem, sier Torsvik til Utdanning. Hans kollega, lokallagsleder Bjarne Olsvåg, mener at tallene ikke viser hele bildet. Hvorfor det? Det er nok en del lærere som er interessert i videreutdanning, men som ikke søker fordi skolene har gitt beskjed om at søknaden ikke vil bli prioritert, sier han. Vi skulle ønske at flere fikk et tilbud, og jeg mener tallene viser at det er mange lærere som er klare for mer påfyll og det er positivt. Vi håper imidlertid at rammene økes, slik at flere får muligheten, sier han. Bergen kommune satser på en omfattende og variert etter- og videreutdanning tilpasset behovet i bergensskolene og innen budsjettrammer på dette området, sier fagdirektør i Bergen kommunes byrådsavdeling for barnehage og skole, Odd Harald Hundvin, til Utdanning. Han mener at etterutdanning for hele eller deler av personalet på skolene gir størst effekt for kompetanseutvikling i bergensskolen. Denne etterutdanningen er en del av kvalitetsoppfølgingen på skolene. Om lag 70 skoler deltar i et forpliktende program i lesing eller regning over flere år. I tillegg følges skolene opp på andre områder, blant annet i realfag og IKT, sier han. Dårlig økonomi i Førde 15 mil lenger nord, i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, ligger Førde. Her har det kommet inn 7 søknader. Alle er avslått. Hvorfor det, kommunalsjef Helge Seterdal? Det handler om økonomi og prioriteringer. Den statlige ordningen er sikkert god for noen lærere, men den er rigid og en katastrofe for utviklingen av skolen fordi den fremmer kompetansen hos den enkelte læreren ikke fellesskapet, sier han. Førde kommune har i stedet et samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane om en etterutdanning innen klasseledelse. Det har vært veldig vellykket, og vi kan samle de som deltar lokalt istedenfor å sende dem ut i landet. Hadde vi råd, gjorde vi begge deler, men den statlige ordningen passer ikke for oss, sier han. Lokallagsleder i Utdanningsforbundet, Sissel Karin Holme Sande, sier at kommunen har vært flink til å prioritere skole, tross i dårlig økonomi. Kommunen har ikke behandlet oss dårligere enn lærere i andre kommuner. At så få får videreutdanning, er ikke ønskelig, men valget er enkelt når det står mellom skolenedleggelse eller videreutdanning. Askvoll bruker vikarer Ute i havgapet, 6 mil lenger vest, ligger Askvoll. I denne kommunen har alle lærere fått godkjent sine søknader: 17 av 17 har fått ja. Hva er det kommunen gjør riktig, konstituert skolesjef Siv Karin Flatjord? Vi prioriterer utdanning og har gjort det i mange år. Vi har også gode muligheter for videreutdanning av lærere uavhengig av den statlige ordningen, sier Flatjord. Hvordan løser dere det i klasserommet når så mange tar videreutdanning? Vi må bruke vikarer. Videreutdanningen er lagt inn i arbeidsplanene, og vi forsøker å få det til så smidig som mulig, slik at det ikke rammer elevene. Det vil alltid være slik at de lærerne som er igjen på «Den statlige ordningen er en katastrofe for utviklingen av skolen fordi den fremmer kompetansen hos den enkelte læreren ikke fellesskapet.» Helge Seterdal, kommunalsjef Oversikt Les intervjuene i sin helhet, og se tabeller over alle landets kommuner og fylkeskommuner her: utdanningsnytt.no/etterutd eller ved å skanne QR-koden > Foto: MaRIe VoN KRogH skolen, må ta et ekstra tak, sier hun. Magnhild Hoddevik, lokallagsleder og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Askvoll, er fornøyd med ordningen, men skulle helst sett at frikjøpet hadde vært litt annerledes fordelt. Hun mener det må tas mer av undervisningstiden. Når undervisning er den største delen av jobben vår, og den mest krevende, er det naturlig at det er der det største frikjøpet skjer. Hvordan løser dere skolehverdagen for elevene? På den største skolen kommer vi langt med at klasse har fri onsdager, som er den ukedagen forelesningene er lagt til. De lærerne som underviser på andre klassetrinn, må jobbe inn de timene de er på forelesning. Det er ikke alltid det settes inn vikar, sier hun. KS fornøyd Jan Sivert Jøsendal, fagleder i KS utdanning, er fornøyd med at ordningen med etter- og videreutdanning er overoppfylt. Han presiserer at den statlige ordningen kun er en del av hele bildet. Hvorfor prioriterer kommunene så forskjellig? Noen har nok gode etter- og videreutdanninger utenfor den statlige ordningen, mens andre har identifisert lokale behov som de vil prioritere. Det må vi ha respekt for. En kan dessuten ha gode grunner til å si nei, og da blir det feil å si at de ikke prioriterer etter- og videreutdanning. 7 Utdanning nr. 20/30. november 2012

