Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn

Transkript

1 Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn

2 Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa Barnehager pedagogiske plattform Kidsa Barnehager pedagogiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens egenart 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Danning gjennom omsorg, lek og læring Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Overgang mellom barnehage og skole Barnas fysiske miljø 4. Kidsa barnehagers læringsmål I forhold til våre fagområder 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering 6. Kalender og lokale begivenheter Viktige datoer i barnehagen

3 1. Årsplanarbeid Barnehagenes planer finner sitt grunnlag i lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan. Denne skal presentere barnehagen slik at det fremkommer hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. Kidsa barnehagers årsplaner har en varighet på 1 år, gjeldende fra den 1. august hvert år. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanen, og skal i samarbeid med barnehagens pedagoger og ansatte utarbeide barnehagens planer Årsplanens tiltak skal konkretiseres av barnehagen øvrige planer. I Rammeplan for barnehagen står dette om årsplanenes innhold: «Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil jobbe med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes.» Årsplanen med læringsmål skal sammen med barnehagens øvrige planer gi foreldrene god innsikt i barnehagens pedagogiske arbeid og danne grunnlag for innspill fra foreldrene. Årsplanen skal også si noe om barnehagens lokale begivenheter og barnas medvirkning. Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg. Kidsa barnehagers årsplaner skal gi mulighet for dem som leser den til å ta fatt i egne erfaringer og eller faglighet og kunnskap, og inspirere til å komme med innspill til utvidelser. «Skal vi være venner? Kan vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig synes jeg. Vi kan være venner. Vi kan leke sammen du og jeg. Kom og rekk meg hånden, så går vi sammen på vår vei.» (Tekst: Bjarte Leithaug)

4 Kidsa Barnehagers Pedagogisk plattform Kjernen i vår relasjon til KIDSA er å være anerkjennende, raus og tilstede på barnas premisser.

5 Kidsa Nyhavns pedagogiske grunnsyn Alle barn skal oppleve å ble vist respekt og omsorg av barn og voksne likeverd og vennskap en verden møtt med undring, både i lek og læring Barn og voksne viser gjennom handling respekt og omsorg for hverandre. Tiltak Barn blir møtt som likeverdige mennesker som er en forutsetning for et godt vennskap. Barnehagen er et sted hvor barna lærer og leker med undring for alt som er rundt dem

6 2. Om barnehagen Barnehagens mål for Identitet og nærmiljø. Barna skal få oppleve at de som personer er unike mennesker med egen identitet. Det enkelte barn skal være i fokus og knytte det opp mot barnas nærmiljø. Språk. Barnehagen skal fokusere på å lese for barna. Vi skal ha barnebøker som har et godt språk som både er egnet til å lese og bruke som fortellinger. Uteliv. Vi vil gi barna gode uteopplevelser. Uteliv er positivt for barna, både fysisk og mentalt og vi vil bruke nærmiljøet til barnehagen så mye som mulig. Barnehagens egenart Vi har siden oppstart august 1990 hatt en barnehage hvor små og store barn bruker hele huset. Vi vil at barna skal ha mulighet til både å være sammen med yngre og eldre barn, samtidig har de mulighet til å velge barn på samme alder og modenhet som venner og samarbeidspartnere. Vi har primærgrupper med ca. 10 barn og 2 voksne (førskolelærer og assistent). Dette er et hovedansvar som følger barnet fra de begynner til de slutter i barnehagen. Søsken går også i samme primærgruppe. Foreldre vil derfor ha de samme 2 voksne å samarbeide med så lenge de har barn i barnehagen. Vi vil ha et hus som barna er med å bestemme hvordan de vil bruke. Vi vil ha en organisering hvor alle i personalgruppen samarbeider for et best mulig miljø for barna. Vi er liten nok til at alle kjenner hverandre og stor nok til at alle finner venner.

7 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehageloven 1 Formål, 2 ledd) Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) I Kidsa Barnehager skal barna få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. Barn skal gis tid og rom til innspill som bidrar til at de opplever å påvirke sin egen hverdag. Tiltak Barna blir lyttet til både verbalt og nonverbalt slik at deres uttrykk blir forstått. Barna har rett til å medvirke i planlegging og vurdering ved at personalet etterspør deres mening når det planlegges og vurderes.

8 Samarbeid med barnas hjem og hjemmets medvirkning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Foreldre skal være trygge på at barna i Kidsa Barnehager blir sett, respektert og at de får delta i et felleskap som er positivt for deres utvikling. Tiltak Kidsa Nyhavn samarbeider med foreldre gjennom foreldresamtaler; både formelt og uformelt, foreldremøter, foreldrerådsmøter, samarbeidsutvalget, informasjonstavle, e-post og månedlige periodeplaner med kalender, plan og tilbakeblikk for i samarbeid å ivareta det enkelte barn og barnegruppen slik barnehageloven beskriver. Kidsa Nyhavn legger forholdene til rette for at foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til SU og at samarbeidet fungerer etter barnehagelovens bestemmelser

9 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende kristne verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) I Kidsa Barnehager står både enkeltbarnet og barnegruppen i fokus. Barna skal få opplevelser, erfaringer og utfordringer som fremmer barns læring. Barna blir ivaretatt av omsorgsfulle og dyktige voksne som ser det enkelte barn og barnegruppen. Tiltak Personalet utfører sitt arbeid i full forståelse for barnehagens menneskesyn som forankres i barnehageloven. Jfr. Barnehagens grunnsyn. Dette gjøres i full åpenhet og forståelse med barnas hjem.

10 Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 4. ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 3. ledd) I Kidsa Barnehager skal barn utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gir dem mulighet til å komme inn og bli værende i et positivt fellesskap. Alle barn skal oppleve at de er viktige for fellesskapet. Sosial kompetanse Inkluderende felleskap Kidsa Nyhavn ser som sin viktigste oppgave å fremme en god selvfølelse hos det enkelte barn slik at alle får en god barndom i barnehagen. Dette gjøres ved at hvert enkelt barn blir anerkjent for den person det er. Personalet lytter aktivt til det barnet vil uttrykke. Barnehagens egenart gjør at barna får erfaring med store fellesskap, finne seg til rette og finne venner. Det å få utviklet en god sosial kompetanse er avhengig av en god selvfølelse. Barna får erfaring med å løse konflikter, både alene og med hjelp. Tiltak Når barnet blir møtt på en anerkjennende og respektfull måte, vil det også vise anerkjennelse og respekt tilbake. Barna lærer også hvordan de må rette opp feil som gjøres; de må trøste når de forårsaker at noen får vondt, både fysisk og psykisk. Det er empati for den som er lei seg og har det vondt som er i fokus. Barna får erfaring med å ta imot andre barn som ønsker å bli med i en lek, samtidig får barna erfaring med å være den som vil inn i en lek. Barna får erfaring med å ta imot nye barn, de opplever også hvordan det føles når barn slutter. I barnehagen er det barn med funksjonshemninger, barn fra andre kulturer, barn med forskjellig bakgrunn, etc. Barna erfarer at mennesker er en del av et fellesskap selv om vi er forskjellig.

11 Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan side 59) Kidsa Barnehager skal bidra til å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole. Vi skal legge til rette for et helhetlig læringsløp som ivaretar alle som går fra Kidsa Barnehager og over i skolen. I det siste året i barnehagen er barna med i 5 årsgruppen. De legger vekt på å samarbeide, klare å formidle egne ønsker og samarbeide over tid. Barna skal klare seg selv med påkledning og hygiene og ha tro på seg selv og sine grenser. Tiltak 5 årsgruppen har som tradisjon å delta på «Stoltzekleiven opp», barna får omvisning i husene i Gamle Bergen, vi overnatter i barnehagen og da skjer det mye spennende og vi pleier å se et julespill med Dukkenikkerne i Nykirken. Når 5 årsgruppen starter om høsten begynner vi alltid med et møte hvor barna forteller om forventninger og ønsker for hva som skal skje i gruppen. Barna velger på høsten et tema de vil jobbe med gjennom året og ut fra det velger gruppen innhold, aktiviteter, utflukter, litteratur og forskjellige arbeidsmåter. Dersom spesielle interesser kommer opp i løpet av året, vil gruppen jobbe med det. På siste foreldresamtale før sommeren, vil barnehagen ta opp med foreldrene om det er opplysninger de ønsker at barnehagen skal formidle til skolen. Nytt av året er at vi har samarbeidsmøter med skolen om høsten. Dette gjør at vi kan samkjøre bedre enn da vi hadde samarbeidsmøte om våren like før barna sluttet i barnehagen.

12 Barnas fysiske miljø Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd, annet punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 2. ledd) Det fysiske miljøet i Kidsa Barnehager skal medvirke til gode opplevelser, god helse, trivsel og utvikling. Inne: Vi ønsker at barna skal bruke sine erfaringer og fantasi til å bruke rommene i barnehagen etter behov. Det er barnas hus og skal brukes i lek og læring slik det er mest hensiktsmessig. Huset er gammelt og vi har store rom med høyt under taket. Rommene er fleksible slik at vi kan flytte aktiviteter rundt i huset. Tiltak Store og små barn bruker hele huset, det samme gjelder personalet. Derfor fungerer hele barnehagen som en gruppe. Ute: Vi har valgt å ha minst mulig kjøpte uteleker pga at vi vil at barn skal bruke sin fantasi når de leker. Vi ønsker at barna skal bruke vann, steiner, trær, pinner, og lignende i sin lek og være nysgjerrig på forandringene som skjer i løpet av året.

13 4. Kidsa Barnehagers Læringsmål Læringsmål for Kidsa Barnehager Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål. 2 og 3 ledd) Kidsa Barnehagers læringsmål skal vise progresjon i opplevelser, aktiviteter og utfordringer i takt med modning og alder. Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Kommunikasjon, språk og tekst De aller minste kommuniserer og utrykker seg gjennom kroppsspråk og lyder som vi voksne gir respons på, slik at det blir en gjensidig samhandling. Vi synger og leker med språket, og gjennom gjentakelser og samspill utvikles ordforrådet. En vellykket kommunikasjon er avhengig av tillit og god kontakt. Felles forståelse for samhandling, tid og rom er en vesentlig forutsetning for å utvikle språket. Kommunikasjonen er knyttet til det konkrete i forhold til barnet selv og rundt barnet. Læringsmålet er at barna tydelig vil kommunisere med andre barn og voksne. Det brukes sanger, rim og regler og fortellinger/bøker for å stimulere barnas kommunikasjonsevne. Etter hvert som barna får større ordforråd vil kommunikasjon gå fra konkret til mer abstrakt. Nå vil bøker og ord få større plass. Barna bruker språket mer og mer som hovedkommunikasjon i lek og læring. Barna får tilgang på for eksempel pc som et kommunikasjonsmiddel. Språket brukes til å reflektere over hendelser, både fantasi og virkelighet. Læringsmålet er at barna skal stimuleres til å bruke språket til å forstå verden omkring seg. Nå er tiden for å forstå sammenhengen mellom tale og skrift. Barna stimuleres til å løsrive seg fra det konkrete til det abstrakte. Mange kommunikasjonsformer baserer seg på konkreter. I barnehagen vil vi gjerne at de kan danne bilder i sitt eget hode for å stimulere fantasi og undring. Vi lar barnas egen interesse for lesing og skriving utvikle seg naturlig, samtidig er det viktig at de behersker finmotorikk for å kunne begynne å skrive bokstaver. Læringsmålet for 5 åringene er at barnehagen stimulerer konsentrasjon over tid og at barna klarer å motta informasjon uten konkreter.

14 Kropp, bevegelse og helse Barna tilegner seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktiv og uttrykker seg gjennom kroppen. Å oppleve kroppslig mestring gir barna et positivt selvbilde og med positive holdninger blir de motivert til å ta vare på egen kropp og helse. Hagen gir barna gode forhold til å mestre fysiske utfordringer. Dette stimulerer barna kognitivt. Inne tilpasser vi også omgivelsene slik at barna får naturlige utfordringer og mulighet til mestringsglede. Maten vi har i barnehagen skal være sunn. Det er nesten bare til fest vi har søtsaker. Bursdager feires bare en gang i måneden. Da har vi for eksempel fiskekaker og is. Dersom foreldre vil ta med seg noe til barna, oppfordrer vi dere til å tenke sunne alternativer. På varme sommerdager skjer det at vi tar en is. Læringsmålet for de yngste er å gi dem naturlige fysiske utfordringer for at de skal oppleve mestring. Det gjelder både de store bevegelsene til fine ferdigheter som å mestre en spiseskje og en fargestift. Personalet skal De samme kravene til fysiske utfordringer gjelder for alle. Det er viktig at barna får tilpassede utfordringer slik at de blir motivert for å prøve ut omgivelsene. Fysisk aktivitet stimulerer hjernen kognitivt og er dermed med på å stimulere læringsevnen. Turaktiviteten endrer seg også, 3 og 4 åringene begynner å bli med på lengre turer og får utfordringer som utholdenhet. Etter hvert blir barna interessert i finmotoriske aktiviteter, for eksempel spill og tegning som krever finmotoriske ferdigheter. De begynner også å spise lunsj på lunsjrommet hvor de forsyner seg selv, og smører maten selv. Ved å ha lunsjbuffèt får barna medvirkning ved å velge selv hva de vil spise (personalet følger med ) og mestre bruk av bestikk, etc. Læringsmålet for denne gruppen er å gå lengre turer (utholdenhet) og finne glede i å være ute, samt mestre finmotorikk som trengs for å mestre områder som å ha kontroll på bestikk, tegnesaker og påkledning; fremdeles med hjelp av voksne For 5 åringene blir mestring av selvstendighet det viktigste. De er i en harmoniske alder der de virkelig kan glede seg over selvstendighet. De skal få møte utfordringer som gir dem styrke til å virkelig tørre å prøve ut selvstendige valg. Læringsmålet for 5 åringene blir å få erfaringer som gir dem motivasjon til å stole på egne valg; de kan kle på seg selv, de kan kjenne etter når de er sulten og mett, de kan gjennomføre aktiviteter fra en idè til handling og ferdig resultat.

15 også være på gulvet slik at de yngste kan få fysisk omsorg når de trenger det og de kan samtidig bestemme når de er klar til å utforske verden selv. Barnehagen skal også gi dem gode og sunne matvaner. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal både få inntrykk gjennom opplevelser og selv gi utrykk for egne opplevelser. Å utfolde kreativitet er en forutsetning for utvikling. Et samfunn er preget av kulturen og det er viktig at barna får møte kultur som påvirker livet deres. For eksempel er dette viktig for familier som kommer fra andre kulturer. Barnehagen leter etter kunstopplevelser som retter seg inn mot de yngste barna. Det er viktig at kunst og kultur som vi tilbyr barna er av god kvalitet. Det gjelder alt fra julefortellinger, teater og ikke minst de bøkene vi tilbyr barna. Læringsmål for de yngste er å møte et språklig godt miljø som bruker sang, rim og regler, fortellinger og bilder fra den rike kulturarven vår. Samtidig at vi ønsker å tilby barna kvalitetsmessig gode opplevelser som teater og dans tilpasset deres alderstrinn. 3 og 4 åringene skal ha mulighet til å utfolde seg kreativt for å undre seg over omgivelsene. I barnehagen skal de møte voksne som sammen med dem undrer seg over en skinnende stein, en vakker blomst, hva gjør fjøsnissen om sommeren? Barna her er heldig som har Gamle Bergen museum som nærmeste nabo. Her blir kulturarven vår en levende del av hverdagen. De skal også ha materiale i barnehagen som hjelper dem å uttrykke og utforske alle tankene de har. De skal også møte et miljø som motiverer til å si god morgen, takk for i dag og takk for maten. Læringsmålet for denne aldersgruppen er å møte et miljø som både gir dem opplevelser som lærer dem om kulturarven vår; bøker, fortellinger, juleopplevelser, og lignende. Samtidig skal barnehagen gi barna mulighet til å utfolde seg kreativt. De eldste kan i tillegg til det de selv utfolder seg med, bruke sin kreativitet på en abstrakt måte. De kan reflektere over hva personen på bildet Skrik uttrykker, de får se hva som er inni et klasserom fra gamle dager, de kan samtale om bøker og fortelling, de kan selvstendig uttrykke ting de leker med og de kan si noe om hva som er kulturen her de bor og se forskjell på andre kulturer. Læringsmålet til de eldste er at de forstår på sitt nivå hva en kulturarv er og at barnehagen har klart å skape en positiv holdning til å prøve selv og at det er bra nok.

16 Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Natur, miljø og teknikk For ett åringene blir denne tiden i barnehagen en masse erfaringer med å være ute i sol, regn og vind, våt og tørr sand, snø, slaps, elver i hagen, grønne blader, visne blader, kråker, spurver, måker, bølger, glatt is, bøtter fulle av vann, sand som fylles og tømmes, det er tungt å bære, det er vanskelig å håndtere en spade. Allerede fra 1 åringen begynner i barnehagen, får de erfaring med å sortere boss; matavfall, papir og plast skal sorteres + restavfall for seg. Undring er måten barnehagen sammen med barna skal orientere seg i naturen på. Det samme gjelder teknikk. Det viktigste er å oppdage at ting har sin funksjon, hjul må til for at noe skal rulle, skal vi kaste eller reparere når noe er ødelagt, Dette skal sees i sammenheng med at barna allerede har mange erfaringer med kildesortering. Turer blir lengre etter hvert som barna blir mer utholdende. Opplevelsene får de sammen med venner, de ser hvordan de kan hjelpe hverandre og oppdagelsene gjøres sammen med andre. Læringsmål for denne gruppen blir å oppdage og utprøve sammen med venner. 5 åringene behersker kroppen sin så godt at de prøver ut grenser både for seg selv og venner. Læring i denne perioden er vanligvis svært lystbetont. Derfor foregår det meste av lek og læring i gruppen. De får prøve seg ut både fysisk (grov og finmotorisk) og mentalt. Naturen og teknikk er områder med spennende utfordringer. 5 åringene må få erfaringer der de utfordres og får prøve seg selv. Læringsmål for 5 åringene er å få fysiske utfordringer som turer opp Stolzekleiven, samtidig skal miljøet i barnehagen stimulere til forståelse hvordan miljø og natur fungerer. Læringsmål for disse barna er å få møte verden sammen med voksne som er like forundret som de over stadig nye erfaringer. Etikk, religion og filosofi Dette fagområdet kommer tydeligst frem ved at personalet viser tydelig respekt og empati for det enkelte barn. Personalets handlinger baserer seg på at de selv jobber etter barnehagens etiske normer. Barna viser tidlig empati for hverandre og personalet Barna i denne alderen kan nå se seg selv som både individ og en del av en gruppe. Begreper som rettferdighet blir brukt, de opplever at respekt og empati er en forutsetning for å ha bestevenner. De begynner også å reflektere over liv og død. De begynner å forstå De eldste barna kan abstrahere disse verdiene og dermed kan de samtale om religiøse, etiske og filosofiske spørsmål. Barna kan nå ha personlige meninger som vil være verdifull vedr. barns medvirkning i både planlegging og vurdering. I barnehagen

17 oppmuntrer barna til å bruke denne evnen. Læringsmålet er at de minste barna blir vist respekt og empati slik at vi legger grunnlaget for at barna selv får erfaring med å bli møtt av andre mennesker på denne måten. hvorfor vi feirer jul, etc. Læringsmålet er å støtte barna slik at de opplever at de blir anerkjent for den personen de er og de får bekreftelse på verdier som rett og galt, rettferdig og urettferdig. skal de få erfaringer som gir dem info til å forstå den gylne regel. Læringsmålet er at de eldste barna blir tatt med på planlegging og vurdering, spesielt når det gjelder 5 årsgruppens innhold. Barnehagen må også følge opp 5 åringenes initiativ slik at de får erfaring med at det nytter å ta initiativ. Nærmiljø og samfunn De minste bruker høst og vinter til å bli kjent og trygg inne og ute i barnehagen. Men når det våres beveger vi oss litt lenger. For de minste barna blir Gamle Bergen museum den delen av nærmiljøet som de blir kjent med. Nissen bor bl.a. på låven i Gamle Bergen, ellers opplever de et unikt miljø fra gamle dager, andedam, etc.. Barna observerer biler, båter og småfly fra hagen. Læringsmålet for de minste er å bli kjent med Gamle Bergen med parkområdet og de gamle husene med smale gater og smau. Gamle Bergen blir også mye brukt av denne gruppen. Vi bruker området hele året. De blir godt kjent med miljøet fra gamle dager, Griegs komponisthytte, etc. Etter hvert utvides nærområdet til turer opp mot Munkebotn. Selv om vi er en sentrumsnær barnehage, så har vi gode naturområder i nærheten. Læringsmålet er å utvide barnas forståelse for det som er omkring dem ved å oppsøke områdene rundt barnehagen. Bl.a. vil det være en del byggevirksomhet som barna kan observere. De eldste får dette året komme inn i flere av husene i Gamle Bergen. De begynner å forstå forskjell på nåtid og gamle dager med annerledes skole, bakeri, butikker, utedo, osv. Barna går lengre turer i nærmiljøet som Stoltzekleiven, tur til Indianerplassen, postveien, etc. Nå reiser de også mer til sentrum for bl.a. å gå på akvariet. Læringsmålet for de eldste er å forstå hvordan barnehagen er en del av samfunnet. Barna er i barnehagen, foreldre på jobb, skolen nærmer seg, etc. Samt at de får dra på lengre turer i området. Antall, form og rom For de minste barna er denne forståelsen knyttet opp til kroppslig og konkret forståelse av disse begrepene. Personalet er bevisst hvordan vi i barnas hverdag bruker begreper som tall, rom og form. Vi bruker daglige rutiner, sanger, rim, regler, fortellinger og eventyr Barna i denne alderen begynner å bruke antall, rom og form abstrakt. I tillegg til sanger, fortellinger, etc., interesserer barna seg for spill og puslespill. I samlek bruker barna begreper som hvem sin tur, hvor mange, hvor høyt kan jeg hoppe fra, sandkassen blir brukt, 5 åringene kan etter hvert abstrahere disse begrepene. De kan tenke prosessen uten å måtte gjøre det konkret samtidig. Dette er en evne som må til for å kunne bruke mattematikk. De vet av erfaring at skal de tømme vann fra en stor beholder til en mindre, så vil dette ikke

18 som fokuserer på disse begrepene. Læringsmål for ett og to åringene blir at personalet bruker de daglige situasjonene til å kommunisere med barna hvor disse begrepene er i fokus. vann blir brukt, osv. Læringsmål for denne gruppen blir å observere at barna blir stimulert av personalet til å reflektere over hvordan tall, rom og antall har betydning for å forstå verden omkring seg. gå. De ser seg selv som en selvstendig del av omgivelsene og kan derfor se hvordan ting henger sammen. Læringsmålet for 5 åringene er at personalet ser denne gruppens behov for å få erfaringer som gjør det lettere å møte matematikkens utfordringer.

19 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanenes innhold skal beskrives nærmere i barnehagens periodeplaner. Periodeplaner skal lages for å sikre at barnehagen klarer å nå sine målsetninger. I disse planene skal det ligge hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenters og vurderes. Det skal legges til rette for at barn, foreldre, barnehagens personale og eiere kan delta i planlegging, dokumentasjon og i vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. Barnegruppens og enkeltbarnets behov skal observeres og vurderes fortløpende. Barnehagens særlige vurderingsområde for året som kommer er: språkstimulering for store og små. - Forstå 1 åringens språk og kommunikasjon gjennom sang og samtale. Skal dokumenteres gjennom praksisfortellinger i januar og mai. - Stimulere barnas språk ved å bruke bøker, rim og regler, fortellinger og teater. Skal dokumenteres gjennom praksisfortellinger i januar og mai. I Kidsa Nyhavn har vi valgt å lage planer som varer i 1 år. Tiltak Barnehagens arbeid skal dokumenteres av barnegruppenes leder med tilbakeblikk på den perioden som er over. Barnehagens planverk skal evalueres og vurderes 2 ganger per år. Personalet vurderer i januar og juni. Foreldre vurderer i sammenheng med foreldresamtalen før sommerferien. Barnehagens SU (samarbeidsutvalg) fastsetter Kidsa Nyhavns årsplan. Årsplanen fastsettes i SU (samarbeidsutvalget) etter at personalet har drøftet innhold basert på foreldres kommentarer og personalets vurderinger.

20 6. Kalender og markering av lokale begivenheter Lokale begivenheter Viktige datoer August 29. bursdagsfeiring 18.aug: Bergens skolene starter. September 26. bursdagsfeiring 15.sep: Planleggingsdag Oktober 24. bursdagsfeiring 17.Foreldremøte 6-10.okt: Skolens høstferie 10.okt: Planleggingsdag 31.okt: Planleggingsdag November 28. bursdagsfeiring 14. svarfrist vedr. juleferie Desember 19. bursdagsfeiring 1, 8, 15 og 22 adventsamling 19. Nissefest 12. Lucia Januar 30. bursdagsfeiring Juletrefest som foreldre arrangerer 2.jan: Planleggingsdag Februar 20. eller 27. bursdagsfeiring 13. Fastelavn og karneval 16. svarfrist vedr. påskeferie feb: Skolens vinterferie: Mars 27. bursdagsfeiring April 24. bursdagsfeiring 1-6.apr: Påske Mai 29. bursdagsfeiring Overnatting for 5 åringene Vårtur til 4H-gård på Garnes 15.mai: Planleggingsdag Juni 19. bursdag Sommerfest med foreldre Foreldremøte for nye barn 10.jun: Stoltzen opp/5 åringene 24.jun: Start skolens ferie

21 Juli Sommerstengte uker: Bestemmes tidlig høst Hjemmets egne notater:

22 Kontaktinformasjon Telefon E-post Daglig leder Lise Helen Åstvedt Gruppeledere Jane Magnussen Sarah R. Madsen Ine Leivestad Jan-Eivind R. Hauge