Hovedlinjer i personskaderetten

Transkript

1 Hovedlinjer i personskaderetten Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» Hovedlinjer i personskaderetten Oslo 19. januar

2 Innledning Rettslig plassering av problemstillingen Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng (Økonomisk) tap Utmåling Ansvarshendelsen Skaden Skaden Tapet Juridisk-medisinsk Juridisk-økonomisk Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler OVERSIKT OVER «KOKEBOKEN» (Ta frem disposisjonen) Oslo 19. januar

3 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Hovedregler og utgangspunkter Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Unntak Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - generelle utgangspunkter «Domsboken» Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Oslo 19. januar

4 Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 Årsaksfaktor 2 SKADEN - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Rettsregelen (betingelseslæren): X er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om X tenkes borte. Hjemmel: P-pille II (Rt s. 64) Rossnes (Rt s.1) Lie (Rt s. 1565) Thelle (Rt s. 418) Nilsen (Rt s. 320) Ranheim (Rt s. 337) Politiflukt (Rt s. 338) Pseudoanfall (Rt s. 158) Schizofreni (Rt s. 172) Ask (Rt s. 1547) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland m.fl.) Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Schizofreni/Jæger (Rt s. 172) «Bestemmelsen [ysl 11] bygger i utgangspunktet på den alminnelige lære om årsakssammenheng og adekvans, For at arbeidsulykken skal anses som årsak til Jægers sinnslidelse, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at Jæger utviklet paranoid schizofreni slik han gjorde, jf. Rt s. 64 (Ppilledom II)» (avsnitt 41-42) Oslo 19. januar

5 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - betingelseslæren «Domsboken» Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» «Aktiv» forelesningsdel - enkelte grunnleggende spørsmål Diskuter to og to: hva begrunner sårbarhetsprinsippet? når kommer sårbarhetsprinsippet til anvendelse (vilkår/situasjoner)? hvilken funksjon har sårbarhetsprinsippet (hva skal vi med det)? Oslo 19. januar

6 Særlig sårbarhet - juridiske og medisinske aspekter Ansvarsgrunnlag Særlig sårbarhet Medisin - Prod.ansvl. kap. 3 - Mv. - Grensen mellom inngangsinvaliditet og latent sårbarhet Faktisk årsakssammenheng - Relativisere skadeevnekriteriet * fysiske skader * psykiske skader Rettslig årsakssammenheng - Øke terskelen for..adekvansinngrep mv. - rettpolitisk program-. erklæring Utmåling - Tydeliggjøre prinsippet. om full erstatning - Økonomisk sårbarhet Oversikt over sårbarhetsprinsippet begrepsbruk Prinsippet om at skadevolder må «ta skadelidte som han/hun er» Mangler et kort navn på prinsippet i norsk rett Utviklet et nytt begrep: «sårbarhetsprinsippet» (jf. Kjelland: Særlig sårbarhet 2008 s. 46) Synonymer: «sårbarhetsregelen» og «sårbarhetsmaksimen» Eldre, utenlandske betegnelser: «talem qualem», «Aliud alii mortiferum esse solet» og «the old soldier s rule» Særlig sårbarhet begrepsavklaring Latente svakheter predisposisjoner = særlig sårbarhet Oslo 19. januar

7 Særlig sårbarhet latente svakheter Fysisk sårbarhet Psykisk sårbarhet Rossnes (Rt s. 1) Oversikt over sårbarhetsprinsippet «i et nøtteskall» Skadelidte er særlig sårbar Skadevolder i utg.pkt. sårbarhetsrisikoen fysisk psykisk økonomisk Sårbarhetsprinsippet Skadens/tapets inntreden (overhodet) Skadefølgens omfang (tid og/eller rom) Oversikt over sårbarhetsprinsippet rettgrunnlag og rettsutvikling (Kjelland: Særlig sårbarhet 2008 s. 76) Oslo 19. januar

8 Til papirbasert modus «Domsboken» Nærmere om anvendelsesområde grunnforutsetning om latent sårbarhet Realisert (inngangsinvaliditet) Latent (predisposisjon) En realisert plage (inngangsinvaliditet) kan samtidig disponere for både nye skader/tap Tidligere plager kan gjøre skadelidte sårbar for nye realskader (f.eks. realisert nakkeskjørhet disponerer for nakkeskader) Nærmere om anvendelsesområde grunnforutsetning om latent sårbarhet Realisert (inngangsinvaliditet) Latent (predisposisjon) En realisert plage (inngangsinvaliditet) kan samtidig disponere for både nye skader/tap Tidligere realskade kan gjøre skadelidte mottakelig for økonomiske tap (f.eks. redusert «reservekapasitet») Oslo 19. januar

9 Nærmere om anvendelsesområde en realisert plage kan DISPONERE for nye skader/tap Realiserte plager/inngangsinvaliditet DISPONERE for nye skader SKADE Årsakssamvirke UTLØSENDE ansvarshendelse Nærmere om anvendelsesområde en realisert plage kan DISPONERE for nye skader/tap Realiserte plager/inngangsinvaliditet DISPONERE for nye skader Årsakssamvirke UTLØSENDE ansvarshendelse SKADE Større skade enn for en normalt robust person = skadevolders risiko «Merskade» som følge av årsakssamvirke mellom ansvarshendelsen og tidligere plager, er skadevolders risiko skadevolder må «ta skadelidte som han er» Nærmere om anvendelsesområde to oppsummeringer Oppsummering 1: REALISERT plage fra FØR ansvarshendelsen (inngangsinvaliditet/inngangsuførhet) Realiserte plager Ansvarshendelsen Inngangsinvaliditet Inngangsinvaliditet i betydningen REALISERT plage fra FØR ansvarshendelsen oppfyller IKKE vilkåret om årsakssammenheng Sårbarhetsprinsippet «reparerer» IKKE manglende faktisk (logisk) årsakssammenheng; verner IKKE allerede REALISERTE plager Oslo 19. januar

10 Nærmere om anvendelsesområde to oppsummeringer Oppsummering 2: LATENT sårbarhet er blitt UTLØST av en ansvarshendelse Latent sårbarhet (disponerende årsak) (utløsende årsak) Ansvarshendelse Årsakssamvirke SKADEN Nærmere om anvendelsesområde to oppsummeringer Oppsummering 2: LATENT sårbarhet er blitt UTLØST av en ansvarshendelse Nakkeskjørhet (disponerende årsak) (utløsende årsak) Trafikkulykke Årsakssamvirke Nakkeskade Skadevolder har risikoen for at skaden overhodet inntrer og/eller får.større omfang enn normalt (må «ta skadelidte som han er») Nærmere om anvendelsesområde sammenfatning så langt Realisert (inngangsinvaliditet) Latent (predisposisjon) Vernes ikke av sårbarhetsprinsippet Vernes av sårbarhetsprinsippet Oslo 19. januar

11 Et praktisk eksempel tolkning og anvendelse av medisinsk dokumentasjon Erklæring fra spesialist i nevrologi, november Tidligere plager.. kan disponere for nye plager Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» UTGANGSPUNKTENE UNNTAK Oslo 19. januar

12 Oversikt over sårbarhetsprinsippet rettgrunnlag: utviklet i høyesterettspraksis P-pille II (Rt s. 64) «Når det foreligger flere samvirkende skadeårsaker, vil noen av disse de som tidsmessig inntrer først kunne være «disponerende», mens en enkelt vil kunne fremtre som den «utløsende» årsak. Men såfremt de «disponerende» skadeårsaker er nødvendige for å fremkalle skaden, vil også de kunne være ansvarsbetingende.» (s. 70) Rossnes (Rt s. 1) «[D]et [må] tas hensyn til at virkning og opplevelse av smerter vil være svært forskjellig for ulike mennesker. Som førstvoterende har pekt på, må skadevolderen i utgangspunktet «ta skadelidte som hun er.» (s. 334) Uvesentlighetslæren xxxx Bare helt perifere årsaksfaktorer sjaltes ut Etter min mening: uvesentlighetslære Uvesentlighetslæren suppleres av adekvanslæren Uvesentlighetslæren xxxx Behov for skjønnsmomenter Oslo 19. januar

13 Utarbeidelse av saksbehandlingsverktøyet Størrelsen på årsaksbidraget Uvesentlighet Sårbarhetsformen Formålsbetraktninger Årsaksbildets kompleksitet Tidsmomentet Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» UTGANGSPUNKTENE UNNTAK Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Oslo 19. januar

14 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - uvesentlighetslæren «Domsboken» Adekvanslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Oslo 19. januar

15 Adekvanslæren Påregnelighet Adekvans Rimelighet Skadeomfang Begivenhetsforløp Tidsnærhet Rossnes (Rt s. 1) Kjønn Alder Ulykke Kvinne 32 Trafikkulykke Medisinsk invaliditet Ervervsuførhet Skader Ca 15 % (nakke-, hode- og ryggsmerter) + psykiske plager Problemstilling: 100 % Påståtte nakkeslengskade Var nakkeplagene en adekvat følge av sammenstøtet som Rossnes ble utsatt for? Svar: Nei - inadekvat ut fra bl.a. at sykdomsforløpet var atypisk Sykdomsforløpet - Rossnes (Rt s. 1) «I januar 1990 fikk hun plutselig synsforstyrrelser og talevansker, samtidig som det oppsto lammelser i venstre arm og ben. Ifølge sykehusjournal av 26. januar 1990 fortalte hun at hun "den dagen hun ble dårlig opplevde at katten hoppet i strupen på dvergpapegøyen som så døde i hendene på henne. Stemmen hennes forsvant da og hun fikk nedsatt kraft i ve arm og ben". Jeg nevner at stemmesvikten var midlertidig. Fra hvilket tidspunkt hun tok i bruk krykker og senere rullestol, er noe uklart.» (s.10) Oslo 19. januar

16 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - adekvanslæren «Domsboken» Adekvanslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Oslo 19. januar

17 Stokke (Rt s. 1473) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse Ikke noe økon. tap Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Økonomisk situasjon UTEN skaden(hypotetisk vurdering) Oslo 19. januar

18 Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak Økonomisk situasjon UTEN skaden(hypotetisk vurdering) Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - tidsbegrenset årsakssammenheng «Domsboken» Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Differansebetraktning Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Oslo 19. januar

19 Bevisregler fri bevisbedømmelse Hovedregel, jf. tvl første ledd «Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.» Knesetter prinsippet om fri bevisvurdering, jf. NOU 2001: 32 Bundet av trygdens årsaksvurdering? Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - fri bevisvurdering «Domsboken» Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Sannsynlighetskrav Adekvanslæren Oslo 19. januar

20 Sannsynlighetskrav - tilstrekkelig med 50, 01 % sannsynlighet Schizofreni (Rt s. 172) «[D]et er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig at ulykken har vært en nødvendig betingelse, enn at den ikke har vært det, jf. Rt s. 64 (P-pilledom II)» (avsn 42) Stadfester overvektsprinsippet Kommunikasjonssvikt på tvers av profesjonene belyst ved to sentrale høyesterettsdommer P-pille II (Rt s. 64): «Det følger av det jeg har sagt at beviskravet for å fastslå en årsakssammenheng ikke stilles like strengt i erstatningsretten som i naturvitenskapen. Denne forskjell kan som jeg kommer tilbake til, ha betydning for forståelsen av uttalelsene fra de sakkyndige.» (s. 70) Stokke (Rt s. 1473): «Jeg kan ikke se det annerledes enn at disse [medisinskfaglige] retningslinjene på vesentlige punkter avviker fra den fagjuridiske konsensus omkring årsaksproblemet Jeg tilføyer at heller ikke Legeforeningens beskrivelse av sannsynlighetsgrader ved årsakstvil er den de fleste jurister anvender.» (s ) Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - beviskrav «Domsboken» Oslo 19. januar

21 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren Adekvanslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Sannsynlighetskrav Bevisbyrde Hovedregelen Bevisbyrde - hovedregel og unntak Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt s. 883) Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene Presisering Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv. enn normalt, jf. Stokke (Rt s. 1473) Bevisbyrde - en presisering Stokke (Rt s. 1473, på s. 1479): «Jeg finner grunn til innledningsvis å nevne at som utgangspunkt har skadelidte bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. Men når en skadevolder anfører at den skade som foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme skadevolderen,...» Oslo 19. januar

22 Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse Ikke noe økon. tap Sykdom som konkurrerende årsak Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak (Skadevolder hevder skadelidte faller ut her) Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - bevisbyrde «Domsboken» Oslo 19. januar

23 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Sannsynlighetskrav Adekvanslæren Bevisbyrde Bevisregler Generelle Spesielle Lett konstaterbare * Lammelser * Ortopediske skader * Alvorlige hjerneskader Vanskelig konstaterbare * Nakkeslengskader * Ryggplager * Visse psykiske lidelser Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Se disposisjonen side 4 5 Oslo 19. januar

24 Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Oslo 19. januar

25 Skadeevne - rekonstruksjon av hendelsesforløp Oslo 19. januar

26 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) utdypet i Artikkelheftet s. 26 f. (slå opp) Oppreisning hovedlinjer og utvalgte emner, med vekt på trafikkskader Oppreisning hovedlinjer og utvalgte emner, med vekt på trafikkskader «JURIDISK WORKSHOP» Oslo 19. januar

27 Oversikt grunnleggende hensyn Oppreisning Pønal funksjon Prevensjon Kompensasjon Samfunnets misbilligelse Rt s. 289 Rt s. 61 Rt s. 140 Rt s. 531 Rt s. 61 Rt s Rt s Rt s Rt s Rt s. 769 Rt s Rt s. 745 Oslo 19. januar

28 Oversikt den økt betoningen av kompensasjonshensynet Hjerneskade (Rt s. 769) «Oppreisningsansvaret har tradisjonelt vært pønalt motivert. Det har fremdeles en ideell funksjon, som uttrykk for sterk samfunnsmessig misbilligelse av handlingen. I nyere rettspraksis fremheves imidlertid først og fremst oppreisningserstatningens betydning som kompensasjon til offeret,» Tilsvarende i andre dommer en linje i praksis: Softgun (Rt s. 745, avsn. 31), Badeparken i Sandefjord (Rt s. 1773, avsn. 23), Pengeinnkreving (Rt s. 1576, avsnitt 13 14), Menneskehandel I (Rt s. 1537, avsn. 19), MSN-kontakt (Rt s. 140, avsn. 39), Lekeapparat (Rt s. 61, avsn. 17), Sprengladning mot ekskone (Rt s. 289, avsn. 42) og Karmøy (Rt s. 1363, på s ) Oversikt den økt betoningen av kompensasjonshensynet Hjerneskade (Rt s. 769) «Oppreisningsansvaret har tradisjonelt vært pønalt motivert. Det har fremdeles en ideell funksjon, som uttrykk for sterk samfunnsmessig misbilligelse av handlingen. I nyere rettspraksis fremheves imidlertid først og fremst oppreisningserstatningens betydning som kompensasjon til offeret,» Eksempel fra trafikksak, Lillesandveien (LA ): «Oppreisningsnivået er som nevnt i Rt s. 769 avsnitt 29 justert noe oppover de seneste årene, blant annet fordi kompensasjonshensynet, betoningen av virkningene for offeret, er blitt tillagt større vekt.» Tilkjent oppreisning på kroner ( i 2015-kroner) I Ansvarsetablering (inngangskriterier) Oslo 19. januar

29 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Se baksiden av Disposisjonsheftet 2016 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Oversikt integritetskrenkelse: de to hovedtypene Et vidt krenkelsesbegrep Erstatningsrettslig relevante krenkelser er slik som «fysiske smerter, angst og psykisk lidelse, plager og ulemper ellers, lengre sykehusopphold, hindring i normal livsførsel mm.» (Ot.prp. nr. 20 for s. 41) Skadeserstatningsloven (skl.) 3-5 «Den som forsettlig eller grovt aktløst har a) voldt skade på person eller b) tilføyd krenking/mislig atferd» Bokstav a: KONKRET personskade Bokstav b: ERFARINGSMESSIG medfører skadevirkninger Oslo 19. januar

30 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Oversikt relevante persongrupper Skadevoldersiden Utgangspunkt: Skadevolder personlig, selv om frifunnet for straff Presiseringer: Voerstl. 6 Bal. 4 og 6 (fra ), sml. LTNs gruppesøsksmål (Rt s. 1793) Avgrensninger: - Yrkesskadeforsikrer, ysfl NPE, passkl. 4 - Arbeidsgiver etter skl MEN: organansvar (ulovfestet) Skadelidtsiden Skl. 3-5 første ledd: Den direkte skadelidte («den fornærmede») Skl. 3-5 andre ledd: Visse grupper tredjemenn, men unntakene krever lovhjemmel. Lovteksten er uttømmende, men angivelsen noe uklar og trenger presiseringer Oversikt relevante persongrupper: tredjepersoner Persongruppe Omfattet Rettskildegrunnlag Ektefelle Ja Ordlyden i skl. 3-5 (2) Fraseparert ektefelle Ja Rt s. 516 Fraskilt ektefelle Nei Rt s. 516 Samboer Ja Ordlyden i skl. 3-5 (2) Biologiske barn Ja Ordlyden i skl. 3-5 (2) Adoptivbarn Ja Ordlyden i skl. 3-5 (2) og adl. 13 Stebarn Nei Rt s. 805 Foreldre Ja Ordlyden i skl. 3-5 (2) Fosterbarn Nei Ordlyden i skl. 3-5 (2) og juridisk teori Søsken Nei HR U Oslo 19. januar

31 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Oversikt kvalifisert skyld Generelt Grov uaktsomhet eller forsett; simpel uaktsomhet ikke tilstrekkelig Innbyrdes alternative uten betydning for selve ansvarsetableringen Parkeringslomme-dommen «I Rt s. 499 uttalte Høyesterett at det må kreves et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte for at en handling eller unnlatelse skal anses som grovt uaktsom, se avsnitt 32. Uttalelsen knyttet seg til finansavtaleloven 35, men etter mitt syn er det ikke grunnlag for å forstå uttrykket på noen annen måte i skadeserstatningsloven 3-5.» Oversikt kvalifisert skyld: hva skyldkravet må dekke Generell presisering av skyldkravet «For å tilkjenne oppreisning kan det ikke kreves at skadefølgene omfattes av forsettet eller grov uaktsomhet,» (Akbaridommen i Rt s. 887) Oslo 19. januar

32 Oversikt trafikksaker: det som umiddelbart kan synes grovt uaktsomt er ikke nødvendigvis det erstatningsrettslig sett Storo (LB ): Oversikt trafikksaker: det som umiddelbart kan synes grovt uaktsomt er ikke nødvendigvis det erstatningsrettslig sett Storo (LB ): «Avdøde var nesten kommet til trafikkøya mellom kjøreretningene da hun ble truffet. For så vidt må hun ha vært mulig å oppdage i flere sekunder før ulykken skjedde også for A dersom han hadde hevet seg noe og lent seg fremover i førersetet, og dessuten holdt utkikk i den retning som avdøde kom på fortauet fra T-banestasjonen. A var godt kjent i krysset. Det var rushtid og dermed også mange fotgjengere i dette ellers meget uoversiktlige området. As kjøretøy hadde dessuten en størrelse osv som tilsier et særlig stort og alvorlig skadepotensiale dersom en ulykke skulle inntreffe. Når det i tillegg tas i betraktning de nevnte kompliserende siktforholdene som gjaldt for trekkvognens fører, oppsto det en plikt til å vise særlig stor varsomhet fra As side før han krysset fotgjengerfeltet inn i Vitaminveien. Lagmannsretten er i likhet med tingretten enig med forsvareren i at ansvarsgrunnlaget ikke er til stede, selv om As opptreden ligger nærmere en konklusjon om grov uaktsomhet enn det tingretten kom til.» Oversikt kvalifisert skyld Slå opp i Disposisjonsheftet s. 6 f. Oslo 19. januar

33 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Slå opp på s. 719 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Oslo 19. januar

34 Oversikt «kan»-vurderingen Problemstilling og oversikt over hovedretninger Skl. 3-5: Ordet «kan» må tolkes presiserende Ingen helt entydig retning verken i rettspraksis eller juridisk teori Tilnærming 1: Ikke krav på oppreisning Dahl 1933s. 102: «Ingen skadelidt har efter norsk rett krav på oppreisning» Rt s. 1274: «Ingen har krav på oppreisning «avsnitt 17) Tilnærming 2: Krav på oppreisning Rt s. 104: «oppreisning normalt skal gis» (avsnitt 52) Lødrup 2006 s. 220: «Er vilkårene først til stede, har skadelidte krav.på oppreisning» Oversikt «kan»-vurderingen: klargjøring Psykotisk person I (Rt s. 104) «De senere års praksis med normering av oppreisning for visse kategorier skadelidte underbygger at oppreisning normalt skal gis når vilkårene for dette foreligger, jf. eksempelvis Rt s. 532, Rt s. 274, Rt s. 481 og Rt s Utviklingen fram til at oppreisning først og fremst skal kompensere for den krenkelse som er påført, tilsier også at oppreisning av hensyn til skadelidte gis når lovens vilkår er oppfylt.» (avsnitt 52) Oversikt «kan»-vurderingen: klargjøring Psykotisk person I (Rt s. 104) «De senere års praksis med normering av oppreisning for visse kategorier skadelidte underbygger at oppreisning normalt skal gis når vilkårene for dette foreligger, jf. eksempelvis Rt s. 532, Rt s. 274, Rt s. 481 og Rt s Utviklingen fram til at oppreisning først og fremst skal kompensere for den krenkelse som er påført, tilsier også at oppreisning av hensyn til skadelidte gis når lovens vilkår er oppfylt.» (avsnitt 52) Lavangsdalen (Rt s. 1360) «Når vilkårene for oppreisning er oppfylt, har skadelidte etter praksis i utgangspunktet krav på oppreisning, jf. Rt s. 104 avsnitt 52 med videre henvisninger.» (avsnitt 17, sml. bl.a. Solvågseidet, LF ) Oslo 19. januar

35 Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng II Utmåling av oppreisningserstatning (skjønnsmessig) 1 % 20 % Skjønnsmessig utmåling Normert utmåling 79 % Både skjønnsmessig og normert utmåling Oslo 19. januar

36 Skjønnsmessig utmåling analyse av ulike typetilfeller Vold utenfor nære relasjoner Familievold/krenkelser i nære relasjoner Typetilfeller Seksuelle overgrep mot barn Personskader etter trafikkulykker Skjønnsmessig utmåling analyse av ulike typetilfeller Skjønnsmessig utmåling nivåer for ulike typetilfeller: høyesterettspraksis Oslo 19. januar

37 Skjønnsmessig utmåling analyse av ulike typetilfeller Skjønnsmessig utmåling analyse av ulike typetilfeller Vold utenfor nære relasjoner (artikkelen punkt 3.2.3) Familievold/krenkelser i nære relasjoner (artikkelen punkt 3.2.4) Typetilfeller Seksuelle overgrep mot barn (artikkelen punkt 3.2.2) Personskader etter trafikkulykker (artikkelen punkt 3.2.5) Skjønnsmessig utmåling presentasjon av «standardmomentene» (Kjelland) Normeringsdom I (Rt s. 532): «Slik loven er formulert, er jeg enig med ankemotparten i at det ved utmålingen av oppreisningen må tas utgangspunkt i en bred skjønnsmessig vurdering av hva det i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. I denne vurdering må både de objektive og de subjektive sider ved forholdet inngå. De sentrale momenter vil måtte være[[1] [1] voldtektshandlingens objektive grovhet, [2] [ graden av skadevolderens skyld, [3] fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og [4] arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede.» (s , min nummerering) Har overføringsverdi til områder utenfor normert oppreisningserstatning Oslo 19. januar

38 Skjønnsmessig utmåling handlingens objektive grovhet Jo grovere krenkelse, dess (isolert sett) høyere oppreisning Straffebud som mål på krenkelsens grovhet Korrigering for skjerpende/formildende omstendigheter vedrørende.gjerningsmannens/skadevolders person Korrigert for slike forhold, vil dermed «straffutmålingen kunne gi en grov antydning av det nivå som en oppreisning bør ligge på», se Familievold III (Rt s. 1749, avsnitt 26) Dynamisk element: Endret straffenivå Endret oppreisningsnivå Skjønnsmessig utmåling skadevolders skyld(grad) Jo større grad av skyld, dess tyngre vekt har pønale og preventive hensyn (samme gjelder samfunnets misbilligelse av handlingen) Jo større grad av skyld, dess høyere blir normalt oppreisningen Sammenheng med momentet om handlingens objektive grovhet; innvirker normalt på strafferammen Lagt til grunn i en rekke avgjørelser, se bl.a. Sprengladning mot ekskone (Rt s. 289, avsnitt 43) og Healer (Rt s. 535) Skjønnsmessig utmåling skadevolders skyld(grad) Sprengladning mot ekskone (Rt s. 289) «Som det fremgår av det jeg har sagt, skal det ved utmålingen av oppreisningen også legges vekt på domfeltes skyld. I denne forbindelse finner jeg grunn til å fremheve at drapsforsøket er begått med overlegg etter lang tids planlegging og gjennomført på en gruoppvekkende måte.» (avsnitt 52) Healer (Rt s. 535) «Lagmannsretten tilkjente, som tingretten, oppreisning med kroner og tok blant annet i betraktning at fornærmede har et visst egetansvar for inntak av tabletter. Ut fra domfeltes grove uaktsomhet, at det var bare tilfeldigheter som gjorde at fornærmede ikke omkom, og at hun ble påført varig hjerneskade, kan jeg slutte meg til lagmannsretten også på dette punkt.» (avsnitt 19) Oslo 19. januar

39 Skjønnsmessig utmåling skadevolders skyld(grad) Jo større grad av skyld, dess tyngre vekt har pønale og preventive hensyn (samme gjelder samfunnets misbilligelse av handlingen) Jo større grad av skyld, dess høyere blir normalt oppreisningen Sammenheng med momentet om handlingens objektive grovhet; innvirker normalt på strafferammen Lagt til grunn i en rekke avgjørelser, se bl.a. Sprengladning mot ekskone (Rt s. 289, avsnitt 43) og Healer (Rt s. 535) Alvorlig sinnslidelse utelukker ikke skyld, men kan innvirke på utmålingen, se Rt s. 104 og Rt s Skjønnsmessig utmåling fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen Kan være store forskjeller i hvordan den enkelte skadelidte opplever og reagerer på krenkelsen, både da den skjedde og i ettertid Hensynet til respekt for menneskers individualitet tilsier at dette bør hensyntas i utmålingen Høyesterett: Skal tas hensyn til «fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen», se Familievold VI (Rt s. 392) Kan derfor måtte differensiere mellom forskjellige skadelidte Se til illustrasjon Familievold V (Rt s. 949) Skjønnsmessig utmåling fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen Familievold V (Rt s. 949) «Begge instanser har funnet at det bør differensieres mellom oppreisningen til B [moren] og C [barnet], slik at oppreisningen til sistnevnte blir satt noe høyere. Da C [barnet] på grunn av sin alder har vært mer følsom for skadevirkninger av mishandlingen enn moren, noe som også har vist seg å være tilfelle, er jeg enig i en slik differensiering. Oppreisningen til B [moren] er satt til kroner, som ut fra sakens faktum synes å være godt i samsvar med dagens rettspraksis, jf. Rt s avsnitt Oppreisningen til C [barnet] blir derfor å fastsette til kroner.» (avsnitt 33, mine klammeparenteser) Sml. bl.a. Psykisk utviklingshemmet II (Rt s. 1392, avsnitt 19) I konsistens med sårbarhetsprinsippet, se Artikkelen s Oslo 19. januar

40 Skjønnsmessig utmåling fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen Café con Bar (LB ) Fra cafeconbar.no: «Hos oss vil du finne en avslappende atmosfere og vi håper du tar turen innom» Skjønnsmessig utmåling fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen Café con Bar (LB ) «Lagmannsretten anser at kroner er et passende oppreisningsbeløp for B. Forsvarer har ikke hatt innsigelser til dette. Det vises også til at oppreisningsnivået er justert noe oppover de senere årene, jf. Rt s. 769 avsnitt 29. Når det gjelder D, er lagmannsretten kommet til at kroner er et passende beløp. Han fikk ikke fysiske skader, og de psykiske ettervirkningene har også vært merkbart mindre omfattende for ham.» Oslo 19. januar

41 Skjønnsmessig utmåling fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen Kan være store forskjeller i hvordan den enkelte skadelidte opplever og reagerer på krenkelsen, både da den skjedde og i ettertid Hensynet til respekt for menneskers individualitet tilsier at dette bør hensyntas i utmålingen Høyesterett: Skal tas hensyn til «fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen», se Familievold VI (Rt s. 392, avsnitt 29). Sml. Familievold V (Rt s. 949) Etter mitt syn riktig: Jo mer belastende krenkelsen er for skadelidte, dess større er normalt behovet for kompensasjon gjennom oppreisning Analysen indikerer at det gjelder et «avdempet sårbarhetsprinsipp» Skjønnsmessig utmåling arten og omfanget av krenkelsen (skadevirkninger) Fergeleie (LG ) «I Rt s. 6 fastsatte Høyesterett oppreisningen til kroner for en skadelidt som etter påkjørsel av ryggende bil var blitt 100 % arbeidsufør med en medisinsk invaliditet på 58 %. B er påført mindre alvorlige skader enn i nevnte sak, både når det gjelder art og omfang. Han er tilbake i fullt arbeid som freelancekaptein (!) Samlet sett finner lagmannsretten at oppreisningen passende kan settes til kroner.» (s. 8) Kjelland 2016, «Oppreisningserstatning» (Artikkelheftet s. 713) «Ikke bare konkrete skader kan hensyntas, idet også den alminnelige risikoen for skadevirkninger har betydning for utmålingen.» (kursivering i original) Skjønnsmessig utmåling analyse av ulike typetilfeller Vold utenfor nære relasjoner (artikkelen punkt 3.2.3) Familievold/krenkelser i nære relasjoner (artikkelen punkt 3.2.4) Seksuelle overgrep mot barn (artikkelen punkt 3.2.2) Personskader etter trafikkulykker (artikkelen punkt 3.2.5) Oslo 19. januar

42 Skjønnsmessig utmåling analyse av ulike typetilfeller Vold utenfor nære relasjoner (artikkelen punkt 3.2.3) Familievold/krenkelser i nære relasjoner (artikkelen punkt 3.2.4) Seksuelle overgrep mot barn (artikkelen s. 714 f., se især tabell på s. 716) Personskader etter trafikkulykker (artikkelen punkt 3.2.5) Dommer (utvalg) Sakstype (stikkord) Beløp (nominelt) Beløp (2015-kroner) Straff (fengsel) Austad (LA ) Bilkollisjon i en skarp og uoversiktlig sving kroner i bot, vtrl.. 31 og 3 Politikontroll (LF ) Ruspåvirket biltyv stoppet av politiet; rygget på polititjenestemannen Strl. 229 og 232; fengsel 2 år og 4 mnd Lavangsdalen (Rt s. 1360) Uoppmerksom sjåfør kjørte inn i en gruppe biler som hadde stanset på grunn av en ulykke Ubetinget fengsel 18 dager, vtrl. 31 og 3 Darbu (LB ) Skadevolders bil kom over i motsatt kjørefelt på en lengre, rett strekning B: (hardest skadet) C + D: B: (hardest skadet), C + D: Brudd på strl. 238; 60 dager fengsel (1/2 ubet) Søndre Gren (LB ) Lastebilsjåfør var uoppmerksom og kjørte inn i bilen foran, som hadde stoppet bak en buss Brudd på strl. 238; 36 dager ubetinget fengsel Parkeringslomme (Rt s. 6) Bilist kjørte på mann som holdt av en parkeringslomme (som begge gjorde krav på) Brudd på strl. 238; 21 dager ubetinget fengsel Rennebu (LF ) Skadevolder kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med personbil Brudd på strl. 238; ½ år betinget fengsel Lettmotorsykkel (LH ) Motorsyklist i beruset tilstand kjørte på to personer Brudd på strl. 238; 60 dager ubetinget fengsel Solevågseidet (LF ) Lastebilsjåfør betjent sin mobiltelefon, kolliderte med flere personbiler til B, til E (ulike skader) til B, til E (ulike skader) Brudd på strl. 238; 21 dager ubetinget fengsel Hjortneskaia (LB ) Bussjåfør holdt for høy fart og feilberegnet avstanden. Fornærmede ble klemt mellom bussen og en stålbjelke Brudd på strl. 238; 30 dager ubetinget fengsel Hafslund (LB ) Skadelidte påkjørt i fotgjengerfelt; bilens hastighet ca. 30 km/t Brudd på strl. 238; 21 dager ubetinget fengsel Løypemaskin (LA ) Skiløper overkjørt av tråkkemaskin Brudd på strl. 238; 36 dager fengsel Dommer (utvalg) Sakstype (stikkord) Beløp (nominelt) Beløp (2015-kroner) Straff (fengsel) Utedans (LG ) Alkoholpåvirket fører kjørte på flere personer som gikk langs veien Ingen straff U-sving (LB ) Bilkollisjon etter u-sving, med ulovlig kryssing av sperrelinje Brudd på strl. 238; 35 dager ubetinget fengsel Roald Amundsensvei (LF ) Bilist var grovt uaktsom og kjørte på et tolv år gammelt barn og en kvinne (gikk langs veien) til B, til C (ulike skader) til B, til C (ulike skader) Brudd på strl ; 30 dager bet. feng. Grålum (LB ) Bilfører overså en bilfører en mopedist som allerede var inne i rundkjøringen Brudd på strl. 238; 30 dager betinget fengsel Rullebrett (LA ) Fotgjenger påkjørt på fortau Brudd på strl. 238; 21 dager fengsel Sovemedisin (LH ) Medikamentpåvirket sjåfør kjørte på syklist Brudd på strl. 238; 30 dager betinget fengsel Hagearbeider (LA ) Bilist sovnet bak rattet, kjørte ut og traff en mann som arbeidet utenfor huset sitt Brudd på strl. 238; 21 dager ubetinget fengsel Asfaltvogntog (LB ) Vogntog på 50 tonn rygget over skadelidtes fot Brudd på strl. 238; 21 dager fengsel Café con Bar (LB ) Bil kjørte inn i uteserveringen til utekafé til B (fysisk skadet) til D (ikke fys. skadet) til B (fysisk skadet) til D (ikke fys. skadet) Brudd på strl. 237; 21 dager ubetinget fengsel Lillesandveien (LA ) Krysse veibane, kollisjon med motorsykkel Brudd på strl. 238; 21 dager fengsel Fergeleie (LG ) Bilist kjørte på overstyrmann som dirigerte trafikk på fergeleie Brudd på strl. 238; 21 dager betinget fengsel Lemonsjøen (TNOGU ) Sjøfør holdt en fart på 133 km/t inn i en sving i 80-sone; skader på passasjer timer samfunnsstraff Oslo 19. januar

43 Dommer (utvalg) Sakstype (stikkord) Beløp (nominelt) Beløp (2015-kroner) Straff (fengsel) Songdalen (LA ) Manglende overholdelse av vikeplikt; trafikant påkjørt av bil Brudd på strl. 238; 36 dager fengsel Østerås (LB ) Kvinne påkjørt av buss Brudd på strl. 238; 30 dager betinget fengsel Odins gate (LA ) Påkjørsel av syklist Brudd på strl. 237 Bryn (LB ) Ruspåvirket sjåfør, påkjørsel bakfra Brudd på strl. 238; 7 mnd ubetinget fengsel Vikelvvegen (LF ) Krysse motgående kjørevei; kollisjon mellom bil og motorsykkel Brudd på strl. 238; 18 dager ubetinget fengsel Fortau (TOSLO ) En bil kom over i motsatt kjørebane og videre inn på fortauet, traff der skadelidte (ukjent skadevolder/tff-sak) Reiersen (TOSLO ) Overkjørt av buss, hvor sjåføren var uoppmerksom (2016-kroner) Brudd på strl. 238; 30 dager fengsel Se Disposisjonsheftet side Oslo 19. januar

44 III Utmåling av oppreisningserstatning (normert) Normert oppreisning oversikt over normeringsbeløpene Fra festskriftartikkelen 2016 s «Erstatningsrett» 2016 punkt (også inntatt i det blå heftet) Oslo 19. januar

45 Avsluttende refleksjoner forslag til en ny modell Slå opp på side En gåte Hva er dette? Oslo 19. januar

46 Hovedlinjer i personskaderetten Oslo 19. januar