Saksframlegg. Trondheim kommune

Transkript

1 Saksframlegg Trondheim kommunes uttalelse til debatthefte fra KS om Rikdommens dilemma veivalg for kommunesektoren og Utfordringer i 2007 interesse- og arbeidsgiverarbeidet, debattgrunnlag for strategikonferansene. Arkivsaksnr.: 06/43018 Forslag til vedtak/innstilling: Lønnsutvalget slutter seg til innholdet i notatet som går som svar fra Trondheim kommune til KS Sør- Trøndelag i forbindelse med KS strategikonferanse Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Saksutredning: Bakgrunn for saken KS har som tidligere sendt ut et debatthefte som de ønsker kommunenes uttalelser til. Heftet følger vedlagt. Rådmannen tilrår at det gis slik uttalelse til de ulike problemstillinger og spørsmål som reises i heftet: RIKDOMMENS DILEMMA 1. Krever den demografiske utviklingen og de stigende forventningene et klarere skille mellom offentlig betalte basistjenester og brukerbetalte tilleggstjenester? Spørsmålet dreier seg om to til dels uavhengige faktorer på etterspørselssida betinger en endring av hvordan velferdstjenester skal finansieres og fordeles. Den demografiske utviklingen, dvs forholdet mellom arbeidsstyrken og mottakere av velferdstjenester, gir i de nærmeste tiårene betydelige utfordringer. I følge Statistisk sentralbyrå vil f eks behovet for arbeidskraft i pleie og omsorg øke med 130 tusen årsverk fram til Også i andre velferdssektorer blir det vanskelig å rekruttere tilstrekkelig med kvalifisert personell. I rapporten Rikdommens dilemma (Econ 2006) er følgende spørsmål drøftet: Hva er mulighetene for å rekruttere mer arbeidskraft til velferdssektoren? I rapporten er følgende muligheter drøftet: Øke arbeidsstyrken ved å redusere antallet som i dag står utenfor (ca 700 tusen er i dag under 67 år) og redusert sykefravær Arbeidsinnvandring Arbeidskraft fra andre sektorer Behovsutvandring, f eks sykehjem i Spania Økt produktivitet Forutsettes dagens dekningsgrader og kvalitet til tjenestene er utfordringen stor med å skaffe nok arbeidskraft, uavhengig av hvordan tjenestene organiseres og finansieres. Skal nivået på tjenestene opprettholdes må sannsynligvis flere av de mulighetene som er nevnt ovenfor utnyttes. Det er i problemstillingen fra KS lagt til grunn at befolkningens forventninger til omfang og kvalitet på de offentlige velferdstjenestene er på stigende kurs. Det er dette som benevnes som forventningsgapet mismatch mellom det som leveres og kundens forventning. I hvilken grad dette er en korrekt beskrivelse av situasjonen er det vanskelig å ha noen sterk formening om, men i en tid med en sterkere vekst i privatøkonomien enn i den offentlige er det sannsynlig at det utvikler seg normer (forventninger) om kvalitet og tilbud som ikke lar seg realisere innenfor de offentlige budsjettrammene. Demografisk endring som pressfaktor er det mulig å forholde seg konkret til, mens stigende Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 forventninger er en mer ubestemmelig variabel. Men uansett forholdet mellom de to faktorene er det helt klart at de offentlige velferdstjenestene blir utsatt for et press i overskuelig fremtid. I problemstillingen fra KS er det stilt spørsmål om utfordringen kan løses med å skille mellom basistjenester og brukerbetalte tilleggstjenester. Med bruk av begrepet basistjenester i denne sammenheng oppfattes tjenester som det offentlige skal produsere og fordele, og som finansieres med skatt. Det kan også oppfattes at begrepet basistjeneste innebærer en reduksjon i det offentliges ambisjonsnivå om kvalitet og omfang av det offentlige velferdstilbudet. Hvis dette er en korrekt fortolkning innebærer det også en vurdering av forholdet mellom privat finansiering og skattefinansiering. Det er tatt for gitt at skattetrykket ikke kan økes og at tjenestenivå utover basis må finansieres direkte av den enkelte bruker. I den tidligere omtalte rapporten fra Econ er det vist til undersøkelser om både skattebetalingsvilje og frihet til i sterkere grad å velge nivå og leverandør av tjenester. Når det gjelder skattebetalingsvilje vises det til to spørreundersøkelser som går i hver sin retning som man roper i skogen får man svar. Spørreundersøkelsen om nivå og valg av leverandør viser et klart flertall for å ha mulighet til å kjøpe tilleggstjenester, samt at et stort flertall mener at hvem som leverer ikke spiller noen rolle. Det er liten tvil om at det offentlige velferdssystemet utsettes for et betydelig press i årene fremover, både finansielt og strukturelt. Det totale behovet for tjenester vil øke betydelig, og dette uavhengig av om hvordan tjenestene organiseres og finansieres. Spørsmålet om i hvilken grad utfordringen skal løses gjennom det offentlige systemet eller om en større del skal overlates til markedet blir i hovedsak et politisk og ideologisk anliggende. 2. Skal kommunen kunne tilby tilleggstjenester finansiert ved lokal skatt eller brukerbetaling, eller bør dette overlates til private aktører? Åpnes det for at befolkningen skal kunne anskaffe tilleggstjenester tolkes dette som en frivillig ordning. Med frivillig menes at det er opp til den enkelte selv å vurdere om man ønsker eller har behov for tjenester ut over basis. Skatt som finansieringskilde, selv om den er såkalt lokal, er ikke hensiktsmessig i en slik situasjon. Det bør være en entydig kobling mellom tjenesteleveransen og den som mottar tjenesten. Skulle man bruke en lokal skatt, f eks eiendomsskatt, måtte det foreligge mulighet for å tilby basistjenester utover en nasjonal norm. Hvem som skal få muligheten til å tilby tilleggstjenester trenger ikke å være et spørsmål om enten kommune eller private, men både og. Det vesentlige er at tjenesteleverandørene blir underlagt godkjennelse og kontroll av en uavhengig offentlig instans. 3. Hva blir igjen av lokalpolitisk handlingsrom dersom brukervalg nedenfra og statlige pålegg ovenfra blir mer dominerende? I en rendyrket form vil et system basert på offentlige finansierte (skatt) basistjenester og frihet til å kjøpe tilleggstjenester fra private og offentlige leverandører redusere det lokalpolitiske handlingsrommet. Graden av dette vil bl a avhenge av hvordan et system med basistjenester blir utformet. Hvis det til grunn for et slikt system forutsettes stringente og detaljerte nasjonale normer for kvalitet og volum på tjenestene blir det lokalpolitiske handlingsrommet begrenset. Et annet spørsmål er om det er mulig å etablere detaljerte nasjonale standarder og om dette er effektivt. Brukervalg med egenbetaling av tilleggstjenester vil medføre overføring av myndighet fra den lokalpolitiske arena til Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 markedet, men graden av dette avhenger av omfanget. Et vesentlig og grunnleggende spørsmål i denne sammenhengen er om volumet av lokalpolitikk i realiteten blir redusert. Selv om en skulle komme i en situasjon hvor det ble åpnet opp for større grad av kjøp av tjenester fra et marked vil det nødvendigvis ikke føre til at det lokalpolitiske handlingsrommet reduseres. Et økt volum av velferdstjenester totalt sett vil motvirke en slik utvikling. Det er også grunn til å peke på at en rekke av dagens velferdstjenester i betydelig grad er styrt gjennom statlige virkemidler, og at kommunene også har andre tjenesteområder å drive politikk på. 4. Hvor stor andel av den totale arbeidskraften kan det offentlige, og kommunesektoren legge beslag på? Skal nasjonen sikres en bærekraftig utvikling kan ikke offentlig sektor legge beslag på for stor andel av den yrkesaktive befolkningen. Imidlertid vil det heller ikke være noen løsning at private aktører overtar (deler av) de tjenestene det offentlige yter i dag. Det vil jo fortsatt være behov for ansatte til å bekle disse jobbene. Realistisk sett er det neppe mulig og kanskje heller ikke ønskelig - at offentlig sektor legger beslag på en større andel av den totale arbeidskraften enn man gjør i dag. Hvis etterspørselen etter offentlige tjenester fortsetter å stige, vil man derfor få et gap som må dekkes på et eller annet vis i første omgang ved å tenke nytt om bruk av dagens arbeidskraftreserve, for eksempel senere pensjoneringsalder, færre på trygd, redusering av sykefravær m.m. Dette er et arbeid KS bør støtte kommunene i. 5. Hva kan kommunene gjøre for å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig kompetanse? Det blir viktig for kommunene å ha et godt omdømme både den enkelte som arbeidsgiver og kommunene som tjenesteleverandør av offentlige tjenester. På det siste området vil også KS ha et betydelig ansvar for å jobbe med dette jfr arbeidsgiverstrategien mot Videre blir det viktig å sikre at inntektsnivået i kommunene følger den generelle lønnsutviklingen og at man ikke opplever at man sakker alt for langt akterut lønnsmessig. Kommunene må dernest jobbe med kompetanse- og arbeidsmiljøutvikling, slik at arbeidstakerne opplever mestring og trivsel. 6. Bør forholdene legges til rette for en mer målrettet bruk av arbeidsinnvandring? Kommunesektorens behov for arbeidskraft vil være så stort i framtida at det synes umulig å dekke dette gjennom rekruttering kun blant landets egne innbyggere. Ettersom dette er felles problemstillinger i mesteparten av Europa, synes det å være forholdsvis lite arbeidskraft å hente her. Skal det legges til rette for en mer målrettet bruk av arbeidsinnvandring må denne mest sannsynlig komme fra Asia og Afrika. Dette vil naturligvis medføre en del komplikasjoner ikke bare at det fører til økte forsørgelsesoppgaver som igjen krever offentlige ressurser - og bør derfor utredes/vurderes grundig. KS bør derfor initiere slike utredninger. UTFORDRINGER Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 Side 13: Er det i kommunesektorens interesse at KS bidrar mer til å kostnadsberegne statlige initierte reformer? Ja. Bør KS gå inn for at det innføres veiledende normer for vedlikehold? Nei, KS bør ikke gå inn for at det innføres veiledende normer for vedlikehold. Det finnes allerede en rekke normer for hva størrelsen på det årlige vedlikeholdet bør være innenfor ulike bygg- og anleggskategorier. Mange av disse er innarbeidet og brukes av kommunene. KS bør konsentrere seg om systemnivået, dvs om hvordan kommunale og statlige berørte systemer kan gi insitament til mer ressurser til kommunalt vedlikehold. Dette kan dreie seg om det kommunale regnskapssystemet, kostnadsberegning av statlige reformer, inntektssystemet etc. Hva er det viktigst at KS arbeider med i forhold til NAV-reformen i 2007? Storbyenes spesielle utfordringer med blant annet flere lokalkontor, tyngre brukerproblematikk, større kontor og dermed flere ansatte, og ikke minst taushetsplikt og personvern er samlet sett meget tunge problemstillinger der det er nødvendig med et aktivt engasjement fra KS s side. KS har en viktig rolle både i 2007 og fram til reformen er på plass å sikre at de kommunene der det ennå ikke er opprettet NAV-kontor rent faglig sett ikke havner alt for mye i bakleksa. Dette kan i så fall bli tunge forsprang å ta igjen. KS bør derfor ta initiativ overfor staten slik at felles kompetansebygging starter også i kommuner der NAV-kontor ikke etableres i Videre bør KS sikre at følgeforskning av reformen igangsettes i løpet av Hva skal til for at en samarbeidsavtale mellom 1. og 2. linjen innen helse og omsorg skal fungere godt? En samarbeidsavtale må være forpliktende for begge parter. Trondheim kommune har lang erfaring med utvikling av samarbeidsavtaler som virkemiddel for bedre samhandling på tvers av forvaltningsnivå/etatsgrenser. Vår erfaring er at gjensidig forpliktelse er en forutsetning for avtalens legitimitet og nytteverdi. Dette har vi sikret med forankring i respektive parters politiske og administrative toppledelse. Avtalen er operasjonalisert gjennom ett administrativt samarbeidsutvalg med representanter fra partenes toppledelse og kliniske samarbeidsutvalg for ulike deltjenester med representasjon fra det tjenesteutøvende nivå. Utvalgenes intensjon, oppgaver og gjeldende samhandlingsrutiner er nedfelt skriftlig, dette for å tydeliggjøre partenes respektive ansvar og plikter. Oppsummert : formalisering og forankring er viktige virkemidler. At resultater fra utvalgenes arbeide formidles ut i organisasjonen, synliggjør utvalgene som adresse, problemsløser og tjenesteutvikler. Dette bidrar igjen til å styrke samarbeidet og samhandlingen mellom nivåene Side 14: Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 Hvordan bør KS arbeide for å sikre kommunesektoren en rimelig andel av morgendagens arbeidskraft? KS bør bistå kommunene med holdningsskapende arbeid overfor skoleverket både ungdomstrinn og videregående slik at en rimelig andel av et årskull velger utdanninger som kvalifiserer for jobb i offentlig sektor. Overfor kommuner som sliter med omdømme, bør KS kunne bistå med oppfølging, råd og veiledning. Hva må til for å rekruttere flere personer med innvandringsbakgrunn? KS bør intensivere arbeidet med å motivere kommunene til å tilsette flere medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Kommunene, som aktører i samfunnet, har et betydelig ansvar for å sikre at personer med innvandrerbakgrunn kommer ut i arbeidslivet. Som arbeidsgivere bør kommunene bevisstgjøres i forhold til hvilken ressurs medarbeidere med innvandrerbakgrunn er. KS bør sørge for at dette blir et gjennomgående tema de nærmeste årene. Drypp-pedagogikk virker på sikt. Videre bør KS i samarbeid med innvandrerorganisasjonene motivere og oppfordre personer med innvandringsbakgrunn til aktivt å søke seg mot kommunale stillinger og ved behov arbeide for at personer med innvandrerbakgrunn har gode norskkunnskaper. Hvordan ønsker medlemmene at KS skal arbeide for å oppnå en reduksjon av sykefraværet? I det videre arbeidet med IA-avtalen er det viktig at KS arbeider for at det er midler til rådighet slik at kommunene kan prøve ut ulike tiltak. KS må også bidra til informasjonsutveksling kommunene imellom om lure grep i dette vanskelige arbeidet. Ulike typer nettverk kan også virke motiverende og stimulerende for kommunene å delta i. KS kan gjerne initiere slike. Videre bør KS sørge for at det igangsettes ulike forskningsprosjekt, slik at vi er sikker på at vi til enhver tid har tilgjengelig den best mulige kunnskapen på feltet. Hvilke tiltak iverksettes i din fylkeskommune/kommune for å redusere sykefraværet? Trondheim kommune har i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene konkretisert målene i IA-avtalen. Her skisseres ulike tiltak som det vil bli arbeidet med i 2007 og videre framover. Ved Personaltjenesten rekrutteres det nå inn medarbeidere med spisskompetanse på sykefravær. Videre vil Trondhiem kommune søke om å få delta i Kvalitetskommuneprosjektet om innsatskommune sykefravær. Her tenkes det å kompetanseheve AMU-gruppene ved samtlige enheter i en metodikk som vil gjøre disse bedre i stand til å jobbe med problematikken. Side 15: Hva er de største utfordringene i den lokale lønnspolitikken og som KS må arbeide med? Det er primært to områder KS bør arbeide med. For det første bør KS gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene prøve å få åpnet for at deler av potten til lokale forhandlinger disponeres av arbeidsgiver slik som i kapittel 5. For det andre bør KS arbeide fram flere kriterier for individuell lønn. Saksfremlegg - arkivsak 06/

7 Hvordan skal KS prioritere bruken av en eventuell disponibel ramme? Hvis den økonomiske rammen er stor nok, legges det hele ut til lokale forhandlinger. Er ikke rammen stor nok, bør årslønnen innenfor trinnene i garantiramme 603 og 604 økes for å få en bedre utjevning mellom lærerlønn og andre med 3-årig høgskoleutdanning. Hvis den disponible rammen er liten, hva er laveste nivå for å sette av midler til lokale forhandlinger? Den økonomiske rammen bør ikke være under 0,9 % pr Hvilke utfordringer opplever kommunen med å lage lokale utviklingsmål og lokale arbeidstidsavtaler? Trondheim har allerede vedtatt Program for kvalitetsutvikling i Trondheim Dette er lagt til grunn i drøftingene med organisasjonene. I tillegg har det kommet et par nye områder en ønsket å ha med. Arbeidet med å komme fram til omforente felles kommunale utviklingsmål har derfor ikke bydd på særlige vansker. Et annet spørsmål som det må arbeides videre med, er hvordan det på den enkelte arbeidsplass kan bli behov for å nedfelle skolens utviklingsmål som premiss for løsninger på enheten. Dette vil bli en del av de drøftinger som skal gjennomføres i forbindelse med ny kommmunal arbeidstidsavtale. Det blir en utfordring å omsette utviklingsområdene til praktisk pedagogisk arbeid, som kan gi meningsinnhold i en individuell arbeidstidsavtale. Dette vil sette store krav til rektor og tillitsvalgt om i hvor stor grad utviklingsmålene vil bli konkretisert. Hva bør KS gjøre for at kommunen skal lykkes best mulig på skolesiden? Lokale forhandlinger er i ferd med å sette seg og bli akseptert innen skolesektoren. Det bør arbeides videre med å få reelle forhandlinger ned på skoleplanet. Det viser seg at den sentrale forhandlingsgruppen er helt avhengig av å ha god kontakt med rektorene i forberedelsene av lokale forhandlinger. De tillegg som gis, har sterk relevans til de oppgaver rektor ønsker løst gjennom lønn som stimuleringsmiddel. Foreløpig er det begrenset hvor stor del av potten som reelt blir fordelt etter drøftinger på skoleplanet. Det må være et mål å øke denne andelen. Et annet moment som volder ganske mye hodebry, er tidspunktet for lønnsendringene. F.t. er jo dette 1.mai, noe som medfører en rekke praktiske problemer, og det må vurderes om det er mulig å endre dette til 1.august. Rådmannen i Trondheim, Elin Rognes Solbu kommunaldirektør Saksfremlegg - arkivsak 06/

8 Vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 06/