Høring - forslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus offentlig ettersyn

Transkript

1 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.: KMSW 2015/ Saksnr.: 16/ Høring - forslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus offentlig ettersyn Follorådet behandlet høringsforslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus i sitt møte den 30. september, jf. sak 62/16, og gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Planen bygger på et godt kunnskapsgrunnlag og legger til rette for en mer samlet satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planen kan bli mer konkret på hvilke utviklingstendenser og utfordringer som finnes i regionene, siden forskjellene er store. 2. Follorådet støtter formålet om å styrke og samle områdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Samordnet innsats innenfor disse områdene er en forutsetning for å bidra til økt fysisk aktivitet. Forslaget om å utarbeide en ny økonomisk modell som kan bidra til å samordne tilskuddsordninger som fremmer fysisk aktivitet støttes. 3. Follorådet støtter planens visjon. Hovedmålene bør etterfølges av mer målbare størrelser som gjør det mulig å evaluere utviklingen underveis i en lang planperiode fram mot Forslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har en god kobling til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Follorådet støtter forslaget om 10 veivisere for arealbruk og lokalisering av anlegg. Dette bør også utarbeides en tydelig strategi for å sikre arealer til anlegg i fortettingsområder. 5. Planen bør ha økt fokus på sentrale utfordringer som sosioøkonomiske forskjeller og barrierer, den økende andelen med minoritetsbakgrunn og den økende andelen eldre 6. Utvikling av styringsindikatorer bør så langt som mulig kobles til det nasjonale indikatorarbeidet som gjøres på folkehelseområdet, blant annet i regi av Helsedirektoratet. Det vil også være hensiktsmessig å integrere utviklingen av

2 kunnskapsgrunnlaget i denne planen med kunnskapsgrunnlaget og oversiktsarbeidet som utvikles i henhold til bestemmelsene i Folkehelseloven. 7. Virkemidlene innenfor utviklingsområdene C Aktive forflytninger, D Regionale anlegg og rekreasjonsområder og nærhet til aktivitetsarenaer kan få motvirkende effekter dersom man ikke har tilstrekkelig fokus på offentlige kommunikasjonslinjer og knutepunkt, gjennomgående sykkeltraseer og transportveier. Tilgangen på infrastruktur og nærhet til offentlige kommunikasjon må tillegges stor vekt når nye anlegg skal plasseres og utvikles. Saksutredning og utfyllende kommentarer Akershus fylkeskommune har lagt frem forslag til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus på høring. Planen kalles for Aktivitetsløftet og skal bidra til å skape et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Planen vil avløse gjeldende sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , som er forlenget frem til den nye planen er vedtatt. Planen Planen er delt i en strategisk del og en handlingsdel. I planens strategiske del inngår visjon, mål, formål og prosess. Planen omtaler utviklingsområder, virkemidler, utfordringer og muligheter. I handlingsdelen inngår et fireårig handlingsprogram, som skal rulleres årlig. Planen fremmer følgende prioriterte utviklingsområder: A. Innovative og kreative i møte med framtiden B. Aktive og inkluderende hele livet C. Aktive forflytninger på sykkel og til fots D. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner E. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Fylkeskommunen ønsker spesielt tilbakemelding på følgende punkter: valg av formål og avgrensning om planens visjon og de tre likestilte målene for planperioden er sentrale for den regionale utviklingen om planen har riktig perspektiv valg av styringsindikatorer de fem prioriterte utviklingsområdene, fremtidsbildene og strategiene som er valgt ti veivisere for arealbruk og lokalisering å videreføre og utvikle nye regionale arenaer og nettverk for samhandling, utvikling og kompetansebygging slik det legges opp til

3 bruk av statlige og fylkeskommunale ressurser, herunder kriterier for fordeling av spillemidler og fordeling av renter og inndratte midler omtalen av felles utfordringer og muligheter Vurdering Akershus fylkeskommune har gjort et solid og godt gjennomført planarbeid, i bred dialog med aktuelle interesseorganisasjoner og forvaltningsmyndigheter på regionalt og lokalt nivå. Kunnskapsgrunnlaget i planen er nyttig for kommuner og andre aktører, som kombinert med mer lokale undersøkelser og funn, vil gi kommunene et godt grunnlag i arbeidet med kommunale planer, strategier og tiltak. Målsettingen om et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i planperioden støttes. Akershus fylke er i stor utvikling på mange områder og har store variasjoner i topografi og demografi. Det gir forskjellige utfordringer i kommunene. Noen kommuner er små i areal og har utfordringer som er nært knyttet til urbanisering, fortetting og bevaring av grønnstruktur. Andre kommuner er store på skog- og landbruk og har derfor helt andre utfordringer. I planen fremheves enkelte regioner og noen aktuelle utviklingstendenser. Planen kan bli mer konkret på hvilke utviklingstendenser og utfordringer en ser i og mellom regioner i fylket, og mellom kommuner hvor forskjellene er store. Det vil gjøre det enklere for kommuner og andre aktører å treffe med tiltakene. Mange kommuner i Akershus har og vil få flere utfordringer med befolkningsvekst og fortetting av områder, hvilket gjør det spesielt viktig for disse kommunene å sikre ferdselsårer, nærturterreng og annen målrettet tilrettelegging i nærområdene. Det ønskes derfor mer konkrete råd og kriterier for utvikling og tilrettelegging i utsatte områder. På dette feltet er Kristiansand kommune en foregangskommune som kan være verdt å se til. Kristiansand har vedtatt normaler for utomhusanlegg med krav til funksjon og fysisk utforming for kommunalt eide utomhusanlegg, og for andre anlegg der det stilles krav om godkjent utomhusplan. Normalene gir føringer for alle typer anlegg og retningslinjer for terrengbehandling og vegetasjonsvern i utbyggingsområder. De gir premisser for funksjonskrav, innhold og fysisk utforming, og legges til grunn for reguleringsplaner og utomhusplaner. Det fokuseres på tilknytting til øvrig grønnstruktur i kombinasjon med en trafikksikker og trygg infrastruktur. Disse normalene er i høy grad med på å sikre at alle har en nær og trygg tilgang til utearealer for lek, rekreasjon og idrett. Det er viktig at kommunene er i forkant og på offensiven for å sikre god tilgang til anlegg og arealer som stimulerer til fysisk aktivitet. Viktigheten av hverdagsaktivitet og fokus på statlige anbefalinger for fysisk aktivitet komme tydeligere frem i planen. Det kan også konkretiseres mer hvilke befolkningsgrupper som har lavest aktivitetsnivå. I stortingsmelding 26 «den norske idrettsmodellen» fremheves inaktive og mennesker

4 med nedsatt funksjonsevne som likestilte målgrupper for den norske idrettspolitikken. Disse målgruppene har ikke får nok oppmerksomhet i planen. Dersom en skal oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og leve opp til visjonen aktiv i Akershus hele livet, så må også gruppene som er minst aktive identifiseres, slik at en kan jobbe målrettet med inkludering og aktivisering av disse. Planen bør ha mer fokus sentrale utfordringer som - sosioøkonomiske forskjeller og barrierer, - den økende andelen med minoritetsbakgrunn, - og den økende andelen eldre For Akershus forventes det enda større forskjeller i årene som kommer. Da må en ha et vidt spekter av strategier og tiltak som både er befolkningsrettet, grupperettet og som inkluderer og aktiviserer de mest utsatte gruppene. Planens visjon og de tre likestilte målene for planperioden Planens visjon støttes. Målene er formulert med tanke på en ønsket situasjon i 2030, men bør i større grad etterfølges av mer målbare størrelser som gjør det mulig å evaluere utviklingen underveis i planperioden frem mot Dersom det settes mål som er konkrete og målbare, vil det også være lettere å kunne sette delmål underveis i perioden. Akershus kommer tredje dårligst ut på anleggsdekning, og er det fylket med høyest forventet befolkningsvekst. Flere anlegg og arealer til aktivitet vil bidra til mer aktivitet. En bør derfor kunne ha mer ambisiøse og gjerne hårete mål for utviklingen fram mot Med forventet befolkningsvekst og fortetting av områder er det viktig med fokus på riktig lokalisering, og infrastruktur med god tilknytning til knutepunkter, grønne ferdselsårer og gang og sykkelveier. Er perspektivene som ligger til grunn for planen er de viktigste Infrastruktur bør være et av perspektivene som ligger til grunn for planen, enten som et eget perspektiv eller som en del av klima og miljø. Når det fokuseres mye på anlegg av regional betydning, blir en god og riktig infrastruktur, herunder knutepunkter og sentralt beliggende ferdselsårer spesielt viktig å ta hensyn til. Valg av styringsindikatorer Målsetningene på de fleste styringsindikatorene er generelle og kunne vært mer ambisiøse. Det brukes blant annet mål som at andelen er «opprettholdt» eller «har økt», selv for styringsindikatorer

5 hvor Akershus i dag skårer lavt. Det bør settes målbare og mer konkrete mål for 2030, og at disse heller kan evalueres og justeres underveis i perioden. I oppfølgingen av Folkehelseloven utarbeides det på nasjonalt nivå styringsindikatorer på en rekke folkehelsetemaer, også innen fysisk aktivitet(oversikt over helsetilstanden). Arbeidet med denne planen bør samordnes med utviklingen av folkehelseindikatorer som blant annet pågår i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Moderat aktivitet Det er kun en styringsindikator for alle voksne over 20. Det blir veldig generelt å styre etter når man skal se på aktivitetsutviklingen i den voksne befolkningen. Dette kan med fordel deles opp i flere aldersgrupper, som for eksempel år, år og 60 år +. Aktiv forflytning Disse styringsindikatorene bør utdypes eller omformuleres, for å gjøre dem mer tydelige. Indikatorene tar også kun for seg innbyggere fra 13 år og eldre, noe som blir for generelt. Det er store forskjeller i aktivitetsvaner til ungdom og voksne, og det vil være nyttig å dele opp gruppen, for å se hvor aktivitetsnivået er lavest. Et naturlig skille kan være mellom student- og jobbtilværelse. Idrett Det hadde vært interessant å ha flere styringsindikatorer for idrett, hvor NIF-medlemsmassen deles opp i flere aldersgrupper, fremfor hele befolkningen sett under ett. Naturlige skiller vil være mellom barn og ungdom, og mellom ungdom og voksne. Da vil det være lettere for kommuner og frivillige organisasjoner å utvikle anlegg og aktivitet etter behov. Friluftsliv Det er kun en styringsindikator for alle over 16 år. Det blir for generelt da det er behov for å vite mer om hvem som bruker friluftslivsområdene, slik at kommunene bedre kan planlegge hvor og hvordan det skal tilrettelegges. Areal og anlegg Det er valgt en styringsindikator for trygg tilgang til nærturterreng og en for trygg til gang rekreasjonsområder. I et fylke med stor befolkningsvekst, fortetning og urbanisering, så bør det være styringsindikatorer for trygg og nær tilgang til nærmiljø- eller treningsanlegg. Det foreslås følgende styringsindikator; «Andelen i alle aldre i Akershus med trygg tilgang til nærmiljøanlegg/treningsanlegg med avstand enn 500 meter fra hjem / bolig». De fem prioriterte utviklingsområdene, fremtidsbildene og strategiene som er valgt Planen bygger på fem prioriterte utviklingsområder. Noen av dem er kommentert under.

6 Innovative og kreative i møte med fremtiden Fremtidsbildet «Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skaper attraktive og nære arbeidsplasser i Akershus». Det skapes forhåpentligvis allerede attraktive og nære arbeidsplasser. Målet kan gjøres mer ambisiøst med «flere» attraktive og nære arbeidsplasser. Det savnes konkrete tiltak til strategiene som er nevnt under fremtidsbilde for næringsutvikling og attraktive arbeidsplasser. Aktive og inkluderende hele livet Fremtidsbilde om at «flere er i jevnlig fysisk aktivitet». Helsedirektoratet anbefaler minst 30 minutter fysisk aktivitet for voksne og 60 minutter for barn om dagen. Det gjør at «jevnlig aktivitet» blir for generelt og lite ambisiøst. Det forslås enten å bytte ut jevnlig med daglig, eller enda mer presist, at flere overholder helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet. Det foreslås videre at påfølgende strategi «Frivillighetens deltagerarenaer og møteplasser utvikles for økt inkludering og mangfold» endres til «Frivillighetens deltagerarenaer og møteplasser må tilpasse og utvikle seg i tråd med befolkningsutviklingen for å imøtekomme behovet for økt inkludering og mangfold». Det trengs enda større fokus på hvordan man inkluderer, rekrutterer og tilrettelegger både i idretten og friluftslivet for sosioøkonomisk vanskeligstilte, funksjonsnedsatte og personer med innvandrerbakgrunn. Det burde også følge konkrete tiltak til denne strategien, spesielt nå i kjølevannet av flyktningkrisen. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Det savnes en strategi for sikring av arealer til nærmiljøanlegg/idrettsanlegg i fortettede utbyggingsområder. En bør se til Kristiansand kommune som har vedtatt normaler og bestemmelser for utomhusanlegg, med blant annet minstekrav til hva en nærmiljøpark skal inneholde, og hvor stor radius en park skal dekke. Sikring av anlegg og arealer i tilknytting til eksisterende grønnstruktur og ferdselsårer blir viktig for å kunne nå målsetningen om å skape et trendskifte for økt fysisk aktivitet. Det er viktig å være oppmerksom på at virkemidler innenfor utviklingsområdene C Aktive forflytninger, D Regionale anlegg og rekreasjonsområder og nærhet til aktivitetsarenaer kan ha motvirkende effekter dersom man ikke har tilstrekkelig fokus på offentlige kommunikasjonslinjer og knutepunkt, gjennomgående sykkeltraseer og transportveier. Tilgangen på infrastruktur og nærhet til offentlige kommunikasjon må tillegges stor vekt når nye anlegg skal plasseres og utvikles. For eksempel vil det være uheldig om et regional eller interkommunalt anlegg blir plassert midt på kommunegrensa for å ivareta kommunenes «eierinteresser». Bruk av regionale ressurser, både statlige og fylkeskommunale Spillemiddelpotten til friluftslivs- og nærmiljøanlegg ser ut til å opprettholdes. Det er også positivt at det opprettes et eget regionalt anleggsutvalg, da det vil være viktig med gode prioriteringer i et regionalt perspektiv for de store anleggene.

7 I mange kommuner er det ofte kommuner som bygger nærmiljøanlegg og anlegg av regional betydning, mens idrettslag bygger flere av de lokale idrettsanleggene. Når 20 % av potten til ordinære anlegg forbeholdes anlegg av regional betydning, vil det kunne resultere i at flere lokale idrettsanlegg og ofte idrettslag må vente lenger på spillemidler enn slik situasjonen er i dag. Opprettelse av en nettverksarena for alle tre fagfelt støttes, men det kan være utfordrende å få det konkret og relevant nok, da det skal omfavne så bredt og overordnet. Omtale av felles utfordringer og muligheter Det ønskes et tettere samarbeid mellom Akershus og Oslo. Det bør videre legges til rette for bedre samarbeid mellom kommuner i Akershus som grenser til kommuner i nabofylker. Barn og unge har i tidligere stortingsmeldinger vært fremhevet som den viktigste målgruppen. I den nyeste st.meld. 26 «den norske idrettsmodellen» er barn og ungdom likestilte målgrupper med «personer med nedsatt funksjonsevne» og «inaktive». Dette bør også gjenspeiles i planen. Investeringer i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging Det planlegges for investeringer i utvidelser eller etableringer av idrettsanlegg på flere videregående skoler i Akershus. Fylkeskommunen må etablere en tett dialog med regionrådene og kommunene i arbeidet med å utvikle samarbeidsmodeller og løsninger mellom kommuner og fylkeskommunen. Dette gjelder både for der fylkeskommunen selv investerer og drifter nye idrettshaller, og i utvidelses- eller etableringsprosjekter hvor fylkeskommunen er leietaker. Med vennlig hilsen Kari Marie Swensen daglig leder Kopi: Areal- og samferdselsgruppen v/ Arild Øien, Oppegård kommune

8