8 Aktuelt 749 barn i fysikktime Ved Kjelsås skole i Oslo arrangerte ansatte og elever nylig det de håper er verdens største fysikktime. Målet er Guinness Rekordbok. Fysiker Andreas Wahl ledet fysikktimen, og med seg for å sette rekordforsøket hadde han 749 barn fra skolen, ifølge skolens nettsted. Høyre Høyres Erna Solberg og Jan Tore Sanner lokket med store løfter til lærerne. FOTO: KYRRE LIEN, SCANPIX Frir til lærerne Høyre la 15. november fram sitt alternative statsbudsjett for Den største godsaka var å fordoble etter- og videreutdanning av lærere, men partiet vil kutte 723 millioner kroner i barnehagebudsjettet. TEKST Fred Harald Nilssen I det alternative budsjettet satser Høyre nesten 2,5 milliarder kroner mer på kunnskap og forskning enn regjeringa. Høyre foreslår 500 millioner kroner til å heve lærernes kompetanse. Dermed kan staten øke den statlige andelen av finansieringa av utdanninga til 60 prosent. Kommunene og lærerne skal dele likt på de gjenstående 40 prosentene. Med denne modellen mener partiet at 4300 lærere hvert år skal kunne få tilbud om kompetanseheving. Det er mer enn ei fordobling fra regjeringas opplegg, hvor det blir lagt opp til at 1850 lærere neste år får et slikt tilbud. Samtidig vil Høyre heve kvaliteten i utdanningstilbudet og foreslår i tillegg å bruke 50 millioner kroner på det. Totalt satser Høyre 722 millioner kroner mer på lærere og skole. Høyre vil plusse på 213 millioner kroner i høgre utdanning ved blant annet å øke basisbevilgninga til universiteter og høgskoler med 142,5 millioner kroner og 50 millioner kroner for å få norske universiteter i verdenstoppen i I skatteopplegget til Høyre går det fram at toppskatten ikke skal ramme lektorene. Mener alvor Utdanning spurte partiets finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, om ikke årets alternative budsjettforslag er tidenes største frieri til lærerne fra Høyre. Han var ikke enig i karakteristikken frieri. Vi må beholde de gode lærerne, og de må få faglig påfyll, sa Sanner. Han framholdt at partiet har inndekning for alle påplussingsforslagene. Budsjettforslaget har en sammenlignende oversikt med prislappene på det partiet kaller «den rødgrønne koseskolen» og Høyres «kunnskapsskole». Den viser at regjeringas skoleprioriteringer koster 1,2 milliarder kroner og er 200 millioner kroner dyrere enn Høyres. Hvordan forklarer du det? Dette er en oversikt over hvor ulikt Høyre og regjeringa satser. Vi vet at flere av prioriteringene våre på sikt kommer til å koste mer. Kunnskap koster. Vi har ingen ambisjoner om å ha en billigere skole, forklarer Sanner. For å finansiere etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne, vil Høyre kutte de 257 millioner kronene som går til frukt- og grønt-ordninga i skolen. Framfor å innføre en time kulturskoletilbud i skolefritidsordninga, vil Høyre øke direktetilskuddet til kulturskolen. Dyrere barnehage Det blir foreslått at barnehagesatsen skal være 200 kroner høyere enn regjeringas forslag om 2330 kroner. Samtidig vil Høyre ha graderte barnehagesatser og gjeninnføre kontantstøtte for 2-åringer, beregnet til 381 millioner kroner. 8 UTDANNING nr. 20/30. november 2012

9 Hvordan bruker dere ikt på din skole? gratis nettressurs som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse. NettjeNesteN skolementor tilbyr systematisk kartlegging av skolens digitale tilstand. er en gratis tjeneste for refleksjon over skolens digitale praksis utfordrer skolen på seks sentrale områder knyttet til organisasjon og kompetanse. gir skolen forslag til tiltak i eget utviklingsarbeid. 9 UTDANNING nr. 20/30. november 2012

10 Aktuelt navn Drukner i julehefter Hvis du irriterer Pondus-skaper Frode Øverli, kan du ende opp med å få gjennomgå i en tegneseriestripe. tekst Jørgen Jelstad foto Egmont Serieforlaget/Fredrik Arff Frode Øverli (44) Hvem Tegneserieskaper. Aktuell Juleheftene inntar butikkene. «Pondus er nok i alle fall en fyr som skal hugge sitt eget juletre.» Både Pondus og Rutetid er klare for julehandelen. Leser du julehefter selv? Jeg får noen kilo julehefter inn døren hver eneste jul, ettersom det er et av frynsegodene med å være i et forlag. Da er det alltid noen man setter mer pris på enn andre, for eksempel Tommy og Tigern. Hva slags andre tegneserier leser du? Ofte kan jeg være mett av tegneserier etter en arbeidsdag, men jeg prøver å få med meg stripene til kollegaer, og da med Rocky som en soleklar favoritt. Hvem er den beste tegneseriefiguren gjennom tidene? Hmmm det er vanskelig å si og litt avhengig av sjanger. Men jeg holder nok en knapp på Asterix eller Viggo. Innenfor stripesjangeren er Tommy og Tigern selve juvelen. Hvordan forbereder Pondus seg til julen? Tja, si det. Det er vel som vanlig. På puben altså? He, he. Han er nok også der. Men Pondus er nok i alle fall en fyr som skal hugge sitt eget juletre. Ut over det satser han nok hardt på at Beate tar seg av det meste annet. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Det kunne vært interessant å ha Harald Eia i O-fag, som det het da jeg gikk på skole. Hvem ville du gitt straffelekse? Overdrevent religiøse mennesker. Når folk blir for fanatiske, er de ikke til å snakke med. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Det bør kanskje være noe jeg kan, altså å tegne figurer med store potetneser. Der har jeg litt å fare med. noen triks? Man må ha gått Asterix- og Viggo-skolen. De har gode potetneser. Så er det en fordel å ikke være for opptatt av menneskelig anatomi. Hva liker du best med deg selv? Det må være evnen til å være strukturert nok til å få gjort det jeg skal. Men det er ikke sikkert redaktøren min er enig med meg. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Sotra Golfklubb, Follese Fotballklubb og Liverpool supporterklubb. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg står nå i startgropen for å begynne på hele rekka til Jo Nesbø. Tenkte jeg skulle ta dem kronologisk. Jeg har fått en liten sneip i huset på ett år, så det har ikke blitt tid til så mye lesing på sengekanten i det siste. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg tegner og skriver ut litt frustrasjon gjennom stripene mine. Er det noen jeg er spesielt irritert på, kan jeg tegne dem inn i stripene og la dem få så hatten passer. Hvem er din favorittpolitiker? Det er vanskelig å finne en favorittpolitiker, men jeg får si Jonas Gahr Støre. Det virker som han har begge årene i vann stort sett hele tiden. Hvilke tvangshandlinger har du? Fruen vil sikkert si at det er å spille golf, men jeg ser ikke på det som noe tvangsmessig. Nei, jeg kan ikke si at jeg har noen spesielle tvangshandlinger. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg kildesorterer og prøver å oppføre meg som et anstendig menneske. Og det fungerer? Stort sett, kildesorteringen i alle fall. 10 Utdanning nr. 20/30. november 2012

