37. årgang Sommer Ensjøbyen. tett, trang og mørk? Kampendagene. Tøyensatsingen: Glede og frustrasjon. God sommer

Transkript

1 37. årgang Sommer 2014 Ensjøbyen tett, trang og mørk? Tøyensatsingen: Glede og frustrasjon Kampendagene God sommer

2 Nyttige navn og nummer: Kampenposten Bøgata 21, 0655 Kampen Opplag: I redaksjonen: Kristin Hagen (redaktør) Agneta Kolstad Henriette Lunde Robert Lorange Helene Samuelsen Anne Mette Ødegård Børge Øgård Bente Fausk (layout) Toril Hegvik (økonomi) Kampen bydelshus: Driftsansvarlige: Anne Lilleberg og Espen Tverre Styret: Kjell Grov (styreleder) Tom Kristiansen (nestleder) Lars Haahr Klemmesen (styrerep.) Celine Wold (styrerep.) Greta Aagre (styrerep.) Øystein Sjaastad (styrerep.) Kampen Historielags styre: Ragnhild Hoel (leder) Kari Korbøl (nestleder) Line Arneberg Arne Kristiansen Ivar Nygaard (vara) Terje Berner (vara) Mona Larsen (vara) Lasse Solberg (redaktør) Kampen Vels styre: Tommy Grotterød (leder) Marit Bache Bjørn Saugstad Mette Thurmann-Moe Sissel Wathne Kjell Jarnfeldt (vara) Grete Karlsen (vara) KØBB Skedsmogt. 23, 0655 Oslo Tlf.: Kampen menighet: Grønlandsleiret Oslo hverdager Tlf.: Forsidefoto: Børge Øgård Innhold Ensjøbyen tett, trang og mørkt?...3 I nabolaget...6 Tøyensatsingen: Glede og frustrasjon...8 Rasering av kulturmiljøer på Kampen og Tøyen Byggeskikkpris på Kampen for Øyeblikket...13 En aldri hvilende Rullestad...14 Kunstbarnehagen vinner av Barnehageprisen Kulturformidlere på Kampen - Åpen invitasjon...18 OL i Oslo ny hall på Jordal...19 Nytt liv i gamle kjellere Kampendagene mai i skolegården...22 Kampen Økologiske Barnebondegård (KØBB) 20 år...23 Heksene våkner på Kampen!...24 Kampen før og nå...26 Kunst på Kampen hvor?...28 Kringsatte Kampen Det er nå ett år siden det overraskende politikervedtaket om Tøyen-satsingen som skal erstatte tapet av det kjære Munch-museet vårt. Planen er at Tøyen-området skal løftes inn i framtida som en positiv, spennende og mangfoldig bydel. Store forventninger er skapt. Som en del av denne satsingen skal det selges en rekke kommunale boliger. Større spredning er viktig for bymiljøene. Men det tyder på dårlig forståelse for begrepet spredning når en stor andel av disse boligene skal gjenkjøpes noen hundre meter unna, på Kampen. Det ser også ut til at Politiets utlendingsenhet flytter til Tøyen med et mottakssenter hvor alle nylig ankomne asylsøkere må registrere seg. Foreslått plassering nederst i Brinken vil merkes i nærmiljøet. Nok et eksempel på en lettvint politisk løsning hvor en institusjon med ganske tunge og kompliserte sosiale problemstillinger plasseres i Tøyen-Kampen området. Hos den andre naboen vår, Ensjø, planlegges det tusenvis av boliger. Mange av leilighetene blir små, og det skal bygges tett og i høyden. Oslo trenger boliger, men bymiljøene trenger også luft, lys og grønne friområder. Kampenposten frykter at det kan bli dårlig med boltreplass, og at dette boligområdet på sikt kan bli forslummet. For Jordal legges det planer for et eventuelt OL i Oslo Også her ser det ut til at grøntarealene blir mindre. Og til slutt: Finnmarksgata har blitt prøvestengt forbi Tøyenparken. Det blir fint for parken, men sannsynligvis vil andre veier i området måtte tåle en større belastning, som for eksempel Hagegata forbi Tøyen Skole. Allerede for 15 år siden ble det i regi av Miljøbyen Gamle Oslo foreslått å grave ned Finnmarksgata i samme område og føre parken på lokk over, slik det er gjort mange steder nord og vest over ytre ringvei. Det er fort gjort å bli frustrert og urolig over det som skjer i nærområdene våre. Men når det er sagt, så nærmer vi oss sommeren.kampenposten ønsker alle våre lesere en fin, fin sommer. Redaksjonen i Kampenposten Svar på Kunst på Kampen? 1. Streetart ved Kampen Kunstbarnehage. 2. Løven i Åkerbergveien. 3. Svømmernern i Kampenparken. 4. Zara Galleri i Bøgata. 5. Kampen Kirke. Ensjøbyen Ensjøbyen tett, trang og mørk? Utbyggere foreslår 60 meter høye hus på Ensjø t banestasjon. - Deler av feltet ser ut til å bli dårlige boområder, sier Kampen-arkitekt Robert Lorange. - Jeg frykter mer trafikk, mye innsyn i hagen vår, og at det gode kampenmiljøet forsvinner. Kampenbeboer Line Erichsen Fjeldstad kommer til å bli en av de nærmeste naboene til Ensjøbyen. Hun står og ser utover den delen av utbyggingen som kalles Tyngdepunktet. Området er den delen av Ensjø som kommer tettest på Kampen, og som skal være sentrum i den nye bydelen. Line er redd for at husene eblir høye og ruvende, og at de bryter fullstendig med bebyggelsen på Kampen. Dette synet deler hun med mange. Ønsker hus på 60 meter Bilbydelen Ensjø er i ferd med bli forvandlet til et sted der det skal bo folk. Masse folk. Cocktailen, som består av en by som vil løse framtidens boligmangel, grunneiere som vil tjene penger og et politisk ønske om å ha folk der T-bane og veier allerede er på plass, mikses i dette øyeblikk. Like før jul inviterte Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i Oslo Kommune til informasjonsmøte hvor de presenterte de fem alternative planforslagene for utbyggingen av Ensjø. To av forslagene innebærer hus som er 60 meter høye. Til sammenligning er det noen meter høyere enn høyblokka i regjeringskvartalet. Alle de andre tre forslagene åpner for bygninger som strekker seg opp mot 42 meter. Cathrine Knudsen er prosjektleder hos Skanska Bolig AS, som er en av de fem grunneierne og utbyggerne av Tyngdepunktet. Hun begrunner hvorfor hun mener dette er god byutvikling: - Det er miljøsmart å fortette rundt kollektivknutepunktene. Det gir samfunnsøkonomiske fordeler, med mindre areal- og energibruk og forurensning. Hun påstår at det å bygge i høyden gir fordeler. - Fordelen med å ha høye hus er at de skjermer utearealene mot støy fra T-bane og vei, samtidig som det åpnes for sol og utsikt i sør/ sørvest. Skeptisk Arkitekt Robert Lorange, som selv bor på Kampen, har jobbet mye med byutvikling i indre Oslo, og har tegnet en rekke hus i nærmiljøet. For ordens skyld nevner vi at han har vært med å lage Kampenposten i mange år. - Jeg har en har en viss forståelse for at det er god byutvikling å bygge tett rundt knutepunkter. Men man må samtidig veie tetthetsbegrepet opp Robert Lorange Aktuelt mot bokvalitet, sier Lorange. Han mener det er viktig å ha boliger for barnefamilier, noe det er stor mangelvare på i indre Oslo. I den sammenheng er et godt mål på et bra bomiljø å kunne slippe ut barna alene uten å føle deg utrygg. Utbyggere og kommunen peker på at det nye torget med vannspeil vil bli et godt sentrum i bydelen. Her vist på skiltet som når står ved innkjøringen til Kampen. 2 Kampenposten Sommer 2013 Kampenposten Sommer

3 Aktuelt hårkammerset din frisør i nærmiljøet Vi har sommertilbud på vippe-extetion og permanent make-up. Venstre: Området som snart skal forvandles til sentrum i boligbydelen Ensjø. Høyre: Kampenbeboer Line Erichsen Fjeldstad frykter at utbyggingen på Ensjø vil bli for høy og ruvende. Her er hun sammen med barna Bo og Ea. Vi ønsker alle våre kunder en riktig god sommer. Torill og Kjersti - Jeg ville selv ikke flyttet til en høyblokk med barn, sier arkitekten. - For barnefamilier er åtte etasjer og høyere for mye. Fire til fem, maks seks etasjer, er akseptabelt, fortsetter han. Hvorfor så høyt? Spørsmålet mange stiller seg er hvorfor i all verden det skal bygges på denne måten, når det er Oslo kommune som eier deler av grunnen? Vi vender oss til Plan- og bygningsetaten (PBE) i kommunen. Ifølge Statistisk sentralbyrås beregning av befolkningsveksten i Oslo er det behov for opp mot nye boliger i Oslo i løpet av de kommende årene, sier Magnus Boysen i PBE. Han forteller at det kan løses på tre måter: byspredning, bruksendring av områder fra næringsvirksomhet til bolig, og fortetting av boligområder der infrastrukturen er etablert. - Ensjø er et område med mulighet for kombinasjonen omregulering fra næringsvirke til boliger og fortetting, sier Boysen. Og Ensjø skal dekke en større andel av Oslos behov for boliger. - Det ligger i planen er at det skal komme et sted mellom 6000 og 7000 nye boliger på Ensjø, forteller Boysen. Status i dag er at om lag 1700 leiligheter er innflyttet, og 4400 er under bygging eller regulering. Framtidas slum? Robert Lorange sitter og blar i den 200 siders haugen med ark som beskriver de fire alternativene fra utbyggerne. Blikket stopper ved en av tegningene som forsøker å gi et bilde av hvordan sentrum av Ensjø skal bli. Han spør: - Planen er vel å følge en nylig vedtatt bolignorm for indre Oslo, der minimum 40 prosent av leilighetene er over 80 kvadratmeter, eller er det slik at dette vedtaket skal fravikes på Ensjø, spør han. I plandokumentet foreslår utbyggerne at 30 prosent av boligene skal være over 80 kvadratmeter. Her prioriteres altså flere mindre leiligheter framfor større leiligheter som familier kan bli boende i over tid. Lorange etterlyser også utearealer. Han frykter at kombinasjonen av høye hus enten de er 60 eller 42 meter og små utearealer, kan bli til framtidens slum. - Kanskje brukbare som hybelhus, eller med småleiligheter for folk som bare skal bo i området en stund, men ikke for familier på jakt etter gode oppvekstmuligheter for barna. Godt bomiljø krever lys og luft, og det kan det bli lite av mellom noen av husene her. Det er ikke gøy å være naboene som ligger i skyggen, sier Lorange. Savner enhetlig arkitektur Erling Dokk Holm, Vålerenga-beboer, med doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen, mener problemet med Ensjø ikke er fortetting eller høyden på husene. - Et 60 meter høyt hus er ikke nødvendigvis for høyt det kommer an på hvor bredt og dominerende det er, sier Dokk Holm. Han mener at det å bo tett kan øke bokvaliteten. Og legger til at det er bedre at folk bor på Ensjø enn at det er bilbutikker her. Men han syntes ikke Ensjøbyen framstår som vellykket: - Ensjø kunne ha tjent på mer ensartede bygg, mer enhetlig arkitektur, og en god plan i bunnen, sier Dokk Holm. - I dag er problemer at det bygges bit for bit, og da blir arkitekturen fragmentert. Mange er bekymret Blant de godt over hundre saksdokumentene om «Tyngdepunktet», viser antallet uttalelser fra naboer og andre instanser at det er mange som er bekymret. Hyppigst nevnt er frykten for at det blir for høye hus og for lite uteareal. I tillegg er folk redde for at det blir for få nye barnehage- og skoleplasser, og at det lave antallet påberegnede parkeringsplasser vil skape kaos i gatene i nærheten. Robert Lorange er også redd for at de historiske byggene på området vil forsvinne, slik som stålverkshallene som nå er borte. - Fortiden må synes for å få perspektiver på samtiden. Det skaper en levende og allsidig bydel, sier Lorange. Som eksempel på vellykket bruk av eksisterende bygg peker han på Drammen, derblant annet Union Scene har flyttet inn i de gamle papirhallene. På Ensjø er det først og fremst Levahnbygget som har vært omdiskutert. Her har både Ensjø Teglverk, som blant annet brant teglsteinen som dekker Nationaltheatret, og en lokomotivfabrikk holdt hus. Lorange peker også på bygget hvor bilbutikken KIA holder til i dag. - Dette bygget er spennende, og har også fått priser. Hvorfor kunne man ikke tenke på å bruke dette som en aula for en framtidig skole, kulturlokaler eller kanskje en mathall, spør arkitekten. Hva skjer framover? I disse dager legger Plan- og bygningsetaten siste hånd på forslagene som skal sendes over til politisk behandling over sommerferien. Det er i skrivende stund ikke klart hvilke forslag de lander på. Boysen antyder at PBE vil anbefale at høyden på husene skal være på maks 42 meter, og det ser ut til at Levahnbygget blir bevart. Tilbake på brua over T-banen uttrykker Kampennabo Line Erichsen Fjeldstad et ønske for utbyggingen av Ensjøbyen: - Det er fint å bli kvitt bilbyen, også håper jeg vi får en ny ungdomsskole. Utbyggerne på sin side er ikke helt sikre på om de vil bo i sitt eget prosjekt: på slutten av det nevnte informasjonsmøtet før jul ble en av dem spurt av salen om han selv ville bo i «Tyngdepunktet». Ja, i en av de øverste etasjene, var svaret. Av Helene Samulesen Hårkammerset, Bøgata 10, tlf Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

4 I nabolaget Snublestein i Brinken En jødisk familie som bodde i Brinken 23 på Kampen endte sitt liv i Auschwitz. Nå er det lagt ned såkalte snublesteiner som minnesmerke foran huset. Ifølge Jødisk museum fungerer dette slik at en stein med minneplate i messing støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept. De tre som er hedret med snublesteiner på Kampen er frisørmester Alexander Claes, datteren Ida Iris og sønnen Arvid. Du kan lese mer om familien og deres historie på nettsidene til Kampen Historielag. Tradisjonen med snublesteiner ble startet av kunstneren Gunter Demnig i Tyskland i 1993, og det er kunstneren selv som legger ned steinene. Totalt finnes det i dag over steiner i en rekke europeiske land. Familien Claes, Brinken 23. Foto: Privat, gjengitt med tillatelse fra Kampen Historielag. Elbil på Kampen Kampenmila 2013 var premiere for Kampenmila. Selv om dette blir kalt «Et venners venners løp», var både forberedelser og gjennomføring av løpet veldig godt organisert altså av venner og naboer på Kampen. Se selv på Facebook-sida Kampenmila: Der finner du også bilder av naboene dine i aksjon, og kan orientere deg om de ukentlige løpe- og gågruppene som er i gang. I år har initiativtakerne, Tatiana Penzo, Kirsten Haaland og Barbro Monefeldt bestemt at løpet skal gå i august i stedet for i juni, som allerede er fylt opp av Kampendager og avslutninger. Løpet blir som i fjor, 5 runder rundt Tøyenparken og velfortjent bankett på Kampen Bistro etterpå. Kampenmila er ment å være et sosialt, demokratisk og lavterskel triminitiativ der målet er å ha det gøy. Hør bare mottoet: Tida tar du sjæl. Den som vinner vinner. Og alle vinner for seg sjæl... Det er pinadø verdt det!! Kampenmila 2014 går av stabelen lørdag 23. august. Det er planlagt 172 ladestasjoner i Oslo (snart 5000 i hele Norge), og flere vil nå settes opp på Kampen. Av alle biler solgt og importert i mars 2014 var det flest elbiler. Vi ser flere av dem rundt på Kampen, hører dem gjør vi ikke, de er lyd- og luktfrie. Siden de færreste har garasje, er vi avhengig av ladestasjoner. De mest sentrale er to i Bøgata. Det er fire ladestasjoner på Jordal ved 20-bussholdeplassen. Én i Kjølberggata og én i Etterstadgata. De siste er for langt unna for Kampenfolk. Bymiljøetaten vil derfor sette opp fire nye i Telemarksvingen og en ved Kampen kirke. Blir det rift om også disse, er det mulig å søke om flere: Bymiljøetaten i Oslo Kommune ved Marianne Mølmen. Sjekk også: med kart over alle ladestasjoner, også hurtigladere. Vil du bli natteravn på Kampen? Natteravngruppa på Kampen har eksistert i over ti år. Gruppa ble startet etter en episode i skolegården på Kampen skole, og har vært et vellykket forebyggende tiltak i nærmiljøet. Gruppa består nå av frivillige voksne fra Kampen, Jordal og Vålerenga, og driver egentlig med kveldsravning. Hvert medlem går maksimum én kveld pr. måned. Ektefeller pleier å dele vaktene mellom seg. Vanligvis går 3 eller 4 ravner sammen i en gruppe. Mange har oppdaget at dette er en fantastisk mulighet til å bli kjent i nærmiljøet, og med mennesker man ellers ikke har kontakt med. Kontaktnettet på Kampen er unikt, og ikke minst en trygghet for barn og ungdom som bor her. Har du lyst til å gå tur på kveldstid med andre voksne, få informasjon om miljøet rundt der vi bor og samtidig gjøre en innsats for å forebygge uønsket utvikling? Vandringstidspunkt: Onsdager og torsdager klokken Fredager og lørdager klokken Vandringsområde: Jordal, Kampen, Vålerenga Oppmøteadresse: Kampen kultur- og bydelshus i Bøgata 21 Kontaktpersoner: Rob Waring, e-post: rswaring@gmail.com Hege Loftfjell, e-post: hege.loftfjell@yahoo.no Kampen Vel på nett Ikke bare har velforeningen vår blitt aktiv og velfungerende, Kampen Vel har også kommet ut i verden: Her kan du lese årsmøtepapirer, saksuttalelser i byggesaker, få informasjon om arrangementer og se og sende inn ditt bidrag til Månedens bilde. Du kan også sende inn forslag til hva du synes Kampen Vel skal ta opp og være involvert i. Ta kontakt med velet på mail: kampen.vel@gmail.com. Klikker du deg rundt på sidene deres, finner du også linken som gjør det lett for deg å melde deg inn. Er du ikke medlem, er det kanskje på tide? Websnekker har vært Børge Øgård. Oslo kommune Bymiljøetaten begynte rehabilitering av dusjen og fontenen ved badedammen i Etter mye arbeid og penger, uteble vannet. Ansvaret ble overført til Vann- og avløpsetaten. Rørene er gamle og må skiftes. Vann- og avløp har lovet Bymiljøetaten at de skal gå varsomt fram overfor trær og resten av parken. Graving og skifte av rør vil ikke bli satt i gang før på sensommeren, men i mellomtiden har etaten gått Mettes grønne hjørne Badedammen og vannspeilet i Kampen park til innkjøp av brannslanger som vil fylle både vannspeilet på toppen av parken og badedammen. Dammen har blitt murt så den ikke skal lekke. Den blir rengjort hver 14. dag i sommer, og vann som fordamper fra den grunne dammen, blir fylt opp. De har også byttet pumpe i grotten. Hele herligheten skal stå klar allerede 1. mai! Dusjen og fontenen vil dessverre ikke fungere før rørene er rehabilitert. Av Mette Thurmann-Moe Thalictrum aquilegifolium Akeleiefrøstjerne Akeleiefrøstjerne er en historisk staude brukt i England allerede tidlig på 1600-tallet. Planten blir cm høy med sirlig bladverk lavt over bakken og høye blomsterstengler. Akeleiefrøstjerne har ikke kronblader, det er pollenbærene som er farget i fiolett, purpur og rosa. Det finnes også hvite sorter. Akeleiefrøstjerne trives både i full sol og i vandrende skygge, men aller vakrest er den i lett skygge. Kommer du over en slik plante i en gammel hage, spør om å få en stikling. I dag er det nye sorter på markedet. 6 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

5 Tøyensatsingen: Glede og frustrasjon Det startet med fest den 26. april. Så fortsatte det med frustrasjon over nye lokaler til Politiets utlendingsenhet og kjøpet av kommunale boliger. Gatefesten den 26. april markerte starten på «Områdeløft Tøyen». Parkeringsplassen bak selve senteret var gjort om til scene, og Kolstadgata var stengt for biler. Det var musikk, dans, maling, loppemarked, sykkelverksted, fotografering, leker, konkurranser og matservering i strålende sommervær. Leder av bydelsutvalget, Silje Winther, oppfordret også publikum til å fylle ut postkort med sine ønsker for Tøyen. - Og så må dere love å fortsette å bry dere om Tøyen, sa hun. På selve Tøyensenteret har det ikke skjedd noe særlig synlig siden forrige gang Kampenposten skrev om saken. Men til høsten kommer det etter planen både en tyrkisk restaurant og en kjøtt- og fiskebutikk på senteret. SV flytter inn i nyoppussede lokaler i et av byggene i juni. Ifølge osloby.no vil opprustningen av fasadene skje i takt med at nye leietakere flytter inn. De første fasadene skal tas til høsten. Hagegata 30 skal bli studentboliger, og Hagegata 31 skal selges. Blokka med studentboliger vil trolig være ferdig i løpet av 2016, ifølge Østkantliv. Til sammen har byrådet vedtatt å kjøpe 617 nye kommunale leiligheter. Mange av disse er i Gamle Oslo, og nesten 160 leiligheter skal kjøpes på Kampen: Brinken 49, 39 leiligheter. Skedsmogata 10/Bøgata 15, 36 leiligheter Hedmarksgata 3-11, 84 leiligheter Registrering av asylsøkere Det kom som en overraskelse på de fleste lokalpolitikerne at Politiets utlendingsenhet (PU) flytter inn i Økernveien fra høsten. Bygget skal brukes til å registrere nyankomne asylsøkere. Ifølge PU vil det komme omtrent personer om dagen. I huset vil det bli 380 politiansatte, hvorav 160 politiutdannede. Det har kommet sterke reaksjoner på at Politiets utlendingsenhet skal komme til Tøyen. Ikke først og fremst på grunn av aktiviteten i seg selv, men at Tøyenområdet har behov for andre typer leietakere i den fasen man er inne i nå. Bydelsutvalget har mot Høyres stemme - uttalt skuffelse over ikke å bli informert om at Politiets utlendingsenhet flytter sin virksomhet til Tøyen. Utvalget peker på at Tøyen allerede har mange sosialpolitiske tiltak samlet på et lite geografisk område. En aktivitet som innebærer at mennesker i året skal komme innom området. - Vi opplever at Tøyens befolkning mest av alt trenger ro og stabilitet for å kunne løfte bydelen, heter det i uttalelsen. Bydelsutvalget ber stat og kommune om å samarbeide for å finne en annen løsning. - Vi foreslår primært at Politiets utlendingsenhet finner alternative lokaler utenfor Bydel Gamle Oslo. Sekundært forslår vi at registreringen av nyankomne asylsøkere og den direkte relaterte/tilhørende virksomheten (som blant annet bilpark/kjøring) legges utenfor bydelen, mens resten lokaliseres i Økernveien Områdene rundt Tøyen torg er ikke et særlig godt egnet sted å motta nyankomne asylsøkere, heter det i uttalelsen. Aktiviteter og styringsgruppe Det er satt av kroner til arrangementer av sommeraktitivteter for barn og unge på Tøyen. Bydelsutvalget har også satt av kroner til aktivitetsmidler. Disse kan brukes til prosjekter rettet mot barn og unge og til utendørsarrangementer for bydelens befolkning. Det er også satt ned en lokal styringsgruppe for «Områdeløft Tøyen». I tillegg til politikerne, blir det representanter fra Tøyeninitiativet, Tøyenkampanjen, Tøyen Vel, Tøyen skole, biblioteket, gårdeierne på Tøyensenteret, Tøyen Mødregruppe, politiet, Vahl Skole, moskéen i Åkebergveien samt en ungdomsrepresentant og en eldrerepresentant. Bydelsutvalget ønsker at det ganske snart gjennomføres en levekårsundersøkelse blant befolkningen. Bydelsutvalget har som intensjon å avsette én million årlig til aktivitetsmidler. Hva er Tøyen? Bydelsutvalget har vedtatt at kjerneområdet for satsingen foreløpig skal utgjøres av ti såkalte roder. Det kan også gis støtte til prosjekter i tilgrensede områder. Denne inndelingen betyr at for eksempel Brinken er en del av kjerneområdet. På den andre siden vil grensen gå langs Åkebergveien og rundt Enerhaugen. Videre bort Urtegata og Lakkegata og tilbake langs Jens Bjelkes gate og Tøyengata, før man svinger ned Finnmarksgata til Økernveien og Brinken (se illustrasjon). Hva er gjort? Innført gratis kjernetid i aktivitetsskolen Utvidet åpningstid på Tøyen skole Oslo musikk- og kulturskole tilbyr aktiviteter på Tøyen skole Elever ved Tøyen og Vahl skole kan bruke Tøyenbadet til halv pris Forsterket renhold i området Grønland, Tøyen/Botanisk hage Hagegata 30 blir studentboliger, Hagegata 31 er solgt Eiendoms- og byfornyelsesetaten har fått bekreftelse på at gårdeierne rundt Tøyen torg forplikter seg til å bidra økonomisk til opp - gradering av torget. Ruter har i samarbeid med Sporveien utarbeidet en foreløpig ideskisse til oppgradering av Tøyen T-banestasjon. Endelig forslag til løsning kommer denne sommeren. Tekst: Anne Mette Ødegård Foto: Ove Getz 8 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

6 I nabolaget Noen av musikerne i Økernveien TIL ALLE BEBOERE PÅ KAMPEN Aktiv Eiendomsmegling Grønland/Bjørvika: Det tryggeste valget Høyest kundetilfredshet i eiendomsmeglerbransjen både 2011, 2012, 2013 og 2014 Flest salg på Kampen: Aktiv selger ca 50 boliger på Kampen årlig Lengst erfaring i området vårt kontors ansatte har 100 års samlet erfaring Rasering av kulturmiljøer på Kampen og Tøyen Midt i leieperioden kastes musikere ut fra sine lokaler i Økernveien Kjelleren i Økernveien 11-13, der Politiets utlendingsenhet (PU) etter planen skal flytte inn, huser musikere, øvingslokaler og to lydstudioer. Her spilles alt fra «metal» til visesang. For noen uker siden fikk musikerne beskjed om at kontraktene var oppsagt, og gårdeier DTZ Realkapital kunne ikke hjelpe til med å skaffe nye lokaler. Dette til tross for oppsigelse midt i leieperioden. Beskjeden fra DTZ var at kjelleren ikke skulle brukes, men at den nye leietaker ikke ville ha andre i bygget. Kampenposten tok kontakt med informasjonsrådgiver Tuva Blikon i Politiets utlendingsenhet. Hun kunne ikke forstå at noen skulle kastes ut, men skulle undersøke videre. Ut på kvelden kommer følgende svar: «Alle som jobber i PU er underlagt en særskilt taushetsplikt. For å beskytte asylsøkernes rettigheter, er en viktig forutsetning for oss i valg av lokaler at bygget er sikkert og ikke har andre leietakere enn politi». Til dette svarer bassisten i «Lamahama og de lutende hester», Erlend Tidemann: - For meg virker dette som en etat som ikke er helt kalibrert med verden rundt seg. Det som lovverket beskytter godt nok for alle andre som jobber med personsensitiv informasjon, er ikke godt nok for dem som er satt til håndheve lovverket. Pussig? - Jeg synes også det er litt feigt å skyve gårdeieren foran seg. Vi har blitt sagt opp midt i en femårs leieavtale og begrunnelsen var at Politiets utlendingsenhet ikke synes det var sikkert nok å ha andre i bygget. Det er PU som stiller disse kravene og må ta ansvaret for at vi kastes ut. Fra et økonomisk perspektiv har ikke gårdeieren fått noen reell valgmulighet, fortsetter Tiedemann. Han mener det er helt umulig å finne så rimelige øvingslokaler som i Økernveien, men hvis PU mener det er enkelt, tar vi gladelig i mot hjelp". Da Politiets utlendingsenhet ble konfrontert med sin spesielle håndtering av taushetsplikten, kom det plutselig fram at kjelleren skulle brukes til undervisnings- og grupperom. Det kan virke som argumenter har blitt til etterhvert. Og hva så med gårdeier DTZ Realkapital? En kan si at de har blitt «tvunget» av Politiets utlendingsenhet til å rasere musikkmiljøet i Økernveien Men hva med deres ansvar for leietakere som sies opp midt i en leieperiode? Med prosjektleder og kontaktperson, Anne-Lise Øien, er DTZ Realkapital tungt inne i eierforumet for Tøyen Torg. De burde derfor heller tenkt på kulturmiljøer som en ressurs, og ikke et onde som de vil kvitte seg med. DTZ Realkapital v/ Anne-Lise Øyen har fått anledning til å uttale seg, men Kampenposten har pt ikke fått noen kommentar. Av Børge Øgård Aktiv Grønland/Bjørvika setter fortsatt nye prisrekorder Høsten 2013 var markedet noe svakere, men det har endret seg veldig i 2014! Det er generelt flere interessenter og mer spenstige budrunder. Aktiv Grønland/Bjørvika har i 2014 oppnådd veldig gode priser på Kampen, f.eks: 2-roms i Nittedalsgata 14 solgt for , ,- over takst! 3-roms i Aurskoggata 5, solgt for , over takst! Vi oppnår høyest priser av alle eiendomsmeglere fordi vi kjenner området svært godt, og derfor klarer å synliggjøre for interessentene hvor attraktivt det er å flytte til Kampen. Det kan fort bety en forskjell på for boligselger. Se våre siste salg under. Adresse m2 Prisant. Kjøpesum Differanse Pris inkl. fellesgj. Kvm. pris Brinken Brinken Bøgata Bøgata Hedmarksgata 10 D Hølandsgata Hølandsgata 6 E Jordalgata Nittedalgata Nittedalgata Nittedalgata Norderhovgata 38b Normannsgata 34 B Normannsgata Sons gate Sons gate 3 D Sons gate 3a Telemarksvingen Ullensakergata 12 G Er du nysgjerrig på hva din bolig er verdt? Tlf: Mail: gronland@aktiv.no Adr: Grønlandsleiret 23 Ta kontakt for en gratis og uforpliktende verdivurdering. 10 Kampenposten Sommer 2014

7 Aktuelt Byggeskikkpris på Kampen for 2014 Øyeblikket Fredag 16. mai Kampen historielag tok våren 2013 initiativ til å etablere en byggeskikkpris på Kampen. Hensikten er å gi en påskjønnelse for prisverdig ivaretakelse av Kampens historiske særpreg, og retter seg mot bygningsmessige og andre tiltak fra alle epoker. Dette vil forhåpentligvis bli en pris som både vil glede og stimulere. En komité bestående av Historielaget, Fortidsminneforeningen, Kampen Vel, og Kampenposten skal velge en vinner. I år var det foreslått tre svært verdige kandidater: Hølandsgata 7 v/ Inger Marie Nilssen, Norderhovgata 17 v/arild Bakken og Brinken 55 v/ Terje Berner. Komitéarbeidet var omfattende med flere befaringer, inngående drøftinger av hvilke kriterier man skulle legge til grunn for valg, mange mailer, og selvsagt det faktum at alle kandidatenes bygg er unike, av høy kvalitet, og verdige kandidater til en byggeskikkpris. Vinneren ble utpekt på historielagsmøte 26. april; Hølandsgata 7 v/inger Marie Nilssen. Inger inviterte til stort formiddagstreff søndagen etter. Her møttes slekt, venner og to fra komiteen til en svært hyggelig formiddagsstund med utmerket servering. Bildet viser forsamlingen oppstilt i den hyggelige hagen. Et utdrag fra komiteens begrunnelse: Det er mye å glede seg over på denne eiendommen. Her har man opprettholdt og videreført et spennende bygningsmiljø, kanskje ikke alltid etter nåtidens vurdering av hva som er antikvarisk korrekt, men på en måte som sikrer mot forfall og ødeleggelse. Bygningene er historisk dokumentasjon som forteller viktige deler av Kampen historie, og som forteller om de mennesker som har bodd der gjennom alle år. Huset har en viktig plass på Kampen, også for å fortelle om bydelens identitet og overlevelsesvilje. Med sin mangeårige og mangfoldige bevaringshistorie, framstår huset som et meget spennende hele. Av Robert Lorange Hølandsgata 7 For 37 år siden var jeg med på å lage det første nummeret av Kampenposten. Et hovedtema den gang var saneringstruslene som lå over bydelen, og da selvsagt også over bebyggelsen på begge sider av Hølandsgata. Det skulle rives, og bebyggelsen skulle skiftes ut med høyblokker som i Hølandsgata 1, eller med større terrassehusbebyggelse lagt ned mot Jordal. Husene bak Hølandsgata 7 til høyre, er revet for lenge siden. Planlagte nybygg her ble det den gang heldigvis ikke noe av, slik at det i dag er en grønn skråning tilbake. Det er endelig mai, og bladene grønnes. Nr.7 lyser mot oss. Hølandsgata er fra før byutvidelsen i 1878, og forlengelsen ned til de tidligere teglverkene på Jordal, er for lengst borte. Hølandsgata 7 ble utparsellert fra Ladegårdens grunn rundt 1862, og påbegynt noen år senere. Det har gjennom årene blitt bearbeidet og modernisert, men hele tiden innenfor god byggeskikk og godt håndverk. Fra 1940 overtok vognmann Steen huset. Han og familien har deretter i alle år sørget for opprettholdelse og modernisering av den vakre og idylliske eiendommen med hovedhuset og sidebygg i bakgården. Derfor fikk dagens eiere også Kampen Historielags nylig opprettede byggeskikkpris (omtalt på forrige side). Gateløpet ellers er preget av murgårder på østsiden fra like rundt byutvidelsen i 1878 da det ble innført murtvang på Kampen. Disse er noe så sjeldent som bygget i kun 2 og 3 etasjer, og hører til blant bydelens eldste. Beskjedne, men noen av dem med flotte stuck-utsmykninger på fasadene. På vestsiden ligger eldre trehus fra før byutvidelsen, samt også der små murhus. Et vakkert og spennende selvgrodd lite gateløp fra tiden før de mer strengt regulerte gatenett ble styrende. Et uttrykk for Kampens levende historie. Av Robert Lorange 12 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

8 Tøyen spesial Portrettet En aldri hvilende Rullestad Pål Rullestad kommer rett fra steppe-trening til intervju. Hva han har gjorde under en forelesning til den kjente komponisten Arne Nordheim, får du vite seinere. Tidligere på dagen har Pål Rullestad ledet korpset gjennom en vanskelig oppgave, nemlig å spille i begravelsen til Frank Larsen. Larsen var fanebærer i korpset og ble begravd i full korpsuniform. - Frank var en tradisjonsbærer, en ekte kampegutt. Det er ikke mange igjen av dem, sier Pål, som i likhet med svært mange andre Kampen-beboere er innflytter - fra Hamar. Frank Larsen spilte i korpset da Knut «Kuppern» Johannesen kom hjem til Hertug Skules gate etter OL i Squaw Valley i Kuppern var selv til stede i begravelsen og fikk høre korpset spille «Kuppern-marsjen». - Det var både en tung, vanskelig og fin oppgave for ungene og som de klarte veldig bra, forteller Pål. Vil ha mye å gjøre Det er sikkert mange Kampen-beboere som spør seg hvor denne mannen henter energien fra. Pål Rullestad er tilsynelatende aldri hvilende, og i nærmiljøet er han kanskje mest kjent for å være dirigent for Kampen skoles musikkorps. Og skulle det slumpe til med litt fritid, så drar altså han og resten av familien på steppe-trening. Slik er det bare. Det siste initiativet til glede for nabolaget er allsang-treff, kalt «Kampen for allsang». - Hvorfor i all verden? - Det er jo gøy å synge litt, ikke sant? Må jo finne på noe, og musikk er alltid en bra ting. Dessuten har vi lyst til å legge grunnlaget for å lage flere oppsetninger, som for eksempel teater i Kampen-parken. Mange vil huske at Hakkebakkeskogen ble satt opp i parken under Egnerjubileet for to år siden. - Og så har jeg jo alltid likt å ha mye å gjøre, da, legger han til. Familiebedriften Går du forbi Kampen Hageby en kveldstime, så er det slett ikke usannsynlig at du hører musikk-lærerens kraftige røst gjennom vinduer og vegger i huset. For det er sanger han er utdannet som. Til daglig jobber han altså som musikklærer ved Foss videregående skole. Familien Rullestad-Teigen «lager mye lyd», som Pål sier det. - Noen opplever det antakelig som et galehus. Men, så blir vi også satt pris på når vi gjør noe bra. Vi har for eksempel naboer som ber oss åpne dørene når vi øver. Musikken og engasjementet i nærmiljøet er en familiebedrift. Samboer Tori (Teigen) og døtrene Kaia og Maria er for eksempel alle aktive i korpset. - Det er en flott tid med korpset nå. Vi er inne i en god stim, og det er rift om å få være med, forteller han entusiastisk. Fjoråret var tungt, ikke minst på grunn av et kraftig generasjonsskifte i korpset. - Tori har vært med på hele gjenoppbyggingen av korpset dette har vært et skikkelig teamarbeid, poengterer Pål Rullestad, som påpeker at det er viktig å ha en partner som skjønner hva man selv driver med. Hva er livet uten musikk og kultur? Å spille i korps var inngangsporten til musikken og karrieren som musiker for Pål Rullestad. Han kommer ikke fra et såkalt kunstnerhjem. Faren var sivilagronom, og moren jobbet i damekonfeksjon. Pål understreker sterkt at han aldri hadde blitt musiker uten å ha vært med i korps. - En av mine hjertesaker er å skape større forståelse for hva musikk og Pål Rullestad fylte 50 år i februar. Han startet sin musikalske løpebane som trombonist i Hamar Janitsjarskole. Utdannelse innen sang fra Norges musikkhøgskole (diplomstudiet solistutdanningen) og Manhattan School of Music. Dirigent i Kampen skoles musikkorps siden 2006 (instruktør fra 2004). Har blant annet sunget i Grex Vocalis, Domkirkens guttekor, Quattro Stagioni og var med på å starte freelance-kompaniet «Christiania Caramel- & Coloratur Compagnie» sammen med Tori Teigen. Pål Rullestad hadde hovedansvar (igjen sammen med Tori) for to store forestillinger på Skibladner: «Show boat» i 2003 og «Ta meg med!» i På Foss er han ansatt som sanglærer, og underviser også i musikkhistorie, dirigering og produksjonsledelse. Han sitter også i forbundsstyret i LO-forbundet Musikernes fellesorganisasjon (MFO). kultur betyr i oppveksten. Dette påvirker for eksempel ungenes evne til å konsentrere seg, noe som kan være til stor nytte i alle andre fag i skolen. Man lærer å uttrykke seg, og ofte deltar jo barna i et større felleskap. Å spille i korps er en gedigen sosial trening. Hvor ellers får du lært alt dette i hverdagen? Lureste vi har gjort Pål og familien flyttet inn i Kampen Hageby da den var ny, i Det lureste vi har gjort, sier han og smiler. - På Kampen har du følelsen av å være både på bygda og i byen samtidig. Jeg håper rausheten og felleskapstanken vil fortsette selv om prisene på boliger har steget, og det trolig er nye befolkningsgrupper som etter hvert har inntatt bydelen vår. Jeg har alltid vært på den politiske venstresida og er opptatt av å bo et sted hvor det finnes dugnadsånd, og at folk skjønner at de må engasjere seg. Skiftet bleier Pål og Tori fikk sitt første barn i studietida. De møttes på Musikkhøgskolen, der Pål begynte i På en augustdag i 1992 kom Kaia til verden. Fire dager etter var det igjen skolebenken for de nybakte foreldrene. Så da har dere kanskje gjettet hva Pål gjorde midt under en forelesning til Arne Nordheim: han skiftet bleier. Tekst: Anne Mette Ødegård Foto: Helene Samuelsen 14 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

9 I nabolaget Kunstbarnehagen vinner av Barnehageprisen 2013 Kampen kunstbarnehage har vunnet den Nasjonale Barnehageprisen for kunst og kultur 2013 for sitt prosjekt «StreetArt». Vi gratulerer! At prisen er velfortjent, er Kampenposten og kunstbarnehagen skjønt enige om. Ingen på Kampen har vel unngått å legge merke til den flotte hvalen som pryder veggen på Galleri Bastian, hvor Kampen Kunstbarnehage holder til. Hvordan gikk det så til at vi fikk en hval her oppe på Kampen? Med sitt prosjekt «StreetArt» ble Kampen Kunstbarnehage vinnere av den prestisjetunge Nasjonale Barnehageprisen for kunst og kultur Prisen deler de med Ruseløkka og Klosteret barnehage. Juryen skriver at «StreetArt» er et fantasifullt og nyskapende prosjekt der barna er i fokus. Barna bruker nærmiljøet til inspirasjon og setter sine synlige spor, også utenfor barnehagen, i form av gatekunst.» -Det er en veldig anerkjennelse. Vi har jobbet mye og grundig med prosjektet. Jeg føler at vi fortjener prisen, for alle var så engasjerte, både barna og de voksne, sier Maria Ianke, som jobber med de eldste barna og var en av initiativtakerne til prosjektet. At prisen er velfortjent, er Kampenposten helt enig i. Vi synes det er spesielt morsomt at de får den for å pynte opp i lokalmiljøet vårt. De flotte veggmaleriene er det mest synlige beviset på prosjektet kunstbarnehagen har hatt gående de siste to årene, men for de som har hatt øynene med seg, har det vært mange tegn på at vi har hatt små gatekunstnere i sving på Kampen. De aller heldigste har også fått kunst i gave. Dette er street art for å glede andre, sier Karoline Sæther, som jobber med de minste barna. Og glade ble de, Kampenbeboerne som fant en konvolutt med påskriften «Denne gaven er laget til deg som finner den av et barn i Kampen Kunstbarnehage, kun for å glede deg!». Konvoluttene ble plassert rundt i nærmiljøet, på trapper og i postkasser. En av konvoluttene ble plassert på Javelin. Barna spionerte på utsiden, og begeistringen hos den heldige finneren inspirerte barna til å gå rett tilbake til barnehagen for å lage flere. Å lære seg å se den kunsten vi har rundt oss til daglig, var første del av barnehagens StreetArt prosjekt. Gatekunst er omstridt fordi det befinner seg i grenselandet mellom hva som er lov og ikke lov. De ansatte har derfor brukt mye tid på å lære barna å skille mellom kunstprosjekter som tilfører miljøet noe positivt. og tagging som forsøpler. Å sette igjen positive spor i nærmiljøet har vært en viktig del av Street- Art-prosjektet. Noe har blitt stående, men det meste har forsvunnet med vær og vind. Noe har også blitt utsatt for hærverk. For eksempel ble en av benkene ved Jordal flere ganger kledd med strikk fra gamle strikkeplagg, for at folk som satte seg ned, skulle slippe å bli kalde i baken. Men hver gang barna kom tilbake, var strikkebenken ødelagt. Hvem som stod bak, førte til mange diskusjoner blant de unge gatekunstnerne. Til slutt ble en krokodille stående igjen som hovedmistenkt. Gatekunst handler like mye om å gjøre det, som at kunsten skal bestå. Barna har tegnet med kritt på asfalt, med kullstifter på tømmerstokker og lagd leirskulpturer som har fått stå til regnet har vasket dem bort. I følge Maria tar ikke barna det så tungt at kunsten deres forsvinner. Den dagen vi lagde leirskulpturer, var det litt regn fra før, så barna fikk allerede da følelsen av at det ville skje. Barn er veldig i nuet og jobber raskt. Selv om de legger mye sjel i det, tror jeg ikke det var krise at det ble borte. Når de begynner å jobbe med noen nytt, så er det raskt glemt. Alle barna har bidratt på ulikt vis. Mens de eldste barna har fått prøve seg med nål og tråd, og dekorert lyktestolper med hekleduker og strikkeplagg samlet inn fra foreldre, har de minste dekorert med garn. Lyktestolper har blitt surret inn, og barna har hengt på laminerte lapper med ting som gjør dem glade. Og hva er det som gjør barna aller mest glade? Mamma og is, så klart! De viktige tingene i livet. Det mangler ikke på kreativitet, hverken blant barn eller voksne, i Kampen kunstbarnehage. Elefantene i Elefantparken på Galgeberg har blitt pyntet til fest med smykker og kritt. I Vigelandsparken fikk statuene klær på seg en dag det var litt kaldt i lufta. Vi tok av klærne etterpå, men lot en få beholde trusa, ler Maria. Etterpå kom vi på at trusa var merket med Kampen kunstbarnehage, men vi har ikke fått kjeft. Får vi kjeft, så er det kanskje bare gøy? Det var jo så kaldt og de frøys så fælt. Hvalen på veggen er det profesjonelle gatekunstnere fra FRØ production som har malt. At de flotte gatemaleriene gleder forbipasserende kampianere på vei til daglige gjøremål, er det ingen tvil om, men hvorfor en hval? At motivet skulle være fra dyreverdenen, var det eneste som var bestemt da FRØ startet workshops med barna. Sammen så de på bilder av gatekunst, tegnet dyr og lagde sjablonger. I følge Rita Rohdin Nyhuus fra FRØ er det barna selv vi kan takke for at verdens største pattedyr nå pryder en vegg på Kampen: Barnas interesse og entusiasme tok retningen dyr som befinner seg under vann - og den største av dem alle er HVALEN. Så hvorfor nøye seg med noe mindre? Tekst: Henriette Lunde Foto: Børge Øgård Hvalen utenfor Kampen Kunstbarnehage har blitt et kjennemerke på Kampen. Gatekunstnerene bak hvalen er FRØ production. 16 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

10 Aktuelt OL i Oslo ny hall på Jordal OL i Oslo 2022 med hockey på Jordal betyr at det skal bygges en helt ny hall der hvor det i dag er fotballbane og friområde. I mars ble den første søknaden sendt til IOC. Kulturformidlere på Kampen - Åpen invitasjon! På redaksjonens telex tikka det inn en melding fra den alltid entusiastiske prest Marit og Kampen kirke: "Har du noe du gjerne vil bidra med på Kampen og i Gamle Oslo?" "Bruk Kampen kirke eller Kampen menighetshus til det kulturarrangementet som du og dere vil ha!" Med dette ønsker Kampen kirke å utvikle kulturvirksomheten og kultutrykket i kirken samt ytterligere styrke tilknytningen til lokalsamfunnet. Kampen kirke tilbyr vederlagsfri bruk av kirke eller menighetshus til kulturarrangementer høsten 2014 og hele Interesserte kunstnere, artister og andre formidlere kan sende en søknad til menighetens Kontaktgruppe for kultur med en kort beskrivelse av arrangementet. Om arrangementet er for barn, unge, voksne eller eldre, er opp til initiativtakeren. Kampen kirke ønsker å gi plass for kulturmangfold for hele befolkningen i området. Kulturformidlere med tilknytning til Kampen teller positivt, og arrangementene skal ha en profil der inngangspenger er lave eller gratis. Salg av musikk og lignende eller frivillig donasjon kan komme i tillegg. Kampen kirke tilbyr markedsføring gjennom sine ordinære kanaler, og kunstnerne bør i søknaden redegjøre for egen markedsføring. Dag og tid for arrangementet avtales direkte med Kampen kirke. Kontakt: Sokneprest Marit Skjeggestad marit.skjeggestad@oslo.kirken.no I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med den første søknaden, har OL-byråd Hallstein Bjercke store forhåpninger til Jordal: - Til OL i 2022 vil vi bygge en ny storstue for hockey ved siden av den gamle 52-hallen, og vi vet at hver kvadratmeter vil fylles av barn og ungdom - både bredde og elite, sa han. Med en ny hall, må fotballbanen og skateparken flyttes sørover. I dag fungerer dette området også som uteplass for Jordal ungdomsskole. For å kompensere for noe av inngrepet, er planen å bruke en del av taket på den nye Bøgata 21, 0654 Oslo Tlf: styret@kampenbydelshus.no hallen som friområde. Hvis det blir OL i Oslo og Jordal velges, vil fotballbanen måtte stenges i ca 2,5 år. Planog bygningsetaten, Utdanningsetaten og Byantikvaren er motstandere av disse planene. Til høsten skal Stortinget ta stilling til om det skal gis en statsgaranti, og en endelig søknad om å arrangere lekene må sendes i januar I neste nummer av Kampenposten vil vi derfor vite mer om Oslo faktisk blir en søkerby. Dagens Jordal Amfi ble bygd til OL i 1952 og er fredet. Den brukes nå som hjemmearena for Vålerenga ishockeyklubb. Hvis det bygges en ny hall, vil Jordal Amfi åpnes for allmennheten, med skøyter om vinteren og ballsport om sommeren. Kampen Bydelshus huset med de mange muligheter Utleie på dag og kveldstid til kulturarrangementer, selskaper, kurs og seminarer. Reduserte leiepriser til alle Kampenbeboere. 18 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

11 I nabolaget Nytt liv i gamle kjellere Omtrent der hvor Brinken starter, opp bakken fra Åkebergveien, er det etablert et rammeverksted. Tvers over veien har det blitt et nytt galleri. Mannen bak heter Steinar Krogstad, og han har pusset opp begge lokalene på egen hånd: Christiania Art forkortet til CA Innramming og CA Galleri. Krogstad har samarbeid med en rekke kjente kunstnere. I juni er det Elling Reitan som stiller ut malerier og litografier. Til høsten kommer blant andre Yvonne Jeanette Karlsen. - På verkstedet kan du få hjelp til å ramme inn det meste fotografier, broderier, diplomer og bilder av alle slag, forteller han. Krogstad har selv bodd i området i 25 år, og mente at det var behov for et rammeverksted i nærmiljøet. For den Trondheims-baserte kunstneren Elling Reitan er det første erfaring med å stille ut på Kampen. I dag er han en av landets mest kritikerroste og etterspurte kunstnere. Bakgrunnen for at Steinar Krogstad startet med rammeverksted og galleri er at han alltid har vært opptatt av kunst. -Jeg har også investert litt i årenes løp. Etter hvert har jeg blitt mer og mer hekta. Men å gjøre dette til levebrød er vanskelig, innrømmer Krogstad. IKEA har etter hvert blitt den største konkurrenten på området. CA Galleri har også en nettbutikk med adressen cagalleri.no. Steinar Krogstad (til venstre på bildet) stiller ut malerier og litografier av Elling Reitan i CA Galleri i juni Kampendagene 2014 Siste helga i mai møttes små og store til fest utenfor Bydelshuset: Korps, karneval, teater, danseoppvisning, quiz, bruktmarked. Og parkgudstjeneste, markedsdag og åpne bakgårder på søndag. I år i strålende vårvær! 20 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer

12 Glade dager på Kampen Geitmyra Birøkterlag hadde stand utenfor bydelshuset. De tilbød smaksprøver på honning fra bybier, og forklarte voksne og barn hvordan honning blir til. Kampen Økologiske Barnebondegård (KØBB) 20 år Foto: Grethe Sivertsen Kampenprisen 2014 ble tildelt Kampen Historielag. Historielaget fikk prisen for sitt mangeårige arbeid for å hente fram og spre kunnskap om Kampens historie og for sin aktive innsats for miljøet på Kampen. Det var Kampen Vels leder Tommy Grotterød som overrakte prisen til Historielagets leder Ragnhild Hoel. Foto: Aurura Støa Søverud Elever fra Terpsi dansestudio på Tøyen tok med seg kampenfolket ut i den store verden med dans inspirert av mange land. Et klappende publikum fikk se entusiastiske dansere i aksjon på lørdag. Foto fra Kampendagene: Helene Samuelsen, Geir Manshaus og Børge Øgård 17. mai i skolegården Tradisjonen tro inviterte Kampen skoles musikkorps til 17.-maifeiring i skolegården. I varmt og deilig vårvær samlet små og store seg til korpskonsert, leker for barna, lotteri og kaker, pølser og is. I løpet av noen år har arrangementet vokst seg stort, og blitt en naturlig del av av nasjonaldagen for mange Kampen-familier. Som vanlig ble det avsluttet med en spennende auksjon der de mest populære objektene gavekort fra butikker og serveringssteder i nærmiljøet gikk for godt over pålydende. Men hva gjør vel det når inntektene går til drift av skolekorpset? Foto: Helene Samuelsen 30. april var det 20 år siden KØBB startet. Jubileet ble markert med stor feiring over mange dager, presentasjoner av gården, opptog og stor jubileumsfest i Kampen Bydelshus. Og det var nettopp i Kampen Bydelshus høsten 1991 på en idekonferanse om Kampen som en levende bydel, at første spiren ble sådd. Tre Kampen-jenter presenterte sin drøm. De syntes det var for lite dyr og planter i nærheten, de ville ha bondegård. Ideen tente mange, også voksne. Bak Kampen skole lå den tidligere skolehagen ubrukt. Det storstilte prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo var under oppseiling, det skulle investeres både kommunale og statlige penger til miljøforbedringstiltak i bydelen. Og pengene ble bevilget, først til bygging, så til drift. Selvsagt så vidt det strakk til, men med kombinasjonen av fagfolk og arbeidsledige på tiltak, samt masse frivillig innsats ble KØBB bygget fra høsten 1993 fram til sommeren etter. Og deretter startet driften med gårdens første ansatte bonde, Nina Seljord, og mange frivillige voksne og barn. Og det kom sauer, griser, hest og kaniner, eggproduserende høns og en dyrkningsparsell, kanskje til minne om den tidligere skolehagedriften. Barnehagene ble faste bruker av gården, Kampen skole likeså, og svært mange både barn og voksne tilbringer store deler av sin fritid på gården. I dag er det Heidi Tønnesen som er sjefen, med ansvar for KØBB med alle sine dyr, ansatte og frivillige. Alle kjenner KØBB. Gården som har hatt tusenvis av trofaste og entusiastiske brukere gjennom årene. Da den for noen år siden var truet med å bli stengt, var det stor aksjon på Facebook, og opptog i gatene mot nedlegging. Det har også vært naboklager på hanefars kykeliky for tidlig om morgenen. Men i dag synes alle lykkelige og entusiastiske for videre drift til stor glede for dagens og morgendagens oppvoksende slekt. Tekst: Robert Lorange Foto: Grethe Sivertsen 22 Kampenposten Sommer 2014 Kampenposten Sommer