KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 2. gangs høring og offentlig ettersyn

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål med planarbeidet Planavgrensning Plandokumenter og konsekvensutredning Overordnede føringer for planarbeidet Virkning av plan Planprosess og medvirkning MÅL, SATSNINGSOMRÅDER OG STRATEGIER Hovedmål Satsningsområder Folkehelse og bolyst Sommertilbud Strategier INNDELING I STI- OG LØYPEOMRÅDER INNDELING AV FORMÅL ETTER FUNKSJON OG OPPARBEIDELSESGRAD Helårs turvei Flerbrukstraséer Vinterløyper Store skiløyper Middels store skiløyper Enkle skiløyper Stikka skiløyper Hundekjøringsløyper Fatbiketraséer Sommerstier Turmål Vinterleikområder Sykkelruter Parkeringsplasser SAMLET VURDERING AV PLANENS KONSEKVENSER Nye traséer arealendringer

3 5.2. Kanalisering av ferdsel Naturmangfoldloven: samlet vurdering Landskap Kulturminner og kulturmiljø Universell utforming Barn og unges interesser Risiko- og sårbarhetsanalyse VEDLEGG 1: Innspill til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram VEDLEGG 2: Oversikt over verneområder i kommunen VEDLEGG 3: Villreinens leve- og trekkområder på Hardangervidda VEDLEGG 4: Hovedtrekk i villreinens arealbruk

4 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Nore og Uvdal kommune skal være et attraktivt turområde året rundt, både for den fastboende befolkningen, hytteeiere og tilreisende turister. Skal kommunen lykkes i dette må kvaliteten på sti- og løypenettet holde høy standard. Et helhetlig, utbygd og veldrevet sti- og løypenett er av avgjørende betydning, og kommunedelplan stier og løyper er et viktig virkemiddel. Kommunedelplanen legger føringer for arealdisponeringen i kommunen. Gjeldende kommunedelplan for stier og løyper ble vedtatt av kommunestyret Denne har ikke egen kartdel. Kart over sti- og løypenettet er revidert i forbindelse med utarbeidelse av de enkelte kommunedelplanene. I denne revideringen vil kart over sti- og løypenettet inngå som en del av planarbeidet. Bakgrunnen for arbeidet med revidering av kommunedelplan for stier og løyper er behov for helhetlig og oppdatert oversikt over eksisterende og framtidig tilrettelegging for stier og løyper. Planprogrammet åpnet for at snøskuterløyper knyttet til Miljøverndepartementets forsøksprosjekt kunne inkluderes i kommunedelplan for stier og løyper. Nore og Uvdal kommune var pekt ut til å være en del av forsøksprosjektet, men prosjektet ble senere trukket tilbake av departementet. Disse løypene vil således ikke bli en del av kommunedelplan for stier og løyper. Vedtatt planprogram åpner for at det kan jobbes videre med snøskuterløyper gjennom en separat planprosess på et senere tidspunkt. Det skal utarbeides handlingsplaner som rulleres hvert annet år. Handlingsplanene skal være nært tilknyttet kommunedelplanens innhold. Formålet med handlingsplanene vil være å legge føringer for forvaltning av tilskuddsmidler avsatt til drift, etablering og utbedring av stier og løyper og organisering av arbeidet Planavgrensning Kommunedelplan for stier og løyper omfatter hele Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplanen fastlegger arealbruk for sti- og løypesystemet, samt utfartsparkering, turmål og vinterleikområder. For andre arealer gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatte kommunedelplaner, samt godkjente reguleringsplaner Plandokumenter og konsekvensutredning Planen utarbeides som en kommunedelplan etter plan- og bygningslovens kapittel 11. 4

5 Kommunedelplan for stier og løyper omfatter: Plankart med rettslig bindende arealbruk etter 11-7 i plan- og bygningsloven. Planbestemmelser etter 11-9 og i plan- og bygningsloven. Planbeskrivelse med vurdering av planens konsekvenser og risiko og sårbarhetsanalyse. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jfr. plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger Overordnede føringer for planarbeidet Nasjonale føringer: Plan- og bygningsloven o Kommunedelplan for stier og løyper utarbeides i medhold av plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven o Naturmangfoldloven fra 2009 har som formål å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern. Den er den mest sentrale loven for forvaltning av norsk natur og inneholder et bredt spekter av virkemidler. Diskriminering- og tilgjengelighetsloven o Formålet med diskriminering- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Kulturminneloven o Kulturminneloven har til formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som en del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Friluftsloven o Friluftsloven hjemler fri ferdsel og opphold i naturen, også kalt allemannsretten. Friluftsloven gir adgang til å holde i hevd gamle stier og ferdselsårer for allmennhetens ferdsel til fots og på ski forutsatt at en ferdes hensynsfullt. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging o Hensikten med at regjeringen fastsetter nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. 5

6 Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. o Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, og har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Forskrift om Hardangervidda Nasjonalpark med tilhørende forvaltningsplan. o Formålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne en del av et særlig verdifullt høyfjellsområde på en slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminner og kulturmiljøet ellers blir bevart, samtidig som området skal kunne benyttes til landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturopplevelse, jakt og fiske, og undervisning og forskning. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Forskrift om vern for Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde med tilhørende forvaltningsplan o Formålet med Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde er å verne et karakteristisk og vakkert naturlandskap med mange kulturminner i tilknytting til Hardangervidda nasjonalpark. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Forskrift om verneplan for skog. Juveruddalen naturreservat o Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt verdifullt på grunn av stor økologisk variasjon med en bekkekløftgradient fra frodig gråor-heggeskog til fattig fjellgranskog og forekomst av flere rødlistede arter. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Regionale og kommunale føringer: Regional plan for Hardangervidda o Regional plan for Hardangervidda ble egengodkjent av tre Fylkesting høsten Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villrein, eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling å legge til rette for friluftsliv og naturbasert reiseliv 6

7 Strategi for folkehelse i Buskerud o Strategi for folkehelse i Buskerud er ment å være en omforent måte å peke ut satsingsområder på, og skal bidra til å peke ut en retning for kommunenes, fylkeskommunens og andre aktørers innsats innen folkehelse. Formålet med strategien er bedre folkehelse i Buskerud. Regional delplan for reiselivet i Buskerud o Vedtatt av Fylkestinget i april Planen slår fast at bærekraft skal ligge i bunnen for all fremtidig reiselivsutvikling i Buskerud. I tillegg peker den ut følgende satsningsområder; område- og reisemålsutvikling, strategiske allianser, markedsføring, produkt- og konseptutvikling, samferdsel, kompetanse og rolledeling. Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud o Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur o Skal bidra til økt bruk av arealer og anlegg tilrettelagt for idrett og friluftsliv. o Skal styrke det lokale idretts- og friluftslivsarbeidet gjennom best mulig benyttelse av menneskelige, organisatoriske og økonomiske ressurser. Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 o Vedtatt i Fylkestinget o Skal bidra til reell og likeverdig deltagelse i Buskerudsamfunnet for alle. o Skal legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging i fylket. Kommuneplanens samfunnsdel o Fastslår at satsingsområdene i Nore og Uvdal er; folkehelse og bolyst, og næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap for satsingsområdet folkehelse og bolyst. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet o Vedtatt våren Kommunedelplanen skal Bidra til planmessig og målstyrt utbygging, drift og vedlikehold av anlegg for idrett i kommunen, i tråd med de overordnede målsetninger som både kommuneplanen og statlige retningslinjer trekker opp. Klargjøre mulighetene for finansiering av kostnader for nye anlegg, og utvikle gode opplegg for drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg. Gi grunnlag for at det sikres arealer for leik, friluftsliv og idrettsaktiviteter i all kommunal planlegging, og samordne behovene for dette. Synliggjøre viktigheten av fysisk aktivitet for det enkelte mennesket, og stimulere innbyggerne i kommunene til økt fokus på dette i det daglige. 7

8 Klargjøre både kommunens og de frivillige organisasjonenes ansvar og oppgaver i forhold til å legge til rette for og stimulere innbyggerne til å være fysisk aktive. Strategisk næringsplan o Vedtatt våren Satsingsområdene i planen er følgende: Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommunikasjon, infrastruktur og samferdsel. Steds- og områdeutvikling. Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling. o Det er presisert i planen viktigheten av Kongsbergregionsamarbeidet, samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og nabokommunene Virkning av plan Nore og Uvdal kommune er oppdelt i følgende kommunedelplaner: Tunhovd (vedtatt 2006) Myrset Ånesgården (vedtatt 2009) Nore og Uvdal Øst (vedtatt 2015) Nore og Uvdal Vest (under utarbeidelse) Dagalifjell med Rødberg (under utarbeidelse) For de områdene der det ikke er vedtatt ny kommunedelplan gjelder kommuneplanens arealdel vedtatt i Når det gjelder tilrettelegging av stier og løyper, vil kommunedelplan for stier og løyper som hovedregel gjelde foran de øvrige kommunedelplanene. Det er lagt opp til at traseer avklares i planarbeidet, slik at disse kan opparbeides direkte etter kommunedelplanen uten ytterligere plankrav. På bakgrunn av dette må opparbeidingsgrad og plassering gå klart fram av planen Planprosess og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble i medhold av plan- og bygningsloven kunngjort på Nore og Uvdal kommune sin hjemmeside og i Laagendalsposten Berørte statlige og regionale myndigheter, nabokommuner samt Drammens og Oplands Turistforening ble varslet om oppstart av planarbeidet gjennom brev datert

9 Forslag til planprogram for arbeidet ble sammen med oppstartsvarselet sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningsloven Frist for innspill til oppstartsmeldingene og planprogrammet var Det ble mottatt 8 innspill innen høringsfristen, jfr. vedlegg 1 med sammendrag av merknadene og Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillene. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret Planarbeidet har tatt utgangspunkt i registrering, innspill og vurdering av: Behov for stier og løyper i ulike områder av kommunen Eksisterende traséer, og kvalitet samt brukerintensiteten på disse Mulige nye traséer Hva som kreves for å få til de ønskede nye traseer, eller for å beholde/utbedre de eksisterende Planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra administrasjonen på fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Løypenemnda er satt som styringsgruppe for arbeidet, og det er avholdt to møter, henholdsvis og , mellom styringsgruppa og arbeidsgruppa. Det er i henhold til fastsatt planprogram opprettet en referansegruppe for arbeidet. Representant for barn og unge, folkehelsekoordinator, turistsjef og idrettskonsulent er representert i gruppen. Løypenemnda bestemte i møte at sekretær for motorferdselsutvalget og utmarkskonsulent også skal inviteres inn i referansegruppen. Referansegruppen fungerer som rådgivende organ, og innspill fra gruppen skal vektlegges i arbeidet med utarbeidelse av kommunedelplanen. Hovedhensikten med opprettelse av referansegruppe er å sikre lokal forankring og at særlig berørte interesser blir ivaretatt i planarbeidet. Referansegruppa hadde møte Planlagt framdriftsplan i fastsatt planprogram forutsatte 1. gangs offentlig ettersyn høsten 2013 og sluttvedtak i mai 2014, men grunnet utskiftinger i planavdelingen viste opprinnelig framdriftsplan seg umulig å gjennomføre. Ved førstegangs høring ble det gjennomført åpent møte der planforslaget ble presentert. Det er også gjennomført møter med alle løypelag og løypeutvalg i kommunen. Etter 1. gangs høring er det gjennomført møte styringsgruppa Revidert framdriftsplan blir som følger: Utlegging til offentlig ettersyn 1. gang Juni 2015 Revisjon etter 1. gangs offentlig ettersyn September november

10 Utlegging til offentlig ettersyn 2. gang Desember 2015 Revisjon etter 2. gangs offentlig ettersyn April 2016 Vedtak av kommunedelplan stier og løyper November 2016 Kommunestyret Styringsgruppe (løypenemnd) Referansegruppe: - Representant for barn og unge (Anne Torunn Heggelien) - Folkehelsekoordinator (Viola Bergerud ) - Turistsjef (Stein Rudi Austheim) - Idrettskonsulent (Gunn Anita Sporan) - Sekretær i motorferdselsutvalget (Lars Ståle Flåta ) - Utmarkskonsulent (Svein Erik Lund) Arbeidsgruppe: - Terje Halland (leder) - Grete Blørstad - Sten-Rune Jensen - Målfrid Toeneiet Figur 1: Organisering av planprosessen. 10

11 2. MÅL, SATSNINGSOMRÅDER OG STRATEGIER 2.1. Hovedmål Nore og Uvdal kommune skal ha et attraktivt sti- og løypetilbud for fastboende og hytteeiere året rundt Satsningsområder Folkehelse og bolyst Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt stadfester at to av satsningsområdene i Nore og Uvdal kommune skal være folkehelse og bolyst. Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen (Strategi for folkehelse i Buskerud ). Økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som vil ha størst effekt på folks helse. Tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv. Bolignære naturområder med muligheter for variert lek og fysisk utfoldelse er spesielt viktig for barn og unge, og for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg (Prop. 90 L ( )). Grunnlaget for gode vaner og et godt liv legges i barneog ungdomstiden Gode arealer for ferdsel og aktivitet er viktig for å stimulere ungdommenes lyst til å være fysisk aktive (Strategi for folkehelse i Buskerud ). Tilgjengelighet til natur- og rekreasjonsområder er viktige faktorer i folks egen vurdering av hva som gir bokvalitet og livskvalitet. Bokvalitet og livskvalitet er nært knyttet til bolyst. Tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter for alle sosiale lag og grupper er et viktig virkemiddel i arbeidet med å øke / opprettholde folkehelse og bolyst i Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap i denne sammenheng. Gjennom kommunedelplanen innpasses stier og løyper i kommunens videre arealplanlegging og utvikling, samtidig som det kan legges til rette for et variert sti- og løypetilbud av høy kvalitet. For at kommunedelplanen skal fungere som et godt virkemiddel med tanke på folkehelse og bolyst er det spesielt viktig å legge til rette for et godt sti- og løypetilbud i områder med konsentrasjoner av fastboende, så vel som i områder med barnehage og skole. For å tilrettelegge for alle brukere er videre universell utforming av sti- og løypetilbudet et sentralt element i bolig-, barnehage- og skolenære rekreasjons- og naturområder. Kommunedelplanen er et viktig virkemiddel for å sette fokus på og legge til rette for dette. 11

12 Sommertilbud Kommuneplanens samfunnsdel stadfester at kommunens satsningsområder, i tillegg til folkehelse og bolyst, er næringsutvikling og arbeidsplasser. Fortsatt satsing på utvikling i hyttemarkedet og samlet destinasjonsutvikling synes hensiktsmessig med tanke på næringsutvikling, jfr. kommuneplanens samfunnsdel. Godt utbygde stier og løyper øker attraktiviteten i kommunens hyttemarked og til kommunen som besøksdestinasjon for øvrig. Nore og Uvdal kommune har generelt et godt vintertilbud, og kan anses for å være vinterdestinasjon. For å videreutvikle kommunen til en helårsdestinasjon må det også satses på sommertilbud, herunder gjennom god tilrettelegging av et variert og attraktivt tilbud for ferdsel i natur- og rekreasjonsområder sommerstid. Gjennom kommunedelplan for stier og løyper settes det fokus på dette, og kommunedelplanen er et viktig redskap for å videreutvikle kommunen til en helårsdestinasjon. Bedre tilrettelegging og høyere kvalitet på sommertilbud i kommunens tettsteder med fastboende vil samtidig bidra til å øke / opprettholde folkehelse og bolyst Strategier På bakgrunn av ovennevnte hovedmål og satsningsområder har kommune følgende strategier for utarbeidelse av kommunedelplan for stier og løyper: 1. Legge til rette for et godt og variert tilbud av stier, løyper og vinterleikområder. Tettstedsnære områder og i nærområder til skoler og barnehager prioriteres. 2. Legge til rette for flerfunksjonelle traséer med høy grad av tilrettelegging med fast dekke. Disse tilstrebes universelt utformet på egnede partier/traséer. Tettstedsnære områder prioriteres. 3. Hovedvekten av turstier kun beregnet for barmarksbruk vil ha en relativt liten opparbeidelsesgrad. Det bør legges til rette for flere turstier i tørt terreng. 4. Legge til rette for skiløyper med minst mulig kryssinger av veier og alpinnedfarter. 5. Legge til rette for et sammenhengende løypenett, både innad i kommunen og mellom Nore og Uvdal kommune og nabokommuner. 6. Legge til rette for sykkelturer av variert lengde. Sykkeltilbudet bør differensieres i vanskelighetsgrad. 7. Tilstrebe enhetlig merking og skilting i tråd med nasjonal merkehåndbok. 8. Det må unngås sjenerende terrenginngrep. Opparbeidelsesgrad må tilpasses områdets sårbarhet. 9. Hensynet til naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø må ivaretas ved tilrettelegging for stier og løyper. 10. Legge til rette for at traséene blir lagt så trygt som mulig i terrenget, men samtidig ikke slik at muligheten for utfordrende turer hindres. 12

13 3. INNDELING I STI- OG LØYPEOMRÅDER Kommunen har i dag 9 sti- og løypeområder etter følgende inndeling: Område 1: Dagalifjell og Øvre Uvdal Område 2: Jønndalen Område 3: Imingfjell Område 4: Rødberg Område 5: Borgegrend Område 6: Øygardsgrend Område 7: Tunhovd Område 8: Åsbøseterdalen Område 9: Ytre Nore Ved 1. gangs høring ble det foreslått en reduksjon til 7 sti- og løypeområder. I høringsprosessen viste det seg at partene i Tunhovd og Øygardsgrend ikke ønsker å bli slått sammen. Derfor endres forslaget til 8 områder ved 2. gangs høring: Område 1: Dagalifjell, Jønndalen og Øvre Uvdal Område 2: Hardangervidda og Imingfjell Område 3: Rødberg, Kirkebygda, Smådøl og vestsiden av Tunhovdfjorden Område 4: Tunhovd Område 5: Øygardsgrend Område 6: Borgemarka og Sloko Område 7: Åsbøseterdalen og Haugåsen Område 8: Verjedalen, Nore og Roe 4. INNDELING AV FORMÅL ETTER FUNKSJON OG OPPARBEIDELSESGRAD Dersom opparbeidelse av traséer går ut over allemannsretten, jfr. friluftsloven, må det i etterkant av vedtatt kommunedelplan inngås konkrete avtaler om bruk og opparbeiding med respektive grunneiere. Ved oppsrbeidelse og oppgradering av tiltak i tråd med kommunedelplan for stier og løyper skal utførte tiltak merkes / skiltes i tråd med «Merkehåndboka» eller til en hver tid gjeldende standard for skilting. 13

14 4.1. Helårs turvei Flerfunksjonelle traséer for fottur, sykkeltur, barnevogn, rullestol, rulleski, ridning, hest og vogn m.m. både sommer og vinter. Helårs turvei ønskes brøytet vinterstid. Traséene skal gi god fremkommelighet, og det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer. Helårs turveier må søkes anlagt i relativt flatt eller lett småkupert terreng for å tilrettelegge for mest mulig allsidig bruk. Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen, se Figur 2. Videre bør helårs turveier, så langt det lar seg gjøre, etableres som rundløyper. Denne type traséer bør også ha belysning. Helårs turveier kan opparbeides med 3-4 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det å fjerne vegetasjon, stubber og steiner, samt i nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger. Toppdekket må være jevnt og fast, og skal normalt bestå av grus eller asfalt. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon eller tilsåes med gress. Se Figur 3 og Figur 4 for eksempel på opparbeidelse av helårs turvei på henholdsvis telefast og ikke telefast underlag. Figur 2: Tegningene viser tilpasning av helårs turvei i landskapet. Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen slik øverste figur viser. Større skjæringer og fyllinger som vist i figuren til venstre, må unngås (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier). 14

15 Figur 3: Prinsipp for opparbeidelsesgrad på helårs turvei som anlegges på telefast underlag (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier). Figur 4: Prinsipp for opparbeidelsesgrad på helårs turvei som anlegges på ikke telefast underlag (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier). 15

16 Partier / traséer tilstrebes spesielt tilrettelagt for rullestol og rulleski gjennom asfaltering. Asfaltbredden bør være minimum 2,5 m for rullestoler / enveis rulleskitrase, og resten av bredden kan ha vanlig grusdekke. Der det tilrettelegges for rullestol bør bredden på toppdekket / bruksbredden økes i vanskelige partier, og lengde på traséen / partiet bør ikke være kortere enn 2,5 km. For partier / traséer tilrettelagt for rullestol skal stigning / fall følge normene i Tabell 2. Tabell 1: Anbefalt og maksimal stigning med lengde på partier / traséer tilrettelagt for rullestol (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier). Søknadsplikt helårs turveier: Opparbeiding av nye helårs turveier er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad for helårs turveier, er ikke søknadspliktig med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. I sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter planog bygningsloven Flerbrukstraséer Lysløyper / traséer som kan tilrettelegges som flerfunksjonelle traséer i form av skiløype vinterstid og trasé for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn, rullestol, rulleski, ridning, hest og vogn m.m. sommerstid. Det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer. Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen på flerbrukstraséer, se Figur 2 over. Videre bør flerbrukstraséer, så langt det lar seg gjøre, etableres som rundløyper. Flerbrukstraséer bør ha belysning. Flerbrukstraséer skal vinterstid kunne kjøres opp med tråkkemaskin, og gi plass til skøyting og to spor for klassisk. Denne type traséer kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt 6 meter. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det å fjerne vegetasjon, stubber og steiner, samt i nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger. For å tilrettelegge for mest mulig allsidig bruk sommerstid bør toppdekket være relativt jevnt og fast, og normalt skal toppdekket være grus. Traséene kan imidlertid, avhengig av hovedfunksjon, etableres med toppdekke bestående av oppkuttet treflis, bark eller asfalt. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med stedlig 16

17 vegetasjon eller tilsåes med gress. Prinsipp for opparbeidelsesgrad på flerbrukstraséer er tilsvarende som for helårs turvei, se Figur 3 og Figur 4 over. Partier / traséer tilstrebes tilrettelagt for rullestol og rulleski gjennom asfaltering. Se for øvrig helårs turveier for opparbeiding av flerbrukstraséer. Søknadsplikt flerbrukstraséer: Opparbeiding av nye flerbrukstraséer er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad på flerbrukstraséer, er ikke søknadspliktig med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. I sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter plan- og bygningsloven Vinterløyper Ønskes ikke tilrettelagt som flerfunksjonelle traséer, men kun som rene skiløyper. Vinterløyper deles inn i fire underkategorier etter opparbeidelsesgrad, beliggenhet og brukerintensitet: Store skiløyper Middels store skiløyper Enkle skiløyper Stikka løyper Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen, se Figur 2 over. Vinterløyper bør likevel være mest mulig tiltrekkende, avvekslende og interessante i forhold til naturopplevelser. Nettet av vinterløyper innad i kommunen og mellom Nore og Uvdal kommune og nabokommuner søkes sammenbundet så langt det lar seg gjøre. Det tillates ikke belysning på vinterløyper. 17

18 Store skiløyper Store skiløyper skal kunne kjøres opp med tråkkemaskin, og gi plass til skøyting og to spor for klassisk. Store skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt 6 meter. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner, samt i nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger. Fylling/planering gjøres ved bruk av stedlige masser. Toppdekke kan eventuelt bestå av oppkuttet treflis eller bark. Synlige skjæringer/fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon. Det tillates ikke etablering av langsgående grøfter, men nødvendige dreneringsarbeider kan utføres for å unngå ising og lignende. Bruer og klopper kan anlegges der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. Søknadsplikt store skiløyper: Opparbeiding av nye traséer og etablering av bru er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad for store skiløyper, er ikke søknadspliktig med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. På snaufjellet og i andre sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter plan- og bygningsloven

19 Middels store skiløyper Middels store skiløyper skal tilrettelegges med begrenset opparbeiding. Denne type løyper skal kunne kjøres opp med tråkkemaskin og gi plass til to spor. Løypene kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt 4 meter. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner, samt i nødvendig utstrekning å utføre terrengtilpasninger. Maksimal fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå settes til 1,5 meter over en strekning på inntil 10 meter. Fylling/planering gjøres ved bruk av stedlige masser. Synlige skjæringer/fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon. Det tillates ikke etablering av langsgående grøfter, men nødvendige dreneringsarbeider for å unngå ising og lignende kan utføres. Bruer og klopper kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. Søknadsplikt middels store skiløyper: Vedlikehold og oppgradering av middels store skiløyper innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. For bl.a. å tilse at sikkerhet ivaretas tilstrekkelig, kreves byggesøknad etter plan- og bygningsloven 20-1 ved etablering av bru. Ved nyetablering av middels store skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold Enkle skiløyper Enkle skiløyper skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type skiløyper skal kunne kjøres opp med snøskuter og gi plass til ett spor. Løypene kan maksimalt opparbeides med 2 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. Løypene etableres uten terrengbehandling med unntak av nødvendig planering i form av utjevning av groper/hull innenfor bruksbredden. Eventuell utjevning av groper gjøres ved bruk av stedlige masser. Klopper og mindre bruer kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. Søknadsplikt enkle skiløyper: Vedlikehold og oppgradering av enkle skiløyper innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Ved nyetablering av enkle skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges 19

20 igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold Stikka skiløyper Det tillates ingen særskilt opparbeiding av stikka løyper Hundekjøringsløyper Det ble mottatt flere forslag på hundekjøringsløyper i Tunhovd og Øygardsgrend løypeområde ved 1. gangs høring. Disse er lagt inn i planforslaet til 2. gangs høring. Hundekjøringsløyper skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type løyper skal kunne kjøres opp med snøskuter. Løypene kan maksimalt opparbeides med 2 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. Løypene etableres uten terrengbehandling med unntak av nødvendig planering i form av utjevning av groper/hull innenfor bruksbredden. Eventuell utjevning av groper gjøres ved bruk av stedlige masser. Klopper og mindre bruer kan etableres der det er behov for dette. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. Søknadsplikt hundekjøringsløyper: Vedlikehold og oppgradering av hundekjøringsløyper innenfor begrensningene på opparbeidelsesgrad for denne type løyper er ikke søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Ved nyetablering av hundekjøringsløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold Fatbiketraséer Det ble mottatt mange negative høringsuttalelser til foreslåtte fatbiketrasé. Det vurderes derfor hensiktsmessig å fjerne foreslåtte trasé på Dagalifjell, og heller oppfordre til at fatbikesykling kan foregå lags den foreslåtte flerbrukstraseen på Dagalifjell, som er planlagt på strekningen Fjellsnaret, Høk, Nørstebølia, Vasstulan, Torsetlia, Feten. Ut fra denne konklusjonen fjernes fatbiketraséer som eget formål i planen Sommerstier Ønskes ikke tilrettelagt som flerfunksjonelle traséer, og er kun beregnet for barmarksbruk. 20

21 Sommerstier tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Stiene kan opparbeides med 0,5-1,5 meters bruksbredde. Innenfor bruksbredden tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. Klopper og mindre bruer kan anlegges der det er behov for dette, se Figur 5 og Figur 6 for eksempler. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. Figur 5: Langsgående stokker eller planker kan legges to og to og flates oppå, se tegning til høyre. De må legges stødig ned i myra, og man bør bruke impregnert virke. Tverrplanken må understøttes med en «bukk» av stolper som slås ned i myra, eller med en flat stein som legges ned i myra (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier) Figur 6: Tegningene viser eksempel på mindre bru som kan etableres på sommersti over mindre bekker. Trykkimpregnert firkantboks /stokk (100 x 100 mm) kan brukes. Bindhake er praktisk til å binde sammen materialene (Kultur- og kirkedepartementet 2008, Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier). 21

22 4.5. Turmål Turmål defineres her som nærmiljøområder som tillates tilrettelagt med permanent bålplass, lavvo, gapahuk, toaletter etc. Permanent bålplass skal godkjennes av brannsjef. Permanente byggverk som er åpne for allmennheten er søknadspliktig etter PBL Vinterleikområder Avgrensede områder som kan tilrettelegges for leik for barn og unge vinterstid. Vinterleikområder tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Innenfor vinterleikområder tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner Sykkelruter Sykkelrutene går hovedsakelig langs eksisterende veier, men det er lagt inn mulighet for å anlegge sammenbinding mellom Borgegrend og Øygardsgrend ved Margitstølen. Ved vedlikehold av eksisterende veier som er kategorisert som sykkelrute skal det søkes å tilrettelegges med bredere veiskulder der dette er praktisk mulig. Dette gjelder særlig FV 40 og FV Parkeringsplasser Parkeringsplasser ved større utfartsområder. Parkeringsplasser er lagt ved Lomlia, Tunhovd, Flåtavollen, Langemyrhaugen, Breiset, Nordstjerna, Vasstulan, Haugsfoss og Sønstebøjordet. Disse ønskes brøytet vinterstid. Parkeringsplasser bør i størst mulig grad tilpasses eksiterende terreng og vegetasjon. Toppdekket skal være jevnt og fast, og bør normalt bestå av grus eller asfalt. Hver biloppstillingsplass bør dimensjoneres med minimum 2,5 meter x 5 meter. Det bør tilstrebes universell utforming på parkeringsplasser og fall bør derfor ikke overstige 1:20. I medhold av PBL 11-9, 1. ledd, nr. 1 kan ikke opparbeidelse av parkeringsplass for mer enn 10 biler finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Opparbeidelse av nye parkeringsplasser er søknadspliktig etter PBL

23 5. SAMLET VURDERING AV PLANENS KONSEKVENSER 5.1. Nye traséer arealendringer Eksisterende traséer, og mindre justering av disse, anses ikke som ny arealbruk. Det er forslått totalt 65,5 km nye stier og løyper i terrenget. Tabell 2 viser en oversikt over nye traséer i terrenget og antall km disse utgjør. Løype km Helårs turveier 10D1 - Norefjord Sentrum - Kravik* 4 10D2 - Tryterudtjønn rundt* 1 31B - Fønnebøfjorden rundt* 4 55C Universelt utformet turvei til Djupegrønuten 2 Flerbrukstraséer 49A Miljøringen* 9 62 Smådøl endring ved skytebanen 2,5 Middels store skiløyper 34H Åssetra Grevsgård 5 45 Juvenes Solheimstulen* Flotti 5 135B Nye skiløyper øst for Tunhovdfjorden 18 Enkle skiløyper 38 Tunhovdfjorden Langedragmyran 3,5 55D Nørstebølia øst til Nørstebølia vest Hallandsfjell 6 Sykkelruter 53 Overgang Margitstølen 0,5 Sum 65,5 Tabell 2: Oversikt over nye løyper i terrenget og antall km disse utgjør. (*Delvis ny trasé i terreng. Kun ny trasé i terreng er oppgitt med antall km) I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper er det gjort et omfattende arbeid med å få inn eksiterende stier og løyper. Siste revisjon av stier og løyper for hele kommunen var i Årets revisjon tar opp i seg mangler fra 2000 samt endringer som har skjedd siste 15 år. Tabell 3 viser oversikt over endringer på plankartet fra gjeldende plan til planforslaget som foreligger. Endra arealbruk på plankartet tilsvarer 661 km nye stier og løyper. Denne endringen inkluderer blant annet 175 km sykkeltraséer langs eksisterende veier. 23

24 Løype km Helårs turveier 10D1 Norefjord Sentrum - Kravik 6 10D2 Tryterudtjønn rundt 3 31B Fønnebøfjorden rundt 9 33E2 Sjåbukrysset Tunhovddammen 4 55C Universelt utformet turvei til Djupegrønuten 2 74B Tufto Uvdal camping 5,5 Flerbrukstraséer 49A - Miljøringen Lysløype Smådøl endring ved skytebanen 2,5 Middels store skiløyper 34B1 Jønndalen Høyfjellsseter Åmotstølen 6 34B2 Solheimstulen Tøddøl 12 34C2 Fallet Roe seter 3 34H Grevsgård* 6 34K Imingfjell Nyseter Haugåsen Ålykkja* Tunhovdbrygga Tunhovdåsen 5 45 Juvenes - Solheimstulen 7,5 47A Månevegen Løstøgtjønnet 3,5 58 Sloko Flotti 5 68A Solheimstulen runde ved Solheimstølvatnet* 1,5 68B Solheimstulen runde i Beltetjønnslepa* 2,5 71 Bjørnemyran 5,5 74A Tuftojordet 1 95 Hakatjønn Langevann inn på Nes kommune 6 sitt løypenett 115A Skiløyper Borgegrend Omlegging av løype ved Smettbakseter 1,5 127 Skiløyper Tunhovd Grevsgård Skiløyper Hallgrimsfjell 6 135B Nye skiløyper øst for Tunhovdfjorden 18 Enkle skiløyper 37 Verjedalen Tunhovdfjorden-Langedragmyran 3,5 39 Rundløype Øktedalen Skaret Natten Heisnatten Fauskofjell Tunhovdfjorden 16,5 44 Ljosdal seter 3 46 Pålsbudammen Vaggehovda Jøransfjellet 8 55D Nørstebølia øst til Nørstebølia vest 1 72 Hallandsfjell 6 118A Gamle Baklivegen 6 24

25 118C Fausko seter Brennhovd Skiløype ved Nuten 11 Hundekjøringsløyper Tunhovd/Rødungen 39 Øygardsgrend 32 Sommerstier 10D3 Straumen Heimseterdalen 6 10E Geiteryggen 1,5 31A Bjørnsrudbrua Liverud 6 33A Stornatten fra Synken (ved Tunhovddammen) 2 33B Blånuten via Eventyrstien 3 33D Storneset 3 33E1 Pålsbudammen Såbukrysset 10 33F Sveinsnuten 6 33G Bustrømhøgda Slåtlihaugen Smetbak 4 Duse 33I Norelaft/Bustrømhøgda Baustebølet 5,5 Rimskeid Slåtlihaugen Norelaft 47B Månevegen Løstøgtjønnet 3,5 50A Eidsfjelltoppen 4,5 50B Høgovda 8 50C Einsetnatten 1,5 50D Løytetjønnshovda 0,5 52 Kaggestadsætra 3 98 Stinett Åsbøseterdalen* Rydda stier Fjellset-området A Birgitshovda 0,5 107F Krossen - Verjelie Sti bak Tunhovdåsen 5,5 115J Sti fra Sønsetbøåsen og østover 3 118A Gamle Baklivegen 6 118B Fauskodammen Nonsetholet 1,5 122A Omlegging Solheimstulen Liarvollen 2,5 Dyregravshalle 122B Omlegging Gamle Ulvelid Sømmen Bru 7,5 122C Omlegging Mårbu - Lågaros 13 Sykkelruter 51G Sykkelruter Overgang Margitstølen 0,5 107D Solheimstulen Vikstul Imingfjell Turistheim E Trillemarka Rundt 18 Sum 661 Tabell 3: Nye stier og løyper på plankartet sammenlignet med gjeldende kommunedelplan for stier og løyper fra (*Delvis ny trasé i sti- og løypeplan. Kun ny trasé i sti- og løypeplan er oppgitt med antall km) 25

26 5.2. Kanalisering av ferdsel Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap for å hindre konflikt mellom naturverdier og menneskelig ferdsel. Nore og Uvdal kommune er en fjellkommune med et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ivareta villreinstammen på Hardangervidda, og kommunen er samtidig en stor hyttekommune med nesten 4000 fritidsboliger. Kommunedelplan for stier og løyper dekker hele kommunen, der de overordnede prioriteringene sees i sammenheng. Regional plan for Hardangervidda er retningsgivende for kommunens arealdisponeringer. Regional plan for Hardangervidda har et sterkt fokus på kanalisering av ferdsel og differensiert arealbruk over året. Som en konsekvens av at Dagalitangen ble tatt ut som nasjonalt villreinområde har Nore og Uvdal kommune økt fokus på å videreutvikle løypenettet på Dagalifjell. Lufsjåtangen ligger fortsatt som nasjonalt villreinområde. Lufsjåtangen har gode vinterbeiteområder, og tangen er et viktig reserveareal i vintre med mye snø og is inne på selve vidda. Som en følge av at Dagalitangen er tatt ut av nasjonalt villreinområde, vil vinterbeiteområdene på Lufsjåtangen underlegges strengere restriksjoner for ferdsel. Et av grepene i kommunedelplan stier og løyper er at Hardangervidda og Imingfjell er definert som et felles løypeområde. På Lufsjåtangen er det gjort flere endringer etter 1. gangs høring. På bakgrunn av innspill fra grunneiere og løypelag er det foreslått en ny trasé fra Solheimstulen til Uvdal Alpinsenter og videre til Imingfjell. Det foreslås at denne kan tråkkes hele sesongen. For å kompensere for at denne løypa tas inn i planen foreslås det at runden mellom Sønstevatn og Buvatn fjernes. DNT sin vinterløype mellom Solheimstulen og Mårbu anbefales fortsatt etter 1. gangs høring tatt ut av kommunedelplan for stier og løyper. Dette begrunnes med at traséen påvirker villreinens bruk av Lufsjåtangen som vinterbeiteområde. Turisthytta ved Mårbu har alternativ adkomst fra Imingfjell, og denne løypa vurderes som mer aktuell og hyppigere brukt. DNT sin eksisterende vinterløype mellom Sønstevatn og Lufjå tillates først å stikkes helga før påske. Dette begrunnes med at traséene påvirker villreinens bruk av Lufsjåtangen som vinterbeiteområde. På bakgrunn av at regional plan for Hardangervidda åpner for brøyting av Fv. 124 over Imingfjell 1. april eller til påske dersom påska faller i mars, vurderes det forsvarlig å kunne stikke løypa før påske. Brøyta vei vil normalt skape større barriærevirkning enn ei stikka skiløype. På bakgrunn av at DNT sin løype mellom Sønstevatn og Lufjå ikke tillates stikka før helga før påske, foreslås i tillegg alternativ trasé som går i tregrensa på strekningen. Dette vil gi en mer 26

27 værsikker løype som kan kjøres med sporsetter på strekningen Imingfjell Turistheim til Lufsjå. Dette er et viktig grep for å kanalisere ferdselen knyttet til fritidsboligene på Imingfjell, samt byggeområdene for fritidsbebyggelse på Haugåsen og Nyset som er foreslått i kommunedelplan for Nore og Uvdal vest. Etter nærmere vurdering av løypa fra Breiset til Lufsjå etter 1. gangs høring er det vurdert hensiktsmessig å tillate tråkking av denne løypa hele sesongen. De viktigste vinterbeitene for villreinen ligger vest for denne løypa, og barriæreviktningen vurderes marginal. Løsningen gir sammenhengende løype fra Imingfjell til Lufsjå i tregrensa. Det er mottatt innspill på skiløype fra Jønndalen over Kistenuten til Tøddøl. En slik løype vil gå inn i villreinens leveområde, og kunne påvirke villreinens bruk av vinterbeiteområder. Denne traséen er anbefalt ikke tatt med i kommunedelplan for stier og løyper. Det er også mottatt innspill på diverse løyper på Imingfjell Lufsjåtangen. Kartet under viser løyper kommunen har mottatt innspill på som ikke er tatt med som i forslag til kommunedelplan for stier og løyper. Disse disponeringene begrunnes med at området er vinterbeite for villrein, og Nore og Uvdal kommune vurderer at disse løypene ikke vil være i tråd regional plan for Hardangervidda. Figur 7: Lilla løyper viser innspill som ikke er tatt med i forslag til kommunedelplan for stier og løyper 27

28 Nore og Uvdal kommune ønsker primært ikke nye overnattingssteder knyttet til DNT sitt vinterløypenett på Hardangervidda. En utvikling av DNT sitt vintertilbud i Nore og Uvdal kommune vurderes negativt for villreinens vinterbeiteområder Naturmangfoldloven: samlet vurdering Naturmangfoldloven fastsetter forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven 4 og (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfoldet innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. Villreinen er en norsk ansvarsart fordi Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Norge har således et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinstammen, og Hardangervidda framstår i dag som det største sammenhengende villreinområdet i Norge. En stor andel av Nore og Uvdal kommune sitt areal ligger innenfor nasjonalt villreinområde, jf. regional plan for Hardangervidda. Det er derfor viktig at arealdisponeringene i kommunedelplan for stier og løyper ivaretar villreinen i tråd med internasjonale forpliktelser. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 skal primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert, og legges til grunn tidlig i planprosessen. Det skal framgå om kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. Dette har betydning for anvendelsen av de øvrige prinsippene. 28

29 Kjent kunnskap om naturmangfold ligger i Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens artskart og Skog og landskap sin oversikt over miljøregistreringer i skog. Ved vurdering av kunnskapsgrunnlaget deles kommunen inn etter verneområder og øvrige områder. Verneområder i kommunen I Nore og Uvdal kommune er det 4 verneområder, se vedlegg 2 for kart: Hardangervidda nasjonalpark Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Juveruddalen naturreservat Hardangervidda nasjonalpark Deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger i Nore og Uvdal kommune. Bevaring av helheten og det urørte preget på et av de største høgfjellsområda i Nord- Europa, var ved siden av vern av leveområdet for villreinen, det overordnede målet ved opprettelse av nasjonalparken (Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområde, 2011). Hardangervidda er Norges største villreinområde, og området har den største villreinstammen i Europa. Bestandsutviklingen til villrein i Norge er vesentlig for artens eksistens i europeisk perspektiv. Villrein er derfor en Norsk ansvarsart. Vedlegg 3 viser villreinens biologiske leveområder og trekkområder på Hardangervidda, jfr. Regional plan for Hardangervidda. Villreinens nomadiske arealbruk på Hardangervidda fremgår av vedlegg 4. Ferdsel i villreinens leveområde kan påvirke dens arealbruk, trekk, energiforbruk og beitetid (Norsk Villreinsenter, Rapport 5/ Villrein og forstyrrelser). Dette vil igjen kunne påvirke enkeltindividers og artens reproduksjons- og overlevelsesevne. Undersøkelser blant friluftsutøvere på Hardangervidda viser at % følger merkede stier og oppkjørte løyper (Regional plan for Hardangervidda, ). Med aktiv tilrettelegging vil derfor det meste av ferdselen kunne styres utenom sårbare villreinområder. I kommunedelplan for stier og løyper legges det ikke opp til nye stier eller løyper innenfor Hardangervidda nasjonalpark. Menneskelig ferdsel vinterstid kan i stor grad reguleres gjennom tilrettelagte løyper. Et avbøtende tiltak for å redusere konflikten med villrein er derfor å stanse løypekjøring dersom det er villrein i området. Informasjonsopplegg om villreinens sårbarhet kan også være et aktuelt avbøtende tiltak. Da det ikke legges til rette for nye traséer, vurderes ikke kommunedelplanen å redusere verne- og naturverdien i Hardangervidda nasjonalpark. Oppgradering, vedlikehold og omlegging av eksisterende sti- og løypenett i området må gjøres i henhold til verneforskrift 29

30 med tilhørende forvaltningsplan. Det vurderes at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt i forhold til den antatte effekten. Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde Deler av Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde ligger nordvest i Nore og Uvdal kommune. Det legges i kommunedelplanen ikke opp til nye stier eller løyper innenfor landskapsvernområdet. Eventuell oppgradering, vedlikehold og omlegging av eksisterende stier må gjøres i henhold til verneforskrift med tilhørende forvaltningsplan for området. Da det ikke legges til rette for nye inngrep i landskapsvernområdet, vurderes ikke kommunedelplanen å redusere verne- og naturverdien til området. Det vurderes at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt i forhold til den antatte effekten. Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Deler av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger sydøst i Nore og Uvdal kommune. I kommunedelplan legges det ikke til rette for nyetablering av stier og løyper innenfor naturreservatet. Kunnskapsgrunnlaget og kvaliteten på de faglige vurderingene i forvaltningsplanen vurderes svært godt. Forvaltningsplan godkjent er lagt til grunn for arbeidet med kommunedelplanen som berører naturreservatet. I henhold til forvaltningsplan vil bruk av veier som sykkeltrasé ikke komme i konflikt med kjente biologiske verneverdier da disse allerede i dag er i bruk som vei og er tillatt ryddet og vedlikeholdt til det nivået som var på vernetidspunktet. Stier kan bli utvidet gjennom bruk av sykkel dersom det er fuktige områder. De stiene som inngår i aktuelle traseer for sykkel er ikke spesielt fuktige. I Artskart, Naturbase og de biologiske registreringene som ligger til grunn for vernet, er det ikke informasjon om spesielle naturverdier i eller nær inntil de aktuelle stier og veier som kan bli negativt berørt av ferdselen på traséene. Forvaltningsmyndigheten for naturreservatet vurderer at traseer for sykkel vil ha ubetydelige negative effekter på naturmiljøet og verneverdiene. Eventuell oppgradering, vedlikehold og omlegging av sti-, sykkel- og løypenettet må gjøres i henhold til verneforskrift med tilhørende forvaltningsplan for området. Sett i lys av de bestemmelser som er satt for tilrettelegging av stier og skiløyper i verneforskriften for naturreservatet, og at stier og løyper i kommunedelplanen er i tråd med forslag til forvaltningsplan vurderes ikke kommunedelplanen å medføre større belastning på naturmiljøet. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vurderes oppfylt i forhold til den antatte effekten. 30

31 Juveruddalen naturreservat Juveruddalen naturreservat ligger syd i Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplanen legger ikke til rette for stier og løyper gjennom eller i nær tilknytning til Juveruddalen naturreservat, og vurderes derfor ikke å redusere verneverdiene i området. Øvrige områder i kommunen Miljøregistreringer i skog er et prosjekt med to hovedmål: Å bedre kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog, og å utvikle metoder for registrering og overvåking av disse. Miljøverdier knyttet til biologisk mangfold er hovedfokus. Kvaliteten på miljøregistreringene foretatt i Nore og Uvdal kommune vurderes god. En rekke MiS-figurer er registrert i kommunen, jfr. Skog og landskap sin oversikt over miljøregistreringer i skog. Nye traséer er lagt utenom MiS-figurer. Dette vurderes tilstrekkelig for at MiS-områder med høy naturverdi ivaretas. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vurderes oppfylt i forhold til den antatte effekten på MiS-figurer. Vedlagt følger kart som viser hvordan kommunedelplan for stier og løyper berører områder med MiS-registreringer, naturtyperegistreringer og verneområder. I noen få områder går eksisterende skiløype over naturtyperegistreringer. Generelt vurderes det ikke problematisk å tilrettelegge for skiløype over naturtyperegistreringer fordi bakken er snødekt. Eksempelvis går Vasstulanløypa over en rikmyr i Raudsjødalen vest for Vasstulavatnet. Det vurderes ikke negativt for denne naturtypen at det prepareres skiløype over den i vintersesongen. På bakgrunn av eksisterende og tilgjengelig informasjon i kilder om naturmangfold er det ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom kommunedelplanen godkjennes. Få eller ingen kartfestede arts- eller naturtypelokalisering behøver ikke bety at det ikke finnes naturtyper eller arter i området som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Derimot kan det bety at området ikke er undersøkt. Det kan ut fra konsentrasjoner av artsog naturtyperegistreringer se ut til at kommunens vestlige del er kartlagt i mindre grad enn øvrige deler. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, jfr. 8 i naturmangfoldloven. Kommunedelplan for stier og løyper legger i hovedsak opp til relativt beskjedne inngrep. Videre legges det i liten grad til rette for nye stier og løyper i vestlige deler av kommunen. Kunnskapsgrunnlaget dannet på bakgrunn av eksisterende og tilgjengelig informasjon i kilder om naturmangfold, vurderes å stå i et rimelig forhold til kommunedelplanens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det vurderes derfor ikke nødvendig å innhente ytterligere informasjon, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt. Viltkartlegging Utkast til kommunedelplan for stier og løyper 2015 er vurdert opp mot den informasjonen kommunen har vedrørende viltlokaliteter. Opplysningene er hentet fra kommunens 31

32 viltkartlegging i 2004 samt databaser som er tilgjengelige på nett (bl.a. artskart og naturbase). Det er spesielt hekkelokaliteter for rovfugl som kan være sårbare for forstyrrelser fra ferdsel på stier- og løyper. Disse opplysningene er imidlertid unntatt offentlighet og kommunens registreringer er mangelfulle. Kommunen har således ingen helhetlig oversikt på temaet. Dette gjør det spesielt vanskelig å vurdere konsekvenser av tiltakene som er foreslått gjennom arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper. Tilgjengelige viltdata er vurdert konkret opp mot alle forslag til tiltak i kommunedelplan for stier og løyper. Enkelte registrerte hekkelokaliteter for rovfugl ligger luftlinje i nærheten av stier og løyper, men topografien i disse områdene gjør at hekkeplassene er utilgjengelige og ikke direkte berørt. Utkast til kommunedelplan for stier og løyper vurderes ikke å være i konflikt med de viltlokaliteter som kommunen har kjennskap til. Kommunen anmoder høringsinstanser generelt, og Fylkesmannen og Naturvernforbundet spesielt, å undersøke plankartet opp mot egne registreringer. Fylkesmannen og Naturvernforbundet sitter trolig på mer oppdaterte registreringer som kommunen pr. i dag ikke har tilgang til. DNT sitt løypenett på Hardangervidda er ikke vurdert av kommunen i denne rulleringen, med unntak av et par skiløyper på Imingfjell og Lufsjåtangen. Dette gjelder også DNT sitt løypenett vurdert opp mot viltregistreringer. Utkast til kommunedelplan for stier og løyper vurderes ikke å være i konflikt med viltlokaliteter som kommunen har kjennskap til. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-varprinsippet er derfor tillagt mindre vekt ved utarbeidelse av kommunedelplanen. Likevel kreves byggesøknad i tilfeller hvor etablering og oppgradering av trasé etter sti- og løypeplanen medfører vesentlig terrenginngrep. Byggesøknad kreves også dersom vedlikehold og oppgradering av helårs turveier, flerbrukstraséer og store skiløyper i sårbare områder medfører terrenginngrep. Gjennom byggesaksbehandling gjøres en konkret vurdering av hvorvidt omsøkte terrenginngrep kan utføres uten fare for skade på naturmangfoldet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 32

33 Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet. Legger man summen av tiltak over tid sammen, kan den samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5. Formålet med 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. Bedre og mer aktiv tilrettelegging av stier og løyper vil styrke kanaliseringen av ferdsel. Generelt vil en kanalisering av ferdsel føre til mindre spredning av ferdsel og slitasje av naturen, og på den måten kunne redusere den samlede belastningen på økosystemet. Kommunedelplanen legger opp til en nivåheving av eksisterende stier og løyper. Nye og eksisterende løyper utgjør den samlede belastningen på økosystemet. For å kunne vurdere områdevise belastninger av kommunedelplanen er kommunen delt inn etter de 9 sti- og løypeområdene. Nye, endrede og eksisterende stier og løyper i de respektive områdene er undersøkt i Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens artskart, Skog og landskap sin oversikt over miljøregistreringer i skog. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Ved opparbeidelse, vedlikehold og oppgradering av stier og løyper i henhold til kommunedelplanen skal det benyttes driftsmetoder og teknikker som begrenser skade på naturen. Nye stier og løyper er plassert slik at de ikke kommer i konflikt med MiS-figurer, eller naturtyper og arter som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet Landskap Tilretteleggingen for stier og løyper vil bidra til å redusere terrengslitasjen i området som helhet, da ferdselen i større grad kanaliseres til avgrensede traséer. Gjennom å tilrettelegge 33

34 på en god måte i forhold til terreng og vegetasjon, vil dette også kunne ha positive konsekvenser i forhold til estetikk og naturopplevelsene da det eksempelvis unngås at stier flyter ut i våte områder. Det åpnes for en opparbeidelsesgrad på helårs turveier og flerbrukstraséer som vil kunne få karakter av vei. Denne type traséer vil således kunne bli dominerende landskapselementer. I kommunedelplanen er helårs turveier og flerbrukstraséer lagt til områder, som sett på en litt større geografisk skala enn kun traséen, er preget av inngrep. Videre utgjør denne type traséer en svært liten andel av det totale sti- og løypenettet. Hovedvekten av stiene og løypene vil medføre relativt beskjedne inngrep i landskapet. Det finnes i kommunen områder definert som inngrepsfrie naturområder (INON). Dette er områder som ligger mellom 1-5 kilometer, eller mer, fra tyngre tekniske inngrep. I de områder der kommunedelplan for stier og løyper berører INON-områder er dette kun med tiltak som ikke defineres som tyngre tekniske inngrep (skiløyper eller stier), og vil således ikke redusere inngrepsfrie naturområder i Nore og Uvdal kommune. Vedlagt temakart viser hvor forslag til kommunedelplan for stier og løyper berører INON-områder Kulturminner og kulturmiljø Skiløyper som etableres uten terrenginngrep, og kun innebærer løypekjøring på snødekt mark vurderes å medføre lite konsekvenser på kulturminner og kulturmiljø. Bruk og vedlikehold av gamle stier og ferdselsveier vil hindre gjengroing, noe som vil bidra til å bevare den kulturhistoriske verdien disse representerer. Der opparbeiding av stier og løyper krever vesentlig terrenginngrep må tiltaket høres hos Buskerud fylkeskommune for avklaring etter kulturminneloven før eventuell byggetillatelse kan gis. Opparbeiding av turveier og skiløyper kan omfattes av kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt. Dersom det under arbeid med opparbeidelse av stier og løyper fremkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet med det samme stanses og ansvarlig myndighet varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Nore og Uvdal kommune vedtok i 2011 kommunedelplan for kulturminner med kommunal bevaringsliste over kulturminner knyttet til ferdsel og turisme. Denne bevaringslista er det naturlig å vurdere opp mot kommunedelplan for stier og løyper, siden bruk av disse historiske ferdselsårene er viktig for å bevare kulturminnene. Mange av ferdselsårene er imidlertid ikke kartfestet, og det oppmuntres til innspill knyttet til kartfesting av disse ferdselsårene ved 1. gangs høring av kommunedelplan for stier og løyper. For at de skal være aktuelle å ta med i kommunedelplan for stier og løyper er det en forutsetning at det er en type sammenhengende turvei. Nedenfor ramses opp ferdselsårene, med bevaringskategori 34

35 Nordmannslepa fra Rollag grense kategori 1 Nordmannslepa fra Kjemhus og Veraldrud til Skarsfetjan kategori 1 Nordmannslepa over Tunhovd kategori 1 Kirkeslepe fra Dagali /Sør Skurdalen til Uvdal stavkirke over Vasstulen kategori 1 Høllarbakkvegen fra Husbø frem til nyvegen kategori 1 Rest av gammel kongeveg ved Skagsoset og båtstø kategori 1 Veg over Geiteryggen kategori 1 Bygdevegen Loftsgård /Bakke/ Vedalen ( de deler som er intakte) kategori 1 Høllarbakkvegen kategori 1 Bygdeveg (del av) forbi Gallaker kategori 2 Almannavegen i kirkebygda v/brekke kategori 2 Veg fra Brøstrud til Dagalifjell (Dagalivegen) kategori 2 Veraldrud, flere gamle vegfar fra ulike tidsperioder kategori 2 Staupet, gammel drifteveg kategori 2 Stonglina kategori 2 Vergjedalen veg til Eggedal kategori 2 Rustand gammel veg fra 1862 kategori 2 Gammelvegen vest for Rødberg sentrum kategori 2 Vegtrase nordre Hvammen /Gvammen stasjon kategori Universell utforming I kommunedelplan for stier og løyper åpnes det for at helårs turveier og flerbrukstraséer kan etableres med en opparbeidelsesgrad som muliggjør universell utforming av egnede partier / traséer. Helårs turveier og flerbrukstraséer bør legges i eller i nær tilknytning til tettstedsområder og de største hytteområdene, slik at natur- og rekreasjonsområder er tilgjengelig for flest mulig av potensielle brukere i kommunen. Prinsippet om universell utforming er ivaretatt i planleggingen, og kommunedelplanen vurderes å styrke fastboendes og fritidsbeboeres mulighet til utøvelse av helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i nærområdet Barn og unges interesser I kommunedelplan for stier og løyper legges det til rette for et variert tilbud av stier og løyper i tettstedsnære områder, i nærheten av skoler og barnehager og i nær tilknytning til de største hytteområdene. Det legges også til rette for vinterleikområder i nærområder til skoler og barnehager. Slike tilbud gir barn og unge muligheter for variert lek og fysisk utfoldelse, og kommunedelplanen vurderes å ivareta barn og unges interesser. 35

36 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse Alle planer etter PBL skal ha risiko og sårbarhetsanalyse, jfr. 4-3 i plan- og bygningsloven. I oversikten nedenfor er det gjort en systematisk gjennomgang av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer som følge av kommunedelplan for stier og løyper. Vedlagt føler to aktsomhetskart: (1) aktsomhetskart for snøskred med forslag med forslåtte vinterløyper og (2) aktsomhetskart for steinsprang, jord- og flomskred med foreslåtte sommerstier. Aktsomhetskartene synliggjør at kommunedelplan for stier og løyper i stor grad tilrettelegger tiltak utenfor områder som potensielt kan være utsatte for risiko. Vi ser at noen av de eksisterende stiene og løypene ligger i potensielt utsatte områder. Det er imidlertid ikke krav om at tiltak som det tilrettelegges for i kommunedelplan for stier og løyper skal legges i områder som ikke er potensielt utsatt. Skiløypa i Smådøl som har krysset skytebanen er fjernet fra planen. Det er laget en sikkerhetsanalyse av området, og det foreslås å legge ny trasé forbi skytebanen ovenfor sikkerhetssonen. 36

37 Figur 8: Faresonekart skytebanen i Smådøl 37

38 Farekategori Relevant fare Nei Ja Merknad Naturgitte forhold Infrastruktur Tidligere bruk Er områdene utsatt for snø- eller steinskred? x Noen eksisterende stier og løyper ligger i områder som er potensielt utsatt for snøskred, steinsprang og jordog flomskred. Se vedlagte temakart. Er det fare for utglidning (er områdene x geoteknisk ustabilt)? Er områdene utsatt for flom/oversvømmelse? x Er det radon i grunnen? Ikke relevant Er områdene spesielt vindutsatt? x Høyereliggende deler av sti- og løypeplan ligger i fjellområder som er utsatt for kraftig vind. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som x kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, jernbane, vann, elv), utgjøre en risiko for området? Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Påvirkes området av magnetisk felt fra ikke relevant el. linjer? - Er det spesiell klatrefare i forbindelse med x master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? x - Har området utilstrekkelig x brannvannforsyning (mengde og trykk)? - Har området bare én mulig atkomstrute for x brannbil? Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: - Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? x - Militære anlegg; fjellanlegg, x x Skiløyper krysser Fv. 40 ved Flåtasætre, Vasstulan, Vasstulan Høyfjellsseter, Torsetlia, nordøst for Brostrudsætre og FV 120 ved Tunhovd. 38

39 Omgivelser Ulovlig virksomhet piggtrådsperringer etc.? - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? x - Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i x nærheten? x x x x Skiløyper er ikke lagt over disse vannene. Planen legger ikke opp til stier og løyper som krysser disse. Stier og løyper er ikke kanalisert inn i slike områder. 39

40 VEDLEGG 1: Innspill til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram Avsender: Buskerud Fylkeskommune, og Viser til fylkeskommunens uttalelse til nasjonal strategi for friluftsliv 2. Ber om at det settes ekstra fokus på stier og løyper i nærheten av der folk bor og oppholder seg. 3. Ber om at det vurderes hvilke traséer som bør merkes/skiltes. 4. Ber kommunen vurdere å ta inn en universelt utformet rundløype i tettstedene. 5. Ber om at det utformes bestemmelse som konkretiserer siste setning under kap. 2 i planprogrammet. 6. Har ikke grunnlag for å vurdere om arealdisponeringen innebærer konflikt med automatisk fredede kulturminner. Presiserer at fylkeskommunen ikke har sagt seg enig i arealbruken hva angår hensynet til automatisk fredede kulturminner. Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Tas til etterretning 2. Ved utarbeidelse av planen er det satt ekstra fokus på stier og løyper i nærheten av der folk bor og oppholder seg. 3. Alle løyper som fremgår av plankartet bør merkes/skiltes. 4. Det er i planen lagt til rette for opparbeidelse av universelt utformede løyper. 5. Det er utformet bestemmelse som konkretiserer setningen Der opparbeiding krever terrenginngrep må tiltaket avklares etter kulturminneloven før det blir gitt byggetillatelse. 6. Tas til orientering. Avsender: Statens vegvesen, Kan ikke se at Statens vegvesens ansvarsområder blir berørt av planen. Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Tas til orientering. Avsender: Fylkesmannen i Buskerud, Det må redegjøres for hvordan 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. 2. Ber om at det legges særlig vekt på hensynet til villrein. Andre truede og sårbare arter bør også vurderes nærmere. 3. Det er viktig at det ikke igangsettes tiltak med negative virkninger på landskap. 4. Forutsetter at planleggingen vektlegger prinsippene om universell utforming, men det må foretas en avvenning i forhold til omfang av tiltak og terrenginngrep. 5. Det kan være aktuelt med anleggsmessige Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Det er redegjort for hvordan NML 8-12 er vurdert og fulgt opp 2. Hensynet til villrein er vektlagt 3. Landskapsmessige hensyn vurderes ivaretatt 4. Prinsippene om universell utforming er vektlagt 5. Det er ikke ønskelig i kommunedelplan for stier og løyper å legge til rette for anleggsmessige tiltak i områder egnet for leik, kommunen ønsker reguleringsplan 40

41 tiltak i områder som er i bruk eller egnet for lek. 6. Minner om at Nore og Uvdal kommune, i tillegg til Hardangervidda nasjonalpark og Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, omfatter en rekke mindre verneområder med egne bestemmelser. 7. Antar at det blir vanskelig å lage kart som er tilstrekkelig detaljert til at det legger grunnlag for å gjennomføre tiltak etter plan- og bygningsloven direkte. før slike tiltak. 6. Tas til orientering 7. Tas til orientering Avsender: Miljøringen SA, Har innspill vedrørende finansieringsmodell 2. Inndeling av lokale sti- og løypeområder o Ønsker et løypeområde for øvre Uvdal som inkluderer tidligere område 1, 2 og 3. o Vil være hensiktsmessig med tilsvarende organisering av løypeområde som Miljøringes sone Inndeling av sti- og løypenett o Ønsker endret definisjon av løypekategoriene ved at en kategori (eks. B*) innebefatter traséer viktig for reiselivsproduktet i området. o Nevner traséer / løypenr. Som må legges i løypekategori B*. o Ønsker mer utfyllende kvalitetskrav til de ulike kategoriene. 4. All skilting / merking må være i tråd med nasjonal merkehåndbok. 5. Sommerløypene bør kategoriseres etter vedlikeholdsbehov og kostnader knyttet til dette. Avsender: Nore og Uvdal Næringsselskap, Har innspill vedrørende finansieringsmodell. 2. Profesjonalitet - kategorisering av løypenett - krav til kjøringstidspunkter 3. Løypekategoriseringen må endres. Ny kategori (eks. A*) med løypenett knyttet til kommersielle områder. Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Innspill vedrørende finansieringsmodell vurderes i forbindelse med handlingsplan 2. Vurderes mest hensiktsmessig å beholde dagens inndeling 3. Denne form for kategorisering av traseer vurderes i forbindelse med handlingsplan 4. Alle stier og løyper som fremgår av plankartet bør merkes iht til nasjonal merkehåndbok 5. Stier og løyper kategoriseres etter funksjon og opparbeidelsesgrad i kommunedelplanen. Inndeling etter kostnader vurderes i forbindelse med handlingsplan Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan. 2. Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan. 3. Denne form for kategorisering av løyper vurderes i forbindelse med handlingsplan. 41

42 Nevner traséer / løypenr. som må legges i løypekategori A*. 4. Helheten i løypenettet (Høyfjellsløyper, uværsløyper, rundturer barn/voksne, etc.). 5. Redusere antall km og heller bedre kvaliteten. 6. Sette fokus på å binde løypenettet sammen, både innad i kommunen og med nabokommuner. Løypene fra Holsiden til Nore og Uvdal må fysisk og informativt via tracking bindes sammen. 7. Behov for bedre tilbud av fristilløyper. 8. Må spisse satsningen på områder det skal satses på. 9. Løypene må grunnarbeides slik at de kan kjøres på fra 10cm med snø. 10. Framtidens løyper ligger omkring koller og åskammer, og i kombinasjon fjell og dalføre. 11. Viktig med merking og skilting slik at ferdsel i fjellet blir trygg. 12. Snøkanoner i forbindelse med enkelte potensielle tidligløyper. 13. Kombinasjonsløyper sommer, vinter, sykkel. 14. Forbedringer i informasjon, kart og digitale løsninger. 15. Omtaler forutsigbarhet og tidspunkt på kjøring, samt tracking Avsender: BuiNore, Kart over sti- og løyper som ønskes tatt inn i sti- og løypeplanen. Avsender: Dagalifjellets løypelag, Forventes at Dagalifjellets Løypelag tilsendes dokumenter og får mulighet til å uttale seg v/ 1. gangs behandling. 2. Påpeker at frister settes slik at det blir mulig å kommentere med rimelig frist mtp ferietid. 4. Så langt det lar seg gjøre er det søkt å legge til rette for helhet i løypenettet. 5. Det er vurdert hvor mange km løyper og stier som er hensiktsmessig. 6. Det er i planen satt fokus på å binde løypenettet sammen 7. Det legges til rette for bedre tilbud av fristilløyper. 8. Planen gjenspeiler de områder kommunen finner det riktig å satse på. 9. Det legges til rette for løyper med høy opparbeidelsesgrad og fast toppdekke. 10. Tas til orientering. 11. Alle traseer som fremgår av plankartet bør merkes 12. Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan. 13. Planen legger til rette for kombinasjonsløyper. 14. Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan. 15. Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan. Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Innspillet er tatt inn på plankart. Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillet 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 42

43 VEDLEGG 2: Oversikt over verneområder i kommunen Kilde: Miljødirektoratet, Naturbase 2013

44 VEDLEGG 3: Villreinens leve- og trekkområder på Hardangervidda Kilde: Regional plan for Hardangervidda.