11 annonse Effektiv IKT-drift på din skole IKT-personell i norsk skole har nå mulighet til å lære om god og effektiv IKT-drift. Senter for IKT i utdanningen lanserer FITS-kurs. FITS (Framework for ICT Technical Support) handler om å levere IKT-tjenester i skolen på en god måte som understøtter skolens behov. - Ved å bruke FITS vil skolen få etablert rutiner som bidrar til en bedre og mer effektiv drift av sine IKT-tjenester. Dette er nødvendig for at elever og lærere skal kunne bruke teknologien på en pedagogisk og god måte. Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen. Sluttbrukerfokus og bedre ressursutnyttelse Senter for IKT i utdanningen samarbeider med kursholdere i markedet som nå står klare til å levere kurset FITS Utøver. På kurset får deltakerne en innføring i arbeidsoppgaver knyttet til daglig drift av IKT-tjenester og de utstyres med et felles begrepsapparat. - FITS setter sluttbrukeren i fokus, og kan bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Dessuten forsøker FITS å vri IKT-driften slik at mer tid brukes på forbedringsarbeid, og at skolen på sikt vil bruke mindre tid til kontinuerlig feilretting og brannslukking, sier Snorre Løvås ved Senter for IKT i utdanningen. Anbefalte kurs - Vi vil absolutt anbefale fylkeskommuner og kommuner å gjennomføre tilsvarende kurs for sine IKT-ansvarlige og ressurspersoner, uavhengig av om de har sentralisert drift eller ikke. Dette sier Ragnar Kvithyll, seniorrådgiver ved IKT-tjenesten i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen var den første til å gjennomføre FITS-kurs. - Kurset var meget vellykket, sier Kvithyll. Fokus på egen arbeidssituasjon kombinert med ITILbasert teori basert på beste praksis gjorde at vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Alle IKT-ansvarlige ved våre 22 videregående skoler var invitert på kurs, og flere har i etterkant satt lærdom fra kurset ut i praksis. FITS er en forenklet og tilpasset versjon av ITIL, og passer godt inn i en større ITIL-satsning. - FITS-kurs har vært et ledd i vår etablering av nye IKT-fellesløsninger på skoleområdet, sier Glenn Paulsen, IKT-sjef i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunens sentrale IKTavdeling er ITIL-sertifiserte, og FITS dekket et behov for å formidle «stammespråket» også til de lokale IKT-ansvarlige ute på skolene. FITS gir en enkel innføring i de elementene fra ITIL som er relevante for skolene. Design: tank.no Foto: gettyimages.com Informasjon om kurs For mer informasjon om FITS og tilhørende kursopplegg, se våre nettsider. Her finner du også oppdatert kurskalender og informasjon om kursholdere. Kontakt kursholderne direkte for informasjon om priser og påmelding, og for tilbud på bedriftsinterne kurs. Nettsider: fits.iktsenteret.no Kontakt oss: 11 Utdanning nr. 20/30. november 2012

