Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og"

Transkript

1 Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU

2 Krav muligheter og fallgruber Vi bygger for mennesker! Boligforhold har stor betydning for helse Human fysiologi, psykologi og forutsetninger for helse må med i underlaget for valg av tiltak. Noen energitiltak forverrer innemiljø og helse. Noen tiltak for godt inneklima reduserer energibruk. Vi bør satse på de tiltakene som gir bedre inneklima heller enn det motsatte. Det krever tverr- og flerfaglig samarbeid om forskning, utvikling og tekniske løsninger.

3 Energieffektive løsninger med godt inneklima? Muligheter: Identifisere de områder der ressursinnsatsen gir størst gevinst i bedre helse og energieffektivitet. Utvikle årstidstilpassede krav til ventilasjon og termisk klima og unngå/redusere behov for aktiv kjøling. Utvikle inneklima- og energieffektive varmeløsninger med mindre konveksjonsvarme for å holde lufttemperaturen lavere enn operativ temperatur i fyringssesongen. Tverrfaglig FoU for energi og helse for å kunne rangere tekniske løsninger mht helse, komfort, energibruk og økonomi. Etablere nasjonalt tverrfaglig inneklimasenter for FoU. Fallgruver (økt risiko): Reduserte risikobarrierer mot fukt på grunn av økte kvalitetskrav med økt sårbarhet og større konsekvenser ved feil. Økt fare for fukt dersom ikke kvalitetskrav overholdes av prosjekterende, utførende og under drift hva med krav til brukers adferd? Har vi grunnlag for reelle og troverdige risikovurderinger?

4 Årstidsvariabel dødelighet UK Årstidsvariasjon i dødelighet (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

5 Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet på vesentlig på grunn av økt dødelighet av hjerte- og karsykdom. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning, men inneklima er viktigst. Fukt, kondens og lav temperatur kombinert med dårlige boliger, utilstrekkelig isolasjon og varmesystemer og dårlig råd til oppvarming.

6 Årstidsvariabel dødelighet UK Hypothetical relation between ventilation rates and indoor relative humidity for fuelpoor and fuel-rich households and energy to heat ventilation air. Magnitude of space heating energy depends on size of house and external climate. (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

7 Årstidsvariabel dødelighet UK Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy-inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy-efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

8 Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU-14 (mean, ) (Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Portugal hadde 28% økt vinterdødelighet (ca 8 800/år) fulgt av Irland 21% (2 000/år) og Spania 21% (19 000/år). UK: 18% (37 000/år). Finland hadde lavest økning med 10 %. CSVM 95% CI Austria 0.14 (0.12 to 0.16) Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) Finland 0.10 (0.07 to 0.13) France 0.13 (0.11 to 0.15) Germany 0.11 (0.09 to 0.13) Greece 0.18 (0.15 to 0.21) Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) Italy 0.16 (0.14 to 0.18) Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) Spain 0.21 (0.19 to 0.23) UK 0.18 (0.16 to 0.20) Mean 0.16 (0.14 to 0.18)

9 Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU-13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Negativ assosiasjon med energieffektivitet. Positiv assosiasjon med lav utetemperatur. Bygningsstandard i Sydog Vest-Europa er viktig for helse. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria Belgium Denmark Finland France Germany Greece Ireland Netherlands Norway Portugal Sweden UK

10

11 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

12 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

13 Axel Holst. Mere om kjelderboliger og et punkt i kjelderparagrafen af udkastet til landsbygnings-lov. Tidsskr Nor Lægeforen 1894; 14: 81-6 Kjellerboliger er mer utsatt for sanitære ulemper enn andre boliger... Den er for det første mest udsat for fugtighed. Den ligger nærmest grunden og derfor vil fordampning av grundfuktigheden først og fremst gjøre seg gjældende, i kjelderen......ved siden af fugtighed fører den ogsaa let med sig gasformige forurensninger, - stofskifteprodukter fra de forraadnelses- og andre mikrober, som findes i grunden......fugtighed og mørke fremmer smittestoffenes trivsel; de fremmer ogsaa alle slags forraadnelses- og lignende processer, mugning af klædesplag og madvarer, mug paa vægge og gulve, hvad der altsammen bidrager til at "bederve" kjelderens luft... Forskjellige lægers erfaringer gaar ud paa, at koldfeber, hvor den forekommer paafaldende hyppig optræder i kjelderboliger, og at revmatiske affektioner, nyresygdomme, luftrørs-, lungesygdomme og skrofulose har iøinefaldende let for at trives der..."

14 WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): The occupants of damp or mouldy buildings, both houses and public buildings, are at increased risk of respiratory symptoms, respiratory infections and exacerbation of asthma. Some evidence suggests increased risks of allergic rhinitis and asthma. Although few intervention studies were available, their results show that remediation of dampness can reduce adverse health outcomes. Individual species of microbes and other biological agents that are responsible for health effects cannot be identified. The exceptions include some common allergies, which can be attributed to specific agents, such as house-dust mites and pets.

15 Chadwick s report to the Parliament on the Sanitary Conditions. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

16 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

17 US life expectancy and infant mortality ,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services;

18 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 25 år skyldes forebyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil 2. 1 Bunker P, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works

19 Bolig og helse Nye tverrfaglige og multidisiplinære intervensjonsstudier There is now stronger support for the hypothesis that housing improvement can improve health in the short term than there was at the time of our 2001 review (Thomson, H. et al. Am J Public Health 2009;99:S681-S692).

20 Prof Philippa Howden-Chapman: THE QUEEN'S SERVICE MEDAL Head of Dpt of public health at the Wellington campus Leads two major research groups: the He Kainga Oranga/Housing and Health Research Programme and the New Zealand Centre for Sustainable Cities. She has studied the social and economic determinants of inequalities in health; on health policy; and on comparative institutional arrangements in the health sector. She was named Public Health Champion of 2006 by the Public Health Association, in recognition of her outstanding contribution to public health. She won the Energy Efficiency and Conservation Authority's Energysmart Outstanding Contribution to Sustainable Energy Award in In 2008 she received the Royal Society of New Zealand's inaugural Dame Joan Metge Medal, reflecting excellence in social science, and the Liley Medal, awarded by the Health Research Council. The medals, both awarded jointly with Auckland University scientists, honoured her ground-breaking research into housing and health. She has devoted her career to developing new ways to reduce inequalities in New Zealand and her research has led to major Government investment in sustainable housing. Prof Philippa Howden- Chapman. University of Otago, New Zealand. Otago Daily Times Online News 31/12/2008 (http://www.odt.co.nz)

21 Housing and Health Research Programme, New Zealand Housing and Health Research Programme, University of Otago, Wellington: P. Howden-Chapman, N. Pierse, H. Viggers, S. Free, S. Nicholls, J. Bennett, D. Shields, M. Baker, J. Crane. Housing, Heating and Health Study Research Team: P. Howden-Chapman, N. Pierse, S. Nicholls, J. Bennett, H. Viggers, University of Ontago C. Cunningham, BRANZ Ltd., Porirua City R. Phipps, M. Boulic, P. Fjällström, School of Engineering and Advanced Technology, Massey University, Palmerston. R. Chapman, School of Geography, Environment and Earth Sciences, Victoria University of Wellington, New Zealand B. Lloyd, Energy Studies, Physics Department, University of Otago, Dunedin, New Zealand K. Wickens, Wellington Asthma Research Group, University of Otago, Wellington C. Cunningham, Research Centre for Māori Health & Development, Massey University, Wellington, A. Woodward, C. Bullen, School of Population Health, University of Auckland, New Zealand.

22 Howden-Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: uisolerte leiligheter i New Zealand hvor minst en i husholdningen hadde påfallende luftveissymptomer sist vinter. Tiltak: Isolasjon av tak, tetting rundt vinduer og dører, fuktsperre på bakken, isolering i henhold til myndighetskrav. Kontrollgruppen fikk rehabilitering året etter. Effekter: Brukernes opplevde helse/innemiljø og uavhengige data om forbruk av helsetjenester. Energiforbruk fra lokal energileverandør: Logging i 140 leiligheters hovedsoverom for temperatur og RF gjennom hele vinteren. Energiforbruket sank med ca 20%, gj.sn. temperatur på soverommet økte med 0.5 o C, RF sank 2.3% og hadde 1,7 færre timer i døgnet med temperatur < 10 o C.

23 Howden-Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: 460 Sterk reduksjon i andel som anga fukt (0.18; ) eller mugg (0.24; ) i boligene. Andel med opplevd dårlig eller middelmådig helse falt til de halve (0.50; ), både emosjonelt og fysisk. Risken for å være i nedre halvdel av en skala for mental helse falt sterkt (0.56; ) Mindre wheezing (0.57; ) Barns skolefravær sank (0.49; ) Voksnes jobbfravær sank (0.62; ) Færre legebesøk (0,73; ) Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (0.53; , p=0.16) Conclusion: Fitting insulation is a cost effective intervention for improving health and wellbeing and has a high degree of acceptance by the community, policy makers, and politicians.

24 Chapman R et al. Retrofitting houses with insulation: a cost-benefit analysis of a randomised community trial. Epidemiol Community Health Apr;63(4): Etterisolering av 1350 boliger i lavinntektsområder i New Zealand hvor minst en person i husstanden hadde symptomer på luftveissykdom. Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO 2 -emisjon tyder på at nåverdi (diskontert) er 1,5-2,0 ganger større enn kostnadene ved tiltakene.

25 Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411. Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og plug-in elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikke-forurensende varmekilder i form av varmepumpe, pelletsovn eller ventilert gassovn. Lungefunksjonen ble bedre, men ikke statistisk signifikant. Symptomer på astma, fraværsdager fra skolen, bruk av helsetjenester og medikamenter ble signifikant redusert.

26 Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411.

27 Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411.

28 Free S, Howden-Chapman P, Pierse N, Viggers H, Study Team HH. Does More Effective Home Heating Reduce School Absences for Children with Asthma? J Epidemiol Community Health Sep 23. [Epub ahead of print] BACKGROUND: New Zealand homes are under-heated, with average indoor temperatures below the WHO recommended minimum of 18 o C. Can effective home heating affects school absence for children with asthma? METHODS: A single-blinded randomised controlled trial of heating intervention in 409 households containing an asthmatic child aged 6-12 years. Previous heating was an open fire, plug-in electric heater or un-flued gas heater. The intervention was the installation of a more effective heater (heat pump, wood pellets burner or flued gas heater) of at least 6 kw prior to the winter of 2006 in half the houses. Demographic and health information was collected before and after intervention. Term-by-term absence information for 2006 and previous years where available. RESULTS: Complete absence data were obtained for 269 out of 409 children. Compared with the control group, children in households receiving the intervention experienced on average 21 percent (p=0.02) fewer days of absence after allowing for the effects of other factors. CONCLUSION: More effective, non-indoor polluting heating reduces school absence for asthmatic children.

29

30

31 Barton et al. The Watcombe Housing Study: the short term effect of improving housing conditions on the health of residents. J Epidemiol Community Health 2007;61: kommunale boliger i South Devon UK 480 personer Oppgradert energieffektivitet med sentralvarme, ventilasjon, el-anlegg, isolasjon og nytt tak Resultater: Både generell luftveishelse (p=0.005) og astmasymptomer (p=0.007) hos voksne ble klart bedre sammenlignet med kontrollboligene

32 Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: Kommunal/EU-studie i Easterhouse, Glascow. Det er påvist økt hjerte/kar og annen dødelighet i kalde og fuktige boliger. Er boligforholdene avgjørende? Hovedmål: undersøke effekt av bedret termisk inneklima på blodtrykk og generell helse. To av fire boligblokker (36 leiligheter) ble oppgradert fra å være kalde, fuktige og mugne til å bli komfortabelt varme, tørre og fri for mugg ( Heatfest -pakken: Tetting, isolasjon, fuktsperre, dobbeltvinduer, sentralvarme, solpanel, varmegjenvinnere og innbygging av front- og bakverandaer). To blokker var kontroller uten tiltak. Brukerne flyttet til annen bolig i minst ett år under rehabiliteringen.

33 Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: Systolisk og diastolisk blodtrykk sank (p<0.0005). Medisinbruk og antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom sank. Subjektiv allmennhelse ble bedre, 74 av 75 rapporterte bedre luftveishelse, to førskolebarn og en tenåring med sterkt behandlingstrengende astma ble behandlings- og medikamentfri og forble det i minst fire år etter. En person med mange anfall av alvorlig bronkitt hver vinter og en med kronisk bihulebetennelse hadde ingen plager første fire år etter intervensjonen. To med artritt ( slitasjegikt ) ble bedre og brukte mindre medisin. Ett barn med kronisk gjentatt magesjau året før intervensjonen hadde bare hatt en slik episode gjennom fire år etter tiltakene.

34 Lloyd E L, McCormack C, McKeever M, Syme M. The effect of improving the thermal quality of cold housing on blood pressure and general health: a research note. J Epidemiology Community Health 2008; 62: Beboerne opplyste at varmekostnadene sank fra 35 /uke for inadekvat varme i ett rom til 7 /uke for komfortabel varme i hele boligen samt varmtvann (1990-priser). Interiør og innredning ble ikke lenger ødelagt av fukt og mugg. Leiekostnadene forble de samme. Det var ingen tilsvarende endringer i helse eller kostnader i de to tilsvarende boligblokker som var kontroller i undersøkelsen.

35 Forest plot of standardized effects on respiratory outcomes from controlled studies of warmth and energy efficiency improvements Thomson, H. et al. Am J Public Health 2009;99:S681-S692 Copyright 2009 American Public Health Association

36 TV : Du lever 10 år lengre i Oslo vest enn i Oslo øst Basert på en FAFO-rapport I Oslo er forskjellene vesentlige. Til tross for regjeringens lovnader øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Jfr regjeringen, Helsedirektoratet og SSB Bolig-/ inneklima som mulig årsaksfaktor er ikke tilstrekkelig undersøkt!

37 Næss Ø et al. Housing conditions in childhood and cause-specific adult mortality: The effect of sanitary conditions and economic deprivation on 55,761 men in Oslo. Scandinavian Journal of Public Health, 2007; 35: Norske data: Dødelighet hos voksne norske menn for ulike sykdommer var assosiert med boligforhold i barndommen i 1960 (Næss 04). Fokus på sosiale forhold, utdanning og økonomi lite på bolighygiene. Sanitær tilstand indeks (Sanitary Condition Index, SCI) inkluderer vannklosett, bad og personer per rom i boligen). Økonomisk deprivasjon indeks (EDI) inkluderer telefon i boligen, eierskap til boligen og type bolig. Ingen data for bygningsmessige forhold som, fukt, isolasjon, oppvarming, ventilasjon osv.

38 Næss Ø et al. Scandinavian Journal of Public Health, 2007; 35:

39 Termiske forhold, oppvarming og helse Videre utvikling av nye helse- og energieffektive krav. Testing og implementering av adaptiv termisk standard. Testing og implementering av årstidstilpassede ventilasjonskrav. Varmekilder (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s IP_4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf) Bruk rene, lavtemperatur varmekilder, unngå å svi støv. Hold lufttemperaturen inne lavere enn operativ temperatur unngå konveksjonsvarme. Bruk varmestråling fra store vegg- eller gulvflater. Utvikle kunnskap som gir mulighet for å rangere varmekilder med hensyn til helse, komfort, energibruk og økonomi

40 Observed vs. predicted comfort in centralized HVAC buildings (note ET* is the effective temperature). de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7):

41 Observed vs. predicted comfort in naturally ventilated buildings. de Dear R, Brager GS (1998). Developing an adaptive model of thermal comfort and preferences. ASHRAE Transactions, 93: After: Olesen BW. International standards for the indoor environment. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): Brukere er mer motivert til å tilpasse seg årstiden i naturlig ventilerte bygninger!

42 This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf) calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature is calculated from the mean outdoor temperature.

43 Oppvarming og energibruk inne Til varme, ventilasjon, matlaging, belysning, ulike kontormaskiner, elutstyr, talglys og andre formål. Gasser fra forbrenning, svidd støv med reaktive og irriterende forbindelser, bl.a. NO 2, partikler og ultrafine partikler (UFP) kan påvirke på luftkvalitet og helse. UFP kan gi hjerte- og karsykdom (Weichenthal, Indoor Air 2007; 17: 81-91).

44 Oppvarming og energibruk inne 36 studier av tilstrekkelig vitenskapelig i verden (Nasjonalt Kunnskapssenter 2006). Forurensning fra dårlige ildsteder til oppvarming og koking øker astmarisiko, astmasymptomer og wheezing Røyk fra vedfyring kan gi betennelse i nedre luftveier hos friske forsøkspersoner. Ulik varmekilder inne produserer ultrafine partikler (UFP) som kan skade luftveiene og gi mer hjerte/kar sykdom. Uventilert oppvarming med gass skader luftveiene. Astma assosiert med både gassvarme og vedfyring er publisert i studier fra USA, Canada, Sverige og New Zealand. En studie av 100 friske og 100 allergiske barn i UK viste økt risiko for å få astma i hus oppvarmet med varmluft (OR 8,9; CI ). Tre studier indikerer økt risiko for astma hos barn ved elektrisk oppvarming. Minst risiko synes å være forbundet med vannbåren varme.

45 Elektrisk varme i tre av 36 studier Hovedvarmekilde i 70% av norske boliger i 2001 Var assosiert med astma hos barn ved 3-4 års alder i Quebec, Canada (OR 2,0; 1,4-2,9). Case-kontroll med 457 case og 457 kontroller. Var assosiert med wheezing (crude p<0,01) i en kohort av 880 små barn med økt risiko for å utvikle astma i Connecticut og Western Massachusetts, USA. Justert Risk/Ratio, RR=1,30, CI: 0,93-1,82. 26,7 % av 0-10 år gamle barn med legediagnostisert astma og 16,7 % av kontrollgruppen hadde elektriske panelovner i State of New York, Springville/ Buffalo, USA. Dette var ikke analysert. Pearsons chiquadrat test (P = 0,016) viser at el-varme var assosiert med økt risiko for astma (OR 1.9; CI ). 1. Infante-Rivard C. American Journal of Epidemiology 1993; 137: Gent. Environ Health Perspect. 2002; 110: A Daigler. Laryngoscope. 1991; 101:

46 Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal, dermal and respiratory symptoms in relation to heating, ventilation, energy conservation, and reconstruction of older multi-family houses. Indoor Air 2003; 13: Av 3241 leiligheter i 231 bygninger hadde 66 % vannbåren fjernvarme, og 30 % oljebasert sentralfyring. Kun 2 % hadde oppvarming med el-ovner og 5 % med vedfyring. El-varme og vedfyring var forbundet med mer symptomer sammenlignet med fjernvarme og sentralfyring. El-varme var assosiert med (OR; 95 % konfidensintervall) Øyesymptomer: 1.26; , Halsirritasjon: 1.71; , Hoste 1.56; , Hudirritasjon i ansiktet 1.22; , Hodepine 1.18; og Trøtthet 1.21;

47 Opplevd temperatur (ISO 7730) Operativ temperatur er i praksis gjennomsnitt av lufttemperatur og middelstrålingstemper atur. Når det ikke er trekk vil opplevd temperatur i praksis tilsvare operativ temperatur, tilnærmet lik globetemperatur som kan måles med et globetermometer Eksempel: Sommerskitur i termisk komfort, vindstille: Operativ temperatur: 29 o C Middelstrålingstemperatur: 55 o C Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som målt med vanlig termometer)

48 To eksempler på tilført varme Elektrisk konveksjonsovn (luftvarme): Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 19 o C Lufttemperatur: 25 o C Designradiator, stor overflate, lavtemperatur varmestråling: Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 25 o C Lufttemperatur: 19 o C

49 Vannbåren gulvvarme Gode løsninger, svært lite lekkasjer etter svensk erfaring Overtemperatur ikke noe problem når det fordeles over store flater Kvalitet alltid nødvendig!!

50 Mest mulig strålevarme! Design Radiator Forma by Officina Delle Idee the dividing wall Rustfritt stål: Nickel Magazine, March 2005

51 Hvis el-varme er eneste mulighet Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme Glassovner, mest stråling, ikke pyrolyse ( støvbrenning ). Kan vi få rettet mer av varmestrålingen inn i rommet?

52 Mulighet for god helse i bærekraftige løsninger Identifisere grupper/boliger og andre bygninger der ressursinnsatsen gir størst gevinst i bedre helse og energieffektivitet gjennom flerfaglig samarbeid. Årstidstilpassede krav til ventilasjon og termisk klima ( adaptiv modell ) og unngå/redusere behov for aktiv kjøling Vinter: Lavere temperatur, ventilasjon og lufthastighet Sommer: Høyere temperatur lufthastighet, turbulens, små temperatursvingninger, individuell regulering Aktiv bruk av termisk riktig bekledning sommer og vinter Akseptere høyere svingninger i temperatur og økt bruk av termiske masser. For høy og komfortabel temperatur kan bidra til nedsatt hvilestoffskifte og fedme (van Marken Lichtenbelt, se Wijers et al J Clin Endocrinol Metab 92, ). Inneklima- og energieffektive varmeløsninger Utvikle optimalt utformede lavtemperatur varmekilder med strålevarme. Unngå bruk av konveksjonsvarme og varmekilder som svir støv. Tverrfaglig forsknings- og utviklingsprogram på energi- og varmekilder for å rangere mht helse, komfort, energibruk og økonomi.

53 Koordinert FoU og utdanningsaktivitet! Innemiljø er en vesentlig oppgave for miljørettet helsefremmende arbeid, hygiene og miljømedisin. Tverrsektorielt, fler- og tverrfaglig samarbeid på alle nivå om: Tiltak, informasjon, utvikling av standarder og regelverk Utdanning Risikovurderinger Forskning og utvikling av kunnskap til underlag for beslutninger om tiltak Nasjonalt samarbeid og et kraftsenter for innemiljø, energibruk og helse i bygninger! I Trondheim! Helsemyndighetene må påse at energi-, bygnings- og miljømyndighetene setter av nødvendige ressurser til å sikre forsvarlig kunnskapsunderlag til å ta vare på helse (jfr Regjeringens utredningsinstruks ).

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø

Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Ny TEK skjerper kravene til isolasjon og tetthet Konsekvenser for inneklima og helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. 7. januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav?

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. 7. januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav? Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. 7. januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet Hvordan

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse?

Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis

Detaljer

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk Kurs nr. Yrkesskader og yrkessykdommer 5-6 November 2009, Trondheim Norsk Trygdemedisinsk Forening Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

Detaljer

KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim

KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim Passivhus flere veier til målet? Lavenergihus og passivhus. Mulige konsekvenser for helse og inneklima, positive og negative. Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

Helse og velferd i innemiljøet

Helse og velferd i innemiljøet Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim 11.-12.10.11 Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

jan vilhelm bakke, Arbeidstilsynet, Gjøvik

jan vilhelm bakke, Arbeidstilsynet, Gjøvik Oppvarming varmekilder og inneklima SAMMENDRAG: Oppvarming og varmekilder påvirker innemiljø og helse. Ildsteder kan forurense med forbrenningsgasser både inne og ute. Varmekilder med høy overflatetemperatur

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør 20. januar 2015 Monica Larsen Seniorrådgiver R&D and Innovation Kilde: SLV Kliniske studier i Norge vs Europa Kilde: SLV 2. Results: Overview of results

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Inneklima og produktivitet

Inneklima og produktivitet Inneklima og produktivitet Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Internasjonal forskning

Internasjonal forskning Internasjonal forskning IEA Annex 41: Whole building heat, air and moisture response Høydepunkter fra 7th Nordic Building Physics Symposium 2005 James P. Rydock Norsk bygningsfysikk dag 24.november 2005

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge

LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge LECO sluttkonferanse Oslo, 4.11.2011 LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge CATHERINE GRINI, HANS-MARTIN MATHISEN, IGOR SARTORI, MATTHIAS HAASE, HELLE WØHLK JÆGER SØRENSEN, ARNKELL PETERSEN, IDA BRYN

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk Agenda Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse Kort om

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Adax AS Steinar Sandum

Adax AS Steinar Sandum Adax AS Steinar Sandum Medlem - CENELEC TX59 WG12 (funksjonskrav elvarme) Medlem - Standard Norge NK 034 for Norsk Industri (byggforskrifter) Leder - NEK 59 komite (funksjonskrav apparater) Stakeholder

Detaljer

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre Brukers perspektiv på byggematerialer av tre Fokusgrupper i Finland, Norge, Sverige og Østerrike Anders Q. Nryud Treteknisk Background Pågående prosjekt Problemstillinger: Hvilke byggematerialer oppfattes

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeid og helse en global utfordring Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin 1 Hvor mange mennesker? Har vi i verden: 2 Hvor mange mennesker?

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

Fattigdom blant barnefamilier i Norge Fattigdom blant barnefamilier i Norge «Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004

ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004 ENOVA-universitet Trondheim 7. juni 2004 Effekter av inneklima på helse, funksjon og komfort. Jan Vilhelm Bakke, forsker, overlege - Inneklima og energi - Fukt og helse - Luftkvalitet - Termisk påvirkning

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Rehabilitering gir bedre skoleprestasjoner og mindre energibruk erfaringer fra Kampen skole

Rehabilitering gir bedre skoleprestasjoner og mindre energibruk erfaringer fra Kampen skole Rehabilitering gir bedre skoleprestasjoner og mindre energibruk erfaringer fra Kampen skole Mads Mysen SINTEF Jonny Nersveen Gjøvik University College Peter G. Schild Oslo and Akershus University College

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Electricity Solutions and Distribution / 2011

Electricity Solutions and Distribution / 2011 1 1 Electricity Solutions and Distribution / 2011 Power Division consists of Fortum s power generation, physical operation and trading as well as expert services for power producers. Heat Division consists

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Agenda 1. Mepex 2. Norge vs Europe 3. Tanker om måling 4. EU forslaget 5. Drøfting

Detaljer

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Klimatiltaket, Elkem Solar Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Hvorfor Solar? Per i dag er solenergi en av få løsninger som allerede fra nå kan betydelig

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Helelektisk eller vannbåren varme?

Helelektisk eller vannbåren varme? Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA

SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA 10/12 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 11. mai 2012 20. årgang ISSN 0806-7457 SPESIALNUMMER OM INNEKLIMA Dette nummeret av Helserådet er sterkt utvidet

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer