Transkript

1

2 2 Innledning Målsetting med Kulturkvartalet og ny ungdomsskolestruktur Målsetting Kulturkvartalet Målsetting med ny skolestruktur Synergier ungdomsskole og kulturhus Kombinert skole og kulturhus i Kulturkvartalet Ungdomssklubb kan integrereres i skolebygg Ulike modeller som er vurdert Skolefaglig vurdering av de ulike modellene Skolefaglige momenter som bør ligge til grunn for valg av ungdomsskolestruktur Krav til fremtidens ungdomsskole Skolen skal fremme likeverd og sosial utjamning Pedagogisk forskning relatert til skolestørrelse De viktigste faktorer for optimalt læringsmiljø Elevenes arbeidsmiljø Areal for kroppsøving Valgmuligheter fremmedspråk og valgfag Spesialrom Nærhet til ulike læringsarenaer Hjelpeapparatet IKT Læreren - en absolutt forutsetning for elevens læringsutbytte Skolens viktigste bidrag til kvalitet Skolefaglig vurdering av de ulike modellene Økonomisk og byggfaglig vurdering av ulike modellene mht skolestruktur Forutsetninger for de ulike modellene Forutsetning elevkapasitet Forutsetning hallkapasitet Byggfaglige forutsetninger knyttet til vurdering av nybygg, rehabilitering og oppgradering Byggfaglig vurdering av de ulike modellene Sammenstilling av investeringskostnader og FDVU kostnadene for de ulike modellene Momenter som bør ligge til grunn for valg av videre grep mht kulturhus Momenter fra tidligere utredning om kulturhus

3 8.1.1 Kulturhusets romprogram Bakgrunn for kulturhusets romprogram Økonomien i kulturhuset Alternativ med trinnvis utbygging av kulturhuset Tiltak som må gjøres i rådhuset og Rådhus-Teatret Alternative grep som trinn 1 i kulturhusutbyggingen Utbedring av Scenehuset på Rådhus-Teatret Bygging av to nye kinosaler Alternativ bruk av Scene U og Rådhuset Prosjektgruppas anbefaling

4 Kommunestyret fattet i desember følgende vedtak i sak 167/11: Maksimal investeringsramme for skole og kulturhus settes til 350 mill kroner i økonomiplanperioden. Det enkelte investeringsobjekt skal uansett gjennomføres innenfor rammene av sunn kommuneøkonomi, og det skal legges vekt på at nye bygninger skal ha lave driftskostnader. Rådmannen bes legge opp til en prosess for å komme fram til gode løsninger for både skole og kulturkvartal innenfor investeringsrammen. Med bakgrunn i dette vedtaket nedsatte rådmannen en prosjektgruppe med deltakere både fra skolesiden, kultursiden, Kongsvinger kommunale eiendomsenhet og rådmannsstaben. Denne utredningen er prosjektgruppas svar på kommunestyrets bestilling fra desember Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i de tidligere utredningene som er gjort for hhv Kulturkvartalet og ungdomsskolestruktur. Det ligger mye faglig godt arbeid bak disse utredningene som det er naturlig for prosjektgruppa å bygge videre på. Samtidig har den politiske bestillingen gjort det nødvendig å tenke kreativt og nytt for å se om det er mulig å finne gode løsninger for både skole og kulturhus innenfor den økonomiske rammen som er satt. Prosjektgruppen ser store utfordringer med kommunestyrets vedtak i forhold til de intensjonene som har ligget til grunn for det tidligere arbeidet både for Kulturkvartalet og ungdomsskolestruktur. En trinnvis utbygging av Kulturkvartalet ble i fjor høst beregnet til å ligge på rundt 250 mill i fase 1, og 125 mill i fase 2, samlet 375 mill kroner. Anbefalingen fra ungdomsskoleutredningen var å legge til grunn rundt 360 mill i en ny ungdomsskole. Til sammen viste de to utredningene en samlet investeringsramme på rundt 735 mill kr. Når det nå er gitt en samlet økonomiske rammen på 350 mill i økonomiplanperioden sier det seg selv at det er en utfordring å oppnå de målsettingene som er satt knyttet til en satsing på begge områder innenfor en slik ramme. Her må det til slutt tas et politisk valg med hensyn på prioritering Prosjektgruppa har i denne utredningen sett på hva som er mulig å få til innenfor en økonomisk ramme på 350 mill kr, og belyst de skolefaglige, kulturfaglige, byplanmessige og økonomiske konsekvenser av de valg man står overfor. Utredningen danner grunnlag for rådmannens anbefaling om prosessen videre. Kongsvinger,

5 Som påpekt innledningsvis vil den økonomiske rammen sette begrensninger for hva man får realisert i kommende økonomiplanperiode. I både de politiske og administrative diskusjoner og prioriteringer fremover er det viktig å ha klart for seg hva som har vært de opprinnelige målsettingene med både Kulturkvartalet og ungdomsskolestruktur. Dette er sentrale målsettinger som er viktig å holde høyt hevet for å unngå at man nå legger opp til løsninger som på grunn av økonomien blir dårlige kompromissløsninger som ikke leder kommunen i retning av de målsettingene som er satt. Og, det er viktig å legge opp en strategi som ikke bygger ned muligheten for en god utvikling på lenger sikt. 3.1 Målsetting Kulturkvartalet Utvikling av Kulturkvartalet er et viktig strategisk grep for å bygge opp under vedtatt kommuneplan. Kommuneplanen har et overordnet mål om befolkningsvekst. Og satsing på urbane kvaliteter og utvikling av et attraktivt kulturtilbud er to sentrale strategier for å nå dette målet. Utbygging av Kulturkvartalet skal bidra til å løfte Kongsvinger sentrum estetisk samt bidra til et pulserende byliv. Prosjektet er derfor et viktig grep for å skape en attraktiv småby i 5

6 hovedstadsområdet. Dette er også det overordnede samfunnsmål som er nedfelt i styringsdokumentet for prosjektet som ble vedtatt av kommunestyret 25. mars Kommunestyret har i samme styringsdokument vedtatt at: Kulturkvartalet skal gjennom sin arkitektur vekke begeistring og markere at dette er byens kulturelle, politiske og administrative sentrum. Kulturkvartalets Kulturhus skal synliggjøre kulturlivet i Kongsvinger-regionen og skape begeistring hos brukerne. Byggingen av Kulturkvartalet skal gjennomføres innenfor avtalte rammer for kostnad, tid og kvalitet. Kulturkvartalets Rådhus skal synliggjøre nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunal forvaltning. Byrommene som ligger inntil kulturkvartalet skal ha gode kvaliteter og utvikles som attraktive møteplasser. Utgangspunktet for prosjektet var å få etablert et regionalt kulturhus og bidra til en estetisk opprusting av sentrum. Kommunestyret har så langt i prosessen lagt følgende målsetting til grunn for kulturhuset: Kongsvinger regionale kulturhus skal være en storstue og et aktivitetssenter for hele regionen. Bygget skal ved sin arkitektur markere seg som et viktig bygg i Kongsvinger sentrum. Kulturhuset skal være en kombinasjon av aktivitetshus for det lokale kulturliv og et opplevelsessenter for et bredt publikum. Anlegget skal være en pådriver for utviklingen av Kongsvinger ved å legge til rette for aktiviteter som tiltrekker seg et stort besøk over store deler av døgnet og gjennom sine aktiviteter være med å utvikle Kulturkvartalet til en sentral og trivelig møteplass for hele regionen. Gjennom publikumsrettede tiltak og stort besøk skal det legges grunnlag for egeninntjening og stimulere til økt handels og næringsvirksomhet i Kongsvinger. Det skal legges vekt på estetisk og arkitektonisk kvalitet når det gjelder byggets eksteriørmessige utforming, samt høy teknisk og funksjonell kvalitet på indre løsninger. 6

7 3.2 Målsetting med ny skolestruktur I Strategidokumentet er Kongsvinger kommunes visjon for oppvekst: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering. Kommunedelplan for oppvekst har fire satsingsområder med mål og strategier under hvert område: 1. Helhetlig tjenestetilbud 2. Læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Barnehage- og skolestrukturen Områdene griper tett inn i hverandre. Område 1 og 3 inneholder forutsetninger for å lykkes på område 2 Læringsutbytte, som er området innen oppvekst der resultatene måles. Område 4 legger premisser for likeverdighet blant annet med hensyn på like god faglighet for alle elevene på ungdomstrinnet. Det er utarbeidet planer som er i implementeringsfasen for områdene 1-3, men område 4 - Barnehage- og skolestrukturen gjenstår. Gjeldende kommunedelplan for oppvekst er det vedtatt at Kongsvinger skal ha en oppvekststruktur som tar utgangspunkt i likeverdighet, optimalt læringsutbytte, best mulig ressursutnytting, nærmiljøeffekt og fritidstilbud - samtidig som den framtidige strukturen må oppfylle krav og føringer for morgendagens skole. I tillegg er det i skolestrukturutredningen fra november 2011 påpekt at den framtidige strukturen må gi mulighet for: gode sømløse overganger mellom grunnskolen og videregående skole et høyt læringstrykk og tilpasset opplæring økt fokus på IKT som basisferdighet høy kompetanse rundt elevene gode og varierte læringsarenaer bredde og høyt nivå på fagmiljøet å beholde og rekruttere spisskompetansen En moderne og tidsmessig ungdomsskole vil i tillegg gjøre Kongsvinger mer attraktiv som kommune, som skoleeier og som arbeidsgiver. Det vil bli sterkere konkurranse om dyktige lærer i framtida, og en attraktiv skole vil bedre kommunens mulighet for rekruttering. 7

8 4.1 Kombinert skole og kulturhus i Kulturkvartalet Politisk ble det på tampen av fjoråret spilt inn én ide om bygging av et kombinert bygg i Kulturkvartalet som kunne gi fasiliteter for både en ungdomsskole og kulturhusrelaterte funksjoner. Utgangspunktet for dette politiske innspillet er ideen om at man ved å samle alt i ett bygg kunne redusere de samlede investeringer og få utnyttet synergier mellom skole og kulturhus. Tilsvarende kombinasjoner er bygget andre steder i Norge, og ideen er i seg selv interessant. Prosjektgruppa ser at et slikt konsept vil kunne gi et signalbygg i Kulturkvartalet, og et løft på skolesiden. Prosjektgruppa ser allikevel at det er en rekke andre faktorer som gjør at denne ideen ikke er optimal. Argumentene er knyttet til: Byplanmessig er det ønske om annen bruk av arealet som sikrer aktivitet året rundt Utbygging av en skole i Kulturkvartalet hindrer en mulig etablering av et hotell i Kulturkvartalet på lenger sikt, noe som vil være en mer byplanmessig riktig bruk av dette arealet. En stor skole vil trolig kreve inngrep i byparken, noe som både er kostbart og byplanmessig uheldig. Det vil være utfordringer med tanke på en tjenlig infrastruktur i området, mht. busser og parkering. Ved å etablere en skole i dette kvartalet vil man mangle gymfaciliteter. Det å basere seg på bruk av storhallen anses ikke som hensiktsmessig som en permanent ordning - kun som et supplement. Etablering av en skole her vil føre til stor elevansamling i sentrum med de utfordringer dette gir Umiddelbar nærhet mellom ungdomsskole og Sentrum vgs kan slå uheldig ut for enkelte av elevene. Selv om det kan ligge noen synergier i at skolen kan benytte fasiliteter i kulturkvartalet og vice versa vil en slik løsning etter prosjektgruppas syn ikke gi en optimal løsning i et langsiktig byplanmessig perspektiv. Kombinert med de negative konsekvenser det vil kunne få å samle så mange elever i sentrum gjør at prosjektgruppa ikke anbefaler å gå videre med denne modellen. Dette er også spilt inn til det politiske miljøet, og prosjektgruppa har oppfattet at det er aksept for å ikke utrede denne modellen videre. 4.2 Ungdomssklubb kan integrereres i skolebygg I forbindelse med økonomiplanbehandlingen i desember 2011 fattet kommunestyret følgende vedtak: Kongsvinger Ap vil gi ungdommen en skikkelig ungdomsklubb i sentrum. Ber rådmannen om å utarbeide et forslag til ungdomsklubb i en prøveperiode snarest. Klubben sin aktivitet evalueres senest der en vurderer tilbudet for ungdommen som en permanent ordning. 8

9 I dag har ikke Kongsvinger kommune noe egnet lokale i sentrum, og ungdommene har gått med på et kompromiss om midlertidig å være på Holt ungdomsskole, til det tilrettelegges for Vinger ungdomsklubb i nye lokaler. Prosjektgruppa ser at det kan ligge gode synergier mellom en ungdomsklubb og en ungdomsskole. Dette praktiseres også i dag der ungdomsklubben på Holt benytter seg av fasiliteter som er i bruk i skolens regi på dagtid. Ved nybygg kan dette spesialdesignes slik at man kan få en optimal synergi mellom bruk av lokalene på dagtid og kveldstid. Bygget kan designes slik at bare deler av bygget er tilgjengelig på kveldstid. Ved å legge spesialrom som f.eks verksted, auditorium og kantine rundt én inngang kan ungdommene på kveldstid bruke de fasilitetene som ligger i ungdomsskolen. I tillegg til synergier rent bygningsmessig vil det for noen ungdommer også kunne føles tryggere å oppsøke en ungdomsklubb som ligger i lokaler man kjenner fra dagtid. Det finnes etter hvert gode eksempler på slike gode flerbruksløsninger som ikke nødvendigvis medfører ekstrakostnader dersom det legges inn i forutsetningene ved prosjekteringen. På Høvik skole i Lier har ungdomsklubben arealer rundt inngangspartiet og disse kan låses av slik at ikke resten av bygget er tilgjengelig for brukerne av ungdomsklubben på kveldstid. Tilsvarende løsning fins på Rosenborg skole i Trondheim. Et annet alternativ for ungdomsklubb er å benytte fasilitetene ved Scene U. Dette vil i så fall være i konflikt med Kulturskolens aktiviteter. Dette slipper man om man legger ungdomsklubben i lokalene til en fremtidig ungdomsskole. En annen synergi som i større grad kunne vært utnyttet, er å bruke rom på skolen(e) som øvingslokaler for lag og foreninger og evt kulturskolen. Musikkrom på skolen kan brukes til øvingslokaler, tegnesalen kan brukes til tilbud innenfor tegning, form og farge, auditoriet kan brukes til korøvelser etc. Ved å legge dette sentrert rundt en inngang kan resten av skolen holdes avstengt på kveldstid. Prosjektgruppa har sett på ulike modeller for skole og kulturhus innenfor den økonomiske rammen som er satt. I vurdering av de ulike modellene baserer prosjektgruppa seg på vurderinger som er gjort i de tidligere utredningene rundt ungdomsskolestruktur og kulturkvartalet, supplert med ny kunnskap på noen områder. For hver modell er det gjort grove betraktninger mht investerings- og driftskostnader, et nivå som er naturlig for nåværende fase. For hver modell har prosjektgruppa i tillegg sett på hvilke konsekvenser de ulike variantene har både skolefaglig, byplanmessig og byggfaglig. Det er også sett på hvilke muligheter som ligger i synergien mellom skole og kultur. I tråd med skolestrukturutredningen har prosjektgruppa videreført forutsetningen om at ungdomstrinnet på Roverud legges ned. Prosjektgruppa har også forholdt seg til kommunestyrets 9

10 vedtak om at Austmarka ungdomsskole skal opprettholdes i sin nåværende form, jfr vedtak i KS 133/10. I tråd med ungdomsskoleutredningen er det allikevel tatt høyde for at Austmarkas elever kan inngå i en langsiktig, fremtidsrettet ungdomsskoleløsning mht kapasitet. For ungdomskolen er det sett på varianter med nybygg og/eller bruk av eksisterende skolebygg på Tråstad eller Holt. I utredningen for ungdomsskolestruktur ble også andre plasseringer vurdert, men anbefalingen fra denne utredningen var at Holt eller Tråstad var de beste alternativene. Dette baserte seg bl.a på følgende momenter: - Nærhet til kulturbygg, bibliotek, kino og konsertsal er en fordel. - Skolen bør ligge i nærheten av og ha tilgang til idrettsanlegg, svømmehall, friidretts- og fotballbaner. - Det er en fordel om skolen ligger i nærheten av større friområder. Dette er nødvendig dersom tomten reduseres til et minimum. - En ny skole bør ikke legges til et etablert boligområde, da det vil påvirke dette miljøet negativt med økt trafikk. - Trafikk- og atkomstforhold er viktige parametre. Dette gjelder trygge gang- og sykkelmuligheter i tillegg til atkomst for busser og privatbiler (lærere og levering/henting av elever). - Beliggenhet i nærheten av større befolkningskonsentrasjoner er vesentlig, både samfunnsmessig for bruk om kvelden og miljømessig for å redusere trafikkmengden/forflytning av elever. Når det gjelder investeringer knyttet til kulturhus er det sett på hvilke muligheter som finnes rundt Rådhus-Teatret - som uansett vil danne kjernen i en fremtidig kulturhussatsing. En viktig målsetting for en eventuell kulturhussatsing er å løfte Kongsvinger sentrum estetisk og bidra til et pulserende byliv. Dette kombinert med synergien med eksisterende Rådhus-Teater gjør at prosjektgruppas klare anbefaling er at kulturhusrelaterte funksjoner bør ligge rundt Rådhuskvartalet. Følgende modeller er vurdert: Modell A - En ny ungdomsskole Tråstad 700 elever Modell B - En ny ungdomsskole Holt 700 elever Modell C - To nye ungdomsskoler Tråstad og Holt på 350 elever hver Modell D - Trinnvis utbygging på Tråstad der en i første fase benytter dagens skole og bygger en ny skole inntil Trinn to vil enten være å rive eksisterende skolebygg og bygge nytt, eller å oppgradere eksisterende skolebygg. Modell E - Oppgradering Tråstad + oppgradering Holt + bygging av to paralleller på Holt Modell F Rehabilitering av Tråstad, Holt og Roverud for fortsatt bruk i 20 år Alternative grep i Kulturkvartalet 10

11 6.1 Skolefaglige momenter som bør ligge til grunn for valg av ungdomsskolestruktur Kommunal rapport - som utgis av KS - utarbeider hvert år et "kommunebarometer" som rangerer kvaliteten på de ulike tjenestene i alle kommuner i Norge og kommenterer tallene. I kommentarene for 2012 står det: "Kongsvinger har i flere år hatt avgangskarakterer som er blant landets dårligste. Hvorfor er det slik? Det er ganske god sammenheng med nasjonale prøver på 8. trinn, mens elevene på 5. trinn jevnt over har prestert langt bedre og omtrent på gjennomsnittet for landet. Hvorfor faller prestasjonene så kraftig utover i skoleløpet? Noen må ligge nederst på en rangering, men kan Kongsvinger som skoleeier bidra til at elevenes prestasjoner utvikles på linje med resten av landet? Eller må det bare være slik? En av tre elever fullfører ikke videregående innen fem år, det er langt mer enn gjennomsnittet og dobbelt så høy andel som de beste kommunene. Arbeidet for å forebygge frafall starter i grunnskolen, derfor er dette en utfordring også for kommunen." Det spørsmålet man må stille seg er om ny(e) skole(r) kan være et av flere tiltak for å bedre denne situasjonen? Krav til fremtidens ungdomsskole Situasjonen i dag er at kommunen har 4 skoler med ungdomstrinn. Ingen av dem tilfredsstiller dagens og langt mindre morgendagens krav til ungdomsskole - først og fremst pga. gammel og dårlig vedlikeholdt og pedagogisk uaktuell bygningsmasse. I løpet av 43 år har ungdomsskolen hatt 5 (6) ulike læreplaner og forholdt seg til tre endringer i Opplæringsloven. I Kongsvinger har skolestrukturen vært uendret siden Skolebygningene er også de samme, og de bærer preg av ulike pedagogiske og organisatoriske løsninger i perioden - "provisoriske løsninger" innefor trange økonomiske rammer. Læreplanen for kunnskapsløftet 2006 er utgangspunktet for "de neste 40 årene". Det stilles store krav til gjennomtenkt og velfungerende teknologi. Det er også store utfordringer knyttet til rekruttering av faglig sterke lærere og etablering av gode fagmiljøer. På bakgrunn av flere stortingsmeldinger ble det i 2011 utarbeidet en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet: Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Denne gir signaler om framtidas ungdomstrinn. Bakgrunnen for stortingsmeldingen er et uttrykt behov for å fornye ungdomstrinnet. Motivasjonen for læring synker i løpet av grunnskolen og elevene har for dårlige grunnleggende ferdigheter, noe som gjør at de sliter med å gjennomføre videregående opplæring. En annen utfordring er at den norske skole reproduserer sosiale forskjeller i mye sterkere grad enn i våre naboland. 11

12 Med bakgrunn i denne Stortingsmeldinga har Kunnskapsdepartementet denne våren utarbeidet en strategi for ungdomstinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring, der intensjonene i Stortingsmeldinga utdypes med fokus på felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Hovedsignaler i fremtidens ungdomsskole som må legges til grunn i en fremtidig struktur i Kongsvinger er: Tilpasset opplæring skal gjennomsyre all opplæring og undervisningen skal blir mer variert og mer praktisk. Det skal satses enda mer på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. De praktisk-estetiske fagene skal ikke teoretiseres, men kjennetegnes av praktiske/utøvende aktiviteter. Kreativitet og fantasi skal stimuleres. Valgfag skal innføres og timetallet på ungdomstrinnet økes. Arbeidslivsfaget - et praktisk alternativ til andre fremmedspråk - vurderes innført permanent. Skole - hjem samarbeidet skal styrkes og elevene skal få styrket sosialpedagogisk rådgiving. Ungdomstrinnet i Kongsvinger skal tilpasses disse endringene. Det vil kreve en gjennomtenkt planløsning og en fleksibel innredning av skolen. Økt fokus på praktisk aktivitet og nye valgfag/arbeidslivsfag gjør at man må ha flere og bedre utstyrte spesialrom. Ungdomstrinnet skal fortsatt være en skole for alle elever uansett funksjonsnivå, og universell utforming er en selvfølge. Dagens bygningsmasse er preget av trangboddhet og mangel på fleksibilitet. Dette gir et dårlig tilbud til alle elever, men særlig for elever med stort tilretteleggingsbehov. Vi må i enda større grad enn i dag regne med å få elever på ungdomstrinnet som ikke har norsk som morsmål, som har vært i landet i kortere eller lengre tid og som følgelig vil ha problemer med å følge ordinær undervisning uten ekstra undervisning i norsk. Det vil bli en bredere kompetanse blant lærerne og en bedre og mer effektiv norskopplæring dersom alle elevene på ungdomstrinnet går på en eller to skoler. Det er viktig å skape gode og attraktive fagmiljøer for å rekruttere de beste lærerne. Styrking av rådgivingstjenesten - både mtp. karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning er bare et av områdene som krever økt kompetanse. Skolen kan og bør være en viktig arena også utenom skoletid. Skolen kan fungere som en møteplass på tvers av alder og aktiviteter også på ettermiddags- og kveldstid - det være seg som arena for kulturskoletilbud eller gode lokaliteter for mer uforpliktende aktivitet gjennom en ungdomsklubb. Deler av skolen kan derfor utnyttes store deler av døgnet dersom det tas høyde for dette ved prosjekteringen Skolen skal fremme likeverd og sosial utjamning Likeverd I forbindelse med statsbudsjettet slår regjeringen fast at målet for regjeringens politikk på barne- og ungdomsområdet er å sikre alle barn og unge likeverdige tilbud og legge til rette for at alle barn og 12

13 unge har like gode muligheter til å utvikle seg, uten hensyn til foreldrene sin bakgrunn og livssituasjon og hvor i landet de bor. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Opplæringsloven sier at alle elever skal ha utbytte av opplæringen ut fra sine evner og forutsetninger. Likeverdig opplæring handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Sitatet presentere tre hovedpoeng: Det første er at alle skal ha like muligheter til opplæring. Det andre er at dette er et ansvar for hele forvaltningskjeden fra topp til bunn. Det tredje er at likeverdighet forutsetter ulike former for differensiering av tiltak. Likeverdig opplæring kan også ses i lys av antidiskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar Likeverdighet på ungdomstrinnet er knyttet til faktorer som fysiske og bygningsmessige forhold, IKT-tilgang, spesialrom, valgmuligheter og tilgang på faglærere. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen. Begrepet likeverd knyttes ofte opp mot retten til spesialundervisning der det heter at opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven ( 5-1 i Opplæringslova). Tilpasset opplæring krever et stort mangfold og valgmuligheter der tilgang til ulike læringsarenaer og læremidler er en forutsetning for metodemangfoldet. Tilpasset opplæring, som er nødvendig for å heve skoleresultater og tette gapet mellom lavt og høyt presterende ungdomsskoleelever (dokumentert gjennom PISA, TIMSS og evalueringene av Reform 97) krever en større grad av tilpasning av undervisning og opplæring. Tilpasset opplæring krever mer varierte og fleksible fysiske miljøer. Sosial utjamning Det er i de siste årene påpekt at norsk skole reproduserer sosial ulikhet som en følge av elevenes svake språklige ferdigheter. Satsing på språkopplæring er derfor noe av det viktigste kommunen kan gjøre for å gi alle barn like muligheter i livet og sørge for at Norge er i første rekke som kunnskaps- og forskningsnasjon. OECD-rapporten viser også at konsekvensene av fritt skolevalg og økt privatisering kan bli mer sosial segregering og ulikhet. Statistikk viser at land med stor grad av privatskoler og med fritt skolevalg også har de største sosiale forskjellene mellom skolene og svakere skoleprestasjoner. Selv om fundamentet er på plass, er ikke alt som det skal være i norske skoler. For mange elever går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter og for mange fullfører ikke den videregående opplæringen. I Kongsvinger er situasjonen at 7 av 10 gjennomfører videregående skole. Flere land lykkes bedre enn Norge med å redusere betydningen av familiebakgrunn. Og bruke virkemidlene for å utjevne sosiale forskjeller ligger i skolens mandat. Kongsvinger har og vil forhåpentligvis i framtida ha et enda rikere kulturmangfold blant elevene. Det er avgjørende for identitetsutvikling og holdninger hos elevene senere i livet at de har med seg 13