12 Hovedsaken Fengselsundervisning Fengslet av jobben Tallet på lærere som arbeider i fengsel, har økt kraftig. Fengselslærerne Utdanning har snakket med, vill ikke ut igjen etter at de havnet bak murene. Budsjettet for fengselsopplæringa er tredoblet på femten år. Fengselsbefolkningen har i snitt lavere utdanning enn den øvrige befolkningen. ILLUSTRASJONSFOTO HEIKO JUNGE/SCANPIX. BILDET ER FARGEKORRIGERT. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken fengselsundervisning Mellom de uniformskledde fengselsbetjentene i Skien fengsel er det to grupper som er kledd i sivilt: Lærerne og de innsatte. tekst Og FOtO Kari Oliv Vedvik FOtO Oskar Kullander Innelåst kunnskap Gro Bjørntvedt viser fram alarmen sin. En alarm henger på alle fengselets lærere, men det er meget sjelden den blir utløst. Hva er det som får lærere til å søke seg til, og ikke minst bli i årevis på, en arbeidsplass bak gitter? Der de må gå med alarm på jobb, elevene er kriminelle og ti prosent ikke har gjennomført grunnskolen? For å få svar på dette, er Utdanning i fengslet i Skien, et høyrisikofengsel med plass til 82 innsatte, både kvinner og menn. Seks lærere har sitt daglige virke i Telemark fengsel, avdeling Skien. Tre av dem har vært med siden oppstarten for 19 år siden. På femten år har lærerstanden i fengselsundervisningen på landsbasis økt fra 195 til 276. Budsjettet til fengselsopplæring har blitt tredoblet i samme periode, og var i fjor på 218,8 millioner kroner. For å få komme inn i fengslet har jeg måttet identifisere meg to ganger, og mobilen er avlevert i vakta. Tre låste punkter er forsert. Etter å ha henvendt meg til en jeg trodde var en lærer, men som viste seg å være en innsatt, legger jeg merke til en unnselig alarm som henger fra hofta til lærerne. Alarmen går sjelden Jeg føler meg aldri utrygg på jobb, sier lærer Gro Bjørntvedt. Det er meget sjelden noen av oss lærere trykker på alarmen, men det var en som ved en feiltagelse klarte å utløse den mens hun var på do. Da hun åpnet dodøra, stod det et team på åtte stykker utenfor klar til å bistå, så beredskapen virker, sier Bjørntvedt. Hun har vært med siden skoleavdelingen i fengslet startet opp. Kun én gang på de 19 årene har hun vurderte å trykke på alarmen: da to elever begynte å slåss inne i klasserommet. Jeg kjente jo begge så godt, og visste at de ikke ville meg noe vondt. Jeg tok den ene på skulderen og spurte om han ikke kunne bli med meg, og det ble han. Bjørntvedt har blant annet ansvaret for norskopplæringen på avdelingen. Når en er dedikert opptatt av språk, er det morsomt å være norsklærer i et fengsel. Å uttrykke seg skriftlig og sette vanskelige tanker ned på papiret er for mange innsatte en befrielse. Som lærer er det faglig tilfredsstillende å få følge den prosessen. Jeg har jo taushetsplikt, så mine elever kan være trygge på at det de skriver, blir hos meg. Samtidig er det å bli rettet norskfaglig av meg også læring, sier hun. Hun har hatt gleden av å oppleve at elevene hennes har skrevet bøker som er utgitt. Det varmer en norsklærers hjerte. Noen dager føler jeg riktignok at jeg går i sirup, men andre dager er ustyrtelig morsomme. Hvis jeg ikke trodde på at det jeg gjør har en mening, kunne jeg ikke ha vært her, sier Bjørntvedt. Skole er en normalitet En fengselsklasse er på maks seks elever. Alle innsatte som bor i boenhetene, må enten jobbe eller gå på skole. De som velger skole, gjør det av egen fri vilje. Forskning viser at 71,4 prosent av innsatte i Norge har utdanningsønsker mens de sitter i fengsel. Dette er et høyrisikofengsel, derfor kan ikke alle delta i klasseromsundervisning. De som ønsker det, får opplæring mens de sitter på skjermet avdeling. Noen har psykiske utfordringer som gjør det vanskelig å motta lærdom, forteller leder for avdelingen, Leif Lyngstad. Gjennomsnittlig soningstid i Skien er mellom sju og åtte år. Det gjør det mulig å planlegge langsiktige utdanningsløp. Fanger kan ha PC, men har begren- 14 Utdanning nr. 20/30. november 2012

15 Fengslet er delt opp i flere bygg. Inne bak muren er det også grøntområder. Leif Lyngstad har hatt sine arbeidsdager bak disse murene i 19 år. set tilgang til Internett. Det skal ikke være mulig å kommunisere med omverdenen via denne tilgangen. Vi lærere finner oss ikke i at fanger blir flyttet rett før eksamen, det blir meningsløst. For fanger som soner en begrenset tid, tilpasser vi, slik at de får med seg overkommelige biter av pensum, sier Lyngstad. Han har ansvaret for historieopplæringen på avdelingen. Får jeg elevene til å skjønne at tidligere historie er viktig for hvordan vi har det i dag, hender det at de klarer å dra paralleller til sitt eget liv også, sier han. Hver innsatt har en individuell opplæringsplan og egne ansvarspersoner, som for eksempel kontaktbetjent og sosialbetjent. I fjor var 49 prosent av de under opplæring i norske fengsel av utenlandsk opprinnelse. Mange kan ikke norsk, men alle har de samme rettighetene, uansett nasjonalitet. Vi vurderer sammen med den enkelte hva som er mest nyttig for dem. For fanger som skal ut av Norge etter endt soning, er det ofte å lære engelsk, sier Lyngstad som har jobbet i fengslet fra avdelingen ble planlagt. Fengslet stod ferdig i Skolehverdagen er en form for normalitet for de innsatte. Siktemålet er å gi den enkelte muligheter til videre opplæring og jobb etter endt soning, sier avdelingslederen, som kan tilby en lang rekke videregåendefag, som tømrerfag, hotell- og næringsmiddelfag, trearbeid, mekaniske fag og allmennfag. Gjengangere Lærer Tore Nybø beskriver fengselselevene sine som mer motiverte enn dem han hadde i skoleverket utenfor fengslet. Å ha elever som har lyst til å mestre og få til en endring, er inspirerende. Dette er en skjermet verden, med lite ytre støy. Dagene er forutsigbare med faste rammer. Ikke alle har opplevd det før, sier Tore Nybø, som også er fagkoordinator for yrkesfagene i hele fengsels-norge. Nybø er både lærer og utdannet arkitekt. Jeg får brukt hele min kompetanse her, sier Tore Nybø og viser frem tegningen han lager av den nye skolefløyen i Kragerø. Utdanningen i fengslene er Kunnskapsdepartementets ansvar, og skoleavdelingen i fengslet i Skien er tilknyttet Hjalmar Johansen videregående skole. Alle lærerne på avdelingen jobber fulltid i fengslet. Seks av dem har sitt daglige virke i Skien, og to i fengselsavdelingen i Kragerø. I tillegg er tre ansatt i Sluseprosjektet (se egen sak). Selv om de fleste har dokumentasjon fra grunnskolen, kan de ha mangler i enkelte grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende lese- og språkopplæring er det mest de som ikke er norske statsborgere, som trenger. Vi prioriterer raske tilbakemeldinger og underveisvurdering. Vi vil at de skal lykkes og lære, sier avdelingsleder Lyngstad. Av og til dukker en elev i opp klassen som har vært der før. Uansett grunn tar vi imot dem på best mulig måte. Her får alle en ny sjanse, sier Lyngstad. I undersøkelsen «Motiv for utdanning under soning» svarer de fleste at utdanning under soning er fornuftig og nyttig, at det øker mulighetene for jobb og at det er viktig for den enkelte å øke faglig kompetanse. Rusmønster Å være sysselsatt på dagtid er en forutsetning for å være med i rusmestringsprogrammet fengslet tilbyr. Fengselsskolene Skoleverket tok over fengselsundervisningen i Tall fra 2009 viste at 10 prosent av de innsatte ikke hadde fullført grunnskolen. 33,4 prosent hadde ikke videregående opplæring eller lignende. 86,6 prosent av de innsatte under 25 år hadde ikke fullført videregående skole. 15,3 prosent har fag eller grad på høyere utdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå. 45,6 prosent av de innsatte tar utdanning eller kurs i fengslet. I løpet av 2011 var det 177 fanger i fengsel som studerte tilsluttet et universitet eller en høgskole hele året tok videregående opplæring, 1589 gikk på arbeidskvalifiserende kurs, 1936 gikk på andre kurs og 97 tok grunnskolen. > 15 Utdanning nr. 20/30. november 2012

16 Hovedsaken fengselsundervisning Cella er låst under måltidene og nattestid. «Knut» prøver å ha det ryddig og trivelig i det som mest sannsynligvis skal være hans hjem de kommende årene. Jeg er med i programmet, i tillegg går jeg på skole og skal bli tømrer, forteller «Knut» (33). Han skal sone fire år til. Får jeg komme inn? Selvfølgelig. Jeg har vaskedag i dag, derfor henger klær til tørk, sier «Knut» med beklagelse i stemmen. Jeg går inn i cella, som er pertentlig ryddet. Der har Knut et knøttlite bad, hyller langs den ene veggen, oppreid seng med overbredsel på og et garderobeskap. Under det gitterdekte vinduet står en pult med to skjermer, den ene er TV, den andre er til PC-en. I tillegg er det et tastatur der og et tomt askebeger. Rødmixen stikker opp av lomma, og det lukter svakt røyk på cella. Vårt besøk er ikke varslet på forhånd. Vi snakker litt om hvorfor han er der han er i dag. Jeg ble skadet og ble gående i flere år, og så tok rusen over, sier Knut kort. Hvorfor vil du bli tømrer? Jeg gikk tømrerlinja som ung, men fullførte ikke. Nå har jeg en gylden mulighet til å få på plass det teoretiske, i tillegg til å praktisere på verkstedet. Dess bedre rustet jeg er før jeg slipper ut igjen, dess bedre sjanser har jeg til å klare meg bra, tror mannen, som synes det er flott at han får brukt tiden på noe fornuftig. Valgfag I tillegg til ordinær skole tilbys det også annen opplæring. En av de innsatte hadde erfaringer som negledesigner da hun ble satt inn, og har fått anledning til å dele denne kunnskapen med andre innsatte. Må innrømme at jeg var litt skeptisk, men det har blitt enormt populært. Mange av jentene har lært seg kunsten, forteller Lyngstad. En av dem som lærer seg pirkearbeidet, er Lene Evensen. Ikke mange som sitter i fengsel, har så fine negler, sier hun og viser frem sine dekorerte akrylnegler. Det holdes gitarkurs en dag i uka, og fengslet har eget bluesband. Jeg er trommis i bandet, men kan også spille gitar. Jeg har spilt masse før. Her kan man ikke være kresen på hvem som blir med i bandet. Det er 11 år og åtte måneder til jeg slipper ut, så jeg kommer til å spille i det bandet en stund, sier Jens Sverre Nystein som også går på skole. Kanskje jeg skal satse på realfagene, det er det som er mest moro. Jeg har jo litt tid på å bestemme meg for hva jeg skal bli, sier Nystein lett lakonisk. Ukjent terreng ingen har gjort noen kvantitativ undersøkelse om hvordan det går med tidligere innsatte som har tatt utdanning. Vi har ingen systematiske oppfølgingsdata som kan si noe om hvordan det går med dem som har tatt en utdanning bak murene, sier Pål Breivik. Han er spesialrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland, som har det nasjonale ansvaret for all opplæring i kriminalomsorgen. Det finnes noen studier fra andre land som belyser dette til en viss grad. De konkluderer med en klar effekt av utdanning med hensyn til tilbakefall til ny kriminalitet, sier han. Han forklarer at ifølge internasjonale konvensjoner skal ingen nektes retten til utdanning. Retten til opplæring og utdanning er den samme for innsatte i fengsel som for øvrige borgere i Norge. Gjelder retten alle typer utdanning, også høyere utdanning? Nei, høyere utdanning er ikke rettighetsfestet slik som grunn- og videregående utdanning for borgere i Norge. Det gjelder også innsatte. Kriminalomsorgen og skolene i fengsel legger til rette, så langt det er mulig, slik at innsatte kan ta del i høyere utdanning, sier Brevik. Tilbakeføringsgaranti Regjeringen nedfelte en tilbakeføringsgaranti i sin politiske plattform Soria Moria II. Det innebærer at alle som har sonet sin straff, har samme sivile rettigheter og plikter som enhver borger i Norge. Både tilsatte i fengsel, representanter for Nav, helsepersonell, lærere og andre som jobber med den innsatte i den tiden som tilbringes i varetekt og/eller soning av en dom, skal legge til rette for tilbakeføring. Den innsatte skal ha et sted å bo, en aktivitet å gå til, som arbeid, skole eller arbeidstrening eller behandlingstilbud og lignende når fangen løslates, sier Suzanne Five, avdelingsdirektør ved utviklingsseksjonen i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Tilbakeføringsgarantien er ikke juridisk bindende. 16 Utdanning nr. 20/30. november 2012

