fremtidens byggenæring

Transkript

1 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing fremtidens byggenæring Lavenergiprogrammet fikk 3 mill: Skal spre kunnskap om de nye kravene i forskriften Skrikende kompetansebehov: Boom innen rehabilitering krever flere takstmenn Kan kutte strømforbruket med 27 prosent: Passivhus mot miljøtrusselen Les mer side 17 Les mer side 4 Les mer side 13 3D-modellering i medvind: BIM forandrer måten hele byggnæringen jobber på 1 milliard i økt bostøttet: Fattige vil i fremtiden bo bedre Les mer side 14 Nekter å gi slipp på polakkene: Gjestearbeiderne beholder jobbene sine Les mer side 20

2 2 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing Fremtidens byggenæring er buildingsmart Byggenæringen er på vei ned i en av sine dype daler. Hvor dypt det til slutt blir, er uvisst. Umiddelbart er det vanskelig å få øye på lyspunkter. Men situasjonen kaller på omstilling. Som en av de siste næringene kan industrialiseringen av byggenæringen nå virkelig skyte fart. I det siste decenniet har bl.a. norske forsknings- og IKTmiljøer gjort mye utviklingsog nyskapingsarbeid for å legge grunnlag for at byggenæringen kan ta i bruk moderne teknologi i sine arbeidsprosesser. Likeledes har det i standardiseringsmiljøene nasjonalt som internasjonalt, vært stor aktivitet i samme lei. For det meste har det vært entusiaster med kompetanse og kullsviertro på at deres innsats en dag vil betale seg, som har vært i gang. Det har ført frem til det vi i dag kjenner som buildings- MART-teknologien eller Bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Det samlende punkt for IKT-miljøer og for standardiseringskompetansen i denne prosessen har vært Norges buildingsmart-prosjekt, delvis finansiert gjennom Innovasjon Norge og det offentlige Byggekostnadsprogrammet. Prosjektet har skapt en arena for utveksling av erfaringer, teorier, illustrasjoner og grunnlag for dyp problemforståelse. Teknologien som nå ligger der, er klar til bruk og den er internasjonal. Rett nok trengs en periode med prøving og feiling med etterfølgende forbedringer, i praksis. Men store og dominerende byggherrer som Forsvarsbygg og Statsbygg har tatt kostnadene ved å være piloter. De ser betydningen av innovasjon og nytenkning for å få til en moderne byggebransje. Deres tro på hva de ser, er betydningsfull, og med deres rolle i markedet er det få som er i tvil om at industrialiseringen av næringen nå er i gang. Statsbygg har en strategi for digitalisering av byggeprosessen fra design til drift og forvaltning. I løpet av 2010 skal BIM benyttes som hovedregel i alle Statsbyggs bygg og byggeprosesser. Toget er med andre ord på vei ut fra perrongen. BIM eller buildingsmart er samhandling basert på åpne kommunikasjonsstandarder. Vi regner med å se proprietære løsninger med samme etikett påklebet, men det verken er eller fyller den rollen som den aktuelle teknologi er tiltenkt. Derfor er det viktig at man forsikrer seg i sine anskaffelser om at det er buildingsmart basert på åpne standarder man får. Arbeidsprosessene som endrer seg ved å ta denne moderne teknologien i bruk, er mange og gjennomgripende fra start til mål i et byggs levetid. Lenge har næringen arbeidet med 2D-papirtegninger og 3D-modeller. Og har man benyttet teknologi, har det gjerne vært programvare som svært få eller ingen andre ledd i byggekjeden har benyttet. Det har ført til at samme informasjon er blitt lagt inn gang på gang, med tilhørende fare for feil og misforståelser, som årlig koster mellom 15 og 20 milliarder kroner. Den nye teknologien gir mulighet for å hente informasjonene fra samme kilde, uaktet hva slags programvare som benyttes. Fremover må man i mye større grad bygge digitale prototyper før man bygger bygningen i skala 1:1 og til full kostnad. Har man en digital datamodell av bygget, gir buildingsmart-teknologien bl.a. muligheter for såkalt kollisjonssjekk. Det betyr at man allerede på planleggings- og prosjekteringsstadiet kan oppdage feil, mangler og mulige kollisjoner mellom ulike fagområder, som for eksempel en ventilasjonskanal som går rett gjennom en dør. At det er mye enklere å rette opp feil og mangler i et tidlig stadium enn senere i prosessen, er åpenbart. Hvert enkelt element i bygget får sin egen generiske identifikasjon påklistret, slik at man senere i prosessen kan finne igjen denne informasjonen. Et slikt fødselsnummer er ikke bare av verdi for de faggruppene som i tur og orden kommer inn i byggeprosessen, men det har stor betydning for drift, forvaltning og vedlikehold av det ferdige bygg. Man kan tenke seg hva kunnskap om byggets originale enheter i generisk forstand vil bety for for eksempel verdiansettelse, erstatning når noe må fornyes, brann, forsikring, etc. Opplysningene finnes i byggets bibliotek i datamaskinen, man behøver ikke lete i regnskapene etter fakturaer som forteller hvor dette eller hint ble kjøpt. Dette leder hen til fordeler som også byggevarehandelen og produsentene allerede har sett. Der fins produktdatabaser, som viser hva som for tiden er på markedet av ulike produkter. Ved å benytte seg av e-handel kan man bestille sine varer på nett. En tydelig verdiøkning kommer når det enkelte byggs generiske informasjoner koples opp mot produktdatabasene. Et slikt arbeid er allerede i gang. Ved veis ende får man da muligheter til å bestille automatisk det man trenger til nybygg eller vedlikehold, og man er sikret at for eksempel de generisk beskrevne matcher til enhver tid eksisterende produkter. Det fins anslag og beregninger over hva man i en bransje kan spare ved bruk av e-handel. Tallene er ikke beskjedne. Koplingen mellom produktdatabaser og byggets bibliotek øker selvfølgelig attraktiviteten ved å benytte seg av e-handel. At det også i selve bygglogistikken er effektiviseringsmuligheter som følge av økt bruk av teknologi, er ingen overdrivelse. Næringen er heller ikke der kjent for å være kommet til veis ende i utviklingen og forbedringene. Den programvaren som er nødvendig, er samtidig en forretningsidé for IKT-miljøene. Etter hvert som bruken av den nye teknologien øker, utvider markedet seg og mulighetene kommer for å få igjen utviklingskostnadene og til og med gjøre en fortjent og god forretning. Vi må ha in mente at det dreier seg om en svært stor næring internasjonalt, og hele buildingsmart-konseptet er internasjonalt. Ny teknologi har gjort det mulig for næring etter næring å gjennomgå en industrialisering. Dette er en prosess som foregår uansett konjunkturenes gang. De Formann buildingsmart Nordic, Jøns Sjøgren. Arbeidsprosessene som endrer seg ved å ta denne moderne teknologien i bruk, er mange og gjennomgripende fra start til mål i et byggs levetid. teknologiske mulighetene har likeledes bidratt til en mye mer effektiv, gjerne global forsyningskjede. buildingsmartteknologien er ikke ved veis ende i sin nåværende tilstand, med andre ord ikke ferdig utprøvd. Men det er liten tvil om at denne teknologien gir muligheter til en langt mer effektiv byggebransje i dag. Det innebærer endrede arbeids- og forretningsprosesser, og det kan fordre strukturelle og kulturelle endringer og det fører med seg økt kvalitet. Visst er det utfordringer, men de som ønsker å bli i markedet og bli best der, er allerede godt i gang med å skaffe seg erfaring med verktøyene, med de nye arbeidsprosessene og med å tilegne seg nødvendig kompetanse for å utnytte det nye mest mulig effektivt. Den samfunnsmessige effekt av dette blir betydelig større enn bare de milliardene man kan spare ved å oppdage og rette opp feil og misforståelser tidligst mulig i byggeprosessen. Man kan mene hva man vil om teknologien og dens velsignelser av ulikt slag, og kan man drøfte hvorfor den store byggenæringen er sent ute med sin industrialisering, men nå er den i gang. Og når en kjempe er i gang, bør man ikke prøve å stoppe den! Jøns Sjøgren Formann buildingsmart Nordic fremtidens byggenæring 2. utgave fra Value Publishing Prosjektleder: Ali Shojaei e-post: ali@valuepublishing.no Adm.dir: Ali Shojaei Produksjonsleder: Sarvnaz Shojaei Tekst: Morten Iversen Grafisk Form: Value Publishing For informasjon ta kontakt Value Publishing Telefon: synspunkter@valuepublishing.no E-post redaksjon: redaksjon@valuepublishing.no Value Publishing utvikler, finansiere og publiserer temaorienterte bilag som distribueres med markedsledende aviser i nordisk presse. Value Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst, dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør. Value Publishing er et innovativt selskap med målsetning å bli den ledende produsent av temaorienterte bilag med høy redaksjonell kvalitet i nordisk presse.

3 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 3 Ekspertberegninger viser at 60% av verdens CO 2 -utslipp, som øker den globale oppvarmingen, kommer fra våre bygninger. Revit programvare, som er spesialutviklet for bygningsinformasjonsmodellering sammen med ledende analysepartnere, gir designere muligheten til å forutse en bygnings miljøpåvirkning inkludert dens forbruk og overforbruk av energi slik at de kan konstruere løsninger for redusert energibruk. Ved å arbeide ut fra en digital modell, kan designere få tilgang til modellens miljøpåvirkning allerede før det første spadetaket er tatt. Les mer om BIM (bygningsinformasjonsmodellering) på HVORDAN BIM KAN BIDRA TIL Å REDUSERE DENNE BYGNINGENS CO 2 -UTSLIPP FØR DEN I DET HELE TATT ER PÅBEGYNT Autodesk og Revit er enten registrerte varemerker eller varemerker som tilhører Autodesk Inc., i USA og/eller andre land. Alle andre merkenavn, produktnavn, eller varemerker tilhører respektive eiere. Autodesk forbeholder seg retten til å endre produkttilbud og spesifikasjoner til enhver tid og uten forutgående varsel. Autodesk påtar seg ikke noe ansvar for typografiske eller grafiske feil som kan forekomme i dette dokument Autodesk Inc. All rights reserved.

4 4 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing Videreutdanning: Stadig mer ettertraktede takstmenn Byggeboomen er over. Nå banker prisen for hastverksarbeid og hanglende vedlikehold på. For å anslå skadene, og forbygge at de oppstår på nytt, trengs det takstmenn og eiendomsforvaltere. Det har mange oppdaget, skolebenkene er i ferd med å fylles opp. Tekst: Morten Iversen I krisetider kan det være et smart trekk å satse på kompetanse og videreutdanning, sier administrerende direktør Henning Møllerløkken ved Norges Eiendomsakademi. Han tror at kompetanseutvikling kan gi etterlengtede konkurransefortrinn når knivingen om oppdragene drar seg til. Høy kompetanse skiller seg alltid ut. Ikke minst bør vi som samfunn benytte denne konjunkturnedgangen til å sette fokus på vedvarende, sviktende vedlikehold i det offentlige. Det er også viktig å se på, og bedre, forvaltningsvilkårene, sier Møllerløkken. Stigende nytte Å øke sin kompetanse, kunnskap og virkefelt i en kunnskapsorientert virkelighet, ser han på som et aktivt motstrømtiltak. Den som imøtekommer fremtidens krav, både myndighetenes og markedets, vil lykkes også i morgen. Behovet for takstmenn og eiendomsforvaltere vil øke i takt med behovet for kyndige fagfolk med skolering innen miljøaspektene og håndtering av den samlede norske bygningsmassen, den største investeringen som noen gang er gjort her til lands, sier Møllerløkken. Høgskolenivå Gjennom samarbeid med Høgskolen i Østfold tilbys studiepoeng for alle linjene på Takstmannsstudiet. De øvrige linjene er under vurdering av høgskolesystemet. I høst sitter det deltidsstudenter på skolebenken hos akademiet. For den sultne medarbeider - eller den offensive virksomheten med et hode eller to å avse - er det nå store muligheter for å kombinere jobb og utdanning og samtidig sikre seg en fremtid i en bransje som vil bli stadig mer kompetansetrengende, sier Møllerløkken. Møllerløkken forteller at de er tilknyttet KoBE prosjektet. En nettverksgruppe med blant andre NTNU og Universitetet på Aas. KoBE eller; kompetanse for bedre eiendomsforvaltning - er et flerårig kompetanseprogram under vingene til Statens bygningstekniske etat for eiendomsforvaltningen i kommunene. Våre linjer sikrer faglig oppdatering og påfyll av kunnskap innenfor forskjellige grener av eiendomsbransjen. Pågangen fra ulike fagmiljøer som ønsker seg kompetanseheving er stor, sier Møllerløkken. Grønn kompetanse Kompetente eiere og forvaltere er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne eie og drive sine bygninger og sin eiendomsforvaltning på en effektiv Ikke minst bør vi som samfunn benytte denne konjunkturnedgangen til å sette fokus på vedvarende, sviktende vedlikehold i det offentlige, sier administrerende direktør Henning Møllerløkken ved Norges Eiendomsakademi. og bærekraftig måte. Kompliserte eiendommer og uoversiktlige forhold krever proffe forvaltere. Det er mange fag som skal beherskes. Juss, økonomi, teknikk og miljø, er høyaktuelle linjer med mange søkere. Ikke minst er interessen for miljø og energieffektivisering i kraftig medvind. Møllerløkken tror dette skyldes de voksne kravene som i nær fremtid vil bli stilt av myndigheter og brukere. Svært mange vil tilegne seg grønn kunnskap nå. Og med det skyves også takstmenns fokus i sterkere grad over på drifttekniske spørsmål og kostnadsproblematikk, noe som er helt avgjørende for at vi skal gå en bærekraftig fremtid i møte, avslutter Møllerløkken. o Mer isolasjon i nybygg og tilleggsisolering ved rehabilitering er gunstig for både lommebok og klima. Kristian Karlsen, Markedssjef Sundolitt HAVNEVIK FOTO: FRED JONNY HAMMERØ

5 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 5 Mye å spare på gjennomtenkt ventilering Vi tilbringer 90 prosent av livene våre innendørs. For å blomstre og vokse trenger vi derfor brukbar luftkvalitet, tålelig med lys og en behagelig jevn temperatur. Ved å tenke gjennom klimaproblematikk og ventilering på et tidlig tidspunkt er det penger å spare. Det viktigste man gjør er å lage systemer som fungerer og som i minst mulig grad overlater energivalg til enkeltindivider og manuelle prosesser. Tekst: Morten Iversen Å klimatisere et bygg setter store krav til design og ytterkonstruksjoner. I tidligere tider lå fokuset gjerne på å bruke minst mulig materialer. I dag skyves dette fokuset i stadig større grad over på drift i et livssyklusperspektiv, sier Odd Brage, teknologisjef i YIT. Helheten i sikte Brage er opptatt av at man må se på helheten fra tegnebrettet av. Forhold som varmeisolasjon, byggets tetthet, dagslysutnyttelse og passiv solvarme må for eksempel sees i sammenheng med vidtrekkende faktorer som vindusareal, antall brukere, type virksomhet og solskjerming. En kvadratisk utførelse begrenser ytterveggene - og varmetapet - i forhold til det samlede gulvarealet og senker oppvarmingsbehovet. God arkitektur og design vil i fremtiden få større prestisje og betydning. Løsninger som utvikles skal ikke bare være kostnads og energieffektive. Form, estetisk uttrykk, funksjon og brukervennlighet må også vektlegges. Bygg som krever lite vedlikehold og har lave driftskostnader vil jo alltid være ettertraktet i markedet, sier Brage. Krever spesialtilpassning En tung betongbygning virker som et reservoar for energien som kommer utenifra og det som skapes av overskuddsvarme inne i bygningen. Hvor gode termiske egenskaper et bygg har avgjøres i hovedsak av evnene det har til å holde på og lede varmen, samt hvordan disse faktorene harmonerer med utetemperaturens svingninger gjennom døgnet. Naturlig ventilasjon kan ofte være godt egnet fordi man da oppnår store utskiftninger uten bruk av vifter. Dette krever imidlertid lave trykktap i føringsveiene, noe som igjen gjerne krever spesialtilpassning og skaper bygningsmessige utfordringer. En viktig forutsetning for å få til passiv kjøling uten bruk mekaniske vifter er å få transport vekk blant annet den akkumulerte overskuddsvarmen fra mennesker, utstyr, elektrisk belysning og solen. Problemet er at lekkasjen da også blir stor. Det er fryktelig vanskelig å finne en oppskrift det går an å gjenta. Alt som må finnes opp på nytt ved hver korsvei, må nødvendigvis også bli dyrt, sier teknologisjefen. Hybridsystemer Han er av den oppfatning at den beste løsningen derfor er en kombinasjon av aktive og passive klimatiske tiltak. Tiltak man av erfaring vet fungerer. Og da gjerne basert på de faktiske brukerbehovene, hvordan bygget er utformet, de ytre klimatiske forholdene og beliggenhet. Et lavt luftinntak som man er avhengig av ved et helt passivt ventileringssystem - vil for eksempel ikke være særlig gunstig der rushtrafikken snegler seg forurensende forbi fire timer daglig. Det viktigste man gjør er å lage systemer som fungerer og som i minst mulig grad overlater energivalg til enkeltindivider og manuelle prosesser. Det handler i bunn og grunn om å ta hensyn til integrasjonen mellom de ulike løsningene. Altså mellom passive og aktive tiltak, og styringssystemene for samkjøring og behovsstyring, avslutter teknologisjef Brage. o

6 6 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing Den glemte fasaden: Få bekymrer seg for taket før det lekker Og da har skaden som regel allerede skjedd. Derfor er det lurt med en jevnlig takinspeksjon som kan avsløre lekkasjer før de blir til omfattende og dyre fuktskader. Et godt vedlikeholdt tak kan leve nesten dobbelt så lenge som andre tak. Tekst: Morten Iversen Mange har en tendens til å glemme den femte fasaden. Den som bokstavelig talt skiller deg fra sludd og regn. Når høststormene har blitt mange og snøen årvisst har tørnet seg opp på taket ditt, vil den samlede slitasjen til slutt føre til at vedlikehold blir nødvendig. Jo eldre taket er, desto større blir sannsynligheten for påkrevd reparasjon for hvert år som går uten tilsyn og pleie. Som med alt annet vedlikehold lønner det seg å ha en plan og en strategi for jobben som uansett må gjøres, sier Bjørn Nordseth fremtredende medlem i Rehab-gruppen. En idealistisk Tre gode grunner til å la en proff sjekke taket ditt: Du får en fagmessig utført rapport av en fagmann som kjenner til utfordringene og har reparert et tak før. Takreperasjoner er ikke en byggevare som kan kjøpes på boks. Du får gode og riktige tekkematerialer for nettopp ditt, unike tak. Ikke alle varianter egner seg like godt over alt. Det er mange kriterier som bør ligge til grunn for valg av takbelegg. Sintef godkjente produkter er testet i nordisk klima. Som byggherre får du oversikt over takets beskaffenhet og du kan tidlig i prosessen planlegge en god og varig løsning i forbindelse rehabilitering av taket. sammenslutning fagpersoner som gjennom fagseminarer forsøker å øke den samlede bransjekunnskapen innen rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Som nedgravde synder om våren Nordseth ser ofte hvordan tidens skiftende krav resulterer i svekkelse av tak- og takbelegg. Man tar ikke hensyn til eller planlegger ikke for takets levetid. Det Drammenshallen før og etter renovasjon av taket. De kronene som ikke lenger forsvinner gjennom taket, sparer inn etterisoleringen i løpet av tre til fem år. hjelper ikke å ha et splitter nytt tak dersom man ikke har riktig dimensjonerte, eller riktig plasserte sluk. Overvannsproblematikk vil det alltid være i et land hvor store nedbør- og snømengder er regelen, ikke unntaket. Ballastbaserte tak et singelatk for eksempel - er et brannteknisk ypperlig og en estetisk god løsning, men lar seg vanskelig etterse og vedlikeholde. Ofte er takene horisontale og det kan stå mye vann over takflaten, sier Nordseth. Husk regelverket Før en rehabilitering må en se på hvilke løsninger og produkter som finnes for flate tak, og bruk av isolasjon til varme og fallforbedringer. Søknadspliktige tiltak på tak kan for eksempel være krav om brannteknisk oppgradering når singel fra tak fjernes, Mineralull skal erstatte singel som fjernes før nytt takbelegg legges. Videre er det krav til at det ikke benyttes åpen flamme på tidligere tekkede tak dersom konstruksjonen inneholder brennbare materialer. Det skal benyttes varmluft eller såkalt kapslet flamme ved rehabilitering. Det er tre unntak: Lag to i en to-lags løsning, at det er en helt ubrennbar konstruksjon, og tining av is ikke tørking, sier Nordseth. Varmt skal det være I tilegg til ovennevnte problematikk kommer økte krav til energieffektivisering og isolasjonstykkelse. Enda en faktor det etter Nordseths skjønn vil være fint å få inn i det totale regnestykket. Kanskje ikke så rart når vi vet at godt isolert bygg kan redusere energiforbruket med opp mot 60 prosent. De kronene som ikke lenger forsvinner gjennom taket, sparer inn etterisoleringen i løpet av noen få år. Det går som regel 25 vintre mellom hver gang du må retekke taket ditt. Tar du etterisoleringen samtidig blir dette over tid nesten kostnadsfritt, avslutter Nordseth. o Bedre samhandling med BIM For å lykkes med bygningsinformasjonsmodellering (BIM) må man ha en helhetlig strategi og metode i tillegg til en partner som er villig til å satse, sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult. design walmann Foto: Jo Michael BIM bidrar til en virkelighetsoppfatning av bygget før det er bygd og bedrer kommunikasjonen. I Multiconsult er BIM betegnelsen på en gjennomføringsmetode, sier Holt. 3D-modellen er verktøyet. For at verktøyet skal fungere, må vi ha en metode for styring av informasjon, kvalitet, tid og leveranser. Dette definerer vi i Multiconsult som 4D. STRATEGI, METODE OG TEKNOLOGI Holt er opptatt av at BIM resulterer i nye måter å samhandle på. Det er måten man bruker BIMteknologien på, som vil gi effekt i prosjekteringsfasen, ikke teknologien i seg selv. Implementering av BIM i et byggeprosjekt krever ny kompetanse, men også en ny måte å tenke på både hos byggherren, arkitekten og ingeniøren. Alle er like viktige for å oppnå best mulig resultat. FORPLIKTENDE SAMARBEID Multiconsult har i 2008 hatt stor suksess med å investere tid og ressurser i prosjekter sammen med kundene sine. Dette har gitt oss verdifull innsikt og erfaring, forteller Thor Ørjan Holt. Det er et poeng for oss å gå opp de nye stiene sammen med kundene. Stikkordene er testing og utvikling. Sammen med kundene utarbeider vi spesifikke og detaljerte behovsbeskrivelser, og sammen finner vi de beste løsningene for alle parter. MULTICONSULTs forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER

7 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 7 Norge Bygges AS: - Vi vet hvem dine fremtidige kunder er Mange opplever at oppdragsinngangen daler og ordrebøkene sakte men sikkert tømmes. For å sikre sysselsetting og velstand er det derfor helt avgjørende å finne nye, godt betalte jobber. Heldigvis vet Norge Bygges AS nøyaktig hvor du finner dine fremtidige og mest lukrative kunder. Norge Bygges AS inngår i Bisnode konsernet, en av Europas ledende virksomheter innen digital forretningsinformasjon. Vil du øke trykket ut i markedet, få bedre oversikt over nye oppdrag, finne nye potensielle samarbeidspartnere og holde et årvåkent øye på hva dine konkurrenter driver med, da skal du benytte vår informasjonstjeneste, sier daglig leder Thron Alm i Norge Bygges. Gylne prospekter Selskapet har spesialisert seg på å samle inn informasjon fra en rekke etterrettelige kilder og foredle dataene til gullkantede salgstips. Gjennom en webbasert onlinetjeneste kan proffmarkedet på denne måten få en komplett oversikt over prosjektinformasjon og effektiv anbudsovervåkning innen den private og offentlige sektor. Databasen og dens innehold er ment å fremskaffe informasjon om planlagte investeringer og byggeaktiviteter i ditt spesifikke, geografiske nedslagsfelt. Et skarpt verktøy for å kunne planlegge mer langsiktig, iverksette hensiktsmessige tiltak og bearbeide de viktige relasjonene, sier Alm. Presis behovstilpasning I denne sammenhengen er det ifølge Alm essensielt å fange opp hvilke prosjekttyper som finnes på redaksjonell annonse Sammen vet vi best For at vi skal få korrekt informasjon er vi avhengig av en dialog med den person som har mest kunnskap og oversikt i de enkelte fasene av hvert enkelt prosjekt. Helst gjennom prosjektets gang, fra ide og planlegging til anbudsrunde og innflyting. De som ofte er i kontakt med oss har antagelig det til felles at de vet best og mest. Vi legger stor vekt på kvalitetskontrollen av de opplysninger vi formidler. Når vi har riktig prosjektinformasjon blir kontakten mellom de involverte i et prosjekt mye enklere noe alle vinner på! Fakta om Norge Bygges AS: Vi skal være den ledende tjenestebedriften når det gjelder utvikling og leveranser av prosjektinformasjon og markedsføringstjenester i forbindelse med bygg- og anleggsprosjekter. Vi samler inn informasjon og produserer salgstips til alle bedrifter med en kobling til bygg- og anleggsbransjen. Vi tar frem opplysninger om bedrifter og personer som akkurat nå har et aktuelt byggeprosjekt samt navn på ulike beslutningstakere som er involvert i det aktuelle prosjektet. Vi tilbyr proffmarkedet en komplett onlinetjeneste med prosjektinformasjon, nyheter og anbudsovervåkning. markedet og tilpasse disse de respektive bedriftenes satsningsområder. Dette gir hver enkelt virksomhet muligheten til å differensiere salgsinnsatsen og fokusere tyngst på de mest lønnsomme prosjektene til en hver tid, sier Alm. Han tror at de som gjør en grunnleggende innsats nå, vil stå bedre rustet når pendelen atter svinger oppover. Vår database er et godt hjelpemiddel for virksomheter som ønsker å ta større markedsandeler. Basen hjelper deg å finne helt nye kundegrupper og gi deg som har kraft og mot til å satse selv i en periode med lavkonjunktur, et langsiktig konkurransefortrinn, avslutter Alm. o Daglig leder Thron Alm i Norge Bygges.

8 8 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing BIM (Building Information Modell): Godt for miljøet - klokt av deg Tidens krav til optimal og bærekraftig ressursbruk - også i driftsfasen - krever verktøy for simulering og analyse av et gitt byggs ytelse gjennom hele livsløpet. Dagens verktøy for 3D-datamodellering kan gjøre dette, og mye mer. Tekst: Morten Iversen Den våkne byggherre og oppdragsgiver, kan dra stor nytte av bygningsinformasjonsmodellering på langt flere områder enn tegning, optimalisering og planlegging ved reisning av nye bygg. Og bidragene er langt større enn den regnskogen man sparer på å kommunisere elektronisk med myndigheter og offentlige instanser uten å dra i gang papirmølla. Med dagens simuleringsverktøy er det store gevinster å hente både økonomisk og miljømessig. Det finnes modeller for så å si alle aspekter ved byggingen, livsløpet og til slutt resirkuleringen. Faktorer som kan kartlegges og planlegges. Slik Det finnes modeller for så å si alle aspekter ved byggingen, livsløpet og til slutt resirkuleringen. at de ulike fasene kan utføres på den mest hensiktsmessige måten, sier Harald Gunnerød, business manager i Betechdata. En maurtue av faktorer Datamodeller som simulerer alt fra grunnforhold og byggetekniske detaljer til optimal romplanlegging og dedikering av funksjoner i det ferdige bygget, er ytterst mangesidige, og er i dat i stand til å beskrive kompleksiteten gjennom hele livsløpet. Et livsløp som kanskje strekker seg over hundre år, krever nøyaktige verktøy og friksjonsfri informasjonsflyt fra grunnen av. Å se på byggekostnadene isolert, er en fallgruve mange går i. Hvis man ikke passer seg, driver material- og løsningsvalg raskt opp prisen på driften, noe som straffer seg gjennom resten av byggets levetid. I innledningen av et prosjekt er det derfor ifølge Gunnerød viktig å benytte seg av verktøy som er dimensjonert for å håndtere - og ta høyde for - alle faktorene som er inne i bildet. Det er vel og bra å bruke BIM helt fra den tidlige, konseptuelle fasen, via prosjektering og til selve byggingen, men det er først etter en simulering av energiforbruk i drift, avveid i forhold til materialvalg, byggemetode og egenskaper gjennom livsløpet, det faktisk er mulig å si noe om pris og miljøvennlighet, sier Gunnerød. Åpner for bred deltagelse At modellene gjør det lettere å integrere og spre komplekse prosjektbeskrivelser og tegninger i større, tverrfaglige grupper, uavhengig av reising og geografi forøvrig, anser Gunnerød også som en stor fordel for miljøet. Jo flere faktorer man har kontroll på, kan forutse og dokumentere, desto lettere glir samarbeidet på alle plan. Innkjøpene blir mer nøyaktige, prosessene mer presise og bygget reiser seg raskere. Resultatet blir optimalt energieffektivt i forhold til de standardene og faktorene man har valgt å vektlegge, sier Gunnerød. Kjenn din besøkelsestid Han er av den oppfatning at regler og krav til felles, nasjonale standarder for energiutnyttelse, vil foreligge i temmelig nær fremtid. Men han tror samtidig at det fortsatt er et stykke frem til bransjen utnytter potensialet simuleringsverktøyene åpner for optimalt og i bred skala. Det er fort gjort å hele tiden ta minste motstands vei. Ikke følge med i timen. Med de leie konsekvenser det får i form av tapt, fremtidig prosjekteringsunderlag og gradvis oppbygd erfaring, avslutter Gunnerød. o egenskaper Gir tilgang til hele bygningsinformasjonsmodellen Bevarer alle egenskapsdata Navigerbar 3D-modell Intuitivt brukergrensesnitt Kan kjøres som selvstendig applikasjon, i en nettside eller integrert med EDMmodelServer, Nosyko drofus, Rambøll Rambyg og Asite cbim bilder: statsbygg benytter Octaga modeller i bim-prosjekt Høyskolen i Tromsø OCTAGA for bim TilGJenGeliGJØr informasjon fra Alle bim-kompatible leverandører i en samlet interaktiv modell for mer info, kontakt: sales@octaga.com Tlf: Last ned demo fra BIM Annonse skisse3.indd :16:41

9 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 9

10 10 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing z Gjesteartikkel Et nyskapende og bærekraftig Norge - med buildingsmart Mens andre industrier har støttet seg på informasjonsmodeller for prosjektering og produksjon i en årrekke, så er bygg- og anleggsnæringen kjent for å være konservativ i å ta i bruk ny IKT teknologi. Den konservative holdingen har imidlertid en fordel. Tekst: Lars Bjørkhaug, Håvard Bell og Ole Jørgen Karud, SINTEF Byggforsk Der andre bransjer er tvunget til å dra med seg standarder bygget på gammel teknologi for å sikre store datamengder, har BAE-næringen hatt mulighet til å ta et steg videre. Som en følge av dette har byggenæringen i dag tilgang på standarder som er vesentlige kraftigere og enklere å implementere og ta i bruk enn hva som er tilfellet for mange andre industrier. Disse standardene er nå i ferd med å få fotfeste i byggenæringen og dette representerer en unik mulighet for effektiviseringsgevinster i hele verdikjeden. Ikke bare teknologisk, men gjennom adferdsendring og endrede forretningsprosesser. Bærekraftig utvikling med spesiell vekt på reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp står i fokus både for Norge og EU. En rekke virkemidler må tas i bruk, herunder bruk av IKT som muliggjører for å forbedre energi effektivitet i hele økonomien. Den helt ferske Stortingsmelding nummer 7, , Et nyskapende og bærekraftig Norge, er klar på at offentlig sektor skal går foran som krevende kunde og buildingsmart er muliggjøreren som offentlige aktører kan bruke for å gjøre Norge bærekraftig. SINTEF gjennom SINTEF Byggforsk, har vært en av de ledende kompetansesentrene på buildingsmart og leder an i utviklingen for fremtidens renere byggenæring. buildingsmart er et sett med åpne internasjonale standarder og en måte å samhandle på gjennom bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Ved å modellere bygg elektronisk, nærmest bygge byggene virtuelt først, kan man på enkle og billige måter gjøre byggene bærekraftige og miljøvennlige. Ved hjelp av internasjonale åpne standarder kan dette gjøres uavhengig av de verktøy som aktører bruker i forskjellige faser av byggingen. Akkurat tilsvarende som alle kan ringe til hverandre, selv om de har forskjellige telefoner, mobiler, fast linje eller IP-telefon. Dette er nytt for byggenæringen og åpner nå for store og nye muligheter som bør komme alle til gode. SINTEF Byggforsk har de siste årene utviklet en ny søketeknologi, basert på disse åpne internasjonale standardene, som gjøre det mulig, raskere og enklere, å finne relevant informasjon i kunnskapsdatabaser. Byggforsk kunnskapssystemer (BKS) er Norges største samling av byggekunnskap, samlet gjennom 50 år, og basert på den beste kunnskapen til enhver tid tilgjengelig. Den nye søketeknologien som lar aktører som bruker standardiserte BIMer lett finne frem til klare og gode figurer om hvordan detaljene skal løses på byggeplass, for å sikre god kvalitet på byggene over lang tid. Teknologien tar utgangspunkt i IFD Library, et internasjonalt referansebibliotek, som Norge er en sentral aktør i. IFD Library er basert på norsk utviklet teknologi. Det teoretiske og konseptuelle grunnlaget samt software, er delvis utviklet hos SINTEF Byggforsk og databaseløsningen er utviklet hos Jotne EPM Technology. Referansebiblioteket har kunnskap om sammenhenger mellom forskjellige konsepter, som for eksempel hvordan konseptet dør henger sammen med konseptet branndør, eller at aluminiumsvindu består av vindushåndtak. Søketeknologien utnytter denne iboende kunnskapen, og hjelper brukeren med å finne frem til detaljert informasjon om hvordan man best setter inn et aluminiumsvindu i en murvegg, for å unngå eksempelvis fuktskader og varmetap. Denne nye søketeknologien kan benyttes internt i bedrifter for å øke gjenbruken av erfaringer og intern kunnskap bedriften bygger opp. Teknologien er uavhengig av språk, fordi IFD Library også er en oversettelsesmaskin for BAE-næringen internasjonalt. Etterhvert som den internasjonale grupperingen rundt IFD Library stadig forbedrer og beriker Avansert søketeknologi basert på buildingsmart. innholdet, vil søketeknologien automatisk bli bedre og bedre. Dette kan gi spennende muligheter på et enormt internasjonalt byggemarked for norske aktører. buildingsmart miljøet i Norge Hva er BuildingSMART Bruk av digitale informasjonsmodeller medfører en digitalisering av planleggings-, bygge- og driftsprosessene for byggverk, som gjør at informasjoneni prosjektene kan databehandles effektivt. All informasjon vil være samlet og tilgjengelig på ett sted, og man trenger ikke lenger sitte med et utall tegninger i den ene hånden og spesifikasjonene i den andre. Nå blir det digitalt samspill der alle fagfelt jobber med samme informasjon samlet i én modell samtidig. Informasjonen visualiseres i oversiktlige tre-dimensjonale uttrykk. Dette bidrar til at man lettere kan forebygge feiltolkninger og konflikter i byggesaker og bidra til at feil oppdages før utførelsen. Gevinsten er billigere, mer klimavennlige og bedre bygg. BuildingSMART baserer seg på åpne internasjonale ruster seg nå for den raskt voksende interessen for BIM og buildingsmart basert teknologi, samtidig som SINTEF Byggforsk viderefører sin satsing på området. Norge er et av de ledende landene i verden på feltet, og har mulighet kommunikasjonsstandarder, tilsvarende hva man startet med i oljebransjen for år siden. Det gjør at alle dataprogrammene kan kommunisere med hverandre på et åpent, uavhengig format, og alle som ønsker det, kan bruke det. Statsbygg og Forsvarsbygg har som mål å bruk digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i hele livsløpet av sine bygg, og er operative i dag i form av pågående pilotprosjekter. Organisasjonen BuildingSMART International, der Norge og USA er toneangivende, er et verdensomspennende nettverk med mer enn 800 medlemmer i 40 land. Organisasjonens hovedmål er å legge til rette for å automatisere den elektroniske overføringen av informasjon mellom alle ledd i verdikjeden. Det vil gi en mer effektiv byggeprosess. Norge har sikret seg Lars Bjørkhaug, Håvard Bell og Ole Jørgen Karud fra SINTEF Byggforsk. til å posisjonere seg internasjonalt med sin brede ekspertise. Det er imidlertid avhengig av sterk felles innsats fra hele byggenæringen, slik at Norge kan løfte seg samlet og høste av dette voksende markedet og potensialet. o en unik posisjon på dette området hvor både softwareutviklere, næringsliv og myndigheter har sett potensialet og grepet det. Norges ledende stilling skyldes at både Statsbygg, Forsvarsbygg, Standard Norge, SINTEF og Statens bygningstekniske har bidratt aktivt i utviklingen. Norges kompetanse på buildingsmart vil kunne ha betydelig kommersielt potensial internasjonalt. Den videre utviklingen er imidlertid avhengig av at det offentlige, blant annet som innkjøper, bidrar til at disse åpne standardene forblir et fundament for utviklingen i byggenæringen. Store muligheter kan åpne seg på eksportmarkedet når norsk byggnæring og programvareindustri er tidlig ute med å implementere internasjonale standarder for vareinformasjon og utvikle standardiserte forretningsprosesser. SINTEF Byggforsk har arbeidet med å etablere åpne internasjonale kommunikasjonsstandarder for byggenæringen i over 10 år. Motivasjonen har vært den muligheten som kunnskapsapplikasjoner basert på Byggforsk kunnskapssystemer (BKS) gir SINTEF Byggforsk når BAE-næringen tar i bruk åpen informasjonsutveksling. Disse åpne standardene er i dag kjent som buildingsmart. Første skritt var å etablere et standardisert referansebibliotek. Vi er derfor en sentral aktør i IFD Library, tidligere BARBi, og i utviklingen av IFC standarden.

11 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 11 energi effektivisering avslørt i sin rette farge Sammen med våre strategiske partnere, lanserer vi et nytt produktkonsept som vil gjøre det enklere for deg å møte dine kunders økende krav til energieffektivisering. Vi kaller det Blue Energy. Om det gjelder nybygging eller renovering, Blue Energy har de beste produkter og løsninger - designet til fordel for miljøet, dine kunder og din virksomhet. Blue Energy - gjør energieffektivisering til din business Les mer på Solar Norge AS er en ledende grossist innen elektrokomponenter med 25 Drive-In senter i hele landet

12 12 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing I krisetider er det best å sutte på labben og sko seg for framtiden BIM: Med sjumilsstøvler inn Lavkonjunktur er gode tider for endring og nytenking. Det er nå det åpner seg muligheter for kompetanseøkning og bedre ressursutnyttelse. I fremtidens byggenæring vil BIM (Building Information Modell) få en langt større rolle. På tide å lære seg noe nytt? Tekst: Morten Iversen Stadig mer raffinerte applikasjoner for modellering og simulering av byggeprosjekter har allerede revolusjonert hverdagen for mange arkitekter, håndverkere, entreprenører og konsulenter, bare for å nevne noen av de mange yrkesgruppene som har lært seg å dra nytte av morgendagens teknologi. Den beste tiden til å forberede seg på oppgangstider, er nedgangstider. De som nå gjennomfører nødvendige endringer i egen struktur, metode og kompetanse, vil komme styrket ut av den tunge fasen vi er på vei inn i. Moderne 3D-modelleringsverktøy åpner dessuten for langt bedre ressursutnyttelse på alle plan fra første stund, sier daglig leder Halvor Sandbu i Graphisoft Norge. Lære gjennom å gjøre Han er av den oppfatning at i det i en nedgangsperiode vil være lettere å skaffe seg boltringsplass for god gammeldags, prosessorientert læring. Gjennom forskjellige 3D modelleringsverktøy har det blitt stadig enklere å teste ut nye ideer, forbedre samspill og teste ut løsninger allerede på tegnebordet. Dette bidrar, ifølge Sandu, til færre feil, raskereprosjektering og derigjennom store innsparinger i prosjekter av alle størrelser. Effektiviteten og intensiteten innen prosjektering er dratt opp vesentlige hakk. Sammen med de seneste årenes teknologiske utvikling, verktøyenes stadig enklere brukergrensesnitt og den oppdaterte detaljrikdommen, skapes engasjement og involvering på alle plan. Noe som igjen gir en transparent, etterprøvbar og konsistent virkelighet. Involvering og deling Dette forutsetter ifølge Sandbu at alle faggrupper involveres på et så tidlig stadium som mulig. Målet er ikke bare læring, det er også et vesentlig poeng å dra så mange synergieffekter ut av den tverrfaglige gruppen som mulig. Våre skarpe BIM-verktøy rydder veien for langt mer gjennomtenkte og intrikate samhandlingsmønstre. Ikke bare for hvert enkelt individ og hver aktør som inngår i byggeprosessen, men også for den eller de som til slutt skal bruke bygget. Den sosiologiske gevinsten på byggeplassen er mer tilfredse medarbeidere fordi de motiveres til å mestre på et høyerer nivå. Motiverte ansatte er stabile ansatte. Det er derfor ifølge Sandbu viktig at de som skal benytte denne beslutningsstøtten ute i felten, har tatt del i - og føler eierskap - til helheten. Via PC er eller håndholdte kommunikasjonsenheter kan alle vri og vende på 3D-modellene. På den måten flyter infoen fritt og kommer akkurat dit den skal. Med dagens teknologi kan utøvende håndverkere på byggeplassen få oppdatert sanntidsinformasjon om endringer og utbedringer som direkte, eller indirekte, påvirker eget arbeid. Mindre friksjon i informasjonsflyten gir klarere kommandolinjer, økt gjenbruk av data, redusert ressursbruk og en mer hensiktsmessig oppgavefordeling, sier Sandbu. Felles, åpen standard Integrering på tvers av plattformer og programvare er heller ikke noe problem lenger. Gjennom det åpne formatet.ifc, kan alle deltagende være trygge på at kartet stemmer med terrenget, at de ulike objektene er konsistente og etterrettelige. Jeg har stor tro på en felles standard, uansett hvilken man til slutt lander på. Fordelene når det kommer til gjenbruk, distribusjon og felles nytte, er uvurderlige. Tenk deg bare den langt enklere søknads og behandlingsprosessen for byggesaker. Gjennom prosjektet Byggsøk Regulering har myndighetene forsøkt å legge til rette for elektronisk behandling av alle reguleringsplaner. Om ikke alt for lenge vil det meste av kommunikasjonen foregå uten papir, og en BIM vil være påkrevd for alle byggeprosjekter. Lavkonjonkturen vi nå er på vei inn i er for mange en etterlengtet tidsgave som gir rom for å tenke over nåværende plattform og stake ut en ny og bedre kurs. Verktøyene ligger klare til bruk nå gjelder det å lære dem å kjenne og ta dem i bruk, avslutter Sandbu. o BIM Viking`s skisse med bygningsvolumer i tidlig fase av prosjektet. Build London Live er en 48 timers konkurranse hvor prosjektgrupper fra hele verden skulle lage en virituell 3D-modell av den gitte oppgaven, i år en bydel i London. Over 300 personer fra fem verdensdeler deltok i konkurransen. Årets VM var det fjerde i rekken og temaet denne gangen var 3D modellering, åpne Bilde nr 1. Man trenger ikke reise til Dubai for skal huse SR Bank i Stavanger og er tegnet som Arkitekter. Bilde nr 2: Kjernen i det norske vinnerlaget sam Norge, Oslo. Bilde nr 3: BIM Viking`s skisse med bygningsv Bilde nr 4: BIM Vikings marsipankake... BIM Vikings fra Norge va Tidligere i år tok det norske laget BIM Vikings den prestisjetunge førsteplassen i arrangementet BIM-Storm - Build London Live. standarder og samhandling. Kampen ble utført 100 prosent digitalt. Alt ble laget i 3D-modeller, hvor selv den minste detaljs generiske egenskaper ble inkorporert i 3D-versjonen av konstruksjonen. Selv om oppgaven var fiktiv, og aldri ment å settes ut i livet, ga den et godt bilde av hvor utrolig raskt og presist man KAN jobbe i - og

13 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 13 i fremtiden Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, å beskue spektakulære bygg. Bygget et BIM-prosjekt av Brandsberg-Dahls let i minglerommet hos Graphisoft Trønderske passivhus reduserer energibruken drastisk olumer i tidlig fase av prosjektet. nt VM i 3D-modellering med - fremtidens BIM-verktøy. I juryens begrunnelsen for kåringen av det norske vinnerbidraget heter det blant annet: For involving the clients and for the breadth and depth of their design and collaboration. The BIM Vikings team var satt sammen av fagmennesker fra en rekke forskjellige miljøer og virksomheter. Blant andre finner vi følgende virksomheter på laglista; Data Design System, Graphisoft Norge, Powel, Holte Byggsafe, Norsk Technology, Octaga, Sintef, Kjernen i det norske vinnerlaget samlet i minglerommet hos Graphisoft Norge, Oslo. Norconsult informasjonssystemer, Heggelund & Koxvold og Statsbygg. o Rehabilitering av eldre bygningsmasse til passivhusstandard kan redusere energibehovet for oppvarming radikalt. Innen 2035 er det mulig å senke Midt-Norges samlede strømforbruk med hele 27 prosent. Ifølge Statnett er trøndernes største kraftutfordring i tiden framover den betydelige forbruksøkningen i Midt- Norge fremover. To vesentlige grunner til veksten er fortsatt høy aktivitet i bygningssektoren og mange store kommende industriprosjekter i regionen. For å møte utfordringen skal passivhustankegangen brukes til å redusere strømforbruket. Dette kommer fram i potensialstudieen Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing, som ble lagt frem 20. november i år. Det er forskerne Bjørn Jenssen Wachenfeldt ved SINTEF Byggforsk og Igor Sartori ved NTNUs Institutt for Byggekunst, som har skrevet studien. Spesielt passivhussatsningen blir trukket fram som et enkeltstånde tiltak som kan gi stor og varig effekt. Å gå over til mer bruk av termiske energibærere til oppvarming vil også kunne gi besparelser i det samlede elektrisitetsforbruket. Samtidig vil dette øke det samlede energiforbruket på grunn av dårligere effektutnyttelse i oppvarmingssystemene. Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, har Sintef-forsker Sartori tidligere sagt til nettstedet Arkitektur & Miljøteknologi. De to forskerne tror at rehabilitering av eldre bygningsmasse til passivhusstandard, kan redusere behovet for oppvarming radikalt. Gjennom å satse på passivhus teknologi og benytte andre energibærere enn elektrisitet til oppvarming, kan det samlede forbruket av elektrisitet i trønderske boliger reduseres fra 3,75 TWh i år 2000 til 2,74 TWh i år En reduksjon på 27 prosent. o Har du verdens beste BIM-verktøy - men ønsker råd om hvordan du utnytter det i prosjekteringen? Mer enn brukere innen bygg & anlegg De fleste prosjekterende har i dag topp moderne BIM-verktøy til rådighet. Likevel drar man ikke full nytte av dette i prosjekteringen. Nå er tiden moden for å utløse potensialet for bedre samarbeid, større effektivitet, høyere kvalitet og færre feil. Vi kan hjelpe deg videre. Her er noen eksempler på fordeler du kan oppnå ved et bevisst forhold til anvendelse av BIM: Kollisjonssjekk: treffer ventilasjonsrørene vegger og bæresystem? Kalkyle rett mot modellen: det er enklere å holde en tidligfase kalkyle oppdatert i skisse, forprosjekt og ved andre viktige milepæler (ISY Calcus) Klimagassutslipp: kommer som en tilleggsverdi av kalkylen (ISY Calcus) Byggetekniske beregninger: med en BIM som underlag gjøres dette raskere, enklere og med færre feilkilder Overlevering og FDV: en god BIM har høy verdi ved overlevering ISY CAD er en serie tjenester og produkter knyttet til bedre utnyttelse av BIM og CAD i praksis. ISY Calcus er Norges mest utbredte kalkyleverktøy under prosjekteringen og er i bruk hos landets dyktigste byggherrer, rådgivere, arkitekter og entreprenører. Kalkyler for mrd. kroner utføres årlig med ISY Calcus. ISY Calcus er klart for BIM-kalkyle - rett mot modellen. ISY G-prog er markedsledende løsninger for byggebeskrivelse og byggeteknikk. ISY G-Prog drar stor fordel av BIM-prosjektering og kan hente ut objekter, typer og mengder fra en bygningsmodell. Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning. Les mer på - eller kontakt Lars Idar Vegsund, , lars.vegsund@nois.no

14 14 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing Kraftig styrking av bostøtten: Nå får de fattigste mer penger til å bo Regjeringen øker bostøtten med en milliard kroner i Dette medfører at nye husstander kan komme inn under ordningen. For byggenæringen betyr satsningen at det må lages flere billige, slitesterke og energigjerrige boliger i årene fremover. Tekst: Morten Iversen satsningen er et stort løft Denne i kampen mot fattigdom, sa en alvorstynget kommunal- og regionalminister, Magnhild Meltveit Kleppa, i forbindelse med det politiske ledermøtet om boligsosiale utfordringer i Kristiansand 17. oktober. I forslaget til statsbudsjettet foreslår ministeren å utvide bostøtteordningen. Bakgrunnen er, ifølge Meltveit Kleppa, at mange vanskeligstilte i dag faller utenfor ordningen. Styrkingen vil være til stor hjelp for unge og folk med dårlig økonomi slik at de kan etablere seg i egen bolig. Mange som sliter med høye husleier og dyre lån, vil også kunne gå en lysere tid i møte. Alle har krav på en trygg og god bopel, sa Kleppa. Bedre boliger En konsekvens av regjeringens satsning er at fremtidens boliger bygges med et vesentlig lavere energibehov, og dermed rimeligere i drift. Samtidig er det etter hvert konsensus om at miljøbelastning må være langt lavere enn i dagens boliger. Husbanken og kommuner i Midt-Norge har sammen sett på mulighetene for å bygge kvalitetsboliger for vanskeligstilte, tilpasset fremtidens miljøkrav. Vi har ett prosjekt hvor vi ser på hvordan man kan bygge kvalitet samtidig som man holder kostnadene nede, sier Inger Marie Holst i Husbanken. Lavere energiforbruk På utbyggersiden har husbanken og kommunene fått med seg Structura. Et selskap som fra før har bygget et boligkompleks på Kulsås i Trondheim. Et prosjekt som i 2007 vant Trondheim Kommunes energisparepris. Vi vil lage boliger med høyere bygningsmessig kvalitet, halverte oppvarmingskostnader, ett mer levelig inneklima og langt lavere vedlikeholdsutgifter, sier Prosjektleder Robert Nøsen i Structura Nøsen tror mye av målsetningen om energigjerrige boliger kan oppnås med enkle tiltak som tykkere isolasjon, bedre vinduer, mindre luftlekkasjer, balansert ventilasjon og fornybare energikilder Vi går opp grensene for fremtidens passivhus nå. Vanskeligstilte må få mer ut av hver eneste krone, minimale strømregninger er et godt bidrag i den sammenhengen, sier prosjektlederen. Boligkomplekset på Kulsås i Trondheim vant i 2007 Trondheim Kommunes energisparepris. Samarbeid og samhold I fremtiden må alle involverte instanser og assosierte bli flinkere til å sette krav til hverandre for å finne de beste løsningene og utvikle dem i samarbeid. Sammen med ny teknologi og uvante koalisjoner i utviklingsfasen, vil man kunne løse mange spesifikke problemer på mange plan, også de samfunnsmessige, sier Nøsen. Han forteller at prosjektet har et vedvarende fokus på trivsel og bomiljø. Harmoniske omgivelser og trygge uteforhold er viktige faktorer for å skape en verdig ramme rundt livet. At boliger for vanskeligstilte må være spesielt slitesterke fnyser prosjektlederen av. - Når boligen du er tvunget til å bo i er det dårligste av det dårligere, er det ikke enkelt å uten midler skape seg et møblert hjem. Blir de derimot tilbudt norsk standard, viser all erfaring at de tar meget godt vare på boligen sin. o

15 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 15 På tide å innføre drofus og TIDA som verktøy i alle byggeprosjekter: PlanleggSMART NÅ Stadig flere byggherrer, entreprenører, arkitekt- og prosjekteringsfirmaer tar i bruk planleggingsverktøyene drofus og TIDA. Programmene er i ferd med å etablere seg som en standard i norsk byggebransje på hvert sitt område. Statsbygg har bestemt seg for å innføre bruk av drofus og TIDA som standard i alle sine byggeprosjekter fra høsten Beslutningen har sammenheng med den offentlige forsknings- og utviklingskontrakten (OFU) som er inngått mellom Statsbygg, Nosyko og Innovasjon Norge. OFU-kontrakten innebærer også at drofus videreutvikles til et komplett IFC-basert kravsystem for byggeprosjekter, samt et system for oppdatering av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i hele bygningens levetid, sier Rolf Jerving, daglig leder i Nosyko AS. OFU-kontrakten med Nosyko var første milepæl i Statsbyggs arbeid med å innføre BIM som standard informasjonsbærer i alle deler av en bygge- og driftsfase, basert på den åpne internasjonale standarden IFC. Gjennom dette følges også regjeringens IKT-strategi om utvikling av åpne standarder opp. arkitektfirmaet Cf møller med gode erfaringer drofus gjør det enklere for oss å drive kvalitetskontroll både i prosjekteringsfasen og av det ferdige byggverket. Med moderne dataverktøy er det mulig å drive automatiske kontroller, sier prosjektgruppeleder i CF Møller og leder for IAI Norge, Kjell Ivar Bakkmoen. Arkitektfirmaet CFMøller har benyttet drofus i flere byggeprosjekter, herunder Nye Ahus, nytt laboratoriebygg i Bergen og UMAS-prosjektet i Malmö. I det nye, store danske sykehusprosjektet i Skejby, Århus, ( kvm) der CF Møller deltar i konsortiet, er også drofus og TIDA planlagt benyttet. Hvis prosjektorganisasjonen bruker drofus, er vi alltid sikre på at alle aktørene forholder seg til det samme, ajourførte byggeprogrammet. Vi slipper alle de utallige regnearkvariantene som sirkulerer i forskjellige sammenhenger, med den faren for misforståelser og feil som da lett oppstår, sier Bakkemoen. lett å bruke Hva er din erfaring med brukervennligheten i drofus for nye medarbeidere som tar verktøyet i bruk? Intensjonen med drofus er jo at det benyttes helt fra romprogrammet etableres. Det vil si at det tas i bruk gradvis fra tidlig i prosjekteringsprosessen. Først med romlister og arealer, deretter med detaljerte funksjoner, utstyr og inventar i rommene. Det betyr at det blir introdusert gradvis for medarbeiderne, først med enkle funksjoner og deretter med de mer avanserte. Vi har ikke opplevd noen problemer med å ta programmet i bruk, sier Bakkemoen. nye ahus I det nylig ferdigstilte prosjektet Nye Akershus Universitetshospital, på ca kvadratmeter, ble både drofus og TIDA benyttet med stor suksess. Mer enn 350 brukere hadde tilgang til databasene i prosjektperioden. Vi spurte prosjektdirektør Bjørn Sund om erfaringene med bruk av de avanserte verktøyene. Rom-og utstyrsdatabasen drofus har gitt prosjektet en meget god kontinuitet, sier Sund. Romfunksjonskravene og utstyrslistene er her samlet i en database, og oppdaterte data har vært tilgjengelig for alle involverte. - På Nye Ahus ble for første gang i Norge alle tekniske systemer og komponenter planlagt i en database, TIDA, og utførelsemangler på byggeplass ble registrert i mangelsystemet over web. Dette har muliggjort en helt ny og strukturert oversikt over alle elementer som inngår i bygget, og dette har vært viktig for prosjektet. - Jeg vil absolutt anbefale andre å ta drofus og TIDA i bruk. I Advansia vil vi innføre disse verktøyene som standard i alle større prosjekter i tiden som kommer, avslutter Bjørn Sund. hva er drofus? drofus er et dataverktøy som støtter flere av de sentrale arbeidsprosessene i et byggeprosjekt: Holde oversikt over arealer og rom gjennom prosjektet Romfunksjonsprogrammering Utstyrsplanlegging og innkjøp av utstyr Sjekk av samsvar mellom program og modell via IFC drofus kan benyttes på alle typer bygg, og kan kjøres fra enhver PC tilknyttet internett. Alle arbeider dermed på oppdaterte data i en og samme database. drofus har vært i bruk i mange vellykkede prosjekter de siste 10 årene. hva er tida? Teknisk informasjonsdatabase TIDA er et dataverktøy som: Gir en samlet oversikt over tekniske systemer og komponenter i bygget Tildeler alle komponenter korrekt kode ihht. TverrFaglig Merkesystem Samler all elektronisk dokumentasjon for bygget i en søkbar database Inneholder et system for registrering og administrasjon av alle utførelsefeil på byggeplass. Også TIDA kjøres fra PC er tilknyttet internett der alle arbeider mot èn database med data som til enhver tid er oppdaterte. Nosyko AS Rådhusgt Oslo e-post: drofus@nosyko.no

16 ta_co2_kuttet_246x365:layout :50 Side 1 16 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing Ta CO2 kuttet i huset ditt Det lønner seg for den enkelte og miljøet Energisparing i bygninger står sentralt i klimadebatten. Beregninger og rapporter konkluderer med bedre isolerte boliger som den raskeste, mest økonomiske og sikreste veien til redusert forbruk av energi. Som huseier kan du bidra positivt for miljøet og til fordel for egen økonomi. Da må du påse at huset ditt ikke har unødvendig tap av energi gjennom bygningskroppen. Bruk mer isolasjon for å bruke mindre energi.

17 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 17 Rehabilitere fasaden og skifte ruter? Eldre isolerglassruter fulle av miljøgiften PCB PCB er en seriøs og skummel miljøgift. I tilårskomne isolerglassruter er det ofte benyttet PCBholdig forseglingslim. Vi har sett på hvordan du skal håndtere og kvitte deg med rutene på en hensiktsmessig måte. Tekst: Morten Iversen PCB er helsefarlig for mennesker og dyr og kan føre til skader på hud, lever og nervesystem. Stoffet er også knyttet til nedsatt forplantningsevne, deformerte fostre og har ry for å fremkalle kreft. PCB akkumuleres i næringskjeden. I denne kjeden troner mennesket på toppen. Dette betyr at det er vi som får de største dosene til slutt. PCB brytes langsomt ned i naturen. Myndighetene har derfor lagt ned store ressurser i å sørge for å samle inn PCB og få det forsvarlig destruert, sier daglig leder Barbro Sørlid Engh i Ruteretur, returordningen for kasserte PCB- holdige isolerglassruter. PCB ble brukt helt frem til åttitallet. Blant annet på grunn av kjemisk stabilitet, lav ledningsevne, god smøreevne og laber brennbarhet. Alle egenskaper som er høyt skattet innenfor produksjon av bygningsmaterialer, elektrisk utstyr og altså isolerglassruter. Det er imidlertid ingen grunn til engstelse. PCB-holdige ruter utgjør liten risiko så lenge de er hele og i bruk. Når de skal kasseres er det dog helt essensielt at de blir håndtert riktig og avhendet på en forsvarlig måte, avslutter Engh. Slik går du frem for å avhende dine isolerglassruter Seks skritt på veien til å bli kvitt svineriet: Bruk forsvarlig og godkjent verneutstyr for unngå innånding og hudkontakt med PCB. Som et minimum bør du ha hansker og vernemaske. Vær forsiktig når du tar ut vinduene. PCB-holdig lim og fugemasse kan være brukt både i selve forseglingen mellom glassene i ruten og mellom vinduet og rammen. Fordi treverk har en tendens til å trekke til seg PCB, kan det være lurt å la vinduet bli stående i rammen. Ikke forsøk å brenne fugelimet og treet rundt vinduene, ved varme kan PCB-holdige materialer utvikle seg til svært giftige gasser. Ved transport bør vinduene stå. Dette for å unngå at de knuses eller sprekker. Pass på at de står støtt. Vindusrutene skal ikke blandes med annet avfall eller dumpes i en container. For forsvarlig avhending er det essensielt at de leveres i ramme til et mottak for farlig avfall. o Statsbudsjettet 09: Lavenergiprogrammet lever videre Regjeringen tilgodeser Lavenergiprogrammet med tre millioner på neste års statsbudsjettet. Pengene skal gå til drift av programmet. I første omgang er det kunnskap om de nye energikravene i teknisk forskrift og etablering av forbildeprosjekter som prioriteres. Vi skal jobbe videre med kompetanseheving mot hele byggenæring innen energieffektivisering og energiomlegging, sier daglig leder for programmet, Guro Hauge. Lavenergiprogrammet var i sin tid en del av klimaforliket. Et forlik hvor Stortinget ble enige om at det skulle settes av tilstrekkelige midler til å få fram kunnskap og utvikle kompetanse på området energieffektivisering i brede lag av byggenæringen. Det er veldig gledelig at Regjeringen nå har bevilget penger til programmet, og dette er et viktig første skritt. Regjeringen sender et signal om at de må legge om og trappe opp innsatsen på energieffektivisering og energiomlegging i bygg, sier Hauge. Nye, strenge krav Det første Hauge har grepet fatt i er opplæring i de nye kravene i teknisk forskrift som må oppfylles innen 1. august 09. Det er viktig at vi får satt fokus på de relativt store endringene mange aktører i byggenæringen nå må igjennom som følge av skjerpelsene i forskriften. Det første vi derfor setter i gang med er å bidra til at byggenæringen har kunnskap nok til å bygge etter de nye energikravene, sier Hauge. Selv om endringene er store, ønsker Hauge dem velkommen. Det er et stort potensial for energieffektivisering i norske bygg. 40 prosent av all stasjonær energi fyres av i vår sektor. Skal vi henge med på EU s ambisjonsnivå må energiforbruket kuttes med 20 prosent innen 2020 sier Hauge. Stor besparelse Et kutt i denne størrelsen betyr i praksis en årlig besparelse tilsvarende 15 årsproduksjoner ved Altakraftverket. Vår hovedoppgave også i fremtiden vil være å implementere kunnskap på en systematisk måte i hele næringen og de underliggende institusjonene for utdanning og opplæring. Samtidig skal vi stimulere til at det settes i gang forbildeprosjekter som kan vise hvordan vi bør bygge på litt lengre sikt, avslutter Hauge. o

18 18 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing ID-kort påkrevd: Høye sikkerhetskrav til byggeplassene Tidligere i år trådte forskriften om sikkerhet og ID-kort i kraft. Så langt har ikke mange blitt straffet for unnasluntring. Overgangsfasen er nå imidlertid over. Fra nå av vil byggeherreforskriften bli håndhevet til punkt og prikke. Tekst: Morten Iversen Under paragraf åtte i Byggherreforskriftene heter det blant annet det skal treffes nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Bestemmelsen tar sikte på å verne arbeidstakerne på bygge eller anleggsplassen mot farer som kan oppstå fordi uvedkommende er, eller har vært til stede på plassen. For å møte myndighetens krav har selskapene Vaktservice og Rosings gått sammen om et felles system. Sammen kan de nå tilby en pakke som holder et godkjent nivå. Å bare skulle gjære inn en bygeplass hadde vært forholdsvis greit. Utfordringen med de nye forskriftene er at byggherre, eller hans stedfortreder entreprenøren, til enhever tid skal vite hvem som er inne på området, hvem vedkommende jobber for og om han har papirene i orden, sier Frode Rastad, teknisk sjef i Rosings. Raskt og presist Samarbeidspartnerne har derfor laget et system basert på RFID teknologien. RFID står for Radio Frequency Identification og handler i korte trekk om identifisering via radiobølger. RFID-brikken sender ut sitt unike identifiseringssignal som plukkes opp av en leser som henter ut informasjonen brikken bærer på. Ytterligere informasjon om personen kan lagres og hentes i en ekstern database som leseren kobler seg opp mot via et nettverk ved behov. For å senke terskelen for bruk av våre systemer har vi i tillegg lagt styringen til et intuitivt, webbasert grensesnitt. Alt du med andre ord trenger av grunninvesteringer er en PC som er på nett, sier Rastad. Via webgrensesnitt kan data i henhold til det nye Norsik kortet legges inn for hver enkelt bruker. Disse dataene kan være alt fra selskapstilknytning, skattepapirer, sertifiseringer og andre godkjenninger knyttet til en gitt person. På sikt er det ikke vanskelig å se for seg at langt flere variabler og registreringer vil bli knyttet til kortene. Timelister, avregninger og lønnsystem er blant de tingene vi rimelig snart vil se blir en del av slike systemer, hevder Rastad. På sikt er det ikke vanskelig å se for seg at langt flere variabler og registreringer vil bli knyttet til kortene. Timelister, avregninger og lønnsystem er blant de tingene vi rimelig snart vil se blir en del av slike systemer, sier Frode Rastad, teknisk sjef i Rosings. Sikring i tillegg Det hjelper imidlertid ikke å ha verdens mest sofistikerte registreringssystem dersom hvem som helst kan gå utenom leserne. I Byggeherreforskriftene skjerpes derfor også kravene til avstengning. Systemet kan lett tilpasses dette. Med gjerder og andre fysiske hindringer kan adgangskontrollen håndheves og forskriften følges. Dersom også vil ha et kameraovervåkningssystem, er dette også i dag enkelt å rigge opp via weben. Det er flott med kontroll, men det kan raskt gå for langt og føre til at sikkerheten blir en hemsko. Av den grunn er det essensielt at man tilrettelegger bilporter, byggegjærer og rotasjonsgrinder for personer som er effektive og ikke til hinder, det er jo tross alt en jobb som skal gjøres, avslutter Rastad. o

19 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing 19 Bedre isolering av bygg: Kan redusere energibruken med tre fjerdedeler Reduksjon av CO 2 -utslipp er selve nøkkelen til å vinne kampen mot global oppvarming. 40 prosent av alt energiforbruk i Europa er i dag knyttet til bygg. Dette gjør sektoren til en større klimasynder enn transportnæringen. Bedre isolering kan bøte på dette. Tekst: Morten Iversen Flere analyser og undersøkelser peker på at høyere krav til bruk av byggisolasjon vil være det samfunnsøkonomisk mest lønnsomme miljøtiltaket som kan gjennomføres. Ikke minst fordi besparelsen er varig. Gjennom redusert energiforbruk i hele byggets levetid, overstiger energikostnadene raskt engangsutgiften ved å isolere en gang for alle. Klok og fremtidsrettet byggisolering er antagelig det beste, enkleste og mest nærliggende våpnet vi har i kampen mot global oppvarming per i dag, sier Kristian Karlsen i Brødrene Sunde. Strømregning? I følge en undersøkelse utført av Norstat er 8 av 10 nordmenn Det beste, enkleste og mest nærliggende våpenet vi har i kampen mot global oppvarming... Ved å øke isolasjonstykkelsen med 5 cm kan du senke energiforbruket til oppvarming med opptil 60 prosent. Øker du tykkelsen med 15 cm kan du redusere forbruket med hele 75 prosent, sier Karlsen. av den oppfatning at de bor i velisolerte hus. Paradoksalt nok er bare halvparten av de spurte klar over hvor stor strømregning de faktisk har. Etter hvert som strømprisen gradvis øker, vil bevisstheten og kunnskapen om hvor energien renner ut, stige betraktelig. I og med at det fortsatt er langt frem til et virkelig energieffektivt hus, vil det mest nærliggende for så å si alle være å isolere bedre for å senke driftskostnadene på sikt, sier Karlsen. Økte krav kommer Myndigheter rundt om i Europa har så smått begynt å ta konsekvensene av mulige energibesparelser på alvor og økt kravene til tykkelse på isoleringen som skal brukes. Aller lengst fremme er Danmark. For to år siden endret de det nasjonale kravet til isoleringen av gulv fra 20 til 30 cm. Fra 2010 planlegger danskene å øke kravet til isolasjonstykkelsen med enda 25 prosent. Ved å øke isolasjonstykkelsen med 5 cm kan du senke energiforbruket til oppvarming med opptil 60 prosent. Øker du tykkelsen med 15 cm kan du redusere forbruket med hele 75 prosent, sier Karlsen. Bygg lever lenge 80 prosent av byggene vi skal bo i og bruke om tyve år, er allerde oppført. Av den grunn er det helt avgjørende at vi gjør noe også med dagens boliger. Ved å legge 10 cm mer i gamle hus, kan man oppnå en reduksjon på mellom 2/3 og 3/4 av dagens driftskostnader knyttet til energi. Kostnaden ved å nyisolere er marginale. De fleste opplever at hele investeringen har betalt seg over strømregningen i løpet av tre til fem år. Ikke dårlig for bygg som skal huse mennesker i femti, ja kanskje i hundre år, sier Karlsen. Gigantinnsparing Da man i Sverige bygde folkhemmet på femti og sekstitallet, reiste man boliger på to fattige tiår, av disse er fortsatt i bruk. Etter å ha oppgradert dem til 30 cm isolasjonstykkelse, bruker disse nå 60 prosent mindre energi til oppvarming. Ganget med boliger blir dette en reduksjon på vanvittige 1,3 TWh, noe som tilsvarer to årsproduksjoner ved Altakraftverket, eller halvparten av årsproduksjonen ved Naturkrafts gassverk på Kårstø. Det er en betydelig samfunnsmessig gevinst ved å isolere gamle bygg, man kan senke det totale energiforbruket og de samlede CO 2 -utslippene kraftig uten å løfte en finger, utover å isolere bedre, avslutter Karlsen. o VIDEREUTDANNING I INTELLIGENT MODELLERING (buildingsmart) Studiet som er nettbasert er bygd opp for å fylle næringslivets behov for praktisk buildingsmart-kompetanse. Studiet er lagt opp som en nettbasert videreutdanning. Teorien som gis i begynnelsen av studiet er av generell karakter, mens størstedelen av kurset fokuserer på relevante øvelser og casestudier knyttet til BA-bransjen. Skråbilde fra Modell laget av landmålingsstudenter Modell laget av landmålingsstudenter STUDIETS INNHOLD Grunnleggende modellering (10 sp) - Modelleringsteori Digitale tegningsprinsipper (10 sp) -Tegningsteori Modellkontroll/kvalitetsikring -Dataflytstandarder Praktisk modellering (20 sp) -Modelleringsoppgaver med veiledning -Serverbasert modellering Modelleringscase (20 sp) -Praktisk case modellering av eksisterende bygningsmasse Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 2 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 50% av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenter. Veiledning Veiledning blir tilbudt gjennom forskjellige metoder. Dette kan være både synkron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkonferanse etc. Samlinger En del av læringen foregår ved hjelp av samlinger. FAKTA: Studielengde: 2 år, deltid Studiepoeng: 60 Opptakskrav: Generell studiekompetanse og min. ett års høyere utdanning Oppstart: Høst 2009 Målgruppe: Aktører i BA-bransjen Les mer:

20 20 Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing Rekruttering: Gjestearbeiderne blir Kompetanse, pris og arbeidsvilje fortsatt avgjørende for rekrutteringsvalget. Tekst: Morten Iversen Det er en sterk økning i arbeidsledigheten innenfor bygg- og anlegg. Med en økning på hele 73 prosent er ledighetsnivået nå oppe i 2,7 prosent. Tall fra NAV kan tyde på gjestearbeiderne beholder jobben lengst. Til sammen 162 borgere fra de andre nye EØS-landene var arbeidsledige i mars 2008, en økning på 37 personer sammenlignet med mars i fjor. En forklaring er at ledigheten økte mer blant polakker er at de i større grad enn andre arbeidsinnvandrere jobber i konjunkturfølsomme yrker. Lavt ledighetsnivå Økningen i ledigheten blant polakker må sees i sammenheng med den betydelige veksten i arbeidsinnvandringen fra Polen det siste året. Ledighetsnivået er fortsatt lavt blant polakker i Norge, sier direktør for arbeid og aktivitet Erik Oftedal på NAVs hjemmesider. Ved utgangen av mars var det registrert 576 arbeidsledige polakker hos NAV, noe som var 275 personer flere enn samme måned i Økningen i arbeidsledigheten blant borgere fra de tidligre østblokklandene var betydelig mindre. Slett ikke dødt Lars Garder i Proffmann bekrefter at østeuropeere fortsatt er ettertraktet arbeidskraft. Virksomheten har i flere år hatt et nært samarbeid med søsterselskap i Sverige, England, Italia, Polen og Romania. En av grunnene til at markedet fortsatt er i etterspørselsmodus, er at kostnadsnivået med variable kostnader og derigjennom lavere risiko, er vesentlig faktor i enda sterkere grad enn tidligere. Det er en viss nedgang, men vi leier daglig ut medarbeidere fra andre land. Jeg tror det i bunn og grunn handler om å ha høyt kvalifisert personell til riktig tid og til riktig pris. På den måten gir Det er en viss nedgang, men vi leier daglig ut medarbeidere fra andre land. vi våre kunder en gylden mulighet til å styrke konkurranseevnen ved å ha en optimal bemanning til enhver tid, sier Garder. Han tror at kvalifiserte og engasjerte medarbeidere alltid vil være ettertraktet. Ved å være organisert i en flat struktur som muliggjør en daglig og personlige kontakt mellom kunde og medarbeider, skaper en varig og solid tillit. Dessuten blir jobben og hverdagen - for alle parter mer forutsigbar. Tett oppfølging og fokus på integrering har lagt forholdene godt til rette for trivsel og inkludering. Mange klarer seg rett og slett ikke lenger uten de ressursene gjestearbeiderne i dag utgjør, avslutter Lars Garder. o Ved utgangen av mars var det registrert 576 arbeidsledige polakker hos NAV, noe som var 275 personer flere enn samme måned i 2007.