Hva sa Einstein om PISA?

Transkript

1 Drukner skolens dannelsesmandat i kampen om bedre internasjonale rangeringer? Svein Sjøberg, Universitetet i Oslo Skolelederdagene Hva sa Einstein om PISA? - Ikke alt som kan telles, teller - og ikke alt som teller, kan telles! Albert Einstein (fysiker, filosof og kunstner) 1

2 Skolens dannelsesmandat Formålsparagraf for norsk skole (fork.).. opnedører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt... byggjepå respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.. lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar medansvar og medverknad fremja danning og lærelyst. Alle former for diskrimineringskal motarbeidast Forhistorien Kvaliteten i norsk skole: et trosspørsmål Ingen internasjonale undersøkelser eller sammenlikninger, ingen nasjonale tester, ingen inspektører Dramatisk skifte i løpet av kort tid Liten eller ingen prinsippdebatt om endringene NÅ: En jungel av internasjonale studier, pluss nasjonale tester, evalueringer, indikatorer, rangeringer etc. 2

3 Internasjonale studier av skolen Norge er med på alt! Men det er ikke vinnerlandet Finland Den politiske forhistorien synes glemt Kjell Eide ( ) Norges mann i OECD i 30 år Ledet OECDs arbeid med utdanning fra 1961 Statssekretær for AP, senere regjeringers vitenskapelige rådgiver, inntil 1995 Eides siste bok «OECD og norsk Utdanningspolitikk» 3

4 Kjell Eide (1995) (pre-pisa ) -«Utover 80-årene gikk særlig USA mer aggressivt inn for å få konservative politiske flaggsaker opp på OECD'sutdanningspolitiske dagsorden -Nye slagord kom etter tur på OECD'sdagsorden: kvalitet i utdanningen, fritt skolevalg, nye finansieringskilder, næringslivskontakt, "accountability", effektiv ressursbruk og prestasjonsbelønning -Ambisjonen kan være at OECD tar på seg ansvaret for internasjonale undersøkelser (som IEA stimss etc.), på regjeringenes vegne. -Dette vil gjøre OECD til en sterk politisk maktfaktor, og bidra til en utdanningspolitisk "harmonisering" som vil overgå alt vi hittil har kunne frykte fra EU. Og så kom PISA, og endret norsk skole 4

5 Onsdag 5. desember 2001 "Norge er skoletaper Hermed er det solid dokumentert" - Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-ol uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet Kristin Clemet på pressekonferanse Krigsoppslag over hele 5

6 Betydningen av PISA. Primærkilde: Helge Ole Bergesen (Clemets statssekretær) (som skriver i vi-form) 6

7 Velredigert PISA-sjokk: Derved var scenen satt for det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen. For oss som akkurat hadde overtatt den politiske ledelsen i Utdannings- og Forskningsdepartementet, ble PISA-resultatene en "Flying start". Med PISA-undersøkelsen ble debattklimaet endret brått, radikalt og ugjenkallelig. Sviktende ferdigheter og middelmådige resultater var ikke lenger løse påstander fra høyrefolk på valgkamp og aldrende lektorer i Aftenpostens spalter. (s 42) etter hvert ble det stadig færre som fremførte usaklige innvendinger. Det viste seg umulig å ignorere den internasjonale fagekspertisen. (s. 43) Tre år senere, nytt PISA-sjokk Fra en politisk synsvinkel ble imidlertid dette litt for mye av det gode (sic.). Etter hvert ble det negative inntrykket så dominerende at det truet med å paralysere dem som i praksis kan skape forbedring i skolen nemlig de lærerne. Hvordan skulle de klare å holde motet opp og motivere seg for en ny reformprosess når mediene stadig var fulle av dårlige nyheter om skolen? [ ] Det var helt nødvendig å balansere budskapet [ ] Det ble også viktig å velge de riktige ordene når analysene om kunnskapssvikt skulle kommenteres. Vi bestemte oss for å bruke uttrykket "middels gode" resultater, ikke "middelmådige" (46-47) 7

8 Og enda et PISA-sjokk! PISA 2006 Statsministerens nyttårstale 1. jan 2008 I Norge er vi vant til å ligge på toppen på internasjonale sammenlikninger. Men for en måned siden fikk vi en rapport på bordet. (PISA) Den viser at vi er langt fra toppen, ja at vi er under gjennomsnittet. Dette er et alvorlig varsel Regjeringen har oppfattet budskapet! 8

9 9

10 10

11 Grødum, Aftenposten 21. des

12 23 Jens Dolin november

13 Sverige 1 13

14 PISA i Tyskland PISA-tester: Nå som IQ-tester i Tyskland (Bilde fra Frankfurt airport) 14

15 PISA som nasjonens IQ-test (ikke bare en spøk PISA s ambisjon: Kunnskaper og ferdigheter for framtidas samfunn Positiv ambisjon, men hva med valgene? Følger av OECD formål og mandat: Økonomisk vekst og utvikling i en fri global markedsøkonomi PISA faginnhold: Morsmål (lesing), Matematikk og Naturfag (Men selv i disse fagene testes bare noensider ved fagene.) Ikkehistorie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, estetiske fag, kunstfag, etikk og verdier etc. Forholder seg ikke til landenes læreplaner Tester ikke «skolekunnskap» Men presenteres og forstås som et objektivt mål for hele skoleverkets kvalitet 15

16 PISA: Grunnleggende spørsmål Hvordan skal PISA forstås som samfunnsfenomen? Hvilke samfunnsmessige, politiske krefter stårbak? Oghvemvilleha PISA? Hvaerbakenforliggendeideologi, samfunnsyn? Hvordan presenteres og forstås PISA av media, offentligheten, politikere? Hvordan brukes PISA av OECDs eksperter Hvilket gjennomslag får PISA i landenes skolepolitikk? Hva (hevder PISA) at de måler? Er elevene godt forberedt for framtidas utfordringer? Kan de analysere, argumentere og kommunisere effektivt? Har de evnen til å fortsette å lære gjennom resten av sitt liv? ( Dettemålerde med en 2½ times papir-ogblyant-test iensomhet? Med oppgaversomerfellesiheleverden Mission impossible? 16

17 PISA s ambisjon: «Kunnskaper og ferdigheter for framtidas samfunn» Positiv ambisjon, men hva med valgene? PISA faginnhold = Morsmål (lesing), Matematikk og Naturfag (Dette springer ut av OECD formål og mandat: Økonomisk vekst og utvikling i en fri global markedsøkonomi) Ikkehistorie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, estetiske fag, musikk, kunstfag, etikk, verdier etc. Men et nytt fag i PISA 2012! «Economicalliteracy» PISA seg ikketil landenes læreplaner, heller ikke i de fag de tester Men presenteres og forstås som et objektivt mål for hele skoleverkets kvalitet OECD er ikke en konspirasjon! Ikkeénstemme Ingen formell, legal makt Innflytelsevedtall, statistikk, indikatorer, rangeringerog expert advice ( soft power ) UlikeogmotstridenderådgisavOECDs økonomer, utdanningseksperter, samfunnsvitere Et eksempelpåekspertrådgitttilnorge (Economical survey, Norway 2008) 17

18 August 2008: Nye OECD-rapporter med beregninger basert på PISA-resultater OECD s anbefalinger til Norge Øke lønnsforskjellene Minske offentlige utgifter Øke arbeidsledigheten? Redusere en alt for raus sykelønn og for lettvinte uføretrygder 18

19 OECDs råd til norsk skole (ut fra analyser med PISA som input) Skolenkan gjøres bedre(= more cost effective dvs. flere PISA-poeng!) ved å Legge ned små skoler Gjøre klassene større Mer testing («accountability») Offentliggjøre resultater på skole (og lærer?)-nivå («transparency») Innføre prestasjonslønn for lærere Klar advarsel: Økte bevilgninger vil ikke gi bedre skole Oppsummering av OECDs råd: Norge bør bli et annet slags land! Upolitiske ekspertråd? 19

20 PISA, TIMSS og internasjonale studier legger premissene for norsk skolepolitikk To ferske eksempler Meld.St. 22 Mai 2011 Stortingsmelding om norsk skole: PISA : 22 ganger OECDs eksperter anbefaler : 52 ganger Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagrafer nesten fraværende 20

21 Meld. St mars 2013 PISA : 55 ganger TIMSS : 32 ganger TALIS :(om arbeidsforhold, trivsel etc.) 3 ganger Dannelse : 0 ganger Unntatt som (ut)dannelse Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagrafer nesten fraværende OECD s Education Policy Outlook: Norway (Nov 2013) «PISA»: 44 times PIAAC («PISA for adults»): 15 times Notmetioned: «IEA studies: TIMSS, PIRLS etc) Ikke nevnt: UNESCO, UNICEF Klarkonfliktom ideologimellomoecd og UNESCO 21

22 «Norge burde styres etter OECDrapporter -- viser ny OECD-rapport» PISA- og TIMSS-skåre: Viktig for konkurranseevne og et dynamisk næringsliv? Common sense, tassom a priori gitt utgangspunkt Men stemmer det? 22

23 «90 % of the world economy» Losing Our Edge: Are American Students Unprepared for the Global Economy? National Press Club, Washington, DC, December 4, 2007: PISA Release Conference The lessons learned from PISA results can, and should, be used to inform U.S. education policy so that our students graduate ready to compete, thrive, and lead in the global economy of the twenty-first century. Videos etc on 23

24 US statement on TIMSS and PIRLS 2011 U.S. Secretary of Education Arne Duncan: December 11, 2012 A number of nations are out-educating us today in the STEM disciplines and if we as a nation don t turn that around, those nations will soon be out-competing us in a knowledge-based, global economy. 24

25 4. Dec 2007 UK schools slip down global table UK secondary school students have slipped down an international league table of reading and mathsstandards. "At a time of increasing global competition, the UK cannot afford to be 'average'. We need a renewed sense of urgency in tackling the UK's underperformance in literacy and numeracy" 25

26 Australia, Sept 2012, Prime minister Julia Gillard: - By 2025, Australia should be top five in the world - The government will use PISA to track Australia's progress compared with the rest of the world. Men stemmer dette? Er det noen klar sammenheng mellom PISA/TIMSS-score og økonomisk suksess? 26

27 Education rankings are misleading -The common-sense connection between test scores and future economic success doesn't hold up. For developed nations, there is no evidence that TIMSS rankings correlate with measures of prosperity or future success. The same holds for a similar test, the Program for International Student Achievement (PISA). 07 January 2013 by MacGregorCampbell New Scientist Magazine issue Lære av Finnland PISA-vinneren? PISA turisme til Finland Abu Dhabi vilkjøpe Finnlands skolesystem Pasi Sahlberg nøkkelperson bak finsk utdanningspolitikk 27

28 Sahlberg: GERM : Global Educational Reform Movement Øket konkurranse og frie valg, standardisering av undervisning og læreplaner Noen fag viktige, andre teller ikke Mer testing og karakterer, test-basert accountability, prestasjonsbasertlønn, rangering av skoler og lærere Utdanningsommarked, privatisering, konkurranse og fritt skolevalg Finland has remained immune, but other Nordic countries have moved to adopt policies that are close to GERM (Sahlberg, p125) Tidsperspektivet, etter 5 runder med PISA 28

29 PISA Under Examination. Changing Knowledge, Changing Tests, and Changing Schools In this book: Ulf P Lundgren og PISA Lundgren ledet evalueringer av norsk skole på1970 og80 tallet Rektor ved Högskolan för Lärarutbildning Ledet Skolverket Generalsekretær i Vetenskapsrådet Ledet OECDs arbeid med utdanning etter Kjell Eide Ledetforabeidetmed PISA framtilår2000 (Nå: professor Uppsala Universitet) 29

30 Lundgren: PISA as a Political Instrument (2011) The outcomesofpisa we hoped could stimulate a debate on learning outcomes not only from an educational perspective but also a broad cultural and social perspective. Rarely has a pious hope been so dashed. Results are quickly translated through metaphors taken from sports. With PISA, the results were a shock in as it seems all countries. Lundgren (cont d): To Finnish.. PISA is an example of what in a global world nationally is perceived as the answer to --what is going to be taught, --who it is going to be taught to and --how the outcomes of teaching will be judged and used for -- control and political governing. 30

31 Tidsperspektivet PISA-mottakelsen i Norge 2001: «Norgeeren skoletaper, nå er det vitenskapelig bevist.» (Kristin Clemet, utdanningsminister) 2014:«Norgeskårermiddelmådig» (Kristin Skogen Lund, president NHO) I beggetilfelle: Norgeskårer middels, gjennomsnittlig. Blantde rikeoecd-landene. NRK 1: «Debatten» om PISA 5. desember Ingress: Politikere pøser penger inn i skolen, men resultatene bare synker. Hvorfor kan ikke norske elever lære matte og naturfag? 31

32 2014: Nok er nok, tenker en gammel embedsmann 15 år etter PISA Morgenbladet 4. april 2014 Ole Briseid(1944--) Lektor, så skoleleder,så.. Avdelingsdir KUF (fra 1986) Ekspedisjonssjef, KUF; Avdeling for vidaregåande opplæring( ) UNESCO og internasjonal utdanning frå StyrelederIBE (International Bureau of Education) 32

33 Testveldet dikterer norsk utdanningspolitikk på en helt urimelig måte Norsk skole tar ikke en gang hånd om en tredel av sitt samfunnsmandat... I Norge er det Pisa, Pisa, Pisa! Dannelsen, Samfunnsmandatet og Formålsparagrafen ble glemt i Pisa (og i Bologna?) 33