17 Sluses tilbake Slusekoordinator Vigdis Fosheim stortrives i jobben sin. Selv om enkelte dager kan være tunge, lever hun lenge på lyspunktene. Ved enden av slusen på frigivelsesdagen blir enkelte fanger møtt av en lærer ansatt i Sluseprosjektet i Skien. Det er et frivillig oppfølgingsprosjekt på utsiden av fengslet. Tiltaket har eksistert siden 1996 og er et permanent tilbud. Landet over er det ti oppfølgingsklasser. I Sluseprosjektet i Skien arbeider tre ansatte lærere. De fleste deltakerne er ikke rettighetselever, de er privatister. Derfor har vi valgt å kalle dem deltakere, ikke elever. De er imidlertid meldt opp til eksamen som privatister, forteller Vigdis Fosheim, koordinator for Sluseprosjektet, som finansieres via statlige midler. Alle deltakerne er knyttet til Kriminalomsorgen, en del kan være prøveløslatt under betingelse av at de skal delta i prosjektet, som har plass til seks deltakere. Jeg vet at det virker, for noen. Vi betyr noe. Mange år etter at de har vært hos oss, kommer de innom og viser fram kona, babyen eller bilen de har skaffet seg. I Sluseprosjektet er det ikke gjort en systematisk opptelling over hvordan det har gått med deltakerne. Halvparten av de som var ferdige i vår, er nå i gang med høyere utdanning. Frafallet hos oss har sunket. Vi har nok blitt flinkere til å velge kandidater som er motiverte. Det er jo et skoletilbud, sier Fosheim. Gulrot Skoledagen på «Slusa» begynner med at de setter brøddeig. Deltakeren spiser alltid lunsj sammen. I tillegg har de vært på flere turer. Eksamen er oftest målet. Vi hadde en som regnet seg som analfabet. Da var det bare å starte med leseopplæring. Den dagen jeg kunne gi han norskboken for videregående trinn 1, var verdt mye mer for han enn en hvilken som helst høyere utmerkelse, beretter Fosheim. Nesten alle har vært skoletapere. Undersøkelser viser at om lag én av fem innsatte under 25 år mangler videregående skole. Likevel lever drømmen om skole og utdanning i dem. Av og til kan jeg undre meg om dette kommer til å gå: deltakerne har prøvd så mye, så mange ganger. Fantastiske ting skjer, det kan være akkurat denne gangen de hadde nok lyst og motivasjon til at det skulle gå, sier Fosheim. Frafallet og tilbakefallet til rusavhengighet er en stor trussel. Nylig var jeg i begravelse til en ung mann som deltok i prosjektet. Det er umulig å ruse seg og lære samtidig. Fosheim synes det er tøft å stå på sidelinjen og se valgene enkelte tar. Vi har et motto på Slusa: «Vil du det samme, gjør du det samme, vil du noe annet, gjør du noe annet.» Det er ikke så lett, men en desto større seier for hver enkelt som klarer det, sier Fosheim, som har jobbet på Slusa i 14 år. Tre stengsler må låses opp mellom vakta og den siste porten. Distansen mellom punktene kalles «Slusa». Oppfølgingsprosjekt I Norge er det satt i gang et tilbakeføringsprosjekt etter en svensk modell som har vært virksom i 30 år. Forskning på Kramiprosjektet i Sverige viser at for hver krone som ble investert i denne sektoren får en mellom 13 og 18 kroner tilbake. Den norske modellen, Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning, (Tafu) er satt i gang som et prøveprosjekt i Tromsø og Rogaland, i første omgang ut Utdanning nr. 20/30. november 2012

18 Kort og godt «Når et ord er sluppet løs, kan ikke ti ville hester innhente det.» Japansk ordtak Kulturminner Mange søker støtte til bygningsvern Skolehjelp ,- til lærere og elever i Kenya Utdanningsforbundet Øvre Eiker overrakte nylig en sjekk på kroner til «Øvre Eiker for Kenya», et samarbeid mellom innbyggerne i Øvre Eiker, Øvre Eiker kommune og landsbyen Muhoroni i Kenya. Pengene skal gå med til å gjøre en skole om til en videregående skole, og til utstyr som pulter, lærebøker, penner, viskelær, samt et matprogram som vil gi frokost og lunsj til elevene. Nytt på nett Stabburet til Liv Gotuholt i Kviteseid er eit av prosjekta som vil motta støtte fra «Ta et tak 2012». FOTO: OTTERØY SKOLE Antall søknader til «Ta et tak 2012»-aksjonen er nesten tredoblet i forhold til tidligere aksjoner. 250 søknader fra hele landet er ankommet stiftelsen Norsk Kulturarv. Årets aksjon er viet restaurering eller vedlikehold av kulturhistoriske våningshus og driftsbygninger. 32 søknader fikk tilskudd i første runde. Stiftelsen UNI er hovedsamarbeidspartner i årets aksjon. For mer informasjon, se Innsamling Kampanje Dropp bomben 27. oktober lanserte Røde Kors underskriftskampanjen Dropp Bomben for et totalforbud mot atomvåpen i framtiden. Målet er å få folk over hele landet til å stille seg bak et opprop til Stortinget om å kjempe mot atomvåpen. Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen har vedtatt en resolusjon som forplikter 187 nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger til å arbeide mot sine myndigheter for et forbud mot atomvåpen. 182 land har ikke, og sier de ikke vil ha atomvåpen. 9 land er i stand til å utslette alt liv på jorda. Men nasjonalforeninger over hele verden vil bruke resolusjonen for arbeid mot sine regjeringer, sier president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv. I Japan driver Røde Kors fortsatt to sykehus for atomskadde, 66 år etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Atomvåpens ødeleggelsesevne er ufattelig. Derfor er kampen mot disse kreftene så viktig, avslutter Mollekleiv. For signering, se Nettsted om selvfølelse RVTS Sør, et ledende nasjonalt miljø innen selvmordsforebygging, har bygget opp nettstedet med et undervisningsopplegg for å bygge selvfølelse. Etter et selvmord ved en videregående skole satte skolens ansatte og RVTS Sør i gang et prosjekt for å bygge livskompetanse blant etterlatte ungdommer. Kompetanseheving i personalet og undervisningsopplegg for å bygge sosial kompetanse står sentralt i prosjektet. For mer informasjon, se og eller kontakt prosjektleder Karen Ringereide Skole samlet inn kroner til TV-aksjonen Ved Liknes skole i Kvinesdal samlet skolens 292 elever inn kroner til TV-aksjonen i regi av Amnesty International. I nesten to uker lærte elevene om Amnestys arbeid. Kunnskapene elevene tilegnet seg, ble delt med avisen Agders lesere, og tegninger kom også på trykk. Radio Kvinesdal fikk besøk av elever som fortalte hva de hadde lært av TV-aksjonen. Elevene laget aviser, bokmerker og kalendere som de solgte til familie og venner, i tillegg til innbringende tiltak som kinokafé, lotteri og skolejogg. Skolejoggens 1634 runder innbrakte over kroner. Av Bjørg Grøtteland Omland lærer ved Liknes skole 18 UTDANNING nr. 20/30. november 2012

19 SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstartspakke som tilbys alle landets barnehager. På bygger vi ressursbank for barnehager, skoler, kommuner, fylker og lærerutdanninger. Visste du at vi har over 70 nettbaserte veiledere, rapporter og faktaark for barnehagepersonell, lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell? GrUnnopplærinG Førskolelærer- UtDanninG lærerutdanning senter For ikt i UtDanninGen Vi motiverer barn, elever og studenter til bedre læring med smart bruk av ikt. lese DE fem BasisfErDighEtENE 1+2 skrive regne MuNtlig Brukes IKT smart styrker det elevenes fagforståelse. Digital kompetanse Og har lært mer om nettvett og personvern gjennom dubestemmer.no. ElEvEr lærere internasjonalt: itec prøver ut metoder og verktøy for fremtidens læring i 100 klasserom i Norge og i Europa. etwinning kobler lærere i Norge med lærere i Europa. Monitor 2011 viser at over 50 % av lærerne på alle trinn opplever for lite pedagogisk støtte til bruk av IKT. Kun 51 % av elever på 9. trinn vet hvordan de kan bruke et regneark for å tegne en graf. Kun 25 % av elever på 9. trinn vet hvem som eier bilder de selv legger ut på Facebook. BarnehaGe Utdanning.no er Norges største nettbaserte tjeneste om utdanningsmuligheter og karrierevalg. Jeg forstår matte bedre når jeg kan visualisere grafer og utregninger. Bildene fra bondegården blir til en fin historie jeg skal fortelle mamma om. Monitor kartlegger pedagogisk IKT-bruk i skolen for å kunne identifisere hindringer og gjøre teknologibruk mer effektiv. Utdanning.no har 2,5 mill BEsøk i året Utdanning.no lar deg søke i over utdanningsvalg og har 500 yrkesbeskrivelser. Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. Med en sikker og enkel Feide-login får lærere og elever tilgang til digitale læringsressurser og muligheter for tilpasning til den enkelte elev. Fremtidens læringsarena Besøk rom For læring for utvikling av god pedagogisk praksis: hver ovttas.no har BeSøk MåNED av pedagoger som underviser samiske barn og elever. ovttas.no samler og utvikler samiske digitale læremidler. Digitale læremidler. Vi utarbeider kvalitetskriterier for digitale læremidler elever og lærere i grunnopplæringen bruker Feide bare igjen. Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Erik Sexe Andersen Hvem Lærer ved Årvoll skole i Oslo Etikkblikk på Gandhi Aktuell Bruker elevtilbud ved Nobels fredssenter i Oslo. Med utgangspunkt i Mahatma Gandhis ikke-voldsfilosofi må sjetteklassingene fra Årvoll skole ta stilling til etiske dilemmaer. Nobels fredssenter har invitert til «Sterk uten muskler». TEKST OG FOTO Marianne Ruud Mahatma Gandhi er verdens mest kjente fredssymbol. Likevel fikk han aldri Nobels fredspris. Det vet vi, roper sjetteklassingene fra Årvoll skole i Oslo, for de har lært om Gandhi på skolen, og i hjemmelekse har de fått i oppgave å finne ut mer på nettet. Elevene har med seg kontaktlæreren sin, Erik Sexe Andersen. Denne dagen overlater han undervisningsansvaret til formidler ved Nobels fredssenter Kristin Hanssen, også hun allmennlærer. Dette er andre gang Erik Sexe Andersen har med seg elever til Nobels fredssenter. Forrige gang tok han med en gruppe ungdomstrinnelever til et undervisningsopplegg om Alfred Nobels kriterier for fredsprisen og fredsprisvinnerne. Hvorfor kommer du tilbake? Fredssenteret er flinke til å tilpasse undervisningen til ulike aldersgrupper, og opplegget er såpass variert at det fenger, sier Sexe Andersen til Utdanning. Fredssenteret har ikke stilt krav til for- og etterarbeid i forbindelse med Gandhi-utstillingen, men Sexe Andersen har på eget initiativ valgt å forberede elevene sine. Elevene har mer utbytte av å delta hvis de er forberedt. Forberedelsene førte til at de kunne stille spørsmål underveis. Da får de også med seg mer, mener Sexe Andersen. Var det noe du savnet? Nei, opplegget var godt tilpasset elevgruppa, og jeg kommer gjerne tilbake. De er flinke til å variere temaene og gode til å ta i bruk moderne teknologi. Jeg har også besøkt utstillingene på fredssenteret privat, sier Sexe Andersen. Var det noe du skulle ønske fredssenteret hadde gjort annerledes? Nei, formidleren fikk god kontakt med elevene, og de deltok aktivt. Dette var en interessant måte å ta opp etiske dilemmaer på, mener Sexe Andersen. Velg passende straff Hanssen har samlet sjetteklassingene i fotoutstillingen «Blikk på Gandhi». Her vises fotografiene til den franske dokumentarfotografen Henri Cartier-Bresson. «Sterk uten muskler» er et undervisningsopplegg knyttet til Gandhis barndom og oppvekst, hans ikke-voldsfilosofi og tanker om materialisme. Hanssen åpner med å fortelle om Gandhis barndom. Oppveksten var strengt hinduistisk. Familien fulgte de moralske reglene til jainismen. De inkluderte «ahimsa», å ikke påføre skade på noe levende. Gandhis oppvekst var turbulent. Da moren ba ham reise hjem fra skolen for å hjelpe til med hans syke far, var livet hans i ferd med å gå i gal retning. Han hadde begynt å røyke, stjele og spise kjøtt. - Det var interessant å høre at Gandhi også gjorde feil, sier Nhi Nhi Tran Hang (11). - Feilene fikk ham til å tenke over livet og til å endre seg, sier Abirami Chandrakumar (11). «Ahisma» handler om ikke å skade andre, sier Bhavan Selvavinayagan (11). Gandhi var flink til å få med seg andre, sier William Elias Jakobsen (11). 20 UTDANNING nr. 20/30. november 2012

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med alle typer språkopplæring i barnehage, grunnskole,

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Orkdal kommune - regionsenter i vekst

Orkdal kommune - regionsenter i vekst Orkdal kommune - regionsenter i vekst 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel Målgruppe Mål Info om begynnerkurset Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden). Lærere som jobber med alle typer språkopplæring

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Regional kursdag 27. november 2009

Regional kursdag 27. november 2009 Hva og hvorfor? Regional satsning på Kommunene i Indre og Midtre Namdal har sammen valgt som hovedtema for kursdagen 27. november. Som mange kjenner til, har det de siste årene vært stort fokus på elevvurderingens

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer