Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Rothaugen skole Rothaugsgaten 10

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. rbeidstilsynspålegg Rothaugen skole Rothaugsgaten

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Forenklet Enøkvurdering 5. ndre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport v /MRM, datert ktsomhetsrapport Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. sbestkartlegging v/walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger: Byggforskserien kap og

3 Prosjekt Oslo/ OPK-MNUL / GENERELT Mal 0102 Ver. J Bergen kommune, Etat for eiendom v/knut Folkestad llehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: JMK/JN Mobil: E-post:john-morten.kvam@opak.no BERGEN KOMMUNE RPPORT ROTHUGEN SKOLE OPK har på vegne av Bergen kommune v /Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for ti skoler, hvorav Rotahugen skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPK til ca ,- kroner inkl. mva. I denne prisen ligger ikke noen eventuell utbygging/påbygging for å bedre arealsituasjonen, spesielt for lærerne. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på ,-,vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. Det har ikke kommet noen tilbakemeldinger fra rektor tle Fasteland på utkast til tilstandsvurdering for Rothaugen skole. Med hilsen for OPK S John-Morten Kvam OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPK S HOVFRET 13 OPK S OPK S OPK S POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Rothaugen Skole - rbeidsrom 3 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Wed 2 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

18 Rothaugen Skole - Rom 030 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Wed 2 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

19 Rothaugen Skole - Rom S 1-1 Måledag CO2 T H 1000 CO2, ppm T, deg C H, %rh Wed 2 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

20 KONSULENT FIRM_LOGO FORENKLET ENØKRPPORT FOR ROTHUGEN SKOLE Oktober 2013

21 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SMMENDRG OG KONKLUSJON INNLEDNING BKGRUNN RPPORTENS FORMÅL OG OMFNG BESKRIVELSE V BYGNINGER, TEKNISKE NLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE V BYGGET BYGNING VVS ELKRFT UTOMTISERING NDRE INSTLLSJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING V ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING V LTERNTIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE V TILTK TILTK ETTERISOLERING V VEGGER TILTK ETTERISOLERING V TK TILTK BYTTE TIL BLNSERT VENTILSJON MED VRMEGJENVINNER... 8 Side 2

22 1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Rothaugen skole er en av ti skoler i to ulike tiltakspakker som OPK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i oktober 2013 med John Morten Kvam og Ola Thingelstad fra OPK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

23 3. BESKRIVELSE V BYGNINGER, TEKNISKE NLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Rotthaugsgaten 10, 5033 Bergen Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto areal nt. et. nt. leil. Skole Oppvarmingssystem Elektrisitet Ventilasjonssystem Balansert vent med varmegjenvinner + 30 % hybrid ventilasjon. 5 Varmtvannsberedning 4 beredere fra 1990 nnet 3.2. Bygning Teglsteinsbygg (dobbel), ingen isolasjon. Vinduer er rehabilitert i 2008/10, men ingen tilleggsisolering. Dekkene er av betong, kaldloft skråtak med noen velux-vinduer fra 90- tallet. Dørene er aluminium med glassfelt fra VVS 2200 liters bereder og 3 stk 300 liters beredere fra tidlig 90-tall som er anbefalt byttet. Trolig vil utskiftningen også være et ENØK-tiltak med mulighet for inntjening, men dette er ikke beregnet i denne rapporten. Sirkulasjon, 2 greps armaturer. Panelovner/strålevarme i gymrom. Noen rom har luft til luft VP. Webbasert automatikk. Ingen kjøling. Balansert ventilasjon fra 1990 med kontant luftmengde og roterende gjenvinner. Trenger innregulering. Det er installert hybrid ventilasjon i 30 % av bygget Elkraft Relativt nye fordelere (92). rmaturer skiftet tidlig 90-tall, lysbrytere utomatisering Installert SD-anlegg (EM Systemer) tidlig på nitti-tallet, oppgradert i ndre installasjoner Ingen 3.7. Utendørs Ingen 3.8. Diverse Ingen Side 4

24 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro) 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk For 2012 var forbruket på elektrisitet: kwh, eller spesifikt 139 kwh/m2 år. Varierer med + 10 kwh/m2 år i kalde år og 5 kwh/m2 år Vurdering av alternative energikilder Ettersom bygget har elektrisk oppvarming vurderes det som utfordrende å velge alternative energikilder. Ved en total rehabilitering i fremtiden bør nye energikilder og distribusjonssystemer vurderes for å få energifleksibilitet i systemet. Side 5

25 5. Beskrivelse av tiltak 5.1 Tiltak Etterisolering av vegger Dagens tilstand: Det er ingen isolering i vegger. Veggene består av teglstein med en antatt U verdi på 1,00. Beskrivelse av tiltak: Det vurderes 100 mm tilleggsisolering utvendig til en U verdi på 0,26. Denne U verdien er noe over TEK 10 minstekrav som vil slå inn dersom det blir snakk om en hovedombygging. Det velges utvendig isolering pga. usikkerhet omkring frostsikring av fasaden. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: real: = m 2 U verdi før: U før = 1,0 W/m 2 K U verdi etter: U etter = 0,26 W/m 2 K Graddagstall G = Gd ΔE = (U før U etter ) G 24h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPRELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for utvendig etterisolering i forbindelse taktekking (kun tilleggsisoleringen) på 400 kr/m 2, total kostnad på ca. 1.2 million kroner. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på under 9 år. Dette tiltaket anbefales. Side 6

26 5.2 Tiltak Etterisolering av tak Dagens tilstand: Taket er antatt ikke isolert. Beskrivelse av tiltak: Tilleggsisolering i forbindelse med rehabilitering innvendig og/eller utvendig. Det etterisoleres med 20 cm isolering til en U verdi på 0,17 som er under minstekravet i forskriften. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: real: = m 2 U verdi før: U før = 0,77 W/m 2 K U verdi etter: U etter = 0,17 W/m 2 K Graddagstall G = Gd ΔE = (U før U etter ) G 24h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPRELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr , og kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering av kaldt loft (kun tilleggsisoleringen) på 200 kr/m 2, total kostnad på ca kroner. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på under 9 år. Dette tiltaket anbefales. Side 7

27 5.3 Tiltak Bytte til balansert ventilasjon med varmegjenvinner Dagens tilstand: Balansert ventilasjon fra 1990 med kontant luftmengde og roterende gjenvinner. Dårlig innregulering medfører dårlig luftkvalitet. Beskrivelse av tiltak: Service og innregulering av anlegg, bl.a. for å bedre gjenvinningsgrad på varmegjenvinner. Økonomien er uviss da det ikke er noen data på eksisterende gjenvinningsgrad. Side 8

28 dresse Rotthaugsgaten 10 Postnr 5033 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 167 Bnr. 657 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima nalyse v/ Thomas Sjøveian Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

29 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 3: Luft kort og effektivt Tips 4: Redusér innetemperaturen Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

30 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKLER Byggeår: 1912 BR: 6220,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/ltinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "dresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

31 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

32 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten ttesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) dresse: Rotthaugsgaten 10 Gnr: 167 Postnr/Sted: 5033 BERGEN Bnr: 657 Dato: :46:25 Seksjonsnr: Energimerkenummer: Festenr: Bygnnr: nsvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima nalyse v/ Thomas Sjøveian Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 3: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 4: Redusér innetemperaturen Unngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører. Tips 5: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer i alle dusjanlegg hvis det ikke er fra før. Tips 6: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

33 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tips 7: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk. Generell informasjon Tekniske og bygningsmessige tiltak er beskrevet i energianalyse.

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten ttesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) dresse: Rotthaugsgaten 10 Gnr: 167 Postnr/Sted: 5033 BERGEN Bnr: 657 Dato: :46:25 Seksjonsnr: Energimerkenummer: Festenr: Bygnnr: nsvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima nalyse v/ Thomas Sjøveian Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter ) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKLER Byggeår 1912 real yttervegger 2955 m² real tak 1405 m² real gulv 1300 m² real vinduer, dører og glassfelt 852 m² Oppvarmet BR 6220 m² Totalt BR 6220 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 1,00 W/(m² K) U-verdi for tak 0,77 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,28 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,30 W/(m² K) realandel for vinduer, dører og glassfelt 13,7 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 114,0 Wh/(m² K) Lekkasjetall 5,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 43 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 43 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,68 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,23 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 11,4 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 105 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

35 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,53 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,96 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MNUELL ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Energima nalyse Thomas Sjøveian

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel nnen energivare Totalt kwh/år 253,0 kwh/(m² år) kwh/år 225,7 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel nnen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

38 OPPSUMMERING OG NBEFLINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Thomas Sjøveian Telefon: Firma: ENERGIM MERKING S E-post: thomas.sjoveian@energima.no dresse: Hoffsveien 10, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMSJON dresse: Rothaugsgaten 10 Bygg/anleggseier: Bergen Kommune Kontaktperson: Patrik Hanson E-post: Telefon: Bygningstype: Skole Byggeår: 1912 ntall ventilasjonsanlegg med dx kjølesystem: ntall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: ntall varmeprod.enheter basert på el.kjel/varmepumpe/olje/gass: ntall engagnsvurderinger av varmeanlegg: ntall kjøleproduksjonsenheter; Isvannsamskin (eller varmepumpe): ntall kjøleproduksjonsenheter; dx-maskin ntall kjøledistribusjonssystem: 0 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian -1 4 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian 0 0 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian vtrekksanlegg USNN FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Generelt anbefales det å utvide energioppfølgingssystemet (EOS) til også å omfatte det enkelte tekniske anlegg. Dette er et langt bedre verktøy for driftsansvarlig. Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: : Pådrag vifte er ment å reguleres etter CO2 lokalt og vindforhold ute (oppdrift). Det er usikkert om dette fungerer etter hensikten. Vifte virker å gå hele tiden : Filterrull M80-1,525 x 12,6 - OBS! Denne ble ikke funnet og det anbefales kontroll med evt. etablering av filter på avtrekk : vtrekksbatterier er fulle av smuss og støv. Dette reduserer virkningsgraden kraftig for systemet. Batteriene MÅ renses og filter skiftes/evt.etableres før vifte : Delmåling av energibruk anbefales etablert. Det er kritisk å få kontroll på sonebatterier. På ren side av filter er det flere steder observert matrester og diverse. Over tid kan dette føre til fare for mikrobioligisk vekst og dårlig inneklima. Samtlige tilluftsventiler MÅ renses og : vaskes. Vifte stanser - OK. Etter 5 min. er ikke inntak-/avkastspjeld lukket - det er kritisk for service å kontrollere denne funksjon. Feil kan føre til utilsiktet ventilering utenom driftstid og høyt : energbruk. Kontrolleres ved service. Pådrag sonebatterier er ikke tilgjengelig på SD-anl. Enkeltpådrag og gj.snitt bør gjøres tilgjengelig for bruker. Uten dette kan det vanskjelig vurderes over tid av driftspersonalet. Dette bør etableres : Unødvending komplisert og lite informativt bilde på SD-anl. Mangler flere temp.følere rundt anlegg og pådrag sonebatteri kommer ikke frem (kun spjeldposisjon). kt.driftsmodus mangler : Tilluftsvifte stanser ikke fra tavlevender i vifterom,anlegg går til 1/2-hast. Får ikke testet ytterligere. Dette må utbedres slik at funksjoner kan kontrolleres. I tillegg må det påsees at dette : ikke skjer ved stans via UR. vtrekk lukker ok : Smuss/skitt og insekter på ren side. nlegg må renses - inneklimaproblem : Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig. Tilluftsvifte stanser ikke fra tavlevender i vifterom,anlegg går til 1/2-hast. Får ikke testet ytterligere. Dette må utbedres slik at funksjoner kan kontrolleres. I tillegg må det påsees at dette ikke skjer ved stans via UR. vtrekk lukker ok : : Ren side av inntaksfilter har mye smuss/skitt og insekter. nlegget må renses : Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig. Det kommer ikke frem på SD-anl. om VB sperres ved en gitt utetemp. Det foreslås at dette gjennomgås og evt. etableres, alt. Via sjalt S/V. Kontroll m/sperre VB anbefales : Tilluftsvifte stanser ikke fra tavlevender i vifterom,anlegg går til 1/2-hast. Får ikke testet ytterligere. Dette må utbedres slik at funksjoner kan kontrolleres. I tillegg må det påsees at dette : ikke skjer ved stans via UR. vtrekk lukker ok : Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig : Gjennomgang automatikk - kontroll UR og inntaksspjeld : Temp./trykk kan kun leses via SD-anl. naloge avlesningsmuligheter spesielt av temperatur er et godty verktøy for driftspesonell.

39 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Rothaugsgaten 10 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_1 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: ntall pers.: 650 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: Sydfløy real (m 2 ): 2600 Volum (m 3 ): 8320 Driftstider: Timer pr. uke: 30 Årlig driftstid: 1560 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 0 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Merknader: NEI N/ N/ NEI N/ Man-fre: denne vurderes som kort Kommentarer Førstegangsvurdering Overordnet EOS Lite komplett og mindre informativ FDV. Svært lite tilpasset hybrid-systemet. OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi v/max luftmengde Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor Luftskifte Totalt Energiforbruk v/max luftmengde Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. J J m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF X(!) X(!) Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER I første omgang anbefales det full rens at alle llu sven ler/kanaler og avtrekkesba erier - vtrekks lter må evt. etableres. nlegget fungerer ikke e er hensikten og m.t.p. inneklima/energibruk bør det vurderes oppgradering til balansert ventilasjon ved neste rehabilitering. nnet x X

40 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 _ Luftmengde: Max i drift, Prosjektert m 3 /h Luftmengde: Max i drift, Målt m 3 /h Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status VV - Variable ir Volume 0.65 Modulerende 0 / 0.0 kw 5.5 / 4.1 kw B/M F7 --- M Utekompensert Varierer El 240 Triac 0 Batteri 15 Pa Pa B C N C N 1 C kw kw/stk 4 B 0 % N KOMMENTRER SYSTEM NR: Hybridanlegg - behovsstyrt CO2 Innreg.protokoll ved I=17,5 og Hz= Pådrag vifte er ment å reguleres etter CO2 lokalt og vindforhold ute (oppdrift). Det er usikkert om dette fungerer etter hensikten. Vifte virker å gå hele tiden. Ingen tilluftsvifte i systemet Faktisk vifteenergi kan variere avh. av oppdriftskrefter x x 18 Filterrull M80-1,525 x 12,6 - OBS! Denne ble ikke funnet og det anbefales kontroll med evt. etablering av filter på avtrekk. Bergen Bergen En utekomp. per tilluftssone. De fleste soner: -10 = 21,5/0=20/10=19 - enkelte har alle punkter på 21C (konst.tilluft) lle soner (ca. 30 stk) er utstyrt med eget sonebatteri etter luftinntaket i vegg. Beregnet på bakgunn av tekniske data - ca. 8 kw/stk Pådraget reguleres analogt av triacer i tavle på loft. Det er ikke kjøling på anlegget 2 stk avtrekkabatterier og ca. 30 stk. forvarmebatt (1pr.sone) vtrekksbatterier er fulle av smuss og støv. Dette reduserer virkningsgraden kraftig for systemet. Batteriene MÅ renses og filter skiftes/evt.etableres før vifte. ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Filterrull M80-1,525 x 12,6 - OBS! Denne ble ikke funnet og det anbefales kontroll med evt. etablering av filter på avtrekk. vtrekksbatterier er fulle av smuss og støv. Dette reduserer virkningsgraden kraftig for systemet. Batteriene MÅ renses og filter skiftes/evt.etableres før vifte. Delmåling av energibruk anbefales etablert. Det er kritisk å få kontroll på sonebatterier. Nei NEI NEI Delmåling av energibruk anbefales etablert. Det er kritisk å få kontroll på sonebatterier.

41 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. OK Delvis Nei Ja OK OK Testet OK OK J Ikke testet Funksjoner som kan observeres er kontrollert. Kommer ikke til pumpe for VVX. På ren side av filter er det flere steder observert matrester og diverse. Over tid kan dette føre til fare for mikrobioligisk vekst og dårlig inneklima. Samtlige tilluftsventiler MÅ renses og vaskes. Luftinntak er imidlertid plassert i fasdade ved hver enkelt sone. Funksjoner som kan observeres er kontrollert. Vifte stanser - OK. Etter 5 min. er ikke inntak-/avkastspjeld lukket - det er kritisk for service å kontrollere denne funksjon. Feil kan føre til utilsiktet ventilering utenom driftstid og høyt energbruk. Kontrolleres ved service. Ingen frostfare - Glycol i gjenvinnerkrets. Styres min.etter driftstid - det kommer ikke frem om den i tillegg styres etter sesong. Pådrag sonebatterier er ikke tilgjengelig på SD-anl. Enkeltpådrag og gj.snitt bør gjøres tilgjengelig for bruker. Uten dette kan det vanskjelig vurderes over tid av driftspersonalet. Dette bør etableres. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentar ksialvifte Ja J OK OK Delvis m/frekvensomformer Dato ikke funnet Kun deler av relevant info. tilgjengelig på SD-anlegg. Dette fører til at systemet blir tidkrevende å få oversikt over for driftspersonalet. Unødvending komplisert og lite informativt bilde på SD-anl. Mangler flere temp.følere rundt anlegg og pådrag sonebatteri kommer ikke frem (kun spjeldposisjon). kt.driftsmodus mangler. Kun deler av relevant info. tilgjengelig på SD-anlegg. Dette fører til at systemet blir tidkrevende å få oversikt over for driftspersonalet. På ren side av filter er det flere steder observert matrester og diverse. Over tid kan dette føre til fare for mikrobioligisk vekst og dårlig inneklima. Samtlige tilluftsventiler MÅ renses og vaskes. Vifte stanser - OK. Etter 5 min. er ikke inntak-/avkastspjeld lukket - det er kritisk for service å kontrollere denne funksjon. Feil kan føre til utilsiktet ventilering utenom driftstid og høyt energbruk. Kontrolleres ved service. Pådrag sonebatterier er ikke tilgjengelig på SD-anl. Enkeltpådrag og gj.snitt bør gjøres tilgjengelig for bruker. Uten dette kan det vanskjelig vurderes over tid av driftspersonalet. Dette bør etableres. Unødvending komplisert og lite informativt bilde på SD-anl. Mangler flere temp.følere rundt anlegg og pådrag sonebatteri kommer ikke frem (kun spjeldposisjon). kt.driftsmodus mangler.

42 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Rothaugsgaten 10 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_2 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 1990 ntall pers.: 500 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: ntatt nordfløy real (m 2 ): 1999 Volum (m 3 ): 6397 Driftstider: Timer pr. uke: 54.5 Årlig driftstid: 2834 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 5 Spes.vent oppvarming 10 Spes. vent. energi 26 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 15 SFP-faktor 4.3 Luftskifte 1.4 Merknader: Man: , tirs-fre: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangsvurdering. Overordnet EOS Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data J kwh/år Kommentarer Kommentarer Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått J Se kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget nnet Kontroll x

43 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 _ Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) 6.8 / 5.0 kw /M 1,4/6,8 Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) 6.8 / 7.0 kw /M 1,4/6,8 Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CV - Constant ir Volume hast F7 3R85 + 3P85S _113/132 F7 3R85 + 3P85S _60/ Konst. tilluftstemp. 19 El.batteri 50 3,75+7, ,75 0 Roterende 70 Pa Pa B B B B B /M /M C N C N 2 C kw kw/stk 1 0 % N KOMMENTRER SYSTEM NR: PM-luft SE Estimert fra data VB - lite info om anlegget på plassen. Ingen gode målepunkter - beregnet verdi benyttes Ingen gode målepunkter Manuell sjalt - finner ingen info om annet på SD-anl./tavle x x x x 2 Bergen Hele året Ingen kjøling på anlegget Virkningsgrad vurderes som god ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. NEI NEI Delmåling av tekniske anlegg anbefales etablert. FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER

44 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Vurderes nlegget må renses og automatikk kontrolleres Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Vurderes OK Nei OK OK OK Vurderes Ja OK Nei Testet OK Reim-radial Ingen info Vurderes Ok OK OK Tilluftsvifte stanser ikke fra tavlevender i vifterom,anlegg går til 1/2-hast. Får ikke testet ytterligere. Dette må utbedres slik at funksjoner kan kontrolleres. I tillegg må det påsees at dette ikke skjer ved stans via UR. vtrekk lukker ok. Smuss/skitt og insekter på ren side. nlegg må renses - inneklimaproblem. Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig. Ingen frostfare Ingen pumper Sekvens kontrollert fra SD-anlegg - OK Kontroll med automatikk - ur-styring. Se kommentar over. naloge tempfølere på anlegg, i tillegg til SD-anl. Kommentar nlegg stanser ikke helt fra tavlebryter i vifterom. Tilluftsvifte går kun til 1/2-hast. Det er usikkert om signal fra SD-gjør det samme. Dette må kontrolleres ved service, da det kan bruke mye unødvendig energi. Smuss/skitt og insekter på ren side. nlegg må renses - inneklimaproblem. Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig.

45 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Rothaugsgaten 10 Eier: Bergen Kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_3 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 1990 ntall pers.: 344 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: Vestfløy inkl.ula real (m 2 ): 1376 Volum (m 3 ): 4400 Driftstider: Timer pr. uke: 54.5 Årlig driftstid: 2834 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 J J NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 7 Spes.vent oppvarming 17 Spes. vent. energi 45 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 28 SFP-faktor 4.9 Luftskifte 2.3 Merknader: Man: , tirs-fre: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangsvurdering Overordnet EOS Delvis for ombygging i 1994 Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data J kwh/år Kommentarer Kommentarer Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått J Se kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget nnet Kontroll x

46 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 _ Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) 6.4 / 6.8 kw /M 1,4/6,4 Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) 6.4 / 6.8 kw /M 1,4/6,4 Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CV - Constant ir Volume hast. F7 _107/91 F7 _81/ Konst. tilluftstemp El.batteri 50 3,75+7, ,75 0 Roterende 70 Pa Pa N N B /M /M C N C N 2 C kw kw/stk 1 0 % N KOMMENTRER SYSTEM NR: PM-luft SE Kapasitet - anslått Ingen gode målestrekk - legger dim.data til grunn x x x x 2 Bergen Bergen Ingen kjøling Virkningsgrad vurderes som god ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Nei NEI NEI FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER

47 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Mangel nlegg skal stanse helt fra tavlevender - Gjennomgås av servicetekniker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Feil OK Nei OK OK OK Vurderes Ja OK Nei OK Reim-radial Delvis OK OK OK OK Tilluftsvifte stanser ikke fra tavlevender i vifterom,anlegg går til 1/2-hast. Får ikke testet ytterligere. Dette må utbedres slik at funksjoner kan kontrolleres. I tillegg må det påsees at dette ikke skjer ved stans via UR. vtrekk lukker ok. Ren side av inntaksfilter har mye smuss/skitt og insekter. nlegget må renses. Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig. Ingen frostfare Ingen pumper Sekvens testet OK ula ble innregulert i Resten antagelig ved overlevering. naloge tempfølere på anlegg, i tillegg til SD-anl. Kommentar Tilluftsvifte stanser ikke fra tavlevender i vifterom, kun 1/2-hast. Får ikke testet ytterligere. Dette må utbedres slik at funksjoner kan kontrolleres. I tillegg må det påsees at dette ikke skjer ved stans via UR. SMME for vtrekk lukker ok. Ren side av inntaksfilter har mye smuss/skitt og insekter. nlegget må renses. Ur-funksjon kontrollert fra SD. Fra tavle stanser imidlertid ikke aggregat, det anbefales å kontrollere dette ved service snarlig.