14 erfaringer om at alle medelever er ressurser. Skolens mandat er å oppdra gjennom læring. Visjonen for Kongsvingerskolen har perspektiv om en verden med økt globalisering. NOVA-rapport 8/09 viser bl.a. at gutter og elever med lavt utdannede foreldre oppnår bedre resultater på skoler med godt læringsmiljø og hvor skolen generelt oppnår gode skoleprestasjoner. Dette støtter ideen om at sosial ulikhet kan utjevnes gjennom en generell styrking av skolenes læringskultur. NOVA-rapport 9/10 viser at det å styrke læringsmiljøet på ungdomsskolene ikke bare har et potensial for at elever generelt kan forbedre sine faglige resultater, men også at det kan bidra til reduserte prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper Pedagogisk forskning relatert til skolestørrelse I Opplæringsloven 9-5 heter det: Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Dette tilsvarer en ungdomsskole med 5 paralleller. I Norge finnes det barneskoler, 1-10-skoler og ungdomsskoler som er langt større enn dette. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på "high school-nivå ) som små skoler, mens man må over 1000 elever, og på høyere klassetrinn over 1500 elever, for at skolene skal betraktes som store. Skolestørrelsen i Norge varierer sterkt fra kommune til kommune, og dette er selvfølgelig avhengig av kommunestørrelse, bosettingsmønster, befolkningsstruktur og avstander. Det synes nå som om det i Norge er en trend i forhold til at den gjennomsnittlige skolestørrelsen blir større. Asplan Viak ved Tone H. Sollien har sett på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet og de har gått igjennom forskningen for å se hvilket forskningsmessig belegg det er for å si at små forhold gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Konklusjonene er følgende: Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Men en større skole gir et større mangfold blant elevene og dette er en positiv faktor for å utvikle sosial kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Trivsel og mobbing 14

15 Elevundersøkelsene i skoleporten.no har en rekke spørsmål til elevene som måler trivsel, elevdemokrati, fysisk miljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Undersøkelsene er obligatoriske på 7. og 10. trinn. I tillegg spørres elevene på ungdomstrinnet om medbestemmelse og karriereveiledning. Analysen av resultatene fra elevundersøkelsene finner ingen sammenheng mellom skolestørrelse og de fleste forholdene som blir målt i elevundersøkelsene, med mulig unntak for mindre forskjeller knyttet til pc-bruk, forsentkomming og hvor fornøyd elevene er med garderobe- og dusjforholdene og renholdet på skolen (Danielsen, Skaar og Skaalvik 2007). Heller ikke de norske forskningsog evalueringsprogrammene knyttet til større anti-mobbeprogrammer finner sammenheng mellom skolestørrelse og atferdsproblematikk. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer Asplan Viak og arbeidsgruppa med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Rektorer ved skoler med ca 700 elever påpeker at størrelsen på skolen er en større utfordring for lærerne enn eleven, og det stilles sterke krav til skoleledelsen. En "lokal studie" gjort ved å gå inn på Skoleporten og se på Kongsvingers resultater som en skole - "Kongsvinger ungdomsskole" - og sammenligne den med de 40 skolene med mer enn 400 elever som har ungdomstrinn i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland viser at "Kongsvinger ungdomsskole": ligger "midt på treet" for faktorer ved læringsmiljøet som trivsel med lærerne, mestring, faglig utfordring, motivasjon og faglig veiledning. ligger i nedre halvdel for faktorer ved læringsmiljøet som sosial trivsel og mobbing. ligger nest nederst - og 27,8 poeng lavere enn beste skole (hvilket tilsvarer 15 %) - dersom man summerer grunnskolepoengene for de fire siste år. 15

16 Oppsummering: For at et skolebygg for 700 elever ikke skal oppleves som "stort" er det viktig med god planlegging av bygget. I Storbritannia opererer man med begrepet "Schools within schools". Det bygges store skoler, men med egne avdelinger og innganger - f.eks. for hvert trinn på en ungdomsskole - slik at man i det daglige primært omgås bare deler av elevene på skolen. Den stor fordelen er at disse delene av skolen kan benytte de samme spesialrom og ikke minst de samme "tjenester" fra skolens pedagogiske og administrative ledelse samt skolens støtteapparat - rådgivertjenste, sosiallærere, vernepleiere, helsesøster osv De viktigste faktorer for optimalt læringsmiljø Med læringsmiljø definerer Utdanningsdirektoratet de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes læringsmiljø: 9a-1 Generelle krav "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Loven har i dette kapitlet fokus på ytre påvirkninger som bygninger og tekniske løsninger i tillegg til mellommenneskelige relasjoner. Hva kjennetegner godt læringsmiljø? Vesentlige faktorer i læringsmiljøet jf. Thomas Nordahl (Kunnskapsheftet 2006): Relasjoner mellom elev og lærer Jevnalderrelasjoner Normer og regler i skolen Skoleledelse Læreren som leder Skolens kultur og klima Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats Samarbeid mellom hjem og skole Disse faktorene i læringsmiljøet er forhold som den enkelte lærer og skoleleder kan ha relativt stor innflytelse på. Elevenes opplevelse av disse faktorene har en sterk sammenheng med den atferd og de læringsresultater elevene oppnår i skolen. Lærernes vektlegging av relasjoner, klasseledelse, normer og verdier kan også betraktes som grunnleggende ferdigheter i læreryrket. Thomas Nordahl skrev en artikkel i Bedre skole nr basert på en meget omfattende studie, Visible learning av John Hattie fra New Zealand. Hatties arbeid tar for seg i hvilken grad ulike variabler har betydning for elevenes læringsutbytte. Svaret er relativt entydig, skriver Nordahl: 16

17 Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som er tilnærmingen med størst effekt på læring. Ut fra dette mener prosjektgruppa at det er viktig med kunnskap om hvordan man tiltrekker seg de beste lærerne, noe som kan være avgjørende faktorer for opprettholdelse eller etablering av gode fagmiljøer. Sjansen for å lykkes med dette er større i moderne og oppdaterte omgivelser. Større fagmiljøer er i tillegg bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer enn mindre miljøer - jf. de nye kravene til lærerkompetanse. Det er lettere å rekruttere de beste lærere ut i fra hva kommunen har å tilby. Dette er viktig å ta hensyn til rektruttering ved planlegging av ny ungdomsskolestruktur. Denne våren har vi sett at: mediene har hatt stor fokus på undersøkelser som viser at Norge vil mangle lærere om 8 år det har vært vanskelig å rektruttere lærere til Kongsvingerskolen. Det var totalt ca. 56 søkere til 16 stillinger, hvorav bare ca. halvparten tilfredsstilte kompetansekravene i utlysningen. Og - flere av de som ble tilbudt jobb har takket nei. (Til sammenligning var det ca. 100 søkere til 1,5 stilling på en skole i Stange.) Elevenes arbeidsmiljø Retten til et godt arbeidsmiljø er forankret i Opplæringsloven kap. 9a. 9a-2 omhandler "Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Tabellen under viser resultatet av elevundersøkelsen i 2011 og 2012 i Kongsvinger. Rødt indikerer at elevenes tilbakemelding ligger betydelig under landsgjennomsnittet, mens mørke grønt er betydelig over landsgjennomsnittet. Som tabellen viser er det ungdomsskolesiden som er mest alarmerende mht. elvenes oppfatning av eget fysisk arbeidsmiljø. Her scores det betydelig under landsgjennomsnittet på praktisk talt alle faktorer. 17

18 Tabell 1: Resultat av elevundersøkelsen 2011 og 2012 Forebygging.no ved Øystein Gravrok fikk forelagt spørsmålet: "Vet vi noe om sammenheng skolestørrelse - rusmisbruk?" Det korte svaret på spørsmålet var: Ikke skolestørrelsen, men skolens utforming har betydning. Det lengre svaret kan leses under forebygging.no og essensen er: Det er skolens fysiske miljø som har betydning for unges trivsel og adferd Areal for kroppsøving Innføringen av Kunnskapsløftet har ført til en debatt omkring kroppsøvingsfaget. Debatten går både i retning av hvordan ulike vurderingsformer kan forme faget, og i retning av hvorvidt kroppsøvingsfaget i fremtiden bør være et ferdighetsfag slik det er nå, eller mer et helsefremmende fag. Helseperspektivet er viktig i denne debatten. Usunne spisevaner og fysisk inaktivitet fører til økende omfang av overvekt og fedme blant barn og unge, fysisk immobilitet og livsstilssykdommer - kort sagt en lite ønsket samfunnsutvikling. Skolen må bidra i et helseforebyggende perspektiv overfor barn og unge. Forskrift om økt fysisk aktivitet på mellomtrinnet i grunnskolen har kommet i tillegg. Ved planlegging av ungdomsskolestrukturen på Kongsvinger når det gjelder kroppsøvingsfaget er det viktig å ta høyde for følgende: Stor sannsynlighet for økning i timetallet til kroppsøvingsfaget og/eller krav til økt fysisk aktivitet i skolen. Fokus på mer allsidighet i fagplanene, hvilket gir anleggsutfordringer i retning av mer varierte og flerbruksrettede lokaler. Tradisjonelt utøves store deler av faget i en gymsal. I framtida vil det være behov for anlegg som også gir muligheter for mer variert aktivitet som f. eks treningsstudio, spinning, et variert utvalg av danserelaterte opplegg (eks. Zumba, Hip hop, Body work, step osv.) I sum krever dette tilgang til mer areal til kroppsøving/fysisk aktivitet i skolen, og skolen bør ideelt sett ha umiddelbar nærhet til en flerbrukshall. Fagplanen legger opp til et bredt spekter av aktiviteter og øvelser elevene skal ha med seg i egen erfaringsbase før de begynner på videregående skole. Den teknologiske utviklingen har også nådd idretten i en eksplosivt ekspanderende bransje innen trenings- helse- velværesenter, treningsteknologi og treningsutstyr. Skal kroppsøvingsfaget henge med i denne utviklingen og tilby elevene relevant kompetanse i forhold til trening og fokus på egen helse, bør mulighetene for allsidige aktiviteter også gjenspeiles i de rammefaktorene vi kan tilby elevene. 18

19 I Kongsvinger har vi følgende anlegg som egner seg godt for kroppsøvingsaktiviteter for ungdomsskoleelever: Kongsvingerhallen Svømmehallen Ishallen Skøytebane på Holt Ny friidrettsbane på Tråstad Nærhet til skog og mark Fotballbaner på Gjemselund og Skansesletta Dette er anlegg som alle kan benyttes uavhengig av om nåværende skolestruktur opprettholdes eller om det bygges en ny ungdomsskole. På Tråstad og Holt er det i dag funksjonelle, men slitte håndballhaller med slitt utstyr til kroppsøving. Disse anleggene vil kunne dekke fremtidens krav med betydelig oppgradering av bygningsmasse og oppbygging av treningsteknologi Valgmuligheter fremmedspråk og valgfag Gjennom innføringen av Kunnskapsløftet skal alle elever på ungdomstrinnet enten ha fremmedspråk eller språklig fordypning i norsk eller engelsk. Dette tilbudet utvides sannsynsligvis med arbeidslivsfag. Flertallet av elevene vil allikevel erfaringsmessig velge et nytt fremmedspråk. Det er i denne forbindelse viktig at: elevene kan velge mellom flere fag. Tysk, fransk og spansk bør være et minimumstilbud og flere kommuner har innført eller vurderer å innføre andre språk som for eksempel kinesisk eller russisk. språktilbudet må være stabilt. Elevene skal være sikret det samme språket gjennom 3 år på ungdomsskolen. det er et godt samarbeid med de videregående skolene i regionen. Dette må videreutvikles. Elevene må kunne bygge videre på fremmedspråket fra ungdomsskolen når de kommer på videregående skole. Store og små skoler har ulikt utgangspunkt. Stabiliteten i tilbudet, antall tilbud man har mulighet for å gi og fagmiljøet for lærerne er bredere på større enn på mindre skoler. Det er svært sårbart dersom man kun har en lærer som kan undervise i for eksempel spansk. Vikarproblematikken er også en del av dette bildet. Det samme gjelder i forhold til valgfag som innføres gradvis fra skoleåret 2012/2013. Det vil bli utarbeidet nasjonale læreplaner som elevene skal kunne velge blant, og skolene bør gi elevene reelle valgmuligheter. Det er klare ressursmessige grenser for hvor små grupper man kan operere med, og igjen vil man være avhengig av lærernes kompetanse. Lærerundersøkelser utført av TEKNA som omhandler realfagkompetanse i lærerkollegiet viser en klar tendens til at jo større skolen er, dess flere lærere har faglig fordypning i realfagene. 19

20 6.1.8 Spesialrom I tillegg til lærernes kompetanse er fysiske forhold en forutsetning for å kunne tilby valgfag. Det er i dag store forskjeller på elevenes tilgang til spesialrom på de 4 ungdomsskolene: Tabell 2: Oversikt over spesialrom i dag Austmarka Holt Roverud Tråstad Datarom ½ ½ 1 2 Gymsal Mat & helse Formingssal Tegnesal Musikkrom Naturfagsal Bibliotek ½ Selv om skolene har spesialrom, så er kapasiteten altfor liten og rommet kan være lite hensiktsmessig i forhold til dagens krav både bygningsmessig og utstyrsmessig. Spesielt vil dette gjelde naturfagrom og egnede rom til å jobbe med teknologi og praktiske aktiviteter. Det er særdeles viktig å skape interesse for realfagene fordi det allerede er en utfordring å rekruttere ungdom inn i natur- og teknologirettede utdanninger. Spesialrom for tidsriktig skoletilbud og som grunnlag for å nå skolepolitiske målsettinger, må få nødvendig plass i forhold til tilpasset opplæring Nærhet til ulike læringsarenaer Samarbeid med videregående skole Gode overgangsordninger til videregående skole er en av faktorene som kan redusere frafallet i videregående opplæring. Mange kommuner har store avstander til videregående skoler, men i Kongsvinger har man mulighet for nært samarbeid med de to videregående skolene samt NTG. Dette kan skje gjennom arbeidslivsfaget, gjennom hospitering og gjennom at elever i ungdomsskolen kan ta deler av fag på videregående skole for eksempel matematikk. Nærhet til svømmehall, bibliotek, kulturarenaer, idrettsanlegg, arbeidsplasser En praktisk og variert opplæring på ungdomstrinnet skal kjennetegnes ved at eleven får møte variert læring fra en lærer som behersker mange metoder og kjenner elevens behov for allsidig og tilpasset opplæring. Læring skal foregå på ulike arenaer og med elevenes medvirkning. Det vil med andre ord bli en enklere hverdag hvis en skole ligger i umiddelbar nærhet til de ulike læringsarenaene. 20

21 Målsettingen må være å etablere en skole som har mulighet til å samarbeide tettest mulig med de videregående skolene, biblioteket og kulturhusarenaene slik at kommunen får et kraftsenter for læring og utvikling i vid forstand. Her har kommunen mulighet til å skape en unik kunnskapsklynge Hjelpeapparatet Et av skolens opplæringsmål er at elevene skal få kyndighet til å ta hånd om seg sjøl og sitt eget liv (Kunnskapsløftet, generell del). Psykisk helse, trivsel, motivasjon, læringsresultater og gjennomføring henger sammen og psykisk helse påvirker skoleresultater (St.meld ) Skolen er en viktig arena for fagkunnskap, folkehelsearbeid og forebygging. Det betyr at skolen må ha kompetanse på faktorer som påvirker fysisk og psykisk helse. Kommunen er lovpålagt å ha skolehelsetjeneste, barneverntjeneste og pedagogisk-psykologisk tjeneste. St.meld Tid for læring påpeker at faggrupper med ulikt perspektiv og kompetanse vil bidra mer til helhetlig tilnærming og samordnet tilbud til eleven. Mens lærerens kjerneoppgave er undervisning, vil derfor hjelpeapparatet med spisskompetanse innen helse, barnevern og pedagogikk være viktig ekstern bistand til elevene. Utfordringer er knyttet til å styrke tilstedeværelsen og forebygging av drop out. Manglende motivasjon og psykisk helse blir mer og mer tydelige. Spesialpedagogisk kompetanse finnes i stor grad på skolen, innbefattet en stadig mer kvalifisert test og kartleggingskompetanse. Skolene melder om stadig mer behov for støtte til forhold som ikke er knyttet til læringsforutsetninger men som er knyttet til forhold utenom klasserommet. Til forskjell fra tidligere er hjelpebehov knyttet til at de fleste elever i kortere eller lengre perioder har behov for støtte og hjelp. Ungdomstrinnet har elever i en svært sårbar alder, i forhold til de utfordringene som samfunnet byr på. Den danske familieterapeuten Jesper Juul omtaler drop out som push out og mener at det er systemet som ikke strekker til. Ungdomstrinnet trenger mye og tett støtte for at elevene skal få riktig og tidlig hjelp. Kommunestyret vedtok Kommunedelplan for oppvekst med helhetlig tjenestetilbud som virkemiddel og maksimalt læringsutbytte for elevene som mål. Planen har som mål at valg av ungdomsskolestruktur skal oppfylle krav for morgendagens skole. Videre skal kommunen gi tjenester på riktig nivå som innebærer effektiv utnytting av kommunens ressurser. Barnog ungeenheten ble opprettet ut fra disse føringene. Ungdomstrinn på fire steder betyr at fagpersoner må fordele seg og forflytte seg. I forhold til hjelpeog støttetjenestene betyr færre steder mer stabilitet og økt tilstedeværelse. Dette fører til at tilbudet vil kunne være et daglig tilbud av tverrfaglige tjenester til elevene. Tverrfaglig teamtid og veiledning til personalet vil kunne øke tilsvarende. Et eksempel er at helsesøster har 25 % pr. skole i dag. Dette fører til at helsesøster ikke får satt seg godt inn i elevmassen og skolens utfordringer i forhold til forebyggende helse. Bytte av fagpersoner og ventetid må unngås. Å lykkes i forhold til å gi hjelp betyr å møte ungdom som er vant til umiddelbar respons. Skolene har sosiallærertjeneste og rådgivertjeneste som representerer høy kompetanse utover et fagperspektiv. Dette er nøkkelpersoner ved siden av kontaktlærerne - for å bistå elevene. Riktig ekstern støtte er den som skolene selv ikke har nok av. Videre vil nok tilstedeværelse være avgjørende for tett nok oppfølging. Det er viktig å legge opp til at elevmiljøene blir oversiktlige og det er viktig at kommunen ser betydningen av å ha nok støtte og fokus på forebyggende arbeid rettet mot uheldige miljøer. 21

22 IKT IKT-strategiene som ble lagt for prosjektet IKT i skolen la følgende til grunn: Alt undervisningspersonale skal ha tilgang til kommunens datanettverk og til elevenes datanettverk. De skal bruke denne tilgangen på sin kontorarbeidsplass og på sitt undervisningssted/rom. Noen skoler er i dag bedre stilt enn andre når det gjelder tilgang på datarom og utstyr. Det er også store forskjeller mht. den hastigheten på teknologisk utstyr det er mulig å oppnå i sentrum eller i distriktet. Det stilles stadig større krav til at skolearbeid utføres digitalt, alt fra arbeid med læringsplattformen Fronter til arbeid med oppgaver på lærebøkenes nettsteder. PC er et like naturlig redskap som blyanten har vært. Eksempel på løsning er en katetermaskin tilkoblet interaktiv tavle som går mot skolens kablede nettverk slik at læreren har de samme tilgangene på kateteret som på arbeidsplassen. I den videre prosjekteringen av ungdomskole må IKT og teknologi gis bred plass. En skole for fremtiden holder tritt med den teknologiske utviklingen Læreren - en absolutt forutsetning for elevens læringsutbytte Rekruttering konkurranse og attraktivitet Prognosene tilsier at det pr. i dag utdannes for få lærere i Norge. Det betyr at det i framtida vil bli konkurranse om lærere med riktig kompetanse. Videre ønsker lærere å være en del av et større fagmiljø. Dette tilsier at det for framtida vil være lettere å rekruttere og beholde lærere på en større skole. Magasinet TEKNA nr Slik skal vi vinne elevene påpekes at allerede i 2020 vil Norge mangle lærere 75 % av dagens realfaglærere er over 50 år og de vil være ute av skolen innen 12 år. Dette viser at det viktig å rekruttere inn andre faggrupper i skolen. Nye krav til kompetanse for lærere Det er en utfordring kontinuerlig å bygge nødvendig kompetanse for fagpersonell og ledere. Rekruttering av fagfolk skjer i konkurranse med andre kommuner som ønsker samme type kompetanse. Det regionale samarbeidet og samarbeid med universitet, høgskoler og forskningsmiljø er helt nødvendig for å lykkes med utfordringene knyttet til kompetansebygging. (Jf. Kommunedelplan for oppvekst.) I forskrift til Opplæringsloven 14-2 b) er det fastsatt at: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Å kunne oppfylle disse kravene vil være avhengig av en viss skolestørrelse. 22

23 6.2 Skolens viktigste bidrag til kvalitet Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte avhenger av skolestørrelse. Det er ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Selv om elevenes hjemmebakgrunn har en effekt på læringsresultater og læringsmiljø på skolen, viser forskning at skolene kan gjøre mye for å bidra til god faglig og sosial læring hos elevene uavhengig av elevenes bakgrunn. De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i å løfte elevene er i følge utredningen til Asplan Viak ved Tone H. Sollien: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn). Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte under-visningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. 6.3 Skolefaglig vurdering av de ulike modellene For at elevene skal få større motivasjon, mestring og muligheter og dermed økt læringsutbytte, må valg av ungdomsskolealternativ gi grobunn for: 1. Fysiske og organisatoriske muligheter for større bredde og fleksibilitet i undervisnings- og læringsformer. 2. Elevmotivasjon, engasjement og identifisering med sin egen skole. 3. Rekruttering av dyktige lærere. 4. Status og attraktivitet ved å arbeide som lærer. 5. Lærernes motivasjon og forventning om å ha mulighet til å mestre tilpasset opplæring på en god måte. 6. Lærerens kapasitet og kompetanse som kollegium. 7. Muligheter for kunnskapsdeling, samarbeidslæring og kompetanseutvikling i kollegiet. 8. Lederrekruttering og attraktivitet ved å være skoleleder. 9. At Kongsvinger blir en mer effektiv skoleeier. 10. At Kongsvinger blir mer attraktiv for foreldre. Tabellene under oppsummerer de skolefaglige vurderingene knyttet til de ulike modellene. 23

24 Modell Skolefaglige fordeler Skolefaglige ulemper Modell A - en ny ungdomsskole på Tråstad 700 elever Likeverdprinsippet og kravet om sosial utjamning varetas Signaliserer satsing på barn og unge Motiverende for elevene å gå på en ny og moderne skole Ny skole kan arkitekttegnes, designes og bygges skreddersydd for fremtidens ungdomsskole og tilpasset opplæring En moderne og tidsmessig ungdomsskole vil gjøre Kongsvinger attraktiv som skoleeier og som arbeidsgiver lettere å rekrutterer lærere Sikrer større fagmiljøer (bredde og dybde) Reduserer sårbarhet ved fravær Vil kunne gi styrking av rådgivningstjenesten både med tanke på karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser vil kun ha en ungdomsskole å forholde seg til Stor fleksibilitet og lettere å opprette alternative tilbud Nærhet til andre læringsarenaer Forenklet samarbeid med videregående skole Større mulighet til å finne venner og større mangfold blant elevene Ligger godt til rette for å utnytte bibliotek, Scene U, svømmehall, Storhallen, Skansesletta, friidrettsbanen og Rådhusteatret Skolefaglig billigere å drifte enn dagens situasjon - beregnet til rundt 2 mill. Kan skreddersys for å tilpasses ungdomssklubb og kulturskoletilbud Bedre plass for barnetrinnet på Roverud Ungdommer i bydelen på sørsiden samt Roverud får lengre skoleveg Mer uoversiktlig elevmiljø Ikke mulig å bytte skole ved behov for endret miljø Økt fysisk avstand mellom foresatte og skolen Økte skyssutgifter beregnet til rundt 2 mill Høy belastning på hallkapasiteten i Tråstadhallen 24

25 Modell Skolefaglige fordeler Skolefaglige ulemper Modell B - en ny ungdomsskole på Holt 700 elever Likeverdprinsippet vil bli ivaretatt Signaliserer satsing på barn og unge Motiverende for elevene å gå på en ny og moderne skole Ny skole kan arkitekttegnes, designes og bygges skreddersydd for fremtidens ungdomsskole og tilpasset opplæring En moderne og tidsmessig ungdomsskole vil gjøre Kongsvinger attraktiv som skoleeier og som arbeidsgiver lettere å rekrutterer lærere Sikrer større fagmiljøer (bredde og dybde) Reduserer sårbarhet ved fravær Vil kunne gi styrking av rådgivningstjenesten både med tanke på karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser vil kun ha en ungdomsskole å forholde seg til Stor fleksibilitet og lettere å opprette alternative tilbud Større mulighet til å finne venner Større mangfold blant elevene Skolefaglig billigere å drifte enn dagens situasjon - beregnet til rundt 2 mill. Kan skreddersys for å tilpasses ungdomsklubb og kulturskoletilbudlikeverdprinsippet vil bli ivaretatt Noe mindre økning i skyssutgifter enn i modell A Bedre plass for barnetrinnet på Roverud Større avstand til bibliotek, Scene U, svømmehall, Storhallen, Skansesletta, friidrettsbanen og Rådhusteatret enn modell A Større avstand til andre læringsarenaer enn modell A Ungdommer i bydelen på nordsiden får lengre skoleveg Mer uoversiktlig elevmiljø Ikke mulig å bytte skole ved behov for endret miljø Økt fysisk avstand mellom foresatte og skolen Økte skyssutgifter, men noe mindre enn i modell A Garderobefasilitetene på Holthallen må utvides, og belastningen vil bli høy 25

26 Modell Skolefaglige fordeler Skolefaglige ulemper Modell C - to nye ungdomsskoler på Modell C - Tråstad og Holt på 350 elever hver Vil gi et likt tilbud for bydelene på hver side av Glomma Begge skolene kan arkitekttegnes, designes og bygges skreddersydd for tilpasset opplæring Likeverdprinsippet vil bli ivaretatt Signaliserer satsing på barn og unge To moderne og tidsmessige ungdomsskoler vil gjøre Kongsvinger attraktiv som skoleeier og som arbeidsgiver lettere å rekruttere lærere Motiverende for elevene å gå på nye og moderne skoler Større mangfold blant elevene fra Roverud Vil gi mindre skoler som for enkelte elevgrupper kan være gunstig Vil gi muligheten for skolebytte ved behov for å skifte miljø Noe mindre skyssutgifter enn i modell A. Bedre hallkapasitet i Tråstadhallen og Holthallen Kun Tråstad har nærhet til andre læringsarenaer Reduserer forenklet samarbeid med videregående skole fordi den ene skolen blir liggende lenger fra Reduserer fleksibiliteten og muligheten for å opprette alternative tilbud som ligger i en stor skole Blir ikke så stort mangfold blant elevene som ved en stor skole Ikke så stor mulighet til å skape større fagmiljøer (bredde og dybde) som ved en stor skole Støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser vil ha to ungdomsskoler i byen å forholde seg til 26

27 Modell Skolefaglige fordeler Skolefaglige ulemper Modell D - Trinnvis utbygging på Tråstad der en i første fase benytter dagens skole og bygger en ny skole inntil Likeverdprinsippet vil bli ivaretatt Nærhet til andre læringsarenaer Forenklet samarbeid med videregående skole (sømløse overganger) Større fagmiljøer (bredde og dybde) Litt større fleksibilitet og lettere å opprette alternative tilbud Større mulighet til å finne venner Større mangfold blant elevene Ligger godt til rette for å utnytte bibliotek, Scene U, svømmehall, Storhallen, Skansesletta, friidrettsbanen og Rådhusteatret Sikrer større fagmiljøer (bredde og dybde) Skolefaglig billigere å drifte enn dagens situasjon beregnet til rundt 2 mill Reduserer sårbarhet ved fravær Vil kunne gi styrking av rådgivningstjenesten både med tanke på karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser vil kun ha en ungdomsskole å forholde seg til Større fleksibilitet og lettere å opprette alternative tilbud enn dagens situasjon Bedre plass for barnetrinnet på Roverud Må leve med et gammelt skolebygg som ikke er tilpasset morgendagens ungdomsskole Mye mindre fleksibilitet mht. til å designe en ny skole der klasserommene er strategisk plassert og i forhold til spesialrom. Vil kunne gi en uheldig opplevelse av en stor skole Vil skape utfordringer mht optimal utnyttelse av spesialrom Gir ikke samme mulighet for å tilpasse ungdomsklubb og evt kulturtilbud som ved ett nytt bygg. Ungdommer i bydelen på sørsiden samt Roverud får lengre skoleveg Mer uoversiktlig elevmiljø Økt fysisk avstand mellom foresatte og skolen Ikke mulig å bytte skole ved behov for endret miljø Økte skyssutgifter beregnet til rundt 2 mill Høy belastning på hallkapasiteten i Tråstadhallen 27

28 Modell Skolefaglige fordeler Skolefaglige ulemper Modell E - Oppgradering av Tråstad og Holt + bygging av 2 paralleller på Holt Bedre plass for barnetrinnet på Roverud Større fagmiljøer og sosiale miljøer for elevene fra Roverud Vil gi mindre skoler som for enkelte elevgrupper kan være gunstig Vil gi muligheten for skolebytte ved behov for å skifte miljø Mindre økning i skyssutgifter enn modell A og D Bedre hallkapasiteten Gir ikke den gevinsten som ligger i større fagmiljø som en stor skole Lite skolefaglig fleksibilitet i de oppgraderte byggene Reduserer forenklet samarbeid med videregående skole fordi den ene skolen blir liggende lenger fra Reduserer fleksibiliteten og muligheten for å opprette alternative tilbud som ligger i en stor skole Gir ikke samme mulighet for å tilpasse ungdomsklubb og evt. kulturskoletilbud som ved nybygg Støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser vil ha to ungdomsskoler i byen å forholde seg til 28

29 7.1 Forutsetninger for de ulike modellene Forutsetning elevkapasitet I alle modellene er det forutsatt at det må sikres en kapasitet for 700 elever på ungdomsskoletrinnet i Kongsvinger. Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at Kongsvingers befolkning skal øke med 1% hvert år. I 2010 utarbeidet Kongsvinger kommune befolkningsprognoser basert på ulike forutsetninger. 1% vekst var et av alternativene, men rådmannen kom fram til at dette alternativet ikke kan legges til grunn for dimensjoneringen av bl.a. skoler fordi usikkerheten er for stor. Det ble derfor utarbeidet et referansealternativ, som viser forventet utvikling som følge av den forholdsvis ekspansive satsningen kommunen har gjennomført i løpet av de senere årene med hensyn til innbyggervekst. Alternativet legger til grunn at forventet vekst vil bli vesentlig bedre enn det som har vært i siste 10-årsperiode. Prosjektgtruppen mener dette alternativet gir en god indikasjon på framtidig befolkningsutvikling og samsvarer med SSBs MMMM-alternativ (MMMM står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring). Prognosen gir en befolkningsøkning på mer enn 900 personer fram mot Både referansealternativet og SSBs MMMM-alternativet viser en 0 vekst for aldersgruppen år fram mot Aldersgruppen vil ligge rundt 650 elever. Den siste oppdaterte MMMM-prognosen fra SSB fram til 2040 viser en liten økning opp mot 700 elever. Skolene Roverud og Austmarka vil ha god elevkapasitet i hele perioden. Ungdomsskolene Tråstad og Holt har pr. i dag kapasitetsutfordringer, som vil vedvare og forsterke seg i planperioden. Hvis det skal bygges en ny ungdomsskole i sentrum, bør den i første omgang dimensjoneres for 700 elever. I tillegg er det viktig å avsette areal for en utvidelse, slik at kommunen sikrer seg en utvidelsesmulighet hvis befolkningsveksten blir større enn beregnet Forutsetning hallkapasitet Som omtalt i kapittel 5.5 vil krav til fremtidens ungdomsskole kreve tilgang til mer areal til kroppsøving/fysisk aktivitet. Dersom kravet om 1 time fysisk aktivitet hver dag vil bli en del av fremtiden vil dette kreve ytterligere kapasitet. Ideelt sett burde ungdomsskolen ha umiddelbar nærhet til en flerbrukshall som kan gi rom for den allsidighet som fagplanene krever. 29

30 I skolestrukturutredningen er det sett på utbygging av en flerbrukshall til erstatning for Tråstadhallen en investering på rundt 45 mill. Det kan være rom for spillemidler slik at den reelle investeringen for kommunen ville vært rundt 37 mill. Flere og flere kommuner velger flerbrukshall i forbindelse med bygging av nye skoler. En flerbrukshall vil være en fremtidsrettet arena både for kroppsøving i skolen, men også for Kongsvingersamfunnet. Avhengig av hallens planløsning vil en flerbrukshall kunne romme arenaer for: ballspill, kampsport, skyteøvelser, dans, treningssenter, curling, teater, konserter, foredrag, kafé m.m. En flerbrukshall vil kunne gitt et betydelig løft i forhold til de fasilitetene som finnes i dag. Prosjektgruppen har allikevel vurdert at det innenfor en økonomisk ramme på 350 mill kr ikke vil være rom for en investering i flerbrukshall nå. Dette er et prosjekt som evt kan komme på noe lenger sikt. Ved prosjektering av den fremtidige skoleløsningen bør en imidlertid vise lokalisering av en fremtidig flerbrukshall. I valg av skolestruktur må en heller vurdere nærheten til de eksisterende idrettsfasilitetene som Storhallen, svømmehallen, Skansesletta og friidrettsbanen. Prosjektgruppa har vurdert kapasiteten i Holthallen og Tråstadhallen i forhold til de ulike modellene. Teoretisk bør det være kapasitet til 350 elever på Holt og inntil 700 elever på Tråstad, men det vil da være viktig å være klar over at det blir høy belastning på hallene og et kroppsøvingstilbud med få muligheter til å variere aktiviteter og tilrettelegging for elever med krav om spesiell tilrettelegging. Dette vil også kreve bygging av to nye garderober på Holt. Belegget blir så høyt at verken NTG eller Øvrebyen videregående skole vil kunne påregne å bruke Tråstadhallen. I praksis så er det en del bindinger blant annet i timeplanleggingen som tilsier at så høy kapasitet ikke er mulig å oppnå, og man må leie plass i f.eks Storhallen. Det er heller ikke arbeidsmiljømessig bra å ha tre klasser i hallen samtidig da skilleveggene ikke er lydisolert. Det er også viktig å være klar over at det blir høy belastning på hallene og et kroppsøvingstilbud med få muligheter til å variere aktiviteter og tilrettelegging for elever med krav om spesiell tilrettelegging Byggfaglige forutsetninger knyttet til vurdering av nybygg, rehabilitering og oppgradering I de ulike modellene som er vurdert er det varianter av nybygg, oppgradering og rehabilitering. Det er viktig å presisere at både Holt og Tråstad bygningsteknisk er fullt brukbare i mange år under forutsetning av at det gjennomføres kostnadseffektive tiltak ved rehabilitering av bygningene. Rehabiliteringskostnadene vises i punktet Rehabilitering under, modell F. Det er de siste årene investert ca 5 mill kroner til rehabilitering av Tråstad ungdomsskole som har hevet standarden, mens det på Holt ikke i samme grad er gjennomført større investeringstiltak. Nybygg Ved nybygg vil en ha mulighet til å designe et framtidsrettet signalbygg der man kan legge til grunn optimal fleksibiltet. Prosjekteringen er forutsigbar og man kan finne optimale løsninger for ENØK og universell utforming. Nybygg m 2 -priser for skolebygg baseres på erfaringstall på ,- kr pr m 2. Priser på nye bygde skoler, viser at m 2- prisen kan være både høyere og lavere. Det er mange forhold som spiller inn på prisen: tomteforhold, infrastruktur, bygningsmasse, rombeskrivelse, valg av materialer, arkitektonisk utforming, estetikk m.m. Rosenborg ungdomsskole i Trondheim og Gjerdrum ungdomsskole er nybygde skoler der m 2-30

31 prisen ligger på dette nivået. Det er lagt til grunn et estimat på 14 m2 pr elev, basert på erfaringstall fra andre skoler. Den anslåtte prisen er ment å dekke et fullt ferdig bygg med alle tekniske anlegg installert og klart for bruk. Opparbeidelse av utomhusarealer med ferdige veier og plasser innenfor tomtegrensene er også iberegnet. Det er kun inventar og utstyr som ikke er med i nybyggprisen. For å kunne angi en mer eksakt m 2 -pris, må det foreligge et konkret bygg med beskrivelse og tomteplassering. Inventar er beregnet til kr pr elev - også dette erfaringstall. De årlige kostnadene til FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) til nybygg er beregnet etter NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Prinsipper og struktur og omfatter alle byggrelaterte kostnader gjennom hele bruksperioden til og med riving. Ved nybygg legges det til grunn at skolen skal være areal-, drifts- og vedlikeholdseffektiv og bygges etter passivhusstandard. De årlige FDVU kostnadene ved nybygg, sammenstilt med kapitalkostnadene for investeringen vises i tabellen side 37. Det er viktig å merke seg at kommunen i dag ikke setter av ressurser til å ivareta livsykluskostnader i sine bygg. Av den grunn blir verdien av byggene lavere for hvert år, både på grunn av manglende vedlikehold og manglende videreutvikling av byggene. Oppgradering Ved oppgradering vil bygget får en høyere standard/kvalitet enn det hadde når det ble bygget, dog vil en oppgradering ikke oppnå samme standard/kvalitet som et nybygg. I motsetning til ved nybygg vil kostnadene til prosjektering være relativt høye, og uforutsette forhold som kan utløses i henhold til krav i ny Plan- og bygningslov (Pbl.) og Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) vil kunne gjøre investeringskostnaden uforutsigbar, blant annet med henblikk på kravene til brannsikkerhet, ventilasjon ENØK og universell utforming. I motsetning til ved nybygg vil en oppgradering av eksisterende skolebygg også gi liten fleksibilitet både bygningsmessig og pedagogisk. Det som er lagt til grunn i kostnadsoppsettet for investeringen, er oppgradering til dagens krav iht. ny Pbl./ TEK 10 der dette er pålagt. Herunder ligger oppgradering på brannsikkerhet, ENØK (energiøkonomisering), ventilasjon og universell utforming. Kostnaden framkommer som en utregning ut i fra arealbehov samt dagens areal på eksisterende skoler multiplisert med en antatt m 2 -pris. M 2 -prisen er vurdert ut i fra rapporter/ tidligere kostnadsbergninger på andre prosjekter og som omhandler oppgradering av eksisterende bygg til dagens krav. Fordi det er stor usikkerhet ved prisene, er det valgt en nedre og øvre m 2 -pris på henholdsvis kr ,- og kr ,-. De årlige FDVU kostnadene ved oppgradering, sammenstilt med kapitalkostnadene for investeringen, vises i tabellen side 37. Rehabilitering Ved rehabilitering er det snakk om å gjennomføre lovpålagte pålegg ta igjen etterslep på vedlikehold og føre bygget tilbake på det nivået/den standarden som var da det ble bygget. Det kan da brukes materialer og velge nye moderne detaljer, løsninger og produkter som tilfredsstiller ny kunnskap innenfor byggeindustrien. 31

32 Kostnader til lovpålagte pålegg som er medtatt i KKE s IVP-plan (investering og vedlikeholdsplan) fordeler seg slik: Tråstad u.skole ekskl. hall: kr 4, 4 mill (2-3 mill ble investert i 2011) Holt u.skole: kr 9,1 mill Roverud skole: kr 5,3 mill I tillegg kommer kostnadene til å ta igjen etterslepet på vedlikehold slik at bygget/ene fortsatt kan benyttes i en års periode fordeler seg slik: Tråstad u.skole ekskl. hall: kr 20 mill Holt u.skole: kr. 14 mill Roverud skole: kr 9 mill Ved rehabilitering vil man ikke få noe økt fleksibilitet bygningsmessig og pedagogisk, og man vil fortsatt ha lite arealeffektive bygg. De årlige FDVU kostnadene ved rehabilitering, sammenstilt med kapitalkostnadene for investeringen vises i tabellen side 37. Byggene vil også ha de samme høye driftskostnader som i dag. Tilsammenligning kan en se at mens energiforbruket i et nybygg ligger på rundt 65 kwh/m2 ligger Energiforbruk Tråstad på kwh/m2 og Holt på kwh/m2, vintertemperatur avhengig. Driftskostnader Kommunestyret har i sitt vedtak lagt vekt på at nye bygninger skal ha lave driftskostnader. Dagens skolebygg har store utfordringer knyttet til dette. Med bakgrunn i strengere miljø- og ENØK-krav planlegges framtidige bygg med en passivhusstandard, som skiller seg fra vanlige bygninger ved at det stilles vesentlig strengere krav til byggets varmetap, tetting etc. Dette krever en helhetlig tenking på energiminimalisering i alle deler av et bygg, også når det gjelder bruk og tekniske installasjoner som for eksempel solcellepaneler etc. Det er bygget forholdsvis få større bygg etter prinsippene for passivhus. Det er imidlertid en rivende utvikling av materialkvalitet som vil gjøre passivhus mer byggvennlige. Sammenligningsgrunnlaget med vanlig konvensjonell bygging og passivhus er pr. i dag for lite til å kunne kvantifisere en innsparing. Myndighetenes målsetting er at nybygg fra og med 2020 skal bygges etter prinsippene for passivhus. Det vil ut i fra dette være naturlig at en ny skole blir bygget etter passivhusprinsippet. Austmarka barne- og ungdomsskole vil måtte kreve omfattende oppgradering av bygg og installasjoner for å oppnå en tilfredsstillende energibruk i fremtida. Energiforbruk pr. m 2 på Austmarka er for kwh. Roverud barne- og ungdomsskole. Tiltak spesielt myntet på energisparing, er ikke igangsatt på skolen. Vegger består av betongelementer med isolering på innsiden. Veggkonstruksjonen gjør eventuell tilleggsisolering kostbar. Vinduer og ytterdører er av varierende kvalitet og bør skiftes. Alle tak bør etterisoleres. Som et ledd i energisparing foretas vedlikehold ut i fra kriterier for å spare energi. Ut i fra et kostnadssynspunkt, vil det være lite realistisk å oppnå passivhusstandard. Det bør i stedet gjøres punktinnsatser der kommunen vil ha stor gevinst i forhold til kostnaden. 32

33 Tråstad ungdomsskole har de to siste årene blitt rehabilitert med nye vinduer med U-verdi på 1,2. Tak på Tråstadhallen er renovert og tilleggsisolert i Skolen trenger generelt oppgradering for å redusere energibruk ytterlige. Alle tak er for eksempel bygget etter normer på byggetidspunkt med lite isolasjon i forhold til dagens krav. Energiforbruk pr. m 2 for Tråstad inklusiv Tråstadhallen ligger mellom 170 og 195 kwh pr.m2. Tråstad har en hall som er i bruk kvelder og helger 10 mnd i året. Holt ungdomsskole har ikke gjenomgått vesentlige rehabilitering med hensyn til energiminimalisering. Det samme gjelder for Holt som for Tråstad, at man bør oppgradere tak og tilleggsisolere. Energiforbruk pr. m 2 for Holt eksklusiv Holthallen ligger mellom kwh pr. m2. Holt har en hall som er i bruk kvelder og helger 10 mnd i året. Når det gjelder driftskostnader, tilsier all erfaring fra bransjen og byggforvaltere i Norge, at de vil være lavere ved ett skolebygg enn to mindre bygg med plass for samme antall elever. Mer eksakte tall på hva denne forskjellen utgjør, fås ikke før det foreligger et konkret prosjekt med fullstendig beskrivelse av bygget og tekniske anlegg. Ett nytt bygg forventes også å ha lavere FDVU-kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) enn et eldre oppgradert bygg. Ulemper med gamle bygg er også forurensninger av bygget. Her kan bl.a. nevnes mugg, asbest og radon som kjente forurensningskilder. Dette kan generere store tilleggskostnader ved oppgradering av gamle bygg. Varme og ventilasjon Den store besparingsgevinsten vil ligge i en modernisering av de tekniske anlegg. I henhold til nye forskrifter av vil ingen av skolenes ventilasjonsanlegg tilfredsstille kravene ved normal drift. Anleggene må kjøres på høyt brukernivå. Dette medfører høyt energiforbruk og støy. Tråstad ungdomsskole er tilknyttet biovarmeanlegg. Begge skolene har lokalt SD anlegg (sentral driftskontroll). Det vil si at det er en lokal styring av de tekniske anleggene. Ved å investere i et sentralt driftskontroll anlegg, som på lengre sikt kan styre alle tekniske anlegg til kommunens bygningsmasse, vil man til enhver tid kunne overvåke driften i detalj. Oppsummering Oppsummert kan en si at selv om både Holt og Tråstad bygningskonstruksjonsmessig fortsatt kan benyttes i mange år, vil det kreves relativt store investeringer for fortsatt å benytte denne bygningsmassen med de krav som bør stilles til læremiljø, inneklima, energiforbruk og drifts- og vedlikeholdseffektivitet. Kommunens målsetting i dag er å redusere energiforbruket med 10 %. Ytterligere energireduseringer, hvor nybygg etter hvert vil få krav om passivhusstandard, er et lite aktuelt tiltak på eksisterende bygg. Eksisterende bygg vil av den grunn ha høyere energikostnader, selv med en eventuell omfattende rehabilitering. 33

34 7.2 Byggfaglig vurdering av de ulike modellene Oppsummering av de byggfaglige vurderinger er vist i tabellene på de neste sidene. Modell Modell A Ny ungdomsskole Tråstad elever Stipulert investerings kostnad inkl inventar Byggfaglige vurderinger Ca 315 mill Vil gi et signalbygg med høy standard og lave driftskostnader Kan bygges kompakt og arealeffektivt Kan bygges energieffektivt Sikrer universelle løsninger Gir optimal fleksibilitet både bygningsmessig og pedagogisk Kan spesialdesignes mht ungdomskklubb og evt kulturskolefunksjoner Kan frigjøre areal på Holt som kan selges eller utvikles til annen virksomhet. Anslått salgsverdi 6 mill Modell B Ny ungdomsskole på Holt -700 elever Ca 320 mill I tillegg kommer investering i ny adkomstveg Inkluderer investeringer i økt garderobekapasitet Vil gi et signalbygg med høy standard og lave driftskostnader. Kan bygges kompakt og arealeffektivt Kan bygges energieffektivt Kan sikre universelle løsninger Gir optimal fleksibilitet både bygningsmessig og pedagogisk Kan spesialdesignes mht ungdomskklubb og evt kulturskolefunksjoner Kan frigjøre areal på Tråstad som kan selges eller utvikles til annen virksomhet. Anslått salgsverdi 8 mill Modell C Ny ungdomsskole Tråstad og ny ungdomsskole Holt med 350 elever hver Ca 335 mill Vil gi to skolebygg med høy standard og lave driftskostnader. Begge skolene kan bygges kompakt og arealeffektivt, men det må bygges doble sett med spesialrom noe man slipper med en skole. Kan bygges energieffektivt og universelt Gir optimal fleksibilitet både bygningsmessig og pedagogisk Kan spesialdesignes mht ungdomskklubb og evt kulturskolefunksjoner Vil kreve doble sett med tekniske anlegg som vil være 34

35 Modell Modell D Trinnvis utbygging på Tråstad der en i første fase benytter dagens skole for 250 elever og bygger en ny skole inntil til 450 elever. Trinn to vil enten være å rive eksisterende skolebygg og bygge nytt, eller å oppgradere eksisterende skolebygg. Stipulert investerings kostnad inkl inventar Ca 220 mill i fase 1 for bygging av den nye skolen til 450 elever pluss lovpålagt rehabilitering av Tråstad. Det er da kun lagt inn en forutsetning om å gjøre MÅtiltakene i eksisterende skole ihht til KKE s IVP plan 4 mill. Fase 2 - oppgradering av eksisterende skolebygg mill. eller dyrere å drifte enn ett Byggfaglige vurderinger På sikt vil totalkostnaden bli dyrere enn å bygge alt nytt uansett om man velger å oppgradere eller rive den gamle og bygge nytt. Vil bli stående med en ny del som er bra, men en gammel del med de utfordringer det har. Vil ikke stå så fritt til å tenke helhetlig og fleksibelt som man kan om man kan tenke uavhengig av eksisterende skolebygg. Usikkert om det er stor nok tomt når en er nødt til å forholde seg til eksisterende bygg. Disponibelt areal på Tråstad er m2. Skal en legge til rette for en skole med utvidelsesmuligheter vil en være nødt til å tenke et kompakt bygg, noe som kan bli vanskelig å få til ved å bruke eksisterende skolebygg i fase 1. Vil kreve to tekniske anlegg som vil være med å fordyre løsningen. Vil skape utfordringer mht optimal utnyttelse av spesialrom. Vil fremdeles ha høye driftsutgifter knyttet til det gamle skolebygget. Vil fremdeles måtte leve med eksisterende bygg som er lite arealeffektivt Fase 2 nybygg 115 mill Sum fase 1+2 oppgradering = mill Sum fase 1 +2 ved nybygg = 335 mill 35

36 Modell Modell E - Oppgradering av Tråstad og Holt pluss bygging av 2 paralleller på Holt. Stipulert investerings kostnad inkl inventar Samlet kostnad ca mill Dette fordeler seg på: oppgradering Tråstad mill oppgradering Holt mill bygging av 2-parallell på Holt 95 mill Byggfaglige vurderinger Vurdert med hhv og kr/m2 Bygging av 2-parallell på Holt er for å gi plass for Roverudelevene pluss ta høyde for befolkningsvekst. De oppgraderte byggene får en høyere standard/kvalitet enn det hadde når det ble bygget. Oppgraderes ihht ny PBL og TEK 10. I dette ligger oppgradering brannsikkerhet, ENØK, ventilasjon og UU Lite fleksibilitet i forhold til planløsninger i de to oppgraderte byggene Gamle bygg som oppgraderes har en ugunstig kostnadsprofil, fordi man forholder seg til gammel konstruksjon. Drift av to bygg dyrere enn å drifte ett Vil kreve to tekniske anlegg. Stor usikkerhet knyttet til både prosjektering og uforutsette utbedringsbehov. Vanskelig og kostbart å oppnå ny standard mht. universell utforming og ENØK Vil gjøre det vanskeligere å spesialdesignes mht ungdomsklubb og evt kulturskolefunksjoner Modell F - Rehabilitering av Tråstad, Holt og Roverud 62 mill Kun snakk om å ta igjen etterslep på vedlikehold og føre bygget tilbake på det nivået /den standarden som var da det ble bygget Vil ha de samme utfordringer mht arealeffektivitet, ENØK, universell utforming Liten fleksibilitet bygningsmessig. Tråstad og Holt vil ikke ha kapasitet til å utvide dagens elevtall Dagens skolestruktur består 7.3 Sammenstilling av investeringskostnader og FDVU kostnadene for de ulike modellene Med bakgrunn i de forutsetninger som er nevnt foran er det beregnet konsekvenser mht investering og drift/vedlikehold knyttet til de ulike skolemodellene. Resultatet av de ulike modellene er vist i tabellen under. 36

37 Prosjektgruppa har ikke sett på ulike finansieringsmodeller men lagt til grunn at hele investeringskostnaden lånefinansieres. Intensjonen er å vise forskjellen mellom de ulike modellene. Ved beregning av kapitalkostnadene for de ulike modellene er det lagt til grunn serielån, 4 % rente og nedbetalingstid på 40 år. De årlige kostnadene til FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) til nybygg er beregnet etter NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Prinsipper og struktur og omfatter alle byggrelaterte kostnader gjennom hele bruksperioden til og med riving. Ved nybygg legges det til grunn at skolen skal være areal, drifts og vedlikeholdseffektiv og bygges etter passivhusstandard. Det er viktig å merke seg at kommunen i dag ikke setter av ressurser til å ivareta livsykluskostnader i sine bygg. Av den grunn blir verdien av byggene lavere for hvert år, både på grunn av manglende vedlikehold og manglende videreutvikling av byggene. Tabell 5: Sammenligning av kapitalkostnader og FDVU-kostnader for de ulike modellene Kostnadsestimat (mill) Modell A Modell B Modell C Modell D Modell E Modell F Ny skole Tråstad- 700 elever Ny skole Holt- 700 elever Nye skoler Holt og Tråstad 350 elever hver Lovpålagt rehabilitering Tråstad + nytt bygg for for 450 elever Oppgradering Tråstad, Holt + bygging av 2 paralleller på Holt Rehabilitering Holt, Tråstad og Roverud ) 218 2) +95= FDVU kostnader eksl. energi (1000 kr) Energikostnader Sum FDVU kostnader Kapitalkostnader Totalt (1000 kr) ) Modell D Lovpålagt rehabilitering + tilbygg på Tråstad tar ikke hensyn til behovet for mer omfattende rehabilitering for 20 mill eller oppgradering for mill av eksisterende Tråstad - utgifter som må påregnes de nærmeste årene hvis eksisterende bygg fortsatt skal benyttes. 2) Kostnadsspennet ved oppgradering er usikkert og vil ligge i spennet mill kroner. Ved beregning av kapitalkostnaden er det lagt til grunn en middelverdi på 218 mill. Tallene viser at nybygg har de laveste-fdvu-kostnader. Sammenlignet med nybygg vil det å rehabilitere eksisterende bygg gir ca 4 mill mer i årlige FDVU-kostnader. Også modell D og E vil gi økte FDVU kostnader på over 2 mill sammenlignet med nybygg. Sammenligner man kun de økonomiske aspektene ved både investering og FDVU kostnader vil en rehabilitering av Holt, Tråstad og Roverud bli billigst for kommunen. Men da vil det være en modell der det kun er snakk om å ta igjen etterslep på vedlikehold og føre bygget tilbake på det nivået /den 37

38 standarden som var da det ble bygget. Som vist i kapittel 6 vil denne modellen ikke legge til rette for kravene til morgendagens ungdomsskole. Modell E Oppgradering av Holt og Tråstad og bygging av to paralleller på Holt blir totalt sett det dyreste alternativet. Kostnadsbildet ved oppgradering er usikkert og vil kunne ligge i spennet millioner kroner. Ved beregningen er det lagt til grunn en kostnad på 218 millioner kroner (middelverdien) for beregning av kapitalkostnadene. Eidskog valgte en modell i tråd med modell D da de skulle utvide kapasiteten på ungdomsskolen. Noen av de erfaringene de gjorde seg viste at dette kan være en utfordrende modell å velge: De var avhengig av å forholde seg til eksisterende bygg med tilbygg, noe som var en utfordring i forhold til den pedagogiske læringsmodellen de hadde bestilling på. Hjemmearealer med klasserom ble for små i forhold til optimale løsninger. Dette medførte at driften kan bli mer kostbar(flere lærere) Vanskelig å få til optimale løsninger på universelle utforming. Vanskelig med drift i byggetiden HMS. Det ble bygd i 2. trinn for å kunne holde driften i gang. Dette medførte at 1. byggetrinn ble overbelastet i byggetrinn 2, og det ble klager på at det var trangt og dårlig luft. Etter endt byggetid var det store utbedringsbehov på byggetrinn 1. Det var store problemer med å finne føringsveger til tekniske anlegg. Det måtte velges løsninger som krever større vedlikehold. Uoversiktlig økonomistyring (mye tillegg). Modell A, B og C er alle rene nybyggalternativer hvor alternativ A vil være det billigste alternativet. 38

39 En økonomisk ramme på 350 mill kr i økonomiplanperioden vil by på store utfordringer med hensyn til å oppnå målsettingen med både kulturkvartalet og fremtidig ungdomsskole. Det vil være nødvendig med noen prioriteringer. I denne prioriteringsdiskusjonen er det viktig for både administrasjonen og politikere å ha kunnskap om skolefaglige og byggfaglige argumenter for en fremtidig ungdomsskole, beskrevet i kapitlene foran. Og det er viktig å kjenne de byplanmessige og kulturfaglige argumentene som har ligget til grunn for satsingen på Kulturkvartalet. Målsettingen med realisering av Kulturkvartalet og det regionale kulturhuset er beskrevet i kap 2.1. Både forhistorien og kommunestyrets vedtak i mai 2011 understøtter at det først og fremst er realisering av et regionalt kulturhus som er det viktigste prosjektet i Kulturkvartalet, og ikke etablering av et nytt rådhus. I en diskusjon rundt hvilke grep som kan tas innenfor en samlet økonomisk ramme på 350 mill kr til både skole og kulturhus vil det være viktig å se hvilke alternativer man også har på Kulturhussiden. Prosjektgruppen har sett på hvilke muligheter som finnes rundt Rådhus-Teatret som uansett vil danne kjernen i en fremtidig kulturhussatsing. Dette er helt sentralt fordi en viktig målsetting for en eventuell kulturhussatsing er å løfte Kongsvinger sentrum estetisk og bidra til et pulserende byliv. 8.1 Momenter fra tidligere utredning om kulturhus Kulturhusets romprogram I diskusjonen rundt ulike alternativer er det viktig å ha kunnskap om de faglige argumentene som ligger bak det vedtatte romprogrammet som danner basisen for det kulturhusforslaget som er utarbeidet. Kulturhusets romprogram har utviklet seg som en del av prosessen. Det er undervegs redusert og saler og øvingsfasiliteter er tatt ut. Skisseprosjektet som lå til grunn for det som ble vedtatt i økonomiplanen i april 2011 ga rom for følgende kulturhusfunksjoner: Rådhusteatret som skal fungere som både kinosal og storsal med 477 stoler i fast amfi. Nytt scenehus og garderobeanlegg. En ny mindre sal på 250 plasser. Denne salen utstyres med teleskopamfi som gjør at den også kan benyttes til banketter, konferanser med bord, dans og arrangement med stående publikum. To nye kinosaler med hhv 105 og 150 seter. I tillegg vil Rådhus-Teatret bli benyttet til kinopremierer. All fremtidig kinovisning vil være digital. De to kinosalene blir akustisk tilrettelagt for kino og konferanser. Rådhus-Teatret integreres i anleggets foajéløsning med bruk av glassoverbygg. Kulturlivets behov for øvingsrom og møterom løses i sambruk med rådhuset, samt i et aktivitetsrom. 39

40 Dette romprogrammet er basert på kulturlivets egne premisser og vil være et viktig grep for å løfte aktivitetsnivået til det lokale kulturlivet. Utgangspunktet for kulturhusets romprogram har vært målet om et produserende hus og kulturlivets behov for framtidsrettede lokaler. En ytterligere reduksjon i Kulturhusets romprogram vil gjøre at en må gå bort fra målsettingen om et produserende hus og at en ikke kan imøtekomme kulturlivets behov for framtidsrettede lokaler. Kulturlivet trenger et arbeidssted hvor de kan holde på til hverdags, møte andre som er aktive, søke samarbeid, ha gode produksjons og formidlingsforhold. Det betyr alt fra lille sal til lager, garderober, aktivitetsrom hvor det kan arbeides holdes kurs osv. Uansett hva som gjøres med rådhusteatret vil det bli en titteskapsscene og sal med lite volum. Det er en situasjon som er lite fleksibel, har for lite romvolum for akustisk etterklang, vil alltid føles halvtom og ikke halvfull når det er arrangementer med publikum. En rekke uttrykk vil ikke finne omgivelsene som gode for sin aktivitet, det kan være barneteater, rytmisk musikk i kafesetting, stående konserter, osv. Det vil med økt aktivitet og at man åpner opp for å bruke salene til mer øving i hverdagen, bli konflikter mellom hverdagsøvingen (som er en dårlig betaler) og betalende leietagere. I alle tilfeller vil da øvelsen måtte vike, og man mister grunnlaget for den produserende aktiviteten. For å åpne huset for egenaktivitet og produksjon er to saler en nøkkel, uten denne muligheten er faren for at det blir et hus overhengende. Målsettingen er å bygge opp en aktivitet som begynner på dagen med aktiviteter for eldre, via skoletilbud, via konferanser, til organisasjonslivet overtar på kvelden. Et levende hus bygger på dette. Dersom den samlede økonomiske situasjonen og prioriteringer tilsier at man ikke klarer å realisere dette romprogrammet nå mener prosjektgruppen man må se på kreative løsninger som kan fungere til erstatning for det ideelle, og om det er mulig å gjennomføre trinnvis av en utbyggingen av et kulturhus Bakgrunn for kulturhusets romprogram I vedleggsdokumentet Kulturkvartalet i Kongsvinger prosjektgruppens oppsummering av status og anbefaling om prosessen videre fra november 2011 er det gjort en grundig vurdering av besøkstall og forventet aktivitet i kulturhuset. Her gjengis kun noen hovedtrekk. Besøk i Rådhusteatret Virksomheten i dagens Rådhus-Teater har lykkes i å treffe et stort publikum. Kino og kulturarrangementer er godt besøkt og ligger langt over tilsvarende tilbud i andre sammenlignbare kommuner. I tabellen er det vist en oversikt over besøk og omsetning i perioden for kino og kulturarrangementer. Tallene viser en økning i både kulturarrangement og kinobesøk siste året. Totalt er det en besøksutvikling med en økning på rundt 10% og billettinntekt økning på 20%. 40

41 Tabell 6: Billettsalg og omsetning i År Besøk Kino Billett inntekter Besøk Kultur arrangement Billettinntekter Besøk samlet Billettinntekter samlet Kinosenter Kinobesøket har de siste årene har ligget mellom og , tilsvarende rundt 2,7 besøk pr innbygger i Kongsvinger. Det er litt over landsgjennomsnitt for kinoer i Norge. Men langt over gjennomsnitt for ensalskinoer. F eks hadde Eidsvoll (Panorama kino) besøk i 2007, tilsvarende 0,3 besøk, eller Frogn (Drøbak kino) besøk i 2007, tilsvarende 1 besøk pr innbygger. Det høye besøket i kinoen gjør at distributørene gjerne vil ha Kongsvinger som premierested. Det er en meget gunstig situasjon som gir kinoen gode muligheter for et godt og variert kinotilbud. Ved å få et utvidet programtilbud i to faste saler pluss premierevisning i stor sal vil potensialet for kino være stort i Kongsvinger. Kinoen vil ha en bemanning som er den samme uavhengig av antall saler. Denne bemanningen vil samtidig være tilsyn i huset på kveldstid. Et vesentlig element i å lykkes i å trekke folk til Kongsvinger er et bredt og aktuelt kinotilbud. En tidsmessig kino med et ønsket høyt besøkstall må minimum ha tre kinosaler. Dette gir mulighet for å bygge opp et bredere og mer variert program. En slik fleksibilitet vil medføre en økning i billettsalget på mellom 40-60%. Riktig kapasitet på kinoen har derfor stor betydning for driftsøkonomien i kulturhusprosjektet slik det ble beregnet i fjor høst. Kultursaler I dag er Rådhus-Teatret hovedarena for kultur og storstue for kommunens innbyggere. Hvert år blir det avholdt rundt arrangementer for publikum og det blir solgt rundt billetter. I utredningene så langt har det vært en viktig del av arbeidet å legge til rette for at det nye regionale kulturhuset skal være et hus der det ikke bare legges til rette for import av opplevelser men der det er like viktig å legge til rette for egenproduksjon og aktivitet i det lokale kulturlivet. Kapasiteten i Rådhusteatret er i dag sprengt. Det gjør at en ikke har mulighet for å ha flere arrangementer, eller mulighet for å la kulturlivet få nødvendig øve og produksjonstid. Når en har kulturelle aktiviteter i Rådhus-Teatret må kinoen vike, noe som igjen gir innteksttap. 41

42 I dag er hoveddelen av arrangementene i Rådhus-Teatret arrangement der kulturhuset (kommunen) selv er arrangør og artistformidlere som leier seg inn i Rådhus-Teatret. Lag og foreninger utgjør kun en mindre andel av leietagerne. Dette er fordi kapasiteten i Rådhus-Teatret er sprengt med en aktiv kino og de eksisterende arrangementstilbud, og kulturlivet har i liten grad anledning til å få ønsket tid for forberedelse, øvelse og rigging i salen. En annen årsak til at det er liten aktivitet/leie fra lag og foreninger kan henge sammen med at en i dag benytter seg av 50% reduksjon i leie. Dette gjør at lag og foreninger benytter seg av andre lokaler da disse er lettere tilgjengelig, har lavere leie og at de da har en sikrere økonomi i sine arrangementer. Konseptet som har ligget i kulturhuset fram til nå har vært en ny liten sal pluss aktivitetsrom. Dette vil gi kulturlivet mye bedre muligheter til å utvikle sine aktiviteter og produsere arrangementer for publikum. Dette gir rom for å åpne for produksjon og øvelse i et helt annet omfang enn tilfellet er i dag Økonomien i kulturhuset I utredningen som lå ved saken som ble lagt fram politisk i fjor høst var det gjort en vurdering av økonomien i kulturhuset. Rådmannen anbefalte å legge en symbolsk sum for leie til lag og foreninger. Beregningen viste at dette ville gi noe lavere driftsinntekter, men man sparer kapitalutgifter fordi man får refundert en større andel av momsen ut i fra omlegging av MVA loven 1. juli I et langsiktig perspektiv vil dette alternativet lønne seg. Ved å legge en symbolsk pris til grunn vil kommunen også bygge opp under målet for kulturhuset et levende hus. Lavere leie til kulturlivet vil stimulere til høyere forbruk av kulturhuset, som igjen vil stimulere kulturlivet til å øke fokus på å ha en aktiv kulturformidling til publikum. Med disse forutsetningene viste beregningene et positivt driftsresultatet for kulturhuset på rundt 1,3 mill kr. Dette er en økning i forhold til dagens situasjon der Rådhus-Teatret krever et driftstilskudd på rundt 0,5 mill kr for å gå i balanse. Tabell 7: Framtidige totale driftsutgifter kulturhuset KINO Billettomsetning KULTURHUS Utleie av saler m.v Kioskomsetning Utleie av lyd og lysanlegg Reklameinntekter Driftsutgifter Gebyr billettsalg Utleie av personell Andre inntekter Billettinntekter Personell Sosiale kostnader Aktivitet/arrangement Markedsføring Div vdlikehold FDVU Honorar artister m.v SUM SUM 5050 Driftsutgifter kulturhuset

43 8.2 Alternativ med trinnvis utbygging av kulturhuset I sak KS 011/11 Ble det gjort en vurdering av om realiseringen av Kulturkvartalet kunne skje gjennom en trinnvis utbygging, der kulturhuset har førsteprioritet. Rådmannen ble også bedt om å se på om vedtatt konsept kan gjennomføres trinnvis selv om nåværende eller deler av nåværende rådhus blir stående. Figurene under viser de to alternativene: Alternativ 6C1 Alternativ 6C2 43

44 Oppsummert viste denne utredningen følgende: Alternativ 6C1 (med nytt rådhus) Alternativ 6C2 (med Rådhusets 1950 del bevart) Samlet byplanmessig vurdering Ivaretar de gode byplanmessige løsninger som har ligget i de tidligere Oppnår ikke de samme gode byplanmessige grepene som i alt 6c1. skissene. Bevaring Rådhus-Teatret Rådhus-Teatret bevares Rådhus-Teatret bevares Bevaring Rådhusets 1950 del Nei Ja Kulturfaglig vurdering Løser kulturhusets romprogram på en god måte Løser kulturhusets romprogram på en god måte Romprogram rådhus Løser rådhusets romprogram ved samlet utbygging Løser rådhusets romprogram ved full oppgradering av 1950 rådhuset Mulig med integrering av Ja Ja hotell på sikt Investeringskostnad samlet utbygging Usikkerhet i kostnadsoverslaget Større sikkerhet fordi kostnadsoverslaget baserer Usikkerhet knyttet til kostnaden med oppgradering av rådhuset seg på nybygg-kostnader Estimerte årskostnader full 13,8 14,5 utbygging (mill) Mulighet for trinnvis utbygging Ja Ja der kulturhuset gis første prioritet Kostnader trinnvis utbygging fase 1 Kostnader trinnvis utbygging fase Innenfor en ramme på 350 mill kr vil det kunne være mulig å realisere fase 1 for begge disse alternativene. 8.3 Tiltak som må gjøres i rådhuset og Rådhus-Teatret Innenfor en ramme på 350 mill kr må det også tas høyde for de tiltakene som strengt tatt må til for fortsatt å bruke nåværende rådhus og Rådhus-Teater en stund til fremover. Vurderingene baserer seg på det faglige grunnlaget som er utarbeidet tidligere i prosessen. Det ble i februar i fjor lagt frem en sak med en vurdering av hva det ville koste å bringe eksisterende rådhus og Rådhus-Tteater opp på dagens nivå bygningsteknisk. For hele rådhuset lå dette på mellom mill mens det for Rådhus-Teatret lå på mellom mill. Dette var uten ombygging og ominnredning for å få mer funksjonelle bygg. Tallene baserte seg på vurderinger utført av konsulentfirmaet Norconsult. 44

45 For rådhuset ble det pekt på behov for følgende tiltak: - Etterisolering av fasadene - Tetting av lekkasjer ved rør. - Utskifting av bedre vinduer og dører med dårlig U-verdi - Etterisolering av tak - Utskifting av sanitæranlegg - Utskifting av en del rør og ventiler knyttet til varmeanlegget - Etablere kjøleanlegg - Utskifting av ventilasjonsanlegget for å tilfredsstille dagens krav. Lave takhøyder vil kreve vertikale sjakter. - Utskifting av elkraftanlegget - Utskifting av lysanlegget inkl lysstyring for å redusere driftskostnadene - Utskifting av elvarmeanlegget - Bygging av nye tekniske rom for å sikre tilgjengelighet for personell, vedlikehold og utskifting For Rådhus-Teatret ble det pekt behov for følgende tiltak: - Etterisolering av tak. I den sammenheng må det foretas en nærmere etterberegningav takkonstruksjonen. Taket er beregnet for en snølast som er vesentlig under dagens krav. - Etterisolering av vegger - Utbedring av fukt og pusskader - Utskifting/utbedring av vindu og dører - Utskifting av sanitæranlegg - Oppgradering av varmeanlegget - Nytt ventilasjonsanlegg til vestibylearealet - Etablering av styringsanlegg for å redusere energiforbruket. I tillegg kommer tiltak for å bedre brannsikkerhetene og tilrettelegging for universell utforming. De tiltakene Norconsult beskriver er tiltak som kreves for å bringe byggene opp på dagens nivå rent bygningsteknisk. Det er imidlertid et alternativ å leve med dagens standard med de driftsutfordringer og utfordringer dette gir og bare legge vekt på det som strengt tatt må til for å kunne bruke byggene en stund til framover. For å få frem kostnadene knyttet til hvilke tiltak som strengt tatt må gjennomføres har prosjektgruppen lagt til grunn tiltak som må iverksettes for å eliminere avvik i forhold til forskriftskrav. Kommunen har i dag pålegg fra brannvesenet om å utbedre brannsikkerheten i både rådhuset og Rådhus- Teatret. Dette er tiltak som må iverksettes om man fortsatt skal benytte byggene slik som i dag. Når det gjelder Rådhus-Teatret er det i dag store mangler knyttet til universell utforming. Det finnes pr i dag ikke handikaptoalett i anlegget, scenen er ikke tilgjengelig for utøvere som sitter i rullestol og heisen i salen er utrangert. Av nødvendige tiltak har prosjektgruppen lagt til grunn etablering av et handicaptoalett og ny trappeheis inne i salen. For å etablere nytt HC-toalett må trolig kiosken flyttes ned i galleriet, noe 45

46 som samtidig kan gi en utbedring av de kaotiske forholdene rundt kioskløsningen. Dette betinger imidlertid en HC-adkomst til kiosk. Det er også vurdert som helt nødvendig å rehabilitere sanitærforholdene på Rådhus-Teatret samt utbedre vannlekkasje på taket. I sum gir dette tiltak i størrelsesorden 15 mill kr. Tabell 8: Kostnadsoverslag over nødvendige tiltak for å eliminere avvik i forhold til forskriftskrav Entreprisekostnader ekskl. mva (1000 kr) Rådhus Rådhus- teatret Tiltak ifb brannsikkerhet HC-toalett med mer (flyttes til eksisterende kiosk)* Tette vannlekkasje Rehabilitering av sanitæranlegg SUM (eks mva) Sum Tilleggskostnader Administrasjon Prosjektering Kontrahering Sum tilleggskostnader Sum entreprise- og tilleggskostnader Uspesifiserte arbeider 10% Antatt mva-belastning 10% 430 kulturhus Sum Budsjettforslag (MNOK) 15 Følgende tiltak er da bl.a ikke tatt med: - Tiltak for å bedre inneklimaet i rådhuset - Tiltak for å bedre garderobefasilitene eller scenefasilitetene i Rådhus-Teatret - Bygningsmessige tiltak for å redusere driftsutgiftene eller annet generelt vedlikehold Når det gjelder tiltak for å forbedre inneklimaet i Rådhuset både vet man og kjenner på kroppen at det burde vært gjennomført tiltak for å forbedre dette. Det foreligger imidlertid ikke noe pålegg fra arbeidstilsynet om å utbedre dette, og av den grunn har prosjektgruppen ikke lagt til grunn at dette må iverksettes for å fortsatt bruke bygget. Hvorvidt man skal prioritere å utbedre inneklimaet i rådhuset må evt vurderes opp mot andre kommunale bygg med tilsvarende utfordringer. Utfordringen er at man ikke vet hvor lenge det er akseptabelt ut fra arbeidstilsynets ståsted å akseptere situasjonen slik den er. Norconsult har i sine beregninger stipulert en kostnad på rundt 5 mill kr for å gjøre noe med ventilasjonen. 46

47 8.4 Alternative grep som trinn 1 i kulturhusutbyggingen Prosjektgruppen har vurdert hvilke grep som kunne vært gjennomført som trinn 1 i en kulturhusutbygging dersom en utbygging av hele fase 1 ikke lar seg prioritere innenfor en samlet vurdering. MÅ-tiltakene som er beskrevet i kapitlet foran må gjennomføres uansett. I denne vurderingen er det viktig å se på løsninger som ikke ødelegger for en helhetlig god utbygging på sikt Utbedring av Scenehuset på Rådhus-Teatret Kostnader knyttet til å utbedre scenehuset inkludert nytt garderobeanlegg ligger ikke inne i MÅ-tiltakene. I saken som ble presentert i fjor vinter ble det pekt på at det er nødvendig å vurdere scenehuset for å få en mer rasjonell drift og bruk av Rådhus-Teatret. Det er behov for et større scenehus med rehabilitering/nytt teknisk anlegg og utstyr, utbedring av inn/utlastingsarealet, større lagerareal samt utbedring av garderobeanlegget. Dette ble i fjor vinter stipulert til rundt 17 mill. Dette er tiltak som oppleves som veldig viktig å få gjort noe med, men som vil falle utenfor når det kun er sett på tiltak som må iverksettes for å eliminere avvik i forhold til forskriftskrav Bygging av to nye kinosaler De tidligere utredningene for Kulturkvartalet har vist at det som absolutt er viktigst å få på plass er etablering av mer kinokapasitet. Med en kinosal får man ikke utnyttet potensialet i storfilmene. Tilbudet blir begrenset fordi en med en sal ikke kan ta imot flere ulike filmtilbud. Fremtidens kino vil kreve mer enn en sal En tidsmessig kino med et ønsket høyt besøkstall bør minimum ha tre kinosaler. Dette gir mulighet for å bygge opp et bredere og mer variert program. Skal kinoen i Kongsvinger fortsette å hevde seg i konkurransen med de kommersielle TV tilbudene er det viktig å gi publikum et mer variert filmtilbud, og å få mer salg ut av hver premierefilm. Et viktig suksesskriterium for kino er å få film tidlig. Film er i dag ferskvare. Kinofilm har kort omløpstid og det lanseres i Norge mellom 1 til 6 filmer hver uke. Man kan si at en mellomstor premierefilm, med god annonsering i riksmedier og som folk vil se, har et markedspotensiale for å gå i kinoen i 3 uker. I uke 1 trenger man den store salen for å møte stort salg. I uke 2 faller etterspørselen noe, samtidig kommer det en ny premierefilm, da må den første filmen flyttes til sal 2, som da bør ha en kapasitet på rundt 150 seter. I uke 3 kan filmen flyttes til den minste salen, med kapasitet på 100 plasser, for å ta ut de siste etternølerne. Gjennom denne fleksibiliteten i saler vil en ta ut mer omsetning. Erfaring viser dersom en kan utbytte filmtilbudet slik som beskrevet over medfører en økning i billettsalget på mellom 40 og 60%. Riktig kapasitet har med andre ord dramatisk betydning for kinoens inntjening. Etter at den digitale kinoen er etablert i Norge er omløpstiden for film blir enda høyere, flere filmer lanseres kun i kopier. Dette medfører at de kinoer som har det høyeste besøket, er rangert mellom 47

48 30 og 40, får det beste kinotilbudet. Kongsvinger ligger i dag på 47. plass, noe som gjør at vi har et dårligere tilbud. Alternativ lokalisering av to nye kinosaler Prosjektgruppa anbefaler at det ses nærmere på hvorvidt det er mulig å etablere to små kinosaler som trinn 1 i kulturhusutbyggingen. Dette vil også frigjøre Rådhus-Teatret vil kulturell produksjon. I følge bransjen anbefales det å bygge to små kinosaler på plasser fremfor en med 150 plasser. En grov beregning av inntekstpotensialet viser at dette kan gi en økning i inntekter på rundt 4 mill kr. Med 4% rente og en avskriving på 40 år kan dette dekke opp renter og avdrag på en investering på rundt 60 mill. Prosjektgruppa har grovt sett på en mulig lokalisering, se skissen. Ved å legge to små kinosaler under bakken på denne måten kan kinosalene kobles sammen med Rådhus-Teatret med en inngang fra Krypten. Dette kan da kombineres med å legge inngangen til selve salen i Rådhus-Teatret i motsatt ende av i dag slik at en og samme billettør kan håndtere alle salene og man kan utnytte de tekniske fasilitetene. Prosjektgruppa mener det kan la seg gjøre å etablere dette uten å ødelegge for en god utbygging på sikt. Det vil evt bli en annen plassering av parkeringsarealet i kjelleren i forhold til de skissene som så langt er laget. Prosjektgruppen anbefaler at det i den videre prosessen gjøres en grundigere vurdering av hvorvidt dette lar seg realisere både planmessig, bygningsmessig og for å få opp et realistisk kostnadstall. Prosjektgruppa vil også anbefale at det jobbes videre med å se hvorvidt det kan være mulig å få fylkeskommunalt tilskudd til en slik trinn 1 utbygging, på samme måte som det er gjort i bl.a Elverum. 48