OPPVEKSTUTVIKLING I GÁIVUOTNA / KÅFJORD KOMMUNE. Del 1: Endring av skolestruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPVEKSTUTVIKLING I GÁIVUOTNA / KÅFJORD KOMMUNE. Del 1: Endring av skolestruktur"

Transkript

1 OPPVEKSTUTVIKLING I GÁIVUOTNA / KÅFJORD KOMMUNE Del 1: Endring av skolestruktur Sentralt for utredningen er kommunestyrevedtak 11/11 som sier: Vedtak: 1. Alternativ 1 velges. 2. Vi må holde oss innenfor rammen av budsjett og økonomiplan, samt oppnå målsetninger om bedre ressursutnyttelse og samhandling framover gjennom et skoleutviklingsprosjekt. Vårt mål må være å skape et best mulig kvalitativt oppveksttilbud i vår kommune både faglig og sosialt, ut i fra fastsatte rammer.

2 Innhold 1. Bakgrunn Historikk Prosess Kvalitet i oppveksttilbudet Eksisterende struktur Manndalen skole Fossen barnehage, samt avd. Riebangardi Trollvik skole Birtavarre barnehage: Olderdalen skole: Olderdalen barnehage: Kulturskolen Sentrale momenter fra utredningen Demografi/Elevtall: Lærertetthet/gruppestørrelse: Voksentetthet/gruppestørrelse i barnehagene Faglige momenter Ledelse Aldersblanding som metode Konsekvenser for ansatte Økonomi Framtidige økonomiske utfordringer Vurdering av ulike alternativer Oppsummering/konklusjon/anbefaling

3 1. Bakgrunn I løpet av de siste 3 årene har kommunestyret gjennom flere vedtak signalisert endringsbehov med mål om bedre ressursutnyttelse og samhandling innenfor oppvekstetaten, spesielt gjennom vedtak 73/09, 51/10,11/11,16/11, 69/11 og 17/12 (se vedlegg 6). Administrasjonen har fulgt opp vedtakene gjennom iverksettelse, eller gjennom nye endringsforslag. Gjennom kommunestyrevedtak 11/11 og 17/12 har rådmannen fått i oppdrag å utrede sak om oppvekstutvikling, samt endring av kretsgrenser i kåfjordskolen. Sentralt for utredningen er kommunestyrevedtak 11/11 som sier: Vedtak: 1. Alternativ 1 velges. 2. Vi må holde oss innenfor rammen av budsjett og økonomiplan, samt oppnå målsetninger om bedre ressursutnyttelse og samhandling framover gjennom et skoleutviklingsprosjekt. Vårt mål må være å skape et best mulig kvalitativt oppveksttilbud i vår kommune både faglig og sosialt, ut i fra fastsatte rammer. Kommunestyrevedtak 17/12 som omhandler Kretsgrenser, og utredning av ulike skolemodeller med tanke på innsparing uten gitt ramme, i tillegg til signaler gitt fra formannskap Kommunestyrevedtak 17/12 Vedtak: 1. Kretsgrenser. Rådmannen setter i verk prosessen og utreder sak om oppheving av alle dagens kretsgrenser til en skolekrets for hele kommunen. 2. Kommunestyret ber prosjektgruppa utrede ulike skolemodeller med tanke på innsparing uten gitt ramme. Hvor det synliggjøres innbesparingspotensialet i de ulike modellene. Faglige konsekvenser og innhold synliggjøres. 3

4 1.1 Historikk I 2011 brukte Kåfjord kommune kr i netto driftsutgifter pr elev i grunnskole. Gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner i kostragruppe 3 ligger på kr Tallene viser at kommunen bruker kr mer i netto driftsutgifter pr elev i grunnskolen enn sammenlignbare kommuner. Kåfjord kommune har et synkende elevtall, noe som betyr at enhetskostnadene pr elev vil stige, dersom ikke kommunen foretar strukturelle endringsgrep. Den høye ressursbruk i Kåfjordskolen har vært muliggjort ved ekstra inntekter fra kraftselskap, (eiendomsskatt, slag av konsesjonskraft, ubytte). Med færre elever i Kåfjordskolen reduseres rammetilskuddet, samtidig må kommunen ta høyde for at utbytte fra kraftselskap de nærmeste årene vil reduseres med omlag 3 millioner. I forbindelse med vedtatte budsjett- og økonomiplan for fikk oppvekstetaten en reduksjon på 5 mill. Denne ble endret i forbindelse med budsjettvedtak for 2011, der beløpet ble spredt likt over alle virksomhetsområder. Gjennom økonomiplanen for har kommunestyret igjen signalisert en betydelig reduksjon av oppvekstetatens budsjett på nærmere 10 millioner. Dette gir sterke og tydelige signaler om at betydelige endringer må iverksettes. Kåfjord kommune er samtidig inne i en prosess med helhetlig økonomiomstilling, i tillegg til vurderinger av all virksomhet, jfr. K-vedtak 73/09. De siste 3 årene har oppvekstetaten gjort betydelige reduksjoner av antall årsverk innenfor barnehager og skoler, men fortsatt innenfor samme struktur. Endringene er merkbare gjennom lavere voksentetthet pr barne- elevgruppe, redusert tid til ledelse av de ulike virksomheter, samt mer bruk av aldersblandet undervisning. 1.2 Prosess Kommunestyret har gjennom vedtak 11/11 og 17/12 bedt rådmannen utrede tiltak gjennom ett oppvekstutviklingsprosjekt. Som en følge av dette etablerte rådmannen en arbeidsgruppe bestående av barnehage- og skoleledere i tillegg til valgt representant fra fagforeningene. Gjennom arbeidsprosessen har arbeidsgruppa mottatt ekstern bistand fra KS-konsulent. Arbeidet resulterte i et høringsnotat om oppvekstutvikling i Gàivuotna/ Kåfjord kommune, samt endring av kretsgrenser i Kåfjordskolen som pekte på utfordringer og muligheter kommunen står overfor når det gjelder bosettingsmønster og elevtallsutvikling. I samarbeid med KS-konsulent utarbeidet kommunen et utfordringsnotat omkring Kåfjord nye skole- samarbeidsskolen. Notatet tilkjennegir at det ut fra budsjettmessige årsaker ville være nødvendig å avvikle noen av barnehage- eller skoleanleggene relativt raskt, og at dette må avgjøres i god tid før oppstart av nytt barnehage- og skoleår i Høringsnotatet avgrenset seg til vurderinger ut fra kommunens forpliktelser etter opplæringsloven, vel vitende om at skoleanleggene har en langt videre betydning for lokalsamfunnet, og de ulike bygdene. Etter politiske signaler og vurderinger sett i sammenheng med budsjett- og økonomiplan ble 4 ulike alternativ utredet (vedlegg nr 1). Høringsnotatet omhandlet alle barnehager og skoler i Kåfjord kommune, og ble derfor sendt til alle brukerråd, andre etater og organisasjoner som kunne ha interesse av å gi innspill i en slik høringsrunde. 4

5 Det kom inn 21 høringsinnspill som er samlet i et eget dokument Høringsuttalelser fra berørte parter (vedlegg nr 3). Det er kommet mange innspill som ser kritisk på vurderingene som lå til grunn for de konklusjoner som ble presentert. Alle uttalelser peker på viktigheten av god kvalitet og innhold i barnehage og skole, samtidig som skolenes betydning for nærmiljøet fremheves. Gjennom oppsummering av høringsinnspillene ser vi at flertallet ikke ønsker endringer av struktur eller endring av kretsgrenser. Det pekes i liten grad på alternative løsninger for å oppnå en annen skolestruktur, bortsett fra 5 høringsinnspill som ønsker en felles ungdomsskole. Høringsutkastet, høringsinnspillene og rådmannens videre utredninger og konsekvensvurderinger er grunnlaget for denne utredningen. Underveis i utredningen, og i forbindelse med ferdigstillelse av sluttproduktet har kommunen vært i kontakt med KS-konsulent, for å kvalitetssikre dokumentet og dets faglige innhold. Vår kontaktperson Dag Langfjæran, som til daglig jobber med kvalitetsutvikling, ledelse, styring og kontroll med særlig vekt på barnehage og det 13-årige skoleløpet i grunnutdanningen, har gitt oss flere tilbakemeldinger og råd, både gjennom muntlige drøftinger og skriftlige fremstillinger. Deler av dokumentet bygger på KS fremstillinger. 1.3 Kvalitet i oppveksttilbudet Faktagrunnlaget som vurderer dagens ståsted for barnehager og skoler er vedlagt gjennom den siste årsmeldingen fra oppvekstetaten (vedlegg nr 5), i tillegg til oppsummert presentasjon av ståsted i oppvekstutviklingsprosjektet som ble presentert på folkemøter i februar 2012 (vedlegg nr 6). Tilstandsrapportene for 2011 og 2012 (vedlegg nr 6), samt veilederkorpsets eksterne vurdering av kåfjordskolene (vedlegg nr 7, 8 og 9) bekrefter kommunens interne analyser om at skolene stadig når nye mål med positive resultater, både faglig og sosialt. Aktivt oppfølging av styringskort vedtatt desember 2011 viser allerede positive resultatmål innenfor flere av våre lokale satsningsområder. 1.4 Økonomi Kommunestyrevedtak 11/11 gir føringer om å oppnå målsetninger om bedre ressursutnyttelse og samhandling, samtidig som vi skal holde oss innenfor rammen av budsjett- og økonomiplan. I kommunestyresak 69/11, økonomiplan , er det vedtatt at budsjett 2012 for oppvekst skal være på kr ,-, og kr ,- i En reduksjon på kr ,- Videre reduksjoner i 2014 til kr ,- og i 2015 til kr En samlet reduksjon på kr over en 4 års periode. Driftsbudsjett for skolebygg er vedtatt uten endringer til kr fra Driftsbudsjett for barnehagebygg er vedtatt uten endringer til kr fra 2012 til

6 2. Eksisterende struktur I utredninger om undervisningsbygg rundt om i landets kommuner legges det opp til kostnadsnivå opp mot kr , pr. kvm. Når større rehabiliteringstiltak vurderes det opp til et nivå opp mot kr pr kvm. Arealbehov som synes å gå igjen i undervisningsrom er 3,5 kvm/elev. Dette inkluderer krav til avstand til varmekilder og vinduer, samt økt arealbehov for eventuelle rullestolbrukere og mer enn en ansatt i undervisningssituasjonen. Uten dette beregnes arealbehovet ofte til 2,5 kvm/ pr elev Brutto legges til grunn 12 kvm/elev. Dette inkluderer klasserom og alle fellesrom. I de tilfeller gymsal inkluderes, legges det ofte opp til 13 kvm/elev, likevel slik at små skoler med få elever krever større forholdstall (svekket effektivitet). I de forbindelser med økonomiske beregninger knyttet til bygg er det tatt utgangspunkt i tallene som fremkommer i kap 2`s innledende avsnitt der det er aktuelt. Skoler: I Kåfjord er det i dag 3 skoler, Manndalen, Trollvik og Olderdalen. Skolene er opprinnelig bygd og senere utvidet i perioden I perioden 1955 til i dag er det i flere omganger gjennomført utvidelser, rehabiliteringer og moderniseringer i takt med endringer i behov og regelverk. Med de spesifikasjoner/behov som fremgår av det etterfølgende og de siste års innsats på rehabilitering og økt vedlikehold er byggene i tilfredsstillende teknisk tilstand. Skolene utgjør et samlet gulvareal på kvm. Med norm på 12 kvm/elev gir dette muligheter for undervisning av ca 500 elever. Behovet i dag er areal for ca 240 elever. For klasserom er det lagt norm på 3,5 kvm/elev. Dette tar hensyn til kravet og behovet for minsteavstand til vinduer/eventuell trekkfølelse/varmeovner, eventuell rullestol og mer enn en ansatt i klasseromssituasjonen. I tidsperioden (10 år) er det brukt kr på vedlikehold. Dette utgjør Kr 28,78/kvm/år. Anbefalt norm for bygg av denne kategorien er 170 kr/kvm/år. Samlet sum for rehabilitering (investering) for perioden utgjør kr. Nærmere fordeling fremgår av det etterfølgende. Gymsaler Gymsalen ved Manndalen skole antas å dekke behovet ved alle alternativer. Gymsalen ved Trollvik skole antas å dekke behovet for alle alternativer klasse. Ved alternativene som inkluderer ungdomsskoletrinnene (både klasse og klasse antas det at gymsalen må utvides, fortrinnsvis bygges nytt grunnet forventet krav til både bredde og lengde). Imidlertid er det ikke foretatt konkret vurdering av dette. Olderdalen skole dekker i dag behovet ved bruk av gymsalen i Olderdalen samfunnshus. Grunnet ofte bruksstans som følge av vanninntregning, vil det være behov for nytt tak, kostnadsberegnet til 3 mill kr. Dette vil være tilstrekkelig i et 4-års perspektiv i påvente av framtidig løsning av skole og flerbrukshall. Som følge av vanninntrengningen er det usikkerhet omkring eventuelle fuktskader i vegger. Det understrekes imidlertid at det til nå ikke er tegn som tyder på alvorlige problem som følge av dette. 6

7 I likhet med øvrige skoler inngår drift og vedlikehold av gymsal, og i dette tilfellet svømmebasseng, i skolens budsjett og regnskap. Barnehager I Kåfjord er det i dag 4 barnehager; Fossen, Riebangardi, Birtavarre og Olderdalen. Barnehagene er opprinnelig bygd og utvidet i perioden (Fossen barnehage ble opprinnelig bygd som bolig i 1962, og tatt i bruk som barnehage ca 1980). Fossen barnehage bør vurderes i forhold til sanering p.g.a. gammelt bygg. I perioden er det gjennomført utvidelser i Birtavarre og Olderdalen barnehager. Rehabilitering i større omfang er gjort først de senere år, spesielt med sikte på arbeidsmiljø, inneklimaforbedringer, brannsikring og energisparing. Med de spesifikasjoner/behov som fremgår av det etterfølgende og de siste års innsats på rehabilitering og økt vedlikehold er byggene i tilfredsstillende teknisk tilstand. Barnehagene utgjør samlet areal på 1346 kvm. Med norm på 8,5 kvm brutto gir dette muligheter for ca 160 plasser, dvs. noe i overkant av dagens behov. I tidsperioden (10 år) er det brukt kr på vedlikehold, tilsvarende kr 58,20 eks. mva /kvm/år. Samlet investeringer for rehabilitering og nybygg (Riebangardi) for perioden utgjør ,-, herav utgjør Riebangardi ca 9 mill kr. 2.1 Manndalen skole Skoleåret 2011/2012 hadde skolen 86 elever fordelt på 7 basisgrupper. 36 av elevene benyttet seg av tilbudet om SFO. Skoleåret 2012/2013 har skolen 83 elever fordelt på samme basisgrupper. Elevgrunnlaget vil forholde seg stabilt mellom 83 og 86 de neste 4 årene. Det totale undervisningsårsverket ved skolen er 14,72 som fordeles på 16 lærere. I tillegg bemannes skolen av 2, 37 skoleassistenter, 1, 50 SFO assistenter/fagarbeidere, og 1, 05 i ledelse. Til sammen 27 ansatte. Utenom ordinær undervisning har skolen behov for 3 stillinger til undervisning i samisk pga av at 3/ 4 av elevene har valgt dette, til sammen 55 elever. Skolen gir i tillegg undervisning i finsk til 5 elever. Ved Manndalen skole gis også undervisning på tegnspråk, noe som krever 1, 5 årsverk. Skolen gir spesialpedagogisk tilbud til 11 elever. Trafikkmessige forhold: 63 elever ved Manndalen skole har rett til skoleskyss med begrunnelse i opplæringsloven 7-1. Elever som har lengst reiseavstand busser 10 km. Bygningsmessige forhold: Skolen har et areal på 1667 kvm, og en kapasitet til 140 elever med en norm på 12 kvm pr elev. Det er i dag 85 elever ved skolen. Skolen er en klasseromskole med små rom. De fleste rom på barneskolen er mellom 55 kvm og 75 kvm, gjennomsnittlig ca 60 kvm. Rommene har kapasitet til16-22 elever med en norm på 3,5 kvm/elev inkl ansatte. (Norm på grunnlag av Veileder til miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Alle basisgrupper ved skolen har egne klasserom. 7

8 To av klasserommene er tilrettelagt for hørselshemmede elever, og to av klasserommene har en uhensiktsmessig romplassering med at grupperom ligger innenfor ordinære klasserom. I tillegg har skolen datarom, multimedierom, duodjirom for både hardt og mykt arbeid, mat og helse- kjøkken, gymsal, musikkrom og SFO rom. På grunn av økning i antall barn har skolefritidsordningen byttet lokaler det siste året. Det nye lokalet har fått tilhørende nytt kjøkken. Manndalen skole er bygd etappevis i 1955 og Bygningsmassen må betraktes som god i forhold til dagens skoledrift. Vinduer er skiftet på hele barneskolen, og det er ingen flere utbedringer som er nødvendig i forhold til vinduer. 4 klasserom har fått fine lyse farger på veggene gjennom at rommene er brannsikret. I forhold til brannsikring fyller ikke kjelleren ved ungdomsskolen forskriftene. Nytt brannalarmanlegg bør iverksettes snarest, og sees i sammenheng med Fossen barnehage. Kostnaden beløper seg til ca kr. og er planlagt i investeringsbudsjettet for Elektrisk anlegg har behov for oppgradering til en kostnad på ca 1,0 mill kr. Av skolene i Kåfjord er det Manndalen skole som har behov for mest omfattende rehabilitering i følge driftsetaten. For å bedre funksjonaliteten i bygget trengs det bygningsmessige inngrep. Det vil bl.a. være nødvendig med endringer/ombygginger for å ivareta kravet om universell utforming. Adkomst til bygget med nivåforskjeller må utbedres. Heisløsning er nødvendig på barneskolen. For å få toalett og sanitærforhold på bakkenivå i ungdomsskolen bør en vurdere et nytt tilbygg framfor heisløsninger til en kostnadsberegning ut ifra 56 kvm a kr til 1,4 mill kr. Renoveringskostnader 10 år fram i tid ved Manndalen skole ivaretas av følgende: Gjennomsnittlige vedlikeholdskostnader pr år regnes normalt til å utgjøre kr 170,- pr kvm. ved Manndalen skole. Til sammen kr ,-. Skolen har et godt tomteareal, men det er behov for drenering bak barneskolen. Det må etableres terrengjusteringer for å skape riktig fallretninger. Og grunnmur må repareres. Kostnader antatt kr. Ved eventuelle utbygningsbehov er kommunen eier av tilstøtende områder. Skolegården har et godt areal, men har behov for oppgradering av lekeapparater for småskolen. Skolen ligger tett inntil områder med ballbinge, fotballbane, sykkel- og akebakke, skitrekk og skiløype. I umiddelbar nærhet ligger også Nordlige folk senteret som blant annet inneholder bibliotek, museum, kultursal, språksenteret, NRK-Sapmi og Sametinget. Senteret er svært verdifull for skolen, og det er etablert et tett samarbeid mellom senteret og skolen. Skoleområdet anses som viktig for barn og unge i nærområdet, da dette også er samlingsstedet på fritida. Gymsalen på skolen brukes hver ettermiddag, og flere helger til aktiviteter for barn og voksne. 8

9 Faktaopplysninger om Manndalen skole: Gnr/Bnr 35/46 Byggeår 1955/1977 Areal m m2 Energikilde/oppvarming Elektrisitet panelovner Total energiforbruk kwh/år ); 241 kwh/m2, Norm skolebygg 190 kwh/m2 Antall elever Kapasitet v/ 12 kvm/elev: 140. (Gymsal, tatt hensyn til 200 kvm). Innvesteringer 2010 Nye vinduer barneskole, etterisolering/brann 4 klasserom Kostnad drift Ca 2,4 mill kr/år Nødvendig rehabiliteringer: Estimert pris El systemet Kr ,- Universell utforming Kr ,- Brannsikring Kr ,- Drenering del avbygget Kr ,- Sanitæranlegg Kr ,- Samlet kostnader Kr , Fossen barnehage, samt avd. Riebangardi Barnehageåret 2011/2012 hadde barnehagen 38 barn som utgjør 51,5 plasser. Barnehageåret 2012/2013 har barnehagen 39 barn som utgjør 52,0 plasser Det totale årsverket ved barnehagen utgjør 11,4 fordelt på 13 ansatte. Bygningsmessige forhold: Fossen barnehage er en 3 avdelings barnehage, med 2 bygninger. Knerten/ Trollstua ble bygd i 1962, og påbygd i Bygget har dårlig standard, og må renoveres for at den skal bli i god bruksstand. Knerten/ Trollstua er godkjent med en netto leke- og oppholdsareal på kvm og har en norm på til sammen 25,5 plasser. Riebangardi ble bygd i Bygget er i meget god stand. Avdelingen er godkjent med en netto leke- og oppholdsareal på 119,3 kvm, og har en norm på til sammen 26,5 plasser. I dag har barnehagen ingen ledige plasser. Lekeareal ute: Barnehageloven gir veiledende norm for uteareal i barnehager. Loven sier utearealet bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Uteområdene i samtlige barnehager vurderes som tilfredsstillende for variert lek under trygge forhold. Barnehagene har muligheter til turer og aktiviteter i nærmiljøet. Netto leke- og oppholdsareal: Barnehagelovens veiledende norm for arealnytting er 4m2 pr barn over 3 år og 5,3m2 pr barn under 3 år. De veiledende normer er også noe Kåfjord kommune følger 9

10 Faktaopplysninger om Fossen barnehage, avdeling Knerten og Trollstua: Byggeår 1962/89 Areal 375 m2 Netto leke/oppholdsareal 112,2 m2 Antall barnehagebarn 19 Oppvarming Panelovner Energiforbruk kwh, kwh- 221 kwh/m2, Norm 228 kwh/m2 Planlagt rehabilitering Kr ,- Nye vinduer, ominnredning, etterisolering, nytt kjøkken og sanitær Faktaopplysninger om Fossen barnehage, avdeling Riebangardi: Byggeår 2007 Areal 346 m2 Netto leke/oppholdsareal 119,3 m2 Antall barnehagebarn 20 Oppvarming Vannbåren varme i gulv Energiforbruk kwh, kwh- 146 kwh/m2 Rehabilitert Ingen Planlagt rehabilitering Kr ,- Flytting av kum/utbedring av avløpssystem 2.3. Trollvik skole Skoleåret 2011/2012 hadde skolen 44 elever fordelt på 4 basisgrupper. 8 av elevene benyttet seg av tilbudet om SFO. Skoleåret 2012/2013 har skolen 51 elever fordelt på samme basisgrupper. Elevgrunnlaget vil synke til 42 elever i løpet av de neste 4 årene.. Det totale undervisningsårsverket ved skolen er 6, 0 som fordeles på 8 lærere. I tillegg bemannes skolen av 0,50 skoleassistenter, 0,80 SFO assistenter/fagarbeidere, og 0, 70 i ledelse. Til sammen 11 ansatte. Utenom ordinær undervisning gis det undervisning til 8 av elevene som har valgt undervisning i samisk språk. Skolen gir spesialpedagogisk tilbud til 4 elever. Trafikkmessige forhold: 37 elever ved Trollvik skole har rett til skoleskyss med begrunnelse i opplæringsloven 7-1. Elever som har lengst reiseavstand busser 12 km. Bygningsmessige forhold: Skolen har et areal på 1166 kvm, og en kapasitet til 97 elever med en norm på 12 kvm pr elev. Det er i dag 51 elever ved skolen. Skolen er en klasseromskole med små rom. De fleste rom er på ca 45 kvm eller arealer for ca. 13 elever med en arealnorm på 3,5 kvm/elev inkl ansatte. Trollvik skole er bygd etappevis i 1955, 1992 og Bygningsmassen må betraktes som tilfredsstillende for dagens skoledrift. Utfordringer med styringssystemet for lys, varme og ventilasjon utbedres i løpet av høsten Kostnad: Ca kr. 10

11 Av skolene i Kåfjord er det Trollvik skole som er i best teknisk stand i følge driftsetaten, og skolen trenger forholdsvis liten oppgradering. For å bedre funksjonaliteten i bygget trengs ikke bygningsmessige inngrep. Skolen har behov for automatiske døråpnere for evt. rullestolbrukere før bygget er universelt utformet for adkomst, antatt kostnad kr. Skolegården er tilfredsstillende, og gir tilbud om både ballspill og annen lek/opphold. De siste årene er skolegården renovert med nye lekeapparater. Det er god tilgang til nærliggende friområder, særlig til sjø og fjære som ligger på andre sida av veien. Dette området bruker skolen aktivt. Nærhet til lysløype og IKILs nærmiljøanlegg med akebakke. Gymsalen på skolen brukes flere ettermiddager i uka, og flere helger til aktiviteter for barn og voksne. Tomta er tilfredsstillende for dagens drift. Faktaopplysninger om Trollvik skole: Gnr/bnr 16/17 Byggeår 1955/1992/1998 Areal m m2 Energikilde/oppvarming Elektrisitet panelovner Total energiforbruk kwh/år kwh. 219,9 kwh/kvm. Norm 190 kwh/kvm. Antall elever elever Kapasitet v/12 kvm/elev 80 elever. (Gymsal hensyntatt 210 kvm). Innvesteringer Ingen planlagte tiltak pr nå. Kostnad drift Ca 1.0 mill kr/år Rehabiliteringsoppgaver: Nytt syst. lys/varme ,- Brannvarslingsanlegg ,- Oppussing elevtoaletter ,- Samlet kostnader Birtavarre barnehage: Barnehageåret 2011/2012 hadde barnehagen 27 barn som utgjør 31,6 plasser. Det totale årsverket ved barnehagen utgjorde 11,4 fordelt på 13 ansatte for 2011/2012. Barnehageåret 2012/2013 har barnehagen 21 barn som utgjør 23,8 plasser Det totale årsverket ved barnehagen utgjør 6,7 fordelt på 8 ansatte (her er lærling i 100 % inkludert). Bygningsmessige forhold: Birtavarre barnehage er en 2 avdelings barnehage. Barnehagen ble bygd i 1980, og ble påbygd i Bygget er nyrenovert, og har god standard. Barnehagen er godkjent med en netto leke- og oppholdsareal på 172,9 kvm, og har en norm på til sammen 39.0 plasser. I dag har barnehagen 23,8 plasser, og har 15,2 ledige plasser. Lekeareal ute: Barnehageloven gir veiledende norm for uteareal i barnehager. Loven sier utearealet bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Uteområdene i samtlige barnehager vurderes som tilfredsstillende for variert lek under trygge forhold. Barnehagene har muligheter til turer og aktiviteter i nærmiljøet. 11

12 Netto leke- og oppholdsareal Barnehagelovens veiledende norm for arealnytting er 4m2 pr barn over 3 år og 5,3m2 pr barn under 3 år. De veiledende normer er også noe Kåfjord kommune følger Faktaopplysninger om Birtavarre barnehage: Byggeår 1980/92 Areal 336 m2 Netto leke/oppholdsareal 172,9 m2 Antall barnehagebarn 21 barn Oppvarming Panelovner/varmekabler og varmepumpe Energiforbruk kwh kwh- 192 kwh/m2, Norm 228 kwh/m2 Rehabilitert Nye vinduer første byggetrinn, nytt ventilasjonsanlegg Planlagt rehabilitering 2.5. Olderdalen skole: Skoleåret 2011/2012 hadde skolen 109 elever fordelt på 7 basisgrupper, hvorav 59 på barnetrinnet og 50 på ungdomstrinnet. 17 av elevene benyttet seg av tilbudet om SFO. Skoleåret 2012/2013 har skolen 105 elever fordelt på samme basisgrupper. Elevgrunnlaget vil synke til 97 elever i løpet av de neste 4 årene.. Det totale undervisningsårsverket ved skolen er 16, 78 som fordeles på 21 lærere. I tillegg bemannes skolen av 2, 70 skoleassistenter, 1, 10 SFO assistenter/fagarbeidere, og 1, 18 i ledelse. Til sammen 30 ansatte. Medberegnet her er 2, 25 årsverk som lønnes over kapittel for helse. Utenom ordinær undervisning gis det undervisning til 10 av elevene som har valgt undervisning i samisk språk, i tillegg til at skolen underviser mellom elever som er asylsøkere fra Afghanistan, Irak og Somalia. Skolen gir spesialpedagogisk tilbud til 16 elever. Trafikkmessige forhold: 50 elever ved Olderdalen skole har rett til skoleskyss med begrunnelse i opplæringsloven 7-1. Elever som har lengst reiseavstand busser 26 km. I løpet av 1980-tallet har Olderdalen fått tilrettelagt gang- og sykkelstier, og av den grunn bør kommunen vurdere å endre vedtaket om rett til skoleskyss for de elevene som i dag har en trygg skolevei. Bygningsmessige forhold: Skolen har et kvm på 3055, og har en kapasitet til 250 elever med en norm på 12 kvm pr elev. Det er i dag 105 elever ved skolen. Skolen er en klasseromskole med store rom. De fleste rom er mellom 50 og 90 kvm, og vil kunne romme elevgrupper på elever med en norm på 3,5 kvm / elev inkl ansatte. Skolen er i ferd med å gjennomføre full universell utforming, og har lagt til rette for rullestolbrukere. Høsten 2012 monteres heis for å imøtekomme nivåforskjellene i anlegget. Skolen har behov for at det legges til rette med universell utforming angående adkomst til toalett, samt utbedre garderobeforhold til ansatte. Etter dette vil skolen være i henhold til gjeldende forskrifter. Olderdalen skole er bygd etappevis i 1960, -68 og -94. Bygningsmassen 12

13 må betraktes som tilfredsstillende for dagens skoledrift. Estetisk renovering i forhold til maling og belegg bør iverksettes for å fremme trivsel. Skolens gymsal trenger et omfattende inngrep i forhold til vannlekkasjer via taket. Takreparasjoner er estimert til å koste kr 3 mill. noe som vil gi kostnader stipulert til ca 3 mill. Det er usikkerhet omkring gymsalens øvrige tilstand pga at en ikke kan utelukke at vanninntrengningen har gjort andre skader. Rehabiliteringskostnadene 10 år fram i tid ved Olderdalen skole består i all hovedsak av nytt taktekke på 2750 kvm, beregnet til kr med pris 238,-/kvm, ventilasjon A-fløy antatt kr, tilpasning toaletter antatt kr, garderobeutbedring ansatte antatt kr og automatisk døråpner A-fløy antatt kr, modernisere elektrisk anlegg vil koste antatt 1,0 mill kr. Samlet sum kr. Renovering i forhold til maling og belegg inngår i sats for vedlikehold. Gjennomsnittlige vedlikeholdskostnader pr år regnes normalt til å utgjøre kr 170,- pr kvm. Ved Olderdalen skole kr ,- Skolegården er nylig renovert med omfattende investeringer, og det ligger tett inntil områder med fotballbane og skiløype tilknyttet skoleanlegget. Skolen ligger tett opp mot svømmebasseng og Olderdalen kultursenter, og har etablert et tett samarbeid om felles bruk av bygget. Skolen har et eget skolebibliotek, men har også gangavstand til folkebiblioteket. Skolen ligger nær tilknyttet fjell, skog og fjære, noe som brukes aktivt i undervisningen. Skoleområdet anses som viktig for barn og unge i nærområdet, da dette også er samlingsstedet på fritida. Gymsalen på skolen brukes hver ettermiddag, og flere helger til aktiviteter for barn og voksne. Tomta er velegnet til skolens formål, og innbyr til fysisk aktivitet. Faktaopplysninger om Olderdalen skole: Gnr/Bnr 7/35 Byggeår 1960/1968/1994 Areal m m2 Energikilde/ oppvarming Elektrisitet panelovner Energiforbruk kwh, 216 kwh/m2- Norm 190 kw/t Antall elever Kapasitet v/ 12 kvm/elev 255. Kostnad drift Ca 3,2 mill. Kr/år. Inkl svømmebasseng og samf.hus. Innvesteringer Planlagt rehabilitering: Nytt taktekke fløy A og SFO Kr ,- Lys/varme Kr ,- Brann Montere nye dører til skolefløy/korridorer. (Matr. på lager) Oppussing elevtoaletter Kr ,- Utført Universell utforming, adkomst m/heis, dører. Sum Kr ,- 13

14 2.6. Olderdalen barnehage: Barnehageåret 2011/2012 hadde barnehagen 28 barn som utgjør 35,3 plasser. Det totale årsverket ved barnehagen utgjorde 6,7 fordelt på 7 ansatte for 2011/2012 Barnehageåret 2012/2013 har barnehagen 26 barn som utgjør 30,6 plasser. Det totale årsverket ved barnehagen utgjør 7,7 fordelt på 8 ansatte for 2012/2013 (her er lærling i 100 % inkludert). Bygningsmessige forhold: Olderdalen barnehage er en 2 avdelings barnehage. Barnehagen ble bygd i 1980, og ble påbygd i Bygget er nyrenovert, og har god standard. Barnehagen er godkjent med en netto leke- og oppholdsareal på 171,2 kvm, og har en norm på til sammen 38,5 plasser. I dag har barnehagen 30,6 plasser, og har 7,9 ledige plasser. Lekeareal ute: Barnehageloven gir veiledende norm for uteareal i barnehager. Loven sier utearealet bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Uteområdene i samtlige barnehager vurderes som tilfredsstillende for variert lek under trygge forhold. Barnehagene har muligheter til turer og aktiviteter i nærmiljøet. Netto leke- og oppholdsareal: Barnehagelovens veiledende norm for arealnytting er 4m2 pr barn over 3 år og 5,3m2 pr barn under 3 år. De veiledende normer er også noe Kåfjord kommune følger Faktaopplysninger om Olderdalen barnehage: Byggeår 1980/89 Areal 289 m2 Netto leke/oppholdsareal 171,2 m2 Antall barnehagebarn 26 barn Oppvarming Varmekabler gulv/panelovner Energiforbruk kwh, kwh- 246 kwh/m2, Norm 228 kwh/m2 Rehabilitert Nytt kjøkken, etterisolert himling, nye vinduer første byggetrinn Planlagt rehabilitering Kr ,- Nytt brannvarslingsanlegg 2.7. Kulturskolen I løpet av skoleåret 2011/2012 ga kulturskolen tilbud om undervisning til 250 elever, barn og voksne. Skoleåret 2012/2013 har skolen 105 elever fordelt på samme basisgrupper. Det totale årsverket ved kulturskolen er 2, 0 fordelt på 4 ansatte. Kulturskolen gir ukentlige tilbud med musikk i alle barnehager, samt tilbud om barnekor, korps og voksenkor. 14

15 Kulturskolen administrerer samisk/norsk salmesang på Helsesenteret i Birtavarre, og gir ukentlig undervisning i sang, gitar, slagverk, korpsinstrument, piano, kirkeorgel. Kulturskolen gir et ukentlig tilbud til voksne elever med spesielle behov(gledesprederne). I tillegg til dette gis det tilbud om ulike aktiviteter gjennom ulike kortere kurs, ett eksempel her er kunstverksted i perioder på 8 uker for barn /unge. Bygningsmessige vurderinger: Kåfjord kulturskole leier lokaler av Olderdalen kultursenter, i tillegg til å virke omkring i skolene og barnehagene. Leiekostnad pr år beløper seg til ,- Kulturskolen disponerer kontorer til rektor samt 2 lærere, klasserom for kunst og musikk samt storsal med scene. Kommunen bør vurdere om kulturskolen skal innlemmes i en av de allerede eksisterende skolebygg, da dette vil gi større tilgang til deling av fagkompetanse mellom kulturskole og skole i hverdagen. Sambruk av materiell og utstyr vil også være en positiv ringvirkning for begge parter. Det er ikke gjort nærmere vurderinger av kulturskolens beliggenhet og administrative organisering på nåværende tidspunkt, men rådmannen mener at dette også hører naturlig inn, og bør drøftes i etterkant av vedtaket om skolestrukturen i Kåfjord. 3. Sentrale momenter fra utredningen På bakgrunn av forskning, spesielt i forhold til at det finnes lite sammenheng mellom et dokumentert godt læringsmiljø, bygninger, organisering, størrelser eller ressurser på skolene, vil rådmann konkludere med at alle alternativ som omtales i høringsdokumentet, samt nye foreslåtte alternativ som presenteres i utredningen, vil kunne oppnå mål om en kvalitativ god skole, forutsatt at en rimelig bemanningstetthet opprettholdes Demografi/Elevtall: De siste 8 årene har Kåfjord kommune opplevd en nedgang i antall elever med 64 elever. Samtidig har landet utviklet seg i motsatt retning. Alt tyder på at utviklingen vil fortsette i samme retning, noe som vil gi strammere økonomi innenfor oppvekst dersom ikke kommunestyret lokalt velger å prioritere annerledes. Nedgangen i forhold til videre rekruttering av elever i grunnskolen viser seg gjennom befolkningssammensetningen de siste 2 årene: Befolkningssammensetning pr Befolkningssammensetning pr Total befolkning pr : 2201 Total befolkning pr :

16 3.2. Lærertetthet/gruppestørrelse: Sammenlignet med Troms fylke, og landet for øvrig har Kåfjord kommune en høyere bemanningstetthet pr barnegruppe. Dette skyldes til dels behovet for flere grupper på grunn av undervisning i språkvalgsfagene, samisk med 1853 timer, finsk med 86 timer og tegnspråk med 741 timer. Skoleåret 2011/2012 brukte kommunen 3, 6 stillinger til denne undervisningen. Kåfjord kommune brukte i tillegg 4293 timer, omgjort til 5, 7 stillinger til spesialundervisning for 31 elever. Kåfjord kommune brukte totalt 37, 5 årsverk i undervisningen. Dersom en trekker fra behovet for språkopplæring og spesialundervisning med 9, 3 stillinger brukte vi 28, 2 stillinger i undervisning. Dette betyr at kåfjordskolen har en lærertetthet på 8, 4 pr elev. ( det gjøres oppmerksom på at utregningene er gjort i forhold til timetallet ved undervisning på barnetrinnet) Kåfjord kommune Gaivuona Suohkan skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole 3.3. Voksentetthet/gruppestørrelse i barnehagene Sammenlignet med andre kommuner har barnehagene i Kåfjord en høyere bemanning. Bemanning fastsettes innenfor rammen av gjeldende normer med individuelle tilpasninger. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet (Lov om barnehager) Norm for pedagogisk bemanning (Barnehageloven 18 sjette ledd) barn når barna er over 3 år 7-9 barn når barn er under 3 år I praksis er bestemmelsen tolket slik at det er antall barn som er tilstede samtidig som er avgjørende. Ut av dette har barnehagene i Nord-Troms blitt enige om en gjeldende norm på 6 plasser pr voksen. 16

17 Barnehageåret 2011/2012 var den gjennomsnittlige voksentettheten i Kåfjord 4, 6 plasser pr voksen, mens pedagogtettheten pr plass var på 13, Faglige momenter Det finnes lite og ingen systematisk sammenheng mellom et dokumentert godt læringsmiljø og bygninger, organisering eller ressurser på skolene. Det finnes fordeler og ulemper med store og små skoler, og det finnes lite empirisk forskning i Norge som spesifikt tar for seg sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i skolen. Forskning som KS har brukt i utfordringsnotatet oppsummerer konklusjonen fra Asplan Viak med at det er andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet som har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. «Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. (http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027/1/2027_1.pdf). Skolestørrelse har liten betydning for kvalitet i skoletilbudet Annen relevant forskning som er verdt å ta med seg i denne utredningen er hentet fra artikkelen Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet der Tone H. Sollien(2008) oppsummerer noe av den forskningen som er gjort om temaet. Hensikten med Solliens gjennomgangen av tilgjengelig forskning var å se om det var forskningsmessig hold i antagelsene om at små skoler gir bedre kvalitet både faglig og sosialt enn større skoler. Hun peker på at begrepene stor og liten er relative begrep som varierer mellom ulike land og regioner. I Norge vurderes en skole som liten når den har færre enn 100 elever, middels når elevtallet er mellom 100 og 300 elever, og store skoler har over 300 elever. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har kategorisert norske skoler etter tre størrelser: a) 34,0 % av skolene i Norge har mindre enn 100 elever b) 39,6 % av skolene i Norge har mellom 100 og 300 elever c) 26,4 % av skolene i Norge har mer enn 300 elever 17

18 I sin gjennomgang oppsummerer Sollien at det er forskningsmessig belegg for: å si at elevenes faglige utytte øker med skolestørrelsen, men at en ikke kan si om det er skolestørrelse alene som skaper dette å si at mindre skoler (færre enn 300 elever) er bedre for enkelte elevgrupper Videre sier hun at det ikke er forskningsbelegg for å si at skolestørrelsen: har betydning på elevenes sosiale kompetanse eller læringsmiljøet har betydning for elevers motivasjon for læring har betydning for elevmedvirkning i skole Selv i denne norske sammenhengen framstår skolene i Kåfjord som små. Det er bare ved en sammenslåing til én skole at kåfjordskolen videre framover vil kunne ha en enhet som er mellomstor i norsk sammenheng. Alle andre strukturmodeller vil gi enheter som er små selv i norsk sammenheng. Når vi skal lære av norske og internasjonale forskningsresultater vedrørende sammenhengen mellom små og store skoler, er det viktig å ha klart for seg at norsk forskning forholder seg til SSBs størrelseskategorisering (ovenfor), mens internasjonal forskning opererer med helt andre kategorier. Internasjonalt regnes skoler opp til 300 elever på barnetrinnet og 900 på videregående nivå regnes som små skoler 1. Det finnes generelt noe men lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har publisert resultater fra en begrenset studie i I tillegg har vi arbeidene til Solstad ved Nordlandsforskning (2006), Kvalsunds doktorgrad ved Høgskolen i Volda (2004) og rapportene fra Bonesrønningen og Vaag Iversen ved Senter for økonomisk forskning (SØF), der vi i denne rapporten har brukt rapporten fra Internasjonale forskningsresultater: Internasjonal forskning er preget av ulike ideologiske syn på små og store lokalsamfunn. Det meste av denne forskningen er amerikansk. Det er samstemte resultater fra den internasjonale forskningen som konkluderer med: Optimal skolestørrelse er mellom 600 og 900 elever Optimal skolestørrelse varierer med elevenes alder Jo større skolen er, jo bedre faglige resultater oppnår elevene. Merk allikevel at man ikke kan påvise en direkte årsakssammenheng, men bare en samvariasjon. 1 Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004, EPPI SØF-rapport nr. 01/10: Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008 Hans Bonesrønning Jon Marius Vaag Iversen SØF-prosjekt nr Nasjonale prøver Prosjektet ble finansiert av Utdanningsdirektoratet 18

19 Disse konklusjonene må forstås i den internasjonale størrelseskategoriseringen, der skoler ikke betraktes som store før de passerer 1000 elever. Norske forskningsresultater: Studien til professor Thomas Nordahl (2007) baserer seg på et materiale fra bare en kommune. Resultatene er fra en ungdomsskole med tilhørende barneskoler. Han understreker at de sammenhengene han har påvist kan skyldes forhold internt ved skolene. Han understreker også at det ikke er påvist årsakssammenheng, bare variasjonssammenheng. Siden hans studie er så begrenset i omfang, er sammenhengene heller ikke påvist å gjelde små skoler generelt. Thomas Nordahl fant at elever i ungdomsskolen som kom fra små barneskoler: Hadde i mindre grad selvkontroll Var i mindre grad selvhevdende (evne til å være aktivt handlende og deltakende, og kunne gi uttrykk for egne meninger) Ble av lærerne vurdert som mindre sosialt kompetente Trivdes dårligere på u-skolen, og hadde et mer negativt syn på skolegang Hadde større innslag av atferdsproblemer Arbeidene til Solstad (Nordlandsforskning) og Kvalsund (doktorgrad ved Høgskolen i Volda) konkluderer med at: Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensial til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og dermed potensial til å tilpasse opplæringen på en god måte Forskningen til Bonesrønningen og Vaag Iversen på materialet fra Utdanningsdirektoratets (UDIR) Nasjonale prøver viser at: a) De aller minste kommunene med færre enn 2500 innbyggere sakker akterut på de nasjonale prøvene (2007 og 2008). Tendensen er at jo mindre kommunen er, desto dårligere er resultatene. (Utdanningsspeilet 2009, utgitt av UDIR) b) De små suksessrike kommunene har større skoler enn mindre suksessrike kommuner c) Små kommuner som har redusert antall små skoler, oppnår suksess gjennom å fokusere skolekvalitet i større grad. d) Det presteres bedre i store enn i små skoler, men det påvises heller ikke her en direkte årsakssammenheng For Kåfjord kommune ligger mulighetene i å redusere antall skoler og samtidig fokusere på kvalitetsutvikling. Da blir skoleledernes kompetanse og ferdigheter helt avgjørende. Skolelederne må bli «læringsledere» overfor eget personale, og bruke en større del av sin tid 19

20 på ledelse og mindre på administrasjon. Skolelederne må lære å invitere til og drive lærende dialoger der man er delende og reflekterende for å få til vurdering av egen og kollegers pedagogiske praksis. Videre må skolelederne lære hvordan de kan følge opp konklusjonene / læringen fra de lærende dialogene både overfor enkeltlærere og lærerteam, og drive fram konkrete forbedringstiltak for å videreutvikle skolens pedagogiske praksis. Disse funnene er i tråd med forskningsresultatene til John Hattie (2009) som konkluderer med at skolestørrelse kun har en svak positiv påvirkning av skoleresultatene. Hattie har gjennom sin forskning over 15 år, rangert 138 aspekter ved undervisning som påvirker elevers læringsutbytte. I følge Hattie er de viktigste faktorene kontakt og interaksjon mellom lærere og elever. Hattie fremhever lærerens kompetanse og klasseledelse som de fremste faktorene, i tillegg til foreldre-involvering. Av de 138 faktorene som er tatt med i undersøkelsen rangerer Hattie skolestørrelse på 59. plass av faktorene som påvirker elevens læringsutbytte. Hattie anbefaler foreldre å slutte å bekymre seg over antallet elever i klasser, og hvilken skole barna går på, og i stedet være opptatt av kvaliteten på lærerne. Kilder: Hattie, J Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. (Routledge) KS konsulent ved Dag Langfjæran oppsummerer våre faglige momenter følgende: Med så lavt elevtall som Kåfjord kommunen har, vil alternativene C til G ha vesentlig lavere muligheter til å opprettholdes som / utvikles til kvalitativt gode opplæringstilbud. Dette begrunnes primært med at fagmiljøene blir så små at de ikke vil kunne karakteriseres som faglig robuste. Faglig robusthet innebærer at fagmiljøet er stort nok til å være inspirerende og gjensidig utviklende for de ansatte, og det innebærer tilgang til bred og dyp nok fagkompetanse i undervisningsfagene på alle klassetrinn, og det innebærer mulighet til å gi et ordinært opplæringstilbud som er kvalitativt godt nok til at en klarer å gi elevene et godt nok tilpasset opplæringstilbud til at man klarer å unngå å overføre så stor andel av elevene over på spesialundervisning, og det innebærer tilgang til spisskompetanse som er nødvendig for å tilrettelegge gode spesialundervisingstilbud der dette er nødvendig Ledelse Kvalitet på ledelse i alle nivå, (rektor, klasseledelse) er faktorer som rangeres høyt i forhold til elevenes læringsresultater. Barnehage- og skoleledernes kompetanse og ferdigheter er helt avgjørende for god kvalitet i barnehager og skoler. Lederne må gis muligheter i form av tidsressurser til å bli «læringsledere» overfor eget personale, og bruke en større del av sin tid på ledelse og mindre på administrasjon. Lederne må lære å invitere til, og drive, lærende dialoger der man er delende og reflekterende for å få til vurdering av egen og kollegers pedagogiske praksis. Videre må lederne lære hvordan de kan følge opp konklusjonene / læringen fra de lærende dialogene både overfor enkeltlærere og lærerteam, og drive fram konkrete forbedringstiltak for å videreutvikle skolens pedagogiske praksis. 20

21 Sammenslåing av skoler kan gi uttelling i form av bedre ledelse med mulighet til tettere lederoppfølging av det pedagogiske arbeidet på skolen. En samlet ledergruppe med fysisk nærhet til sitt lærerpersonale kan gi muligheter til tett oppfølging av enkeltlærere og lærergrupper som kan gi økt ledelsestrykk på utviklings- og forbedringsarbeid. Dette fordrer at kommunen ikke reduserer for mye i ledelsesressursene ved en sammenslåing til for eksempel en skole, men benytter denne anledningen til å ta ut noe av effektiviseringsgevinsten i form av styrket ledelsesressurs. Samtidig fordrer det at kommunen satser målrettet på lederutvikling for å lykkes med en tettere oppfølging av det pedagogiske arbeidet og måloppnåelse. For å lykkes med å utvikle en kvalitativt god skole er det nødvendig å endre den fra å være aktivitetsdrevet til bli resultatdrevet. Dette lykkes en ikke med uten å ha en tydelig og sterk ledelse med tid og kompetanse til å drive oppfølging og støtte, støtte, støtte og deretter krav og forventninger til enkeltlærere og lærerteam. Vedtak 11/11 reduserte tid til ledelse for rektorer og styrere. Om en legger til grunn god ledelse som en av de viktige faktorene for å lykkes i å gi et godt opplæringstilbud, så bør denne revurderes. Evalueringer av dette viser bedre økonomisk ressursutnyttelse på kort sikt, men vi opplever allerede nå at lederne i barnehagene og skolene har mindre tid til å følge opp igangsatte utviklingsarbeid, fordi at styrer/ rektor ikke gis tid til å lede virksomhetene og sine ansatte slik som utviklingsarbeid krever Aldersblanding som metode I likhet med andre faglige metoder har skoler ulike erfaringer med bruk av aldersblanding. Aldersblanding som metode på en skole er avhengig av tydelige planverk, og tydelig styring fra virksomhetens lærere og ledelse. Ved skolene i Kåfjord gis det i dag aldersblandet undervisning over 2 årstrinn. Innenfor enkelte fag gis det aldersblandet undervisning over flere enn 2 årstrinn. I aldersblandete grupper antas det at elevenes sosiale og emosjonelle utvikling stimuleres på andre måter enn i en aldershomogen gruppe. Et bærende prinsipp er at ervervet kunnskap ikke følger alder. I en aldersblandet gruppe vil elevene naturlig ha en spredning av ferdigheter, modenhet og faglig nivå, og av den grunn vil elevene kunne utvikle større respekt for hverandre. Elever vil få erfaring i å hjelpe hverandre innenfor ulike områder, som igjen kan føre til større grad av inkludering av alle elever. For skolen krever en slik organisering omstilling i arbeidsmåter og undervisningsopplegg. En risikofaktor kan være at faglig sterke elever ikke får nok utfordringer i forhold til eget mestringsnivå. For læreren vil det være utfordrende å differensiere undervisningen dersom mestringsnivået i elevgruppen er sprikende i utgangspunktet. Læreren må bruke andre kartleggingsmetoder enn elevenes alder for å tilpasse opplæringen, noe som bidrar til at den enkelte elev først og fremst blir vurdert ut ifra sosiale og faglige ferdigheter. For å lykkes med all undervisning stilles store krav til læreren, og lærerens kompetanse innen pedagogisk differensiering og klasseledelse. I forbindelse med endring av skolestruktur kreves det at skoleeier gjør et aktivt valg i forhold til om skolene skal satse mer eller mindre på aldersblandet undervisning Konsekvenser for ansatte 21

22 Utfordringene i Kåfjordskolen ligger først og fremst i forhold til å rekruttere mangfoldig fagkompetanse ved alle 3 skoler slik at elevene gis et tilfredsstillende opplæringstilbud i alle fag, uavhengig av hvilken skole de tilhører. Dette kan løses gjennom at lærere med spesiell kompetanse underviser ved flere steder. Det vil kreve gode organisatoriske løsninger, og et tett samarbeid mellom alle 3 skoler dersom lærerne skal pendle mellom de ulike skolene. Prinsippet må være at læreren flytter til eleven, og ikke motsatt. Kommunen må arbeide fram en kultur som utvikle mobiliteten blant ansatte, i tillegg til systematisert erfaringsdeling mellom alle virksomheter. De siste 2 årene har kommunen erfart å mangle fagkompetanse innenfor enkelte fag på skolene. Dette er løst ved at lærere har undervist ved flere skoler, ved bruk av ufaglærte, eller at vi med samtykke fra foreldre har transportert elever til andre skoler. Eventuelle endringer i ansattes arbeidsavtaler vil bli håndtert i henhold til de regler og retningslinjer som gjelder i arbeidslivet (Arbeidsmiljøloven, HMS prosedyrer osv.) 3.8. Økonomi I 2011 brukte Kåfjord kommune kr i netto driftsutgifter pr elev i grunnskole. Gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner i kostragruppe 3 ligger på kr Kostratall viser at Kåfjord kommune bruker kr mer i netto driftsutgifter pr elev i grunnskolen enn sammenlignbare kommuner. Hovedårsakene til at Kåfjord kommune bruker mer pr elev i grunnskole enn sammenlignbare kommuner er først og fremst på bakgrunn av færre elever i de ulike grupper, noe som gir en høyere lærertetthet. 22

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET. Av Tone H. Sollien, Asplan Viak

SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET. Av Tone H. Sollien, Asplan Viak SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET Av Tone H. Sollien, Asplan Viak De fleste prosesser knyttet til endringer skolestruktur medfører ofte uro hos foresatte og ansatte i skolen. Engstelsen til

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-8005/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Saksframlegg Vurdering av framtidig skolestruktur i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER August 2014 Sammenstilling av ulike modeller Alle kostnader i mill. kr. Inkl mva eks mva eks mva eks mva Leie i Økt Evt fradrag Evt. Red. Vedlikeh. ALT Vestsiden u

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn 1 SEL KOMMUNE Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn Uteareal - Brukbart, men kan kreve noe oppgradering i åra framover. Leikeplass m/apparat. Et gode

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Område 2 Formannskapet, 19.november

Område 2 Formannskapet, 19.november Område 2 Formannskapet, 19.november Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kultur og Kulturbadet Skole, Spesialundervisning PPT Kostnadsdrivere

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Barnas Kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: 29.11.2013 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Kåfjord Barnas Kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: 29.11.2013 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Kåfjord Barnas Kommunestyre Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: 29.11.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes til skole. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE PRESENTASJON Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012. INTENSJON FOR AVVIKLING AV MØTE 1. Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte.

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013.

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013. GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: ENDRING AV SKOLESTRUKTUR- VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring)

Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring) Røyken kommune - til for deg Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring) 1. Eierforhold Skolefritidsordningen ved de kommunale grunnskolene i Røyken drives av Røyken kommune.

Detaljer

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven)

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven) AGDENES KOMMUNE Mølnbukt Barnehage v/styrer Hjørdis Fremstad 7318 AGDENES LENSVIK, 02.05.2016 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 16/479-7 J07 AGK/AGK/EVS Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

VEDLEGG 3. Evaluering av felles ledelse ved grendeskolene

VEDLEGG 3. Evaluering av felles ledelse ved grendeskolene VEDLEGG 3 Evaluering av felles ledelse ved grendeskolene Evaluering av felles ledelse ved skole, samt Lønset og Midtbygda skole Ved kommunestyrets behandling av handlingsplan og økonomiplan våren 2012

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT AV MØTEBOK FOR SAMARBEIDSUTVALGET/SKOLEMILJØUTVALGET V/MANNDALEN SKOLE 23.02.07 KL 11.30

HOVEDUTSKRIFT AV MØTEBOK FOR SAMARBEIDSUTVALGET/SKOLEMILJØUTVALGET V/MANNDALEN SKOLE 23.02.07 KL 11.30 HOVEDUTSKRIFT AV MØTEBOK FOR SAMARBEIDSUTVALGET/SKOLEMILJØUTVALGET V/MANNDALEN SKOLE 23.02.07 KL 11.30 Tilstede: Lisa Mo, Hege Ballovarre, Unni S. Brøndbo, Åge B. Pedersen, Anne Lise Fredlund, Einar Brøndbo,

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/807-1 Arkiv: L82 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Budsjett 03.11.14 Status Tiltak

Budsjett 03.11.14 Status Tiltak Budsjett 03.11.14 Status Tiltak Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Oppvekst og kultur Ansvarsområdet 2; 56 ulike ansvarsområder, fordelt

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.05.2008 Tid: Kl. 17.30 NB! Ekstraordinært møte Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer